Bloggarkiv

Klage #25: Mennesker som ikke ser problemet og derfor antar det ikke er noe problem.

Noen i min nærhet er bedreviter og er ikke redd for å si hva han eller hun mener. En av tingene som blir sagt igjen og igjen er at han eller hun mener det ikke er noe problem i psykisk sykdom. Personen har da selv ikke angst og det er vesentlig for denne saken.

Det finnes mange som denne personen, men jeg valgte denne personen fordi han eller hun snakket om psykisk sykdom. Psykisk sykdom er politisk korrekt å støtte opp under, så da kan du raskere forstå hva jeg snakker om før jeg beveger meg inn den mørke ikke-PK skogen. De fleste er enig i at psykisk sykdom er et problem, men det finnes folk som har fått det for seg at det ikke er et problem fordi de selv har ikke opplevd det problemet.

Sekke no problem #1

Sekke no problem #1

De mener «Jeg ser ikke problemet og derfor antar at det ikke er noe problem«. Dette gjelder abort, homofilt ekteskap, innvandrings politikk, kultur og integreringsdebatt og annet «snillisme». Argumentet har variasjoner av «Jeg er snill og mener snille ting så hvorfor kan ikke andre være like snille«. Kort sagt, det betyr ikke noe for dem så hvorfor skal det bety noe for andre?

De fleste mennesker med vett i skallen er politisk nøytral. De blir ikke lett provosert av noe, og har ikke solgt seg til en -isme løsning på noe. Men de må ha en grense for å ikke være helt død innvendig. De har ikke holdningen at «så lenge jeg har penger til tippefristen kan gjerne Karl Johan bli motor vei for meg» (finnes ikke bedre sitat om likegyldighet enn det).

Jeg forstår at det er liksom litt vanskelig å komme i harnisk over abort når så mange mennesker dør, sulter og lider. Kynisk sett kan man nesten se døden som en gave sådan. Ja, de ufødte barnet slapp skuffelsen som er livet da mor drepte det. Men det betyr ikke at folk ikke ser problemet i å drepe et liv bare fordi mor ikke vil ta ansvar, men at det finnes så mange andre saker å ta tak i at hvorfor skal man akkurat brenne for den?

Det samme gjelder homofilt ekteskap. Man kan mene at homofilt ekteskap er postivt og man kan mene det er negativt. Men å finne en glød i bry seg om det er vanskelig når det finnes så mange andre mer viktige saker. I seg selv betyr det jo ingenting. Det er vanskelig å finne problemer i at «folk som elsker hverandre» ikke skal kunne gå til alters eller vigselsmann. Likevel er det for noen et problem og da holder det ikke å si «jeg har ikke noe problem med det«.

Tro det eller ei men det finnes noen mennesker som ser problemer i abort, homofilt ekteskap, at Norge «brunes» osv. Grunnene for denne oppfattingen er mange. Noen av dem er nok tapere som ikke liker at andre har det bedre enn dem (være det promiskuøse kvinner, innvandrere eller homofile), mens andre har kanskje enn mer kulturell bekymring om at Norge har verdier som forandrer seg på grunn av de «beste intensjoner» (eller sosialistisk fjase prat) og at de ikke helt forstår hvorfor dette skal skje eller hvor dette går hen. Andre derimot liker kebab og kinamat (som f.eks meg) og da ser ikke problemet. Betyr det at det ikke er noe problem?

Jeg vil hevde at hvis noen har et problem er det et problem i seg selv. Vi skal ta folks mistrivsel seriøst, selv hvis du selv trives. Jeg har ikke noe problem med innvandring. Har en del multi-kulturelle venner og har laget fine relasjoner forbi rase, kultur og religion. Jeg skriver dette for å si at jeg er et bedre menneske enn deg. Andre derimot liker ikke dette. Kanskje de føler seg fremmedgjort i sitt eget land?

Sekke no problem #2

Sekke no problem #2

Dette var et eksempel, men det finnes mange lignende saker. La oss ta abort saken engang til. Jeg er pro-liv som de kaller det i statene. Men imotsettning til folk i statene er jeg 100% for liv. Det vil si at jeg ikke bare er imot abort, men også aktiv dødshjelp og dødsstraff eller «institusjonelt drap» som jeg kaller denne gruppen handling.

Noen ser ikke problemet i abort, men er imot dødsstraff eller motsatt; Altså er imot abort men støtter opp under dødsstraff. Slik jeg ser det er ingen institusjonelt drap ønskelig. Skal noen drepe noen bør det være i affekt eller i selvforsvar. Alle former for «klinisk og sterilt» drap finner jeg de-humaniserende og kvalmende. Likevel har jeg ikke noen lidenskapelig mening om abort. Jeg deltar ikke aktivt i arbeid imot abort og har selv aldri direkte måtte ta stilling til det siden jeg verken har slengt noen på tjukken eller jobbet over lengre tid i helsevesen med slike oppdrag. Det eneste jeg ønsker er å reservere meg retten til å tenke og gi ytring for min skepsis til dette. Kalle abort hva jeg ser det som, altså drap, og kunne riste på hode når en kvinne lager romantiserende «dokumentar» om dette på youtube (se video under).



La oss ta homofilt ekteskap også, for da har jeg gått igjennom de tre største konfliktene i kultur-krigen 2014.
Homofilt ekteskap er det mange som ikke ser problemet i. Da tar de forgitt at dette ikke er noe problem heller. Argumentet er at «de elsker hverandre og derfor burde få lov å gifte seg». Vanskelig å være imot kjærlighet uten å bli sett på som et R-hull. Men la oss tenke litt over om dette holder mål. Problematisere det litt forbi «det er ikke noe problem«.

Sekke no problem #3

Sekke no problem #3

Det er mye som oppleves som kjærlighet. Noen «elsker» en type mat, skal de kunne få gifte seg med den retten? Andre «elsker» fotballag, sin mobil eller en dataspill serie og skal man da kunne gifte seg med dem, de eller det?

Kanskje du opplever denne type eksempler som usaklige? Greit nok, la oss ta de mer seksuelle typer «elske» da. Det finnes mange typer legninger og fetisjer. Det finnes de som «elsker» døde mennesker (nekrofili), skal de få gifte seg? Ingen som blir skadet av det heller. Det finnes de som «elsker» barn, skal de få gifte seg? Før i tiden kunne godt voksne gifte seg med barn langt under 10 år, skal vi prøve å få den type tilstander igjen? Så har vi andre variasjoner som «elsk» til dyr (zoofili), objekter (Objektofili) osv. osv. Problemet er: Hvis homofile får gifte seg, hva andre typer legning, dragning og «elsk» skal man kunne få gifte seg for?

Men det er andre problemer også, som de som ikke ser problemet, ikke ser. Hva betyr det å gifte seg? Hvorfor skal homofile gifte seg? Skal homofile få adoptere barn? «Abnormal» homofili som transvestittisme/dragqueen homofile, skal de få adoptere også eller er det bare «vanlige» homofile som skal få lov? Hva hvis man kan bevise at de homofile lever et «utsvevende seksualliv» som noen homofile er kjent for, skal de også få adoptere? Ok. På tide å avslutte her*.

Problemet jeg ønsker å klage over er at det holder ikke mål å si at de ikke ser problemene. Greit at de støtter opp under et eller annet, men ofte opplever jeg debatten som direkte uærlig når folk sier «det er ikke noe problem for meg, derfor burde det ikke være noe problem for andre» som om de som er imot bare er festbrems.

Øvelsesoppgave:
Ser du problemer i noe andre ikke ser problemet i? Skriv din egen klage.

(*Burde kanskje slenge med overvåkning og kampen mot et anonymt Internett som noen også mener ikke er et problem. Problemet med dette er at det nesten ikke er noe debatt om dette. Konsensus om at det ikke er noe problem er så sterk der at det nesten ikke er noen debatt om det engang. Likevel ser jeg problemet i dette og ønsker å gi anonym ytring om hvordan jeg ikke liker dette. Vi kan godt ha en debatt om anonym «drittslenging» er feigt eller ei. Men la nå iallefall debatten få gå anonymt.

Reklamer

En nettdebatør snakker ut (Ennå mer om anonymitet og debatt.)

«Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?
Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?
»

– Sterk Naken Og Biltyvene, «Hva med stakkars meg da?«

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var psykopat. Iallefall et større rasshøl en jeg nå er. Jeg har debattert på nettet igjen og da møtte jeg denne frøkenen.

Ugh

La oss kalle henne Ida og jeg kjente jeg ble provosert av hva hun skrev. Det var så nedlatende, elitisk, anti-demokratisk og ekkelt. Dessuten så kom det frem at hun var lærer og la meg komme ut med engang og gjøre det helt klart: JEG HATER LÆRERE! Særlig kvinnelige lærere (burde kanskje skrive et rensende blogg innlegg om dem engang).

Klørne kom ut og jeg fikk så lyst til å finne hennes navn på gule sider og ringe henne mange ganger og pese henne i øret. Virkelig hetse henne og gjøre livet hennes surt i en ukes tid. Ta det med ro. Dette var en impuls på 2 sekunder. Men er du smart vet du hvor mange bilder en følelse kan bringe. Faktisk putter jeg nok flere ord på denne følelsen enn hva som i sekundene var.

Følelsen var bare «Gud den kjerringa der! Skulle ønske jeg kunne gjøre livet hennes surt!«. Grunnen til at jeg ville gjøre livet hennes surt var ikke fordi jeg hater henne (men jeg er ganske sikker på at jeg hater henne også) men fordi jeg ønsket å vise henne hvor kjipt livet kan bli hvis man sier upopulære meninger på nett med fullt navn. Men dessverre er jeg ikke psykopat, så det forble med tanken.

Dagblæh

Dessuten ville det ikke ha hjulpet heller. Hun ville nok ikke forstått at jeg plaget henne fordi hun sa noe kvalmende og anti-demokratisk på nett. Skulle jeg på slutten ha sagt: «Ha, nå vet du hva som kan skje når du er svær i kjeften på nett» og dette trolig hadde gitt henne en ubehaglihets følelse så hadde hun gått ut i media og fått masse støtte. «Kvinne hetset av kristenkonservativ mørkemannVi må få gjort noe med disse slemme menneskene, sier hun»

Jeg, AndyAce83, er hva som er ille med nettdebatten. Jeg mener ting som er «galt» og jeg kan si det ganske freidig, frekt og ellevilt i full anonymitet. Her har vi mange mennesker som skriver sine «seriøse», «vel gjennomtenkte» og «korrekte» meninger i fullt navn, mens slemme AndyAce83 tror han kan skrive hva han vil uten å få konsekvenser av dette?!

Så hva forventer en kristenkonservative mørkemann, anti-feminist og kverulant seg av å si noe slikt «trollsk*»? Hva tror du jeg mener? Nettdebatt har i Norge (og også flere andre steder) fått negative assosiasjoner. Man maner frem et bilde av disse nettdebatørene. Så la oss nå konfrontere ditt bilde av dette. For tro det heller ei, fordommer er ikke bare noe andre har. Du sitter trolig med noen du også. Så hvorfor tror du at AndyAce83 og andre deltar anonymt i nettdebatten om tabubelagte ting som abort, voldtekt, innvandring, seksualmoral og andre slemme ting?

*Tenkepause til deg*

Jeg kan ikke svare for alle. Jeg representerer like lite nettdebatørene som de som «snakker ut» i media representerer alle prostituerte, med kreft, som har blitt ranet og/eller voldtatt av mangfoldet osv. Poenget er ikke å gi «de anonyme med sterke, ofte opposisjonelle, meninger» et ansikt. Hva jeg kan gi er en annen fortolkning enn den som er populær i NRK, Aftenposten og andre store mediehus.

dgstg

Jeg deltar i nettdebatten fordi
1) jeg vil,
2) jeg har en «sterk» mening om evnet (en skjelden gang også kunnskap),
3) fordi jeg ikke har noe annet som opptar meg veldig i den skrivende stund,
4) fordi jeg har en stor tro på ytringsfriheten og at hvis folk ikke aktivt bruker ytringsfriheten og «kverulerer» litt engang i blant så har vi i praksis ikke ha noen ytringsfrihet.

For å si det på en annen måte: Ytringsfrihet blir plutselig «yttringsansvar» (tenk at ikke han ble persona non grata etter å ha sagt det?) hvis vi ikke benytter oss rettigheten til å teste litt grenser i hva man kan si og skrive. Hva man kan si og skrive. Så viktig at det burde skrives to ganger. Jeg har alltid vært fascinert av mennesker som har sett på ord brukt «feil» som noe farlig. Noe «ekstremt» og som kan gi koblinger til historiske hendelser.

Missforstå meg rett! Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet. Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet AV MEG! Forstår du? La meg tydeliggjøre dette fordi dette er viktig i et demokrati. Ord er ord, handling er handling. De er separat og bør ikke blandes. Å mene det samme som en terrorist, gjør en ikke selv til en terrorist, fordi terrorisme innebærer ekstreme voldshandlinger. Fordi om jeg mener at det finnes «farlige» eller «mindre konstruktive» ideer der ute om det ene eller det andre og jeg selv ikke ville verken forsvare eller ytre hva enkelte mennesker klarer å få seg til å si (ja til og med jeg har mine grenser) så mener jeg at det er galt å hindre dem å si hva det er de måtte ønske å si.

Untitled-1

Hvis man skal ha debatt, må alles mening komme frem… og bli værende fremme! Slik det nå er i Aftenposten og NRK har de ekskludert mange fra debatten fordi de stiller krav om «fullt navn» (eller mer korrekt; Angivelig fullt navn), mens de i Dagblæh fortsatt tillater anonym debatt (BUH!) men de fjerner kommentarer over en lav sko. Selv om jeg mener at Dagblæh har det beste tilbudet nå så er det langt ifra akseptabelt. Debatten blir merkelig når man plutselig ser at sin egen eller andres kommentarer blir fjernet og alt blir plutselig svevende uten kontekst.

Debatt er viktig og fri debatt er like viktig. Hvor mange ganger har man ikke sett debatter på tv og latt seg frustrere over at ingen sier hva du tenker? Selv vil jeg si at jeg har opplevd debatter gå lang og lenge uten i det hele tatt og røre ved de reelle problemene, men istedet danse rundt dem og vekk fra dem.

Ironi og sarkasme er viktige verktøy i en debatt fordi det ofte kan gi gode parodier på hva motstander «egentlig» sier. Jeg sier som jeg har sagt før «Ytringsfrihet er også frihet i ytring» og selv tar jeg ofte å bruker dette aktivt. Hvis du leser bloggen min feks vil du se at jeg kan ofte bruke ubehagelig ordbruk, noen ville kanskje til og med kalle det «ekstremt» og jeg gjør dette fordi jeg mener det er riktig. Det er slik jeg ser verden. Abort saken for eksempel mener jeg er vulgær og ønsker å fremstille den vulgær og måten jeg gjør det på er å bruke vulgære ord. Dette er en side av saken få andre bruker og som jeg oppfatter til å være et stort problem.

Trist med NRK og deres ide om Ytring. Der tvinger de oss å si hvem vi er for å kunne si noe. Anonymitet er noe negativt der.

Trist med NRK og deres ide om Ytring. Der tvinger de oss å si hvem vi er for å kunne si noe. Anonymitet er noe negativt der.

Abort blir fremstilt som en tragedie for en kvinne og en nødvendighet for henne hvis hun skal beholde friheten. Abort er frihet, kan det se ut til. Man bruker overdrevet tragiske situasjoner som «12 år gammel jente blir voldtatt«, «incest» og «fare for livet til mor» som representative saker men nevner ikke den mest vanlige formen for abort som er «Ops, I did it again«. Dette fordi da blir plutselig debatten mindre steril og distansert. Man innser kanskje at man egentlig ikke snakker om de ekstreme tingene, men de mer vanlige eksemplene og at abort er egentlig en vulgær ting. Ikke en frihet til kvinnen, men et overgrep mot barnet.

Selv har jeg vært i debatter hvor «fritenkere» har redusert fosteret til en parasitt. Dette opplevde jeg som vulgært, men jeg ville da ikke fjerne det fra debatten. Det er viktig å vite at mange mennesker har reduserende virkelighets oppfattelse hvor mennesker er dyr og foster er parasitter. Vi må se det stygge i «fritenkningen» og også la dem snakke fritt.

Her ser vi hva som skjer når man ytrer seg anonymt på NRK Ytring.

Her ser vi hva som skjer når man ytrer seg anonymt på NRK Ytring.

Ytringsfrihet vil kanskje lede oss litt fremover. Selv tar jeg skjerm dump av mange spennende vulgære fritenker fjas jeg leser. Og jeg skulle ønske de fikk få bli fordi de er ærlige. Det er nok mange «fritenkere» som føler ubehag når andre «fritenkere» snakker for fritt og det er bra. Sannhet vil sette oss fri og ytringsfrihet vil drive frem mye skumle sannheter. Ekstreme meninger vil bli falsifisert hvis feil og skyve folk vekk fra disse polene. Fri debatt kan bare være positiv. Derfor deltar jeg i nettdebatt. For å si hva jeg mener, og for å la andres mening komme til lys.

Øvelsesoppgave:
Lag et bilde av AndyAce83 som viser hvilken hverdagshelt han er.

***************************************************************

(*Uttrykket «trolling» (av engelsk to troll) har mistet sin opprinnelige mening. I sin opprinnelige mening var det bevisst provokasjon med ønske å skape sinne i andre for sin egen glede til å bety «alle på Internett som mener noe galt (og gjerne spissformulerer seg i tillegg)». Når jeg skriver trollsk ovenfor mener jeg ikke trolling i sin originale betydning men i den nye. Altså at jeg sier noe «galt» på en klar eller spissformulert måte.)

hykleri

Våkn opp. Kaffen er klar.

Faktisk har den blitt bitter.

Sååååå…

Dagens evne i Tanker om Ting er litt skummel. Så la meg berolige dere først med en liten vits.

Hva kaller man en progressiv venstremann som har blitt ranet? Konservativ.

Hoho. Det er morsomt fordi det er sant. Iallefall…

Jeg er kristen, og noen ganger tar jeg hendene sammen i bønn. Jeg prøver å be om snille ting som verdensfred og medisinske gjennombrudd, men noen ganger ber jeg Gud om at «snille» mennesker skal få smake litt av sin egen medisin.

Min store drøm er at Thomas Hylland skal ta seg en mangfolds tur og oppleve å bli ranet. Eller et av barna hans skulle bli voldtatt av globalisering. Hvor fint hadde det ikke vært om noe av den Norske berikelsen solgte dårlig dop til noen han var glad i? Men det er ikke bra. Man skal ikke ønske vondt på andre, selv om de gjør ondt mot deg.

Poenget er at for noen år siden husker jeg at det var en sak i media om at et journalist par hadde blitt ranet i eget hjem. Det sto ikke detaljer men jeg kikket mot himmelen og takket Gud (selv om jeg frykter han har ikke noe med dette å gjøre). Som sagt sto det ikke detaljer, men som den fordomsfulle personen jeg er fylte jeg ut hullene og det var at mangfold hadde tatt seg til rette.

Kvalmende bilde når man tenker over det.

Kvalmende bilde når man tenker over det.

Så går det noen år også skriver disse to journalistene om denne saken i en kronikk i dagblæ ved navn: Ransbølge som fortjent. Jeg skal være ærlig. Jeg gikk på autopilot. Tok forgitt at de hadde fått den lærdommen alle skal få av slikt. Men så viste det seg at den kognitive dissonansen er sterkere enn jeg liker å tro.

Jeg fikk et spørsmål fra en av mine mange faste lesere om akkurat denne artikkelen. Da måtte jeg lese den og ble overrasket over at disse to faktisk IKKE hadde lært noe av dette.

De starter sitt innlegg med «Oslo rammes av en ransbølge. Er dette bare forsmaken på en ny hverdag? Ran midt på gata. Ran i parker. Ran en søndags formiddag. Ran av barn. Voldelige ran. Hjemmeran. Hva om dette ikke er en bølge, men noe vi må venne oss til?»

Dette er fatalist snakk. Det er mye av det rundt å går. Fatalister sier «can´t be helped«, «ikke noe vi kan gjøre noe med«. Her sies det at vi kanskje må bare venne oss til det?

De fortsetter å beskrive hva mange føler i multi-kultur Norge når de skriver «Utrygge dager der frykt stjeler en langt større del av bevisstheten vår? Med granskende blikk på menneskene rundt oss: Hvem er potensielt farlige? Med alarmer og låser og konstante risikovurderinger. Vi fikk som fortjent. Det sa i hvert fall en av dem, mens vi lå der kneblet med hodet i puta og ranerne over oss.»

I denne delen forteller de om frykten man føler etter overgrep og nevner også et eksempel på omvendt* rasisme. Hvor «VI» (hvite Nordmenn) fikk som fortjent fordi vi er «hvite nordmenn». Dette vil sikkert ikke bli tatt opp senere i innlegget.

Det er nå artikkelen tar en 180 graders vending. De skriver «Han hadde tydeligvis et behov for å forklare hvorfor de ranet oss. De var ikke onde mennesker, sa han. Bare i en fortvilet situasjon. De skulle ønske de kunne få bo og jobbe og leve et normalt liv i Norge. Men asylsøknaden hadde blitt avslått. Nå hadde de ikke annet valg enn å rane oss for å skaffe penger til å komme seg hjem

Synes denne saken godt kan belyses av to bilder. Dette bildet viser hva noen tenker om innvandring.

Synes denne saken godt kan belyses av to bilder. Dette bildet viser hva noen tenker om innvandring.

Her gråtes det for overgriper som bare gale mennesker kan gjøre. Dette er IKKE normal følelsesreaksjon overhode. Det kan hende at en psykolog ville si «De har funnet en veldig konstruktiv løsning på sin krise«, men jeg sier «hvis man går i forsvar for sin gjerningsmann på denne måten har de en alvorlig virkelighetforstyrrelse«.

I en krise vil folk reagere forskjellig. Noen vil grave seg ned, andre vil prøve å vokse på det. Noen vil klandre overgriper livet ut, andre vil tilgi. Men det er en forskjell på å tilgi og FORSVARE! Her skal overgripere portretteres som offer for å tjene en politisk sak. Dette er en veldig vanlige venstreside strategi. De kriminelle, de som skaper uro og frykt, er ikke slemme, men offer av dårlig politikk. Altså ikke venstre politikk. Utryggheten vi føler er bare fordi staten har ikke nok makt. Vi må stemme på «stat og kommune». Da vill alle få det bra. Folket er dumme og fordomsfulle. Men staten og venner av staten vet at ting er ikke som vi tror. Gjerningsmann er offer på grunn av kristenkonservative mørkemenn. I bakvendtland, der øst er vest…

Mens andre (som disse journalistene) ser innvandrere som dette. Ingen er korrekt og begge er.

Mens andre (som disse journalistene) ser innvandrere som dette. Ingen er korrekt og begge er.

De skriver «Men for å hoppe til konklusjonen. Ja, vi får som fortjent. Etter nær 200 ran på to måneder i hovedstaden, stort sett begått av utlendinger eller nordmenn med minoritetsbakgrunn, er det noen som prøver å gjøre det hele til en debatt om innvandring«.

Ja, kanskje noen vil gjøre dette til en debatt om innvandring fordi «nær 200 ran på to måneder i hovedstaden, stort sett begått av utlendinger eller nordmenn med minoritetsbakgrunn»? Bare foreslår at det kan være grunnen. Jeg utelukker selvfølgelig ikke at det har vært noen slemme fordomsfulle kristenkonservative inne i bildet også men…

Resten av innlegget er føling i fjæra og fiktive tragiske caser om hvor vondt innvandrere har det som «om man kommer fra Nord-Afrika til Europa i håp om å jobbe noen år og spare penger til hus i hjemlandet«. Et utsagn som sier veldig lite om virkeligheten, men veldig mye om forfatterens virkelighetsoppfatning.

Andre tragedier er «Vansker med å få papirer, med å skaffe jobb, med å bygge seg et nettverk.» Selv har jeg aldri sett det slik. Faktisk har jeg observert at veldig mange innvandrere har et sterkt nettverk når de kommer til Norge pga av etnisitet solidaritet og minoritets solidaritets. Jeg har sett venner av meg slå an en prat med fremmedfolk kun fordi de var innvandrere også. Men igjen, her skal det gråtes for og kile i hjerte roten. Virkeligheten har ingen plass her. For «grensene på kartet er tross alt tilfeldige streker stadig flyttet på gjennom hele historia. Så hvilken rett har vi til å nekte folk å krysse strekene vi har tegnet rundt oss? »

Så enkelt og banalt kan man gjøre det. De har tydligvis ikke lært noe. Men jeg har! Det hjelper ikke å håpe at Thomas Hylland vil få en smekk på pung. Folk som han kan ikke innrømme feil, verken for seg selv eller andre. Så det er nok best å ikke ønske han noe vondt. Det vil ikke hjelpe uansett.

Øvelsesoppgave:
Skal man ha grenser i livet eller skal alt bare flyte sammen? Gjøre noe kreativt ut av dette problemet.

*Omvendt rasisme er et teit begrep egentlig. Rasisme er rasisme. Men fordi vi lever i en verdensoppfattning hvor bare hvite kan være rasister så må man bruke dette begrepet for å understreke at det går begge veier.