Mitt ord i saken – Forbud mot konverteringsterapi

Er det noe poeng?

Å si hva man mener om en sak opplyst og vedtatt? Alle er jo enig i og det er jo selvfølgelig og vi ble ferdig med den saken på 70-tallet.

Denne saken om homokonverteringsterapi har nok vært både tabloid og forenklet. Det er tre sider av denne saken som egentlig må debateres FØR man kan snakke om forby/ ikke forby. Noe som er naturligvis skippet elegant over før dette forbudet ble tredd ned halsen på oss, og alle ser ut til å være enig i at forbud er det beste. Disse tre punktene som aldri ble debattert er:

1. Født sånn eller blitt sånn.

Et dypt og spennende spørsmål som dreier seg om mer enn hvem man vil ha sex med. Arv og miljø. Hva styrer mest. Dette er fundamentale og kanskje evige spørsmål som vil påvirke mye om hvordan man ser på livet, sitt syn på politikk, og metafysikk. Ja, man kan kalle det et livssyn.

Spørsmålet om man har blitt homofil av oppvekst/miljø, eller født sånn og derfor låst av arv er en lang debatt, og folk er ennå ikke sikker på hva som er rett. Kanskje vi ikke burde vite det endelige svaret på et slikt spørsmål, fordi svaret kan bli ganske deterministisk.

Men likefullt er dette spørsmålet relevant på følgende måte: De som tror at man er født sånn tenker naturlig nok at ingenting kan hjelpe på deres seksuelle preferanse, og all “homokonverteringsterapi” vil bare være å motarbeide sin egen natur, og vil bare lede til destruktiv adferd. Så “født sånn” ligger nok til bunns for de fleste som er imot “homokonverteringsterapi”. De som derimot mener at man har blitt sånn av miljø, vil ofte tenke at man kan “dekode” dette med f.eks samtaler eller mer relgiøst ved bønn osv.

Det ironiske er at Annette Trettebergstuen mener at man IKKE er født sånn, men at man faktisk har blitt sånn. I sin bok “Homo – for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo, eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker” (2017) skriver hun —>

Men tittel på boken sier klart at man kan «bli» homofil den skriver «har lyst til å bli homo«. Men de taler tydelig når de sier at spørsmålet er ikke interessant. Bare at homofili er bra er det som betyr noe. All annen debatt er uvesentlig. Ferdig snakket.

Men debatter er viktig og går til kjernen i om «homokonverteringsterapi» kunne fungert. Forbi om rett og galt og bør og hvis. Er man blitt sånn kan man trolig slutte å bli det også.

Men jeg skal ta en Trettebergstuen selv og si at jeg IKKE sitter inne med svaret her. Jeg vet ikke om man blir født homoseksuell og trans eller om dette er fikseringer man får i utviklingen. Mitt poeng er bare å vise hvordan debatter har ikke blitt tatt (eller i det minste har det hatt den på bakrommet) og vi har skippet noen ledd og bare ANTAR ting og utifra disse antagelsene så har bedrevitere tredd lover ned halsen på oss.

2. Retten til å praktisere sin tro.

Denne loven går imot folks menneskerett å praktisere sin egen tro. Vi kan mene mangt om hva andre tror og mener, men de fleste av oss mener at folk skal få lov å tro hva man vil. Hvis en kristen mann eller kvinne med homofile drifter ønsker åndelig hjelp utifra sin tro om at hans lyster er syndig (vår mening om dette er her ikke relevant, det er hva han eller hun tror) burde ikke de få lov til det? Er det ikke folks rett å få tro på hva man vill? Er ikke dette «mangfoldet» alle snakker om er så bra?

Det kan hende at man har et bilde i hodet sitt av mørkemann prester som kjører rundt i gatene og kidnapper folk til homokonvertering, men realiteten er at dette er kristne som søker hjelp fordi de ikke ønsker å være homofile.

Nessamobilen fanger løse homogutter og tar dem med på konverteringsterapi! Trettebergstuens feberfantasi.

(AI generert og litt eget arbeid)

3) Hva er egentlig homokonverteringsterapi?

Vet du hva homokonverteringsterapi er? Jeg gjør ikke. Aldri møtt noen som har tatt del i det og kjenner lite til det annet enn det karikerte bilde man har fått i media. Det ser ut til at definisjonen er veldig vag og veldig vid og kan faktisk være så enkelt som en samtale om homofili utifra kristent syn eller bønn. Det kan bety at prester må avslutte sjelesorg f.eks hvis samtalen går inn på sex og seksualitet fordi Trettebergstuen har laget vage lover.

Så hva er egentlig problemet:
Problemet er at Annette Trettebergstuen tror selv at homofile har blitt sånn, ergo er hun mest sannsynlig i troen at homofile kan også la være å være homofile. Hun har sine livssynsbaserte grunner til å forby homokonverterings terapi, noe som sagt ikke er klart definert. Det er altså hennes livssyn som skal dominere Norge. Ikke din og ikke min. Hvis du er enig med henne, ja, da er nok dette greit. Men hvis man IKKE er, så er det faktisk ULOVLIG å være uenig med henne.

Dette kan bety at barnevern kan bli involvert hvis man ikke støtter opp under f.eks at man kan være «født i feil kropp» eller ønsker å styre sitt barn i heterofil rettning før de blir låst i sine veier. Igjen er nok dette greit hvis du er ENIG med Trettebergstuen i at det skal være HENNES livssyn som skal dominere Norge. Men det er IKKE liberalt. Det er totalitært.

Folk må få lov å tro og praktisere sin tro selv om dette plager Trettebergstuen.

For mer av dette har jeg en kanal på youtube med navn AndyRant.

https://www.youtube.com/channel/UCQ0SnA0YBZ8khafv2sF6p3w

Øvelsesoppgave:
Skriv et essay med følgende tema: Finn ut hva sekularisme er og se om Trettebergstuens konverteringsterapi lover passer inn i disse idealene.

(Ikke lov å bruke AI! )

Samfunnsproblemet: Arrestert utvikling- subtype fotball tilhenger. En forskeningsrapport

Etter ett års forskning har vi kommet fram til behovet for å vurdere diagnosen «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast» som en beskrivelse for en form for forsinket utvikling som har blitt utbredt i samfunnet. Videre undersøkelse og utdyping av diagnosen er underveis.

Etter nærmere års forskning og med støtte fra min labassistent Tuco Freeman, er det påkrevet å trekke en foreløpig konklusjon: Det eksisterer en sammenheng mellom fotballinteressen og visse mentale utfordringer. Selv om vår dataanalyse ennå ikke er fullført, har noen mulige forklaringer begynt å avtegne seg.

Eksempel datainnsamling case#23615617-02

«Heade-teorien» – En nevrologisk forklaringsmodell

Hvorfor ser vi en tydelig kobling mellom fotballinteressen og mulig intellektuell reduksjon? Én teori, kjent som «Heade-teorien,» presenterer en nevrologisk forklaring. Forskning har vist at hyppig hodekontakt med fotballen, kjent som «heading,» kan over tid føre til potensielle hjerneskader.

Dette fenomenet har blitt nøye studert, og studier har dokumentert at gjentatte hodekontakter kan føre til mikroskopiske hjerneskader og akkumulert hjernebetennelse. Dette har vært knyttet til ulike nevrologiske utfordringer, inkludert endringer i kognitiv funksjon og økt risiko for visse nevrologiske tilstander.

Forskningen har vist at hjernevibrasjonen som oppstår ved hodekontakt kan føre til skade på hjernevevet, spesielt i områder som er ansvarlige for kognitiv funksjon og følelsesmessig regulering. Dette kan ha en kumulativ effekt over tid, spesielt hvis hodekontaktene begynner i ung alder og fortsetter gjennom barndom og ungdomsår. Resultatene av denne forskningen understreker viktigheten av å forstå risikoene knyttet til hodekontakt i idretter som fotball og implementere beskyttende tiltak for å minimere potensiell hjerneskade.» (Riise, 2017, s281)

Eksempel datainnsamling case#23615617-01-Fotball fasinasjon bekreftet

Et utviklingspsykologisk perspektiv

En annen teori baserer seg på utviklingspsykologi og antyder at i en ung alder, da hjernen er mest mottakelig for læring og utvikling, blir oppmerksomheten ensidig fokusert på fotball og jakten på baller. Dette kan ha ført til underernæring av viktig kognitiv kunnskap og ført til utviklingshemninger.

Generell «arrestert utvikling» er et begrep som brukes i psykologien for å beskrive tilfeller der individets utvikling og modenhet på visse områder stagnerer på et tidlig stadium. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert begrenset eksponering for varierte stimuleringer i barndommen. For personer som har opplevd ensidig interesse, som fotball, kan dette føre til en manglende utvikling av andre intellektuelle og sosiale ferdigheter. Arrestert utvikling kan påvirke evnen til å tilpasse seg ulike livssituasjoner og kan føre til redusert kognitiv fleksibilitet og kreativ tenkning. (Berntsen & Johansen, 2020, s. 196)

Det er viktig å forstå at begrepet «arrestert utvikling» ikke nødvendigvis er begrenset til fotballinteresse, men kan være relevant for en rekke ensidige interesser eller aktiviteter som dominerer barndommen. Dette underbygger viktigheten av et variert og balansert læringsmiljø i barndommen for å fremme sunn utvikling på flere områder. Men det er nok viktig å understreke at fotball er et særskilt stor utfording fordi den store utfoldelse i samtiden.

Konformitetsmodellen for politisk korrekt hooliganisme

Eksempel datainnsamling case#14577613-02 – Her ser vi ekstremt lav IQ men også tegn på at subtype fotball tilhenger føler at kristendommen truer hans egen religion som er «laget». Notis: Dette er mer et sosial-antropologisk fenomen og går forbi våre studier.

En tredje teori er av sosialpsykologisk karakter og bygger på en konformitets forklaringsmodell. Fotballinteresserte mennesker har en tendens til å konformere seg sterkt. De kler seg likt, synger de samme sangene, og søker selskap med likesinnede supportere. Dette fører til en internalisering av en sterk kollektivistisk tankegang. Fordi de ofte marsjerer i takt og etterligner nabosupporteres mønstre, blir ensidig atferd nesten automatisk for dem. De har sjelden behov for selvstendig tenkning. (Fidjestøl, 2020, s. 463)

De fleste av oss kan nok dette minne oss om noen aspekter ved massepsykologien som ble observert under den andre verdenskrig. I krigstider opplevde samfunnene ofte en sterk grad av kollektiv identitet og konformitet, der individer følte seg presset til å støtte en felles sak og undertrykte avvikende meninger. Man er enten med laget eller imot.

Milgrams lydighetseksperimenter fra 1960-tallet kan også være relevante i denne sammenhengen. Eksperimentene viste hvordan folk kunne bli presset til å utføre handlinger som gikk mot deres egne moralske overbevisninger når de ble utsatt for autoritetsfigurer og gruppepress. Fotballfans som følger konformistiske atferdsmønstre, selv om de kan føle at det er galt eller overdrevet, kan vise lignende mekanismer med hensyn til sosial konformitet.

Eksempel datainnsamling case#14577613-01 – Igjen bekreftes altså at hjernedøde kommentarer tilstadighet blir delt av folk som fotball tilhengere.

I likhet med det gamle uttrykket ‘brød og sirkus,’ der brød og underholdning ble brukt som en måte å underholde og avlede massene, kan man argumentere for at i dagens samfunn har fotball og øl overtatt en lignende rolle. Fotballstadioner har blitt moderne teatre og colosseumer der tusenvis av mennesker samles for å følge sitt favorittlag, og det er ikke uvanlig å se folk nyte øl og annen underholdning under kampene.

Fotball har blitt den nye arenaen for folkelig engasjement og fellesskap, og stadig flere ser på det som en viktig del av sin hverdag. På samme måte som brød og sirkus ble brukt til å holde folket opptatt og fornøyde i antikkens Roma, kan man si at fotball og øl i dag fungerer som en moderne form for underholdning og avledning som holder massene engasjerte og tilfredse. (Fidjestøl, 2020, s. 463) Effekten på dette kan lett observeres når fotball entusiaster skal uttrykke seg på andre arenaer enn det strengt ball relaterte. Det blir ofte trist å beskue dem uttrykke seg og empatiske mennesker ønsker bare å verne dem mot seg selv. Kort sagt fotballkulturen spiser opp selvstendig tenkning for å «passe inn».

Konklusjon:

Som med all forskning må det presiseres at det trengs ytterligere undersøkelser. Mer data må samles, og det må foretas observasjoner og intervjuer med personer som er rammet av den mentale utfordringen vi inntil videre betegner som «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast«. Det er nødvendig å fastslå omfanget av denne tilstanden og avgjøre om det er en potensiell folkesykdom som krever umiddelbar tiltak. Mulige intervensjoner inkluderer forbud mot fotball, spesielt for barn under 16 år, samt opplysningskampanjer om risikoen ved «heading», og å identifisere fotballproblemer hos venner og famile før det blir for destruktivt.

Som umiddelbare tiltak bør fotballinteresserte personer miste førerkortet og stemmeretten, inntil en medisinsk vurdering er utført. Deres meninger i offentlige debatter, for eksempel på sosiale medier som Twitter, bør møtes med toleranse og forståelse, på samme måte som en person med en funksjonshemming.

Når du kommuniserer med noen du opplever som intellektuelt utfordret, bør du undersøke profilen deres. Dersom det er tydelige referanser til ett eller flere fotballag, gjerne i form av bilder, biografiske opplysninger og omdelinger, kan man trygt anta at man har med en «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast» å gjøre. Ved slike observasjoner, bør det tas kontakt med medisinsk personell umiddelbart mens man fortsetter kommunikasjonen med personen. Vi vet ikke om denne tilstanden kan behandles, men vi kan forhåpentligvis begrense dens utbredelse.

En siste minutts datafortolkning som må slenges med helt på tampen, bare for loggføring, er at det har også blitt observert psykopatisk/naracistisk apati til andres lidelse i dem som er rammet av «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast«. Som sagt, dette er ikke vurder av noen vitenskaplig felleskap, men vi ønsker med data på dette. Mye tyder på at fotball hemmer også empati og sympati i mennesker.

Hva kaller man slikt uttrykk for apati?

Kilder:

-Riise, John Arne. «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise – en biografi.» Fym, 2017
-Berntsen, Alf Ingve, og Johansen, Ørjan Zazzera. «Fotballprosjektet: flest mulig, lengst mulig, best mulig.» Jæren forlag, 2020

-Fidjestøl, Alfred. «Mine kamper: biografien om Drillo.» Gyldendal, 2020.

Øvelseoppgave:

Kjenner du noen som lider av «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast«? Del gjerne din smerte og lidelse her.

Hvorfor slutte?

Hvorfor slutte?

Jeg bryr meg ikke om fotball. Det har jeg aldri gjort.

Men noen ganger er jeg tvunget til å se på fordi andre på død og liv skal. Så hva gjør jeg for å ikke kjede meg ihjel? Jeg må presse ut noe interesse og derfor må jeg velge ut noen å heie på.

Noen ganger er det lett å velge hvem man skal heie på. Når f.eks det er Norge eller lokallaget som løper etter lærballen.

Men når jeg har ingen forkunnskap om hvem som man «egentlig» skal heie på. F.eks hvis Hamkam spilte mot Enga, eller Burnham mot Liverchester. Hva gjør jeg da?

Jeg velger det tapende laget. Det som ligger under når jeg kom inn i kampen. Jeg kaller det Judas komplekset. Jeg har et behov om å heie på taperlaget. Backe opp de svakeste.

Hva har dette med noe å gjøre?

Fordi når kampen er over, og laget som lå under fortsatt tapte, så var jeg ferdig med den kampen. Og egentlig brydde jeg meg ikke. Det var ikke noe ære i å vinne eller fornedrelse i å tape. Ferdig med det og ikke noe mer.

Men jeg har heiet på et tapende lag i mange år nå som ikke ser ut til å ville vinne noen gang. Jeg snakker om høyresiden i politikken. «Koko-høyre», «Qanon», «ytre radikale høyre ekstremister».

Vi er så glad i å tape at vi kan aldri slutte med det. Vi vant engang på 40 år, når Trump vant valget, og vi har levd i en psykotisk rus siden. Særlig amerikanere.

Etter at Trump vant gikk i de inn i en «Hollywood historie» hvor Trump var en form for superhelt, med de edleste av motiver, og han var nær sagt ufeilbarlig med et intellekt som gjorde han til en mester strateg som ville løse alle verdens problemer på 4… og 8 år.

Jeg heiet på Trump selv. Var «MAGA» jeg. Helt til han vant valget. Da begynte jeg å se på han med kritisk blikk. Da skulle jeg se resultater. Så jeg dem? Å være maktkritiisk er å se kritisk på makta OGSÅ når «vårt» lag sitter ved roret. Politikk er ikke LAG SPORT, som jeg har ofte sagt og ingen har lyttet til.

Når Trump først vant valget lo jeg godt i flere dager. Observerte de som gråt og hylte og vrælte. Så komisk deres psykiske sykdom var. Fine tre-fire uker.

Men så satt jeg latteren i halsen etter noen uker med hyling. Det var ikke så morsomt lenger. Det ble slitsomt. Urovekkende. Ingen andre så ut til å ense det. De fortsatte å le. Men jeg klarte ikke lenger å smile.

For ikke bare hylte de, de organiserte seg, de arbeidet så hardt som noen noen gang har jobbet. Var det mulighet for å jukse, jukset de. De startet opptøyer, branner, drepte, voldtok og brøt ned samfunnet på en mer og mer effektiv måte. Mens MAGA folk bare lo og lo og så ble de trøtte og begynnte å sove på post. De skulle «watch the show». Snart skulle Trump gjøre noe stort. Så de lo og sov.

Mens Trump «vant og vant» ifølge «qanon» så jeg beviser på det motsatte. Vi tapte mer og mer.

«Go woke, go broke», sa vi. Men gjorde de det? Gikk de «broke»? For det kom jo nye filmer hele tiden, mer og mer «woke». Den siste er den Barbie filmen. Den så ut til å være en suksess (iallefall i skrivende stund. Håper fortsatt den vil kræsje etter første helgen). Gikk de ikke mer «broke» fordi publikum så mer på TikTok (noe som ofte er 100 ganger verre enn den mest woke filmen fra hollywood).

Amerikanske MAGA folk slappet av. «I am gonna watch this movie», sa de. Gjerne med en GIF hvor noen spiste popcorn. «Release the KRAKEN!», noen som husker den? Og det var utallige rykter om at den og den profilerte politikeren var i husarrest.

Trump tømte sumpen og vi var vitne til et SUPERT EPISK SHOW. Et show som aldri tok slutt. Det tok ikke slutt. Ikke engang etter 6 januar, 2020, hvor høyresiden gikk på en sikkelig smell, trodde høyresiden at slaget var tapt.

Trump selv var lett å se ikke var denne gudesikkelsen vi på høyresiden latet som han var. Han var ofte lite taktisk, stor i kjeften, med en veldig voksen seksuell apetitt. Det var flere bilder av han med Epstein. Noe som ikke så ut til å plage MAGA folk.

Også er det dette med pedofili. Pedofili er noe av det mørkeste av alle maktovergrep. Det er tydelig at verden har et stort pedofili problem, som henger sammen med Pride og mye annet. Det er en saus vanskelig å sortere og bli klar over og temaet er så mørkt at man orker vel ikke å sette seg inn i det uansett grunnet ubehaget.

Epstein var en ting, men det er mye rart i Hollywood også. Amerikanske høyreside står klar til å kjempe imot det pedofilske nettverket. Helt til det kommer til «babys in tiaras». Da er det plutselig stille. «MY GAN, MY FREEDOM, MY LITTLE GIRL DRESSED UP AS HOOKER DANCING FOR MEN». Ikke noe problem med det.

Drag queen story hour? Ja, der hyles det. Men ikke at barn kan gifte seg i mange stater i USA. (NB! Dette er noe jeg har hørt og gjort overfladisk research på. Kort sagt er det mulig for «barn» å gifte seg i USA, men det avhengige nok av hva man definerer som barn. Ser ut til at det ofte er de under 18 som blir definert som barn. Men det er uansett noe som bør diskuteres, det danses elegant over. Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Child_marriage_in_the_United_States).

Det er så mye støy. Det er så mye dissonans.

Jeg lurer på hvor mange «edle anti-pedofili soldater» jeg har sett på twitter som har delt lettkledde pornostjerner i samme feeden. Folk som ser store problemer med at barn blir seksuelt utnyttet, men med engang noen blir 18 kan vi utnytte dem for alt det er verdt.

Vi taper kampen. Det koster oss mye. Og vi vet egentlig ikke helt hva vi kjemper for heller tror jeg.

Frihet? Frihet til hva?

Rettferd?

Hvilken rettferd?

Mening?

Samhold?

En høyere kjærlighet?

Sannhet?

Jeg kjemper for alt dette. Men hva slags resultater har jeg utrettet? Etter 5-8 år som «keyboard kriger» hva er jeg mest stolt av å ha utrettet?

Å bli blokket av Didrik Søderlind og Ranaskrik?

Å ha stresset noen psykisk syke transer?

Gitt plattform til mennesker med interessante perspektiver, som overhode ikke vil bli hørt av noen med noe reel betydning?

Tatt del i en grumsete og uklar meningsutveksling mellom graderinger av høyreside som går fra konservativ til langt borti natta.

Og vi blir alle assosiert med de største avvikene. 22 juli er dagen vi alle skal assosieres med en psykopat uten mål eller mening.

Jeg heier ikke på høyresiden, som jeg heier på fotball. Det er ikke KUN fordi de er på taper siden. Men LITT er det det også. Jeg har alltid hatt en forakt for politikk, men har konservative verdier. Det har ofte gjort meg liberalistisk i politikken (selv om den mest liberale av liberalistiske politiske ideer henger jeg ikke med på), men konservativ i mine ønsker for Norges fremtid. Jeg ønsker ikke masseinnvandring, sint og mannevond feminisme, eller dehumanisterende teknokrati.

Men jeg tror jeg hadde tiet mer, hvis jeg trodde var en rettferdig balanse i kampen. Høyresiden snakker jo stadig om den «stille majoritet«, og den stille majoritet er alltid på deres side. Jeg har en snikende frykt at det overhode ikke stemmer. Noe vi så f.eks med c-vid-19. Når skulle denne stille majoriteten våkne? Den våknet aldri.

Nei, vi taper. Og det er mange grunner til at vi taper. Blant annet fordi vi ofte ser mot «kontrollert opposisjon». Jeg har f.eks sett en del på daily wire det siste året. Var veldig glad i Matt Walsh og jeg har også sett litt på de andre bidragsyterne der også.

Hva er det egentlig Dailt Wire skaper? Eller DocumentDOTno? Eller iNyheter? En EVIG sjokk karusell. «Have you seen the latest freak?», som Shakespear Sisters synger. De eksponerer uendelig mengder med psykisk syke TikTokere til oss på høyresiden. «Se på denne freaken! Nå se på denne freaken. Rate, subscribe and comment».

Mens jeg skriver nå har omtrent ALLE på høyresiden som er på youtube laget video om «NPC experience». Noe «pin-up teaseing» på TikTok hvor noen lettkledde fallende kvinner danser enkle danser for penger. NEI SÅ REVOLUSJONERENDE!!! Kvinner som danser for penger? Aldri hørt om før! Harnisk! Harnisk!

Hvorfor? Hvorfor skal ALLE på høyresiden snakke om dette? Eller den siste Barbie filmen? (Hvis du leser denne teksten 2 uker etter at jeg har publisert den har du sikkert ikke peil på hva jeg snakker om engang. Og det er litt poenget!).

En karusell av «sjokk». Se hvor dypt vi har falt! SE. SE!!! Send oss penger! Så danser vi for deg, om hvor forferdelig det er at andre danser for andre. Kommersielt, forflatet og falskt. Kontrollert opposisjon. Det snakkes MYE om problemene. Ikke noe om eventuelle løsninger.

Vil vi egentlig ha løsninger?

Når jeg skriver dette vurderer jeg sterkt å legge ned TankeKrim prosjektet. Faktisk er jeg ganske sikker på at jeg har lagt det ned. Du vet sikkert ikke hva TankeKrim er engang. Det er likefullt litt trist å legge det ned. Jeg var glad i prosjektet. Jeg så potensiale. Vi prøvde å heve nivået på ting. Ikke bare snakke om «the latest freak». Men det var alltid noe galt med «lyden» (*himmle med øynene*), vi burde bruke video, programleder var for uviten om temaet.

Ting jeg så på som en styrke, var sett på som en svakhet. TankeKrim var ikke «profesjonelt og blankpolert» Daily Wire karusell. Noen ganger visste jeg ingenting om temaet og stilte derfor spørsmål jeg håper faktisk var opplysende for publikum. Forsto ikke jeg det, kanskje ikke andre gjorde det heller?

Men det var ingen reel interesse. Lav interaksjon. Lav deling. Mye av det vi laget ble liggende død i vannet og dyppe. Men NESTE video, den ville løse det. Og neste. Og neste. Helt til jeg fant ut at mange av de jeg faktisk trodde likte det vi laget, faktisk ikke var så fan de heller. De forsto heller ikke TankeKrim. Kjerne publikum fant også TankeKrim dårlig. De ville ha mer Wolfgang Wee (en nær sagt plagiat av han bryteren fra USA… hva heter han? Joe Rogan. En mer tannløs Joe Rogan). Også var det en podcast uten navn. Sikkert også noe folk kunne like.

Ikke som TankeKrim i det hele tatt. TankeKrim var røft, guerilla konsept, med gjester med spennende perspektiver man ikke hørte overalt, hvor det var høyt under taket og alle mulige ideer og tanker kunne luftes og granskes.

Rampen i klassen og på røykehjørnet, om du vill. Ikke klassens idiot, men de kritiske. De egentenkende. Det var visjonen. En visjon jeg trodde den harde kjernen var klar over. Men nei. Til og med den harde kjernen forstrekte Wolfgang Wee.

Og er det verdt det da? Nei.

La da Wolfgang Wee ta over. Jeg gidder ikke å skrike i tomme ganger. Jeg er en vits for de på venstresiden. Og la dem le. Jeg fortjener det kanskje.

Sannheten er at de fleste på høyresiden er en gjeng med tapere. Hørte akkurat at en kar som var kritisk på facebook var blitt lagt inn på psykiatrisk med psykose diagnose. Det var noen andre orginalen som ville mobilisere seg. «Spre det», sa de.

Spre det… og hva så? Hva trodde han ville skje da? Trump lot mange av sine følgere bli arrestert og juridisk forfulgt etter 6 januar. Hva som skjer med Trump selv er uklart, men han gjorde ikke stort for å hindre at 6 januar skulle bli styrt av FBI til å bli… dårlig optikk. Hvor mange sosiale tapere satt i fengsel med «MAGA» capsen sin og ventet på at Trump skulle redde dem.

Tror noen at en systemkritisk person innlagt på psykiatrisk, legitimt eller illegitimt, vil bli frigjort ved at vi «SPRER DET»? De med makt og ressurser tilhører venstresiden. Vi på høyresiden har gått «livets harde skole». Vi liker å si provoserende ting og le av det. Men ingen av oss har fått noe makt. Vi sitter på en bombe og slår oss selv i hodet med en hammer. Vi forventer at noe skal skje, men ingenting vil.

Det er bare dette vi kan gjøre; Prepp, bygg nettverk og behold troen.

Alt annet er nå støy. Det er forseint å snu. Det finnes ikke et demokratisk valg som vil stoppe noe som helst. Beklager. Trump vill ikke redde oss. Ingen småpartier i Norge vil redde oss.

Vi må bare preppe, bygge nettverk og beholde troen.

Fader vår, Du som er i himmelen…

Amen.

Øvelsesoppgave:

Prepp, bygg nettverk og behold troen.

Litt musikk på søndag?

Litt musikk på søndag? Eller når du egentlig leser dette.

Hva med Blue Öyster Cult – Veteran of the Psychic Wars (Live)?

Det er sjeldent jeg går for live versionen av sanger. Oftes liker jeg album versionen, men det er noe ekstra spesielt med denne versionen av låta.

Jeg liker selvfølgelig alle elementene som er fra orginalen. Altså en Sci-Fi sang om en «veteran av de psykiske krigene», som fort kan bli en metafor for livene til oss alle.

Har man levd noen år, har man gjerne hatt noen psykiske strider med død, tap, nedturer og traumer. Så er vi ikke alle veteraner til en psykisk krig? En krig som ikke tar slutt?

«Don’t let these shakes go on» f.eks kan peke imot angst symptomer. De som vet, de vet.

«I can’t say if we’re ever gonna be free«. Jeg tviler selv på det i disse Agenda 2030, WEF og «vanlig folks tur» dystopiske tider.

Men live version gir noe ekstra, og det er guitar soloen i midten. Sangen løser seg opp. Den går fra orden til et intenst lydbilde av guitaren som kjemper i bølger. En psykisk kamp skjer rett foran oss…

Før den PLUTSELIG går tilbake til kjente marsj takter og vi er tilbake til den slitende og kanskje døende soldaten av de psykiske strider.

«Oh, please, don’t let these shakes go on
Don’t let these shakes go on
Don’t let these shakes go on«

Øvelsesoppgave:
Har du en live version av en sang du vil dele? Hva mener du gjør liver versionen bedre enn album varianten?

Hvorfor har vi egentlig demokrati?

Såååå… 

Hvorfor har vi demokrati? Jeg mener… Hvorfor har vi egentlig demokrati? 

Vi hørte sikkert alle noe om demokrati på barneskolen. Noe om hvor viktig det var, og annet propaganda. Du har kanskje noe vage minner om at lærere sa «Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har» eller «ytringsfrihet er hjørnesteinen i et demokrati» eller «stemmer du ikke til valget har du ikke lov å klage». 

Mange overfladiske klisjeer kan bli sagt om demokratiet, men hvorfor har vi demokrati? Ja, sånn egentlig?

Når Gahr eller Erna Solberg sitter på kontorene sine på stortinget, hva tror du de tenker om dette demokratiet de er satt til å styre?

La oss være ærlig her; Din, min eller Lektor Franzens mening om demokrati betyr egentlig ikke stort, tross alt. Det er de på stortingets syn på demokrati som egentlig betyr noe. 

Jeg har spurt Fredrik Solvang (debatt leder for NRK programmet Debatten fra 2018-) på twitter om han kan spørre våre stortingspolitikere hvordan de tenker om begrepet demokrati. Til dags dato har han ikke gjort det.

Jeg vil hevde det er faktisk viktig, og «go back to basics» noen ganger. Ha debatter og samtaler om begreper vi slenger rundt oss. Så hva er demokrati? Hva er det egentlig? Og hva betyr det for de som skal håndheve dette?

La oss starte med hva folkedypet vil kalle et demokrati.  Hva begrepet skal bety for alle som får 6 i standpunkt i samfunnsfag på ungdomskolen.

Etymologisk betyr demokrati:

«styreform der (storparten av) folket har den avgjørende makt, folkestyre; land med  demokratisk styrefom. Av gresk demokratia som egentlig betyr «folkets  regjering». Førsteledd er demos, «folk, land» av usikker opprinnelse. Andreledd er avledet av kratein «herske», som i sin tur går tilbake til krátos «hard, sterk, mektig»…» (Norsk etymologisk ord bok, s.1016, 2013)

Altså folkestyre. En styreform av folket, for folket. 

Historisk var folkestyre et alternativ til andre styreformer, som ofte plasseres i en stor bås titulert «diktatur». Facisme, føydalisme, kommunisme, teokrati var alle noe vi skulle kikke stygt og se på som historisk perverse løsninger vi nå har kommet oss forbi. Vi har demokrati™!

Men har vi egentlig det?

Men før vi tenker for hardt på slike farlige spørsmål, la oss fortsette vår tankerekke om selve demokratiet.

Hva betyr demokrati for en kommunist i rødt?  Eller en liberalist i liberalistene? Eller for en globalist i AP og Høyre?

Jeg vil hevde at i tiden jeg skriver dette, så er begrepet demokrati, og hvorfor vi har det, totalt glemt for Gahr, Barth-Eide og Lene Westgaard-Halle. Faktisk for de fleste «Norske» politikere.

Så la meg derfor idag ha et lite repetisjonskurs for alle Norske politikere på hvorfor vi har demokrati. Jeg regner med at PST vil komme innom med noen oppfølgingsspørsmål til meg.

Det startet noen år før den franske rævulusjon…

Den franske revolusjon ble startet av høye skatter…

Mange tror nok at vi har demokrati i Norge fordi staten og dens disipler er snille med oss. Vi har demokrati på nåde. Den kan kun eksistere hvis nok mennesker stemmer sosial-demokratisk og ytrer seg innen for trygge og stramme Overton vindu rammer.

Vi ser at når folket stemmer «uventet». Altså på ikke-globalistisk/ nasjonalistisk, og Gud forby, konservativt, så er demokratiet truet.

Dette fordi «demokrati funker best med bare et parti» (AndyAce83, 2002) er den underliggende idealet til de fleste borgere. Når Trump vinner er det en seier for demokratiet for noen, og for andre slutten på demokratiet. Når Joe Biden vinner er det en seier for demokratiet ofr noen, og for andre slutten. Vi går i sirkel, uten noen tanker om hvorfor vi gjør det. Vinner en har vi et år med byer i brann, vinner en annen har vi revolusjon i hovedstaden. Uansett hvem som vinner, taper vi. 

Så hvorfor har vi demokrati? Sånn egentlig

…Fordi det var krig.

Det startet noen år før den franske rævulusjon. Nei, demokrati startet ikke i Hellas for 2000 år siden. Det var den franske rævulusjone som startet det demokratiet vi sikler over nå, og den historien er blodig. La oss starte med årene før.

Årene før den franske rævulusjon var ganske lik Norge nå. Konger, og andre privilegerte bestemte over folket/ undersåttene/ bøndene/ kommenørene. Kongen ønsket å innføre skatteøkninger.  En eller annen krig gav behov for mer penger til staten.

Stor Norske Leksikon snakker om høye renter i banker og svært høye brødpriser. Jeg ville nok ikke utelatt at det var en del radikale meninger skrevet på diverse forum i Paris gater også. Farlige og radikale antistatlige ideer om at man måtte få forandring. 

Store Norske Leksion skriver «En av de utløsende årsakene til den franske revolusjonen var den kritiske økonomiske situasjonen i Frankrike i 1780-årene.»

Frankrike hadde en konge som ville øke skatter fordi Frankrike var i krig.  Det var «en dyp politisk tillitskrise», skriver Store Norske Leksikon som ledet til høye renter i banken.

Det var radikale meninger som ble spred om at «tredjestanden» (hva vi nå trolig kaller «middelklassen») skulle ha politisk representasjon. Det skulle ikke bare være konger, adler og eliten som skulle styre og stelle.

Noe som ledet til at brødet var dyrt.

Store Norske forteller så om «Dårlige avlinger i 1788 førte til svært høye brødpriser» og «Problemene ble forverret av at man hadde inngått en upopulær handelsavtale med England. Fattigdom og matmangel skapte uro og misnøye i befolkningen.»

Det gikk hatske og konspiratorisk ideer i befolkningen spredd av sosiale medier den gang kalt «pamfletter«. Som Store Norske Leksikon skriver: «Den viktigste politiske pamfletten var Emmanuel-Joseph Sieyès’ Hva er tredjestanden?, som fremhevet denne som nasjonens ryggrad og brennemerket de privilegerte som arrogante snyltere.» 

Tenk at de beskriver en elite som er arrogante snyltere? De burde hatt FaktiskDOTno, den gangen. FaktiskDOTno ville fakta sjekket om Marie Antoinette faktisk sa «La dem spise kake». Noe de ville sagt var faktisk helt feil. Hun sa ikke det. Og ingen politikker ville være dum nok til å si noe slikt i vår tid.

Så hva er poenget med vår raske og enkle historiske gjennomgang av den franske rævulusjon?

Grunnet politisk usikkerhet ble renten før den Franske revolusjon høy…

Hva har det med det store spørsmålet «Hvorfor har vi egentlig demokrati?». Jo, fordi… Grunnen til at vi har demokrati, og det som jeg vil hevde politikerne på Norsk Storting har glemt, er at grunnen til at vi har demokrati er at alternativet er RÆVULUSJON. Derfor har vi demokrati. Fordi vi lærte at hvis ikke politikere gjør folkets VILJE så vil de bli dratt ut på gaten og kappet hode av.

Yes, da setter jeg på kaffen på til PST kommer innom.

Øvelsesoppgave:

Hva er reglene når man får besøk av PST på døren? Serveres det ved siden av kaffen? Kaker? Smultring?

 

 

FaktiskDOTno kan avkrefte at Marie Antoinette sa «La dem spise kake». Ingen elite ville sagt noe så dumt.

Nyttårstale for 2022.

Får vel ikke være dårligere enn kongen og holde en liten nyttårstale selv.

Kjære venner og bekjente. Nyttårsaften er en oppskrytt dag. Mens de fleste andre røde dager har hatt tradisjoner. Julen med ribbe og famile, Påsken med familien. Ro og fred på Himmelspretten osv. Så har nyttårsaften vært veldig mangfoldig. Og som de flest som har lest «Tanke om Ting» vet så mener jeg at mangfold er negativt.

Jeg har aldri visst hva nyttårsaften ville være. Noen ganger var det fyll og moro og kvalme og stress. Andre ganger la jeg meg kl 21 og våknet av rakketene, så jeg snudde meg rundt og sovnet igjen.

En veldig oppskrytt dag, er nyttårsaften, men falske løfter om at nye muligheter kommer. Våren er en mye bedre tid for slike løfter. Ikke mørkeste vinternatten. Lurer på hvor mange nyttårsaftener jeg har gått på hode og ræva inn i også, takket være ungdommlig fyllefjas.

Men det nye året er her, og vi må glede oss over fremtidens mange lyspunkt. Kongen har sikkert noen lyspunkter i sin tale, singnert Billdenberg, World Economic Forum og Davos. Han vil selv være dopet ned og vil til gjengjeld dope ned oss med svada og annet fjas.

Fremtidens mange lyspunkt. Har vi noen? Trolig ikke. La meg fortelle dere hva 2022 kommer til å bli.

«Ka vilj fremtia bring?» – 2022 dommedagsprofetier

Jeg tror de fleste har forstått at slik det har vært i 2 år nå, vil det forbli. Hvis ikke vi lager kvalm og krangler, så vil de neste årene, iallefall frem til 2030, men trolig for alltid, bli som det har vært. Og hvem vil orke å lage kvalm?

Joda, det finnes folk som protesterer aktivt. De har samme menneske type, som de som krever total knefall for panikkdemien. To sider av samme sak. Bedrevitere som stanger hode med hverandre. Jeg er jo seff på opprørenees side, men vi må akseptere at ikke alle, gidder eller orker å krangle.

Hvor ille må det bli? Hvor ille må det bli, tror dere, før noe en så stor del av befolkningen gjør opprør med det teknokratiske samfunnet vi har hatt i to år nå? Ganske ille. Faktisk trolig helt for jævlig. Og så ille blir det aldri. Ikke ordentlig. Det vil bli en gradevis nedoverspiral. Ikke så rask at vi ikke kan «tilpasse» oss. Den uendelig tilpasning. Essensielt fra naturens side at vi gjør. Hvis ikke dør vi. Men denne tilpasningen gjør at vi kan overleve det meste og vil ikke få noe kampvilje før vi er omtrent i små bur i vente av gasskammer.

Dette vet de med makt. Vi er idioter alle mann. Inkludert meg.

Så 2022 vil nok bli som 2021.

Godt nytt år.

Spørsmål til nynazister.

Kjære nynazister…

Jeg har drukket litt kaffe og tenkt. Jeg leste i aviser at dere skulle gå i marsj igjen og jeg begynner å undre.

Jeg vet jeg skal hate dere, men jeg klarer ikke å hate dere noe mer enn jeg hater blitz eller andre politiske ekstremister. Jeg forstår at dere sikkert har en grunn til å være den dere er. Den eneste forskjellen mellom dere og Blitzere er at jeg kan forstå at blitzere tror kommunisme er bra fordi delar ikke blitt fortalt kommunismens faenskap på samme måte som vi alle har hørt om nazismens faenskap fra vugge til grav. Ellers tror jeg dere er to dråper vann. Falt på utsiden av diverse grunner og har funnet tilhørighet i en gruppe med andre outsidere. Det er som en Filipping sv krone egentlig. Dere kunne røyket tjall på blitzhuset og snakket om kapitalismens styggpent, men siden det ble mynt ble det ta amfetamin mens dere skravler om jøde konspirasjoner. Den som fanget dere opp først ble deres eiere. Kunne også vært Islam eller scientologi. 

Men mens jeg ser dere gå rundt med kort hår og flagg undrer jeg på: vet dere egentlig hva som ville skjedd hvis Hitler vant?

Vet dere hvem som hadde vært statsminister i Norge hvis nazistene vant? Trolig Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg eller noen klin lik dem. Politikere er tomme former man kan fylle inn hvilken som helst ideologi i. Det er kulturelt betinget. Nei, de som styrer nå, ville styrt da.

Men hva med dere? Ville dere vært stolte SS soldater i Hitler, nå Merkels, hær? Nei. Dere er avvik nå og dere ville vært avvik da. Dere ville havnet i arbeid og rehabilitets leire og bygget Norsk jernbane til dere døde.

Hitler var ikke glad i avvik han. Han likte ikke jøder, han likte ikke homofile og han likte ikke urokråker. Dere er i den siste kategorien. 

Jeg lurer på om dere er klar over dette mens dere marsjerer i gatene? At dere driter dere ut for en ideologi som trolig ville prøv å kverket deres fort som mulig.

Noe å tenke på.

Hilsen AndyAce83

Øvelsesoppgave:

Hvilken ideologi, som hvis de fikk nok makt ville meise over sine støttespillere er mest dumt å støtte opp under? Kommunisme? Nasjonal Sosialisme? Eller «aksjonærene skal ha sitt» høyre?

En bønn om NEI til Frepp og Fleskberg politikk 2021.

Såååå…

Jeg stemte på høyre for 8 år siden. Da var jeg en sånn «Å si «Høyre er et parti for rikfolk» er en naiv ting. Hvis det var sant ville bare 1% stemt på dem. Høyre bare representerer frihet til folket og blablabla.» Jeg var på laget. Trodde at Erna Solberg (fra nå av referert til som Fru Fleskberg) representerte EKTE høyre politikk. Ikke en karikert en definert av sosialister. Høyre ønsket lavere skatter til folket så de kunne bestemme selv hva de ville bruke mynt på. De ville forsvare konservativ familie politikk (ikke queer familier), de ville forsvare nasjonale grenser, de ville konservere Norge som land, folk og kultur via kristendom. De var konservative.

Men så våknet jeg opp. Men det som gir meg et støkk er at andre IKKE gjør. Ja, jeg må ha et repitisjonskurs her igjen. Gå igjennom de samme tingene jeg har gått igjennom mange ganger før på denne bloggen og det er

1. Politikk er IKKE lagsport!!!
2. «Aksjonærene skal ha sitt» – Høyre er IKKE ekte høyrepolitikk

La oss starte med øvelsesoppgaven med engang så løser vi oppgaven sammen denne gangen:

Svar på dette spørsmålet i en drøftene essay: Når du ser denne regjeringen (Solberg regjering 2) senket skatt men øker avgiftene. Hvem tror du slik politikk rammer?

Senke skatt PUNKTUM er bra for ALLE. Senke inntektsskatt og heve innskjøpsskatt (avgift) gir lettelse til de rike og øker byrden for de som er fattige. Altså ER høyre for rikfolk.

I skrivende stund skriker numment folk om høye bensinpriser. De gråter og de gråter, men de som ser på politikk som lagsport sier at DETTE ikke er Fru Fleskbergs skyld. Nei, nei, nei. Og hvis det var, hva så? Det ville blitt mye dyrere hadde Gahr kommet til makten.

Men NEI! Så enkelt er det ikke og det viser at for NOEN er politikk lagsport. Heier man på fru Fleskberg Høyre så heier man på de. Og da er det ALLTID andres feil, selv om høye priser på essensielle ting, har kommet ÅTTE ÅR inn i en regjerings arbeid.

Nei, dette er Ernas Høyre. Som nå slakter arbeiderklassen via avgiftshelvete også gir almisse til rikfolk som Petter Stordalen, som skulle vært konkurs nå, men kjøpte kjøpesenter til milliærder. MILLIÆRDER!

Han hold på å gå konkurs, men fordi han vet at skattebetalerne er hans kausjonister. Da er jo alt trygt. Som å spille monopol med seg selv.

Men det triste er å se at freppere og Høyre folk fortsatt «heier på laget». Det har gått 8 år, og de har fortsatt ikke lært at denne type høyrepolitikk er bare omvendt velferdsstat. Der sosialistene skal ha de rike til å betale for de fattige, så skal Ernas Høyre (og ja, dette er frepp politikk også) ha arbeiderklassen til å betale for de rike. Det er perverst. Men det er TRIST at folkikke ser det.

Så stem NEI til dette neste valg. Finn et lite parti, som representerer EKTE høyre politikk. Og spre budskapet. Frepp og Høyre må falle. De er antidemokratiske krefter.

Øvelsesoppgave:
1) Hvis du skulle vanestemme Frp (frepp) eller Høyre (Fru Fleksbergs Høyre) til høsten, la være!
2) Gjør det demokratiske arbeidet å finn et parti på høyresiden som representerer EKTE høyre verdier. Er det Partiet De Kristene? Demokratene? Liberalistene? Det bestemmer du. Bare partiet IKKE skal ha omvendt velferdsstat og imot så kalt globohomo (er liberalistene egentlig imot globohomo?) altså at Norge blir underlagt verdensbyrokratier.

TankeKrim VideoEssay – Om medias narrativ og falske nyheter – Del 3 Propaganda – Nå Og Da

(Her er manuset til del 3 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkurat som det står skrevet!)

Vi har nå snakket om hvordan man har et narrativ, hva et narrativ er og hvordan det fungerer i praksis i del 1 og del 2.

Vi har prøvd å vise hvordan man MED analytiske virkemidler kan studere hvordan dette faktisk skjer.

Noen ganger bevisst fra skribent, og noen ganger mer ubevisst. Men med et kritisk blikk kan vi analysere hva som blir sagt, hvordan det blir sagt og hva som blir utelatt.

I denne delen vill vi reflektere litt over begrepet propaganda, hva det er og hvordan det fungerer.

(Bilder av propaganda videoer og plakater fra gamle dager vises nå.)

Ting forandrer seg med tiden. Våre forståelse av ting i en tid oppleves anderledes i andre tider.

Ordet propaganda blir nok sett på som negativt nå, men før var propaganda noe positivt. Dette er et eksempel på at et ord betyr det samme denotativt, men har forandret sin konnotative verdi. Noe vi snakket om i del 1.

Så hvis man spurte en skribent, eller journalist eller politiker nå om de har laget propaganda for sin sak, være det klimahysteri eller skremselspropaganda eller politisk reklame for andre folks forståelse av virkeligheten, vil de nok trolig si nei. Det er bare formiddling av fakta. Og fakta er objektivt og forbi kritikk.

For propaganda nå forstås som løgnaktig manipulasjon for å få frem sin sak. Som det motsatte av objektivitet, som Bill Nichols sier. (Nichols, 1991, s 197)

I vår tid, oppleves disse videoene som klare eksempler på propaganda. Vi kan ha problemer med å forstå hvordan publikum den gangen ikke forsto at de var utsatt for belærende og partisk informasjon ment til å forme dem og deres mening. Overtale dem til å dele autoriteters ønsker. Plakatenes ikonografi gir klare signaler om propaganda til oss nå. Hvorfor så de ikke det da?

Når autoritetstemmer belærte oss om hva vi skulle mene og tenke, var de ikke klar over at de ble indoktrinert og formet?

Historisk kom det nok av at folk da var mindre medievant da enn vi er nå. Slik at de ble lettere følelsesmessig påvirket av svart-hvit film med dårlig lyd enn det vi gjør. King Kong fra 1933 skremte nok lettere publikum da enn nå.

Et annet eksempel, kanskje bedre, er en av de første filmene laget og vist for publikum. «The Arrival of the Train» (1895) (L’arrivée d’un train en gare de La Ciotat). Det var en fransk film som bare skulle vise folk hvordan den gang ny teknologi kunne fange bevegelse på film.

Filmen var enkelt å greit at et tog kjørte mot kameraet. Jeg var ikke der da filmen ble vist, men slik det ofte blir gjenfortalt skapte bildet av et tog som kom imot publikum stor panikk.
Siden dette var ny teknologi for folk, fikk de panikk av bevegelsen på bildet, selv om det var svart-hvit og uten lyd. Altså, fordi de ikke var medievant, var enkle virkemiddler sterkere den gang enn nå.

Men spørsmålet er: Blir vi utsatt for den samme type propaganda nå, bare at formen og stilen har forandret seg? Jeg vil hevde ja. Propaganda eksiterer like mye nå, som før, kanskje mer. Vi bare vet ikke at det ER propaganda fordi vi ikke tenker det er det. Det er også overalt hele tiden. Vi må ikke oppsøke det på samme måte som før, vi blir istedet bombardert med det hele tiden, overalt.

Og før noen sier «nå er du konspiratorisk her», kan jeg slenge ut noe jeg tror de fleste intuitivt vil være enig i er propaganda.

Reklame.

For hva er reklame, annet en høyst partisk propaganda for et produkt?
Det finnes ikke mange «objektive» reklamer. Alle reklamer er basert på en tro om at kontinuerlig bemerkning av at et produkt er bra, (definisjon av reklame)

vil gjøre at vi som hører om disse reklamene vil få lyst på å kjøpe et slikt produkt? Altså er reklame propaganda for et produkt.

Men hva hvis jeg sier deg at reklamer er ikke lenger bare propaganda for produkter, men for ideologier?

Ja, da vil nok mange si igjen at jeg her driver med konspiratorisk tenkning. Reklame er da bare propaganda for produkt. Men la oss se litt på noen reklamer for en hvis bank.

Denne bankens ønske er at vi skal vite om at deres bank eksiterer. Så ja, det er absolutt propaganda for et produkt, men legg merke til at mange av deres reklamer også vil fortelle oss noe annet.

Denne banken vil fortelle oss om at de er feministisk og at feminismen forståelse av verden er korrekt.

I andre reklamer ser man forfekting av at alternativ livsstil er bra. At produktet støtter opp under homobevegelsen, eller er opptatt av miljø eller andre høyst politiske ladede saker. Så reklame er ikke lenger bare propaganda for produkt, men for politikk.

Der før reklame ønsket bare å si at de hadde et bra produkt, som hadde nær magiske evner til å gjøre oss glade og perfekte mennesker, er de nå reklame også for livssyn og politisk syn.

Men propaganda er ikke bare isolert til reklamer. Det er bare den mest åpenlyse formen. Propaganda er, ifølge Store Norske Leksikon, «bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.»

Med denne brede definisjonen kan det hevdes at all kunst er propaganda, for all god kunst skal jo vekke folks følelser og tanker og det er kunstners ønske å gjøre det. Men det som trolig gjør propaganda farlig og mest potent er når tilskuer ikke forstår at de blir manipulert med følelser og tanker og blir styrt av dette.

Propaganda er derfor en størst trussel når den kommer iform av nyheter og dokumentarer, som man ofte tenker man «lærer og blir opplyst av» og man antar har en objektiv fremstilling og tilnærming til sak. Vi skal returnere til dokumentar og dets forhold til sannhet og løgn i del 5.

I en artikkel fra Journalisten, 9 mai – 2019 har tittelen «Slik stemmer norske journalister – forsvinner fra høyresiden»

(https://journalisten.no/arbeiderpartiet-bergen-erik-knudsen/slik-stemmer-norske-journalister–forsvinner-fra-hoyresiden/362728)

Den skriver videre: «Årets partiundersøkelse blant norske journalister viser nok en gang overvekt på venstresiden, sammenlignet med befolkningen forøvrig.

Den store overraskelsen i år er Miljøpartiet de Grønne. I fjor sa 7,9 prosent av journalistene at de ville stemme partiet. I år er det 13,3 prosent.»

Man kan utrede en del fra slike undersøkelser og man kan også spørre hvorfor? Hvorfor er journaliststanden så venstrevridd?

Det kan taes opp i en senere TankeKrim, men kort sagt, for å bli journalist må man gjennom et skolesystem som IKKE er en IQ test eller ferdighetstest så mye som en konsensustest.

Egen tenkning og vidsynthet er ikke belønnet i skolesystemet med karakterer og gode karakterer kreves for å bli journalist. Journalist høgskoler, kan ifølge kilder, også fungere som et raffineri for venstreorientert tankegang via konformitetspress som kommer til uttrykk iform av «renhets-spiral/purity spiral».

Igjen, vi skal prøve å komme tilbake til mekanismene rundt den politiske renheten i journalist standen en annen gang. Det viktige nå er at vi har klart for oss at det ER en politisk konsensus i journaliststanden og at det påvirker hva de skriver konsekvent.

Så i del 2, så vi på en artikkel om Trump, skrevet av en Norsk journalist, hvor vi påpekte bruk av ord ladet med politisk tilhørighet. Vi snakket også om hvordan journalisten valgte å utelate en venstreorientert politikers navn i teksten, men nevnte alt som skulle være av høyreorienterte bidragsytere i samme sak. Hvordan bruk av kilder var anonymt og uten mulighet for oss som lesere å drive kildekritikk. Hvem var kilden?

Dette er spørsmål man kun undres over når man er uenig. Når man er enig i saken tar man forgitt at kilde taler sant. Hvis du som lytter på denne videoessayen f.eks ikke deler TankeKrims politiske syn kan det hende med ENGANG at du undret over hvem VÅR kilde var når vi nevnte situasjonen på journalisthøgskoler. Da ble plutselig kildens opphav vesentlig for å tro på hva som blir sagt. Men i artikkel som er negativ til Trump antar man med engang at kilde er pålitelig og at journalisten videreformidlerer kilde på en sannferdig måte.

Propaganda er på en måte derfor i øyet som ser. Støtter man det som blir sagt, er det informasjonsformidling og fakta. Støtter man IKKE det som blir sagt er det propaganda eller falske nyheter eller konspirasjonsteori.

Så derfor i del 4 vil vi snakke om DE faktiske propaganda virkemidlene før vi i del 5 snakker om dokumentar og nyheters sannheter og løgn før vi avslutter med å reflektere over «falske nyheter» som Putin og andre farlige krefter prøver å subvertere oss med… angivelig… i del 6.

——————………………………———————-…………………..

Kan du tenke deg hvordan man blir utsatt for propaganda daglig? Noen eksempler du vill dele? Hvordan reagerer du på dette når du blir utsatt for det? Har du kanskje noen andre tanker å dele med oss om temaet? Skriv gjerne under her heller send oss tweet på twitter.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie. Kanskje du har en Tante på Karmøy du tror ville likt dette? Send og spre! Gjør det nå. Imorgen kan det være for sent. Vi har 12 år igjen.

Del 2) En praktisk tilnærming til teorien

(Her er manuset til del 2 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)


I del 1 gav vi en røff utgreiing om hva et narrativ er og alle alle delene som utgjør dette. Vi snakket om at all videreformidling av virkelighetens hendelser må konverteres til fortelling og at fortellinger er bygget opp av perspektiver (forteller), tegn, ord og symboler (semiotikk), og kan ha retorikk i seg (være det via logikk, følelser eller autoritet) og at dette er kommunikasjon mellom sender som sender et budskap til mottaker som mottaker fortolker.

Det er denne fortolkningen vi nå skal gjøre. Vi går litt mer i dybden av den, ved å studere en tekst og se hvordan denne teksten er bygd opp av:
1) Tegn, ord og symboler (semiotikk)
2) Retorikk
3) Som former et narrativ med et perspektiv

Dette er fortolkning av tekst og fortolkning av en tekst, analytisk, kalles Hermeneutikk eller «tolkningslære». Mye kan bli sagt om hermeneutikk, men sagt er det summen av hvordan vi som publikum mottar en tekst og dets mening og budskap.

Vi kan ta hvilken som helst tekst, men vi velger en artikkel om en sak, fordi den vil prøve å oppleves objektiv og igjenfortellende. Vi vil bruke hermeneutikk til å analysere denne artikkelen og gå utifra «mistankens hermeneutikk». Det vil si vi er på jakt etter det latente betydningen som en tekst formidler under sitt «objektive» nivå.

Som Gripsrud sier «[mistankens hermeneutikk] forutsetter som regel at den som snakker, skriver eller produserer ulike typer av tekster, ikke alltid (eller kanskje heller: som regel ikke) har full oversikt over hva teksten som vedkommende frembringer, bærer med seg av mening.»

Altså at en persons politiske, religiøse eller annen forutinntatt syn former formuleringer og fargelegger vinkelen og ordlegging på artikkel bevisst eller ubevisst.

Vi velger da
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen» av JENNY-LINN LOHNE, skrevet på VG 27 september om Donald Trump.


https://web.archive.org/web/20190926152951/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VbkEjV/varsler-det-hvite-hus-forsoekte-aa-legge-lokk-paa-telefonsamtalen


Vi velger denne artikkelen fordi den er skrevet om Donald Trump, en ganske polariserende figur, skrevet i en avis som er ganske grunn og overfladisk og saken er fra utlandet, som er med på at man lettere kan også komme seg vekk fra usakligheter som man ikke hadde kommet seg unna med om man skrev om en nasjonal skikkelse.

[Citation needed]

Den er ellers tilfeldig valgt, og var den siste artikkelen om Trump på VG, da jeg skrev dette. Fremgangsmåten jeg bruker for dette kan være lik for alle mulige andre tekster, være det nyhetsartikkler, dokumentarer, plakater, musikk eller noe annet produsert, være det på høyre eller venstresiden. Vertkøyene er politisk nøytrale, selv om det oftest er venstresiden som bruker dette.

Artikkelen heter altså «Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»

La oss starte med å bruke det kritiske blikket her. Være anlystisk og reflektere over hva som står og hvorfor.

«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»

Hvem er varsleren? Det blir ikke fortalt i overskrift, men vi får et ytterligere sitat av varsler i ingress som går:

«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»

Tittel og ingress er hva de fleste får med seg i en artikkel. Resten av teksten vil være for de «spesielt interesserte». Så la oss fokusere mest på den. Hva ser vi her? Hvilket narrativ blir vi formidlet og hvorfor?

La oss starte med å spørre: Hvem er fortelleren her? Varsleren eller journalisten i VG som videreformidlet sitatet?

Igjen kan dette være et «akademisk og høytsvevende spørsmål» som vi bare antar svaret på umiddelbart. Er det ikke klart at det er varsleren som er forteller? Det er jo et direkte sitat. Det er jo i hermetegn til og med.

Men nei, dette er faktisk journalisten i VG som er fortelleren her. Hun gjengir et sitat, som faktisk er mest sannsynlig oversatt av henne eller noen andre, for å gjengi noe HUN synes er viktig for oss som lesere å få med oss.

Hun er fortelleren, fordi hun valgte å gjengi og oversette et sitat fra en ukjent person. Men vi som lesere vill trolig oppleve at det er varsleren som forteller oss noe.

For ytterligere å komplisere dette kan vi spørre spørsmålet: Er dette et direkte sitat LOHNE hørte direkte fra denne varsleren? Har hun snakket direkte med han? Er dette en primær kilde eller en sekundær kilde?

Suplere med info om primær og sekundær kilder via infobobble

Igjen, ikke noe man tenker så mye på, men som jeg ønsker at vi skal tenke mer på. Hvem forteller, hva blir fortalt og hvorfor blir det fortalt? Det er hva vi bør lure på.

Så igjen, la oss analysere ingressen som bare er et sitat.

«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»

Vi vet ikke hvem «jeg» er, men vi lærer at den personen igjen har hørt fra andre personer at presidenten av USA (som er Donald Trump) har gjort noe vi kan anta er galt. Vi har altså en videreformidling av en ukjent persons videreformidlinger av andre ukjente personeners erfaringer. Altså sekundær informasjon om noe sekundær informasjon.

Vi må stole på at Lohne gjengir korrekt noen vi ikke vet hvem er sitt sitat som igjen siterer andre personer vi ikke vet hvem ers syn om en person. Det er med andre ord tredje hands informasjon vi blir gitt, hvor vi må ha tillit til journalisten, hennes kilde og den kilders kilder igjen. Og da er vi naive, for med stor sannsynlighet har ikke Lohne selv snakket med «jeg´et» i sitatet. Hun har trolig gjengitt en annen journalist fra USA i denne artikkelen.

Så allerede i tittel og ingress er det mye vi kan undres over, som det er ganske trygt de fleste ikke vill undres over. La oss derfor starte med å reflektere litt over retorikk først som sist.

Vi snakket litt om retorikk i del 1 og vi kan nå undres over, hva slags retorikk kan vi beskue her? Er det logisk? Nei. Appelerer det til følelser? Ikke så mye. Jeg vil hevde at denne artikkelens argument er ethos. Altså argument på autoritet. Og her er det lag på lag med ethos her.

Først skal man anta at journalisten snakker med objektiv autoritet. Lohne er distansert til saken, og har holdt seg edruelig til fakta, og bare videreformidler hva som har skjedd. Vi skal da også ha autoritetstro til kilden og hans kilde igjen. Hvis du som leser hevder at Lohne er forutinntatt, og formidler saken utifra en ideologisk filter, er du konspiratorisk. Lohne gjør bare jobben sin og kilden er bare et ærlig menneske som vil fortelle oss hvor korrupt Donald Trump er.

Gripsrud sier i boken Mediekultur, Mediesamfunn følgende:

«[…] Et saklig og nøktern språk er en for for retorikk. I vår tid er det kanskje nettopp et slikt språk som er best egnet til å overbevise tilhørere med; Det er altså det retorisk sett mest effektive språket.» (s162)

En journalist prøver med andre ord å skjule sin agenda med edruelig språk. Det er ikke noen agenda mot Trump. Det er bare sannhet som formidles med den største selvfølge,

La oss gå videre i artikkel, selv om det er vel trygt å anta at de fleste har sluttet å lese etter ingress, som klart har sagt «Donald Trump har gjort noe galt, sier noen».

Etter ingress leser vi:

«Slik starter varselet som er sendt til lederen for etterretningskomiteen, Richard Burr, og Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus.

Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.

Varsleren uttrykker bekymring over hva dette har å si for USA nasjonale sikkerhet og hvordan dette kan utgjøre en fare for at fremmede makter kan blande seg inn i amerikanske valg.

Identiteten til varsleren er ikke kjent.»

Her utdypes, men ikke lenger i sitatform, hva som ble sagt i dette varslet. Her står det tre ting kjekt å legge merke til. For første gang blir et pronomen brukt om varsler. Pronomenet er «hen».
Hen er et nytt ord som ikke finnes i ordbøker (sitat trengs) men gir konnotasjoner om hva slags virkelighetsoppfattelse forfatter har. Det norsk grammatisk rette er «den» (tredjepersons pronomen på uspesifisert kjønn).

Hvis vi altså bruker «mistankens hermeneutikk» kan det hevdes at hun avslører sin politiske syn her. «Hen» er ikke ennå et Norsk ord. Det er et ord som tilhører en subkultur av mennesker med en hvis politisk forståelse.

Forfatter av artikkel ønsker at dette ordet skal bli normalt, og bruker det da i denne teksten, selv om det overhode ikke er noen grunn til så å gjøre.

Vi har nå gått over fra å fokusere på tekstens budskap i sin helhet, til å fokusere på et enkelt ord. Og man kunne sagt så mye om dette. Hvorfor bruker noen et ord i nasjonal presse som ikke engang er et offisielt Norsk uttrykk?

Hun bruker ordet i et ønske om at ordet skal bli tatt opp i Norsk dagligtale og den eneste måten å gjøre det på er å bruke det. Så leser vi det gang på gang i flere artikler også begynner vi å bruke det.

Men la oss lese et avsnitt igjen. Hvorfor? Fordi noen ganger må man lese ting flere ganger før man ser hva som står rett foran en.

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

Så du det? La oss lese det igjen, og se om du ser det denne gangen.

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

Så du det denne gangen? Selv så jeg det ikke før jeg ved en tilfeldighet leste det høyt opp for meg selv under analysen. Her er et hint: Hvem er nevnt og hvem er ikke nevnt i teksten ovenfor?

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

«Hen» er ikke nevnt, men det viste vi. Vi får høre om Donald Trump og hans medsammensvorene i Rudoplh Giuliani.

(Ha: medspiller ; alliert ; makker ; medhjelper ; hjelper ; kampfelle ; kollega ; vćpenbror ; assistent ; samarbeidspartner ; partner ; ledsager ; sammensvoren ; kompanjong ; forbundsfelle ; medarbeider ; flagge over skjermen mens jeg bruker ordet medsammensvoren)

Men hvem er Trumps «største politiske rival»?

Jeg vet det, fordi jeg har lest dokumentet. Men legg merke til at det er utelatt. Her ligger et narrativt detalj. Subtilt, men vesentlig. Joe Biden, som også har svin på skogen i denne saken, er utelatt fra saken. Det er her du bør få gåsehud.

Det kan være her man hører mot argumentet «Men vi slipper dere jo til». Altså at det f.eks har vært nevnt i andre artikkler andre steder at det var Joe Biden. Her kommer hyppighet inn. Senere skal vi snakke om propaganda virkemidler og en av disse er repetisjon. Hvis man sier 9 av 10 ganger at Trump er slem, mens bare 1 gang at Joe Biden er slem, vil de fleste forstå at det man sitter igjen sterkest med er at Trump er slem.
Ved å bevisst eller ubevisst ønsker å utelate den andre part, her Joe Biden, vil man at fokus skal være på Donald Trump. Det er fordi i dette narrativet er Trump den onde og da kan man ikke gjøre historien uklar med at andre parter har også svin på skogen. Det kan forvirre. Så vi får navnene til de man skal vite er onde (Trump og hans alliert), mens de vi skal heie på skal ikke nevnes i negativ sammenheng.

Dette kalles «løgn ved utelatelse» (Lying by omission). Man nevner ikke Joe Biden, fordi han har rett politikk, mens alle andre i saken, som har feil politikk blir nevnt. Være det Trump eller Trumps advokat.

Jeg tar ikke her stilling til om Trump har gjort noe galt. Kanskje han har, kanskje han ikke har. Jeg vil bare vise hvordan journalister ønsker å forme vår oppfattelse av situasjonen. Hva de har med og hva de ikke har med. Om dette er bevisst fra deres side eller ikke vil bli spekulering. Men det skjer hele tiden, til all stadighet. Dette er daglig og det er via det daglige utsettelsen, som vann på stein, at våre sinn gradevis forvitres.

Det er ikke den ENE falske nyheten som er problemet, som folk liker å tro. Det er den sammenvevde teppe som flettes over tid som former og overbeviser oss. Når vi ikke lenger kan se eller høre noe annet enn en unison «Voice of God». De med autoritets perspektiv.

Man kan også observere, og vi skal komme tilbake til det senere, at så kalte «falske nyheter» vill ofte være de nyheter som ville fokusert på andre sider av en sak. Hva de «gode» i historien har gjort.

Med andre ord, når fokuset i narrativet blir feil. Når det som skal være de etablerte sannheter (at Trump er slem og at all opposisjon er god) blir stilt spørsmål til, da er det «falske nyheter», som man må jobbe imot og kvele. Eller putte på andre merkelapper som en -fob, ytre høyrepopulistisk ekstrem, konspiratorisk. Falske nyheter er bare et av mange begrep ment for å merke og kvele dissidens.

Vi avslutter vår analyse av denne artikkelen her. Du kan selvfølgelig legge til dine egne synspunkter.

Poenget er bare å vise hvor mye man kan få ut av så lite, ved å bruke vår hode ved å analysere. Det hadde vært artig, og jeg oppmuntrer dere fullstendig, til å lage egne videoer og egne tekster med lignende kritisk blikk på nyhetssaker. Påpeke hva som blir fokusert på, hva som blir utelatt og spekulere liberalt med hvorfor dette skjer.

Som nevnt før og som vi kommer tilbake til, det er ved REPITISJON at folks meninger blir dannet. Så for all del ha et kritisk blikk på media og føl fri til å gi gratis reklame til TankeKrim. Vi trenger den kjærlighet vi kan få.

——————………………………———————-…………………..

Var dette en god innføring i narrativ oppbygning? Vet du om måter det kunne blitt presentert bedre på? Har du noen tanker om temane? Del det gjerne med oss i kommentarene.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.