Bloggarkiv
Debatt-teknikk; Kurs 1
Såååå….
Tilgi meg stat og kommune, for jeg har syndet. Jeg har vært svak i viljen igjen og gått på de mørke sidene på nettet, som nådige Stoltenberg advarte oss mot i sin nyttårstale. Som han selv sier: «Internett på sitt verste er når totalitære forførere får snakke uimotsagt i mørke kroker på nettet. Dette må vi møte med fasthet. Vi skal drive dem ut med kunnskapens lys.» Og hvem er vel ikke veien, sannheten og livet enn selve Stoltenberg? I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Amen.
Så tilgi meg, O, nådige stat og kommune. Stryk meg DLD, fra din liste. Gi meg frelse. For jeg har vært på document.no igjen. Jeg er svak og ber på mine knær om syndens forlatelse.
Det var denne artikkelen som ledet meg i fristelse —>
Jeg var full av meg selv, stat og kommune.
Jeg tenkte «Jeg kan gå på Document.no jeg. Bare for å se om siden fortsatt eksiterer. Skal ikke lese noen av artiklene. Ikke få i meg noe tankekrim. Bare se.»
Men jeg var en dåre. For artikkelen: Lagmannsretten: Krekar kan utleveres til Italia dro meg inn! Den forførte med sin tekst og plutselig før jeg viste ord av det var jeg med i nettdebatten også. Hva har jeg gjort? Hybris, ditt navn er Andy! Mitt skjød er så svagt og min vilje svakere. Stat og kommune, hva har jeg gjort?
Nå som jeg har pisket meg til frelse, la meg dele noen tanker om ting rundt nettdebatt og kanskje debatt i virkeligheten også.
Jeg har observert en form for narcissistisk debattform jeg kaller markering. Det er hvor man sier «ditt argument er [noe]» og i at man merker argumentet har man refusert det.
Det å si at motdebattants argument er «usaklig», «infantil», «umoden», «uviten», «til høyre for høyre» er det samme som å slippe å faktisk komme på et motargument.
Sjakk matt, lizzom!
Hva har det med document.no å gjøre? Jo, jeg fant et praktisk eksempel derifra, fra min «netthetsing» der. La meg vise:
Så da har jeg kommet på et nytt uttrykk for så å komme på et praktisk eksempel. Det bør jo holde for dagens forelesning? Noen spørsmål?
Ja, du der… På bakerste rad…
«Ekke «merkering», som du kaller det, bare et annet ord for argumentum ad hominem eller argument på person?»
Oh, hold kjeft! Noen flere spørsmål? Ikke? Bra.
Øvelsesoppgave:
Er det en forskjell på argument på person og argument på argument?
Klage #31: Radar langs veiene
Hvis jeg får lov å skryte litt… Jeg har hatt lappen i mange år og har ennå ikke fått en fartsbot. Jeg har fått en parkeringsbot, men ingen fartbøter. Er ikke jeg super?
Likevel når jeg kjører forbi fotobokser langs med veiene så viser jeg fingeren. Det er nesten blitt en nevrose. Jeg må vise fingeren til alle fotobokser jeg kjører forbi. Hvorfor det? Når de aldri har tatt meg?
Fordi jeg finner dem kvalmende. Det er så ekkelt å vite hva det er og hvorfor de er der. De er der fordi storebror ser deg. De er der for at folk skal spytte litt mer i «spleiselaget». De er der for å formynde og overvåke.
De blir plassert på strategiske steder. Like ved et tre. Bak et skilt. Gjerne i bunden av en bakke. Noen steder ser jeg «fare for fotoboks» skilt men ingen fartskilt så jeg aner ikke hvilken fartsgrense som jeg må følge. De verste er de forbanna fotoboksene som tar bilde av deg et sted også et annet sted for å regne ut hvor lang tid du har brukt på distansen. Er ikke det orwelsk så vet ikke jeg.
Jeg har en teori, som kanskje er feil. Derfor en teori. Teorien er at man kan se hva slags politisk kommune man er i utifra hvor mange fotobokser, fartsdumper og lave fartsgrenser som er i området. Jo, rødere jo mer. Saml gjerne data for meg. La oss gjøre det dagens øvelsesoppgave.
Fotobokser er ikke laget for å gjøre veiene tryggere. Det er for å ta stressede mennesker som trykker litt mye på gassen av en grunn. Litt på samme måte som at man har parkeringsgebyr på sykehus. Hvem husker å betale parkering hvis de vet at noen de er glad i er døende? Ville ikke vært overrasket over at noen har havnet på sykehuset på grunn av de forbaska fotoboksene. Kanskje de kjørte bak en annen kar som dro på bremsen idet de så boksen. Gudene skal vite at det ødelegger trafikkflyt iallefall. Jeg kjører iallefall 10 under når jeg ser dem. Bare for å være på sikre siden.
Jeg mener at folk skal kjøre fartsgrensene, ta seg god tid på veien og kjøre etter forholdene. Jeg liker ikke rabbavgass kjøring. Men jeg HATER fotobokser.
Øvelsesoppgave:
Samle inn data om din kommunes antall fotobokser, lave fartgrenser, og fartsdumper og sammenlign det med den lengst sittende kommunestyre de siste 10-20 årene. Lag gjerne grafer og diagrammer.
-EM – Den fjerde artikkel og kjønn.
Sååå…
Noen politisk korrekte mennesker hadde håper å få tak i noen stat og kommune midler for å gjøre Norsk språk mer… «Korrekt».
Som vi alle vet koster det penger å forandre språket og ikke alle kan jobbe i Sannhetsdepartementet å jobbe med ny-tale ordboken (JA, ennå en 1984 referanse. Det er min favoritt bok!).
Så iallefall, for å gjøre språket mer «korrekt» har disse «korrekte» menneskene kommet opp med «Hin» som et tredje eller fjerde kjønn (alt etter om du teller intet kjønn som et kjønn).
Det som er artig er at jeg på videregående (eller gymnaset som vi kalte det i 1954) skrev min egen lille essay om det den fjerde artikkel og kjønn.
Jeg har leitet i arikvet mitt etter teksten, men den er dessverre vekk. Hvis ikke den ligger i Korea avdelingen. Men jeg skal prøve å skrive etter minne hva jeg husker om -EM den fjerde artikkel og kjønn.
-EM; Den Fjerde artikkel og kjønn
Av: AndyAce83
Jeg vil idag introdusere EM den fjerde artikkel. Em er artikkelen og kjønnet for det uspesifiserte kjønn eller det transseksuelle. Em skal brukes på et vert substantiv det kjønn er uklart. Ved å bruke EM vil språket vårt bli mer korrekt og konkret. I tillegg til å få inn EM vil jeg også foreslå at vi blir mer konsekvente i riktig bruk av de andre kjønnsartiklene. At hankjønn kun brukes om hankjønn, hun om hun og intet og intetkjønn.
Her er noen eksempler på hvordan dette vil fungere.
Intetkjønn: Et hus, et bil, et skap, et drap, et sykkel
Hankjønn: En politimann, en mann, en gutt, en lærer, en far
Hunkjønn: Ei politikvinne, ei dame, ei jente, ei lærerinne, ei mor
Tvekjønn: Em advokat, em transeksuell, em politkiker, em forelder
EM skal derfor brukes på alle stillinger som er kjønnsnøytrale og hvor det ikke finnes kjønn spesifiserte titler som skiller. Det heter en lærer, ei lærerinne, men EM soldat fordi vi ikke har et konkret kjønnskille alternativ på substantivet.
Bøyning:
Slik skal EM bøyes:
EM politiker, politkierEM, alle politikerEME, politikernEME.
Pronomen:
Som pronomen vil TVEKJØNN følge EM beskrivelsen og derfor bli HEM. Altså Han, Hun, HEM & Det.
Her er en tekst hvor EM og HEM er brukt aktivt med det mer korrekte bruk av kjønns spesifisert artikkel.
En gutt satt å lekte med et leke. Leket var fint. Så kom vennen hans bort for å se på lekets hans også. Ei vennine var også med. Leket var em androygem leke av em kjønnsnøytralem lego figur. Pappaen til gutten hadde jobbet hardt for at LEGO skulle lage slike korrekte leke som var for alle kjønnem.
Øvelsesoppgave:
Krev av Hadia Tajik at AndyAce83 får kompensasjon for dette arbeidet skulle tvekjønn bli introdusert i ordboken. Jeg kan bevise at jeg fant opp dette lenge før andre idioter. Jeg har flere vitner. Jeg tror blant annet at en er doktor nå.
Er alle høyre folk og freppere tapere? (Vi tar en runde til. En munter sang.)
«Det derre der plæide jeg også å tenke på når jeg var ung. Men ikke nå lenger.»
-Gammel traver til en ung traver (mellom 1900 og 2012)
«Skaff deg en jobb«, sier de. «De misunner bare hvor mye penere de multikulturelle er«, «Dere menn er bare redd for at dere skal tape for oss kvinner«, «De gærne kristne er så redd for sex atte de vil hindre oss andre fra å ha sex også«, «for et motbydelig kvinnemennesket«, «Skaff deg et liv, din taper«
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Alle mennesker sitter inne med fordommer og hat. Man kan ikke bli kvitt det, uten å bli kvitt det som er menneskelig i oss. Hat, kjærlighet, sorg og glede er følelser vi er ment å føle. Nummenhet og likegyldighet er dessverre normen i Norge 2013. Vi er sjelløse entiteter. Romero´s Zombier om du vill. Vi vandrer målløst. Usikkere på hva man kan/skal føle og derfor føler ingenting. Lirer av oss noen «gode setninger» uten substans eller mening, men som har de riktige ordene som «nestekjærlighet«, «fellesskap«, «toleranse«, «dialog» og andre fine ord vi har lært bør brukes av snille mennesker.
Jeg antar at du begynner å se et mønster i min blogg. Kanskje du opplever litt hakk, hakk, hakk, hakk i plata i tanker om ting? Noen ganger føler jeg det slik iallefall. At jeg repeterer meg selv. Sier det samme bare på forskjellige måter. Om og om igjen. Repeterer meg selv som om jeg har hakk i platen. Begynner å frykte at jeg har havnet i et blindspor som går i sirkel. Rundt og rundt. Alltid det samme. Ad nauseam argumentasjon ad infinitum. Jeg kjefter på «fritenkere», «sosialister», «feminister» og andre -ismer med den største forakt men uten å legge til noe nytt. Bare de samme temaene om de samme tingene om og om igjen. Uten å legge til noe nytt eller fjerne noe gammel. Noen ganger nesten ordrett er jeg låst fast i et mønster. Gnagende og terpende. Som en karusell spinner bloggen i gjørmen. Klager over de samme tingene nå som da bloggen startet. Hakk i platen. Hakk i platen. Hakk i platen.
Hakk i platen. Men det er jo for en grunn da. Grunnen er at vi har de samme problemene om og om igjen også. Det er de samme «fritenkerne» som vil avkristne Norge og erstatte det med visvaset deres (i den grad du kan kalle ingenting for visvaset). Disse fritenkerne er jo alltid i allianse med statister og muslimer og feminister og andre variasjoner av kultur-marxisme for å fjerne hva som funker i Norge og erstatte det med… eh… visvaset.
Så det kan hende jeg repiterer meg, men GUD BEDRE det gjør folk i Norsk offentlighet også. Herre GUD, frels meg! Så mye tull de kan lire av seg med den største selvfølge. Hvorfor? Fordi veldig få mennesker sier dem imot. De lever i et ekkokammer hvor de alle er enig i at de som ikke er enig med dem lever i et ekkokammer. Lever i et ekkokammer. Ekkokammer. Ekko.
Og de som sier disse bedreviterne imot, har bedreviterne alltid det samme oppgulpet av noen svar til som «refuserer» motstanders argumenter. «Fordi jeg sier det«, «alle vet selvfølgelig» og «hold kjeft frepper du er venn med Anders/Hitler/nynazister/AndyAce83/kristenkonservative mørkemenn/ rasister/homofober/blablabla.» Dette er ryggmargreflekser ment til å stoppe «dialogen*» som de selv er så glad i og hindre refleksjon fra deres side. Slemme mennesker vil ha asylbarn ut, vill ikke hjelpe rom-folket, synes homofile ikke skal ha sodomi parader, få gifte seg eller kjøpe kroppene til fattige damer i uggabugga og vil hindre at Norge går til grunne under de «beste av intensjoner«. Selvfølgelig. Vi alle vet det.
For det første må vi skille mellom vanlig høyre, som er arbeiderparti folk i dress og slips og virkelig høyre som er for frihet til folket med konsekvenser for handling og valg. Det å fjerne konsekvensene for dine valg og handlinger gjør deg ikke fri, men poengløs. Ved å la homofile gifte seg vil gjøre homofile mer homogene og «lik» alle andre. Det kan da sikkert virke bra ut for den skaphomsa som kutter seg mens han hører på Morrissey. For er det noen han ønsker så er det jo å være som alle andre. Men han er IKKE som alle andre. Han er spesiell som alle andre. Han vil få sin pakke med sine utfordringer som alle andre.
Dette virker sikkert veldig komplisert ut hvis man har gått ureflektert igjennom sosialist skolen så jeg bør kanskje forklare det engang til. Repetisjon er jo den røde tråden i dette innlegget tross alt. Å være et individ er å ta sine valgs positive og negative konsekvenser. Homofile kan ikke få barn, derfor skal de ikke ha barn. Dette er deres vei, det er deres valg, det skal være deres konsekvens.
Når stat og kommune mener anderledes er det IKKE for å være snill med homofile men å få drive makt bruk. Staten vet best. Bedre enn sitt folk og bedre enn naturen. Norge og vesten er iferd med å dø ut, og staten er med på denne prosessen. De stjeler vår frihet og erstatter den med seg selv.
Så har jeg svart på spørsmålet «Er alle høyre folk og freppere tapere?«. Neida. Trenger jeg det? En frepper som skriver sine «hat blogger» har ikke noe mindre liv enn ei tøs som klager over at hun ikke tjener nok penger til å stikke av fra mannen sin uten å måtte selge huset, eller Gahrs venner som gråter over dårlig dialog hvor den ene siden som er så tydelig bedre enn den andre ikke kan bli belyst, eller kommunisten som gråter over at Norge ikke kollapser av innvandringen slik at de kan få inn sitt geniale despot systemet som er selvfølgelig «så god i teori«.
Øvelsesoppgave:
Reflekter over følgende utsagn. «Hadde det ikke vært deg hadde det vært noen andre«. Hvor viktig er du egentlig som person? Kunne du blitt erstattet av noen andre uten store problemer? Hvis nei, hva gjør deg så sikker på det? Er vi ikke alle uvesentlige hvis vi ser mørkt på det? Hvordan kan vi unngå å se mørkt på det uten å lyve til oss selv? Løs oppgaven som du vill.
*Dialog er bare nytale ord for belære. Når noen vil starte dialog skal motparten holde kjeft og være enig.
Nå syng med:
Sekulær Moralisering
Sekulær Moralisering er et begrep jeg har ruget en del på. Uttrykket har jeg følt et behov for å bruke i disse sekulære tider. Her skal kristendommen ut av alle rom, bygg og bygder. Likevel er det mange mennesker i verden med kontroll behov, og spørsmålet er da: Hvordan kan man dominere andre uten å referer til biblens tekst? Svar: Sekulær moralisering.
Her er definisjonen:
Sekulæ´r Moral´isering – sekulæ’r a verdslig, og moral~iser´ing (fra fr) ofte neds: preke moral, gi formaninger. «Stoltenberg og Jonas Gahr gav sin sekulære moralisering om global oppvarming og den gode dialogen.»
Før gikk prosten eller kapilanen rundt på gårder og grender å fortalte folk at Jesus ikke likte det og det. «Nei, du» kunne Kapilan Svensen si til Bonde Jakopsen. «Dettu vill ikkje ge veit du. Som Jesus sa til kvinnen «Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.» Johannes 4:13. DU måkkje driv med det, for det er vederstygglig.» Og bonde Jakopsen ville ta av seg luen i respekt og riste Gudsfryktig på hode. Det var tider det.
Nå skal vi ta av oss luen for Jonas Gahr, Eskil Pedersen, Jens Brun og vennene hans. Og for å være ærlig DET TENKER JEG IKKE Å GJØRE! Det er greit! Dere kan fjerne vår Gud (jeg trenger ingen å minne meg om mening), men kom ikke her å moraliser! Hvis det ikke er noen Gud (vi får lov å snakke om) så skal ikke dere prøve å si at det likevel er viktig å resirkulere! Nei, nei. Dere skal ikke fjerne eksistensiell mening og erstatte det med helsfreakeri!
Vet du hvor mye det koster for en halvliter øl på restaurant nå? Jeg har hørt noen betalte 94 kr… NITTIFIRE KRONER. Øl har blitt en luksus vare på grunn av sekulær moralisering iform av politikk.
Jeg er mye mer villig til å høre en muslim moralisere til meg om at jeg ikke burde ete svin, enn Kari Jaqussø (eller hvordan hun skriver det navnet) fortelle meg at jeg burde veie mindre. Mye mer er jeg villig til å høre en kristenkonservativ mørkemann fortelle om at abort er drap enn å høre Jonas Gahr fortelle meg om bærekraftig utvikling. Enten får folk moralisere til meg på grunn av en kraft på utsiden av oss begge, eller så får dere la være. Ikke interessert i å høre hva akademikere har kokt sammen de siste dagene om hva kjønn er og hvordan jenter bør og ikke bør representeres i media.
Øvelsesoppgave:
«Fritenkere» løser oppgave 1) og gudfryktige mennesker løser oppgave 2).
1) Hva betyr det når vi sier at den uforanderlige Stat har inspirert Stoltenberg?
Hvilket at disse utsagn er riktig? Velg en som du tror kan være sann, og se på svaret under den stiplede linjen.
a) Vi sier at State inspirerte Stoltenberg men det er flere Stater og det er ikke alltid disse er enige. Derfor er det at noen gode ord av Stoltenberg som ikke stemmer overens med hverandre.
b) Staten inspirerte hele Stoltenberg og det er bare en allmektig Stat, men av og til ombestemmer Staten seg og noen ganger sier han ting til Stoltenberg som motsier det som Staten har sagt i andre vers.
c) Staten er én og forandres ikke, derfor motsier ikke Stoltenberg seg selv. Alle reformer, løfter og gode ord Stoltberg kommer med er i samsvar med hverandre.
………..
a) Dette er usant fordi det bare finnes én Stat (Verdenstaten).
b) Dette er heller ikke tilfelle for Staten forandrer seg ikke (les Marx).
c) Dette er den eneste sanne løsning.
2) Hva betyr det når vi sier at den uforanderlige Gud har inspirert Bibelen?
Hvilket at disse utsagn er riktig? Velg en som du tror kan være sann, og se på svaret under den stiplede linjen.
a) Vi sier at Gud inspirerte hele Skriften men det er flere Guder og det er ikke alltid disse er enige. Derfor er det at noen vers i Bibelen ikke stemmer overens med hverandre.
b) Gud inspirerte hele Skriften og det er bare en allmektig Gud, men av og til ombestemmer han seg og noen ganger sier han ting i Bibelen som motsier det som han har sagt i andre vers.
c) Gud er én og forandres ikke, derfor motsier ikke Bibelen seg selv. Alle vers i Skriften er i samsvar med hverandre.
……..
a) Dette er usant fordi det bare finnes én Gud.
b) Dette er heller ikke tilfelle for Gud forandrer seg ikke.
c) Dette er den eneste sanne løsning.
Ok. Ny slagplan!
Så min blogg får flere og flere lesere, men jeg begynner å gå tom for anti-sosialists sinne. Jeg begynner å gå i siste stadiet før skudd i nakken; Apati. De siste dagene har jeg bare kikket inn i den femte veggen med et tomt blikk mens jeg mumler «Stat og kommune elsker deg. Velferdsstaten og nav«.
Så hjernen min råtner opp. Jeg klarer ikke å tenke klart lenger. Så, jeg tenkte jeg skulle gå i det store AndyAce83 arkivet og rote frem gamle skole stiler jeg har laget. Siden jeg måtte gå om igjen ungdomskolen fordi
«[AndyAce83] viser for lite forståelse av hvor god velferdsstaten er, hvor mye bedre kvinner er enn menn, hvor fint globalisering er, hvordan drivhuseffekten vil ødelegge verden hvis vi ikke betaler rikfolk dyre dommer til å reise verden rundt med privat jet for å moralisere dumme mennesker i miljøvern, at stat og kommune elsker deg og at 2+2=5«
så har jeg en del Norsk stiler jeg har skrevet. 90% av stilene fikk karakteren G til G+. Det hadde ikke noe å si om jeg gjorde en innsats eller gav faen. G til G+ var normen. (En intelligent person ville kanskje tenkt: «Dette må ha vært AndyAce83s første leksjon i sosialisme». Men jeg tror ikke det er så mange mennesker som de i Norge 2012.)
Så iallefall: Fra i morgen (30 juni) vil jeg med jevne mellomrom (når jeg opplever sjelfrost og klarer ikke lenger fokusere) legge ut gamle skolestiler ut på AndyAce83´s Tanker om Ting.
MEN HUSK:
Er du skoleelev IKKE KOPIER mine stiler og lever dem inn. AndyAce83 støtter ikke fusk og dessuten er du en idiot hvis du stjeler en middelmådig stil (jeg skrev jo ovenfor at jeg fikk bare G til G+ på alt jeg skrev). Finn heller en stil skrevet av Knausgård eller ennå bedre «fritenkeren» og sosial-demokraten [kilde trengs, men jeg gidder ikke å leite] Erlend Loe. Da får du sikkert noen hjernedøde observasjoner. Da får du sikkert den «gode historien» om den ensomme mannen som sitter på kafe og røyker mens han leser Dagblæ fra igår og tenker på LIVET og FORTIDEN og den spennende verden av MIDDELMÅDIGEHET. Eventuelt stjel en av Anne B. Ragde eller Anne Holt. Da får du sikkert standard kvinnesoger om fine dager på stranden med bestemor som har kreft eller hesten som var best.
Tips: Husk å beskriv! Det er beskriving som trekker deg opp. Stat, kommune og lærerne dine er ikke opptatt av dine meninger, syn og følelser. Du er uvesentlig til dem. Men dine fine beskrivelser! Oh!
Her er et eksempel på beskrivende tekst:
———————————————————
Roar satt på Johnnys Pub, nede ved Riksvaten elven. Den elven som har rent der i alle år. Rennet som tiden. Rent som livet.
Sola skinte inn vinduet på Johnny´s pub. Lyset brøyt i vinduet som ikke var blitt vasket på flere måneder. Ei vertinne, Magda Lill, sto alvorlig bak disken og vasket et glass som mange kunder hadde drukket av.
Lokalet var ikke godt belyst. Bordene var runde. Stolene høye. Roar pustet tungt, der livet hans for forbi han. Han satt, nesten hang over kaffekoppen sin. Kaffen var bitter og sur. Trolig traktet mye tidligere på dagen.
«Kvinner! Hvem forstår dem?«, tenkte Roar. «De er så fagre, snille og pene. Mye smartere enn noen man, likevel er de så undertrykte. De føder barn. Tenk den smerten? Og likevel dyrkes de ikke hvor de enn går?«. Han måtte ikke tenke på slikt. Det var en mening. En tanke. En holdning. Fort gjort å tenke i svart/hvit da. Moralisere. Sette folk i bås. Bedre å kikke på bildet på veggen.
Bildet var et maleri av en gammel hytte innvendig. Trolig 1800 tallet bonderomantikk. Det var en seng i bildet, et teppe hengt på veggen og en landlig landskapsområde via et vindu. Bildet var behagelig å se på, men passet ikke inn i resten av lokalets tema.
Roar hadde lyst på røyk. Han sleiket seg rundt munnen, så lyst hadde han på røyk. Men han hadde sluttet å røyke, fordi røyking er skadelig for huda. Røyking er skadelig for deg og dine omgivelser. Røyking dreper. Røyking leder til impotens. Røyking er like avhengighetsskapende som heroin.
«Røykere er dumme», tenkte Roar. «Ikke som oss smarte, friske, snille mennesker.» . Nei, nå var Roar igang igjen med sin tenkning. Dette måtte det bli slutt på. Ingen bryr seg om hva en etnisk Norman mener i 2012. De står for all undertrykkelse i verden. BESKRIV, ROAR! BESKRIV!
Roar kikker ut vinduet igjen. Det er nydelig vår vær. Unge jenter, med langt gylden hår løper forbi vinduet og elven som rant på utsiden. Han kunne høre vannet sisle. Det gav han en indre ro. Jentene var livsglade og smilte til hverandre i det sterke gule sommer lyset. Magda Lill hadde begynt å sette glassene inn i vaskemaskinen. Hun var fortsatt alvorlig.
Da Roar hadde kjøpt kaffen sin var hun også alvorlig og kortfattet. Men han husket hun gav et kort smil. Som om hun smilte for å være snill, men følte seg naken og ville kle på seg igjen.
«Hun var vakker på sin måte», tenkte Roar.
Kaffen var ikke noe god. Roar hadde drukket mye kaffe i sitt liv. Kald kaffe, lunken kaffe, bitter kaffe. Dette var en av de verste. Dyr var den å. 20 kroner og ingen påfyll. Ikke at han ville ha påfyll, men at det ikke var gjorde de 20 kronene ennå mer bittert. Roar dro på smile båndet av at han følte det var bittert at han ikke fikk påfyll av bitter kaffe. Han burde vært kunster, eller komiker. Men han var bare sosionom.
———————————————————
Øvelsesoppgave:
Gå opp på loftet eller ned i kjelleren og leit etter gamle skolestiler selv. Har du ikke noen reflekter over hvorfor du ikke har tatt vare på de. Hvis du har spart på dem; Les dem og se hva du skrev. Er du det mennesket som skrev det da ennå? Hvis ja, var du perfekt da? Hvis nei, hva skjedde i livet ditt som forandret deg? Skriv en historie om den/ de hendelsene i form av en novelle. HUSK å vær beskrivende.
Klage #14: Introduksjon til Politiske Positivister og andre folk i tåka!
Compassion is something individual and voluntary. […] Nor let anyone protest: ‘Oh, but when I vote for a party which will “make provision on an unprecedented scale for those in need of help”, it means I too shall have to pay my whack and so I am being compassionate after all.’ Nonsense! The purpose of your vote is not to make yourself subscribe – that you can freely do at any time – but to compel others.
Noen ganger så ser jeg at jeg bringer frykt med meg.
Jeg kan sitte i et fin IKEA hjem og alle som sitter rundt meg rister med kaffe koppen. Lyden av sjingling i porselen og det distanserte blikket av fortrengning.
Det er noe galt med meg for jeg er ikke positiv. Inne i meg er det ingen stemme som sier «Det ordner seg» eller «Det er ikke noe problem før det blir et problem«. På mitt mest positive sier jeg «Livet ender alltid godt» og det er så naiv jeg kan være. Jeg tror ikke på sosial-demokratiet, rose parader eller sosialisters løgn. For meg er ungdommen like mye av en ressurs som uranium, de kan gi energi til mange byer eller forutsake nedsmelting. Multikultur gir oss god og variert mat tilbud, men også høy konflikt, illeluktende blokker og fremmedgjøring.
Det…
Eh…
Det verste med meg er at jeg er ærlig om det.
Jeg mener jeg ikke er hatefull fordi jeg vil at naboen skal dempe musikken litt. Jeg er ikke misogynist fordi jeg ikke liker hijab eller fordi jeg tror at kvinnens plass ikke er overalt. Jeg er ikke rasist fordi jeg ikke digger mangfold. Jeg er ikke homofob fordi jeg ikke liker Eskil Pedersen (faktisk hadde jeg ikke tenkt at han var homofil hadde han ikke sagt det selv). Jeg er ikke deprimert selv om jeg ikke forstår hvorfor man skal smile fra øre til øre hele tiden.
Uten å bli personlig på nett vil jeg si at 2011 var et sant helvete for meg. Året 2010 var ikke mye bedre. 2009, 08, 07… kan egentlig ikke si at ting har gått på skinner i mitt liv noen gang. Har det for noen?
Ja!
Positivister skal ha det til at det er en slags rettferdig verden. En form for sekulært karma-system, hvor alle får sin del, alle får sine utfordringer, sin smerte, sin sorg. Det er pisspreik! Det er sant at alle vil oppleve tap, men ikke alle vil miste hele familien i en bil ulykke når de selv bare er barn. Alle vil oppleve makt overgrep, men ikke alle vil bli seksuelt misbrukt av en nær person. Alle vil oppleve svik, men ikke alle vil oppleve at kona er utro med en annen man, noe en finner ut når barnet «sitt» blir født med en annen hudfarge. Alle vil oppleve sykdom, men ikke alle vil oppleve å være nær døden nær flere ganger før fylte 30. Alle har opplevd å feile, men ikke alle har prøvd og møtt veggen hele tiden. Alle har opplevd å være alene, men ikke alle opplever ekte ensomhet. Alle har opplevd å være sulten, men ikke alle dør av sult.
Poenget er: Det er ikke en konkurranse å ha det jævligst, men det er ikke en konkurranse i å ta det best heller. Det hjelper ingen å late som om alt er ok. Det er veien til sammenbrudd. «Det er ikke hvordan du har det, det er hvordan du tar det», sier positivisten selvfornøyd og tror at verdens plusser og minuser nå er lagt i sum. Mye sant i det utsagnet, for all del, men du skal være passe gal når du luller, laller og ler mens verden brenner rundt deg.
Iallefall…
Det finnes mange typer positivister, men de har to hovedtyper; politisk positivister (de som blindt følger en -isme) og psykologisk positivister (folk med «velfungerende forsvarsmekanismer»). Den siste typen er hovedsaklig et kulturelt problem i at den skaper en holdning om at ingenting skal kunne knekke en.
Man ser dem i nyhetene hele tiden. Utøya ofre som ikke ligger syk med post-traume på psyk, men istedet skal kjempe hardere enn noen gang for mer sosial-demokrati. De som tenkte på Birkebeiner løpet mens de var iferd med å blø i hjel av en bombe i «Uggabugga«. De som kan le og flære av at Mor og Bror tok sitt eget liv, fordi det tross alt er ganske absurd og hun fikk en tur til Frankrike. Mennesker som skal finne det morsomme i demensen sin 3 år før de står undrende å pisser på seg selv mens de roper på Mamma. Eller de som skal bli minister (trolig i sosial-demokratiet) når halve kroppen ikke fungerer. Kort sagt, de som ikke vil ense problemene, men bare le og flære. Le og flære og late som at alt er ok.
Mens man selv sitter i mørket. Døende. Skjelvende. Knekt av diverse smerter psykisk og fysisk, skal man måtte se andre la all elendighet prelle av seg som vann på gåsa. For det er jo ikke noe problem, hvis det ikke er noe problem. La oss plystre og gå videre. Gå videre. Ikke noe problem. Gå videre. Gå videre. Gå videre.
Gå.
Videre.
Jeg har ingen problemer med de psykologiske positivistene. Dette er deres mestringsstrategi, og hvem er jeg til å stille spørsmål til det? Hva de egentlig føler og hva de gir uttrykk for fordi de skal virke «sterke» er selvfølgelig to helt forskjellige ting. Jeg stiller spørsmålet om dette er sunt å fokusere på? Bør vi alltid intervjue de som skal le og flære og lage show av elendigheten, eller kanskje vi skal snakke litt om sorgen, ensomheten, mørke, evigheten, endeligheten, eksistensen, godt, vondt, mening og entropi også? Gå litt under flaten for engang skyld? Ikke vise bilder «se så pen [kjendis #X] er» når dama tydelig sliter av anoreksi. Ikke bare skrive bok om datterens selvmord, men stoppe sønnen fra å drive med selv skading.
For engangs skyld prøve å forstå problemet og ikke bare alle de fantastiske løsningene.
Sannheten er, noe de fleste på en måte vet men ikke har innsett, at verden er IKKE rettferdig. «Dah!«, tenker kanskje du? «Snakk om å ligge etter! Seffærn er verden urettferdig. Jæi sårre på NRK nyhetene igår. Derfor er jeg medlem av Amnesty. De redder verden. Hva har du gjort´a?» og jeg bare rister på hode av sånt. For dette leder meg til det reele problemet; politisk positivister.
Empati, Sympati & Apati i Sosial-Diktaturet.
Det er to måter å vite ting på. 1) Man vet det fordi man har hørt det, og 2) man vet det fordi man har erfart/følt det. Forskjellen mellom disse to kunnskaps veiene kommer ofte i forskjellen mellom sympati (observert), empati (erfart) og apati (observert/erfart men er pasifisert). Apati er den Norske folkesykdommen og jeg klandrer Sosial-demokratiet (fra nå av sosial-diktaturet) for det, for de har gitt oss en «La stat og kommune ta seg av det!» innstilling til ALT (og du kan ikke skrive ALT uten LAT!)!
Det finnes uendelig med artikler/kronikker i aviser som bekrefter dette sosial-diktaturiske apatien som i grunn er en naiv politisk postivisme til stat og kommune. Det finnes feminister, sosialister og annet pisspræik folk som skriver side opp og side ned om «De gamlesulter på hjemmet«, «Kvinner/IInnvandrer/Ungdom er diskriminertrt i arbeidslivet» og «Formynd dem, for de vet ikke hva vi gjør!» som essensse er «STAT OG KOMMUNE GJØR NOE!» Hva med OSS? Kan ikke VI gjøre noe?
Solidaritet i praksis.
Postivister tror at det løser seg hvis de stemmer Arbeiderpartiet nok engang. De er gode mennesker, ikke for hva de gjør, men hva de stemmer, sier, mener. Jeg, og flere som meg, dømmer folk etter hva de gjør, ikke hva de sier. Noen stiller KRAV TIL FOLK og DA kingler det i kaffekoppene i det gode lag. For meg holder det ikke at «vi alle meler vår egen kake» som unnskyldning for at Jagland slipper å betale skatt [1]!
Du hadde sikkert glemt det du? Jagland er en udugelig løgner, som kommer seg vekk med sitt fjase prat fordi Norge har for mange positivister! For mange «jaja, det ordener seg vel«- mennesker. Folk som ler istedet for å bli sint! Jagland må IKKE HA MAKT, men han får det fordi vi er apatiske mennesker, positive til at sosial-diktaturet vil hjelpe oss til slutt. «MEN DE MELER BARE SIN EGEN KAKE!!!!!» , «Jaja, sånn er det bare«.
Men tilbake til klagebrevene/kronikkene i avisene som gråter over feil og mangler i verden. Positivister skribler sine tunge tanker i sine bløte tårer om at «Vi må bry oss mer» og regner med stående applaus. De tror at løsningene i verden er at hvis folk blir varmere vil alt ordne seg, noe jeg er helt enig i. At om vi prøver å skape julaften hele året så blir ting så fint. Enig igjen. Men det positivister glemmer er at mange jobber med det. De kalles sykepleiere! De kalles snille naboer. Gode Kristne. De som er litt mindre opptatt av å få seg karriere som kvinne, litt mindre opptatt av å få barna i barnehage eller litt mindre opptatt av å sekularisere mer! De som sier at «folk burde bry seg mer» er OFTE DE SOM IKKE GJØR!!!
DE STEMMER ARBEIDER PARTIET DE!
ER DU MED?!?!?!
Hva med litt solidaritet i praksis? Litt mindre, «se så snill jeg er som mener så snille ting» og litt mer å faktisk gjøre noe? Ikke la mora eller bestemora di råtne på et sykehjem alene og faktisk besøke henne? Hva med oppdra ungene dine litt og ikke fokusere så forbaska mye på karrieren din? Hva med å ta opp noen gamle verdier og blåse støv av dem som å reise deg for eldre på bussen, takke for det du får (være det dama i butikken eller konfirmasjonsgaven fra tane Agatha), smile til folk som ser deg i øynene, gi en femmer til kaffen til Narkis-Johnny eller gå bort og prøv å løse opp et mangfolds-problem på byen?
Men neida…
Ingen krav til seg selv. Bare til andre. Bare til stat og kommune!
Tåkeprat = Hykleri, Positivismen = Naivitet
«Men hva med deg da, AndyAce83?«, tenker kanskje du. «Hva gjør har du gjort som er så spesielt?» Alt. Ingenting. Reddet et liv. Sittet på ræva. Det er ikke poenget. Poenget er ikke at jeg har gjort som er så mye mer enn sosial-despoten i fra venstre siden. Poenget er nemlig at jeg går heller ikke rundt og sekulært moraliserer. Alt jeg gjør er å kreve noe av folk. At det er en liten konsekvens mellom hva man sier/skriver og hva man gjør. Vi kan alle gråte over hvor synd det er på innvandrere men til du lar en innvandrer bo hjemme hos deg og betaler personlig for hans opphold til han får jobb så har du ikke så mye du skulle ha sagt.
Det jeg ønsker å si, som jeg nå vil gjøre tydelig, er at jeg tror at verden kan bli bedre enn hva den er. Jeg tror at vi faktisk kan gjøre ting bedre. Men først må vi bli kvitt tåkepratet til positivistene. Vi kan ikke lenger høre på breket til sosial-diktaturet og la de diktere hva som er rett og hva som er galt. Vi trenger frelse fra fjas, og se verden for hva den egentlig er. Hva vi mennesker egentlig er. Vi må få lov til å påpeke at mange av verdens problemer ikke er politisk korrekte (at rase, kjønn, seksuell legning, psykiske problemer, kultur, holdninger og alder noen ganger har noe å si) og at ikke alle løsninger er det heller (kaste penger på ting, la en kjendis snakke ut om det, stemme et parti eller synge en sang). Kort sagt: Hvis tro er noe vi gjør i kirken igjen så kanskje religion snart kan få en plass i Norge igjen 😉
En liten konklusjon/oppsummering/slutt tanke
Sååå…
Jeg har klaget nå over positivister av to slag og du tenker kanskje «Jeg liker positive mennesker jeg» mens du smiler fra øre til øre.
«Jeg liker ikke folk som klager hele tiden«, legger du så til, vel viten om at du spytter meg i trynet, for så avslutte med det hovmodige nådestøtet: «Jeg synes synd på folk som er sure hele tiden. De som ikke kan sette pris på det enkle tingene. Hvorfor være lei seg når man kan le, Andy? Hvorfor ikke bare prøve å gjøre det beste ut av det? Skal vi alle gå rundt å sippe hele tiden heller? Hva slags verden ville vi fått da? Tull. Dette er TULL, AndyAce. Du kan da ikke gå rundt å proklamere…»
OK, du sier kanskje ikke «proklamere». Hva med «si»?
«Du kan da ikke gå rundt å [si] at verden hadde blitt bedre hvis folk var grinete! Nei, vi burde smile til hverandre. Det er det vi bør. Bli kvitt den nisselue janteloven, se på Tweet-for-Tweet med Jenny Skavlan og hennes hippster venner og bare le.»
Ok. Det kan hende jeg har spissformulert meg igjen. Vi trenger sikkert positivister i Norge og verden. Vi trenger kanskje mennesker som Jonas Gahr og Thomas Hylland som ler fascinert av andre kulturer og finner andre farger spennende og nytt. Vi trenger nok mennesker som kan finne det lystige med selvmord og overgrep. Hva vet jeg?
Men hvis vi har to typer mennesker, den lystige joviale «Det løsær sei vettu» og den sure kritiske «la oss ta en liten titt til»… hvem ville du skulle fikse flyet ditt?
Øvelsesoppgave:
Finn et problem. Finn ut grunn. Kom med et forslag til løsning. Send den til regjering. Vent på svar. Bli skuffet.

*knegg, knegg* Kall meg kunster. Eller kanskje ikke. Jeg får jo ikke STATS STØTTE! Lurer på hvorfor ikke? Her er iallefall min nye tegneserie ´Sosial-kli-heltene¨ .¨Fylt av kli og andre sunne ting redder Sosial-kli-heltene Norge med sin ideologi!¨. Dette fra utgave #29387561-22-1 ¨Men Frepper-Siv var ikke dø! Del 5 - Riksrevisorens mørke allianse¨
PS: Mange av dere observante lesere (og jeg har vel bare det) vil kanskje tenke «Positivister er da merkbart like hva AndyAce83 kaller den moderate majoritet» og da sier jeg «Ja, helt riktig. Diplom blir sendt i postkassen. Positivister, den moderate majoritet, kvekke-mennesker, technofile osv er akkurat det samme.» Kjært barn har mange navn, så har også apatiske jævler! Kort sagt er positivister alle de som gikk igjennom grunnskolen uten problemer fordi de talte sosial-demokratiets tanker til lærerens store glede. Det var den som sang høyest «Din tanke er fri» etterfulgt av «Barn av regnbuen» uten å tenke på om disse sangen hadde noe mer politisk budskap enn «Bjørnen Sover» og aldri lurte på hvorfor vi ikke sang «Kaja og Maja» som dreier seg om eiendomsrett og «Nei, nei, gutt» som dreide seg om skikk og bruk. Kort sagt alle de som ble advokater, leger, journalister og maktmennesker i Norge (*Bam, Bam, BAAAAAAAM*)