Category Archives: ???

Jeg vet ikke hvor jeg skal plassere dette. På hylla eller garasjen? IIIIKKK!

Konspirasjonsteorier om konspirasjonsteoretikere.

Sååå…

En kar ved navn Øyvind Strømmen maler fanden på flattmark på høylys dag. Norge 2018. Han kronikererer i fritanke (ahahahahaooooo):  Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Han skriver på spynaursk: «– At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk*»

Stående applaus venter. Ingeborg gir berømmelse.

Ingeborg

Ingebjørk er skeptiker av klisjetypen. Hun er vaksinehysteriker med mye mer. Klart hun må hylle en av sine egne.

La meg derfor annonsere dagens første konspirasjon: Skeptikere (eller septikere som jeg liker å kalle dem) er en liten losj som elsker å klappe hverandre på skulderen.

Men la oss gå tilbake til «Teknofaun» Øyvind Strømmen som svarer på et spørsmål jeg ofte har undret på: Hvorfor er septikere så engstelig for konspirasjonsteorier? 

Det har nemlig slått meg at septikere er veldig engstelig for «fantastisk tenkning» være det å tro på healing (jmf: Mirakelpredikanter: Kirke på ville veier av Levi Fraggel**) eller alternativ historie forståelse  eller whatever . Det er kort sagt farlig å tenke selv. Man kan rett og slett ikke være «fritenker», om man ikke tenker som septikeren. Fritenkning er trademarked av ateister, med andre ord.

Så hva er farlig med konspirasjonsteorier? Teknofaun hevder «Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje samfunnskritikk. Dei hemmar samfunnskritikk.»

Og hvorfor? Her må vi ta hele resonnementet i betraktning. Er du klar til å beskue den smarte septikerene argument?

Her:

«Dei er gjerne eit produkt av avmakt og av mistillit mot det etablerte, men dei fremmer i seg sjølv også både avmakt og mistillit. Avmakt, for kva gjer ein eigentleg i møte med nærast allmektige, men skjulte motstandarar? Mistillit, for kva er det eigentleg ein kan stola på i det heile når ein har kjøpt eit konspirasjonsteoretisk verdsbilete? Om dei lyg til oss om A, lyg dei vel også til oss om B?

At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit samfunnsmessig og politisk sjukdomstrekk. At dei gjer det i trua på at det er konspirasjonsteoriane som er systemkritikk er berre sørgeleg.»

Blir du ikke smart av dette?

«Dei er gjerne eit produkt av avmakt og av mistillit mot det etablerte, men dei fremmer i seg sjølv også både avmakt og mistillit. »

Ok? Hva betyr dette? Det er sirkulær logikk. Den biter seg selv i halen, men for meg iallefall, sier den INGENTING. Men jeg vil tippe at septikere forstår det. De nikker nok enig mens de river seg i bukkeskjegget.

«Mistillit, for kva er det eigentleg ein kan stola på i det heile når ein har kjøpt eit konspirasjonsteoretisk verdsbilete?»

Ok? Så ved at man har et rigid syn på ting så hemmer man samfunnsdebatt? Er det slik å forstå? Det er litt vansklig å tolke ting når man skriver på et språk ingen andre gidder å lese lenger. Men la oss si det er det han hevder. At konspirasjonsteoretikere er en trussel for samfunnsdebatten fordi de har et rigid og skeptisk forhold til motargumenter, hvordan tror du da Teknofaun ville stilt seg til argumenter FRA en konspirasjonsteoretiker?

Vi må derfor lese mellom linjene. Det Teknofaun EGENTLIG skriver er «Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje samfunnskritikk. Dei hemmar samfunnskritikk fordi dei vil ikkje lytte til MEG.«

Teknofaun er septiker. Det er hans rigide verdenssyn. Så når et rigid verdenssyn møter et annet så må det jo erklæres «hemming av samfunnskritikk» fordi andre meninger, syn og perspektiver kommer frem enn selveste Teknofauns glimrende SEPTISME!!! Man skal jo være skeptisk til ALT utenom septisime. Hans nådige syn på verden skal ei kritiseres. Man skal drive kritisk tenkning på alt utenom kritisk tenkning. Man skal være bedreviter på alt uten om sin egen bedreviten. osv osv osv. Det er fantastisk å kikke ned på ekkokammerene fra sitt eiffelbenstårn. Man skal ikke skue seg selv i speilet, men skue stygt på andre.

For hvis vi tar på oss tenke lua litt og leser følgende setning engang til: «At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit samfunnsmessig og politisk sjukdomstrekk.»

Hva er egentlig forskjellen på «systemkritikk» og «konspirasjonsteoriAR»? Jo, «systemkritikk» er hva septikeren gjør, mens hva DU gjør (hvis ikke septikeren er uenig) er «konspirasjonsteori». Verre er det ikke. Tomme ord, med tomme skiller, som kun gir mening hvis du allerede er solgt til septisismens gleder.

Men teknofaun har mer septisime på hjertet. Neste ståsted er nemlig: «Konspirasjonsteoriar fremmer ikkje sunn skepsis. Dei hemmer sunn skepsis.»

La oss studere hans glimrende tankerekke her også. 

«På ei reise inn i eit konspirasjonsteoretisk landskap vert det fort klårt at dei gjennomgåande spørsmåla som der vert stilt til den etablerte historia, til «den offisielle versjonen», aldri vert fulgt opp med tilsvarande spørsmål til teoriane ein set fram som alternativ. Istadenfor vert alle sortar tøv vidareformidla, gjerne i form av å «berre stilla spørsmål»

Hele avsnittet kan kokes ned til følgende setting «Spørsmål blir stilt, uten at spørsmål blir stilt, om hvorfor spørsmål blir stilt.»

Og hva er et konspirasjonsteoretisk landskap? Kvisleis ser det ut? Det må være en ørken, tenker jeg. En ørken med tunge grå skyer som dekker over septisismen fyrtårn som er på horisonten. Jeg tror jeg har et bilde av det stedet i min bilde database. 3 sek…

Dette er nok det konspiratoriske landskap. Skummelt. Ingen septikere som kan fortelle dem at de tar feil.

Så etter da å sagt mye uten å si noe som helst så avslutter Teknofaun med salutten

«Konspirasjonsteoriar drep. «

Han har jo ikke lagt til noe særlig på de forrige, men jeg er sikker på at han vil komme med en KLAR og UBESTRIDLIG grunn til at vi burde frykte konspirasjonsteoretikere MINST like mye som INCEL folk. 

La oss se hva han skriver:

«Dei er ofte ein ingrediens i ekstreme ideologiar, ofte ein del av hatretorikk, ofte å finna i terroristar sitt verdsbilete. Konspirasjonsteoriar har stått sentralt i folkemord. Dei har vorte nytta for å forsvara dei verste brotsverk. Historia er full av døme. Det gjer sjølvsagt ikkje at den enkelte konspirasjonsteoretikar er farleg. Det kan vera harmlaust å tru på sjølv dei mest spinnville teoriar, i det minste harmlaust for alle andre enn deg sjølv.»

Aha! Så vi bør frykte konspirasjonsteorier fordi de leder til ekstreme ideologier (ikke definert hva det er), hatretorikk (ikke definert hva det er) og islamisme (neida, seff ikke det han sier). Konspirasjoner kan lede til folkemord? Javel? Snakker han om holocaust nå? Eller Holodomor? Nei, bare holocaust.

Kort sagt: Tenker man anderledes enn Øyvind Strømmen så vil man ende opp med å drepe store folkegrupper osv. Fantastisk.

Gi meg kraft.

Post scriptum:

Såååå… Da kan det vel tenkes at AndyAce83 er en konspiratør siden han gjør så mye narr av septikeren Øyvind Strømmen? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Jeg er facinert av, men ikke troende av, konspirasjonsteorier. Jeg kan snakke med flat jord folk, holocaust fornektere og folk som tror vi aldri har landet på månen uten å gå i fistel og erklære dem skyldig i fremtidige folkemord, men jeg tror ikke på noen av dem selv.

Jeg er for lat til å være paranoid. Men litt paranoid må jeg si jeg blir når noen skriver slikt tullball til stående applaus.

Øvelsesoppgave:

Vær skeptisk til septisisme uten å driv folkemord for resten av livet.

 

 

 


*Det sleg ikkje fegl. E man ein skeptikar som hatar norska tradisjonar (da særleg kristne) ska man oxo skreiv pau eit døyande sprauk som dei vilje heve kunstig i liva.

**At «fritenkeren» og ateisten Fraggel (ja, jeg vet det er feil skrevet!!!) skriver kronikk i dagblæh om «kirker på ville veier» kunne vært et blogg innlegg i seg selv. Det er helt bak mål hvordan ateister skal diktere andres livssyn. HOLD KJEFT, FRAGGEL!!! Fokuser på dine egne misantroper i det humanistiske hus du!!!

Reklamer

Faktisk.no, Tommy Robinson og hvordan skrive objektivt.

Sååå… Faktisk.no bedriver kronikk i dagbladet hvor de leverer folk «fakta». Det er fra starten av masse usynlige ord. Ladede begreper. Så jeg tenkte jeg skulle ta på meg ansvaret og fjerne disse begrepene, slik at de kan lære å skrive objektivt.

Alle ordene jeg har satt inn er skrevet i parentes […]

Arrestasjonen av Tommy Robinson har skapt rabalder. Hvorfor skjedde det?

Redigert av: AndyAce83

 

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har stilt fem spørsmål på Facebook om arrestasjonen av anti-islam-aktivisten Tommy Robinson. Her får han svar.

Fredag 25. mai ble den kjente [mediapersonligheten] Tommy Robinson (35) arrestert utenfor et rettslokale i Leeds. Bare fem timer etterpå ble han dømt til 13 måneders fengsel. Arrestasjonen har utløst sterke reaksjoner blant Robinsons tilhengere både i Europa og USA.

Foto: Skjermdump/Facebook.

I Norge har diverse facebook-grupper [opptatt av ytringsfrihet] og nettsteder utenfor de etablerte mediene brukt mye plass på saken. Hege Storhaug i Human Rights Servicetar til orde for at Robinson bør løslates, mens Resett har kritisert etablerte medier for ikke å skrive om saken.

Tirsdag kastet tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) seg inn i debatten. På Facebook delte stortingsrepresentanten et bilde av Robinson med teip foran munnen. Amundsen stilte også fem spørsmål om saken. De skal Faktisk.no svare på her.

1. Hva skjer i Storbritannia?

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, ble fredag arrestert utenfor Leeds Crown Court. Rettssaken var en del av en stor barneprostitusjons ring i Huddersfield og andre byer som omfatter hele 29 tiltalte med sør-asiatisk bakgrunn.

Ifølge britiske medier er de tiltalt for mer enn 170 tilfeller av blant annet voldtekt, seksuelle overgrep, trafficking, bortføring og omsorgssvikt. Ofrene er 18 kvinner, som var i alderen 11–17 år da de kriminelle handlingene skjedde mellom 2004 og 2011.

Ifølge[…] førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder har det vært flere lignende saker i Storbritannia de siste årene:

Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder.
Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder. Foto: Universitetet i Agder.

[…]

– Dette handler om sør-asiatiske, muslimske menn som skal ha lurt unge hvite arbeiderklassejenter (og jenter av Sikh bakgrunn) inn i et miljø ved å gi dem narkotika og alkohol. Etterpå skal de ha forgrepet seg på dem seksuelt, og noen skal også ha blitt videresolgt som seksuelle objekter.

Robinson var en av grunnleggerne av English Defence League, en aktivistgruppe som kjemper mot [islam dominans] og sharia i Storbritannia. Han ledet også organisasjonen, før han i 2013 forlot den fordi han ifølge The Telegraph var bekymret for «farene ved høyreekstremisme».

Tre år senere dannet imidlertid Robinson Pegida UK, som også er en islamkritisk organisasjon. 35-åringen er kjent som tidligere fotball-[pøbel] og har sonet flere fengselsstraffer, blant annet for bedrageri.

2. Hvorfor er Tommy Robinson arrestert?

Hva skjedde?

Foto: Skjermdump/BBC.

Robinson ble arrestert for ordensforstyrrelse utenfor rettslokalet da han sendte direkte på Facebook, ifølge BBC. Bilder som ble lagt fram i retten etter arrestasjonen, viste at Robinson både filmet seg selv og personer involvert i rettssaken. Live-sendingen varte i cirka en time, og hadde få timer etterpå blitt sett 250 000 ganger.

Hvorfor var det ikke lov å rapportere?

Storbritannia har strenge restriksjoner på rapportering fra kriminalsaker. I denne saken hadde dommeren gitt en såkalt «postponement order», som kan oversettes til et foreløpig referatforbud.

Ifølge den anonyme bloggeren og juristen The Secret Barrister, er det ikke uvanlig at slike restriksjoner ilegges når det er en serie av relaterte rettssaker. Å bryte dette forbudet, innebærer å vise forakt for retten og kan i verste fall føre til fengsel.

I dette tilfellet skal 28 tiltalte stilles for retten i flere ulike rettssaker. For å unngå at jurymedlemmer blir påvirket av hva de hører eller ser i media fra andre rettssaker, får ikke pressen lov til å rapportere før den siste rettssaken er ferdig. Dette for å unngå at saken blir opphevet og må opp for retten på nytt.

 

[Det er likevel forståelig at Tommy Robinson tar ansvar å filmer her fordi saken er spesiell og mye tyder på at staten ikke gjør sitt arbeid her. Som det dukket om i Rotherham saken hadde myndighetene faktisk.no latt det foregå av frykt for å bli kalt rasist. Så vi i faktisk.no mener det er FAKTISK HELT RETT at media følger med på denne saken. ]

Hvordan kunne straffen bli 13 måneder i fengsel?

Robinson hadde en betinget dom for et lignende forhold fra tidligere. 22. mai 2017 ble han dømt til tre måneders betinget fengsel for å vise forakt for retten etter å ha forsøkt å sendt direkte på Facebook i forbindelse med en annen overgrepssak.

I retten erkjente Robinson straffskyld, og han slapp å sone i fengsel mot en prøvetid på 18 måneder. Prøvetiden var ikke ferdig da Robinson fredag forrige uke på nytt ble arrestert. Også denne gangen erkjente han straffskyld for å vise forakt for retten, ifølge BBC.

Dommen ble 13 måneders fengsel. Robinson må sone den betingede dommen på tre måneder fra 2017, og tillegg fikk han ti måneder for det siste lovbruddet.

 

[Han innrømmer derfor å ha forakt for retten, noe som er forståelig i England i disse tider.]

Hvordan kunne han bli dømt så raskt?

Mange av Robinsons støttespillere har stilt spørsmål ved hvordan han kunne bli arrestert, tiltalt og dømt i løpet av bare fem timer. Ifølge bloggeren The Secret Barrister er det ikke uvanlig at saker som omhandler forakt for retten avgjøres så fort.

Ifølge prosedyrereglene er retten faktisk forpliktet til å behandle slike saker så raskt som mulig. Robinson var representert av en advokat [han ikke fikk velge selv], og høringen var åpen med presse til stede. [Men vi forstår at i denne saken var det politiske motiver som var de faktiske grunnene]

Hvorfor skrev ikke mediene om dommen?

Like etter at dommen mot Robinson var avsagt, nedla dommeren et forbud mot omtale av detaljene i den aktuelle rettssaken. Det ble også nedlagt forbud mot omtale av arrestasjonen av Robinson, tiltalen og høringen, ifølge LeedsLive.

Mens noen britiske medier da valgte å fjerne allerede publiserte artikler om arrestasjonen, lot andre sine saker ligge, blant annet IndependentEvening Standard og The Sun.

Foto: Skjermdump/Evening Standard.

Mens flere omtalte arrestasjonen, valgte etablerte medier å ikke omtale dommen mot Robinson. Faktisk.no har vært i kontakt med Leeds Crown Court som opplyser at forbudet ble opphevet tirsdag 29. mai, etter at Independent og lokalavisen LeedsLive hadde anket kjennelsen.

Dommeren som besluttet å oppheve forbudet, oppga at opplysninger i stor grad var i offentligheten på Internett allerede, skriver The Guardian. Dommeren sa også til Robinson at hans handlinger kunne føre til at den pågående rettssaken måtte starte på nytt, noe som kunne koste «hundrevis og hundretusenvis av pund».

 

[Det er selvfølgelig rart at Norske medier ikke har skrevet om det. Dette kommer nok av det ikke passer narrativet og kan få folk her i Norge å lure på om vi har lignende saker her til lands. For de store media aktørene er det viktig å publisere artikler om Paradise Whoretell og lignende søppel fordi det vil gi folket en falsk trygghet. ]

3. Hvorfor har det ført til massive spontane protester i London?

Lørdag 26. mai var det en demonstrasjon i London mot arrestasjonen av Tommy Robinson. Flere britiske medier, blant annet Independent og Daily Mail, omtalte demonstrasjonen, og skrev at «hundrevis hadde møtt opp». [Hvorfor var det bare tallet som var i hermetegn der? Satte hermetegnet frem til å danne en halv settning]

Foto: Skjermdump / Independent

Jan Erik Mustad [du har allerede presentert mannen, du trenger ikke slå inn at han er på universitetet i Agder om og om igjen] tror at saken for mange av demonstrantene handler om ytringsfrihet:

– Da Robinson ble arrestert, så mange på det som et brudd på hans og andres ytringsfrihet.

Ifølge Mustad er ikke demonstrasjoner knyttet til rettssaker uvanlig i Storbritannia.

[fjernet poengløst påstand om at folk protesterer når minoriteter har gjort noe. Det er IKKE vesentlig her.]

På nettstedet Change.org er flere underskriftskampanjer opprettet – den største støttes av over 500 000. I sosiale medier har folk tatt i bruk #freetommy. Emneknaggen er brukt over 9000 ganger på Instagram. På Facebook har gruppen «Freetommy» nesten 3000 medlemmer.

4. Hvorfor dekker ikke norsk presse saken?

Foto: Skjermdump / Filter Nyheter

[Det er faktisk helt rett at media ikke har skrevet om dette. De har prøvd å tie det til døde. Men når det ikke skjedde og folk reagerte likevell har b]åde Filter Nyheter og VG omtalte saken tirsdag kveld, etter at britiske medier hadde publisert flere artikler om arrestasjonen. Onsdag ettermiddag fulgte også Nettavisenog Dagbladet etter.

Mener VG kunne vært tidligere ute

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier til Faktisk.no at det for VG først og fremst ble en stor sak da de så bevegelsene den skapte. [Det er derfor mye som tyder på at VG tiet dette til døde først.]

Håndlykken sier at VGs kveldspublisering av saken tirsdag, først og fremst handler om prioriteringer. [Som de fleste vet skriver VG mye spennende reality stoff. ]

Foto: Erik Waatland / Medier24

 

NRK prioriterte abortavstemming

NRK har foreløpig ikke omtalt saken. Fagredaktør i NRK Nyheter, Knut Magnus Berge, skriver i en e-post til Faktisk.no at det er mange, både prinsipielle og interessante saker fra verden der ute, som ikke kommer med i den norske dekningen hver eneste dag.

Vi må gjøre et utvalg ut fra hva vi mener er mest interessant. Arrestasjonen av Robinson skjedde samme dag som irene gikk til folkeavstemming om forbudet mot abort i Irland. Vi prioriterte å sende vår London-korrespondent til Dublin for å dekke den.

Berge skriver at saken ikke ble prioritert fordi NRK valgte å prioritere andre saker, og at det ikke ligger andre føringer til grunn, enn vanlige journalistiske avveininger.

 

[Så det er faktisk helt rett at media har ikke skrevet om dette. De gir sine grunner, men det er mye som tyder på at det var for å tie en sensitiv sak til døde.]

5. Når ble ytringsfriheten en ikke-sak?

Ifølge generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, jobber norsk presse aktivt med ytringsfrihet på mange områder. Han avviser Amundsens påstand om at ytringsfrihet er en ikke-sak for pressen:

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.

– Vi jobber for å få så vide rammer som mulig slik at hvem som helst kan ytre seg hvor de vil. De siste årene har dette blitt ekstremt demokratisert gjennom ny teknologi og nye muligheter til å drive meningsutveksling på siden av redaktørstyrte medier, sier Jensen til Faktisk.no.

Han mener norske medier i stor grad slipper til stemmer fra ytterste høyre fløy. Jensen opplever å få flere innvendinger fra personer som mener at det settes for stort søkelys på problemer rundt innvandring og integrering, enn fra dem som mener mediene rapporterer for lite om dette.

– Noen mener mediene er for innvandringsvennlige, mens andre mener vi er for kritiske. Og diskusjonen om hva man skal dekke journalistisk i inn- og utland er fryktelig vanskelig, sier han.

 

– Voldsomt inngrep i ytringsfriheten

Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund, sier at referatforbud i Norge blir begrenset til det som er helt nødvendig. For eksempel kan det ilegges referatforbud mot enkeltopplysninger under en rettssak.

– I Norge stoler man i stor grad på at mediene følger Vær varsom-plakatennår de refererer. Selvdømmeordningen til mediene fungerer også bedre her. Det er én av grunnene til at man ikke trenger å forhåndssensurere på samme måte som i Storbritannia, sier Foss.

Hun mener at forhåndssensur, som her altså har funnet sted gjennom et forbud mot omtale av innholdet i en dom, er et voldsomt inngrep i ytringsfriheten:

– Da blir det også dannet spekulasjoner, fordi man ikke får korrigert. Når det kommer et så konkret forbud, tyder det på at man i Storbritannia har liten tillit til mediene og tror at de ikke er i stand til å rapportere på en forsvarlig måte, sier Foss.

 

Øvelsesoppgave:

Free Tommy Robinson.

Norsk mann dømt til stokkeslag og fengsel i Singapore – *kremt* TankeKrim

Sååå… VG skriver «Norsk mann dømt til stokkeslag og fengsel i Singapore»

Det diskuterte vi i en episode TankeKrim forleden —>

Øvelsesoppgave:

Hva synes du om stokkeslag som straff?

Bør vi ha andre nasjoners flagg i 17 mai tog?

Sååå…

Noen har tenkt litt og tenkt følgende: Nasjonaldags parader bør ha andre nasjoners flagg.

Så bør vi ha andre lands flagg i 17 mai tog?

Svaret vil trolig overraske deg.

Svaret er: NEI!

Øvelsesoppgave:
(Tekstforståelse)
Bør vi ha andre nasjoners flagg i 17 mai tog?

Making a milker

Litt kunst for deg å beundre, sendt til meg av en leser 🙂

 

73fb97e3-cb29-4a9e-acc7-7a154a2f33f7

Et fantastisk fin bilde. Nydelig ikonografi som gir oss assosiasjoner til Norsk bonderomantikk.

Øvelsesoppgave:
Sammenlign dette mesterverket med «Making a Martyr».

En facebook oppdatering jeg aldri postet…

Så trøtt av dette. Vi vet dansen gjør vi ikke? Først skal vi spekulere på hvem det var. Så kommer gradevis detaljene ut. Så skal vi enten frykte høyre-ekstreme eller synes synd på uskyldige muslimer. Heldigvis har folk sluttet med å legge ut flagg fra landet. For mange flagg. Så kommer politiske tiltak til å ta høyreekstreme og/eller lystenning og floskler. Så trøtt av dette.

Øvelsesoppgave:
Er vi egentlig i en stille borgerkrig?

Ekstra oppgave:

Gikk AndyAce83 over grensen her? Selv vet han faktisk ikke.

Uten navn

 

Litt tanker om ting rundt Tanker om Ting.

Såååå….

Jeg skriver ikke så mye her lenger. Jeg kunne vell ha skrevet om Listhaug saken og knyttet neven i frustrasjon mot det barnslige teaterstykket vi fikk skue der. Jeg kunne vel skrevet om ACER saken og hvordan politikere skal selge våre naturressurser til utlandet på vår regning. Kunne ha gått i fistel over et eller annet… Men mørketiden tok meg. Denne vinteren har vært hard. Gud bedre!

Men nå er det snart vår. Betyr det at det kommer til å komme mer tanker om Ting er da?

Eh… Tja… Nå har det seg slik at jeg har startet et samarbeid med Ekte Nyheter. Jeg klipper videoserie titulert TankeKrim og jeg skal skrive litt for dem også. Det vil ta mye av fokuset. Jeg skrev en nå nylig ved navn «Hold din ideologi vekk fra meg!».

Som du kanskje forhåpentligvis kan se er det en liten forskjell i tone på det jeg skriver på Ekte Nyheter og hva jeg skriver her.  Prøver iallfall å være litt mer seriøs der både i skrivemåte og innhold.

Men jeg skal noen ganger fortsatt sikkert skrive litt her. Iallefall prøve. Denne bloggen har sin stil. Den er seg selv lik. Kan ikke uttrykke meg slik på mer seriøse steder. Iløpet av våren og sommeren skal jeg prøve å få utgitt en liten novelle jeg har ruget på. Har skrevet en halv side på den. Vi får se hvor mye mer jeg kan få ut. Jeg må ha ADHD eller noe… mangler totalt fokus. Men nok om mine problemer.

Poenget er bare at siden det er så mye annet rart i gjerdet så… Dessuten… Hjelper det? Hjelper det å protestere og satirisere Norges fall inn i tullball? Hvis det hjelper så hjelper det som lindrende enhet. Vi ler og flærer mens kreften spiser opp vår kropp. Vi ser hva som skjer. Vi påpeker det… Men… Ingenting skjer. Alt forblir det samme.

Øvelsesoppgave:

Hvis du vil at jeg skal skrive om noe på min blogg eller på EkteNyheter er jeg som de fleste Norske politikere villig til å lytte så lenge jeg slipper å gjøre noe med det. Så skriv gjerne om temaer osv som du mener samfunnet burde ha fokus på.

Det var dagens!

Sååå…

Donald Trump har blitt falsk nominert for fredsprisen 2 år på rad. Nå har de ringt FBI for å undersøke.

Hehehahahahahoooooo…

Oh, vi bor i et Mollbo land. Fy f…. FBI!

HAhahahahahahahoooo…. Mulder og Scully tar saken!

Hahahahahooooo.

«Falsk nominert», hva betyr det?

Hahahahahahahoooo…. FBI!

Hahahahahahooooo….

Molbo. Molbo land.

MolboLand

FBI! De som skal fange seriemordere og alvorlig kriminalitet skal ta seg av dette? Hahahahahoooo… Det er helt utrolig.

Øvelsesoppgave:
Prøv å ikke le deg ihjel.

Hva er en mann for en feminist? – En feministisk oppgave fra AndyAce83 arkivet #2

«There is a mode of vital experience […] that is shared by both men and women. I will call this body of experience «modernity».[…]To be modern is to be part of a universe in which, as Marx said, «all that is solid melts into air»» (Berman, 1974, s15)

Hva er en mann? Bilde av mannen har forandret seg med historien via moter, vaner og kulturelle forventninger. På 1700-tallet brukte rike like mye sminke som kvinner, for ikke for mange år siden var det ment at mannen skulle holde døren åpen for kvinnen, spandere maten og være den seksuelt aggressive (noen mener dette ennå) og nå kan det virke ut til at mannen skal oppføre seg feminint, hva populært er kalt metroseksuel. Hva er egentlig mannlighet og hva er egentlig umanlighet?

Manlighet er for meg positive og negative egenskaper, forventninger og biologi som ligger til det å være en mann. I løpet av de siste 100 årene har to begrepspar dukket opp som har preget forskningens syn på mannen. Det første begrepet er Maskulinitets begrepet. Dette begrepet ble føst brult i 1890-åreenes Usa og har ofte blitt brukt fordi det kan brukes om «alle menn«(Lorentzen, 2006, s125). Dette begrepet hadde, som den Aristoeliske (Bondevik & Rustad, 2006 s43), en kroppslig fokus av menn og at det handlet om menn som forskjellig fra kvinnen (Lorentzen, 2006,s125-126). Men dette begrepet har skiftet betydning igjenom årene og endt opp som en analytisk begrep for  «komplekse sosiale prosesser […] eller overforenenkle de samme prossessene» og «[i] noen analyser brukes begrepet slik at maktperspektivet i kjønnsrelasjonene forvinner» (Lorentzen, 2006, s128). Med andre ord har ordet fått mange betydninger de siste årene, og er like komplisert å definere som de systemene ordet ofte skal være med på å analysere.

Det andre analytiske begrepet som er med på å definere det som er mannen, som kommer fra nordens forskning, er et begrepspar kalt mannlig\umannlig (Lorenzen, 2006,s129). Dette begrepsparet er ofte brukt til vanlig sammen med og ofte blandet med maskulinitesbegrepet men har ved definisjon en mer normativ og kulturellt fokus på mannen. Der maskulinitetsbegrepet er systemrettet, er mannlig\umannlig mer normativt og kulturellt fokusert og under stadig forandring (Lorenzen, 2006,s129-131). Disse to analytiske begrepene er med på å prege den analytiske forskningen på hva en mann er og hvordan det maskuline og\eller det mannlige preger verden på forskjellige områder (økonomiske, sosiologiske, globale osv). Jeg vil likevel starte med å hevde at den manlige starter med det biologiske.

Biologisk er det lett å påpeke hva en mann er. Altså er kjønnsorganet med på å definere hva en mann er. Uteom kjønnsorganet er det andre biologiske tegn på hva en mann er. Mannen har biologisk ofte mer hår enn kvinnen, høyere av vekst, større muskelmasse, har dypere røst og har kortere levetid. Jeg finner det merkverdig at boken Kjønnsforskning -en grunnbok som skal være en «oversiktilig introduksjon for ferske studenter og som referanseverk for mer vidrekommende» (Lorentzen & Mühleisen, 2006, s2). velger å la være å påpeke noen så grunnleggende som en biologisk definisjon i sitt første kapitel om Biologi (Lorentzen, 2006, s23-31). Kanskje dette kommer av at de fleste tar dette forgitt, at en mann ser ut som en mann, og at en manns biologiske kriterer ikke bør defineres. Jeg velger likevel å påpeke dette, for jeg mener at utseende er absolutt med på å definere hva en mann er. Hva kapittelet istedet velger å gjøre er å gi en strukturell kritikk av alle tanker om at kroppen på noe måte skulle kunne definerer kjønn.  Som det står

«Den viktigste grunnen til at det også i dag er nødvendig å ta med et lite kaptittel om biologi i en lærebok om kjønnsforskning, er at biologismen fremdeles lever sterkt både i populærvitenskaplige representasjoner, i dagligdagse forestillinger om kjønn og i medieoffentligheten. » (Lorentzen, 2006, s25).

Med andre ord kan det virke ut som om det ikke lenger er nødvendig, for Lorentzen, og definere mannen biologisk, og at kapittelet heller er skrevet på trass eller som en nødvendighet for å påpeke biologismens feil, for så å kunne fokusere på de viktigere aspektene ved kjønn. Altså den antropologiske, den humanvitenskaplige og den samfunnsvitenskaplige. Dette kommer kanskje av at det å definere kjønn og mannen ut ifra en biologisk standpunkt er for enkel og for deterministisk. Likevel, mener jeg at en god start blir å starte med den biologiske, for så og kunne fokusere på de andre aspektene ved kjønn. For det mannlige er ikke bare, som Lorenzen virker ut til å hevde, bare normative verdier. Jeg, som determinist tilhører trolig den sosialbiologiske tankene om hva en mann og det mannlige er. Selv om jeg ikke ville hevde så sterkt som Lorenzen hevder at Edward Wilson sier at «intet ringere enn all sosial atferd[…] skulle kunne forklares med utgangspunkt i biologien» (Lorenzen, 2006, s29), så er det, for meg, uten tvil en sammenheng mellom kultur og natur, arv og miljø.  Et eksempel på at den biologiske kjønnsidentiteten er sterk kan man finne i samme boken, i kapittelet «Forskning på menn og maskulinitet», hvor det står om menn hvor «kroppen som maskin er idealet» (Lorentzen, 2006, s123). Selv om dette eksemplet er, som Lorenzen skriver, «spekulativt og ideologisk» mer «enn et vitenskaplig» (Lorenzen, 2006, s30), er det også et eksempel på hvordan mannens kropp har formet hans identitet og kultur. Altså en natur\kultur forhold, som selv om kan ofte være feil, likevel ikke kan undervurders fullstendig og har formet det mannlige på en eksplistt og implistt måte.

Når vi så beveger oss vekk fra den biologiske definisjonen på mannlighet blir ting fort litt mer komplisert og det er fort gjort å havne på tynn is. Den politisk korrekte måten å definere en mann på kan det virke ut som om det er å ikke definere en mann som en mann i det hele tatt.  Som Harriet Holter sier i sin tekst «Om kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og hersketeknikk» «de sosiale kategoriene menn og kvinner kan […]-i sin nåværende form- avskaffes.» (Holter,1976, s69). Hva dette betyr er at mannens identitet og sosiale rolle er ikke naturgitt, men sosialt bestemt (Holter,1976, s63).Så når noe er sosialt bestemt er det også foranderlig, flytende og vansklig å definere. Det er her mannsforskningen kommer inn. I flere hundre år har forskningen, ifølge Jørgen Lorentzen, sett på menn som det «normale» og det «nøytrale» og derfor kommer mannsforskningen inn som en «kritisk forskning på menn» (Lorentzen, 2006, s121). Mannsforskningen driver da med tilnærming til begrepene menn, mannlighet og maskulinitet i et forskningsperspektiv.

Så hva er definisjonen på en mann? Den eldste definisjonen jeg har funnet er av Aristoteles. Aristoteles’ sa at den unge mann skulle være ateletisk, en middelalderene mann skulle kunne skremme sine fiender og en gammel mann skulle eldes på best mulig måte (Pappas, 2001, s25). En ganske enkel og trygg standar som de fleste menn i antikken trolig ville kunne levd opp til.  Men i vår tid, som ikke tilhører antikkens enklere tider, og hvor, som mitt inledende sitat påpeker, moderniteten har forsket frem nye og mer kompliserte forhold, har det mannlige skiftet form. Iallefall i forskningen.

Et eksempel på hvordan det manlige fort kan bli veldig komplisert i en analyse kan man se i teksten «Global Masculinitities: Restoration and Resistance» av Michael S. Kimmel. Her har han gjort en analyse av forholdet mellom globalisering og mannen ifra et maskulinitets-analystisk vinkling. Dette preger teksten ved at mange elementer må tas inn i analysen på mikro, makro, systematisk og hegemonistisk nivå. Et eksempel på denne type analyse fra teksten, er som Kimmel sier selv

«In each society, then, there are multiple defininitions of masculinity, some more valorized than others. In all cases, masculinities are constructed in relation to femininites and express the multiple ways gender identity is articulated through gender order, in which gender is not only a property of individuals but process of institutions and a dynamic of power relations between groups. That is, the gender order expresses men’s power over women (male domination) and power of some men over other men (by race, sexuality, ethnicity, age, able-bodiedness)» (Kimmel, 2001, s23)

I dette avsnittet ser vi alle de typiske elementene til en maskulin analyse. Kimmel nevner forholdet mellom det maskuline og det feminine, det systematiske forholdet mellom individet og samfunnet (instutisjonene) og nevner til slutt et hirarki, som ikke bare er mellom kvinner og menn, men også mellom menn og menn. Dette blir etterhvert et veldig komplisert system av teorier og relasjoner, slik at hele modellen blir virkende «veldig fast låst» (Lorenzen, 2006,s129) og slik blir da også analysen.

Når det da kommer til en analyse av mannen sett ifra den litt enklere og mer normative mannlig\umannlig begreps analysen vil jeg nevne den norske teksten «Men’s work and Family Reconciliation in Europe» av Øystein G. Holter og den svenske teksten «Men’s practtices in prostitution: The Case of Sweden». Disse tekstene bruker fortsatt begrepet maskulin, men selve fokuset er på mannen som individ. Da særlig er det Holters konklusjon i sin rapport som er interessant. I en forsknings prosjekt som var på jakt etter å finne ut hvordan jobben preget familie livet, kunne det virke ut som om det var mannens familie liv som heller preget arbeidslivet. Som han selv skriver «[…] the main finding was that changes in the men’s household and private life relations preceded other changes» (Holter, 2007, s453). Det virker derfor ut for meg som om forskningen startet som en maskulin analyse, men dens konklusjon lente seg mot en mannlig\umannlig analyse.

Uansett, preger disse to begrepene Maskulinitet og mannlig\umanlig også veldig fokuset på hva en mann er. Når ting blir komplisert og vansklig, som det ofte blir når man spalter alle deler og analyserer og drøfter ting og hvor alle har en mening om hva som er mannlig og i hvorstor grad det mannlige er mannlig. Hvor man «I en likestil kultur, hvor de grunnleggende motsettningene og forskjellene mellom kvinner og menn utgjevnes, vil også begreper som maskulinitet og feminitet miste mye av sin betydning og utbredelse.» (Lorentzen, 2006, s128), med andre ord «all that is solid melts into air«. Da er det godt å vite hvis man lurer på hvem man er, så er det bare å se ned på kroppen, å vite at mann er mann fordi man ser ut som en mann. Denne type definisjon er trygg og er for de fleste holdbar.

Litteraturliste:

Berman, Peter, 1974, «Introduction: Modernity – Yesterday, Today, Tomorrow», fra All that is solid melts into air. The experience of Modernity, Verso, New York

Bondevik, Hilde og Rustad, Linda. 2006, «Humanvitenskaplig kjønnsforskning» fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Lorentzen, Jørgen, og Mühleisen, Wencke 2006, «Hva er kjønnsforskning?», fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Lorentzen, Jørgen, 2006, «Forskning på menn og maskulinitet» fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Pappas, Nickolas, 2001, «Aristotle» fra The Routledge Companion to Aesthetics (2nd edit), (red.) Gaut, Berys  & Lopes, Dominic McIver, Routledge, Oxon

 

Øvelsesoppgave:

Hvorfor tror du AndyAce83 strøk på feminisme på Blinderen?

NB! AndyAce83 strøk i feminisme på Blinderen. Så ikke bruk denne teksten som juks!

Er feminisme et vestlig konsept? – En feministisk oppgave fra AndyAce83 arkivet.

Når man ser på tv, hører på radioen eller leser avisen, står det jevnlig om hvordan land utenfor Europa og USA har det verre enn oss her i vesten. De har ikke demokrati, de har dårlig råd, og de har dårlige kår. Jeg skal i denne oppgaven drøfte om likestilling og kvinnefrigjøring er et vestlig konsept, og svaret der er nei. Hvordan jeg kom fram til dette svaret, skal jeg komme tilbake til, men først bør jeg definere hva kvinnefrigjøring og likestilling er.

Frigjøring har hatt stor betydning i 1700-tallets Frankrike og den franske revolusjonen. Den franske revolusjonen var starten på en ideologisk bevegelse som spredte seg utover i vesten og ledet blant annet til den Amerikanske revolusjon, og har preget vår tid i FN erklæringen. Halsaa hevder i en artikkel at feminismen også fikk sin start i 1700-tallets Frankrike, da de ikke lenger ville finne seg i å være mindreverdige etter triumfen i 1789 (Halsaa, 1996 ,s152)

Likestilling er da målet til en kvinnefrigjøre i at kvinner ikke lenger skal være mindreverdig og diskriminert på grunn av kjønn. At man skal ha likest mulig fordeling av makt, innflytelse og ressurser mellom kvinner og menn (Teigen, 2006, s185).

Vi befinner oss ennå innenfor Europas grenser, så spørsmålet er; Hva kan vi se fra andre verdensdeler, utenfor vesten, hvor likestilling og kvinnefrigjøring er enten et ideal, praksis eller en kamp. I boken «Kjønnforskning» er det et kapittel om antropologiske og etnografiske studier om kjønnidentitet i andre kulturer med særlig vektlegging på undersøkelsene gjort av ei dame med navn Margaret Mead. Hun mente at kjønnsroller var kulturelt bestemte verdier og hun mente at hun fant svarene ved å studere tre stammekulturer på Ny-Guinea. Ved å se på Arapesh stammen mente hun at hun fant eksempler på en helt likestilt stamme. En stamme som ikke gjorde noen forskjell på maskuline og feminine verdier, men heller fokuserte på et felles mål som begge kjønnene tok del i (Lorentzen, 2006, s33-36).

Men i denne sammenhengen er likestilling vært en naturlig utvikling og ikke vært en kvinnefrigjørings del siden det ikke var noen kvinner å frigjøre.  I de fleste land, hvor slik naturlig likestilling ikke har funnet sted har man etter hvert tatt opp kampen om kvinnefrigjøring og likestilling. Problemet er at siden all den nye organiserte feministiske bevegelser utenfor vesten kan spores til den franske og siden vestlige feministiske tanken har mange sett på slike handlinger som vestlige.

Uma Narayan er ei dame fra India, som også har bodd i Uganda og senere USA, som har kjempet for kvinnefrigjøring og likestilling i sitt hjemland og har ofte derfor måtte tåle å høre at hun er imot sin egen kultur og prøver å vestliggjøre den tredje verden med sin feministiske kvinnekamp. Hun hevder likevel at hun ikke driver med en vestorientert feminisme og at hennes kvinnefrigjøringskamp har kommet av helt egne observasjoner fra barndommen. At hennes kompliserte forhold til sin mor og sin kultur har ikke kommet fra hennes opphold i USA, men heller ved å lytte på sin mors problemer og hennes families ønske om å gi henne en utdannelse. Som hun selv sier i sin tekst Contesting Cultures

”[…] for many Third world feminists consciousness is not a hot-house bloom  grown in the arid atmosphere of ”foreign” ideas, but has roots much closer to home.” (Narayan, 1997, s397). “Closer to home” for henne var som hun selv sier “I am arguing that my eventual feminist contestation of my culture have something to do with the cultureal dynamics of the family life that surroundet me as a child. […] [T]hat my mother’s pain too has rustled among the pages of all those books.” (Narayan, 1997, s370-372).

Så slik jeg har forstått Narayan er det vestlige feministiske bøker som har påpekt hvorfor & hvordan hennes hjemland må jobbe med kvinnefrigjøring, men hun følte helt siden hun var liten at problemene var der. Med andre ord, kvinnekampen var ikke et vestlig ideal så mye som den tredje verdensdels store behov.  Likevel møtes hun av mange, kvinner så vell som menn, at hun prøver å prakke vestlige verdier på sitt hjemland.

Hun sier så at hun har observert en tendens i sitt land til at man retorisk skiller mellom hva kulturen ser på som naturlig modernisering og den mer skumle vestliggjøringen. Tv er et utmerket medium for å spre skepsis for den vestlige verden uten frykt for at tven i seg selv er en skummel trussel for Indias kultur og en vestligjørings element (Narayan, 1997,s407).    

Denne misstroen til det vestlige har trolig en historisk sammenheng som strekker seg tilbake til koloniserings og den imperialistiske tiden hvor den hvite mannen hevdet seg over den tredje verden. Som motvekt hevdet Indere at deres kultur var best, men som Narayan sier ”The sound and fury of these ”my culture is better than your culture” conflicts […] often served to obscure the fact that woman were clearly second-class citizens in all these cultural contexts” (Narayan, 1997, s404).

Imperialismen var starten på globalisering, og globalisering har ledet til økt fattigdom blant enkelte kvinner i den tredje verden. Jeg har lest at 70% av alle fattige i verden har blitt kvinner (Kimmel,2001, s21), dette på grunn av at kjønn har blitt en viktig del av organiseringen i motstanden til globaliseringen i form av religiøse, etniske eller nasjonale termer. (Kimmel,2001,s25-26) Det er lite trolig at Narayan og andre feminister i den tredje verden ikke har sett dette og derfor latt seg inspirerer til å organisere. Uten om dette har den tredje verdens del helt andre problemer enn den vestlige når det kommer til kvinners problemer. Dette kommer ofte av at vestlig feminisme kan oppfattes som den hvite middelklasse feminisme.

Ei dame som har påpekt & kritisert den vestlige feminismen som for hvit er Bell Hooks som i sin tekst hevder at vestlig feminisme handler om ”housewifes bored with leisure, with the home, with children, with buying products, who wanted more out of life” og at det er ”white woman who dominate feminist discourse today”  (hooks & watkins, 2000,s1-3). Ønske om å komme vekk fra hus og unger kan virke ut for Hooks som en bagatell i forhold til hva hun som mørkhudet kvinne måtte oppleve som den sosiale gruppen som er ”lengst nede av noen andre grupper” (hooks & watkins, 2000, s16), med andre ord vestlig feminismes feil var at den var for vestlig. Hun følte at den hvite feminisme, som jeg vil hevde er den de fleste assosierer med den vestlige feminismen, var basert på at det var de hvite kvinnene som hadde ”oppfunnet” undertrykkelses begrepet og at de hvite kvinnene ikke kunne forstå at mange kvinner levde daglig i betydelig større undertrykkelse enn dem selve også ofte anskaffet sin egen bevissthet om at de var undertrykte helt uavhengig av disse hvite kvinnene (hooks & watkins, 2000, s11).

Så selv om motstandere av likestilling i den tredje verden og hvite middelklasse kvinner vil hevde at feminisme er et vestlig begrep, så må det ikke glemmes at undertrykkelse var der før teori dukket opp og behovet enkelte steder var og er trolig større enn andre. Når for eksempel Harriet Holter skriver i sin tekst ”Om kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og hersketeknikk” at ”I dag fremtrer både undertrykkelse i sin alminnelighet, og kvinneundertrykkelse ikke minst, mer tilslørt, vanskelig å gripe og forklare” (Holter, 1976, s3) snakker hun om helt andre problemer enn Uma Narayan. Harriet Holter snakker om en bevegelse fra direkte og synlig undertrykkelse til en indirekte og usynlig undertrykkelse i det vestlige system, men Uma Narayan ser ennå direkte undertrykkelse i form av konebrenning og tvangsekteskap (Narayan, 1996, 401) et problem mer typisk for India enn Vesten. Som hun selv sier

Issues that feminist groups in India have politically engaged with include problems of dowery-deaths and dowry related harassment of woman, police rape of woman in costody, issues relating to woman poverty, work and health, and issues of ecology and communalism that affects woman’s life” (Narayan, 1996, 401).

Så for å oppsummere vil jeg si at likestilling og kvinnefrigjøring er ikke vestlig konsepter like lite som konebrenning er Indiske konsepter. Rett er rett, og urettferdighet er urettferdighet uansett hvor i verden man er. Når vi ser at det finnes fullstendig likestilte kulturer i verden som naturlig har utviklet seg i den rettingen kan det ses på som et godt motargument mot at likestilling er rene vestlige konsepter. Når vi så leser teksten til Uma Narayan og ser at det er en retorisk forskjell mellom modernisering og vestliggjøring, og at enkelte undertrykningsformer er så grove og så klare er det lett for de fleste å se at likestilling i den tredje verden ikke er så mye et vestlig ideal, som en livsnødvendighet. Jeg nevnte også at en kritikk angående feminisme var at den ofte tok formen av å representere hovedsakelig den hvite middelklasse kvinnen og nevnte da hvordan feminisme utenfor vesten var dannet delevis på grunn av vestens rolle, men like vel tok sin egen form. Dette på grunn av at den «vestlige feminismen» ofte var rettet mot en hvit middel klasse kvinne og ikke kvinner av alle racer og klasser.

Litteratur liste

Bell, Hooks & Watkins, Gloria, 2000 «Black Women. Shaping Feminist Theory» fra Feminist Theory. From Margin to Center 2000, Bell, Hooks & Watkins, Gloria, Pluto Press

Halsaa, Beatrise, 1996, «Kap.7 Variasjon over et tema. Feminisme som teori», fra Holter, Harriet Hun og han. KJønn i forskning og politikk, pax forlag

Holter, Harriet, 1976, «Om Kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og  hersketeknikker», fra Kvinnekunnskap 0, Thordis, Støren (Red) & Wetlesem, Tone Schou, Gyldendal Norsk Forlag

Lorentzen, Jørgen, 2006 «Etnografiske fortellinger om kjønn», fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Narayan, Uma, 1997 «Ch.23: Contesting Cultures – «Westernization», Respect for Cultures, and Third-World Feminists», fra The Second Wave. A reader in Feminist Theory, Nicholson, Linda (red.), Routledge

Teigen, Mari, 2006, ”Kjønn og politikk”, fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

 

Øvelsesoppgave:
Denne teksten var skrevet når jeg studerte feminisme på Blinderen. I hvor stor grad kan du se at AndyAce83 ikke er feminist når han skrev denne oppgaven? Hvis du opplever teksten til å ikke være anti-feministisk kan det da tenkes at det å være objektiv faktisk er mulig?