Bloggarkiv

No man for Noman?

Såååå…

Leser NOMAN MUBASHIRs innlegg i verdens grunneste titulert «Kjære homohater!» hvor han spør: «Kjære homohater. Hvorfor hater du meg? Hvorfor blir du kvalm av meg? Hvorfor mener du og dine meningsfeller at jeg burde dø, brenne i helvete eller skamme meg?». Spennende spørsmål på 1980 tallet og kanskje 2016 på Grønland.

Han lurer så på «Hvor kommer hatet fra? Hva frykter du?«.

Jeg er ikke noen homohater, men la meg likevel svare på dette. Få mennesker hater noen fordi de er annerledes. De hater ikke folk fordi de lukter anderledes, ser anderledes, liker anderledes, eller hva søren. Men folk liker likhet.

Som en person som ikke kan fordra metallmusikk, men har venner som liker det, har jeg måtte sitte på dårlig ventilerte utesteder med dimueborgir og slayer slagere skrikende i øret. Jeg hater ikke vennene mine fordi de drar meg ditt, men det tar ikke lange tiden før jeg henger med gjeipen og blir kranglevoren.

Jeg frykter ikke metall musikk, men jeg finner det anmasende og irriterende. Noe sikkert mange føler overfor homobevegelsen også. Når man må ta del i og må støtte skinkerytteri og saksing når man selv ikke finner det pirrende eller spennende. Ja, noen finner det kvalmende.

Selv finner jeg ikke homofili kvalmende. Jeg finner all eksibisjonistisk fremstilling av kåthet kvalmende. Ser jeg to hetero folk kline henger jeg like mye med gjeipen som to læber eller to homoer. Da lurer nemlig jeg på: Hvorfor må jeg se dette showet her?

Ulrik er åpen for fri kjærlighet. Kanskje han kan hjelpe Nomans trengsler?

Ulrik er åpen for fri kjærlighet. Kanskje han kan hjelpe Nomans trengsler?

Men Noman er bare en homo som kom ut av skapet sent og nå skal kjempe en ytrekamp mot sin indre demoner. Han skriver » Hver gang Isak og Even kysser hverandre i TV-suksessen Skam, gråter jeg. « hehehehahahahohohohehehahihihihooooo… hahahahahihihi…. oh, godt å kunne le. Jeg får håpe Omar kan finne seg en ung twink villig til å ha noe «daddy pikk», som jeg leste om i dagblæ engang, så slipper han å gråte i fremtiden.

Øvelsesoppgave:
Er homofobi forbi, eller finnes det mange som hater dem ennå?

Reklamer

Frelsesarmeen og homofili

Sååå…

Jul snart igjen og da skal frelsesarmeen ut med sin bjelle og tiggebolle og da må bedrevitere gi sin bedreviten igjen. For Frelsesarmeen er en kristen organisasjon som fortsatt tror på kristne regler. Ikke som «folkekirken» som mener at Arbeiderpartiet er nye Jesus.

Så frelsesarmeen tror at homofili er en synd og da må snille mennesker fortelle dem at de tar feil fordi de er slemme. Frelsesarmeen må akseptere homofilt samliv, skriver soldat i Frelsesarmeen i NRK Ytring.

Under kommer «fritenkere» med sine små prekner. En fritenker preker:

«Ingen ting er mer blasfemisk mot naturlighet enn religioner og trossamfunn.

Ingen bevegelser kan være mer trakkasserende, kuende og maktovergripende enn religioner, ikke bare på menneskene som står utenfor, men også de som har latt seg forføre.

Mvh.Oddvar Mørk»

En annen:

«Mens verden herjes av fattigdom, krig og annen djevelskap, stirrer Kirken og religiøse «hjelpeorganisasjoner», seg blinde på menneskers underliv. Er det Guds sendemenn, eller homofile, som trenger helbredelse?»

En tredje:

«Akkurat som norske imamer mottar prekener på mail fra Iran eller Saudi-Arabia, mottar Frelsesarmeen direktiver for god kristelig anstendighet fra sentralt hold. Velkommen til Norge 2016.»

En fjerde, en femte, en kjetter osv osv osv.

Så da står den dumme og undrer: Hvorfor er frelsesarmeen så slemme? De gir nok ikke verken suppe eller toleranse for venner av Sodom. Fy, så slemme. Buh! Stakkars homofile som bare vil ha varm suppe og toleranse.

Men den litt mer nysgjerrige, som ikke spiser opp alt av bedreviten fra media, vil kanskje ta et lite nettsøk? Og da finner man fort ut Frelsesarmeens standpunkt når det gjelder homofili.

Frelsesarmeen mener:

«Frelsesarmeen oppfatter ekteskapet som en hellig pakt mellom én mann og én kvinne i et livslangt, trofast og kjærlighetsfullt forhold. Denne oppfatningen er basert på Frelsesarmeens bibelforståelse, en forståelse som deles med mange andre kirkesamfunn.»

Buh! Slemme mennesker! Nekter varm suppe til homofile.

De skriver mer hat.

«Frelsesarmeens internasjonale misjonserklæring avslutter med ordene: «Oppgaven er å forkynne Jesu Kristi evangelium, og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering». Det betyr at ingen som trenger hjelp og støtte, skal oppsøke Frelsesarmeen forgjeves, uansett etnisk identitet, politisk overbevisning, religion eller seksuell legning.«

Er det mulig? Slemme mennesker! Buh. De er ikke med i homoparaden! De bare hjelper homofile, men nekter å gi stående applaus! Buh! Buh! BUUUUUUUH!

Og slik går dagene. De med slemme meninger må stilnes! Ikke støtt dem i år! De gir ikke stående applaus!

Øvelsesoppgave:

Ikke gi noe penger til Frelsesarmeen i år. Gi bare penger til Humanetisk forbund. De vil nok gi varm suppe til homofile i nød. Hahahahahahahoooooohahahahahahahihihehehahah, ohhh… Godt å kunne le.

Homofile bør kunne gi blod.

Engang iblant ønsker jeg å være litt politisk korrekt i Tanker om Ting. Bare for å bevise til meg selv at jeg kan. Og idag vil jeg slå et slag for de homofile.

Visste du at homofile menn ikke kan gi blod til blodbanker? Jeg fant ut det for noen par år siden og for å være ærlig overrasket det meg. Det første jeg lurte på var: Hvordan i huleste vet blodbankene at de tar blod fra en musikal-elsker? Ser de etter krumme handledd? Observerer de små talefeil?

Jeg fant ut på twittær for noen dager siden at det var via spørreskjema. Jeg antok seff det, men jeg synes det er litt rart at det er slik man fjerner folk. Via spørreskjema. Nok om det.

La oss isteden anerkjenne grunnen til at homofile i 2016 ikke kan gi blod. Mange av dem har AIDS og andre kjønnssykdommer. Kanskje flere homofile enn heterofile (jeg er for lat til å sjekke dette opp)? Likevel vil jeg si at jeg synes det er rart at homofile ikke kan gi blod. Her er mine tanker om ting rundt det.

Det er ikke hvem man knuller eller hvordan som er faremomentet rundt homofili og bloddonasjon. Selv om rompesex (en vanlig homofil sexaktivitet) øker betraktig sjansen for å få AIDS iforhold til andre sexaktiviteter (oral, penis-vagina osv) så er det ikke aktiviteten i seg selv som gir AIDS. Hvis to homofile menn har sex, og ingen av dem har AIDS vil de ikke få AIDS uansett hvor mange stillinger og seksuelle pervasjoner de to alene måtte finne på. Problemet er promiskuøsitet.

Den homofile subkulturen er kjent for sin avslappede seksual moral. Jeg vill ikke engang tenke på hva som skjer på homopuber i Norge eller i bakgatene på Pride. Hvor mange sex-partnere gjennomsnitts homoen har vet jeg ikke, men vil tippe den er ganske høy.

Men her kommer min politiske korrekthet frem. Selv om mange homofile har mange seksual partnere betyr ikke at ALLE homofile har det. I tillegg bør det legges til at ikke alle heterofile er monogame og jomfruelige. Hva jeg prøver å få frem er at det er ikke hva du gjør med snabben som er problemet, det er med hvor mange.

Folk som ikke bør gi blod er promiskuøse mennesker og mennesker med rusproblemer. Man ville ikke spørre en dame som kom inn for å gi blod om hun har tatt den i stompen. Dette fordi vi vet at det å ta den i stompen alene ikke gir AIDS.

For å virkelig gå fullt ut PK her. Vi lever i 2016. Alt for mange har alt for mange sex partnere. Seksual moral er et banne ord. Gi meg en dydig homse over en promiskuøs hetero. Blodet vil vel ikke gjøre folk homo uansett? Eller? Er det forskning som sier at blodoverføring fra homofil vil gjøre deg mer feminin med en kløe i baken? Trolig ikke.

For å koke det ned til et banalt spørsmål: hvis du blør ut og du må få blod av enten 1) homofil man med 1-10 seksual partnere eller 2) kvinne med 70 seksual partnere eller 3) sjømann som har gått ut av tellingen. Hvem ville du valgt?

La det være øvelsesoppgaven for idag.

Øvelsesoppgave:

Hvis du blør ut og du må få blod av enten 1) homofil man med 1-10 seksual partnere eller 2) kvinne med 70 seksual partnere eller 3) sjømann som har gått ut av tellingen. Hvem ville du valgt? Begrunn svaret.

Det gikk fort – Fra mild flørt til rævkjørt.

Stønn…AreHare

Skal på jobb imorgen så jeg får være rask.

En rytter av skinken har slått et slag for sin rytteri i Aftenposten (den farligste, mest rød og forvridde kultur-marxistiske faens ræv blekka du kan finne). Hans navn er Jakob Semb Aasmundsen og han er bedreviter og «fritenker».

Som bedreviter og «fritenker» er det viktig å lire av seg litt bedreviten og Jakob Semb Aasmundsen måtte dele sin bedreviten om at «Kjære skattefinansierte, homofobe prester. Bit tennene sammen og gjør jobben deres!» eller «Nei til homo-reservasjonsrett i kirken!».

Han er ateist og burde hold kjeft. Men da må jeg le av meg selv. Ateister kan ikke holde kjeft. Hvis de holder kjeft innser de tomheten. Stillheten dreper dem. De må ut å ta andre i skole, for de lever bare en gang og da må man gjøre ting hele tiden. Som haien, kan de ikke slutte å svømme. Da dør de. De må lukte etter blod og så glefse til.

Men nok om det. Bare ennå en bedreviter som vil vite best. Og jeg skal på jobb… Ugh…

 

gdfgsdfg

Kidza har pæil og allti rett. Utenom når det kommer til nettvett seff. Der mangler det mye. Har nå funnet ut masse om Jakop bare fordi han ikke har vett på å ha profilen sin på privat. Men leksjonere oss om homofili og tvang? Ja, det kan han.

Øvelsesoppgave:

Hvor mange saker i året frem til han er 30 vil Jakob skrive? Og hvor mye av dette vil være om homofili iforhold til andre ting?  Spekuler høyt.

 

Nå blir´e homobryllup!

«Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen.»

-Bibærn (2011)

«Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.»

-Bibærn (1930)

Whoohoo! Nå blir det homobryllup. Fantastisk. Gleder meg. Endelig! Endelig! YES!

Yes, da har jeg sagt hva folk vil høre. Men la meg dele noen tanker om ting rundt dette. La oss starte i folkedypet. Hva sier de?

Leste gladnyhetene på NRK.no. I artikkelen «Åpen Folkekirke vant Kirkevalget i Oslo» leste jeg «Listen, som blant annet har gått til valg for at kirken skal vie likekjønnede par, fikk 46.065 av totalt 60.270 stemmer.» Så majoriteten, i Oslo iallefall, ønsker «åpen» kirke. Hva nå enn det betyr.

Under kan man lese innsiktfulle kommentarer som->
Folkedypet01

og

Folkedypet02

Man kan lære mye av å studere folks svada i kommentarseksjonene i aviser. Det er tydelig at de eneste som synes dette er en ren «glad nyhet» er folk som ikke har et kristent bein i kroppen. Vi andre er vel heller skeptisk, kritisk, nøytrale eller likegyldig til det.

Selv synes jeg at åpen folkekirke bør fjerne Gud og Jesus også. Og ha slike fabeldyr i en åpen kirke stenger ute «fritenkere» og tilhører middelalderen. Fjern kors fordi det stenger ute muslimer og jøder. Brenn kirkene fordi de provoserer satanister. La oss ha humanistens hus isteden. Det er praktisk sett det den Norske kirke har blitt uansett.

Absurd at vi skal demokratisere kirken egentlig. Som kristen konservativ mørkemann går jeg aldri i kirken. Ser ikke noen grunn til å høre presten tale om at Jesus var den første arbeiderparti mannen som talte i god dialog og var ikke systemkritisk. Som kristenkonservativ mørkemann (eller «kristensionist» som jeg har hørt blitt brukt nå nylig) ser jeg på Jesus som en opprører. Nesten en anarkist! Som sa hva han mente, på tross av opinion, og zeitgeist.

La meg dele en historie…

Jeg hadde engang 3 læbe venner. 2 av dem var sammen, og den tredje var humanist-ateist eller agnostisk antikristen eller hva faen. To av dem har vært forlovet i mange år, og selv om jeg er kristenkonservativ mørkemann, så holdt jeg fordømmingen av deres syndfulle valg til jeg var full. Da skulle bibelen frem og de skulle angre! Men til vanlig så hold jeg kjeft.

Men en dag luftet jeg en tanke om ting til den tredje læba om hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble invitert i bryllup. Kunne jeg som kristenkonservativ mørkemann møte opp i kristelig læbe bryllup? Jeg luftet min konklusjon at var det et ekteskap overfor stat og kommune og den nådige Jonas Gahr så ville jeg møte opp i bryllupet, men hvis det var kirke bryllup ville jeg kun møte opp på festen etterpå (OG DET BURDE FAEN MEG VÆRE ÅPEN BAR!!!). Dette falt ikke i god jord. Den tredje læba gav klart svar på at ville jeg nekte å møte opp i kirkebryllup var det noe galt med meg. Jeg sa «Ok» og lot det ligge.

La meg forklare hvordan ting funker. Den norske folke kirke, eller hva faen den heter nå, er ikke kristen og har ikke vært kristen på 20-30 år. Ting som oppleves som bagateller når det startet har gradevis forvitrer hele kirken innvendig. La meg komme med noen bagateller som gradevis sank kirken.

Ta dette med kvinnelige prester. Jeg tenkte aldri over det jeg. Kvinner kan da være prester like mye som menn, tenkte jeg. Og til en hvis grad tenker jeg slik ennå. Men så plutselig ser jeg at det er jo faen meg nesten bare dåseprester nå. Og alle ser ut til å preke arbeiderpartiest lære overfor kristenkonservativsionistisk mørkemann-kvinne lære. Mange av dem er læber i tillegg og noen skal be til Allah på kunst stunt. Alt flyter ut og blir tull.

Så har vi jo Gelius da. Han har sagt og gjort mye «spennende» opprør i kirken. Han fikk nesten martyr status av «fritenkere» som unisont støttet han i hans prosjekter. Han burde bli pave i den nye åpene folke kirken for han er vel nær sagt ateist og libertinsk i sitt syn. Jeg mins han sa i dagblæ engang at han var mer Jesus fan enn at han trodde på Gud eller noe slikt. Han har vært mye i Dagblæ og det er trolig en grunn for det.

Jeg vet ikke hva Gelius ønsker. Kanskje han tror på det han holder på meg, eller kanskje han bare er en kværris (på seg selv kjenner man andre) men jeg kan observere konsekvensen av dette. Jo mer åpen kirken blir, jo mer tannløs blir den også.

«Fritenkere» er veldig glad i å snakke om helvete som om dette er det verste med kristendommen. Folkekirken vil ikke snakke om helvete. Og skam, synd og fortapelse nevens ikke. Konsensus fra «fritenkere» og liberale kristne er at det å snakke om slikt er hva som driver folk ut av kirken og inn i «frittenkningens» gleder.

Min teori er at det er det tannløse gråtåke pratet som gjør at folk slutter å tro eller tror på noe eget. Som sagt, jeg går ikke i kirken fordi jeg ønsker ikke å lese parti planene til arbeiderpartiet med bibel referanser. Som de fleste andre, fra «fritenkere» til kristensionister, opplever jeg kirken til å være et sable kjedelig sted. De har sluttet å snakke mystisk, mørkt og spennende men isteden forteller oss at resirkulering er hva Jesus mente da han «gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han.«.

Jeg tror folk vill ha fordømming, helvete og fortapelse. De vil ha en episk virkelighetsforståelse hvor vi vær dag kjemper imot oss selv i kampen for å være god. Ikke dette koseprat fjaset som sier ingenting om noe. Dommedag! Johannes Åpenbaring! AntiKrist! Dette er spennende. Ikke tårer for syria, romfolk og homser.

Så ja… Kirken råtner innvendig fordi de ønsker å være en utvidelse av arbeiderpartiet og politisk korrekthet. Og homobryllup er da neste steg. De vil nok oppleve at folk ikke strømmer tilbake igjen av det og hvis jeg får være kynisk så tror jeg heller ikke det er ønske. Jeg tror faktisk at de ønsker å ødelegge sin egen kirke. Men hva vet jeg? Bare deler noen tanker om ting.

Men de store spørsmålene som ikke røres ved sitter jeg å undrer over. Her er hva jeg lurer på: 1) Hvis det står i bibelen på mange steder at homofili er en synd, hvorfor er det greit å gifte dem? 2) Hvis vi mener at vi skal drite i at dette står i bibelen, hvorfor driter vi ikke i alt? 3) Siden flere og flere heterofile velger å «leve i synd» og lar sine lausunger løpe fri og nekter å gifte seg fordi «blablabla og kjøttkaker» hvorfor er det så viktig at homofile får gifte seg? 4) Hvis vi aksepterer homofili, skal vi akseptere transeksualitet, pedofili*, zoofili, nekrofili, objektofili og demonisk besettelse også? Hvor skal grensa gå? 5) Hvis det skal være så høyt under kirketaket, trenger vi et kirke tak? Trenger vi en kirke? 6) Hva er poenget og hvor skal det gå? 7) Hva mener egentlig kristne homofile om dette? 8) Hvor er den teologiske debatten bak dette?

Jeg vet ikke hva Gud mener om homofili. Kanskje det er greit. Jeg vet ikke. Men det gjør ikke noen andre heller og jeg opplever det som tydelig at dette med at homofile skal gifte seg i kirken har ikke noe med teologi å gjøre, men bare med politisk korrekthet.

Jeg synes det er spennende å ikke vite og jeg. Det gir meg tanker om ting. Men jeg er så lei av at debatten er tatt på bakrommet av mennesker som ikke engang tror det er noen Gud. Vi må debatere teologi med teister og metafysik med ateister. Alt for ofte i debatten blir dette blandet sammen til en røre. Ateisten har IKKE NOE MED hva Gud mener fordi de ikke tror han er. Så ikke legg dere opp i det heller.

På slutten av dagen gir jeg faen. Kirken er ikke mitt talerør fra himmelen. La homofile gifte seg. Ta abort på alteret. Runk i dåpsfonten. Gjør hva dere vill. (Jeg mener seff ikke dette, men jeg har ikke tenkt å hindre det heller). Den eneste grunnen til at jeg ikke har meldt meg ut av statskirken er at jeg vil ikke bli en del av «fritenkerens» statistikk på at Norge avkristnes og jeg vil ha et sted å gravlegges og kanskje gifte meg skulle det være behov.

Norge er ikke avkristnet, men vi bryr oss ikke lenger om hva prester sier. De har ikke noen autoritet over oss lenger. Kanskje det er det beste? Nei, jeg vet det er for det beste!

Øvelsesoppgave
Svar på disse spørsmålene:

1) Hvis det står i bibelen på mange steder at homofili er en synd, hvorfor er det greit å gifte dem?
2) Hvis vi mener at vi skal drite i at dette står i bibelen, hvorfor driter vi ikke i alt?
3) Siden flere og flere heterofile velger å «leve i synd» og lar sine lausunger løpe fri og nekter å gifte seg fordi «blablabla og kjøttkaker» hvorfor er det så viktig at homofile får gifte seg?
4) Hvis vi aksepterer homofili, skal vi akseptere transeksualitet, pedofili, zoofili, nekrofili, objektfili og demonisk besettelse også? Hvor skal grensa gå?
5) Hvis det skal være så høyt under kirketaket, trenger vi et kirke tak? Trenger vi en kirke?
6) Hva er poenget og hvor skal det gå?
7) Hva mener egentlig kristne homofile om dette? Intervju 5 av dem.
8) Hvor er den teologiske debatten bak dette?

* AndyAce83 vil si at han ikke sammenligner homofili med pedofili eller noen andre former for legning eller lyster. Poenget er at vi har mange former for legninger og hvis vi aksepterer noen av dem hva skiller dem fra de andre? Det finnes rasjonaliseringer av pedofile handlinger også. For meg er det klart at homofili er mye mindre skadelig enn pedofili, men det hele henger sammen med hva er greit og hvorfor er det greit og hvem skal bestemme? Det er et vanskelig spørsmål men som sagt mitt poeng er IKKE å si at homofili er lik pedofili annet enn at de er begge «alternative» lyster.

Dagblæ, sex og pedokultur

Dagblæ, som de fleste andre venstreforvridde og ateistiske tidsskrifter (MAO de fleste tidsskrifter) har ingen moralsk kompass. Der skyver de grenser mest for å skyve dem. De sprenger normer uten konsekvens analyse. Som jeg skrev noe alla i min anmeldelse av Dagblæ, titulert Dagblæ-beste avisen i Norge, så er Dagblæ mer eller mindre et porrblad maskert som avis.

«Det er et fritt land«, som folk pleide å si før DLD, røykelover, yttringsfrihets rammer/ansvar/grenser og andre frihets berøvelser. Folk må så gjerne få lese aktuell rapport hvis de vill. Dagblæ også. Og Dagblæ er seg selv lik. Sex nyheter, gjerne satt opp mot kristen konservative og homomoro blandet med andre libertinske tanker.

Kjør på Dagblæ! Bare tillatt motsvar i kommentar seksjonen under så er dere fortsatt mil foran Aftenposten og VG. Men dere har dessverre blitt nesten like rævli på dette som de andre. Men det er en sak for en annen dag.

Poenget er at Dagblæ er et pornoblad med pornografiske motivasjonen. Der gråtes det for at ikke man kan vise dåser og patt på instagram (kuk er ikke så viktig), at facebook fjerner runkebilde og at barn ikke blir oppfordret til sex lek i barnehagen. Og det er det siste her jeg vil skrive om idag.Noe jeg kaller «pedokultur».

Fordi Dagblæ er veldig opptatt av hva underbuksen skjuler (det mysteriet løste jeg i veldig ung alder Dagblæ. Kom bare å spør) og vil at alle skal knulle alle uten skam, hemning eller patriarkalske kjønnssykdommer så hender de at de tråkker over…

Grensen?

Grenser. La oss kalle det «grenser». Vi alle har forskjellig moral. Noen er veldig rigide og kan nesten ikke smile i offentligheten, andre ønsker knullefest i kjærka, mens noen ønsker å få tafse på småbarn. Jeg vet ikke hva som er rett og hva som er galt, men som kristenkonservative mørkemann tror jeg at noe er det. At vi har en akse mellom godt og ondt, og livet er å prøve så godt man kan å være god.

Dagblæ, som den libertinske sosialist og ateist blekka den er, har nok ikke en så viktoriansk oppfattning. Det er vanskelig å si hva som er deres kjerne verdi og moral, trolig fordide ikke har noen. Dette kunne gjort dem til den farligste avisen i Norge, hadde de ikke tillatt motsvar uten frykt for forfølgning. Men i saken «Nettet raser etter Facebook sletta bildet av en bekymra homofil tenåring» tillot de ikke mottale.

Etter at Dagblæ innførte ny «debatt regime» (deres egne ord) har jeg laget en egen lek. Jeg kaller den «Gjett om vi får si imot«. Reglene er enkle: Utifra overskrift og tema alene skal du gjette om Dagblæ tillater fri debatt rundt saken. Noen ganger blir jeg overrasket over svarene. Andre ganger frustrert, sur og skuffet. Til en hvis grad kan jeg akseptere at de kanskje lot denne saken gå i stillhet.

Men jeg kan ikke helt la den gå i stillhet fordi… Det er noe som skurrer. Noe som danser i pedo grenseland. La meg nå forklare hvorfor.

Ved første øyekast kan denne saken bare være ennå en dyneløfte sak om «dumme slemme kristenkonservative som ikke tillater fri kjærlighet«. En gutt, i ubestemt alder, lufter sin frykt over at hans homoseksualitet vil fremmedgjørende han fra omverdenen. Dette gjør han tapper ifølge Dagblæ. Som fotografen så fint selv sier «- Det virker til at Facebook har fjernet denne modige unge mannens utsagn og nå stopper meg i å laste opp flere bilder».

Problemet er vel at det er en ung GUTT. Et barn. Og noen av oss mener at barns seksualitet burde være litt tabu. Jeg er håpløs på å tippe alder men jeg oppfatter barnet på bildet til å være 8-14 år. Kanskje til og med prepubertal. Jeg kan derfor sympatisere litt med de som flagget bildet. Selve bildet er uskyldig nok. Det viser bare et barn som er trist. Problemet er den tekstbaserte konteksten.

Teksten under skriver «Jeg er homoseksuell og jeg er redd for hvordan min framtid blir og for at folk ikke vil like meg«. Ordet homoSEXUELL i lys av et barn burde kanskje bli rynket litt på nesen av? Frykten selv er forståelig, men identiteten til barnet burde forbli hemmelig. Hadde han fjernet ordet «homoseksuell» og erstattet det med «anderledes» eller et annet mindre seksuelt ladet ord ville ikke jeg sett problemet, men alder til barnet i denne konteksten er smakløst.

La meg fortelle deg litt om psykologi, identitet, seksualitet og utvikling. Barn har en seksualitet. Tabu som noen ser dette, så er det fortsatt sant. Leke doktor og andre utforskninger gjør barn hele tiden. Hvordan vi som voksene skal forholde oss til dette er vanskelig.

Noen reagerer med sjokk og sinne, andre oppfordrer, på grensen til nesten å ta del i det. Begge deler kan være destruktivt for et barn. Jeg anbefaler og holde seg LAAAAAAAANGT unna dette. LAAAAANGT unna. Med ett unntak; hvis det påvirker barnets hygiene eller gir barnet skamfølelse. Da bør man snakke åpent om sex og seksualitet på en distansert men tolerant måte. Hva som er viktig er at voksene ikke prøver å trenge inn i denne sfæren. For da kan man skape en pedokultur.

Denne saken går rett inn i denne pedokulturen. En voksen man blottlegger et barns seksualitet for hva jeg antar er hans egen politiske agenda. Dette er et OVERGREP. Dette dreier seg IKKE om homofili, homokamp eller toleranse, men et barns rett til å ikke bli satt til skue. Barnet er sikkert modig, det er fotografen, Dagblæ og Hillary’s motiver jeg vill sette søke lyset på.

HVEM TROR DE AT DE ER? Dette er et BARN. Et barn under utvikling.

«Det er bare en fase«, sier mange foreldre i fornektelse. Noen ganger må man innse at barnet er homofil. Men når et barn er pre(før)pubertal er ingenting gitt. Heller ikke mens man er tenåring. Noen kan til og med være forvirret hele livet. Alt er en del av livets mangfoldighet. Dette barnet føler seg anderledes. Kanskje fordi han har krumme håndledd, kanskje av helt andre grunner. Det å blottlegge et barn på denne måten er kvalmende.

Hva hvis han ikke er homofil? Tror ikke folk det blir en påkjennelse å vite at den neste presidenten vår (jeg har ingen illusjoner om noe annet) akkurat gav stående applaus for dine antatte drifter? At hele verden har hengt seg opp i din midlertidige ståsted på hva jeg håpet vil bli en lang reise i å finne seg selv?

Kvalmende. Men jeg er vel bare en kristenkonservativ homofob.

Øvelsesoppgave:

Hvorfor tror du AndyAce83 kalte Hillary for vår neste president?

“For mye teologi, for lite kjærlighet” – et svar

Aftenposten er en forferdelig anti-demokratisk avis som hater ytringsfrihet ved å kreve at folk skriver ved sitt fulle navn under deres innlegg. Da som det er skrevet kan jeg fortsette å kommentere på en av deres nyeste innlegg kalt “For mye teologi, for lite kjærlighet” skrevet av Børge A. Roum (medlem av miljøpartiet de grønne).

Børge spør, som mange har spurt før han og som sikkert vill bli spurt igjen: “Hvem vil tro på en Gud som gjør livet deres til et helvete, før han sender dem dit?” Jeg har undervist dere flere ganger i dette [1, 2, og 3], men jeg er da ikke redd for å repetere meg selv noe mindre enn aviser er.

Børge skriver «Er konservative kristne blitt til Bibelens bad guys, fariseerne?» Innlegget hans, som de fleste andre innlegg om kristendom og teologi er en blanding av hans sterkeste -isme (kultur-marxisme) som han ikke kan forene med kristendommen. Han slår et slag for homofile, som om den gruppen er så forferdelig viktig å inkludere i kirken (mange av dem er ateister og de som ikke er, er enten agnostisk/irreligiøs eller har på en eller annen måte kommet til terms mellom sitt livs valg og sin kristne tro).

Det er en konstruert konflikt ment til å bryte ned en av dogmene i kristen tro i de «beste intensjoner». La meg fortelle en liten historie fortalt til meg av noen Jehovas vitner.

Noen vitner var ute å plaget folk dør til dør med sin tro og endag kom de i en samtale med en kristen dame som hadde homofil sønn. Hun sa til vitnene at homofili ikke var en synd, men at det var bare noe slemme kristenkonservative mørkemenn hadde lurt folk til å tro. Du kan si hva du vil om Vitner men de vet sin bibel og de var raske med å henvise damen til hvor i bibelen det står klart og tydelig at homofili var en synd. Da rev damen ut de sidene i bibelen og slengte igjen døren.

Mitt råd til den damen ville vært å slengt igjen døren med engang de kom og ikke rive ut sider av bibelen som hun ikke liker. Det hjelper ikke stort.

Likevel finnes det mange kristen som henne som ønsker å hevde at ikke bare er ikke homofili en synd, men det er helt greit. Børge er da en av disse og da får han selvfølgelig lov å trykke sitt innlegg i aftenposten.

Det eneste de ønsker er å skape en dikotomisk verdenssyn hvor folk som er konservative er slemme festbremser, mens de dem selv er festlige åpensindige mennesker som lirer av seg tankevrøvl med den største av selvfølge.

Hør her Børge! Homofili er en synd og hvorfor det er en synd er da åpenlyst. Det er en synd fordi det medbringer så mye mer enn skinke ryttning og avføring under forhuden. I San Fransisco (GO WEST!) homo-by nummer 1 i USA var normen for en homofil man å ha 1000 «elskere» før aids epidemien kom.

Noen kristenkonservative mørkmenn sier at AIDS var en straff fra Gud for homofili. Jeg sier ikke at det var en straff, men en konsekvens av liberal seksual-kultur som ser ut til å ha sterkest effekt i homo-miljøer. Det finnes mange ikke-promiskuøse homofile, men jeg tviler sterkt på at disse ikke-promiskuøse er de som er sterkest for homofiles «rettigheter» og har størst stolthet for sin legning.

Kanskje litt homofil skam er bra? Kanskje litt selvransakelse og edruelighet overfor sin legning kan redde dem når neste AIDS bølge kommer? Kanskje det er en grunn dypere enn intoleranse og festbremsing som er grunnen til at vi ikke burde gi stående applaus for alt av alternativ livstil?

Som kristen konservativ mørkemann vil jeg sitere mine viktigste sitater fra bibelen. De går «Og hvorfor seg du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye? Eller hvordan kan du si til din bror: ”La meg ta flisen ut av øyet ditt!” og se, planken er i ditt eget øye? Hykler!» og
«LA den uskyldige kaste den første sten»

Men det betyr da ikke at man som kristen konservativ skal bare dilte etter å la folk holde på å gjøre hva de vil når de begynner å leke med kristne verdier. Det er noe helt annet.

Den gjennomsnittlige kristenkonservative (med data jeg drar ut av ræva) gir faen i hva homser driver med. Det er ikke deres sak. Det er når de skal ha oss til å si at det er greit og at de burde få gifte seg osv at konfliktene kommer. Det er de homofile (eller egnetlig de som later som om de jobber for homofile) som skaper konflikten. Joda, det finnes noen som går rundt med «slemme skilt» om «styggdommen som er homofili» av en eller annen grunn, men de fleste kristne (og husk det er sabla mange av dem) driter en lang marsj i hva homser gjør og ikke gjør.

Abort er litt anderledes fordi det dreier seg om drap (for kristne), men til og med her tar de fleste kristen konservative en lavmælt holdning. Ikke alle er som Nessa og driver korstog mot barnedrap. Det er noens kall, men ikke alles.

Misnøyen er ikke skapt, som Børge ønsker å si, av kristen konservative, men av den begredelige ytringsfriheten som gjør at folk skal få lov å mene forskjellige ting, selv hvis dette kan lede til konflikt, aggresjon og sorg.

Øvelsesoppgave:
Tenk deg hvis 1000 mennesker har sex med 1000 mennesker som har sex med 1000 mennesker også har 1 av dem aids. Regn ut selv hvor mange homofile som vil ha fått aids i løpet av 5 år. Hvis man antar at disse 1000 menneskene er fordelt over en seksuell aktiv periode på 25 år.

Klage #25: Mennesker som ikke ser problemet og derfor antar det ikke er noe problem.

Noen i min nærhet er bedreviter og er ikke redd for å si hva han eller hun mener. En av tingene som blir sagt igjen og igjen er at han eller hun mener det ikke er noe problem i psykisk sykdom. Personen har da selv ikke angst og det er vesentlig for denne saken.

Det finnes mange som denne personen, men jeg valgte denne personen fordi han eller hun snakket om psykisk sykdom. Psykisk sykdom er politisk korrekt å støtte opp under, så da kan du raskere forstå hva jeg snakker om før jeg beveger meg inn den mørke ikke-PK skogen. De fleste er enig i at psykisk sykdom er et problem, men det finnes folk som har fått det for seg at det ikke er et problem fordi de selv har ikke opplevd det problemet.

Sekke no problem #1

Sekke no problem #1

De mener «Jeg ser ikke problemet og derfor antar at det ikke er noe problem«. Dette gjelder abort, homofilt ekteskap, innvandrings politikk, kultur og integreringsdebatt og annet «snillisme». Argumentet har variasjoner av «Jeg er snill og mener snille ting så hvorfor kan ikke andre være like snille«. Kort sagt, det betyr ikke noe for dem så hvorfor skal det bety noe for andre?

De fleste mennesker med vett i skallen er politisk nøytral. De blir ikke lett provosert av noe, og har ikke solgt seg til en -isme løsning på noe. Men de må ha en grense for å ikke være helt død innvendig. De har ikke holdningen at «så lenge jeg har penger til tippefristen kan gjerne Karl Johan bli motor vei for meg» (finnes ikke bedre sitat om likegyldighet enn det).

Jeg forstår at det er liksom litt vanskelig å komme i harnisk over abort når så mange mennesker dør, sulter og lider. Kynisk sett kan man nesten se døden som en gave sådan. Ja, de ufødte barnet slapp skuffelsen som er livet da mor drepte det. Men det betyr ikke at folk ikke ser problemet i å drepe et liv bare fordi mor ikke vil ta ansvar, men at det finnes så mange andre saker å ta tak i at hvorfor skal man akkurat brenne for den?

Det samme gjelder homofilt ekteskap. Man kan mene at homofilt ekteskap er postivt og man kan mene det er negativt. Men å finne en glød i bry seg om det er vanskelig når det finnes så mange andre mer viktige saker. I seg selv betyr det jo ingenting. Det er vanskelig å finne problemer i at «folk som elsker hverandre» ikke skal kunne gå til alters eller vigselsmann. Likevel er det for noen et problem og da holder det ikke å si «jeg har ikke noe problem med det«.

Tro det eller ei men det finnes noen mennesker som ser problemer i abort, homofilt ekteskap, at Norge «brunes» osv. Grunnene for denne oppfattingen er mange. Noen av dem er nok tapere som ikke liker at andre har det bedre enn dem (være det promiskuøse kvinner, innvandrere eller homofile), mens andre har kanskje enn mer kulturell bekymring om at Norge har verdier som forandrer seg på grunn av de «beste intensjoner» (eller sosialistisk fjase prat) og at de ikke helt forstår hvorfor dette skal skje eller hvor dette går hen. Andre derimot liker kebab og kinamat (som f.eks meg) og da ser ikke problemet. Betyr det at det ikke er noe problem?

Jeg vil hevde at hvis noen har et problem er det et problem i seg selv. Vi skal ta folks mistrivsel seriøst, selv hvis du selv trives. Jeg har ikke noe problem med innvandring. Har en del multi-kulturelle venner og har laget fine relasjoner forbi rase, kultur og religion. Jeg skriver dette for å si at jeg er et bedre menneske enn deg. Andre derimot liker ikke dette. Kanskje de føler seg fremmedgjort i sitt eget land?

Sekke no problem #2

Sekke no problem #2

Dette var et eksempel, men det finnes mange lignende saker. La oss ta abort saken engang til. Jeg er pro-liv som de kaller det i statene. Men imotsettning til folk i statene er jeg 100% for liv. Det vil si at jeg ikke bare er imot abort, men også aktiv dødshjelp og dødsstraff eller «institusjonelt drap» som jeg kaller denne gruppen handling.

Noen ser ikke problemet i abort, men er imot dødsstraff eller motsatt; Altså er imot abort men støtter opp under dødsstraff. Slik jeg ser det er ingen institusjonelt drap ønskelig. Skal noen drepe noen bør det være i affekt eller i selvforsvar. Alle former for «klinisk og sterilt» drap finner jeg de-humaniserende og kvalmende. Likevel har jeg ikke noen lidenskapelig mening om abort. Jeg deltar ikke aktivt i arbeid imot abort og har selv aldri direkte måtte ta stilling til det siden jeg verken har slengt noen på tjukken eller jobbet over lengre tid i helsevesen med slike oppdrag. Det eneste jeg ønsker er å reservere meg retten til å tenke og gi ytring for min skepsis til dette. Kalle abort hva jeg ser det som, altså drap, og kunne riste på hode når en kvinne lager romantiserende «dokumentar» om dette på youtube (se video under).



La oss ta homofilt ekteskap også, for da har jeg gått igjennom de tre største konfliktene i kultur-krigen 2014.
Homofilt ekteskap er det mange som ikke ser problemet i. Da tar de forgitt at dette ikke er noe problem heller. Argumentet er at «de elsker hverandre og derfor burde få lov å gifte seg». Vanskelig å være imot kjærlighet uten å bli sett på som et R-hull. Men la oss tenke litt over om dette holder mål. Problematisere det litt forbi «det er ikke noe problem«.

Sekke no problem #3

Sekke no problem #3

Det er mye som oppleves som kjærlighet. Noen «elsker» en type mat, skal de kunne få gifte seg med den retten? Andre «elsker» fotballag, sin mobil eller en dataspill serie og skal man da kunne gifte seg med dem, de eller det?

Kanskje du opplever denne type eksempler som usaklige? Greit nok, la oss ta de mer seksuelle typer «elske» da. Det finnes mange typer legninger og fetisjer. Det finnes de som «elsker» døde mennesker (nekrofili), skal de få gifte seg? Ingen som blir skadet av det heller. Det finnes de som «elsker» barn, skal de få gifte seg? Før i tiden kunne godt voksne gifte seg med barn langt under 10 år, skal vi prøve å få den type tilstander igjen? Så har vi andre variasjoner som «elsk» til dyr (zoofili), objekter (Objektofili) osv. osv. Problemet er: Hvis homofile får gifte seg, hva andre typer legning, dragning og «elsk» skal man kunne få gifte seg for?

Men det er andre problemer også, som de som ikke ser problemet, ikke ser. Hva betyr det å gifte seg? Hvorfor skal homofile gifte seg? Skal homofile få adoptere barn? «Abnormal» homofili som transvestittisme/dragqueen homofile, skal de få adoptere også eller er det bare «vanlige» homofile som skal få lov? Hva hvis man kan bevise at de homofile lever et «utsvevende seksualliv» som noen homofile er kjent for, skal de også få adoptere? Ok. På tide å avslutte her*.

Problemet jeg ønsker å klage over er at det holder ikke mål å si at de ikke ser problemene. Greit at de støtter opp under et eller annet, men ofte opplever jeg debatten som direkte uærlig når folk sier «det er ikke noe problem for meg, derfor burde det ikke være noe problem for andre» som om de som er imot bare er festbrems.

Øvelsesoppgave:
Ser du problemer i noe andre ikke ser problemet i? Skriv din egen klage.

(*Burde kanskje slenge med overvåkning og kampen mot et anonymt Internett som noen også mener ikke er et problem. Problemet med dette er at det nesten ikke er noe debatt om dette. Konsensus om at det ikke er noe problem er så sterk der at det nesten ikke er noen debatt om det engang. Likevel ser jeg problemet i dette og ønsker å gi anonym ytring om hvordan jeg ikke liker dette. Vi kan godt ha en debatt om anonym «drittslenging» er feigt eller ei. Men la nå iallefall debatten få gå anonymt.

«STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN» – ennå litt mer om homofili… homofili… homofili… homofili

«Jesus elsker alle barna. Alle barna på vår jord!«

Sååå…

Som en kunster og evig pint sjel er det mange eksistensielle spørsmål som river i meg. Pisker mitt sinn så hjernen brister i elektrisk sjokk. En ild av angst og frustrasjon av å være så liten med så store spørsmål. Et av de største og mest gnagende av problemer som ryster meg som et tre i orkan er: Hvorfor kommer aldri jeg på leserene VG?

Fjas

Hva feiler det meg Magne D. Antonsen (VG) som gjør at aldri jeg kommer der? Er jeg for dum? Er det for mye skrive feil? Mener jeg ting som er feil? Skriver jeg for vanskelig eller kreativt? IIIIK! DET RIVER I MEG! Oh, kan min sjel tåle mer? Tomheten er tung og ensomheten så uendelig. *snufs*

Igår leste jeg nok en innlegg som var tydeligvis så mye bedre enn mitt. Det var skrevet av en av de som støtt og stadig dukker opp på leserene´s VG sammen med Anti-bloggeren* hans navn er Sven Henriksen.

Sven Henriksen er «actor/singer/playwright» eller skuespiller, sanger og teaterskribent som man gjerne kaller det på Norsk. Jeg aner ikke hvor vellykket han er så la meg bare google han først…

Sven Henriksen

Sven Henriksen

Joda, han hadde jo et litt kjent ansikt ->
Joda… Jeg har sett han i Nissene over skog og hei (2011) blant annet ser jeg via wikipedia. Han var vist også med i Sofies verden. Har ikke sett den filmen, men jeg har lest boka (hva nå enn det har med saken å gjøre).

Men hva er det som gjør at han får være med å leke med VG og ikke jeg? La oss se nærmere på hans siste innlegg i homsedebatt saken. Studere hans temaer og virkemidler. Gjøre litt research slik at min blogg Tanker om Ting kan få komme på Leserenes VG! Og bli mega berømt!

9 April 2014 skrev Sven Henriksen STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN, RESTEN ER MENNESKESKAPT BULLSHIT. AMEN. La oss ta en nærmere titt på hva som er så bra med dette innlegget.

Det første vi ser, bortsett fra en veldig «urban» tittel på teksten, er et bilde av Jesus. Dette sier oss raskt at Jesus, og da Kristendommen, er i fokus. Vi skal ikke lese om Islam eller jødedommen, ei heller noen andre trosretninger, men om Kristendommen.

Sven skriver

«Jeg har sittet i en fremmed kirke i et land langt herifra og holdt min kjæres hånd.

Vi lovet å stå hverandre bi så lenge vi lever. Det var som om veggene lyttet og kirkerommet var fylt av et veldig lys.

Hvor Gud var eller ikke var den gangen for snart tjue år siden er ikke så viktig for meg. Og jeg behøver ingen annen velsignelse enn dette: Lyden av min kjæres skritt gjennom rommene, den trygge pusten hans når han sover og øynene hans som åpner seg om morgenen. Størst av alt er kjærligheten, alt det andre er menneskeskapt bullshit. Amen.«

Her kommer han raskt til saken og det er bra. Han beskriver at han giftet seg med en mann i en kirke. Det religiøse var ikke så viktig, bare at han fikk lov. Dette er vel egentlig sakens kjerne når alt kommer til alt. Det er opstanastighet fra fritenkere oftest som driver denne ikke-saken fremover.

Jens Brun gråter mye for mangfoldet. Så rart at vi så sjeldent ser muslimer si hva han sier. Kan ikke huske å ha hørt en eneste muslim si at de føler seg krenket av kristen jul eller kristendomsfaget eller noe. Er det mulig Jens Brun skyver dem foran seg for sin egen agenda? *bam, bam, bam*

Jens Brun gråter mye for mangfoldet. Så rart at vi så sjeldent ser muslimer si hva han sier. Kan ikke huske å ha hørt en eneste muslim si at de føler seg krenket av kristen jul eller kristendomsfaget eller noe. Er det mulig Jens Brun skyver dem foran seg for sin egen agenda? *bam, bam, bam*

Som når Jens Brun gråter for muslimer og mangfoldet ikke skal bli støtt av Kristendommens dominans i Norge og her når folk gråter over at homser ikke får gifte seg i kirken. Hvor er muslimene? Hvor er alle de homofile? Faktumet er at veldig mange ikke bryr seg om dette. Muslimer vet at Norge er et kristent land og er villig til akseptere at kristendommen har en plass i Norsk kultur og homofile som nyter livet på London driter en lang marsj i hva biskoper mener om deres sodomi.

Det er en konstruert konflikt med en agenda jeg har undervist i flere ganger før [1] [2] [3] og ser ingen grunn til å gå inn på det nå. La oss istedet lese videre.

Sven skriver

«Jeg bærer på et stort hat mot Gud.

Eller, jeg tror ikke lenger på Gud. Gud, om han finnes, er sikkert ok, men det er noe alvorlig galt med bakkemannskapet hans. Sinte menn og kvinner som tror de har myndighet til å utføre de mest groteske handlinger i hans navn. Som støter fra seg mennesker som elsker. Som leser skriften med ett øye og skriver lovverket med gaffel slik at mange faller utenfor. Og om jeg skal være politisk korrekt må jeg vel si at jeg forstår at mange har et behov for kirkens aksept, men selv føler jeg kun forakt og avsky for den norske kirke fordi den påfører folk smerte og legger sten til byrden, for å bruke en bibelsk vending.«

Sven er veldig ærlig. Han skriver han «hater Gud«, men hater egentlig ikke Gud fordi han tror ikke på Gud (likevel skriver han Gud med stor G. Mange «fritenkere» ville ikke engang gjort det), men «hatet» eller «problemet» ligger egentlig imot «bakkemannskapet» som er «sinte menn og kvinner» som jeg ofte referer til som kristenkonservative mørkemenn. Storstyggen i Norge 2014.

Det som er spennende med Svens innlegg er at han er så ærlig. Kanskje mer ærlig enn han er klar over. Fordi i teksten kan vi se eksempler på «fritenkerens» psykologiske problem. La oss kalle det det «vage hatet«. Det «vage hatet», som jeg ofte referer til som å «kjempe imot vindmøller» er at «fritenkere» vet ikke helt hva det er med religion de ikke liker. Hater de Gud? Nei, det kan de ikke fordi han eksisterer ikke. Hater de kirken eller institusjonen? Nei den er heller ikke ekte. Hater de de troende? Nei, fordi det er intolerant (tenk på Islam, Jøder m.m.). Hater de de kristne? … eh…

Veldig mange «fritenkere», på grunn av tanke grums jeg ikke vil gå innpå nå, er ikke så mye ateister som anti-teister med et hat mot kristendommen. Deres historie forståelse er at slem hvit kristen man har gjort mye ugang, mens alle andre samfunn har vært fredelige frem til «vi» kom med korset og tok fyr på folk. Deres etiske forståelse er at alt er greit unntatt å være kristen. Det er greit å være homofil og det er greit å steine homofile, så lenge det ikke er Kristne som gjør det.

For «fritenkeren» er ikke Norge kristent, men all kritikk skal ledes mot kristendommen fordi vi er egentlig kristen men vi skal ikke si det høyt. Når muslimer spytter på homofile på Grønland da er det en mangfoldig dynamikk som er spennende, men når kristne ikke vil lage homoparade i kirken, da er homofob. Slik går den hykleriske dobbeltenknings dans til venstresiden.

La oss gå videre i teksten hans.

«Jeg satt en gang i en kirke og holdt min kjæres hånd. Vi kjente nærvær av noe som var større enn oss selv. Lyset falt mildt på oss to elskende. Og jeg følte at noe velsignet oss. Kanskje det var kjærligheten? Kanskje det var vår egen kraft?

Størst av alt er kjærligheten, resten er menneskeskapt bullshit. Amen i kjerka. Ti kniver i hjertet. Mor og far i døden.«

LeserensVG

Hva er det egentlig som gjør at dette innlegget fortjener plass på leserenes VG? Er det hva hans skriver, hvordan han skriver eller bare at han er politisk korrekt? Jeg tror det siste.

Ser vi på representasjonen i lesernes vg fra dag til dag, uke til uke, begynner et mønster å dukke opp (se graf for mer informasjon).

Det går mye i føling i fjæra (politisk korrekt blogg) til føling i fjæra (husmorsblogg) til føling i fjæra (rosa blogg). Når ikke-politisk korrekt blogg dukker opp (f.eks en FRP blogg) er de ofte i det politiske korrekte hjørne**. Skulle en kristen få lov å komme på Lesernes VG ville det oftest vært en liberal kristen som synes homofili er greit (og er det greit for henne så burde det være greit for alle).

Min mistanke er at Magne D. Antonsen fra VG er en venstremann av den ateistiske feministiske typen. Han velger ut blogger ikke et hvor bra de er skrevet, men etter hvor enig han er i dem. Jeg kan ta feil, men jeg tviler.

Øvelsesoppgave:
Løs en av opppgavene under:
1) Lag en gruppe på 3-4 og diskuter hva dere mener er feil med AndyAce83s Tanker om Ting. Skriv ned så en liste som dere skal forberede foredrag på.

2) Finn en av AndyAce83s tidligere undervisninger som du syntes var mest interessant og send den inn til Magne D. Antonsen med en begrunnelse på hvorfor du mener akkurat denne bør komme på «trykk» på VG.no.

…………………………………
(*Skrevet innlegg om Anti-bloggeren før-> [Blogginnlegg #1 og Blogginnlegg #2])

(** Den eneste gangen jeg husker å ha lest en FRP blogg på Lesernes VG var når en FRPer kritiserte religion på generell grunnlag)

Hater Gud homofile? (Ennå en ytring om NRKs Ytring)

Jeg har akkurat postet et innlegg idag og egentlig burde et innlegg pr uke holde, men NRKs ytring jobber fortsatt for den kultur-marxisitske ideale om en død kristendom og når de angriper kristenkonservative så…

NRK ytring er et sted med mye «fritenkning» eller kultur-marxistisk ateisme og anti-kristene holdninger. Der kan kristene være «snille» og si hva folk vil høre også kan ateister le av hvor dumme de kristene er og at det de mener er teit uansett hva de enn sier.

For ca en uke siden skrev en «snill» kvinnelig kristen [kilde trengs] at «Ingen kommer til helvete» og jeg har allerede undervist i hennes kultur-marxisme i mitt innlegg Er det et helvete?.

Du er kanskje overrasket over at Arnfinn Nordbø ikke hadde lest mitt foredrag? Og som vi alle vet; tomme rønner ramler mest, så han ramler nedover den skeive (*knegg, knegg*) skråningen på NRK Ytring.

Jeg skal fatte meg i korthet idag og bare skrive kort rundt hva Arnfinn Nordbø sier->

«Selv er jeg oppvokst i Misjonssambandet og er ikke like sikker på at de alltid overlater dommen til Gud. La meg si det slik: Det man kommuniserer på NRK Ytring og det Espen Ottosen svarer meg på Twitter skiller seg markant fra det jeg hørte predikert på bedehusene da jeg som ung og skjult homofil ble oppdratt til å avsky meg selv og min legning, og å frykte helvetes grusomme konsekvenser for dem som ikke ville adlyde Guds – eller kanskje rettere sagt Misjonssambandets – lære.»

Arnfinn Nordbø (NRK Ytring – «Det enorme helvete» 2014)

Ok. Jeg har allerede skrevet et innlegg rundt problemet med helvete og vil ikke gå innpå dette igjen (spennende som konseptet helvete enn er). Jeg vil heller ikke skrive så mye om hva bibelen sier om homofili for også det har jeg raljert om før i mitt blogg innlegg «Homofili, kristendommen og kirken». Jeg har sagt hva jeg mener og tenker, og det er ikke mer å si om den saken. Hva jeg vil istedet er å fokusere på noe annet med denne teksten. Jeg vet ikke om Arnfinn Nordbø er kristen. Ut ifra teksten hans opplever jeg han som en som ønsker å forene sitt livs valg eller legning eller livsstil eller hva det enn er man skal kalle homofili med kristendommen.

Når jeg leser teksten hans så synes jeg å føle frustrasjon og det er som jeg kan høre en avsky når han skriver «Én ting synes sikkert; det må være et svært sted, det helvete som konservative kristne tror på.«. Det er ganske artig hvordan «konservativ» er nesten et skjellsord for noen mennesker (utenom når det kommer til naturkonservering selvfølgelig).

Som sagt, jeg vet ikke hvor kristen denne mannen er. Men hvis han er kristen så vil jeg gjerne få påpeke noen bibel linjer som jeg ofte tenker på når jeg ser kristne forfekte progressive ideer i kirken.

La meg sitere Paulus Brev til Romerne.

*ehem*

Guds dom over hedenskapet

(Rom 1, 18-32)
Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Den siste settingen er noe jeg har tatt med meg. «ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det«. Er det ikke det du gjør nå Arnfinn Nordbø? Hvis du er kristen og homofil og skriver dette innlegget, roser du ikke folk som du vet innerst inne gjør noe som ikke den kristne Gud aksepterer?

Noen ganger i mitt sinn tenker jeg at synd er en ting. Synd er galt, og Gud hater synd, men jeg tror at det nesten kan være verre når man oppmuntrer til synd og romantiserer den. Hva man gjør selv er opp til en selv og vi har fri vilje til å velge å gjøre galt eller godt, men jeg ville ikke oppmuntret til å gjøre galt bare fordi jeg gjør det selv.

Øvelsesoppgave:
Skriv et innlegg til NRK ytring om noe du mener er bra med kristendommen.

(blogg oppdaterimg 1 mai 2014: Denne sangen passer som musikalsk utro.


….)