Bloggarkiv

Konspirasjonsteorier om konspirasjonsteoretikere.

Sååå…

En kar ved navn Øyvind Strømmen maler fanden på flattmark på høylys dag. Norge 2018. Han kronikererer i fritanke (ahahahahaooooo):  Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Han skriver på spynaursk: «– At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk*»

Stående applaus venter. Ingeborg gir berømmelse.

Ingeborg

Ingebjørk er skeptiker av klisjetypen. Hun er vaksinehysteriker med mye mer. Klart hun må hylle en av sine egne.

La meg derfor annonsere dagens første konspirasjon: Skeptikere (eller septikere som jeg liker å kalle dem) er en liten losj som elsker å klappe hverandre på skulderen.

Men la oss gå tilbake til «Teknofaun» Øyvind Strømmen som svarer på et spørsmål jeg ofte har undret på: Hvorfor er septikere så engstelig for konspirasjonsteorier? 

Det har nemlig slått meg at septikere er veldig engstelig for «fantastisk tenkning» være det å tro på healing (jmf: Mirakelpredikanter: Kirke på ville veier av Levi Fraggel**) eller alternativ historie forståelse  eller whatever . Det er kort sagt farlig å tenke selv. Man kan rett og slett ikke være «fritenker», om man ikke tenker som septikeren. Fritenkning er trademarked av ateister, med andre ord.

Så hva er farlig med konspirasjonsteorier? Teknofaun hevder «Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje samfunnskritikk. Dei hemmar samfunnskritikk.»

Og hvorfor? Her må vi ta hele resonnementet i betraktning. Er du klar til å beskue den smarte septikerene argument?

Her:

«Dei er gjerne eit produkt av avmakt og av mistillit mot det etablerte, men dei fremmer i seg sjølv også både avmakt og mistillit. Avmakt, for kva gjer ein eigentleg i møte med nærast allmektige, men skjulte motstandarar? Mistillit, for kva er det eigentleg ein kan stola på i det heile når ein har kjøpt eit konspirasjonsteoretisk verdsbilete? Om dei lyg til oss om A, lyg dei vel også til oss om B?

At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit samfunnsmessig og politisk sjukdomstrekk. At dei gjer det i trua på at det er konspirasjonsteoriane som er systemkritikk er berre sørgeleg.»

Blir du ikke smart av dette?

«Dei er gjerne eit produkt av avmakt og av mistillit mot det etablerte, men dei fremmer i seg sjølv også både avmakt og mistillit. »

Ok? Hva betyr dette? Det er sirkulær logikk. Den biter seg selv i halen, men for meg iallefall, sier den INGENTING. Men jeg vil tippe at septikere forstår det. De nikker nok enig mens de river seg i bukkeskjegget.

«Mistillit, for kva er det eigentleg ein kan stola på i det heile når ein har kjøpt eit konspirasjonsteoretisk verdsbilete?»

Ok? Så ved at man har et rigid syn på ting så hemmer man samfunnsdebatt? Er det slik å forstå? Det er litt vansklig å tolke ting når man skriver på et språk ingen andre gidder å lese lenger. Men la oss si det er det han hevder. At konspirasjonsteoretikere er en trussel for samfunnsdebatten fordi de har et rigid og skeptisk forhold til motargumenter, hvordan tror du da Teknofaun ville stilt seg til argumenter FRA en konspirasjonsteoretiker?

Vi må derfor lese mellom linjene. Det Teknofaun EGENTLIG skriver er «Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje samfunnskritikk. Dei hemmar samfunnskritikk fordi dei vil ikkje lytte til MEG.«

Teknofaun er septiker. Det er hans rigide verdenssyn. Så når et rigid verdenssyn møter et annet så må det jo erklæres «hemming av samfunnskritikk» fordi andre meninger, syn og perspektiver kommer frem enn selveste Teknofauns glimrende SEPTISME!!! Man skal jo være skeptisk til ALT utenom septisime. Hans nådige syn på verden skal ei kritiseres. Man skal drive kritisk tenkning på alt utenom kritisk tenkning. Man skal være bedreviter på alt uten om sin egen bedreviten. osv osv osv. Det er fantastisk å kikke ned på ekkokammerene fra sitt eiffelbenstårn. Man skal ikke skue seg selv i speilet, men skue stygt på andre.

For hvis vi tar på oss tenke lua litt og leser følgende setning engang til: «At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit samfunnsmessig og politisk sjukdomstrekk.»

Hva er egentlig forskjellen på «systemkritikk» og «konspirasjonsteoriAR»? Jo, «systemkritikk» er hva septikeren gjør, mens hva DU gjør (hvis ikke septikeren er uenig) er «konspirasjonsteori». Verre er det ikke. Tomme ord, med tomme skiller, som kun gir mening hvis du allerede er solgt til septisismens gleder.

Men teknofaun har mer septisime på hjertet. Neste ståsted er nemlig: «Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje sunn skepsis. Dei hemmer sunn skepsis.»

La oss studere hans glimrende tankerekke her også. 

«På ei reise inn i eit konspirasjonsteoretisk landskap vert det fort klårt at dei gjennomgåande spørsmåla som der vert stilt til den etablerte historia, til «den offisielle versjonen», aldri vert fulgt opp med tilsvarande spørsmål til teoriane ein set fram som alternativ. Istadenfor vert alle sortar tøv vidareformidla, gjerne i form av å «berre stilla spørsmål»

Hele avsnittet kan kokes ned til følgende setting «Spørsmål blir stilt, uten at spørsmål blir stilt, om hvorfor spørsmål blir stilt.»

Og hva er et konspirasjonsteoretisk landskap? Kvisleis ser det ut? Det må være en ørken, tenker jeg. En ørken med tunge grå skyer som dekker over septisismen fyrtårn som er på horisonten. Jeg tror jeg har et bilde av det stedet i min bilde database. 3 sek…

Dette er nok det konspiratoriske landskap. Skummelt. Ingen septikere som kan fortelle dem at de tar feil.

Så etter da å sagt mye uten å si noe som helst så avslutter Teknofaun med salutten

«Konspirasjonsteoriar drep. «

Han har jo ikke lagt til noe særlig på de forrige, men jeg er sikker på at han vil komme med en KLAR og UBESTRIDLIG grunn til at vi burde frykte konspirasjonsteoretikere MINST like mye som INCEL folk. 

La oss se hva han skriver:

«Dei er ofte ein ingrediens i ekstreme ideologiar, ofte ein del av hatretorikk, ofte å finna i terroristar sitt verdsbilete. Konspirasjonsteoriar har stått sentralt i folkemord. Dei har vorte nytta for å forsvara dei verste brotsverk. Historia er full av døme. Det gjer sjølvsagt ikkje at den enkelte konspirasjonsteoretikar er farleg. Det kan vera harmlaust å tru på sjølv dei mest spinnville teoriar, i det minste harmlaust for alle andre enn deg sjølv.»

Aha! Så vi bør frykte konspirasjonsteorier fordi de leder til ekstreme ideologier (ikke definert hva det er), hatretorikk (ikke definert hva det er) og islamisme (neida, seff ikke det han sier). Konspirasjoner kan lede til folkemord? Javel? Snakker han om holocaust nå? Eller Holodomor? Nei, bare holocaust.

Kort sagt: Tenker man anderledes enn Øyvind Strømmen så vil man ende opp med å drepe store folkegrupper osv. Fantastisk.

Gi meg kraft.

Post scriptum:

Såååå… Da kan det vel tenkes at AndyAce83 er en konspiratør siden han gjør så mye narr av septikeren Øyvind Strømmen? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Jeg er facinert av, men ikke troende av, konspirasjonsteorier. Jeg kan snakke med flat jord folk, holocaust fornektere og folk som tror vi aldri har landet på månen uten å gå i fistel og erklære dem skyldig i fremtidige folkemord, men jeg tror ikke på noen av dem selv.

Jeg er for lat til å være paranoid. Men litt paranoid må jeg si jeg blir når noen skriver slikt tullball til stående applaus.

Øvelsesoppgave:

Vær skeptisk til septisisme uten å driv folkemord for resten av livet.

 

 

 


*Det sleg ikkje fegl. E man ein skeptikar som hatar norska tradisjonar (da særleg kristne) ska man oxo skreiv pau eit døyande sprauk som dei vilje heve kunstig i liva.

**At «fritenkeren» og ateisten Fraggel (ja, jeg vet det er feil skrevet!!!) skriver kronikk i dagblæh om «kirker på ville veier» kunne vært et blogg innlegg i seg selv. Det er helt bak mål hvordan ateister skal diktere andres livssyn. HOLD KJEFT, FRAGGEL!!! Fokuser på dine egne misantroper i det humanistiske hus du!!!

Reklamer

Bør vi ha andre nasjoners flagg i 17 mai tog?

Sååå…

Noen har tenkt litt og tenkt følgende: Nasjonaldags parader bør ha andre nasjoners flagg.

Så bør vi ha andre lands flagg i 17 mai tog?

Svaret vil trolig overraske deg.

Svaret er: NEI!

Øvelsesoppgave:
(Tekstforståelse)
Bør vi ha andre nasjoners flagg i 17 mai tog?

Glen or Glenda; Modernistisk for noen, er makkverk for andre.

«You’re destroying me. You’re good for me.»

Hiroshima mon amour (1959)

«A new day is begun. A new life is begun. A life is ended.»

Glen or Glenda (1953)

 

Glen or Glenda (1953).

Edward Davis Wood, eller Ed D. Wood jr. som de fleste kjenner han som er kåret flere ganger som verden dårligste regissør. Filmer som Bride of the Monster (1955) og Plan 9 from Outer Space (1959) står i filmhistorie bøkene som store kalkun filmer. I min oppgave kommer jeg til å gå i forsvar til denne regissøren, som filmer jeg mener er langt bedre enn sine rykter.

Jeg skal ikke si at filmene er av høy kvalitet eller at filmene ikke er store kalkuner. Det jeg ønsker er å sette lys på hvor flink han var kreativt og med sin skaper glede skapte filmer som var hans egne. Og jeg vil derfor påstå at filmen Glen or Glenda (1953) faktisk er en modernistisk film og ikke ren søppel som filmhistorien har beskrevet den som.

Jeg kommer til å prøve å bevise dette ved å svare på noen problemer rundt filmen. Følger Glen or Glenda de modernistiske kravene tematisk og estetisk? Jeg vil vise dette i hvordan tilværelsen\ samfunnet manifesterer seg i filmens form.

Jeg ønsker å analysere denne filmen, ikke ved å spørre hvorfor elementene er der, men hva det gjør med filmen. Ved å se denne filmen som et enkeltstående verk (kunstens autonomi), uten å fokusere for mye på alt som er skrevet rundt den, og bare å fokusere på den rene analytiske teorien, ønsker jeg å vise hvordan denne filmen kan bli assosiert med andre modernistiske filmer. Jeg skal med andre ord ikke ta stilling til i hvor stor grad virkemidlene og resultatet er bevisst eller ei, siden det er lite som egentlig kan bevises i etter tid.

Hva handler Glen or Glenda om?

Glen or Glenda er en film om problematikken når en man føler en dragning til å gå i kvinne klær. Historien er fortalt av en vitenskapsmann, som forteller om en psykolog, som forteller om Glen som har akkurat dette problemet. Vi følger derfor i store deler av filmen Glen som ofte tar på seg rollen Glenda og går da i kvinneklær. Hans største problem er hvordan han skal kunne si dette til sin kjæreste Barbara og om han faktisk bør fortelle henne det. Etter en sjelegransking bestemmer han seg for at han skal si dette til sin kjæreste og hun aksepterer det ganske så greit, de gifter seg og etter hvert er Glen blitt kvitt problemet sitt. Det er også en kort side historie om en annen gutt som er tvekjønnet og går igjennom en operasjon for å bli dame.

Det modernistiske med stilen i denne filmen

Glen or Glenda som de andre filmene til Ed. D. Wood har mange feil. Men Woods feil har en sjarm og er med på å gjøre Glen or Glenda ærlig og personlig. Man kan for eksempel lett se forskjellen mellom en film av Wells og Wood. Jeg skal nå poengtere elementer i denne filmens stil som jeg mener skiller han fra Hollywoods mainstream realisme og som dømte han den dårligste regissøren i verden, men som kan kalles modernistisk.

Vitenskapsmann eller Gud?

I den aller første scenen i filmen ser vi karakteren som blir kalt Vitenskapsmannen. Han er en av 3 fortellere i denne filmen. Vi ser en medium halvnært bildet av han før kameraet starter en utzooming til vi ser en total. Vitenskapsmannen starter å snakke når kameraet er helt ute. Dette er et uvanlig valg hvor man starter med hele bildet før man går til en innzooming for å nå et halvnært bildet. Dette skaper en distanse til karakteren som forteller, men er også med på å starte en fremmedgjøring fra første øyeblikk. Når Vitenskapsmannen sier ”Starteling” blir det plutselig klippet tilbake til et halvnært bilde. Samtidig må det nevnes at Wood faktisk bruker den ”naturlige” kamera styringen i siste scene, noe som viser at han faktisk kunne ”bedre” enn hva folk antar.

I første scene er vi også vitne til skygge fra kamera. Dette er tilsynelatende tabber, eller i alle fall kreativt valg som langt ifra er vanlig. Men det slike valg gjør er å synliggjøre virkemiddlende og synliggjøring av virkemiddlende er typisk moderne (Asbjørnsen, 1999, s 45)

Robert B. Ray A Certain Tendecy of the Hollywood Cinema, kritiserer Amerikansk film for å skjule virkemidlene eller hva han kalte ”Den usynlige stilen” (Asbjørnsen, 1999, s 51). Ed Wood er blitt kalt den dårligste regissøren i Hollywood på grunn av at hans filmer er annerledes narrativt og også stilistisk. En Wood film er ikke skapt av seg selv, det ser man lett. Wood også påpeker dette eksplisitt i sin introduksjons tekst som sier: ”In the making of this film, which deals with a strange and curious subject, no punches have been pulled-no easy way has been taken.”

Ed Wood før-hollywood periode er uklar, men noen har hevdet at han startet sin karriere i teateret og kan ha blitt inspirert av Brecht i det miljøet. Glen or Glenda har mange elementer med seg som minner om Vorfremdungs effekter. Vorfremdungs-effekten tilhører teateret og Bertolt Brecht.

For Brecht står underholdning høyest (Asbjørnsen 1999, s47) og Glen or Glenda har stilistiske trekk som minner om underholdnings sjangeren grøsser. Dette gjelder også i mange av de andre filmene i Ed Woods filmografi. Faktisk så virker det tunge tordenværet, den skumle vitenskapsmannen og den voldsomme musikken malplassert i denne filmen, som også har trekk fra dokumentar og melodrama. Det kan virke som om filmen har et like komplisert forhold til sjanger identitet, som Glen har til kjønnsidentitet.

Slike elementer vil nok plage noen, og glede andre som ser filmen, men også skape en undring over hva publikum egentlig ser. Altså føler jeg at både Brechts ønske om underholdning med distanse og Adornos kriteria om noe mer enn bare lett underholdning blir tilfredstilt (Asbjørnsen 1999, s54-60). Man kan enten se denne filmen som en dårlig film som man kan le av, eller et seriøst forsøk på å gi oss innsikt om et problem mange har hørt om men få vet hva egentlig innebærer.

En annen ting som man legger merke til er det ofte stive språket som sjeldent virker naturlig. Setninger som ” JUDGE YE NOT” og ”Doctor Arkham, a young man though he is, speaks the words of the all wise” er ikke naturlig tale, men i stedet veldig teatralsk. Jeg vil derfor hevde at Glen or Glendas manus bør godkjennes som et eksempel på komplisering av språk fordi det er unaturlig og kunstig. Målet med å komplisere formen er at det retter ikke bare fokuset mot tingen men språket (Asbjørnsen, 1999, s44-45). Dette mener jeg er bevisst fra Wood.

Skuespillerene i filmen er også veldig særegne. Måten de leverer linjene på, og hvordan faktene deres er enten stivt, overspilt, nær stumfilmens gestikulering. Men det stive skuespillet kan også fungere som et Brectiansk trekk for å si at dette er ikke virkelig. Distansere oss fra handlingen. Det samme gjelder når karakterene plutselig referer til oss som publikum.

Med tema i denne filmen blandet med Brecht er det min mening at Glen or Glenda sier at våre fordommer er foranderlige. Den skulle derfor ha appellert til den moderne tilskuer siden den sier at verden som menneske skapt og foranderlig (Asbjørnsen 1999, s 49). Hadde denne filmens stil vært mer realistiske ville folk tenkt, ifølge Brecht, at dette er bare slik verden er.

«I love you and you love me»

Et eksempel på dette er når vi ser scenen hvor Glen avslører sin hemmelighet til Barbara og hun bestemmer seg for å tilgi han ved å gi han hennes klede er overspilt og ikke særlig realistisk.

Du har en dyp mandig forteller stemme som forteller om en annen mans mindre mandige tiltrekninger, samtidig som vi ser Barbara spille sine følelser på en nær ekspresjonistisk måte før hun aksepter Glens merkelige vaner. Ingen ville kunne tro på en slik slutt, men det er min mening at dette heller ikke er meningen.

Den lykkelige slutten ville Ed Wood si at dette er ikke slik det ville skje, men slik det burde ha skjedd. Hva han ønsker skulle sin forlovede skulle si. Noe som også blir referert til av Vitenskapsmannen når han sier “No one can really tell this story. Mistakes are made. But there is no mistakes in the thoughts in a mans mind. The story is began!” Altså er dette bare en historie med fokuset på et problem som omhandler et menneskes psyke og det er altfor vanskelig for oss å forstå og en film å forklare eller som Psykologen sier: “Only the infinity of the depth of a mans mind can really tell this story.”

Når tyskerene hadde slik scenekunst ble det kalt «Ekspressionisme», når Ed Wood gjorde det ble det kalt «tullball».

Og det er trolig derfor at Wood laget en drømmesekvens. Vi må inn i karakteren Glens sinn. For rundt halveis i filmen etter at vi har sett at Glen må ta et valg om han skal gifte seg med Barbara uten å fortelle hans hemmelighet at vi blir vitne til en indre reise i form av et konseptuelt subjektivt bilde. Her ser vi Glens tanker over sin egen legning og dens problemer der bildene er drømmeaktige og fulle av symboler. Blant annet kan vi se at Glen og Barabara gifter seg med djevelen som forlover, en symbolikk som er ganske lett å forstå. At ved å lyve til Barbara så gjør han noe som er ondt.

Kulissene i denne drømme sekvensen føler jeg tar mye inspirasjon fra Tysk ekspresjonisme, ved at man for eksempel ser en helt minimalistisk svart bakgrunn, eller senere i drømme sekvensen hvor vi ser denne skeive peisen og at det er lite tale og for det meste bare musikk på lydsporet. Den tyske ekspresjonismen var en del av stumfilmens avantgarde periode som er blitt kalt den første modernistiske bølgen i filmen (Næss 1997, s44-46)

Et siste vanlig modernistisk stil trekk som jeg mener til tider er også å finne i Glen or Glenda, om dog ikke i så stor grad, er det segment baserte. Filmen dreier seg om Glen, men plutselig får filmen en annen hovedperson, den transeksuelle Alan. Vi blir aldri kjent med den karakteren, og jeg føler at karakteren spiller en lignende rollen som Lui i Hiroshima mon amour. Lui har en egen bakgrunnshistorie som er mørk, men den blir sidesatt for den vestlige jentens lidelse. På samme måte fungerer Alan i Glen or Glenda hvor hans legning ikke var den samme som Ed Wood og blir derfor en kort side historie, som en kontrast til Glen.

Det modernistiske med temaet i denne filmen.

Jeg har nå tatt opp noen stilistiske trekk ved Glen or Glenda jeg mener kan oppfattes som modernistiske. Problemet er at dette ikke er nok, siden mange av disse elementene kan også med et kritisk blikk bli sett på som feil eller valg gjort av en person som ikke visste helt hva han gjorde. Et vanlig syn på Ed Wood. Det er derfor viktig å få poengtert at det ikke bare er stilen som er modernistisk, men også temaet. Jeg skal derfor i denne delen ta opp temaet, en annen side ved Glen or Glenda som jeg mener er modernistisk.

Denne filmen dreier seg om transvetitisme, en legning eller livs valg som nå er har blitt, om ikke helt, i alle fall mer akseptert. Glen or Glenda ble laget i 1953 i USA. Et land kjent for sine mange historiske eksempler på undertrykkelse og forfølgelse. Bare en sterk man med en visjon kunne lage en film så personlig om noe så spesielt som dette.

Everything Is Nice!

Ikke bare sted, men tid er en intressant faktor rundt denne filmen. Det at den ble laget i en periode hvor bare en persons politiske ideal under McCartey tiden kunne lede til forfølgelse og arrestert. Alt i denne tiden kunne bli sett på som kommunistisk og en trussel for staten. Vi ser i denne filmen også hvordan ens legning kunne lede til mye av det samme. USA har aldri vært et land av forståelse eller empati for de som er annerledes.

Det er det jeg mener denne filmen også prøver å si. Den prøver å fortelle hvordan man i USA som en person som er annerledes kan føle seg isolert, deprimert og må bli tvunget til å leve en løgn. Som vi ser i en av de første scenene kan dette også lede til selvhat og selvmord. I filmens mange ”voice of comment” narrasjon forklares det hva det moderne samfunn er og hva den moderne man er men stiller også spørsmålet hva det moderne samfunn og man ikke er. Mangelen på forståelse for mennesker som er annerledes. Fortelleren påpeker hvordan mange av det moderne samfunns hverdagslige ting som bil og fly ikke alltid var sett på som mulig og i strid med naturen, så drar han parallellen i at det nå sees på som likens med transvestitter.

Det er også mange referanser til Gud i denne filmen, eller skaperen som Gud blir kalt her. Hvordan man bruker Gud som en forklaring på hva som er naturlig og ikke naturlig. Et vanlig problem i USA hvor religion ennå ikke i den praktiske forstand er blitt sekularisert. Ordet ”skaper” er også en kreativ måte å distansere seg fra religionen som en institusjon og gå mer ned på hver enkelt persons egen personlige tro. Dette er ikke hva Gud nødvendigvis mener men hva mannen i gaten mener.

Et annet guds aspekt i denne filmen er at man kan tolke vitenskapsmannen som en Gudelignene karakter. Han sitter og oppserverer de andre karakterenes handlinger, og styrer filmen på en vag måte samtidig som han er filmens begynnelse og slutt. Karakteren gir også inntrykk av å kunne skape liv og forandre liv. Dette ser vi i begynnelsen og mot slutten da karakteren Alan\ Ann setter seg på huk ved Vitenskapsmannens side og ved en håndbevegelse gjør Alan til Ann. Det er vitenskapsmannen som er Gud. Berger sier i sin tekst at religion har blitt svekket i det moderne samfunn.”The general uncertainty, both cognitive and normative, brought about by the pluralization of everyday life and of biography in modern society, hasbrought religion into a serious crisis of plausibility. ” (Berger, 1974, s185) Vitenskapen har med andre ord tatt over for Gud, og derfor er Gud tatt formen av en vitenskapsmann.

Andre modernistiske trekk ved filmen er at handlingen dreiers seg mer om en karakters indre. Vi studerer en transvestitts problem, et problem som er psykologisk og som leder til at transvestitten må ta et valg av eksistensiell betydning, om han skal leve en løgn eller fortelle sannheten. For å bruke noen andres ord, Glen må ta et valg mellom forskjellige og uforenlige verdier (Asbjørnsen 1999, s50). Karakteren Glen har også et annet modernistisk trekk som bør nevnes, hans manglende motiv eller som han sier selv ”My mind is in a muddle. Like… thick fog. I can’t make sense to myself sometimes.” Glen stiller her et spørsmål til seg selv om sin mening og hvem han er (Bordwell 1985, s207-208). Det psykologiske aspektet med filmen blir også ganske eksplisitt ved at den andre fortelleren er en psykolog.

Jeg sier den andre fortelleren, noe som leder til et annet interessant element i Glen or Glenda, dens mange fortellere. Vi har vitenskapsmannen som en poetisk forteller, vi har Psykologen som en vitenskaplig forteller og en ”Voice of God” forteller som en retorisk dokumentarisk forteller (Nichols, 2001,s13). Filmens narrative kaos kan vise til regissørens eget kaos, han hadde alt for mange tanker i hode til å gi filmen den strukturen vi er vant med i Hollywood filmen på den tiden. Dette gjør at Ed Wood ikke er det evige samme, han er original. Han angriper i Glen or Glenda ideologien om det riktige liv (Adorno, 1973, s215-217)

Wood vs. Fellini (En kort sammenligning)

For å sette Wood som en modernistisk regissør føler jeg at også jeg bør sammenligne han med en annen modernistisk regissør. Jeg har valgt Fellini.  På imdb.com står følgende om Fellini: ”The women who both attracted and frightened him and an Italy dominated in his youth by Mussolini and Pope Pius XII – inspired the dreams that Fellini started recording in notebooks in the 1960s. Life and dreams were raw material for his films.”

Mye av det samme kunne vell ha blitt sagt om Ed Woods film Glen or Glenda. Hans tiltrekning til å være kvinne skremte han samtidig som USAs pietistiske holdning til hans legning ikke gjorde det bedre. Dette inspirerte han til å lage denne filmen som også er liv og drøm som et rå materiale for hans film.

I 8 1\2 ser vi hvordan en man sliter med sine damer, i Glen or Glenda ser vi en man som sliter med et ønske om å være dame. Begges filmers problemer kommer i form av drømmeaktige segmenter som blandes med det fiktivt univers. Alt virker til å flyte rettings løst. I 8 1\2 er det flashback og flash forward uten klare rammer som gir dette preget, i Glen or Glenda er det den merkelige blandingen av sjangere og de multiple fortellerne som forvirrer.

Begge filmene har også blitt tolket til å være selvbiografisk (Bordwell s211). I 8 1\2 er det, som nevnt i sitatet ovenfor, Fellinis problemer med kvinner og Ed Wood var en transvestitt akkurat som karakteren han spiller i filmen. Filmene hans er annerledes akkurat som Fellini, med et veldig særegent og personlig preg, som gjør han en slags autor.

Modernistisk film er ikke nødvendigvis et kvalitetstempel (Konklusjon)

Jeg kan ikke forstå hvordan det er å ha et behov for å gå i kvinneklær, men etter denne filmen har jeg fått en større innsikt i problemet som også er av en mer generell form. Det å være annerledes.

Jeg ønsker bare med denne oppgaven å si at kanskje ikke han var så ille som kultureliten skal ha han til. At han kanskje ikke er den beste modernistiske regissøren, men at han ville bli sett helt annerledes på han hvis han ikke laget filmene på feil sted, nemlig Hollywood. Regissører som Fellini og Alain Resnais laget bedre filmer, men Glen or Glenda er personlig på mange nivå. Å bare le denne filmen vekk ville være galt. For å bruke en lignin er filmen som en barns tegning, vi kan sette spørsmålet til talent men ikke til skaperglede.

Ed Wood vil for meg være et eksempel på at hvis man virkelig ønsker noe bare bør satse og aldri gi opp, men heller aldri regne med at noen kommer til å forstå. Som et individ er man alene og det er prisen man må betale. Og når vi da ser kultureliten gruppe seg rundt filmer som 8 1\2 og Hiroshima mon amour, men forkaster denne filmen så er ikke bare Glen or Glenda modernistisk i den tematiske og stilistiske måten men også rent symptomatisk. Man kan ikke bli akseptert av mainstream, eller bli forstått i sin tid.

Så nyt filmen som søppel å le, for det er det Brecth vil! Men vær klar over at den siste latteren kan være på deg.

Det å lage kunst film i Europa blir oppmuntret til men det å lage det i Hollywood, da er det uforståelig og dårlig. Så når vi ser avisen med overskriften ”World shocked by a sex change” ligge i søppelet så er det nok mange på den tiden som ønsket også denne filmen skulle ligge i den samme søppelkassen. Men de kan ikke se hva denne filmen virkelig ønsker å si; at å være annerledes skal ikke være ulovlig eller galt. Modernistisk film er ikke nødvendigvis et kvalitets stempel, den har bare en normativ estetikk som dyrker bruddet med tradisjonene og tar opp temaer om eksistensiell verdi. Ed Wood brøt med tradisjonene i tradisjonenes mekka. Jeg mener at jeg har nå vist estetiske, tematiske og ren symptomatiske elementer i denne filmen som er modernistiske. Jeg avslutter derfor med et sitat fra Ed Woods

«One is always considered mad when one perfects something that others cannot grasp.»

-Ed D. Wood jr.

Litteraturliste.

Adorno, Theodor (1973), Om kulturindustrien, fra Hans Fredirk Dahl (red), Massekommunikasjon, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, Norge

Asbjørnsen, Dag (1999), Dypt og grunnleggende overfladisk, Spartacus Forlag, Oslo, Norge

Berger, Peter (1974), The Homeless Mind. Modernization and Conciousness, Vintage Books USA

Bordwell, David (1985), Narration in the fiction film, Univ. Of Wisconsin press, USA

Nichols, Bill (2001), Introduction to Dokumentary, Indiana University Press, Bloomington, USA

Næss, Even (1997), Filmatisk modernisme: Filmfortelling, tidsbilder og modernitet, fra Motskrift nr 1\97.

Internet sider:

Bob Bankard, (16.02.2006), The Ed Wood Guide, phillyburbs.com

Brooke, Michael og Maltin, Leonard (16.02.2006), Biography for Edward D. Wood Jr., Imdb.com

O’Connor, Dale og Maltin, Leonard, (16.02.2006), Biography for Federico Fellini, Imdb.com

Weaver,Tom, (16.02.2006), Biography for Dolores Fuller, Imdb.com

Filmen Glen or Glenda (1953):

Øvelsesoppgave:
Bruk resten av timen på svare så mye du kan på disse to oppgavene. 

1) Er Ed Wood bare en ræva filmskaper, eller var han en genial filmskaper til feil tid og feil sted?
2) Finnes det mange ræva filmskapere i Europa som er gjemt bak «Det er KUNST FILM VETTU» stemplet som naturlig følger Europeisk svada?

Klage #10.2: Jeg hater Radio – Nyheter på radio

Såååå…

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Uten om å legge ut tankekrim videoer opplever jeg det slik at det ikke har vært noen sikkelig tanker om ting om noe. Det er mange ting som har irritert meg selvfølgelig. Men ikke nok til å skrive noe om. Men idag bør jeg presse ut en klage om noe. Jeg vil klage litt mer om radio.

Mange klager over DAB. Anniken Huistfelsdt tvang igjennom DAB fordi hun fikk en god ide. «Alle» er i harnisk over dette. Men vi får de politikerene vi stemmer på. Dette er ikke noe mer originalt enn når Bent Høie tenker at vi skal ha bare brune røykpakker i Norge fremover. Ren makt arroganse med et ønske om å sette merker. «Det var jeg som fikk igjennom DAB/homoekteskap/brune røykpakker/røykeloven/[en annen upopulær avgjørelse]».

Politikere har forstått en viktig ting: Vi er alle sauer. Vi breker og vi breker, mens vi diller og daller. Først blir vi sure også blir det stille. Om og om igjen. Da kan de kjøre på og kjøre på.

Men det er ikke det jeg skal klage om idag. Det er nyheter på radio. Jeg skyr radio, som jeg sa i mitt forrige innlegg, men må jeg høre på en radiokanal så er det P2. De prøver iallefall.

På P2 går det noe som heter «Nyhetsmorgen». Der sender man nyheter og mer nyheter. Som alltid når man skal ha mye nyhetssdekkning blir det mer og mer tullete. De skal strekke ut innhold og overanalysere ting til det tullete. Dette er ikke bare en nyhetsmorgen problem. Dette gjelder alle kanaler som skal sende mye nyheter.

Men idag lyttet jeg litt på nyhetsmorgen, mens jeg kjørte bil i næring, fordi jeg var litt lei av å høre på spilledåsa mi. Jeg slo derfor av min mp3 spiller og satte på P2. Og skvalderet var igang. Jeg hadde håpet på kulturnyheter. Trodde det gikk fra 08.00 til 08.30 men det ser ut som det ikke går lenger. Istedet var det diverse «nyheter» om ting som var «viktig».

De snakket om «oktoberbarna», hva nå enn det er. Så var det Wisconsin etter valget og Jan Erik Snoen om Trump etter valget. Når jeg slo av radioen snakket de om SSB som skulle møte finansministeren. Da var jeg meget forsynt. Jeg hørte med andre ord på i ca 30 minutter.

Hva tror du er det «usynlige» ordet her? Hvis fjernet ville hele setningen bli nøytral.

Det jeg fant fascinerende, men også slitsomt, var «ekspertene» som skulle fortelle oss om hvordan ting var. Jeg la meg merke til hvordan de slang inn små formuleringer. Disse «usynlige ordene» som beskrev ting på en unødvendig og vinklet måte. Det lyste av belærende holdninger. Siden man nå kan «restreame» nyhetsmorgen på nett skal jeg gjengi noen av disse formuleringene som gav meg rynker på nesen. Ordene skriver jeg i CAPS LOCK også legger jeg til mine tanker etterpå.

———————————–

«Trump gjorde et VALGNEDERLAG.»

 

Ikke republikanerne, men TRUMP gjorde.

———————————–

«Vi ser nærmere på plusser og minuser i Trumps første år.»

Magen min sier mest minus.

———————————–

«For et år siden i dag altså ble Donald Trump, OVERRASKENDE, valgt til USAs 45 president. Valgresultatet SJOKKERTE…»

 

Det var overraskende. Det var sjokkerende. Joda, jeg hadde heller ikke regnet med at Trump vant, men det er fordi jeg trodde ikke folk var like lei av sosialisme og bedreviten som jeg var. Ikke nok til å aktivere seg iallefall. Folkedypet hadde våknet.

———————————–

Et intervju med ikke navngitt person

Amerikaner «I am so glad they didnt vote for a flaming liberal democrat»

Journalist oversetter: «JEG STØTTER IKKE ALLTID OPPFØRSELEN HANS, men jeg var så fornøyd med at folk rundt her stemte noe annet enn [«flaming» var ikke overstat] liberale demokrater, sier ABORTMOTSTANDEREN.»

———————————–

Minerva kommer på banen.

Minerva kar om Trump «Det mest PÅFALLENDE er at de som hadde FORHÅPNINGER om eller tro på at Trump skulle SLUTTE å være Trump når han ble president ikke fikk rett. Han har fortsatt å oppføre seg på samme måte. Altså uten REGI. Han har stadig utspill.»

Har ikke så mye å si på dette. Bare de synlige ordene.

———————————–

Journalist «Hva har [Trump] fått til?»

Minerva kar «For det første går økonomien RIMLIG bra. Ikke så mye direkte å tilbakeføre til Trump»

Så med andre ord har ikke Trump fått dette til. Du svarte med andre ord ikke på oppgaven Minerva. Stryk!!!

———————————–

Minerva kar «I tillegg har han fått en konservativ høyesteretts dommer. Det er veldig viktig.»

Joda, det er vel et svakt pluss. Selv om det har jo like mye med at andre har gått av som høyesterettsdommer.

———————————–

Minerva kar  «Han har fått ned den ulovlige innvandringen fra Mexico»

Må si jeg ble imponert av at han turte å si «ulovlige innvandrere» på NRK. Det heter «UDOKUMENTERTE innvandrere» på nytale.

———————————–

Minerva kar «[demokratene mener] «Hvordan i ALLVERDEN kunne Amerikanerene stemme på denne mannen? Det mener de da og det mener de fremdeles og [nesten snubler i egne ord for å få frem—>] og det er forsåvidt [knegger litt mens han snakker] ikke så vanskelig å forstå hvorfor de mener det. «

Djevelen ligger i detaljene. At han nesten ikke kan vente med å si at «Jeg er som dere andre «normies». Trump er dum.» Det er seff ikke det han sier, men det er det latteren tyder.

———————————–

Journalist «Men vi i den andre delen av vesten [Andy anm. «Normies»]. Europa. Vi forstår jo ikke heeeelt hvorfor Trump ble valgt, men hva intressant synes du at Trump ble valgt forteller oss? «

Minerva kar «Det som slo meg var hvor sterk partiloyaliteten er. Altså atte det var veldig mange republikanere som egentlig ikke var så begeistret for Trump og helst ikke ville hatt´en. Men de stemte på han likevel, fordi han var republikaner.»

Ja, fordi parti loyalitet finnes bare i USA. Tjøss mæ!

———————————–

Minerva kar «Å sånn har det blitt etterpå også. Uansett hva han [Trump] enn FINNER PÅ. […] Det er denne STAMMETILHØRIGHETEN. […] veldig mange republikanere kjøper PAKKEN hans uansett hva han enn gjør.»

Så snakker Minerva og NRK om hvordan demokratene kan vinne om 3 år.

———————————–

Så da har vi gått igjennom litt «nyheter» og «ekspertuttalelser». Noen ganger må man stoppe opp å tenke tanker om ting. Reflektere. Hva blir sagt og hvorfor?

Jeg kverulerte med noen på twittær forleden dag. La meg ta en screengrab for deg å nyte —>

 

Min siste tweet sier «I am advocating objectivity. You belive you are objectivity«. Trykkleif satt til side… Jeg mente den grammatiske bøyningen. Jeg mener at noen mennesker oppfatter seg selv som den man skal veie sannheten utifra. De er objektivitet. De bestemmer hva som er objektivt. Hvordan ting skal veies.

Når de lytter til NRK hører ikke de de «usynlige ordene». For dem er de bare der for å bekrefte sannheten. Ord som «ultrakonservative» er begreper de automatisk forstår og er enig i. Selv om for oss med litt oppe i hodet vil si «Hei, Keiseren er naken og ultrakonservativ er bare et ladet begrep!» så for dem er det et ord som bærer sannhetsverdi.

Blir du forrvirret av alt brungrums begreper og hvor de passer inn på brungrums aksen? Ta med ro. AndyAce skal vis deg —>

Skal jeg være objektiv vil jeg si følgende: At Trump vant var en overraskelse. Mange av dem som støttet han trodde heller ikke at han faktisk ville vinne. Men når han vant forsto de hvorfor, fordi de faktisk støtter han. De støttet han fordi han var opptatt av situasjonen i USA. Problemene der. Han ville ikke redde verden. Han ville redde USA. Make America Great Again.

Til tider er Trump en ganske uspiselig type. Et av problemene er at han later som om han er så ulik tidligere presidenter, og media bygger opp under dette, men i realiteten har han gjort veldig mye som er likt tidligere presidenter. Han driver også alt for mye med nepotisme og sier ting han fint kunne spart seg for.

Det er en løgn å si at dette ikke blir sagt av «republikanere» eller «ultrakonservative». Mange har sagt dette. Ann Coulter blant annet har flere ganger kritisert han for hva han har gjort etter at han ble president. Likevel er han mer konservativ, mer målrettet og mindre globalistisk enn Hillary Clinton ville vært. Derfor er folk relativt fornøyd med han.

Øvelsesoppgave:

Var AndyAce83 objektiv i sin siste tanke rundt Trump? Skulle han ha vært mer positiv eller skulle han vært mer negativ?

Om Jens Bruns siste «fritenkning» i dagblæh.

Debatt sirkelen går sin gang. Folk prater og mener og debatterer vilt om alt fra hijab til matpriser til været. Alt mellom himmel og jord skal skravles sønder og sammen. Vi spy hverandre i kjeften og lirer av oss surmaget bedreviten til den store «alle skal få» pokalen.

Vi blir ikke klokere, trolig heller dummere, der den ene oppstanasig typen etter den andre skal skolere oss i hva de har lest i sin høyst selektive bokhylle.

Jens Brun is back!

Jens Brun is back! Og nå skal han fortelle oss at Norge er ikke kristent. Whooho! Orginalt!

Jeg kunne seff ha skrevet om Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet sitt siste tanketomme svada i Dagblæh også hvor han skriver (eller noen har vel skrevet den for han) om den «farlige populismen«. Men vi får holde oss for god til å gi han noe tid. Mannen skulle vært på vernet bedrift og vasket arbeidsklær mens han sang på Kaptein Sabeltann. Men den gang ei.

Derp!

Tilbake til Jens Brun! Om jeg har aldri så mye forakt for han og alt han står for, tror jeg ikke han er under pari. Jens Brun skriver sitt siste bedrevitende manifest i Dagblæh titulert «Et kritisk blikk på den kristne kulturarven«. For den dødsmarsjen har vi ikke spilt oss lei på ennå.

Det var vel knapt en måned siden Harald EIA var ellevill med samme ideene. Og jeg svarte EIA og jeg vil svare Jens Brun.

Så la oss se hva vi skal måtte gå igjennom i dette repetisjonskurset signert HUF og Jens Brun.

Jens Brun starter med «At et KrF i valgkampmodus skulle endre sin ensidige og ukritiske hyllest av den kristne kulturarven, vil være naivt å tro.»

Og jommen har han rett. Det ville vært naivt å tro det. Det heter Kristlig Folkeparti ikke Human-etisk bedreviter parti. Så det ville vært nær sagt tåpelig å tro de ville si noe annet. Kjempe bra Jens Brun! Hadde du bare gitt deg der. Men en god bedreviter må vite best til han er langt ute på tynn is. La oss se…

Jens Brun sier «Spøkefullt at jeg hevdet at det bare er et tidsspørsmål før den kristne arven kommer til å få æren for at de homofile nå blir tilnærmelsesvis likestilt med heterofile. «

Her er et spørsmål til Jens Brun. Hvis man kan etterkvart finne det berømte «homo-genet». Altså at foreldre kan finne ut før fødsel at barnet vill bli homofil og de vil da fjernet barnet fordi de ønsker seg et normalt barn. Hvor står HUF på dette? Noe sier meg at det vil bli stille som i graven da.

Men vi presser videre… Jens Brun var heller lat idag og bestemte seg mer heller mindre og klippe og lime Berge Furre sine tanker fra «Nytt norske kirkeblad» fra 2002. Hvorfor i helvete leser du det Jens Brun? Har du ikke nok med Humanist?!

Men iallefall Jens Brun sier at Berge Furre sa at «Tenk om vi ikke hadde gitt etter for tidsånda […], Vi ville hatt.

«Ei kyrkje som avviste demokratiet og stod fast på den absolutte kongemakt,»

Så Jens Brun i en bedrevitelig eller borgerlig konfirmasjon hva er det man konfirmerer seg til da? Er det ikke til den nådige stat og kommune? Og bøye seg i nesegrus beundring til en venstreorientert statsmakt? Er ikke «kongen» regjering nå? Hva skiller det seg da?

Men Jens Brun siterer.

«ei kyrkje som avviste tanken om sosial rettferd som reine heidenskapen,»

Social Justice, Jens Brun? Er du en SJW? Jeg er fortsatt imot sosial «rettferdighet» fordi det er så langt ifra det. Det er at stat og kommune skal ta sin nådige hand ned å skape rettferd på jord ved å ta fra noen og gi til andre. Det er å skape ubalanse i samfunnet hvor folk ikke behøver, og faktisk kan bli straffet, for å planlegge frem i tid.

Jens Brun siterer videre: «ei kyrkje som forsvarte dødsstraff,»

Minn meg på Jens Brun. Etter den franske rævulusjonen, hvor sto Humanistene på dødsstraff? (Hint: Giljotin.)

Faen heller! HUFs logo hyller jo fortsatt den tid hvor hoder rullet!

«Vi trukke på dødsstraff vi», sier snille Jens Brun. Bare slemme Kristenkonservative ønsker det. DERP!

Og hva med abort? Joda, du definerer sikkert foster som parasitter. Det er standar dehumanistisk «humanisme», men la oss si at et foster er et menneske eller potensielt menneske, hva er abort annet enn dødsstraff da? Men hvor står human-etisk forbund på det?

Kan du virkelig hevde at ateisme eller sekularisme er imot dødsstraff for noen annen grunn enn kulturell betinging og «feels»? Og isåfall er ikke det å bygge hus på sandgrunn (jmf. bibelen).

Fei for dine egen dør Jens Brun, så skal vi kristne feie for vår. Fokuser på alt faenskapen som ligger i dine rekker.

Hva mener HUFere om pedofili for eksempel? Mener de at det kun er galt hvis prester gjør det? Hmm?

Hva mener de om drap av mentalt syke mennesker eller mentalt tilbakestående? Hmm? Men vi skal aldri snakke om det begredelige i dine rekker. Alltid om kristne og så slemme de er. FEI FOR EGEN DØR DU! Som Jesus sa «Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.» Det finnes så mye effskap i humanetiske rekker. Mye psykisk sykt tankegods som ligger bak. Konfronter dere selv først. Se hvor dypt styggdommen går.  Å godta en gang for alle at Norge er kristent og TAKK GUD FOR DET!

Jeg har like mye forakt for kristne som den gjennomsnittlige kristne har. Bedehus folket som er så mye bedre enn andre. Jeg snakker IKKE om dem. Jeg snakker om de vanlige, dagligdagse kristne.

Saken er Jens Brun at vår forakt for slaveri, dødsstraff og annet korrekt har ikke kommet på TROSS av kristendommen, men på grunn av den. I dansen mellom tro og samfunnet. Til bunns i alle bevegelser mot det samfunnet vi har idag er at MENNESKET er en ukrenkelig verdig. En verdig gitt av Gud. Ikke naturen. Ikke av stat og kommune. Ikke av Jens Brun og vennene hans.

Det er utifra DETTE humanisme kommer. Ateistisk, bedreviten er IKKE humanisme. Det er dehumanisme. Det er hat for mennesket og dets form. Kristendommen har holdt igjen så vi ikke har falt over i denne nihilistisk dehumanisme.

Men grepet slipper Jens Brun. Takket være deg og dine…

og helvete vill følge.

Øvelsesoppgave:
Neste gang vil AndyAce83 bevise at han er politisk nøytral ved å håne høyresiden litt igjen. Kan du gjette hva han skal gjøre narr av?

Den gangen jeg besøkte en trollmann.

Så en kollega av meg begynte å snakke om programmet Folkeopplysningen (2012). Jeg svarte «Jeg ser ikke på ateistiske livssynsprogrammer» og debatten var igang. 

Iallefall, jeg har ikke sett så mye på Folkeopplysningen. Har jeg sett en hel episode? Trolig ikke. Har man sett «Penn & Teller: Bullshit!»  har man sett alle disse programmene. De er bygd opp identisk. Person med «skeptisk» syn skal vise at alt mulig rart av ikke vitenskapelig behandling, kvakksalveri og annet lek-medisins aktivitet er tullball.

Jeg har skrevet om Folkeopplysningen før i mitt blogg innlegg Min mening om Folkeopplysningen (TV-Serie).  Så det er ikke det jeg vil skrive om, jeg vil skrive om den gangen jeg dro til en trollmann oppi fjellet for å få skabb fjernet.

Det finnes en trollmann i Tyristrand som noen har stor tiltro til. Jeg hadde «skabb» på ryggen. Stressutslett, psoriasis, hva vet jeg. Det klødde, det blødde, det irriterte. Så noen med tiltro til trollmannen fra Tyristrand sa at jeg skulle besøke han. Så jeg gjorde det.

Jeg vet ikke om du legger merke til min måte å formulere meg på? Det er ironisk, kanskje litt bedritelig, for å vise hvor lite tro jeg egentlig har på slik mystifisme. Jeg er ikke «skeptiker». Det er en religiøs retning. Men jeg har da min evne til å være kritisk til hva som blir servert. Jeg trenger ikke å se time lange programmer for å vite at folk vil lure den dumme og at det er ikke gull alt som glimrer.

Så jeg dro til trollmannen, med et åpent sinn. Åpent sinn betyr: «Hva vet jeg?»

Jeg dro dit, jeg forklarte mine problemer. Han la meg på en massasjeseng. Tok frem sine hender. Varme kom ut av hendene uten at han berørte meg. Han sa «Du var veldig mottagelig for dette». Jeg svarte nesten skrikende «Jeg prøver» på grunn av det stresset rundt å ikke vite hva som faktisk skjedde. Så forsvant skabben.

Suksess!

Så hva er poenget? Poenget er at jeg vet ikke hva jeg mener om mystisisme. Som kunster (jeg skriver alltid «kunstner» feil) er jeg tiltrukket av det. Det er spennende å tenkte, spekulere og fantasere om. Jeg har ikke noe behov for å verken bevise at det funker, eller bevise at det ikke funker. La dem som vill, gjøre.

Det finnes tre typer perspektiver rundt dette «new age» mystikk greiene. De som tror noe voldsomt på det, de som er som meg og synes det er facinerende men ikke tror på det og de som dedikerer sine liv til å le, håne, drite ut og bortforklare det hele.

Jeg kaller den siste gruppen «bedrevitere» eller «fritenkere» men de er også kjent som «scientister«, ateister og annet pakk.

Denne gruppen, som Andreas Wahl, synes at alt menneskelig aktivitet skal være peer-reviewed og bekreftet av vitenskap for å ha noe tyngde. For dem er VITENSKAPEN så forbaska viktig. Joda, det er viktig. Men det er ikke den eneste veien til kunnskap. Det er ikke den eneste type fakta og perspektiv å dra erkjennelser fra.

For dem finnes det to begreper som forklarer alt av menneskelig erfaring av den «mystiske» typen. Placebo og apophenia.

Disse to begrepene forklarer alt fra healing til synkronisitet.  Greit nok. Hvis de føler at det gir livet mening å vise at det er ikke noe mening med noe, så la dem holde på. Men jeg reserverer meg retten til å riste på hodet av denne evigvarende bedreviten.

Det finnes en hendelse de fleste av oss har opplevd. Det heter deja vu . Den følelsen av å ha sett eller opplevd en hendelse før. Jeg har hørt at når man har deja vu så er man i synk med sitt eget liv. Man er akkurat hvor man er ment å være. Jeg har også hørt at deja vu er en forsinkelse i registrerering av synsinntrykk mellom øyne og hjerne slik at man ser før man registerer og da opplever at man har sett det før. Jeg liker best den første forklaringen. Men den andre forklaringen er grei nok. Man kan selv velge å tro på det ene eller andre. Jeg gir eff.

Det er lenge siden jeg har opplevd Deja Vu nå.

Øvelsesoppgave:

Skriv om en hendelse hvor du opplevde noe mystisk. Beskriv hvordan du opplevde. Etterpå skriver du om samme hendelse men denne gangen som om du er en bedreviter som skal vise hvordan det hele var bare tull.

 

Fritenkning og historieløs bedreviten.

Såååå…

Det er nok noen par år til før jeg blir anerkjent som den visionære kunstneren jeg er. Må nok vente litt til før jeg blir kalt inn til intervju hos P2 eller Dagblæhs kultur avdeling for å diskutere mitt bidrag og verker. Men jeg har jo tørrtrent litt…

Øvd på de lange tenkepausene. Privat er jeg egentlig ganske intens. Jeg kan snakker veldig fort og høyt, men når jeg skal snakke om kunsten min må jeg jo tale tregt, med tenkepauser. Gjerne repetere hva spørsmålet var.

Så om noen par år blir jeg invitert i et kultur program på TV. Kanskje Lindmo og hun smiler og ler og spør: «AndyAce83, hoho, hva vil du si er din store inspirasjonskilde?»

Da teller jeg til fem inne i meg, mens jeg hever mine to hender i en bønneformasjon, med pekefingrene hvilende så på leppen, rett under nesa, mens jeg kikker med mysende øyne på Lindmo. Så tar jeg en innånding før jeg sier «Hva er min største inspirasjon? [2 sekunders pause] Fritenkere, Lindmo. Jeg må nok si fritenkere. » Da klukker Lindmo fascinert, som hun gjør med alle sine gjester. «Fritenkere, AndyAce? Hva er det med dem som gir deg så mye inspirasjon?»

Da lener jeg meg fremover i den stolen mens jeg sier «Du finner ikke større selvgode bedrevitere enn dem og jeg har ikke annet en forakt for bedrevitere i alle dets former. Folk som er villig til å kjøre sitt land og sin kultur på dass for de rette -ismer. Varierte -ismer, men oftest er det «fritenkeren» som er verst og mest høyttalende.» Jeg ville nok ikke utelukke at jeg allerede her mister min kunsteriske persona og begynner å bli både høylytt og intens.

Så jeg er inspirert igjen. Det startet da konfirmanten Hareide glapp ut i VG at han ville jobbe imot ektehomoskap igjen. VG var i harnisk! VG raser «Ny homostrid i KrF: Vil igjen nekte homofile å gifte seg«. Jeg skipper som vanlig elegant over saken. Bryr meg døyten av de ryggløse folka der mener. Og jommen skiftet ikke KRF standpunkt umiddelbart uansett. Bravo! Som man kan forvente av de prektige korrekte. 

Men ja… Hoppet over saken, og gikk rett ned til bedreviter møtet i kommentarseksjonen under. Mye spennende tullball der. Jeg nekter plent å si min mening under fullt navn. Jeg er ikke så dum at jeg tror at det jeg mener idag er det jeg vil mene i morgen, og jeg er ikke så dum at jeg tror at min mening ikke kan bite meg i ræva på en dårlig dag og jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det jeg skriver på nett kan også bite mine venner, familie m.fl. også i ræva. Nei, anonym debatt, eller holde kjeft.  Her er en grunn til anon debatt fra samme kommentarseksjon. Ei tøs skriver:

C-P-82rWsAAeYTH

Jupp! Grunn til anonymitet med engang.  Og hva er «homofob»? Alle som mener noe om homosaker som strider i mot dette tøsets mening. De bør tas, fordi hun er bedreviter og stat og kommune må støtte henne i hennes bedreviten. Ta dem som mener noe annet!

Men nok om dette vesenet. La oss se hva de andre sier. Her er en bra en —>

C-P5Q_AXkAA5PNb

Genial argumentasjon man kan kun forvente av en «fritenker» av den bedreviten typen. Legg merke til at han sier «Tull». Hvorfor er det «tull»? Fordi han sier det vell! Så kommer en fantastisk historieforståelse av noen som har fulgt med på skolen og jobbet hardt for å smiske raddis læreren sin. «Vi er der vi er i dag på tross av kristendommen, ikke på grunn av den». Kjempe bra!

Her er hvordan en historieløs bedreviter forstår verdenshistorien: Europa var et søkkhøl med paver og prester. Også kom vitenskapsmenn og da ble alt bra. Mørketiden eller middelalderen var en tid hvor prester fordummet samfunnet og alt var bare tullball. Middelalderen var kristendommens skyld må du vite! Det er en selvfølge.

Men la oss drive med litt blasfemi og være litt skeptisk til slik «skeptisisme». Her er hva jeg har forstått av historie: Mørketiden, eller tidlig middel alder, var et ressultat av Roms fall. Rom falt fordi de ville være en global stat, som tok over store landområder uten å kunne holde folket der i sjakk med en sunn kultur. Dette ledet til borgerkrig som igjen gjorde at Rom falt. Etter dette var Europa i en kulturell krise, med splittelse i folk og splittelse i land. Kaos regjerte.

Islam tok over store deler av et svekket Europa. Dette ble kalt Ottoman imperiet. Folk var analfabeter og hadde ikke kunnskap om noen vitenskapelig felt. Det vil si alle utenom… MUNKER! Munker holdt skriftspråket igang. De videreførte også kunnskap fra antikkens Hellas og hjalp de fattige og de syke. Når Kristendommen så forente Europa og stabiliserte det, slang de så ut Islam fra Europa (blant annet ved Slaget ved Wien) og da kunne bedrevitere komme frem med sine idealer.

Disse idealene kom ikke frem fra vitenskapen som de så gjerne vil si. For den vitenskaplige revolusjon var Kristen, ledet av René Descartes («I. THAT in order to seek truth, it is necessary once in the course of our life, to doubt, as far as possible, of all things. […] That, although we may not comprehend the nature of God, there is yet nothing which we know so clearly as his perfections.«) og Immanuel Kant («The wish to talk to God is absurd. We cannot talk to one we cannot comprehend — and we cannot comprehend God; we can only believe in Him. The uses of prayer are thus only subjective.»). 

Nei, bedreviteren og fritenkerens idealer kom fra den Franske rævulusjon og den var malt av blod! Blod og terror under slagordet «Frihet, likhet, brorskap!» Blod og massehysteri fulgte deres frihetskamp. Av mange kjent som Skrekkveldet eller bare Terroren. Et år med ateistisk utopi hvor guiljotinerte hoder rullet fritt i Paris blodige gater.

 

DenFranskeRævulusjon

Men dette sa ikke den anti-kristne historielærere til fritenkeren. Han hadde nok snakket i time etter time om korstog og heksebrenning, men skrekkveldet? Ikke noe å snakke om. Bare et år med lidenskap for frihet og brorskap. Hva er vel det? Glem nå det da!

Men korstogene? Forferdelig. Heksebrenning? Trist.

Men hva vet vel jeg? Jeg fikk ikke toppkarakter i historie.

Øvelsesoppgave:
Vis hvor mye smartere du er enn AndyAce83 ved å belære han om hvor slem kristendommen er og hvor mye bedre ateisme er. Han trenger inspirasjon vettu.

Kristoffer Joner, NOAS og identitetstyveri

cx1jiigwqaejt6m

La meg starte med å le rått.

Hehehehahahahhohiohahahahahaihihihehehahahahiihoooooo…

Oh, det er godt å le.

uten-navnSkulle skrive blogg idag om Joner, som er så snill gutt at han ber folk om å gi penger til NOAS. Skulle så dele noen tanker om ting rundt om dette egentlig er en form for identitetstyveri.

Så leser jeg Reklamebyrå står bak Kristoffer Joners Listhaug-kritikk. Hehehe. Oh, artig.

Men la meg likevel skrive litt rundt dette stuntet, selv om det ikke var så «personlig» og «snillt» som originalt presentert. Det hele startet i dagblæh. Der leste jeg «Kristoffer Joner i strupen på Sylvi Listhaug: – Ganske kvalmende»  hvor innlegget «hans» blir delt av tusener.

Jeg leser så i dagblæh at Listhaug kaller det hele hylekor og hylekoret blir i harnisk. Ræva mi ler.

Alt tullballet når et komisk klimaks når jeg våkner opp idag og finner ut at alt var et stunt fra Stigs stunteri. Alt var manipulert av et reklamebyrå.

Joners snilisme var bare et stunt fra Stigs Stunteri.

Joners snilisme var bare et stunt fra Stigs Stunteri.

Men jeg synes likevel jeg burde skrive noen tanker om ting rundt problemet rundt dette falske, men veldig «viktige» stuntet fra Joner og vennene hans. For bedrevitere fra alle lag lo godt av det hele. Ganske harmløst, ikke sant?

Egentlig ikke, spør du meg. Fordi dette er identitetstyveri på stor skala. Å gjøre noe i andres navn burde være (og jeg tror det er) kriminiminelt (rett opp og ned!). Det hadde vært artig om Listhaug hadde anmeldt det hele.

Da var jeg ferdig. Da får jeg le litt mer over tullballet de siste 24 timene. Makan til piss. Men som sagt, det hadde vært toppen av kransekaken hadde Listhaug anmeldt dette for identitetstyveri.

Øvelsesoppgave:
Ta frem lovboken å finn ut hva som er identitetstyveri og hva strafferammen for dette. Skriv så en drøftende tekst om dette stuntet var identitetstyveri eller et hysterisk festlig stunt fra Stigs stunteri.

Det gikk fort – Fra mild flørt til rævkjørt.

Stønn…

AreHare

Skal på jobb imorgen så jeg får være rask.

En rytter av skinken har slått et slag for sin rytteri i Aftenposten (den farligste, mest rød og forvridde kultur-marxistiske faens ræv blekka du kan finne). Hans navn er Jakob Semb Aasmundsen og han er bedreviter og «fritenker».

Som bedreviter og «fritenker» er det viktig å lire av seg litt bedreviten og Jakob Semb Aasmundsen måtte dele sin bedreviten om at «Kjære skattefinansierte, homofobe prester. Bit tennene sammen og gjør jobben deres!» eller «Nei til homo-reservasjonsrett i kirken!».

Han er ateist og burde hold kjeft. Men da må jeg le av meg selv. Ateister kan ikke holde kjeft. Hvis de holder kjeft innser de tomheten. Stillheten dreper dem. De må ut å ta andre i skole, for de lever bare en gang og da må man gjøre ting hele tiden. Som haien, kan de ikke slutte å svømme. Da dør de. De må lukte etter blod og så glefse til.

Men nok om det. Bare ennå en bedreviter som vil vite best. Og jeg skal på jobb… Ugh…

 

gdfgsdfg

Kidza har pæil og allti rett. Utenom når det kommer til nettvett seff. Der mangler det mye. Har nå funnet ut masse om Jakop bare fordi han ikke har vett på å ha profilen sin på privat. Men leksjonere oss om homofili og tvang? Ja, det kan han.

Øvelsesoppgave:

Hvor mange saker i året frem til han er 30 vil Jakob skrive? Og hvor mye av dette vil være om homofili iforhold til andre ting?  Spekuler høyt.

 

Aftenposten – Farligste avisen i Norge.

«And who can doubt that it will lead to the worst disorders when minds created free by God are compelled to submit slavishly to an outside will? When we are told to deny our senses and subject them to the whim of others? When people devoid of whatsoever competence are made judges over experts and are granted authority to treat them as they please? These are the novelties which are apt to bring about the ruin of commonwealths and the subversion of the state.»

-Galileo Galilei (født og døde)

Du vet hvilken side Aftenposten sto på under krigen? Det var naziene. Jeg sier dette fordi det er viktig å forstå at Aftenposten (eller AP som jeg kaller dem) er en totalitær avis som hater ytringsfrihet og elsker radikale ideer som kultur-marxisme. Deres destruktive fokus er med på å ødlegge Norge som nasjon.

Mange spør meg «AndyAce83, når ble du en tinnfolie bærende luneytoon som tror på mørke konspirasjonsteorier? Burde ikke PST få deg lagt inn ASAP?». Svaret er i A-magasinet. Dagen jeg bestemte meg at aftenposten var den mest ræva avisa i Norge var dagen jeg leste i A-Magasinet at Ola og Kari Nordmann var ute. Det var Muuuuhammed som nå var Norsk. En anti-hvit holdning som var direkte kvalmende.

Det kunne like godt stått «Du er ikke lenger velkommen i Norge, etnisk-Norske». Forakten var å føle og ta på. Fra den dagen sa jeg: «I mitt hus boikotter vi nå aftenposten. Her skal det aldri igjen kjøpes en utgave av det forbanna bladet der».

Dette var a-magasinet som gjorde at jeg tok på meg tinnfoliehatten.

Dette var a-magasinet som gjorde at jeg tok på meg tinnfoliehatten.

Nå! Siden jeg ikke er en nevrotisk psykopat så ble det med den settingen. Det hender fortsatt at A-magasinet ligger på kjøkkenbordet og alt jeg gjør er å surmule. Men det var dagen jeg tok på meg tinnfolie hatten og bestemte meg for at Aftenposten er den mest ræva, jævligste og farligste avisa i Norge. Noe sikkert de fjollene i den blekka sikkert vil se på som en hedersbetegnelse. Men la oss gå litt mer i dybden av hva som er så rævlig med den avisa.

#1) De hater ytringsfrihet og likevel gjør ikke annet enn å late som om de liker det.

Det som er viktig for kultur-marxister er at ytringsfrihet er 100% når man taler korrekt, men alle som taler feil driver med tanke-krim, hattale (rasistisk, kvinnefiendtlig, islamofobisk, homofobisk) og ingen hat-fakta skal på bordet. Aftenposten ønsker derfor fokuset på at flere kvinner, innvandrere og best av alt, kvinnelige innvandrere skal ut å tale korrekt, mens de slemme kristenkonservative mørkemennene de skal holde kjeft.

Innlegget «Så svart og usexy du er … og forresten så er jeg uenig med deg» er et godt eksempel på dette. Der har man korrekt tale fra en kvinne som mener at flere innvandrer kvinner må ut å tale. Fordi, som vi vet, er det ikke nok kvinner som kakler i media. Bare for moro skal jeg nå sjekke aftenposten.no å se hvor mange kvinner som kakler iforhold til menn.

Ikke nok innvandrere slipper til!
—>
Første artikkelen var «Iqra Mahboob (17) skrev brev til rektor på vegne av de ensomme elevene». Den var skrevet av en mann da (Buh!), men han heter Ali Iqbal Tahir (YAY!). Så kommer et bilde av Trine Skrei og Siv Jensen og en sak om dem. Skofterud er kvinne tror jeg. Så kom et innlegg fra  psykolog Linn Fikke. Så kritiserer Ann-Therese Kildal ban-aid. Osv osv osv. Men KVINNER SLIPPER IKKE TIL NOK!!!
—>

Men det er en digresjon som tilhører den kultur-marxistske cløsterføkken (jeg må vel ikke ta frem Power-point plansjen igjen vel?). Poenget er at Aftenposten er frekk og jævlig nok til å late som om de vil ha yttringsfrihet når de KUN ønsker korrekt tale. Jeg referer selvfølgig til deres krav om fullt navn når man skal debattere/ si imot deres korrekte artikler. Noe jeg har skrevet mange ganger om før i Tanker om Ting.

2av3

#2) Avisen er den mest rød og korrekte av alle avisene.
Leser man på wikipedia leser man følgende: «Tradisjonelt har avisen vært regnet som konservativ, og den var tidligere knyttet til partiet Høyre» og «Liberalkonservativ» (hva nå enn det er). I realiteten er de mer rød en klassekampen. Det er vanskelig å si når Aftenposten ble denne kultur-marxiske tenke-tanken, men det hjalp iallfall ikke når Hilde Haugsgjerd (tidligere medlem av Rød Valgallianse) var sjefredaktør fra 2009 til 2013. Hun følte vel at hennes jobb som subvertør var over og gav roret over til Espen Egil Hansen (som jobbet i VG før han tok over).

Nå hvis jeg får lov å ta på meg tinnfolie hatten igjen og forklare hvordan man subvertere en avis. La meg forklare: Man starter med en anerkjent institusjon som har enten makt eller autoritet. I dette eksemplet vil jeg nevne aftenposten som ble anerkjent som den mest «seriøse» avisen vi hadde. Så slipper man til en eller flere av sosialistisk oppfatting i redaksjonen. De igjen hjelper andre likesinnede inn i varmen (nepotisme) og plutselig en dag er ikke en avis hva den var, men i stedet noe annet. Resultatet er at logoen forblir det samme, men alt under er noe annet.

Når ble AndyAce83 en tinnfolie bærende idiot? Rundt A-Magasinet  #36, 7 Novemeber 2012

Når ble AndyAce83 en tinnfolie bærende idiot? Rundt A-Magasinet #36, 7 Novemeber 2012, sier han selv.

Hvis og når dette skal ha skjedd i Aftenposten kan jeg ikke si noe om. Jeg kan nemlig ikke huske en tid hvor avisen ikke var feministisk, anti-hvit og rødere enn rødt. Jeg vet også at avisen har historisk støttet opp under totalitære ideologier før så jeg har egentlig ikke noe behov for å hevde at avisen har noen gylden alder.

Hvordan kan man se at Aftenposten er sosialistisk? Vel, du kan jo lese og tenke selv. En god sosialistisk avis sår en splittende misunnelse i folket. En misunnelse og splittelse bare den nådige stat og kommune kan helbrede. Dette ved å skrive artikler som påpeker «urettferdighet» (definert av sosialister selv) som man må holde fokus på. Urettferdigheten er undertrykkelse og undertrykkelsen kan komme av rase, religion, kjønn og legning.

Man må derfor skrive enten tydelig eller hinte at en gruppe mennesker er bedre enn en annen gruppe mennesker, og at noens meninger er farlige, mens andres er korrekte. Ved å gjøre dette får man en dobbel splittelse. Den gruppen som blir satt på pidestall vil føle seg bedre enn den andre gruppen og den gruppen som blir skrevet styggt om vil blir sur og misunnelig av dette. Valget man må gjøre er å gjøre skurken til helten og synderen til helgen.

"Ikke nok kvinner slipper til i media!!!", "Ikke nok dataspill er laget for dåsa mi!" osv. Aftenposten er med på å lage et ekkokammer med ropert.

«Ikke nok kvinner slipper til i media!!!», «Ikke nok dataspill er laget for dåsa mi!» «Hva med romfolk?! Tenker du ikke på DE?! FOLK ER FOLK!!!», «DU må lese Are Kalvøys siste bedrevitene tekst!!! DEN ER BARE SÅ BRA!!! Den gjør narr av KRISTENE VERDIER og JULA!!! Den er nesten like god som den hvor han gjør narr av PÅSKA!!!!«osv. Aftenposten er med på å lage et ekkokammer med ropert.

Når man gjør svart til hvit og hvit til svart og samtidig skriker «undertrykkelse!» i en stor forsamling vil man over tid skape sosialistiske løsninger som kvotering og annet tullball.

Så derfor kaller jeg Aftenposten den farligste avisen i Norge. Som alltid overdriver jeg for å understreke et poeng (og kanskje være litt morsom). Men min forakt for avisen er ekte. Alt jeg står for, og mener er godt, blir pervertert i den avisen og jeg kan ikke engang ta til motmæle uten å få PST på nakken.

Men hva er egentlig problemet med at Aftenposten er kultur-marxistisk? Jo, fordi de seiler under falsk flagg. Man kaller dem konservative når det ikke finnes noe konservativt å finne der. Det skaper illusjonen at 1 av 3 av Norges største aviser representerer den andre siden av saken. At man har stemmer fra flere hold. Noe som er viktig i et demokrati slik at vi ikke skaper ekkokammer med ropert. Aftenposten tar opp en plass som en annen avis burde kunne ta. Derfor er aftenposten farlig, ikke bare fordi den er rød, men folk tror de representerer den andre siden.

Øvelsesoppgave:
Lek at du er subevertør for aftenposten. Ta derfor å avslutt ditt abonnement til avisen og når du går på deres hjemmeside bruk inkognito browser isteden for å betale penger for å lese mer enn de 7 artiklene i mnden. Når Aftenposten går på dunken stifter du en ny avis som skal representere ekte konservative verdier og ikke progressive verdier med akademisk tone.

Sensur#1000000000000000567

Aftenpostensensur02