Bloggarkiv
Del 2) En praktisk tilnærming til teorien
(Her er manuset til del 2 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)
I del 1 gav vi en røff utgreiing om hva et narrativ er og alle alle delene som utgjør dette. Vi snakket om at all videreformidling av virkelighetens hendelser må konverteres til fortelling og at fortellinger er bygget opp av perspektiver (forteller), tegn, ord og symboler (semiotikk), og kan ha retorikk i seg (være det via logikk, følelser eller autoritet) og at dette er kommunikasjon mellom sender som sender et budskap til mottaker som mottaker fortolker.
Det er denne fortolkningen vi nå skal gjøre. Vi går litt mer i dybden av den, ved å studere en tekst og se hvordan denne teksten er bygd opp av:
1) Tegn, ord og symboler (semiotikk)
2) Retorikk
3) Som former et narrativ med et perspektiv
Dette er fortolkning av tekst og fortolkning av en tekst, analytisk, kalles Hermeneutikk eller «tolkningslære». Mye kan bli sagt om hermeneutikk, men sagt er det summen av hvordan vi som publikum mottar en tekst og dets mening og budskap.
Vi kan ta hvilken som helst tekst, men vi velger en artikkel om en sak, fordi den vil prøve å oppleves objektiv og igjenfortellende. Vi vil bruke hermeneutikk til å analysere denne artikkelen og gå utifra «mistankens hermeneutikk». Det vil si vi er på jakt etter det latente betydningen som en tekst formidler under sitt «objektive» nivå.
Som Gripsrud sier «[mistankens hermeneutikk] forutsetter som regel at den som snakker, skriver eller produserer ulike typer av tekster, ikke alltid (eller kanskje heller: som regel ikke) har full oversikt over hva teksten som vedkommende frembringer, bærer med seg av mening.»
Altså at en persons politiske, religiøse eller annen forutinntatt syn former formuleringer og fargelegger vinkelen og ordlegging på artikkel bevisst eller ubevisst.
Vi velger da
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen» av JENNY-LINN LOHNE, skrevet på VG 27 september om Donald Trump.
https://web.archive.org/web/20190926152951/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VbkEjV/varsler-det-hvite-hus-forsoekte-aa-legge-lokk-paa-telefonsamtalen
Vi velger denne artikkelen fordi den er skrevet om Donald Trump, en ganske polariserende figur, skrevet i en avis som er ganske grunn og overfladisk og saken er fra utlandet, som er med på at man lettere kan også komme seg vekk fra usakligheter som man ikke hadde kommet seg unna med om man skrev om en nasjonal skikkelse.
[Citation needed]
Den er ellers tilfeldig valgt, og var den siste artikkelen om Trump på VG, da jeg skrev dette. Fremgangsmåten jeg bruker for dette kan være lik for alle mulige andre tekster, være det nyhetsartikkler, dokumentarer, plakater, musikk eller noe annet produsert, være det på høyre eller venstresiden. Vertkøyene er politisk nøytrale, selv om det oftest er venstresiden som bruker dette.
Artikkelen heter altså «Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»
La oss starte med å bruke det kritiske blikket her. Være anlystisk og reflektere over hva som står og hvorfor.
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»
Hvem er varsleren? Det blir ikke fortalt i overskrift, men vi får et ytterligere sitat av varsler i ingress som går:
«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»
Tittel og ingress er hva de fleste får med seg i en artikkel. Resten av teksten vil være for de «spesielt interesserte». Så la oss fokusere mest på den. Hva ser vi her? Hvilket narrativ blir vi formidlet og hvorfor?
La oss starte med å spørre: Hvem er fortelleren her? Varsleren eller journalisten i VG som videreformidlet sitatet?
Igjen kan dette være et «akademisk og høytsvevende spørsmål» som vi bare antar svaret på umiddelbart. Er det ikke klart at det er varsleren som er forteller? Det er jo et direkte sitat. Det er jo i hermetegn til og med.
Men nei, dette er faktisk journalisten i VG som er fortelleren her. Hun gjengir et sitat, som faktisk er mest sannsynlig oversatt av henne eller noen andre, for å gjengi noe HUN synes er viktig for oss som lesere å få med oss.
Hun er fortelleren, fordi hun valgte å gjengi og oversette et sitat fra en ukjent person. Men vi som lesere vill trolig oppleve at det er varsleren som forteller oss noe.
For ytterligere å komplisere dette kan vi spørre spørsmålet: Er dette et direkte sitat LOHNE hørte direkte fra denne varsleren? Har hun snakket direkte med han? Er dette en primær kilde eller en sekundær kilde?
Suplere med info om primær og sekundær kilder via infobobble
Igjen, ikke noe man tenker så mye på, men som jeg ønsker at vi skal tenke mer på. Hvem forteller, hva blir fortalt og hvorfor blir det fortalt? Det er hva vi bør lure på.
Så igjen, la oss analysere ingressen som bare er et sitat.
«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»
Vi vet ikke hvem «jeg» er, men vi lærer at den personen igjen har hørt fra andre personer at presidenten av USA (som er Donald Trump) har gjort noe vi kan anta er galt. Vi har altså en videreformidling av en ukjent persons videreformidlinger av andre ukjente personeners erfaringer. Altså sekundær informasjon om noe sekundær informasjon.
Vi må stole på at Lohne gjengir korrekt noen vi ikke vet hvem er sitt sitat som igjen siterer andre personer vi ikke vet hvem ers syn om en person. Det er med andre ord tredje hands informasjon vi blir gitt, hvor vi må ha tillit til journalisten, hennes kilde og den kilders kilder igjen. Og da er vi naive, for med stor sannsynlighet har ikke Lohne selv snakket med «jeg´et» i sitatet. Hun har trolig gjengitt en annen journalist fra USA i denne artikkelen.
Så allerede i tittel og ingress er det mye vi kan undres over, som det er ganske trygt de fleste ikke vill undres over. La oss derfor starte med å reflektere litt over retorikk først som sist.
Vi snakket litt om retorikk i del 1 og vi kan nå undres over, hva slags retorikk kan vi beskue her? Er det logisk? Nei. Appelerer det til følelser? Ikke så mye. Jeg vil hevde at denne artikkelens argument er ethos. Altså argument på autoritet. Og her er det lag på lag med ethos her.
Først skal man anta at journalisten snakker med objektiv autoritet. Lohne er distansert til saken, og har holdt seg edruelig til fakta, og bare videreformidler hva som har skjedd. Vi skal da også ha autoritetstro til kilden og hans kilde igjen. Hvis du som leser hevder at Lohne er forutinntatt, og formidler saken utifra en ideologisk filter, er du konspiratorisk. Lohne gjør bare jobben sin og kilden er bare et ærlig menneske som vil fortelle oss hvor korrupt Donald Trump er.
Gripsrud sier i boken Mediekultur, Mediesamfunn følgende:
«[…] Et saklig og nøktern språk er en for for retorikk. I vår tid er det kanskje nettopp et slikt språk som er best egnet til å overbevise tilhørere med; Det er altså det retorisk sett mest effektive språket.» (s162)
En journalist prøver med andre ord å skjule sin agenda med edruelig språk. Det er ikke noen agenda mot Trump. Det er bare sannhet som formidles med den største selvfølge,
La oss gå videre i artikkel, selv om det er vel trygt å anta at de fleste har sluttet å lese etter ingress, som klart har sagt «Donald Trump har gjort noe galt, sier noen».
Etter ingress leser vi:
«Slik starter varselet som er sendt til lederen for etterretningskomiteen, Richard Burr, og Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus.
Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.
Varsleren uttrykker bekymring over hva dette har å si for USA nasjonale sikkerhet og hvordan dette kan utgjøre en fare for at fremmede makter kan blande seg inn i amerikanske valg.
Identiteten til varsleren er ikke kjent.»
Her utdypes, men ikke lenger i sitatform, hva som ble sagt i dette varslet. Her står det tre ting kjekt å legge merke til. For første gang blir et pronomen brukt om varsler. Pronomenet er «hen».
Hen er et nytt ord som ikke finnes i ordbøker (sitat trengs) men gir konnotasjoner om hva slags virkelighetsoppfattelse forfatter har. Det norsk grammatisk rette er «den» (tredjepersons pronomen på uspesifisert kjønn).
Hvis vi altså bruker «mistankens hermeneutikk» kan det hevdes at hun avslører sin politiske syn her. «Hen» er ikke ennå et Norsk ord. Det er et ord som tilhører en subkultur av mennesker med en hvis politisk forståelse.
Forfatter av artikkel ønsker at dette ordet skal bli normalt, og bruker det da i denne teksten, selv om det overhode ikke er noen grunn til så å gjøre.
Vi har nå gått over fra å fokusere på tekstens budskap i sin helhet, til å fokusere på et enkelt ord. Og man kunne sagt så mye om dette. Hvorfor bruker noen et ord i nasjonal presse som ikke engang er et offisielt Norsk uttrykk?
Hun bruker ordet i et ønske om at ordet skal bli tatt opp i Norsk dagligtale og den eneste måten å gjøre det på er å bruke det. Så leser vi det gang på gang i flere artikler også begynner vi å bruke det.
Men la oss lese et avsnitt igjen. Hvorfor? Fordi noen ganger må man lese ting flere ganger før man ser hva som står rett foran en.
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
Så du det? La oss lese det igjen, og se om du ser det denne gangen.
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
Så du det denne gangen? Selv så jeg det ikke før jeg ved en tilfeldighet leste det høyt opp for meg selv under analysen. Her er et hint: Hvem er nevnt og hvem er ikke nevnt i teksten ovenfor?
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
«Hen» er ikke nevnt, men det viste vi. Vi får høre om Donald Trump og hans medsammensvorene i Rudoplh Giuliani.
(Ha: medspiller ; alliert ; makker ; medhjelper ; hjelper ; kampfelle ; kollega ; vćpenbror ; assistent ; samarbeidspartner ; partner ; ledsager ; sammensvoren ; kompanjong ; forbundsfelle ; medarbeider ; flagge over skjermen mens jeg bruker ordet medsammensvoren)
Men hvem er Trumps «største politiske rival»?
Jeg vet det, fordi jeg har lest dokumentet. Men legg merke til at det er utelatt. Her ligger et narrativt detalj. Subtilt, men vesentlig. Joe Biden, som også har svin på skogen i denne saken, er utelatt fra saken. Det er her du bør få gåsehud.
Det kan være her man hører mot argumentet «Men vi slipper dere jo til». Altså at det f.eks har vært nevnt i andre artikkler andre steder at det var Joe Biden. Her kommer hyppighet inn. Senere skal vi snakke om propaganda virkemidler og en av disse er repetisjon. Hvis man sier 9 av 10 ganger at Trump er slem, mens bare 1 gang at Joe Biden er slem, vil de fleste forstå at det man sitter igjen sterkest med er at Trump er slem.
Ved å bevisst eller ubevisst ønsker å utelate den andre part, her Joe Biden, vil man at fokus skal være på Donald Trump. Det er fordi i dette narrativet er Trump den onde og da kan man ikke gjøre historien uklar med at andre parter har også svin på skogen. Det kan forvirre. Så vi får navnene til de man skal vite er onde (Trump og hans alliert), mens de vi skal heie på skal ikke nevnes i negativ sammenheng.
Dette kalles «løgn ved utelatelse» (Lying by omission). Man nevner ikke Joe Biden, fordi han har rett politikk, mens alle andre i saken, som har feil politikk blir nevnt. Være det Trump eller Trumps advokat.
Jeg tar ikke her stilling til om Trump har gjort noe galt. Kanskje han har, kanskje han ikke har. Jeg vil bare vise hvordan journalister ønsker å forme vår oppfattelse av situasjonen. Hva de har med og hva de ikke har med. Om dette er bevisst fra deres side eller ikke vil bli spekulering. Men det skjer hele tiden, til all stadighet. Dette er daglig og det er via det daglige utsettelsen, som vann på stein, at våre sinn gradevis forvitres.
Det er ikke den ENE falske nyheten som er problemet, som folk liker å tro. Det er den sammenvevde teppe som flettes over tid som former og overbeviser oss. Når vi ikke lenger kan se eller høre noe annet enn en unison «Voice of God». De med autoritets perspektiv.
Man kan også observere, og vi skal komme tilbake til det senere, at så kalte «falske nyheter» vill ofte være de nyheter som ville fokusert på andre sider av en sak. Hva de «gode» i historien har gjort.
Med andre ord, når fokuset i narrativet blir feil. Når det som skal være de etablerte sannheter (at Trump er slem og at all opposisjon er god) blir stilt spørsmål til, da er det «falske nyheter», som man må jobbe imot og kvele. Eller putte på andre merkelapper som en -fob, ytre høyrepopulistisk ekstrem, konspiratorisk. Falske nyheter er bare et av mange begrep ment for å merke og kvele dissidens.
Vi avslutter vår analyse av denne artikkelen her. Du kan selvfølgelig legge til dine egne synspunkter.
Poenget er bare å vise hvor mye man kan få ut av så lite, ved å bruke vår hode ved å analysere. Det hadde vært artig, og jeg oppmuntrer dere fullstendig, til å lage egne videoer og egne tekster med lignende kritisk blikk på nyhetssaker. Påpeke hva som blir fokusert på, hva som blir utelatt og spekulere liberalt med hvorfor dette skjer.
Som nevnt før og som vi kommer tilbake til, det er ved REPITISJON at folks meninger blir dannet. Så for all del ha et kritisk blikk på media og føl fri til å gi gratis reklame til TankeKrim. Vi trenger den kjærlighet vi kan få.
——————………………………———————-…………………..
Var dette en god innføring i narrativ oppbygning? Vet du om måter det kunne blitt presentert bedre på? Har du noen tanker om temane? Del det gjerne med oss i kommentarene.
Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.
Ukritisk kritikk.
Såååå…
Jeg hørte på radioen idag. P2 og nyhetsmorgen. Høyres kunnskapsminister hadde tenkt ut noe for å teste ut skoler og skoler som gjorde det dårlig ville få hjelp fra staten til å bli bedre. Hva som fulgte var bedrevitere fra høyt og lavt som stilte seg veldig kritisk til dette. De hadde sine grunner. Det var blitt gjort «forskning» og det var slik og det var slik.
Alt jeg tenkte var «Høres bra ut for meg. Finne problemer også løse dem. Karakter: Meget Bra, eller 5». Men neida, det var helt forferdelig. Var ikke måte på.
Det første jeg undret over var at de snakket om skoler som mennesker. At det var nesten stigmatiserende å havne på problem listen. Hei, folkens! Skoler har ikke følelser. Det er en instutisjon. Elvene på skolen vill ikke føle seg utpekt fordi skolen deres er ræva! Men det var vel ikke elevene disse bedreviterne var engstelig for; Det var lærene. Fordi nasjonale prøver og spørreundersøkelser vil utpeke skoler med livsleie lærere som lengter etter juni, juli, august. De som ønsket trygg jobb i stat og kommune og lærer var like bra som NAV ansatt.
Det slo meg hvor ukritisk kritikken var. Greit nok. De var ikke enig i løsningen, men at ALT var galt var fascinerende. De var imot måten man skulle kartlegge problemet på og de var imot hvordan man skulle løse problemene. Måten de ukritiske kritikerene ville løse problemene på var Jonas Gahr måten med «god dialog». Altså målløst præik og «tebriks møter» med skvalder. Bravo!
Men hvis vi driter i denne enkeltsaken og heller fokusere på mitt nye begrep; «Ukritisk kritikk». Jeg er ganske stolt av det og det gjelder ikke bare i denne saken. Ukritisk kritikk for meg er når man kritiserer noe ut fra -ismer. Det SKAL IKKE VÆRE SLIK fordi -isme. Det lå liksom i kortet, i saken jeg nevnte, at alt var galt fordi -isme. Bedrevitere kunne ikke finne noe bra i forslaget. Man skal bare ikke evaluere skoler og man skal bare ikke finne på løsninger når problemer blir funnet. Fagforeninger liker ikke slikt vettu.
Vi ser også ukritisk kritikk av Trump. Joda, han er en oppblåst person som uttrykker seg bastant og selvgodt. Men mye av det han gjør er resultat orientert. Han ønsker mindre krig i Uggabugga, han vil fokusere på USAs problemer og derfor slutte å være verdens politi. Tror til og med han har fått til en ting eller to. Iallfall er økonomien på fremgang. Men neida, han er slik og han er slik. Og hvorfor er han slik? Jeg vil hevde -isme.
Han har feil -isme. Han er «høyre populistisk». Man burde skjelve i buksen av slik ondskap.
Det høres så fint ut med dialog fra Jonas Gahr skolen, men kan man ha dialog når man er ukritisk kritisk? NEI! Hvis alt man gjør er å finne feil, har man IKKE evnen til å være pragmatisk og finne løsninger. Hvis Trump er den nye Hitler kan man bare bombardere han med negativitet.
Jeg har lært om en sandwich. En kritikk smørbrød om du vil. Da starter man med et kompliment, så sier man hva man er kritisk til også avslutter man med et kompliment.
La oss løse en felles oppgave felles her på tavlen. Vi gir Trump et kritikk smørbrød.
«Kjære Trump. Jeg forstår at du vil vell (positiv), men måten du formulere deg på kan oppleves ondsinnet noen ganger. Tror det hadde vært smart å tone ned selvskrytet. Det kan oppleves ganske uspiselig (negativt). Jeg ser likevel at du vil ditt land godt og jeg er sikker på at du er god på bunn (positiv). «
Nå kan du prøve det samme med øvelsesoppgaven under.
Øvelsesoppgave:
Gi noen du ikke liker dette smørbrødet og se om de spiser den med et smil.
#EttMinutt – Når man lyver er det vansklig å få venner.
Sååå…
I begynnelsen av denne uken lanserte noen en nettside ved navn #EttMinutt. «Kampanjen #ettminutt er resultatet av et initiativ fra Stiftelsen Tinius og Amedia-stiftelsen, i samarbeid med en rekke redaktørstyrte medier i Norge.» De ber «om #ettminutt til å forklare betydningen av troverdig journalistikk og av å ha et mangfold av medier å velge mellom.»
Ironisk nok tar det mer enn ett minutt å sette seg inn i denne saken. Jeg har to minutter så da blir det blogg. Spørsmålet er: Er #EttMinutt 1) unnskyldninger eller 2) fokus på problemet? Er det et forsvar av status quo eller et ønske om å kjempe imot partisk journalistikk. La oss se nærmere på denne kampanjen som jeg opplever gikk veldig stille i døren.
Først bør vi finne ut hvem Tinus og Amedia stiftelsen er. Dette blir mer jobb enn den gjennomsnittlige journalist vil gjøre. Vi googler.
Wikipedia skriver: «Stiftelsen Tinius er en norsk stiftelse som kontrollerer et mindretall av aksjene (25 %) i Schibsted Media Group gjennom selskapet Blommenholm Industrier, som stiftelsen i sin tur eier 80 % av. Stiftelsen ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen for å sikre det langsiktige eierskapet av Schibsted. Stiftelsen publiserer hvert år et debatthefte som tar for seg endringene i medieindustrien og avholder et årlig seminar.»
Amedia, ifølge seg selv, er «landets største utgiver av lokale medier. Daglig når konsernets medier 1,9 millioner lesere.» Det jeg lurer på er om Aftendassen er en del av Amedia? Ser ikke slik ut. Ser ut til at Amedia bare eier lokalaviser. Ingen av disse avisene er fra Oslo. Respekt.
Så nå vet vet vi hvem som taler, la oss se hva de sier.
Hva sier #EttMinutt om nyheter i 2017?
Næmmen er det ikke Listige Listhaug som tenker på Norge først? Nei, det er den kvalmende heksa som er slemme med snille multikultur. Takk media for at dere hamrer det inn.
Som sagt tar det mye mer enn ett minutt å sette seg inn i #EttMinutt. Jeg aner ikke hvorfor de kaller det #EttMinutt da. Vil tippe de mener at en liten videosnutt på siden hvor de intervjuer barn om hva «falske nyheter» er, er det de mener er #EttMinutt «å forklare betydningen av troverdig journalistikk og av å ha et mangfold av medier å velge mellom». For barn vettu, de vet ALT og er Norges sikkreste kilder. De og fulle folk seff.
La oss se hva BARNA har å si:
«Når man lyver er det vansklig å få venner», sier et av barna og det er sant. Det er vel det som er problemet med media nå. De mister sine venner. Vi støtter dem ikke lenger fordi vi opplever at de lyver. Men det hele oppleves usaklig. Er det hva BARNA sier vi skal se på som #EttMinutt «å forklare betydningen av troverdig journalistikk og av å ha et mangfold av medier å velge mellom»?
Knut Olav Åmås er godt representert på #EttMinutts sider. Vi ser han tydelig i to av bildene øverst på forsiden deres. Jeg har skrevet om denne mannen noen ganger før. I mitt blogg innlegg: Boikott aftenposten nå! (eller «Oh, hold kjeft´a Knut Olav») og Harru lest bloggen min eller Knut Olav?. Han jobber for Aftendassen. Den farligste avisen i Norge. Avisen som har forrakt for sine lesere og det Norske folk og som seiler under falsk flagg som den «konservative» og «seriøse» avisen som egentlig er både rødere enn klassekampen og useriøst tant og fjas. Som når sur tøs fikk oppmerksomhet på pub – Les mer i aftenposten.
Men la oss se hva Knut Olav Åmås likevel har å si. I aftendassen (linket på siden #EttMinutt) skriver han «Det pågår en kamp om den dagsordensettende makten i samfunnet». Der skriver han
«Diskusjonen om falske nyheter er også en tøff kamp om hvem som skal sette dagsorden. Medienes makt til det har vært stor, og er det ennå. Det er naturlig nok en kilde til frustrasjon for mange politikere, også i Norge. De vil sette flere dagsordener selv, helt uten mediefolk som mellomledd.»
Helt enig i dette. Det er en konflikt mellom politikere, så godt som ALLTID på høyresiden, som er lei av å bli fulgt i sømmene der venstre siden får fripass på det meste. Vet du at Jonas Gahr Støre ser ut som Harry Potter når han har på seg briller? Det er sant. Les om det i VG.
Godt eksempel på runkejournalistikk. Tror du Listhaug ville fått samme kosekos artikkel skulle hun ligne på Hermione Granger? Vi vet vel alle svaret på det 😉
Men dette blir nok ikke adressert av Knut Olav Åmås. Han skriver
«Både politikere og journalister sliter med tilliten, det er ikke noe nytt. Men for begge er tillitssvikten blitt et tilspisset tema nå i alle angrepene på de grunnleggende samfunnsinstitusjonene både i USA og Europa. Det forklarer også mye av debattene om sannhet og troverdighet.»
Hvis vi driter i konnotasjonene om den «sannhetssøkende og edrulige journalisten som kjemper for mannen i gaten mot maktmennesket» og i stedet ser på hva journalister egentlig er: Maktsyke bedrevitere som vil briske seg med de korrekte folk med makt, så kan man kanskje lettere se hva Knut Olav Åmås egentlig sier. Han sier «Ikke ta fra oss makten. Vi vil skrive mer artikler om at Jonas ligner på andre populære figurer.»
Her ser du forakten til folket og demokratiet som journalister har.
«Dette er en stråmann», tenker kanskje du? Jeg kaller det å lese mellom linjene og forstå hva som egentlig er saken her. Saken er at folk ser medias ubalanse. Den blir tydeligere og tydeligere. Deres dekning og forakt for Brexit vekket nok noen, deres ukritiske kritikk av Trump de siste månedene har nok fått mange til å se hva som egentlig skjer.
De som tror på demokrati og ytringsfrihet ser at journalister har ikke annet enn forakt for begge deler. Når Brexit skjedde så vi at journalister begynte å tenke høyt i avisene om det var noen måte å overkjøre folket. Når Trump vant ser vi igjen at journalister driver konspirasjoner om at Russland er skyld i dette og ønsker å nok engang finne en måte å overkjøre folket.
De hindrer folk å debattere på deres sider. De skriver negative saker om «netthets» som egentlig ser ut til å være alle meninger de ikke liker. Kort sagt; Demokrati skal være for eliten og ytringsfrihet KUN for journalister.
Jeg gidder ikke å lese mer av artikkelen til Knut Olav Åmås. Det er tydelig at han ikke kommer til å røre ved sakens kjerne, men forsvare sin og sines maktposisjon i Norge. Men vi ser hva dere holder på med. Vi vet hva som skjer.
Ta rådet til BARNA! Når dere lyver får dere ikke venner. Vi vet dere lyver. Skjerp dere.
Øvelsesoppgave:
Les artikkelen til Knut Olav Åmås og se om han faktisk innrømmer skyld og partisk dekning av saker. Bevis AndyAce83 feil og skriv det så på hans blogg. Han er IKKE redd for å bli jekket ned, skulle han ta feil. Men han tar ikke feil.
Falske Nyheter (Fake News) – Når propaganda ikke når frem.
La oss starte med øvelsesoppgaven idag, så kan dere jobbe med den først som sist.
Øvelsesoppgave:
Utifra dekningen av Trumps i Norske, og IKKE alternative medier (altså kun: Dagblæh, Aftendassen, NRK og Verdens Grunneste), den første uken som president hva slags bilde har du av situasjonen i USA? Skriv et avsnitt om dette før du leser videre.
….
Ferdig?
Bra. Da starter vi.
Så Trump vant og media er i harnisk. Det er ellevilt å se på, og politikere raser, mens kjendiser snakker ut. Hva skjedde? Her har media dundret med pro-Hillary nyheter og negativ omtale om Trump men folket valgte å ikke høre og velgte Trump istedet. Noe er galt! Sauene breker ikke som de burde.
Det ble sjelegransking for enkle sjeler og de kom frem til at «falske nyheter» var problemet. Eller «fake news» som man sier hvis man vil høres verdensvant ut. Legg til hashtag så høres du internett kjent ut også. At du er med på meme!
journalist???? Journalist?
Espen Thoresen, «komiker og journalist», skriver i Dagblæh, «Om Fake News virker morsomt, er det ufrivillig». Han fortsetter med «2016 var året da heltene døde, sier folk. Alle ser ut til å glemme at det også ble født et uekte barn.» Hvem er dette uekte barnet? Fake News? Neppe.
Han skriver videre:
«Det finnes de som trives best med å være forbannet, og USAs neste president stiller til start med finslipt teknikk. I psykologien kalles det projisering: Først slynge ut løgner og konspirasjonsteorier, så anklage andre for å spre, ja, løgner og konspirasjonsteorier. Og her finnes ingen unntak; CNN, BBC, FN, FOX osv, osv, alle lyver som dørselgere; Betal når du vil innen tre uker, batterier er ikke inkludert.»
La meg stille et spørsmål for tanker om ting her: Når Espen Thorsen skriver «Betal når du vil innen tre uker, batterier er ikke inkludert.» skal jeg forstå han som komiker eller journalist da? Beklager men når jeg leser at forfatter av dette innlegget er både komiker og journalist så finner jeg det en uforenlighet.
Ikke kaller han seg Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha heller. Så hva heter forfatter? Hvem er han når han skriver? Er han egentlig journalist i det hele tatt? Er jeg elektriker hvis jeg kan skifte sikringer? Er jeg rørlegger hvis jeg kan helle plumbo i rørene og vet at flytende plumbo er best fordi pulver kan bli klumper? Er jeg journalist hvis jeg kan skrive?
Missforstå meg rett! Jeg er ikke en elitisk mann som mener at alle yrker skal være vernede titler. Noen yrker kan man selvtitulere seg. F.eks politiker. En med downs som spør statsministeren om han ønsker å utrydde mennesker med downs er ipso facto en politiker.
Men tilbake til saken. Når det kommer til journalist hadde jeg regnet med at man iallfall burde ha en høgskole utdannelse. Jeg finner det interessant og ironisk at vi kan allerede i skribentens tittel finne noe som kan tyde på «fake news». Og da begynner vi å nærme oss kjernen her.
Twitterier med en journalist som jeg tror er journalist. Men ikke siter meg på det. Vil ikke drive med «fake news».
Hva er falske nyheter? Det vet du selvfølgelig. Det er jo nyheter som er falske. Verre var det ikke. Ferdig med den saken. Men la oss tenke liiiiitt til.
Sliten?
Jeg forstår. Ikke lett dette å tenke. Mye bedre å le og flære av dumme amerikanere som stemmer på Trump. Eller kanskje bli sint? Han er jo FACIST! Han er jo POPULIST! Han er jo HØYRE for høyre! Han uttrykker seg som en 5. klassing! Han ligner jo på en MØLL! Han er jo [sett inn begrep brukt i media ukritisk her].
«Fake news» begrepet ble mest kjent like etter at Trump vant valget. Konklusjonen var at folket hadde stemt «feil» og de måtte ha stemt feil fordi folk ikke fikk «rett» informasjon. Altså må man klandre noen for dette. Leverandørene av «fake news».
«Journalisten» Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha vet selv hvem som er «fake news». Det er IKKE «CNN, BBC, FN, FOX* osv, osv», ei heller «NRK, TV2, NTB, VG, Dagbladet, Aftenposten og bla bla».
Nei, det er «Pål Steigan, Breitbart, The Truth eller andre obskure nettsteder». Det er «østlig propaganda». Rart at de ikke nevnte document.no. Er document.no tatt av syndfull lesnings-listen nå? Nei, jeg tror heller at Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha ikke vil nevne dem fordi de er for farlige. De må ei nevnes.
Iallefall, jeg har ikke lest The Truth. Jeg søkte på nett etter dem. Kan ikke finne noe via google. Kan han ha blandet med… oh, hva heter de igjen… Alex Jones… Oh, husker ikke. Tre sek… INFO WARS? Ikke vet jeg. Jeg har iallefall ikke hørt om «The Truth» og fant det ikke på google.
Jeg vet heller ikke hvem Pål Steigan er. La oss søke på nett etter han. I følge wikipedia er «Pål Steigan (født 31. mai 1949 i Oslo) en norsk politiker (AKP/RV/R), forlagsredaktør, forfatter, aktivist, blogger og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi. Steigan er mest kjent for å ha vært partileder i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fra 1975 til 1984, og i Rød Valgallianse fra 1975 til 1979.»
Når ble kommunistisk tankegods sett på som «fake news»? Trodde de talte sannheten for folket og arbeiderene jeg. Han må ha sagt noe stygt om muslimer eller no. Gikk på steigan.no her og fant blogg titulert «Det året globalismen sprakk».
Ahh, han er imot den kapitalistiske globalismen. Da forstår jeg. Han vil ha kommunistisk verdensstyre, men liker ikke at man først må gå innom den kapitalistiske. Da forstår jeg hvorfor han er uglesett.
Den eneste av disse sidene jeg har lest på er Breitbart.com. De tillater noe så slemt som FRI ANONYM DEBATT! Breitbart nyhets siden er oppkalt etter en veldig slem man som het Andrew Breitbart. Veldig slem var han. Han mente slemme ting og sa slemme ting. Veldig slem. Veldig slem. Fikk du det med deg? Han var VELDIG SLEM!
La oss se hva Andrew Breitbart har sagt via youtube videoer.
…………………………………………..
Så slem! Så SLEM! SLEEEEM!!! At han VÅGER Å NEVNE DENNE SAKEN!!! —>
……………………………………………
Noen navie sjeler vill jo kalle dette forfalskning. «Falske nyheter» til og med. Men det er FEIL! Da har de ikke forstått det! Korrekte nyheter er ikke sant, det er korrekt. Det må passe en ideologi. Det er greit å lyve så lenge man lyver om det som er rett.
Så la oss oppsummere «fake news» eller «falske nyheter» her. Falske nyheter er nyheter som innholder «hat fakta» eller sannheter som ikke passer den rette ideologi. Når folk mener «slemme ting» og skriver dette driver man med «løgn» og det er «galt». Er du med?
La oss dra dette til hvordan Dagblæh, Aftendassen og Verdens Grunneste har vinklet den første uken til Trump. Sannheten er at Trump ligner på en møll [1, 2, 3]. Sannheten er at Trump snakker som en 5. klassing [4]. Sannheten er at snille mennesker har hatt rolig protest mot Trump over hele verden [5, 6, 7]. Ofte med litt humor [8]. Ingen støtter egentlig Trump [9]. Få møtte opp når han hold sin tale [10].
Så da har du et korrekt bilde av hva som har skjedd den siste uken. Pust ut og ignorer dette —>
……………………………………………
Det var fredlig! LOVE TRUMPS HATE! IGNORER!!!
Øvelsesoppgave:
Gjorde du oppgaven ovenfor eller?
(*tror nok Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha mener Fox News er fake news 😉 Men i disse tider vil man ligge med hvem som helst så lenge det ikke er alternative nyhetssider. Akkuratt som at de fleste ville «elsket» en annen republikansk president enn Trump. De ville nok hatt både Bush og Cruz overfor «møllen» Trump.)
Før folk får fnatt – Trump vant.
Er jeg forsen? Har du fått fnatt allerede?
Sååååå…
Skål!
Hva har vi lært?
Ikke stort.
HEEEEERE WE GO AGAIN!
Media er i harnisk. Folk i statene ønsker å ta sitt eget liv og skriver om det på twittær. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Homofile tror nå de vil bli forfulgt gate langs. Folk forventer ny verdens krig. Folk går mann av huse. Krise. Folk snakker ut. Klisjeene følger på rekke og rad. Nå skal folk forstå seg på for fullt.
Den enste jeg har sett vært i nærheten var faktisk i aftendassen. En kar skrev «Trump blir president. Nå må mediene erkjenne at vi har forlatt dem vi skulle være til for» og ennå bedre: «Da hadde de antakeligvis oppdaget at det ikke bare er politikerne folket er sinte på – men ikke minst også media.« Der treffer han spikeren på fingeren. «Sint» er kanskje et dramatisk ord. Et av de usynlige ordene jeg har skrevet om før. Jeg tror jeg ville brukt mer «oppgitt» eller «mistroisk».
La oss ta en musikals pause her for refleksjon—>
———————-
Tok du poenget? Det er grunn for å være mistroisk. Skeptisk, som «fritenkere», ville sagt.
Men ja. Trump vant. På tross av media-manipulasjon. På tross av alle bedrevitere som hadde sagt og belært. De «lavt utdannende» stemte i bøtter og spann. De dumme, hatefulle, «deplorable» menneskene.
Men media har ikke lært. Dagblæh, Aftendassen og Verdens Grunneste maler fanden på feeden. Verden går til helvete. Akkurat som ved Brexit. Husker du? Det burde du ikke. Det skal være glemt nå. Ikke husk medias krise fra igår. Det er en ny idag. Aldri noter. Aldri husk at Trump kunne ikke vinne den republikanske president kandidaturen. Trump kunne ikke vinne mot Hillary. Trump var slik og slik, sånn og sånn.
Lurer på hvordan Are har´e. Spennende å høre hans neste bedreviten. Blir nok litt vanskligere å le og flære nå. Latteren sitter nok litt i halsen.
Hvem blir den første journalisten til å kaste demokratiet til hundene denne gang? Nå vet de hvordan jeg føler det. Skulle ønske de bare lærte. Men lære vill de ei. Det krever selvinnsikt. Noe få har. Nei, demokrati funker best med bare et parti. Demokrati er supert når de med bedreviten får bestemme. Når god dialog veier mer enn all verdens kriser. Når alt kan løses med å nikke rytmisk, eller strekke ut en finger, eller få seg noe mer utdannelse. Ved å ignorere realiteter og fornekte sannheter. Wikileaks. Hysj!
CNN igjen—>
…………………………..
Tok du poenget? Det er grunn for å være mistroisk. Skeptisk, som «fritenkere», ville sagt. Jeg repiterer meg selv for en grunn. Fordi vi hele tiden går rundt. Om og om igjen. Samme greiene. Samme tullet. Samme ekko-kammeret med ropert. De har ikke forstått, de vill ikke forstå. Forsvarsmekanismene regjerer.
Er jeg glad Trump vant? Ja, litt. Men ikke fordi jeg tror Trump blir en super president. Ikke at jeg tror han blir noe særlig verre enn de fleste heller. Men mest fordi Trump var en stor mellom finger til narrativet. Til PK. Til Eliten. Til alle de klisjene vi har hørt 1000 ganger før. Og vill høre 1000 ganger til, også 1000 ganger til osv osv osv.
Øvelsesoppgave:
Løs alle oppgavene.
- Tror du Trump vil vinne Nobels fredspris? Begrunn svaret.
- Hvordan bør vi takle politikere som er anti-demokratiske?
- Hvordan bør vi takle journalister som er imot ytringsfrihet?
- Hvor mye anti-demokratisk og anti-ytringsfrihets tanker bør vi akkseptere før vi sier imot?
Det tragikomiske med Høyre
Kristin klemmer ut en ideologisk ruke.
Såååå…
Hva skal jeg skrive om idag? Jeg gikk igjennom de store Norske avisene og fant en sak som vekte min interesse. Kristin Clemet skrev i aftendassen:«Streikeretten i det offentlige bør begrenses». Dette er ideologisk svada fra standar høyrefløy. Det er noe tragikomisk med det hele. Så jeg bestemte meg for å skrive litt om det.
Så fortsetter jeg å lese avisene. I VG skriver Gordon Andersen «Om å stjele fra Gud». Han er i «harnisk» over at kristenfolk ikke gir en tiende til «gode saker».
Jeg lukter «fritenkning» lang vei. Søkte opp forfatter og fant ut at han var en som meldte seg inn i statskirken, når andre meldte seg ut, fordi han likte at kirken likte homobryllup. Jeg burde vel ha sagt mitt om det også. Det er alltid morsomt med «fritenkere» med sterke meninger om hva Gud mener.
Dette er bildet av en «snill» mann. Du husker når jeg skrev om «fritenker» smilet? Jeg gjorde det ved flere anledninger. Det er nesten ikonografisk [2], [3]
Det er bildet av han i VG også. Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det så kanskje det holder at jeg legger ut et bilde av han? Du ser det er en mann med gode intensjoner. En med «snille meninger» som mener «snille ting» for å være «snill».
Så leser jeg i Dagblæh at Skam kanskje snart skal ha homoklining. Spennende. Igjen følte jeg, som kristenkonservativ mørkemann, å skrive noen ord om dette. Men hvor langt blogginnlegg kan jeg skrive ut fra «Jeg gir så faen»?
Så nei. Bør holde fokus. Idag bør jeg skrive om det tragikomiske med høyre som parti.
Høyre er et tragikomisk parti. Jeg har kalt dem «arbeiderpartiet i dress og slips» før, men de er langt ifra et ARBEIDERparti.
Det som er viktig å huske her er at Arbeiderparti er heller IKKE et parti for arbeidere. Verken Høyre eller Arbeiderpartiet er opptatt av hva mannen i gaten, gutta på gølvet, arbeidskarer mener og tenker. Faktisk har de forakt for arbeidere.
Det er de «lavt utdannede» som er imot globaliseringens gleder. De som tror at demokrati er at de folkevalgte skal gjøre hva folket vill. Nei, da må de le. Det kalles populisme eller «høyre populisme». Nei, høyre og arbeiderpartiet vet best og vil ikke bry seg om hva de som stemmer på dem mener.
Så ja, høyre og arbeiderpartiet er to sider av samme mynt. De står for det samme, med overfladiske forskjeller. Noen går i dress og slips, mens andre har på seg høyhalset ullgenser. Noen tar frem fingeren når de snakker, mens andre nikker spastisk etter hva de selv sier.
Men det er disse overfladiske forskjellene som det er viktig å fokusere på, så vi med lav utdannelse (ehm, jeg har bachelor, takk!) tror at det foregår noe på tinget. At ikke alt bare er rygg-klapping og bedreviten. At det å stemme engang vært fjerde år faktisk er et valg og ikke bare å skyte sild i tønne. Et valg mellom pest og kolera. Rygg-klappere eller ræv-slikkere.
Så Kristin Clemet skriver derfor sitt lille tanketomme svada i aftendassen utifra ideologiske, men overfladiske forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Og her kommer det tragikomiske inn.
Hun skriver «I offentlig sektor er det lite å tape, både for dem som streiker og for virksomheten. Borgerne og skattebetalerne derimot, taper på alle fronter.»
Hun fortsetter
«Norge er, paradoksalt nok, på pallplass både når det gjelder streik og sykefravær. Vi er blant de friskeste befolkningene i verden, men har et større helserelatert fravær enn noe annet sammenlignbart land. Og: Vi har verdens mest harmoniske arbeidsliv, men har likevel flere streikedager enn de fleste andre land.»
Her viser hun den klare høyre tonen som har forakt for folk i arbeid. Selv daller hun rundt på kontor og jatter og jatter. Tar seg en kopp kaffe (eller te) og sender noen mailer. Andre har ordentlig jobber. Det er de hun nå tror hun kan snakke ned til. «La dem spise kake» om du vill.
La meg være klar her: Det er to typer jobber.
Ordentlig jobber og tulle jobber.
Ordentlig jobber er jobber som sykepleier, grøftegraver, gruvearbeider, snekkerer, bensinstasjon og butikk ansatt, veiarbeider, maler osv. Tulle jobber er administrative eller kontor jobber som «sjef», politiker, økonom, advokat, designer, kunster, bankansatt osv. Den siste gruppen kaller jeg ofte for kontorrotte. Et annet utrykk som også kan brukes er «blåruss». De som har 8 til 16 jobb. De som sitter hele dagen på et kontor og vet vel egentlig ikke helt hva de har gjort på slutten av dagen.
Misforstå meg rett her. Jeg sier ikke at vi ikke trenger administrasjon og kontorarbeidere, men vi må ANNERKJENNE den REELE forskjellen mellom å sitte på dataen hele dagen og faktisk GJØRE NOE.
Selv ville jeg elsket å hatt en kontor jobb. Mitt største ønske er å være kunster og kunne tjene penger på det. Virkeligheten er slik at det ikke var mulig. Jeg jobber derfor i en ordentlig jobb og ser da med bitterhet på de som sitter på ræva hele dagen, mens jeg fryser og svetter. De tjener trolig bedre enn meg også.
Men det er en ære i å gjøre ræva jobber også. En ære man ikke snakker så ofte om. Når jeg går inn på butikken med bustete hår og skitt i fjeset ser jeg på det som et æresstempel. Som krigs arr. Jeg har gjort noe, derfor ser jeg slik ut. De andre som da ser på meg nesten som jeg er spedalsk, ler jeg av. De har sittet på kontoret hele dagen og tror det er det som får Norge til å gå rundt. Å la dem tro det, helt til de faktisk begynner å bli bedrevitere. Da setter jeg foten ned.
Som når Kristin Clemet skal belære oss om arbeidsmiljø lover og streik. La oss se hva denne kontorrotten eller «blårussen» mener for noe mer:
Hun skriver: «Men mens forhandlingstemaene i tidligere tider var lett forståelige krav om lønn og arbeidsvilkår, er det blitt stadig vanskeligere å forstå hva som er temaet for en konflikt.»
Jeg har skrevet mine tanker om ting rundt streik før i «Streik og fagforening». I korte trekk mener jeg at arbeidere bør ha et nettverk rundt seg på en eller annen måte for å verne om sine rettigheter og ikke la seg bli rævkjørt for mye av kontorråttene, men at streik for lønn alene er noe jeg finner ugunstig og noen ganger direkte destruktivt.
Streiken på jernbanen nå var IKKE om lønn, men om standarisering. Derfor, selv om jeg egentlig ikke har sterke meninger om det, finner jeg streikens sak mer nobel enn den vanlige «10 % mer i lønn» streiken som vanligvis foregår.
Men når Clemet skriver «Norge er et av verdens rikeste, likeste, frieste og tryggeste land. Arbeidslivet er trygt, vi har kort arbeidstid, en sjenerøs sykelønnsordning, høy grad av medvirkning, medbestemmelse og samarbeid på arbeidsplassen, høyt lønnsnivå, små lønnsforskjeller og flate strukturer. Alt skulle tilsi at behovet for å streike ikke er så stort.» er hun tydeligvis ikke enig.
Det er da kontorrotten i henne er mest klar. Det er da BI utdannelsen kommer tydeligst frem.
Første spørsmålet man kan stille er: Hva i helvete har Norges nasjonale økonomi med individuelle arbeidsvilkår å gjøre? Kina er også rike, betyr ikke i seg selv at arbeidere i Kina har gunstige arbeidsforhold.
Når hun så skriver «Arbeidslivet er trygt, vi har kort arbeidstid,» så igjen snakker hun utifra kontorrotte sensibilitet. De har hjemmekontor og kan ta en halv dag i ny og ned. Sykepleiere og gruvearbeider har ikke den samme luksusen.
Så når hun skriver «Alt skulle tilsi at behovet for å streike ikke er så stort» så snakker hun primært om blårussens hverdag og antar at ALLES hverdag er som deres. Det er den ikke.
Det fascinerende er at hun gjør et tilfeldig skille mellom offentlig og privat sektor når hun skriver: «De eneste som rammes når det er streik i offentlig sektor, er tredjepart – altså pasienter, passasjerer, elever og studenter.»
Det hun ikke fikk memo om, på kontoret, er at streiken var IKKE bare i offentlig sektor. Det er bare det at hun som kontorrotte la kun merke til streiken som befalt HENNE, nemlig NSB. Da plaget streiken HENNE og andre kontorrotter som skulle skrive memoene sine. Kaffen ble jo kald!
Streiken på jernbanen falt både i offentlig og privat sektor. Cargonet er et «privat» firma i at det er deleid av staten, men skal stå på egne bein og jobber med gods. Dette la hun ikke merke til. Dette påvirket ikke henne. Bare de som jobbet med godstrafikk følte på dette. Folk på gulvet. De hun later som om hun gir en halv faen i, i siste setningen.
Men jeg har ennå ikke kommet frem til hva det er som er så tragikomisk med Høyre og deres forståelse av verden. De sliter, på lik linje med venstre siden, med -isme forståelser. De vet best utifra en hvis type rigid tankesystem.
Igjen er de ganske like venstresiden, men på de overfladiske forskjellene, skal jeg nå fokusere. Høyre som parti er «rikfolks partiet» (jada, Arbeiderpartiet er også det, men ikke overfladisk).
Når høyre fikk 26,8% av stemmene i 2013 ser det ut til at de tror at det var 26,8% rikfolk, aksjespekulanter og papirflyttere. HEI HØYRE! Hvis det var kun de som stemte på dere ville dere få ca 1% av stemmene. Skjerp dere.
Vanlig arbeidsfolk stemte også på dere. Jeg stemte på dere. Det var ikke for å få lavere skatter og for å fjerne arbeideres rettigheter. Det var fordi dere var «konservative». Det var noe dere skulle bevare, ikke noe dere skulle rive ned. Men det er jo det de ipso facto gjør. De river ned arbeidernes rettigheter, prøver å tilrettelegge for sosial dumping og svekke norsk arbeidsmiljø.
Da tenker kanskje du «Men AndyAce! Dette burde du da visst!».
Ja og nei. Jeg visste at Høyre er kremmer partiet. Jeg visste at de gråt for skatting av rikfolk og arbeidsmiljø loven. Men i mitt naive sinn trodde jeg at de kanskje også var klar over at det ligger litt mer bak den konservative tanken enn lavere skatter til rike. Så feil kan jeg ta. Så feil kan jeg tok.
Så det tragikomiske er at de faktisk ser ut til å tro at vanlig folk som stemte på dem, faktisk stemte på dem, for de de var så bekymret for Rimi-Hagens skatting når han solgte butikk kjeden sin. At mannen i gaten bryr seg om rikfolk må betale mer i lønn til sine ansatte enn de må.
Men det var ikke derfor jeg stemte iallfall. Jeg stemte Høyre fordi for meg er det å være konservativ ønsket om å bevare individuell frihet og ansvar. En av disse tingene er at det vi tjener skal gå til oss selv. At vi selv skal bestemme hva våre penger skal brukes til. Altså, JA, lavere skatter. At vi skulle få flere arbeidsplasser (altså redusere kostnader på å ansette folk både via lønn og avgifter). Gi folk flere valg når det kom til sin helse. Altså styrke en vis privatisering av helsetilbud. IKKE legge den statlige helsevesenet i brakk.
De skulle også ivareta ytringsfrihet. Erna har jobbet aktivt imot det, som du kan lese om i mitt blogg innlegg «Litt netthets mot Erna, Linnea og ei til jeg ikke vet hvem er.». De skulle ta vare på samfunnets verdimessige byggestener, men brøt ned både demografien og kjernefamilien like bra som noen SVer kunne.
Så dette ble ignorert. De senket skattene (og hevet momsen) også slappet de av. Så sultne var de på å forandre Norge. Vi fikk jo en segway også da. Bravo for det. Jeg får se etter de 3 som bruker den mens jeg kjører igjennom de 30 ny bommene vi har fått der jeg bor.
Så det tragikomiske med høyre, hvis det forsvant i mange ord, er at de forstår ikke hvem det er som stemmer på dem og hvorfor. De ser faktisk ut til å tro at de som stemte på dem var engstelige for rikfolks ve og vell. Vi gir faen i dem! Vi bare misunner dem ikke heller.
Norske Høyre sliter på samme måte som de amerikanske republikanerne. Noe som har blitt veldig tydelig dette valget med Trump. De trodde «lavere skatter» var det som var viktig for folket. Men det er ikke det som er viktigst. Det er ikke det som folk alene vil bevare. Derfor vant Trump nominasjonen overfor de som snakket som Clemet.
Så hvis du lurer: Nei, jeg kommer ikke til å stemme høyre neste gang. Hva skal jeg stemme? Lener meg mot blankt, men må jeg stemme… eh… hm…. Senterpartiet? Demokrati er bare piss.
Øvelsesoppgave:
1) Hva er konservatisme for deg? Hva skiller f.eks miljø konservatisme fra annen konservatisme?
2) Kan du se at AndyAce83 lot teksten gå igjennom stavekontroll denne gangen eller er det like mye trykkleif nå som før?
Kaja (16) utsatt for hets, men hva er hets?
Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren har fått hets på facebook fordi Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren skrev 
en tekst som viste hvor snill Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren var. Nå er Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren i Hellas og slikker sol. Alt jeg tenker er at jeg kanskje var for snill med Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren?
Så når du trodde alle tårer var felt på vegne av stakkars innvandrere, så viser det seg at hun hadde noen tårer igjen for seg selv. I dagblæh i dag (3/8-16) gråtes det for at hennes veldig dype, velreflekterte innlegg fikk direkte henvendelser tilbake. Men min hets ble ikke med. Sjekker´a´kke twitter?
Må innrømme at jeg reagerer litt på direkte kommentarer til tøset. Selv sendte jeg henne en tweet, men twitter er ikke det samme som facebook. Facebook er «privat», mens twitter er «offentlig». Om det er bare jeg som deler den tanken, vet jeg ikke. Men jeg henvender meg ikke direkte til folk via SMS eller facebook.
Men hvis jeg får lov å bli litt filosofisk her: Hva er egentlig hets? Det hevdes hun blir hetset, og eksempler er gitt i dagblæh, men er det egentlig så ille? La oss se litt på dem og tenke tanker om ting.
Noen skrev: «Noen våkner ikke, før dem selv får oppleve Voldtekt, Lemlestelser og Drap. Men da er det for sent.»
Er dette egentlig hets? Hva er hetsen her? Det er jo sant. Noen mennesker vil ikke se virkeligheten før virkeligheten klapper dem hardt i det selvgode tryne. Faktisk, det triste er at NOEN VÅKNER IKKE ENGANG DA!!!
Så hva er egentlig hets? Erna vet. Surprimen-Frk. Deppa vet. Men de er ikke så keen på dele definisjonen med oss vanlig dødelige. For noen ser det ut til at hets er: «Å si man er uenig med personen.».
Ta meldingen «Noen våkner ikke, før dem selv får oppleve Voldtekt, Lemlestelser og Drap. Men da er det for sent.» Hva er hetsen her? Det er ikke engang personlig! Den går ikke full AndyAce83 og sier det er Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren som burde oppleve voldtekt. Bare snakker generelt. Noen mennesker må oppleve vonde ting for å forstå konsekvensene av hva de mener, føler, og tenker. Dette er sant. Ikke hets.
La oss se hva ordboken definerer som hets, for dette blir forvirrende for meg.
Ordbok definerer hets som:
hetsm1 (fra ty. av hetzen ‘jage, forfølge’) ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen, forfølgelseskampanje
Hva er egentlig ondsinnet ved å si hva som ble sagt? Er heller ikke usaklig. Og forfølgelse? Direkte henvendelser til mennesker i media er ikke forfølgelse.
Det er INGEN trusler i den meldingen. Det er INGEN negativ omtale av tøset engang. Det er INGEN ting hets i den. Og hvis hun ikke liker oppmerksomhet (yeah, right!) så får hun holde seg ute av Dagblæ og andre nasjonale aviser. Så enkelt er det.
La oss se på neste hetsen.
Synes nesten den var koselig jeg denne meldingen her. Starter med høfflig unnskylding for at de tok kontakt. De bare «måtte». Annerkjenner tøsets alder «Ser du er bare 16 år» Så forteller meldingen hva de mener og observerer er grunnen til «fremmedfrykt» med å fortelle om diverse mangfoldig berikelser som kan skje. Ikke hets i min bok.
Igjen jeg forstår at tøset er 16 år og dum som et brød. Men leker du i den store sandkassen og vil at hele Norge skal se hvor «snill» du er, må man regne med negativ omtale. Så enkelt er det. Og det verste er at DETTE er ikke negativ omtale engang. Disse to meldingene har egentlig vært ganske uskyldig, bortsett fra at det er henvendelser fra fremmede mennesker. Men Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren har ikke fremmedfrykt uanset så dette burde ikke plage henne.
La oss se på det siste eksemplet.
Ok. Litt «hets» her. Hinter det at hun er glad i mangfold mellom beina også. Men som Freud sa, alt er sex (uten om sigar). Men ja, forferdelig jente, men la oss holde hennes sexliv utenfor. Men er det hets å få motsvar? Jeg tror det er det Erna, Surprimen frk. Deppa, Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren og Dagblæh (egentlig alle Oslo aviser) mener
Øvelsesoppgave:
Hva er hets for deg? Skriv et kåseri om hets.
Mer Moro Med Mohammedanere og Media.
«Nice, muslims. Real Nice.»
-AndyAce83 etter siste moro fra Frankrike
Oh, for en tragedie!
«TERROR I NICE – MINST 84 DREPT», skriver Dagblæh. Detaljer om tragedier følger. Barn som har mistet begge foreldrene. Menn som har blitt intervjuet ved siden av sin døde kone. «Promenaden i Nice ble to kilometer med død», skriver aftendassen. VG ekke bedre når de skriver «Slik var massedraps-mannens dødsferd«. Alt skal skrives om. Alle sider skal belyses. Uten om kjernen av problemet selvfølgelig. Vi skal kjenne på tragedien. Leve i frykt. Men ikke tenke tanker som kan lede til konklusjoner som ikke er korrekt.
Hva skal vi gjøre?
La meg starte med å sette på et fransk flagg på avataren min.
Sånn da vet alle at jeg er et snillt menneske.
Der! Da ble verden bedre. Problemene løst.
La oss høre hva Jonas Gahr mener om Frankrike på P1. Hørte at han var veldig glad i Frankrike. Litt som Eva Joili. De er ganske like der. Lurer på hva han mener om trøffel? Må det være fra Frankrike? Terroren i Nice minnet han veldig om 22 juli da. Det er bra. For det er jo helt identisk. Det var rundt da jeg slo av radioen og kikket ut vinduet istedet.
Så venter jeg. Venter på at vinklingene skal finnes. Hvordan kan vi få fokuset vekk fra hva vi alle vet er problemet? Aftendassen tar sin korrekte vri.
Vil vi?
Som Jonas Gahr sier: Dette minner meg veldig om 22 juli. 22 juli var da «Muslimer ble jaget nedover gatene». Husker du? Hva ble konklusjonen på det? Kom det noen saker opp som beviste at dette hadde skjedd? Jeg har ikke hørt noe.
Beklager. Men det er vesten for sivilisert til. Vi går ikke rundt å banker folk med engang forvirring og terror rammer. Det er det Muslimer som gjør.
Det finnes en pop-misantropisk tanke om at vi er bare en tragedie fra samfunnskollaps. Det står nok litt mer støtt enn som så. Kristen kulturarv dikterer at vi skal synge kombaja may lård og vente på å dø. Bli halshugd av fredsrelgioner blant annet.
Så skriver media, alle tre avisene, den virkelige grunnen til terror handlingen. Mannen var jo psykisk syk. Som vi alle vet var Anders Behring Breivik høyre for høyre. Han var medlem av FRP. Men Mohamed Lahouaiej Bouhlel var psykisk syk. Så takk for det.
Men la oss for moro klandre de som virkelig bør klandres i denne saken. Drite i hva media sier og gå rett i margen av råta. Kom igjen. Vi vet alle hva som forsaket dette forferdige hendelsen.
Frankrike bør klandres! Frankrike klarte fint å stelle det istand selv. Det er to land i Europa som representerer vestlig faenskap, råte og dekadens. Sverige og Frankrike (du vet Sverige har fransk kongefamilie? Kan være en kobling der.) Vi må kanskje oppdatere den listen med Tyskland nå. Men vi venter litt til og se hva som skjer.
Frankrike, med sin «Oui, oui. C’est la vie» defaitisme og hippidedooda holdninger har selv klart å grave seg selv ned i gjørma. De skulle være så mye bedre og åpensinnet enn alle vi andre land og nå betaler de prisen gang på gang. Får håpe noen fine dikt, vin og crosantes hjelper dem når de tenner sine lys og gråter sine tårer. De skal tilbake til sin bedreviten om kun kort tid.
Som jeg har sagt før, med min «flytt til Sverige» filosofi. Hvis du er globalist, ateist, feminist og sosialist kan du ta turen til Sverige. Hvis du liker god vin og brolagt stein kan du sikkert stikke til Frankrike istedet. Det er samme driten. Jeg skulle ønske jeg kunne si «Det må bli værre før det blir bedre», men sannheten er at det «Må bli verre *punktum*».
Øvelsesoppgave:
Det som skjedde i Nice var en tragedie. Hvorfor tror du at AndyAce83 ikke tar dette innover seg når han skriver denne teksten? (Hint: Desensivert fordi det skjer så ofte)
Aftenposten – Farligste avisen i Norge.
«And who can doubt that it will lead to the worst disorders when minds created free by God are compelled to submit slavishly to an outside will? When we are told to deny our senses and subject them to the whim of others? When people devoid of whatsoever competence are made judges over experts and are granted authority to treat them as they please? These are the novelties which are apt to bring about the ruin of commonwealths and the subversion of the state.»
-Galileo Galilei (født og døde)
Du vet hvilken side Aftenposten sto på under krigen? Det var naziene. Jeg sier dette fordi det er viktig å forstå at Aftenposten (eller AP som jeg kaller dem) er en totalitær avis som hater ytringsfrihet og elsker radikale ideer som kultur-marxisme. Deres destruktive fokus er med på å ødlegge Norge som nasjon.
Mange spør meg «AndyAce83, når ble du en tinnfolie bærende luneytoon som tror på mørke konspirasjonsteorier? Burde ikke PST få deg lagt inn ASAP?». Svaret er i A-magasinet. Dagen jeg bestemte meg at aftenposten var den mest ræva avisa i Norge var dagen jeg leste i A-Magasinet at Ola og Kari Nordmann var ute. Det var Muuuuhammed som nå var Norsk. En anti-hvit holdning som var direkte kvalmende.
Det kunne like godt stått «Du er ikke lenger velkommen i Norge, etnisk-Norske». Forakten var å føle og ta på. Fra den dagen sa jeg: «I mitt hus boikotter vi nå aftenposten. Her skal det aldri igjen kjøpes en utgave av det forbanna bladet der».
Dette var a-magasinet som gjorde at jeg tok på meg tinnfoliehatten.
Nå! Siden jeg ikke er en nevrotisk psykopat så ble det med den settingen. Det hender fortsatt at A-magasinet ligger på kjøkkenbordet og alt jeg gjør er å surmule. Men det var dagen jeg tok på meg tinnfolie hatten og bestemte meg for at Aftenposten er den mest ræva, jævligste og farligste avisa i Norge. Noe sikkert de fjollene i den blekka sikkert vil se på som en hedersbetegnelse. Men la oss gå litt mer i dybden av hva som er så rævlig med den avisa.
#1) De hater ytringsfrihet og likevel gjør ikke annet enn å late som om de liker det.
Det som er viktig for kultur-marxister er at ytringsfrihet er 100% når man taler korrekt, men alle som taler feil driver med tanke-krim, hattale (rasistisk, kvinnefiendtlig, islamofobisk, homofobisk) og ingen hat-fakta skal på bordet. Aftenposten ønsker derfor fokuset på at flere kvinner, innvandrere og best av alt, kvinnelige innvandrere skal ut å tale korrekt, mens de slemme kristenkonservative mørkemennene de skal holde kjeft.
Innlegget «Så svart og usexy du er … og forresten så er jeg uenig med deg» er et godt eksempel på dette. Der har man korrekt tale fra en kvinne som mener at flere innvandrer kvinner må ut å tale. Fordi, som vi vet, er det ikke nok kvinner som kakler i media. Bare for moro skal jeg nå sjekke aftenposten.no å se hvor mange kvinner som kakler iforhold til menn.
—>
Første artikkelen var «Iqra Mahboob (17) skrev brev til rektor på vegne av de ensomme elevene». Den var skrevet av en mann da (Buh!), men han heter Ali Iqbal Tahir (YAY!). Så kommer et bilde av Trine Skrei og Siv Jensen og en sak om dem. Skofterud er kvinne tror jeg. Så kom et innlegg fra psykolog Linn Fikke. Så kritiserer Ann-Therese Kildal ban-aid. Osv osv osv. Men KVINNER SLIPPER IKKE TIL NOK!!!
—>
Men det er en digresjon som tilhører den kultur-marxistske cløsterføkken (jeg må vel ikke ta frem Power-point plansjen igjen vel?). Poenget er at Aftenposten er frekk og jævlig nok til å late som om de vil ha yttringsfrihet når de KUN ønsker korrekt tale. Jeg referer selvfølgig til deres krav om fullt navn når man skal debattere/ si imot deres korrekte artikler. Noe jeg har skrevet mange ganger om før i Tanker om Ting.
#2) Avisen er den mest rød og korrekte av alle avisene.
Leser man på wikipedia leser man følgende: «Tradisjonelt har avisen vært regnet som konservativ, og den var tidligere knyttet til partiet Høyre» og «Liberalkonservativ» (hva nå enn det er). I realiteten er de mer rød en klassekampen. Det er vanskelig å si når Aftenposten ble denne kultur-marxiske tenke-tanken, men det hjalp iallfall ikke når Hilde Haugsgjerd (tidligere medlem av Rød Valgallianse) var sjefredaktør fra 2009 til 2013. Hun følte vel at hennes jobb som subvertør var over og gav roret over til Espen Egil Hansen (som jobbet i VG før han tok over).
Nå hvis jeg får lov å ta på meg tinnfolie hatten igjen og forklare hvordan man subvertere en avis. La meg forklare: Man starter med en anerkjent institusjon som har enten makt eller autoritet. I dette eksemplet vil jeg nevne aftenposten som ble anerkjent som den mest «seriøse» avisen vi hadde. Så slipper man til en eller flere av sosialistisk oppfatting i redaksjonen. De igjen hjelper andre likesinnede inn i varmen (nepotisme) og plutselig en dag er ikke en avis hva den var, men i stedet noe annet. Resultatet er at logoen forblir det samme, men alt under er noe annet.
Når ble AndyAce83 en tinnfolie bærende idiot? Rundt A-Magasinet #36, 7 Novemeber 2012, sier han selv.
Hvis og når dette skal ha skjedd i Aftenposten kan jeg ikke si noe om. Jeg kan nemlig ikke huske en tid hvor avisen ikke var feministisk, anti-hvit og rødere enn rødt. Jeg vet også at avisen har historisk støttet opp under totalitære ideologier før så jeg har egentlig ikke noe behov for å hevde at avisen har noen gylden alder.
Hvordan kan man se at Aftenposten er sosialistisk? Vel, du kan jo lese og tenke selv. En god sosialistisk avis sår en splittende misunnelse i folket. En misunnelse og splittelse bare den nådige stat og kommune kan helbrede. Dette ved å skrive artikler som påpeker «urettferdighet» (definert av sosialister selv) som man må holde fokus på. Urettferdigheten er undertrykkelse og undertrykkelsen kan komme av rase, religion, kjønn og legning.
Man må derfor skrive enten tydelig eller hinte at en gruppe mennesker er bedre enn en annen gruppe mennesker, og at noens meninger er farlige, mens andres er korrekte. Ved å gjøre dette får man en dobbel splittelse. Den gruppen som blir satt på pidestall vil føle seg bedre enn den andre gruppen og den gruppen som blir skrevet styggt om vil blir sur og misunnelig av dette. Valget man må gjøre er å gjøre skurken til helten og synderen til helgen.
«Ikke nok kvinner slipper til i media!!!», «Ikke nok dataspill er laget for dåsa mi!» «Hva med romfolk?! Tenker du ikke på DE?! FOLK ER FOLK!!!», «DU må lese Are Kalvøys siste bedrevitene tekst!!! DEN ER BARE SÅ BRA!!! Den gjør narr av KRISTENE VERDIER og JULA!!! Den er nesten like god som den hvor han gjør narr av PÅSKA!!!!«osv. Aftenposten er med på å lage et ekkokammer med ropert.
Når man gjør svart til hvit og hvit til svart og samtidig skriker «undertrykkelse!» i en stor forsamling vil man over tid skape sosialistiske løsninger som kvotering og annet tullball.
Så derfor kaller jeg Aftenposten den farligste avisen i Norge. Som alltid overdriver jeg for å understreke et poeng (og kanskje være litt morsom). Men min forakt for avisen er ekte. Alt jeg står for, og mener er godt, blir pervertert i den avisen og jeg kan ikke engang ta til motmæle uten å få PST på nakken.
Men hva er egentlig problemet med at Aftenposten er kultur-marxistisk? Jo, fordi de seiler under falsk flagg. Man kaller dem konservative når det ikke finnes noe konservativt å finne der. Det skaper illusjonen at 1 av 3 av Norges største aviser representerer den andre siden av saken. At man har stemmer fra flere hold. Noe som er viktig i et demokrati slik at vi ikke skaper ekkokammer med ropert. Aftenposten tar opp en plass som en annen avis burde kunne ta. Derfor er aftenposten farlig, ikke bare fordi den er rød, men folk tror de representerer den andre siden.
Øvelsesoppgave:
Lek at du er subevertør for aftenposten. Ta derfor å avslutt ditt abonnement til avisen og når du går på deres hjemmeside bruk inkognito browser isteden for å betale penger for å lese mer enn de 7 artiklene i mnden. Når Aftenposten går på dunken stifter du en ny avis som skal representere ekte konservative verdier og ikke progressive verdier med akademisk tone.
En nettdebatør snakker ut (Ennå mer om anonymitet og debatt.)
«Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?
Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?»– Sterk Naken Og Biltyvene, «Hva med stakkars meg da?«
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var psykopat. Iallefall et større rasshøl en jeg nå er. Jeg har debattert på nettet igjen og da møtte jeg denne frøkenen.
La oss kalle henne Ida og jeg kjente jeg ble provosert av hva hun skrev. Det var så nedlatende, elitisk, anti-demokratisk og ekkelt. Dessuten så kom det frem at hun var lærer og la meg komme ut med engang og gjøre det helt klart: JEG HATER LÆRERE! Særlig kvinnelige lærere (burde kanskje skrive et rensende blogg innlegg om dem engang).
Klørne kom ut og jeg fikk så lyst til å finne hennes navn på gule sider og ringe henne mange ganger og pese henne i øret. Virkelig hetse henne og gjøre livet hennes surt i en ukes tid. Ta det med ro. Dette var en impuls på 2 sekunder. Men er du smart vet du hvor mange bilder en følelse kan bringe. Faktisk putter jeg nok flere ord på denne følelsen enn hva som i sekundene var.
Følelsen var bare «Gud den kjerringa der! Skulle ønske jeg kunne gjøre livet hennes surt!«. Grunnen til at jeg ville gjøre livet hennes surt var ikke fordi jeg hater henne (men jeg er ganske sikker på at jeg hater henne også) men fordi jeg ønsket å vise henne hvor kjipt livet kan bli hvis man sier upopulære meninger på nett med fullt navn. Men dessverre er jeg ikke psykopat, så det forble med tanken.
Dessuten ville det ikke ha hjulpet heller. Hun ville nok ikke forstått at jeg plaget henne fordi hun sa noe kvalmende og anti-demokratisk på nett. Skulle jeg på slutten ha sagt: «Ha, nå vet du hva som kan skje når du er svær i kjeften på nett» og dette trolig hadde gitt henne en ubehaglihets følelse så hadde hun gått ut i media og fått masse støtte. «Kvinne hetset av kristenkonservativ mørkemann – Vi må få gjort noe med disse slemme menneskene, sier hun»
Jeg, AndyAce83, er hva som er ille med nettdebatten. Jeg mener ting som er «galt» og jeg kan si det ganske freidig, frekt og ellevilt i full anonymitet. Her har vi mange mennesker som skriver sine «seriøse», «vel gjennomtenkte» og «korrekte» meninger i fullt navn, mens slemme AndyAce83 tror han kan skrive hva han vil uten å få konsekvenser av dette?!
Så hva forventer en kristenkonservative mørkemann, anti-feminist og kverulant seg av å si noe slikt «trollsk*»? Hva tror du jeg mener? Nettdebatt har i Norge (og også flere andre steder) fått negative assosiasjoner. Man maner frem et bilde av disse nettdebatørene. Så la oss nå konfrontere ditt bilde av dette. For tro det heller ei, fordommer er ikke bare noe andre har. Du sitter trolig med noen du også. Så hvorfor tror du at AndyAce83 og andre deltar anonymt i nettdebatten om tabubelagte ting som abort, voldtekt, innvandring, seksualmoral og andre slemme ting?
*Tenkepause til deg*
Jeg kan ikke svare for alle. Jeg representerer like lite nettdebatørene som de som «snakker ut» i media representerer alle prostituerte, med kreft, som har blitt ranet og/eller voldtatt av mangfoldet osv. Poenget er ikke å gi «de anonyme med sterke, ofte opposisjonelle, meninger» et ansikt. Hva jeg kan gi er en annen fortolkning enn den som er populær i NRK, Aftenposten og andre store mediehus.
Jeg deltar i nettdebatten fordi
1) jeg vil,
2) jeg har en «sterk» mening om evnet (en skjelden gang også kunnskap),
3) fordi jeg ikke har noe annet som opptar meg veldig i den skrivende stund,
4) fordi jeg har en stor tro på ytringsfriheten og at hvis folk ikke aktivt bruker ytringsfriheten og «kverulerer» litt engang i blant så har vi i praksis ikke ha noen ytringsfrihet.
For å si det på en annen måte: Ytringsfrihet blir plutselig «yttringsansvar» (tenk at ikke han ble persona non grata etter å ha sagt det?) hvis vi ikke benytter oss rettigheten til å teste litt grenser i hva man kan si og skrive. Hva man kan si og skrive. Så viktig at det burde skrives to ganger. Jeg har alltid vært fascinert av mennesker som har sett på ord brukt «feil» som noe farlig. Noe «ekstremt» og som kan gi koblinger til historiske hendelser.
Missforstå meg rett! Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet. Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet AV MEG! Forstår du? La meg tydeliggjøre dette fordi dette er viktig i et demokrati. Ord er ord, handling er handling. De er separat og bør ikke blandes. Å mene det samme som en terrorist, gjør en ikke selv til en terrorist, fordi terrorisme innebærer ekstreme voldshandlinger. Fordi om jeg mener at det finnes «farlige» eller «mindre konstruktive» ideer der ute om det ene eller det andre og jeg selv ikke ville verken forsvare eller ytre hva enkelte mennesker klarer å få seg til å si (ja til og med jeg har mine grenser) så mener jeg at det er galt å hindre dem å si hva det er de måtte ønske å si.
Hvis man skal ha debatt, må alles mening komme frem… og bli værende fremme! Slik det nå er i Aftenposten og NRK har de ekskludert mange fra debatten fordi de stiller krav om «fullt navn» (eller mer korrekt; Angivelig fullt navn), mens de i Dagblæh fortsatt tillater anonym debatt (BUH!) men de fjerner kommentarer over en lav sko. Selv om jeg mener at Dagblæh har det beste tilbudet nå så er det langt ifra akseptabelt. Debatten blir merkelig når man plutselig ser at sin egen eller andres kommentarer blir fjernet og alt blir plutselig svevende uten kontekst.
Debatt er viktig og fri debatt er like viktig. Hvor mange ganger har man ikke sett debatter på tv og latt seg frustrere over at ingen sier hva du tenker? Selv vil jeg si at jeg har opplevd debatter gå lang og lenge uten i det hele tatt og røre ved de reelle problemene, men istedet danse rundt dem og vekk fra dem.
Ironi og sarkasme er viktige verktøy i en debatt fordi det ofte kan gi gode parodier på hva motstander «egentlig» sier. Jeg sier som jeg har sagt før «Ytringsfrihet er også frihet i ytring» og selv tar jeg ofte å bruker dette aktivt. Hvis du leser bloggen min feks vil du se at jeg kan ofte bruke ubehagelig ordbruk, noen ville kanskje til og med kalle det «ekstremt» og jeg gjør dette fordi jeg mener det er riktig. Det er slik jeg ser verden. Abort saken for eksempel mener jeg er vulgær og ønsker å fremstille den vulgær og måten jeg gjør det på er å bruke vulgære ord. Dette er en side av saken få andre bruker og som jeg oppfatter til å være et stort problem.
Trist med NRK og deres ide om Ytring. Der tvinger de oss å si hvem vi er for å kunne si noe. Anonymitet er noe negativt der.
Abort blir fremstilt som en tragedie for en kvinne og en nødvendighet for henne hvis hun skal beholde friheten. Abort er frihet, kan det se ut til. Man bruker overdrevet tragiske situasjoner som «12 år gammel jente blir voldtatt«, «incest» og «fare for livet til mor» som representative saker men nevner ikke den mest vanlige formen for abort som er «Ops, I did it again«. Dette fordi da blir plutselig debatten mindre steril og distansert. Man innser kanskje at man egentlig ikke snakker om de ekstreme tingene, men de mer vanlige eksemplene og at abort er egentlig en vulgær ting. Ikke en frihet til kvinnen, men et overgrep mot barnet.
Selv har jeg vært i debatter hvor «fritenkere» har redusert fosteret til en parasitt. Dette opplevde jeg som vulgært, men jeg ville da ikke fjerne det fra debatten. Det er viktig å vite at mange mennesker har reduserende virkelighets oppfattelse hvor mennesker er dyr og foster er parasitter. Vi må se det stygge i «fritenkningen» og også la dem snakke fritt.
Her ser vi hva som skjer når man ytrer seg anonymt på NRK Ytring.
Ytringsfrihet vil kanskje lede oss litt fremover. Selv tar jeg skjerm dump av mange spennende vulgære fritenker fjas jeg leser. Og jeg skulle ønske de fikk få bli fordi de er ærlige. Det er nok mange «fritenkere» som føler ubehag når andre «fritenkere» snakker for fritt og det er bra. Sannhet vil sette oss fri og ytringsfrihet vil drive frem mye skumle sannheter. Ekstreme meninger vil bli falsifisert hvis feil og skyve folk vekk fra disse polene. Fri debatt kan bare være positiv. Derfor deltar jeg i nettdebatt. For å si hva jeg mener, og for å la andres mening komme til lys.
Øvelsesoppgave:
Lag et bilde av AndyAce83 som viser hvilken hverdagshelt han er.
***************************************************************
(*Uttrykket «trolling» (av engelsk to troll) har mistet sin opprinnelige mening. I sin opprinnelige mening var det bevisst provokasjon med ønske å skape sinne i andre for sin egen glede til å bety «alle på Internett som mener noe galt (og gjerne spissformulerer seg i tillegg)». Når jeg skriver trollsk ovenfor mener jeg ikke trolling i sin originale betydning men i den nye. Altså at jeg sier noe «galt» på en klar eller spissformulert måte.)
AndyAce83´s Tanker om Ting 
