Author Archives: AndyAce83

Nyttårstale for 2022.

Får vel ikke være dårligere enn kongen og holde en liten nyttårstale selv.

Kjære venner og bekjente. Nyttårsaften er en oppskrytt dag. Mens de fleste andre røde dager har hatt tradisjoner. Julen med ribbe og famile, Påsken med familien. Ro og fred på Himmelspretten osv. Så har nyttårsaften vært veldig mangfoldig. Og som de flest som har lest «Tanke om Ting» vet så mener jeg at mangfold er negativt.

Jeg har aldri visst hva nyttårsaften ville være. Noen ganger var det fyll og moro og kvalme og stress. Andre ganger la jeg meg kl 21 og våknet av rakketene, så jeg snudde meg rundt og sovnet igjen.

En veldig oppskrytt dag, er nyttårsaften, men falske løfter om at nye muligheter kommer. Våren er en mye bedre tid for slike løfter. Ikke mørkeste vinternatten. Lurer på hvor mange nyttårsaftener jeg har gått på hode og ræva inn i også, takket være ungdommlig fyllefjas.

Men det nye året er her, og vi må glede oss over fremtidens mange lyspunkt. Kongen har sikkert noen lyspunkter i sin tale, singnert Billdenberg, World Economic Forum og Davos. Han vil selv være dopet ned og vil til gjengjeld dope ned oss med svada og annet fjas.

Fremtidens mange lyspunkt. Har vi noen? Trolig ikke. La meg fortelle dere hva 2022 kommer til å bli.

«Ka vilj fremtia bring?» – 2022 dommedagsprofetier

Jeg tror de fleste har forstått at slik det har vært i 2 år nå, vil det forbli. Hvis ikke vi lager kvalm og krangler, så vil de neste årene, iallefall frem til 2030, men trolig for alltid, bli som det har vært. Og hvem vil orke å lage kvalm?

Joda, det finnes folk som protesterer aktivt. De har samme menneske type, som de som krever total knefall for panikkdemien. To sider av samme sak. Bedrevitere som stanger hode med hverandre. Jeg er jo seff på opprørenees side, men vi må akseptere at ikke alle, gidder eller orker å krangle.

Hvor ille må det bli? Hvor ille må det bli, tror dere, før noe en så stor del av befolkningen gjør opprør med det teknokratiske samfunnet vi har hatt i to år nå? Ganske ille. Faktisk trolig helt for jævlig. Og så ille blir det aldri. Ikke ordentlig. Det vil bli en gradevis nedoverspiral. Ikke så rask at vi ikke kan «tilpasse» oss. Den uendelig tilpasning. Essensielt fra naturens side at vi gjør. Hvis ikke dør vi. Men denne tilpasningen gjør at vi kan overleve det meste og vil ikke få noe kampvilje før vi er omtrent i små bur i vente av gasskammer.

Dette vet de med makt. Vi er idioter alle mann. Inkludert meg.

Så 2022 vil nok bli som 2021.

Godt nytt år.

Sosialisme uten fordeler (Vanlig folks tur igjen).

Norge 2021... 22...
Vi skal ha sosialisme uten fordeler.

Ser på God morgen Abort, som andre kaller "God Morgen Norge" fra 22 desember. Ei “anti-vakser” som vaksinehysterikere kaller det har akkurat fortalt at hun vil bestemme sin egen medisinale (medisinelle?) behandling til programleders store sorg og vantro. 

Han sier derfor til henne (etter minne) “Sykehuset er fullt av uvaksinerte. Sykehusene holder på å knele av dere.” 

Og DA!

OG DA FIKK JEG EN ÅPENBARING! 
DETTE MÅ BLI BLOGG! 

For er vi ikke iferd med å skape et sosialistisk dystopi uten NOEN fordeler? 

Før! Før latet sosialister som om pyramidespillet gikk som følger; Arbeidskar stemte sosialistisk, betalte skatt til stat og stat var glad at snill arbeideklasse-gutt betalte almisse via god skatt og mye moms og mer avgifter, så Staten gav han fordeler som nye veier, sykehus, renovasjon og skole. Ting som aldri kunne eksistert uten stat og kommune.

Men med denne nye fantastiske kinasyka har en ny type sosialistisk pyramide spill kommet: Full skatt, masse avgift, men INGEN GODER.

Skolene er i 2021 lagt ned grunnet pest. Veier har kanskje blitt litt bedre, men trolig grunnet å få folk fortere fra Schengen. Ellers blir det meste annet blir lagt ned. Sykehusene har stått i fare for å kollapse under panikkdemien i to år [1][2] uten at verken Fru Fleskberg eller Gahr har lagt av noen middler. 

Vi har hatt to år med krise nå. Krisekrampe har vi alle fått. Nyser noen, hopper vi i taket. Og har du kreft eller tæring eller slag får du komme tilbake til neste år... eller neste år der igjen. For på sykehuset skal man kun behandle vaksinerte syke korona smittede.

Ja, du hørte riktig. De skal være vaksinerte! Det har mannen i gata fortalt meg. De uvaksinerte, om de betaler full mynt til staten med avgifts avlat på topp, skal fortsatt ikke ha tilgang til Norske sykehus, Det har de ikke fortjent. 

Først! Først ved å la Pfizer stikke deg 2, ja 3 og gjerne 4 ganger å, i armen skal du ha tilgang til sykehus. 

Og hva med strøm? Jo, den skal du ikke få billig lenger. Staten skal ha sitt. Staten er jo nesten et AS nå. Så du skal passe på strømforbruket som ei neurotisk anorektiker passer på kaloriene. Livredd for å la lyset stå på et minutt lenger enn nødvendig. Fryse seg til corona eller flådd av europakåte BI studenter og annet blåruss? Pest eller kinapest?

Og søppel? Hva får vi får å betale fødselskatt, livsskatt og dødsskatt i Norge? Jo, gleden av å sortere søpplet vårt selv. 

Jeg vet ikke hvor mange søppldunker du har i i din kommune. Men her er det tre. En til glass og metall, en til papir og papp, en til assortert søppel, hvor blå pose er plastikk og grønn er mat. Før var det EN SØPPELDUNK! Men nå i mørke fra mitt vindu står det tre der og håner meg. 

Men vi skal betale og betale. Selv om staten ber oss gjøre alt selv. Fra søppelsortering til strømproduksjon til sykeeleie. Sosialist leg deg selv. NRK forteller oss om Familen Hvitsnipp som tok seg råd og tid til å bygge solpanel på taket.

Det er vanlig folks tur å bli flådd... igjen. La oss ikke tvile på at det har alltid vært slik. Men det er jo i grader og dimensjoner. 

Noen levde i føydalsamfunn, andre i slaveri. Vi er ikke der ennå. Men vi blir sett på som idioter. Vi vanlige. Stemmekveg. Nolldusser med meninger som betyr lite. Skrikende måker i politikere og andre fin folks strand idyll. Samfunnet forandrer seg fra føydal til diktatur til demokrati. Men synet på mennesket er ganske likt i grunn.  

Fru Fleskberg har gått av og Gahr har tatt tronen. Og selv om Erna er betraktelig feitere enn den blodfattige broileren Gahr,bså er det ikke noe forskjell på maga-målet. Nye sjefen er lik den gamle. Han skal flå oss like hardt, og like mye. Og han andre fjotten.. . Ja, han bare ler og ler i bakgrunnen, og bare bryr seg om bønder kan få sitt. 

Nei, vi har fått sosialisme uten fordeler i Norge nå. Men er ikke bare dette siste og den endelige fase av sosialisme? Vi bygger bare bedre det perfekte sosialistiske system. Et som tar fra de fattige og gir til de rike, og krever og krever. Det er vanlig folks tur. Det var aldri ikke vår tur.

Håper du har koronapasset klart snart. Bøy deg frem, si «ah» . Tenk du er et annet sted. Et sted hvor man er fri. Det kan skje. I det neste liv.

Øvelsesoppgave:

God Jul. Kanskje det blir flere blogger til neste år. Hvis ikke må du ikke glemme å se på tankekrim.

Spørsmål til nynazister.

Kjære nynazister…

Jeg har drukket litt kaffe og tenkt. Jeg leste i aviser at dere skulle gå i marsj igjen og jeg begynner å undre.

Jeg vet jeg skal hate dere, men jeg klarer ikke å hate dere noe mer enn jeg hater blitz eller andre politiske ekstremister. Jeg forstår at dere sikkert har en grunn til å være den dere er. Den eneste forskjellen mellom dere og Blitzere er at jeg kan forstå at blitzere tror kommunisme er bra fordi delar ikke blitt fortalt kommunismens faenskap på samme måte som vi alle har hørt om nazismens faenskap fra vugge til grav. Ellers tror jeg dere er to dråper vann. Falt på utsiden av diverse grunner og har funnet tilhørighet i en gruppe med andre outsidere. Det er som en Filipping sv krone egentlig. Dere kunne røyket tjall på blitzhuset og snakket om kapitalismens styggpent, men siden det ble mynt ble det ta amfetamin mens dere skravler om jøde konspirasjoner. Den som fanget dere opp først ble deres eiere. Kunne også vært Islam eller scientologi. 

Men mens jeg ser dere gå rundt med kort hår og flagg undrer jeg på: vet dere egentlig hva som ville skjedd hvis Hitler vant?

Vet dere hvem som hadde vært statsminister i Norge hvis nazistene vant? Trolig Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg eller noen klin lik dem. Politikere er tomme former man kan fylle inn hvilken som helst ideologi i. Det er kulturelt betinget. Nei, de som styrer nå, ville styrt da.

Men hva med dere? Ville dere vært stolte SS soldater i Hitler, nå Merkels, hær? Nei. Dere er avvik nå og dere ville vært avvik da. Dere ville havnet i arbeid og rehabilitets leire og bygget Norsk jernbane til dere døde.

Hitler var ikke glad i avvik han. Han likte ikke jøder, han likte ikke homofile og han likte ikke urokråker. Dere er i den siste kategorien. 

Jeg lurer på om dere er klar over dette mens dere marsjerer i gatene? At dere driter dere ut for en ideologi som trolig ville prøv å kverket deres fort som mulig.

Noe å tenke på.

Hilsen AndyAce83

Øvelsesoppgave:

Hvilken ideologi, som hvis de fikk nok makt ville meise over sine støttespillere er mest dumt å støtte opp under? Kommunisme? Nasjonal Sosialisme? Eller «aksjonærene skal ha sitt» høyre?

Når valgflesk blir valgbeskt- Hvor mye løgn må vi bare regne med?

«Vi får de politikerene vi fortjener» sier noen.

Så legger de til «Stemmer du ikke kan du ikke klage». De avslutter gjerne med «Jaja, sånn er det bare»

Men er det egentlig bare sånn? La oss tenke noen tanker om ting her.

Såååå….

Politikere lyver. Det vet vi. De lover ting de ikke kan holde. I et demokrati kan vi ikke ha «mikrodiktatur» hvor fordi man har en regjering av en hvis -isme så skal de kunne kjøre på uten at de andre partiene på tinget, med sin prosent støtte av folket, skal kunne si sitt.

Likevel må man kunne regne med noen resultater fra et sittende styre. De kan ikke bli så vingeklippet at de blir bare en symbolsk ting. 

Hva jeg mener bør være minste kravet er at ting skal IKKE bli verre og de skal IKKE iverksette tiltak som går imot hva de sa. Gjør de det bør det få konsekvenser. Brudd på avtale etter kong Kristian den 5. Norske lov.

Her er et eksempel fra Norge. Når FRP gikk i regjering første gang gikk de til valg på MINDRE bommer. I realiteten har det kommet flere. Vi kan le og flære av dette. Det er jo en «bagatell». Politikere lyver. Valgflesk. Men et det egentlig en bagatell? 

Jeg vil si nei. Fordi dette gjør at folket føler seg maktesløse. De mister tilliten til demokratiet og mister man tilliten til demokratiet kan helvete følge.

I løpet av de 5 siste årene, hva har egentlig sittende regjering utført som skilt dem fra tidligere regjeringer? Skattelette? Kanskje, men med økt moms har ikke jeg kjent noe av det.Billigere børst og tobakk? Hehe. Jeg kan tulle jeg. Mindre formynding? Heller mer vill jeg si. Her har vi en statsminister som synes Angela Merkel er et forbilde. Det gir meg frysninger å tenke på. En av de minst likte politikerene i Europa er forbilde.

Problemet er altså ikke at de ikke får gjennomslag for sine løfter men altså at ressultatene er det MOTSATTE av hva de gikk til valg på. Det er her vi har det demokratiske problem.

La oss se til utlandet. Brexit. Var det et valgresultat som viste folks hudtynne respekt for demokrati var det det valget. Noen sa at man burde ikke engang hatt valget i fra begynnelsen av, mens andre sier at nå som valget er klart bør politikere aktivt jobbe imot det. Og jommen får de ikke ønsket sitt.

Tony Blair bekrefter han jobber imot Brexit: Tony Blair confirms he is working to reverse Brexit: www.theguardian.com/politics/2017/dec/03/tony-blair-confirms-he-is-working-to-reverse-brexit

Supert! Er man EU tilhenger ser man absolutt visjonære trekk i Blair her.

Jeg vet ikke, for det har aldri skjedd, men jeg håper at hvis et valgresultat var det motsatte av hva jeg ønsker og politikere da aktivt jobbet imot det, at jeg fortsatt ville protestert mot slike anti-demokratiske handlinger. Hvis Norge stemte ja til EU og politikere da sa «men vi vill ikke bli medlem likevel» ville jeg tatt til motmæle og si «Men dette er det folket ville. Det er dumt, men vi MÅ følge, ellers har vi ikke demokrati.»

Jeg er fundamentalist på to punkter. Demokrati og ytringsfrihet. Selv om jeg egentlig mener de er nærsagt synonymer. Vi har ikke demokrati uten ytringsfrihet og vi har ikke ytringsfrihet uten demokrati. 

Min fundamentalisme til demokrati er så sterk at hvis folk stemte «ja til atomkrig» ville jeg støttet det. Det ligger vel en form for idealisme og naivitet bak, hvor jeg tror at folk er så smarte at de faktisk ville stemt «nei» og at skulle folk stemt «ja» burde det vært en sabla god, vell informert og berettighet grunn til det.

Jeg er misantrop og jeg er determinist, likevel lar jeg ingen av disse tankene styre meg i mitt politiske syn. Hvis folk vil at verden skal brenne, la den! Men la meg få advare imot det og ikke la slike avgjørelser falle på et menneske eller parti eller -isme. 

Vårt ansvar er å bruke vår ytringsfrihet til å informere andre om årsaks-virkningsforhold og vill de ikke lytte må det gå som det går. Da har vi gjort vårt.

For hva er alternativet? Alternativet er at noen styrer alt. Hva vi ofte kaller diktatur. Men mange er faktisk i for dette. Så lenge de som styrer med jernhånd styrer i retninger de er enig i. Som vi ser med Brexit. 

I deres verden tenkte de følgende: «Jeg har rett, fordi jeg vet best. De som er uenig er ikke smarte og er ikke rett informert». De som ikke forstår hvor bra EU er uvitende og burde ikke bli hørt. Men skal de bli informert? Nei, det er for mye jobb. Bedre da å ha politikere som «tør å utføre upopulære avgjørelser». Med andre ord, diktatur.

Men tilbake til selve politikerene. La meg være PK. Å kritisere Trump her. Joda, det var artig at han vant. Men nå er festen over og vi må rydde opp litt. Trump sa mye rart under valget, og har ment mye om mye. 

Hvor mye har han faktisk gjort? Annet enn å krangle med folk på Twitter, senke skatter og styrke økonomien og øke sysselsettningen i statene… Det var vel egentlig ganske bra det der.,. MEN! Hva hjelper det hvis han ødlegger noe annet? Jeg snakker om nett nøytralitet. Det er klart jeg støtter en god USA økonomi. Det som er bra for statene er OFTE bra for resten av verden også. Men nå legger han seg opp i nettets nøytralitet.

Uten å gå voldsomt inn i dette har han latt en overblid cuck lage lovforslag som vil øke makten Internett distributører får. «Jommen, det er jo bra», tenker uvitende kapitalister. «Fordi markede rår og jeg vil ikke betale for noe jeg ikke bruker». Du betaler ikke for det nå heller, men som Trump sa selv «Obama’s attack  on the internet is another top down power grab. Net neutrality is the Fairness Doctrine. Will target conservative media.»

Men det er greit når HAN gjør det. Problemet kan ofte være politikeres manglende selvinnsikt. De forstår ikke hva slags jobb de har (tjene folket) og hvorfor vi stemte på dem. Trump vant ikke valget ene og alene fordi han var så engstelig for at rikfolk ikke får sitt. Faktisk vill jeg hevde han vant valget fordi han IKKE var opptatt av dette. Men nå skal nettet bli styrt som et kabelselskap hvor man skal måtte betale ekstra for alt mulig rart. 

«Men AndyAce83, dette vil jo ikke påvirke oss!» Joda, det vill det. Nyser USA får resten av verden forkjølelse og dette vil raskt komme til Norge. Men blir det valg på det? Neppe.

Øvelsesoppgave:

Stem på et lite alternativ parti og se om du føler noen forskjell.

En bønn om NEI til Frepp og Fleskberg politikk 2021.

Såååå…

Jeg stemte på høyre for 8 år siden. Da var jeg en sånn «Å si «Høyre er et parti for rikfolk» er en naiv ting. Hvis det var sant ville bare 1% stemt på dem. Høyre bare representerer frihet til folket og blablabla.» Jeg var på laget. Trodde at Erna Solberg (fra nå av referert til som Fru Fleskberg) representerte EKTE høyre politikk. Ikke en karikert en definert av sosialister. Høyre ønsket lavere skatter til folket så de kunne bestemme selv hva de ville bruke mynt på. De ville forsvare konservativ familie politikk (ikke queer familier), de ville forsvare nasjonale grenser, de ville konservere Norge som land, folk og kultur via kristendom. De var konservative.

Men så våknet jeg opp. Men det som gir meg et støkk er at andre IKKE gjør. Ja, jeg må ha et repitisjonskurs her igjen. Gå igjennom de samme tingene jeg har gått igjennom mange ganger før på denne bloggen og det er

  1. Politikk er IKKE lagsport!!!
  2. «Aksjonærene skal ha sitt» – Høyre er IKKE ekte høyrepolitikk

La oss starte med øvelsesoppgaven med engang så løser vi oppgaven sammen denne gangen:

Svar på dette spørsmålet i en drøftene essay: Når du ser denne regjeringen (Solberg regjering 2) senket skatt men øker avgiftene. Hvem tror du slik politikk rammer?

Senke skatt PUNKTUM er bra for ALLE. Senke inntektsskatt og heve innskjøpsskatt (avgift) gir lettelse til de rike og øker byrden for de som er fattige. Altså ER høyre for rikfolk.

I skrivende stund skriker numment folk om høye bensinpriser. De gråter og de gråter, men de som ser på politikk som lagsport sier at DETTE ikke er Fru Fleskbergs skyld. Nei, nei, nei. Og hvis det var, hva så? Det ville blitt mye dyrere hadde Gahr kommet til makten.

Men NEI! Så enkelt er det ikke og det viser at for NOEN er politikk lagsport. Heier man på fru Fleskberg Høyre så heier man på de. Og da er det ALLTID andres feil, selv om høye priser på essensielle ting, har kommet ÅTTE ÅR inn i en regjerings arbeid.

Nei, dette er Ernas Høyre. Som nå slakter arbeiderklassen via avgiftshelvete også gir almisse til rikfolk som Petter Stordalen, som skulle vært konkurs nå, men kjøpte kjøpesenter til milliærder. MILLIÆRDER!

Han hold på å gå konkurs, men fordi han vet at skattebetalerne er hans kausjonister. Da er jo alt trygt. Som å spille monopol med seg selv.

Men det triste er å se at freppere og Høyre folk fortsatt «heier på laget». Det har gått 8 år, og de har fortsatt ikke lært at denne type høyrepolitikk er bare omvendt velferdsstat. Der sosialistene skal ha de rike til å betale for de fattige, så skal Ernas Høyre (og ja, dette er frepp politikk også) ha arbeiderklassen til å betale for de rike. Det er perverst. Men det er TRIST at folkikke ser det.

Så stem NEI til dette neste valg. Finn et lite parti, som representerer EKTE høyre politikk. Og spre budskapet. Frepp og Høyre må falle. De er antidemokratiske krefter.

Øvelsesoppgave:
1) Hvis du skulle vanestemme Frp (frepp) eller Høyre (Fru Fleksbergs Høyre) til høsten, la være!
2) Gjør det demokratiske arbeidet å finn et parti på høyresiden som representerer EKTE høyre verdier. Er det Partiet De Kristene? Demokratene? Liberalistene? Det bestemmer du. Bare partiet IKKE skal ha omvendt velferdsstat og imot så kalt globohomo (er liberalistene egentlig imot globohomo?) altså at Norge blir underlagt verdensbyrokratier.

TankeKrim VideoEssay – Om medias narrativ og falske nyheter – Del 3 Propaganda – Nå Og Da


(Her er manuset til del 3 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkurat som det står skrevet!)

Vi har nå snakket om hvordan man har et narrativ, hva et narrativ er og hvordan det fungerer i praksis i del 1 og del 2.

Vi har prøvd å vise hvordan man MED analytiske virkemidler kan studere hvordan dette faktisk skjer.

Noen ganger bevisst fra skribent, og noen ganger mer ubevisst. Men med et kritisk blikk kan vi analysere hva som blir sagt, hvordan det blir sagt og hva som blir utelatt.

I denne delen vill vi reflektere litt over begrepet propaganda, hva det er og hvordan det fungerer.

(Bilder av propaganda videoer og plakater fra gamle dager vises nå.)

Ting forandrer seg med tiden. Våre forståelse av ting i en tid oppleves anderledes i andre tider.

Ordet propaganda blir nok sett på som negativt nå, men før var propaganda noe positivt. Dette er et eksempel på at et ord betyr det samme denotativt, men har forandret sin konnotative verdi. Noe vi snakket om i del 1.

Så hvis man spurte en skribent, eller journalist eller politiker nå om de har laget propaganda for sin sak, være det klimahysteri eller skremselspropaganda eller politisk reklame for andre folks forståelse av virkeligheten, vil de nok trolig si nei. Det er bare formiddling av fakta. Og fakta er objektivt og forbi kritikk.

For propaganda nå forstås som løgnaktig manipulasjon for å få frem sin sak. Som det motsatte av objektivitet, som Bill Nichols sier. (Nichols, 1991, s 197)

I vår tid, oppleves disse videoene som klare eksempler på propaganda. Vi kan ha problemer med å forstå hvordan publikum den gangen ikke forsto at de var utsatt for belærende og partisk informasjon ment til å forme dem og deres mening. Overtale dem til å dele autoriteters ønsker. Plakatenes ikonografi gir klare signaler om propaganda til oss nå. Hvorfor så de ikke det da?

Når autoritetstemmer belærte oss om hva vi skulle mene og tenke, var de ikke klar over at de ble indoktrinert og formet?

Historisk kom det nok av at folk da var mindre medievant da enn vi er nå. Slik at de ble lettere følelsesmessig påvirket av svart-hvit film med dårlig lyd enn det vi gjør. King Kong fra 1933 skremte nok lettere publikum da enn nå.

Et annet eksempel, kanskje bedre, er en av de første filmene laget og vist for publikum. «The Arrival of the Train» (1895) (L’arrivée d’un train en gare de La Ciotat). Det var en fransk film som bare skulle vise folk hvordan den gang ny teknologi kunne fange bevegelse på film.

Filmen var enkelt å greit at et tog kjørte mot kameraet. Jeg var ikke der da filmen ble vist, men slik det ofte blir gjenfortalt skapte bildet av et tog som kom imot publikum stor panikk.
Siden dette var ny teknologi for folk, fikk de panikk av bevegelsen på bildet, selv om det var svart-hvit og uten lyd. Altså, fordi de ikke var medievant, var enkle virkemiddler sterkere den gang enn nå.

Men spørsmålet er: Blir vi utsatt for den samme type propaganda nå, bare at formen og stilen har forandret seg? Jeg vil hevde ja. Propaganda eksiterer like mye nå, som før, kanskje mer. Vi bare vet ikke at det ER propaganda fordi vi ikke tenker det er det. Det er også overalt hele tiden. Vi må ikke oppsøke det på samme måte som før, vi blir istedet bombardert med det hele tiden, overalt.

Og før noen sier «nå er du konspiratorisk her», kan jeg slenge ut noe jeg tror de fleste intuitivt vil være enig i er propaganda.

Reklame.

For hva er reklame, annet en høyst partisk propaganda for et produkt?
Det finnes ikke mange «objektive» reklamer. Alle reklamer er basert på en tro om at kontinuerlig bemerkning av at et produkt er bra, (definisjon av reklame)

vil gjøre at vi som hører om disse reklamene vil få lyst på å kjøpe et slikt produkt? Altså er reklame propaganda for et produkt.

Men hva hvis jeg sier deg at reklamer er ikke lenger bare propaganda for produkter, men for ideologier?

Ja, da vil nok mange si igjen at jeg her driver med konspiratorisk tenkning. Reklame er da bare propaganda for produkt. Men la oss se litt på noen reklamer for en hvis bank.

Denne bankens ønske er at vi skal vite om at deres bank eksiterer. Så ja, det er absolutt propaganda for et produkt, men legg merke til at mange av deres reklamer også vil fortelle oss noe annet.

Denne banken vil fortelle oss om at de er feministisk og at feminismen forståelse av verden er korrekt.

I andre reklamer ser man forfekting av at alternativ livsstil er bra. At produktet støtter opp under homobevegelsen, eller er opptatt av miljø eller andre høyst politiske ladede saker. Så reklame er ikke lenger bare propaganda for produkt, men for politikk.

Der før reklame ønsket bare å si at de hadde et bra produkt, som hadde nær magiske evner til å gjøre oss glade og perfekte mennesker, er de nå reklame også for livssyn og politisk syn.

Men propaganda er ikke bare isolert til reklamer. Det er bare den mest åpenlyse formen. Propaganda er, ifølge Store Norske Leksikon, «bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.»

Med denne brede definisjonen kan det hevdes at all kunst er propaganda, for all god kunst skal jo vekke folks følelser og tanker og det er kunstners ønske å gjøre det. Men det som trolig gjør propaganda farlig og mest potent er når tilskuer ikke forstår at de blir manipulert med følelser og tanker og blir styrt av dette.

Propaganda er derfor en størst trussel når den kommer iform av nyheter og dokumentarer, som man ofte tenker man «lærer og blir opplyst av» og man antar har en objektiv fremstilling og tilnærming til sak. Vi skal returnere til dokumentar og dets forhold til sannhet og løgn i del 5.

I en artikkel fra Journalisten, 9 mai – 2019 har tittelen «Slik stemmer norske journalister – forsvinner fra høyresiden»

(https://journalisten.no/arbeiderpartiet-bergen-erik-knudsen/slik-stemmer-norske-journalister–forsvinner-fra-hoyresiden/362728)

Den skriver videre: «Årets partiundersøkelse blant norske journalister viser nok en gang overvekt på venstresiden, sammenlignet med befolkningen forøvrig.

Den store overraskelsen i år er Miljøpartiet de Grønne. I fjor sa 7,9 prosent av journalistene at de ville stemme partiet. I år er det 13,3 prosent.»

Man kan utrede en del fra slike undersøkelser og man kan også spørre hvorfor? Hvorfor er journaliststanden så venstrevridd?

Det kan taes opp i en senere TankeKrim, men kort sagt, for å bli journalist må man gjennom et skolesystem som IKKE er en IQ test eller ferdighetstest så mye som en konsensustest.

Egen tenkning og vidsynthet er ikke belønnet i skolesystemet med karakterer og gode karakterer kreves for å bli journalist. Journalist høgskoler, kan ifølge kilder, også fungere som et raffineri for venstreorientert tankegang via konformitetspress som kommer til uttrykk iform av «renhets-spiral/purity spiral».

Igjen, vi skal prøve å komme tilbake til mekanismene rundt den politiske renheten i journalist standen en annen gang. Det viktige nå er at vi har klart for oss at det ER en politisk konsensus i journaliststanden og at det påvirker hva de skriver konsekvent.

Så i del 2, så vi på en artikkel om Trump, skrevet av en Norsk journalist, hvor vi påpekte bruk av ord ladet med politisk tilhørighet. Vi snakket også om hvordan journalisten valgte å utelate en venstreorientert politikers navn i teksten, men nevnte alt som skulle være av høyreorienterte bidragsytere i samme sak. Hvordan bruk av kilder var anonymt og uten mulighet for oss som lesere å drive kildekritikk. Hvem var kilden?

Dette er spørsmål man kun undres over når man er uenig. Når man er enig i saken tar man forgitt at kilde taler sant. Hvis du som lytter på denne videoessayen f.eks ikke deler TankeKrims politiske syn kan det hende med ENGANG at du undret over hvem VÅR kilde var når vi nevnte situasjonen på journalisthøgskoler. Da ble plutselig kildens opphav vesentlig for å tro på hva som blir sagt. Men i artikkel som er negativ til Trump antar man med engang at kilde er pålitelig og at journalisten videreformidlerer kilde på en sannferdig måte.

Propaganda er på en måte derfor i øyet som ser. Støtter man det som blir sagt, er det informasjonsformidling og fakta. Støtter man IKKE det som blir sagt er det propaganda eller falske nyheter eller konspirasjonsteori.

Så derfor i del 4 vil vi snakke om DE faktiske propaganda virkemidlene før vi i del 5 snakker om dokumentar og nyheters sannheter og løgn før vi avslutter med å reflektere over «falske nyheter» som Putin og andre farlige krefter prøver å subvertere oss med… angivelig… i del 6.

——————………………………———————-…………………..

Kan du tenke deg hvordan man blir utsatt for propaganda daglig? Noen eksempler du vill dele? Hvordan reagerer du på dette når du blir utsatt for det? Har du kanskje noen andre tanker å dele med oss om temaet? Skriv gjerne under her heller send oss tweet på twitter.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie. Kanskje du har en Tante på Karmøy du tror ville likt dette? Send og spre! Gjør det nå. Imorgen kan det være for sent. Vi har 12 år igjen.

Del 2) En praktisk tilnærming til teorien



(Her er manuset til del 2 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)


I del 1 gav vi en røff utgreiing om hva et narrativ er og alle alle delene som utgjør dette. Vi snakket om at all videreformidling av virkelighetens hendelser må konverteres til fortelling og at fortellinger er bygget opp av perspektiver (forteller), tegn, ord og symboler (semiotikk), og kan ha retorikk i seg (være det via logikk, følelser eller autoritet) og at dette er kommunikasjon mellom sender som sender et budskap til mottaker som mottaker fortolker.

Det er denne fortolkningen vi nå skal gjøre. Vi går litt mer i dybden av den, ved å studere en tekst og se hvordan denne teksten er bygd opp av:
1) Tegn, ord og symboler (semiotikk)
2) Retorikk
3) Som former et narrativ med et perspektiv

Dette er fortolkning av tekst og fortolkning av en tekst, analytisk, kalles Hermeneutikk eller «tolkningslære». Mye kan bli sagt om hermeneutikk, men sagt er det summen av hvordan vi som publikum mottar en tekst og dets mening og budskap.

Vi kan ta hvilken som helst tekst, men vi velger en artikkel om en sak, fordi den vil prøve å oppleves objektiv og igjenfortellende. Vi vil bruke hermeneutikk til å analysere denne artikkelen og gå utifra «mistankens hermeneutikk». Det vil si vi er på jakt etter det latente betydningen som en tekst formidler under sitt «objektive» nivå.

Som Gripsrud sier «[mistankens hermeneutikk] forutsetter som regel at den som snakker, skriver eller produserer ulike typer av tekster, ikke alltid (eller kanskje heller: som regel ikke) har full oversikt over hva teksten som vedkommende frembringer, bærer med seg av mening.»

Altså at en persons politiske, religiøse eller annen forutinntatt syn former formuleringer og fargelegger vinkelen og ordlegging på artikkel bevisst eller ubevisst.

Vi velger da
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen» av JENNY-LINN LOHNE, skrevet på VG 27 september om Donald Trump.


https://web.archive.org/web/20190926152951/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VbkEjV/varsler-det-hvite-hus-forsoekte-aa-legge-lokk-paa-telefonsamtalen


Vi velger denne artikkelen fordi den er skrevet om Donald Trump, en ganske polariserende figur, skrevet i en avis som er ganske grunn og overfladisk og saken er fra utlandet, som er med på at man lettere kan også komme seg vekk fra usakligheter som man ikke hadde kommet seg unna med om man skrev om en nasjonal skikkelse.

[Citation needed]

Den er ellers tilfeldig valgt, og var den siste artikkelen om Trump på VG, da jeg skrev dette. Fremgangsmåten jeg bruker for dette kan være lik for alle mulige andre tekster, være det nyhetsartikkler, dokumentarer, plakater, musikk eller noe annet produsert, være det på høyre eller venstresiden. Vertkøyene er politisk nøytrale, selv om det oftest er venstresiden som bruker dette.

Artikkelen heter altså «Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»

La oss starte med å bruke det kritiske blikket her. Være anlystisk og reflektere over hva som står og hvorfor.

«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»

Hvem er varsleren? Det blir ikke fortalt i overskrift, men vi får et ytterligere sitat av varsler i ingress som går:

«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»

Tittel og ingress er hva de fleste får med seg i en artikkel. Resten av teksten vil være for de «spesielt interesserte». Så la oss fokusere mest på den. Hva ser vi her? Hvilket narrativ blir vi formidlet og hvorfor?

La oss starte med å spørre: Hvem er fortelleren her? Varsleren eller journalisten i VG som videreformidlet sitatet?

Igjen kan dette være et «akademisk og høytsvevende spørsmål» som vi bare antar svaret på umiddelbart. Er det ikke klart at det er varsleren som er forteller? Det er jo et direkte sitat. Det er jo i hermetegn til og med.

Men nei, dette er faktisk journalisten i VG som er fortelleren her. Hun gjengir et sitat, som faktisk er mest sannsynlig oversatt av henne eller noen andre, for å gjengi noe HUN synes er viktig for oss som lesere å få med oss.

Hun er fortelleren, fordi hun valgte å gjengi og oversette et sitat fra en ukjent person. Men vi som lesere vill trolig oppleve at det er varsleren som forteller oss noe.

For ytterligere å komplisere dette kan vi spørre spørsmålet: Er dette et direkte sitat LOHNE hørte direkte fra denne varsleren? Har hun snakket direkte med han? Er dette en primær kilde eller en sekundær kilde?

Suplere med info om primær og sekundær kilder via infobobble

Igjen, ikke noe man tenker så mye på, men som jeg ønsker at vi skal tenke mer på. Hvem forteller, hva blir fortalt og hvorfor blir det fortalt? Det er hva vi bør lure på.

Så igjen, la oss analysere ingressen som bare er et sitat.

«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»

Vi vet ikke hvem «jeg» er, men vi lærer at den personen igjen har hørt fra andre personer at presidenten av USA (som er Donald Trump) har gjort noe vi kan anta er galt. Vi har altså en videreformidling av en ukjent persons videreformidlinger av andre ukjente personeners erfaringer. Altså sekundær informasjon om noe sekundær informasjon.

Vi må stole på at Lohne gjengir korrekt noen vi ikke vet hvem er sitt sitat som igjen siterer andre personer vi ikke vet hvem ers syn om en person. Det er med andre ord tredje hands informasjon vi blir gitt, hvor vi må ha tillit til journalisten, hennes kilde og den kilders kilder igjen. Og da er vi naive, for med stor sannsynlighet har ikke Lohne selv snakket med «jeg´et» i sitatet. Hun har trolig gjengitt en annen journalist fra USA i denne artikkelen.

Så allerede i tittel og ingress er det mye vi kan undres over, som det er ganske trygt de fleste ikke vill undres over. La oss derfor starte med å reflektere litt over retorikk først som sist.

Vi snakket litt om retorikk i del 1 og vi kan nå undres over, hva slags retorikk kan vi beskue her? Er det logisk? Nei. Appelerer det til følelser? Ikke så mye. Jeg vil hevde at denne artikkelens argument er ethos. Altså argument på autoritet. Og her er det lag på lag med ethos her.

Først skal man anta at journalisten snakker med objektiv autoritet. Lohne er distansert til saken, og har holdt seg edruelig til fakta, og bare videreformidler hva som har skjedd. Vi skal da også ha autoritetstro til kilden og hans kilde igjen. Hvis du som leser hevder at Lohne er forutinntatt, og formidler saken utifra en ideologisk filter, er du konspiratorisk. Lohne gjør bare jobben sin og kilden er bare et ærlig menneske som vil fortelle oss hvor korrupt Donald Trump er.

Gripsrud sier i boken Mediekultur, Mediesamfunn følgende:

«[…] Et saklig og nøktern språk er en for for retorikk. I vår tid er det kanskje nettopp et slikt språk som er best egnet til å overbevise tilhørere med; Det er altså det retorisk sett mest effektive språket.» (s162)

En journalist prøver med andre ord å skjule sin agenda med edruelig språk. Det er ikke noen agenda mot Trump. Det er bare sannhet som formidles med den største selvfølge,

La oss gå videre i artikkel, selv om det er vel trygt å anta at de fleste har sluttet å lese etter ingress, som klart har sagt «Donald Trump har gjort noe galt, sier noen».

Etter ingress leser vi:

«Slik starter varselet som er sendt til lederen for etterretningskomiteen, Richard Burr, og Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus.

Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.

Varsleren uttrykker bekymring over hva dette har å si for USA nasjonale sikkerhet og hvordan dette kan utgjøre en fare for at fremmede makter kan blande seg inn i amerikanske valg.

Identiteten til varsleren er ikke kjent.»

Her utdypes, men ikke lenger i sitatform, hva som ble sagt i dette varslet. Her står det tre ting kjekt å legge merke til. For første gang blir et pronomen brukt om varsler. Pronomenet er «hen».
Hen er et nytt ord som ikke finnes i ordbøker (sitat trengs) men gir konnotasjoner om hva slags virkelighetsoppfattelse forfatter har. Det norsk grammatisk rette er «den» (tredjepersons pronomen på uspesifisert kjønn).

Hvis vi altså bruker «mistankens hermeneutikk» kan det hevdes at hun avslører sin politiske syn her. «Hen» er ikke ennå et Norsk ord. Det er et ord som tilhører en subkultur av mennesker med en hvis politisk forståelse.

Forfatter av artikkel ønsker at dette ordet skal bli normalt, og bruker det da i denne teksten, selv om det overhode ikke er noen grunn til så å gjøre.

Vi har nå gått over fra å fokusere på tekstens budskap i sin helhet, til å fokusere på et enkelt ord. Og man kunne sagt så mye om dette. Hvorfor bruker noen et ord i nasjonal presse som ikke engang er et offisielt Norsk uttrykk?

Hun bruker ordet i et ønske om at ordet skal bli tatt opp i Norsk dagligtale og den eneste måten å gjøre det på er å bruke det. Så leser vi det gang på gang i flere artikler også begynner vi å bruke det.

Men la oss lese et avsnitt igjen. Hvorfor? Fordi noen ganger må man lese ting flere ganger før man ser hva som står rett foran en.

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

Så du det? La oss lese det igjen, og se om du ser det denne gangen.

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

Så du det denne gangen? Selv så jeg det ikke før jeg ved en tilfeldighet leste det høyt opp for meg selv under analysen. Her er et hint: Hvem er nevnt og hvem er ikke nevnt i teksten ovenfor?

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

«Hen» er ikke nevnt, men det viste vi. Vi får høre om Donald Trump og hans medsammensvorene i Rudoplh Giuliani.

(Ha: medspiller ; alliert ; makker ; medhjelper ; hjelper ; kampfelle ; kollega ; vćpenbror ; assistent ; samarbeidspartner ; partner ; ledsager ; sammensvoren ; kompanjong ; forbundsfelle ; medarbeider ; flagge over skjermen mens jeg bruker ordet medsammensvoren)

Men hvem er Trumps «største politiske rival»?

Jeg vet det, fordi jeg har lest dokumentet. Men legg merke til at det er utelatt. Her ligger et narrativt detalj. Subtilt, men vesentlig. Joe Biden, som også har svin på skogen i denne saken, er utelatt fra saken. Det er her du bør få gåsehud.

Det kan være her man hører mot argumentet «Men vi slipper dere jo til». Altså at det f.eks har vært nevnt i andre artikkler andre steder at det var Joe Biden. Her kommer hyppighet inn. Senere skal vi snakke om propaganda virkemidler og en av disse er repetisjon. Hvis man sier 9 av 10 ganger at Trump er slem, mens bare 1 gang at Joe Biden er slem, vil de fleste forstå at det man sitter igjen sterkest med er at Trump er slem.
Ved å bevisst eller ubevisst ønsker å utelate den andre part, her Joe Biden, vil man at fokus skal være på Donald Trump. Det er fordi i dette narrativet er Trump den onde og da kan man ikke gjøre historien uklar med at andre parter har også svin på skogen. Det kan forvirre. Så vi får navnene til de man skal vite er onde (Trump og hans alliert), mens de vi skal heie på skal ikke nevnes i negativ sammenheng.

Dette kalles «løgn ved utelatelse» (Lying by omission). Man nevner ikke Joe Biden, fordi han har rett politikk, mens alle andre i saken, som har feil politikk blir nevnt. Være det Trump eller Trumps advokat.

Jeg tar ikke her stilling til om Trump har gjort noe galt. Kanskje han har, kanskje han ikke har. Jeg vil bare vise hvordan journalister ønsker å forme vår oppfattelse av situasjonen. Hva de har med og hva de ikke har med. Om dette er bevisst fra deres side eller ikke vil bli spekulering. Men det skjer hele tiden, til all stadighet. Dette er daglig og det er via det daglige utsettelsen, som vann på stein, at våre sinn gradevis forvitres.

Det er ikke den ENE falske nyheten som er problemet, som folk liker å tro. Det er den sammenvevde teppe som flettes over tid som former og overbeviser oss. Når vi ikke lenger kan se eller høre noe annet enn en unison «Voice of God». De med autoritets perspektiv.

Man kan også observere, og vi skal komme tilbake til det senere, at så kalte «falske nyheter» vill ofte være de nyheter som ville fokusert på andre sider av en sak. Hva de «gode» i historien har gjort.

Med andre ord, når fokuset i narrativet blir feil. Når det som skal være de etablerte sannheter (at Trump er slem og at all opposisjon er god) blir stilt spørsmål til, da er det «falske nyheter», som man må jobbe imot og kvele. Eller putte på andre merkelapper som en -fob, ytre høyrepopulistisk ekstrem, konspiratorisk. Falske nyheter er bare et av mange begrep ment for å merke og kvele dissidens.

Vi avslutter vår analyse av denne artikkelen her. Du kan selvfølgelig legge til dine egne synspunkter.

Poenget er bare å vise hvor mye man kan få ut av så lite, ved å bruke vår hode ved å analysere. Det hadde vært artig, og jeg oppmuntrer dere fullstendig, til å lage egne videoer og egne tekster med lignende kritisk blikk på nyhetssaker. Påpeke hva som blir fokusert på, hva som blir utelatt og spekulere liberalt med hvorfor dette skjer.

Som nevnt før og som vi kommer tilbake til, det er ved REPITISJON at folks meninger blir dannet. Så for all del ha et kritisk blikk på media og føl fri til å gi gratis reklame til TankeKrim. Vi trenger den kjærlighet vi kan få.

——————………………………———————-…………………..

Var dette en god innføring i narrativ oppbygning? Vet du om måter det kunne blitt presentert bedre på? Har du noen tanker om temane? Del det gjerne med oss i kommentarene.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.

Anine Kierulf – Et ambivalent kierlighets brev.

En streng Norsk lærer, oppgitt over elevene sine, som alltid sier og tenker rampete ting, ser jeg. En unge venstre dame fra 90-tallet, ser Anders Giæver. Et kunstverk må da Anine være, som vekker så mange forskjellige syn i vårt samfunn.

(Til Anine Kierulf, hvis du leser dette. Dette er ikke ment som mobbing. Som det kommer forhåpentlig frem av innlegget har jeg ikke noe strengt tatt imot deg. Du er facinerende på mange måter. Forstå at min humor her, er ment litt varm.)

Hva skal jeg si om Anine Kierulf? Makan til dame. Har fulgt henne i mange år, der jeg har sett på «kværris» (dagsnytt 18) og hennes bidrag der flere ganger.

Hva er hun egentlig? Noen form for talsperson for ytringsfrihet, med juss fokus. La meg google. Hun er «spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, der hun var fagdirektør fra 2017-2019. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet.» ifølge wikipedia

Notert. Hun dukker iallefall opp i diverse saker hvor ytringsfrihet er tema. Oftest i Dagsnytt 18, men hun har stukket nesen sin inn i andre saker også. Sikkert noen kronikker her, og noen foredrag der og hun har også skrevet etterordet i 1984, hvor hun så fint skriver:

«Gjensynet med Nitentåttifire var overraskende irriterende. Jeg husket den som skjellsettende. Galgenhumoristisk, men nær nok renneløkken til at den inngav et stort alvor. […] Nå er Nitentåttifire isteden en litt slitsom bok. Godt skrevet, men krevende i sin detaljerte ørkesløshet og med sin nytale. […] Jeg opplevde en motstand, ikke bare mot å plukke boken opp igjen, når jeg hadde lagt den fra meg, men også mot videre lesning, mens jeg holdt på. » (Fra nyoversettelsen av 1984, Gyldendal, fra 2016)

Her beskriver hun godt seg selv og hva som skaper for meg en ambivalens ved hennes mediaværen. Hun skal på en måte representere ytringsfrihet, men hun gjør det med så mye motvilje, at jeg vet ikke om jeg skal beundre hennes pliktsetiske oppførsel, eller mislike henne for hennes hovedsaklige hat mot annerledestenkene.

Det er akkuratt som med hennes opplevelse av boken 1984. Hun vil egentlig ikke lese den, hun liker den egentlig ikke, men hun må jo lese den fordi noen ville ha et etterord fra henne.

I dag (11 januar) har hun nok engang vært ytringsfrihet forkjemper på Dagsnytt 18, hvor hun sier først en ting også en annen ting, også motsier hun seg igjen. Hun forsvarer ytringsfrihet, uten å forstå ytringsfrihet. Ja, jeg tror jeg satt ord på ambivalensen der. Der fant jeg kiernen av saken. Hun liker ikke humor, hun liker ikke debatt, hun liker ikke støyet og bråket som kommer av at folk mener forskjellig, men dessverre for henne, fant noen ut noen par 100 år før henne, at ytringsfrihet skulle være en del av denne såkalte «menneskerettigheten».

Jeg prøver å se for meg hvorfor hun egentlig er der. Hva som egentlig er grunnen til at hun gang på gang må komme å forsvare noe hun egentlig så tydelig har forakt for.

Men tilbake til debatten 11. januar på dagsnytt 18. Det første som slår meg, er at nok engang er det samlet et godt ekkokammer av folk med en, etter mitt skjønn, totalt missforstått oppfattelse av saken. Saken om at Trump har blitt fjernet fra de store SoMe plattformene (de nevner ikke her at parler (SoMe plattform) har blitt fjernet fra nett via en store aktør Amazon som igjen gav ringvirkninger til andre aktører).

De er alle enig i at Trump, og hans ytringer, sto bak «angrepet» som de valgte å kalle invadering av Capitol Hill bygningen 6. januar. Noe som i seg selv kan diskuteres. Hva er en protest? Hva er et opptøy (engelsk: riot)? Hva er et angrep? Og hvem kan stå ansvarlig for at folkemasser beveger seg overraskende?

De som har fulgt med, vet at Trump ALDRI har sagt at folk skulle bryte seg inn i bygningen. Dette var noe som skjedde spontant, og som noen videoer indikerer, var det enkelt politifolk som åpnet sperringer og vinket folkemasser inn, både utenfor og inne i bygningen. Igjen, dette har ikke Trump noen direkte ansvar for.

Grunnprinsippet de snakker utifra er at Trumps «Møt opp 6 januar» og hans «valget har blitt stjålet» utsagn på twitter, som de kaller «konspirasjonsteorier» er grunnen til at folkemassene «angrep» capitol hill. Norske PEN menter det, Anders Giæver, og Anine Kierulf mener det.

Norske PEN klarer f.eks å si at konspirasjonen hvor Facebook og Twitter har fjernet Trump fra deres plattform, kan gi næring til konspirasjonsteorier om at Facebook og Twitter vil fjerne han. Eller noe dobbeltenkning som det.

De er alle enig (fordi dagsnytt 18 er et ekkokammer) i at det var dumt, men nødvendig og fjerne Trump fra alle plattformer. Jeg kunne skrevet mye om både Giærver og PEN dama, men jeg må fokusere på ytringsfrihetsforkjemperen Kierulf.

Det første hun sier er «Ja, jeg tror dette er fullt mulig å fastholde at dette handler om ytringsfrihet, selv om man kan dele alle bekymringer til Anders Giæver.» Altså er hun allerede enig med alle de andre i panelet at Trumps utsagn kan gi bekymring. Er det fordi det er løgn? Kanskje. Kanskje ikke. Det skal de ikke diskutere. De skal diskutere konsekvensene.

Men min ambivalens får en sving tilbake til det gode når Anine Kierulf problematiserer hvordan de store SoMe plattformene har fått alt for mye makt til å diktere hva som kan og ikke kan bli sagt på deres plattformer, som de i praksis kanskje har fått monopol på. Hun gir en god utgreeing på mange av problemstillingene bak twitter og facebooks usynlige tråder som algorimer osv osv. 10 av 10 et lite øyeblikk, der.

Men så sier hun «Trump er farlig […] Det har de fleste av oss visst en lang stund». Hvem er de fleste av oss Anine? Og hvorfor? Igjen er ekkokammeret der. Ingen spør «Hvordan er Trump farlig? Hva har han sagt? Hva har han gjort? Hva er det verste Trump har gjort i de fire årene han har vært president?» Det er bare en selvfølge. Alle mener jo det. De fleste av oss, iallefall.

Til og med Norske Pen damen kan hevdes lirer av seg konspirasjonsteori (som jeg er ABSOLUTT enig i) når hun sier at disse SoMe firmaene i samkjør fjernet Trump grunnet Biden vil innføre større regulering. Om hun er klar over det, eller ei, så sier hun at de gjør det GRUNNET Biden og hans nye regime. Altså en konspirasjon.

Hun sier så at Trump driver med «konspirasjonsteorier». En vanlig «sjakkmatt», debatt strategi. Ble valget stjålet? Ikke vet jeg. Men det er mange indisier man kan se på nett som kunne gitt rom for etterforskning. En etterforskning, mentalt late mennesker, som Anine Kierulf ikke er interessert i. Så ja, min ambivalens sveiet tilbake til oppgitthet.

Ekkokammeret når sin fine konklusjon i Anine Kierulf innlegg som gikk som følger «Nå synes VI det er fint og bra. Vi er enig i besluttningen [om å fjerne Trump fra alle plattformer], kanskje mange av oss [Giæver mumler noe greier] men, men, men problemet er når det sitter andre mennesker der og tar avgjørelser på basert på helt andre verdigrunnlag og det er de som røykter vår offentlighet.»

Hun vet at PENdelen kan snu. Og en dag er det kanskje Anders Giæver og hun selv som kan bli sensurert. Men hun sier hun er FAKTISK ENIG i at det var BRA at Trump mistet sin plattform. Hun er bare redd for at ting kan snu når Kina har tatt over Europa… eller hva det enn er som vil skje i vår nære og ganske kjipe fremtid.

Hvor vanskelig hadde det vært å si «Trump har sin fulle rett til å mene at X så lenge han ikke oppfordrer til vold»? Hvor vanskelig er det å være klar og være tydelig? Uten for mange mumlende formidlende ord som «kanskje» og «alle muligens».

Og hvor vanskelig er det for henne å forstå at giæveren Giæver er MANIFISTERT problem i seg selv, der han KJEFTER HENNE HUDEN FULL (hun tenker jo som en unge venstre på 90-tallet!!!) fordi de er uenig i EN PROSENT.

Det er så VIDT de er uenig. Nesten ingenting. De er enig i avgjørelsen, hun bare frykter at den kan bite dem i RÆVA senere. Fordi «konspirasjonsteorien» om at store SoME plattformer fordelaktig støtter venstresiden og ønsker å kvele høyresiden FAKTISKDOTNO har fjernet en av de største høyrestemmene på nettet har akkuratt blitt bekreftet… unnskyld, «forsterket». Du vet, de tror jo ikke på det som så ÅPENLYST SKJER.

Hun blir altså KJEFTET på fordi de er en millimeter fra hverandre. Forstår hun problemet, men kanskje, som Winston i 1984 er ørkesløs? At hun vet det ikke vil hjelpe. Hun må bare gå igjenom de automatiserte bevegelser. Hun må lire av seg klisjeene. Det er det hun får betalt for. Men egentlig har hun funnet ut at hun elsker StoreBror?

Øvelsesoppgave:
Skriv en novelle hvor en Anine Kierulf lignende karakter tar ansvaret for ytringsfriheten. Hva motiverer en sånn person? Falt ansvaret i fanget på denne personen? Var det engang en brennende tro på denne ideele ide om at ideer kan møtes eller var det alltid en stille forakt for ytringsfriheten? Skriv minst 3-4 sider. Rettskriving er som alltid ikke det viktigste.

Del 1) Å forstå narrativ er å forstå hvordan vi forstår verden.

(Her er manuset til del 1 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)

Om medias narrativ og falske nyheter (video) – En TankeKrim video essay.

Hei, og velkommen til TankeKrim video essay. Hva vi håper vil bli en serie med litt mer strukturerte tanker rundt temaer som berører oss. Disse vil supplere TankeKrim og TankeKrim live. Ønsker du å bidra med en essay kan du ta kontakt med oss på mange forskjellige plattformer, så lenge vi får lov å være der. Blant annet twitter, discord, youtube og mindsDOTcom.

………………..——————……………—————…………………——————…………..

I første videoessay skal jeg, AndyAce83, snakke om Medias narrativ og så kalte «falske nyheter».

Vi vil bruke, og derfor anbefale, Jostein Gripsruds bok «Mediakultur, Mediasamfunn» for videre utforskning av temaet. Den er faglig skrevet og forklarer mange av begrepene vi skal bruke her, mye mer i dybden enn vi har ønsker i første omgang.

Vi vill også nevne Bill Nicholson og anbefaler også folk å lese litt i hans bøker om dokumentarfilm. Og tilslutt vil vi bruke boken «Makt Myter Media – Det er mye verre enn du tror» (dato) fra Kolofon forlag.

Denne essayen er skrevet av AndyAce83.

Vi vil dele denne essayen opp i 6 deler for å gjøre dette temaet lettere fordøyelig. Selv om TankeKrim aldri har vært laget for folk med ADHD, har vi da lyst til å appellere til flest mulig mennesker.

I del 1 vill vi snakke litt om begrepet narrativ (fortelling) og hvordan et narrativ eller fortelling er oppbygd av tegn, retorikk og hvordan vi som konsumenter av slike tekster mottar dette. Hva et narrativ er og litt overfladisk snakke om de forskjellige delene som bygger opp og er rundt dette dette. Alt for å gi oss grunnleggende, men ikke dyp, forståelse ment til å gi verktøy for analyse av hva som blir fortalt, hvorfor og hvordan. Denne delen er nok den mest abstrakte og filosofiske av delene, men jeg håper det vil bli formidlet på en klar måte.

I del 2 prøver vi å ta disse begrepene og bruke dem litt i praksis ved å se på hvordan en Norsk journalist skriver om Trump. Trump, på godt og vondt, er en veldig splittende person og journalister, særlig i Norge har en tendens til å da være mer avslappet til formidlingen og være partisk.

Del 3 så vi snakke om propaganda og hva det er og hva det var. Det vil bli hevdet at vi blir utsatt for propaganda like mye nå, som før, men at vi er ofte ikke klar over at dette er propaganda.

Del 4 vil gå litt dypere i hva propaganda er. Hva slags virkemidler er typisk for slikt og hvordan vår oppfattelse av verden blir formet av dette.

Del 5) Snakker vi om dokumentarfilm. Igjen vil vi gi en litt overfladisk historieforståelse av hva dokumentar og viser hvordan sannhet i dokumentarer er høyst tvilsomt.

Del 6 er da siste del hvor vi summerer opp litt og reflekterer over begrepet «falske nyheter». Hvis virkeligheten formidles via historier og disse historiene er ladet med fortellers subjektive verdier, hva skiller egentlig «falske nyheter» fra faktiske nyheter?
Prolog

HØR HVOR DET LYVES


Hør hvor det lyves

Hør hvor det lyves i bøker og blader,
hør hvor det knitrer av løgn i papir!

Løgnen skal såes i spalter og rader,
det er et jordbruk som lønner og gir!

Løgnen skal vokse sig fruktbar og frodig
over en verden som skjelver av skrekk.

Herre, min Gud, hvor papir er tålmodig
under sin skjendsel av sverte og blekk!

– Jens Bjørneboe

Del 1) Å forstå narrativ er å forstå hvordan vi forstår verden.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Johannes 1:1

Jens Bjørneboes dikt «Hør hvor det lyves» fra samlingen Den store by (1958) passer tematisk til hva vi skal nå snakke om. Hvordan media lyver til oss. Diktet, som da er fra 1958, viser oss at skepsis til journalistikk er ikke nytt. Noe vi skal returnere til senere. Men først må vi snakke om narrativ og hvordan formidling av nyheter og virkelighet alltid kommer i narrativ form.

Narrativ. Hva er det? Det er et fint ord for fortelling. I denne første delen skal vi snakke om begrepet narrativ. Vi ønsker å gi dere en bevissthet på hvordan hendelsesforløp blir formidlet. Dette kalles narrativ eller fortelling.

Vi assosierer fortelling eller narrativ med fiksjon.
En skrøne, en vits, et eventyr eller en myte.
Men fortelling eller narrativ er så mye mer enn det.

Det er måten vi forstår verden på.

Det jeg nå skal fortelle vill bli veldig filosofisk og veldig abstrakt, men forstår du dette vil du forstå mye.

Verktøyene jeg bruker, har sterke knyttinger til venstreliberale ideer. Likefull har dette sverdet to egg. Selv om de originalt var skapt for å finne patriarker og kapitalisme og bryte ned vår forståelse av godt, ondt, rett, feil, sømmelig og perverst. Så kan vi bruke det til å plukke ut hvordan små og store valg i tekst er med på å manipulere oss daglig.

Vi som mennesker forstår verden og virkeligheten via fortellinger. Hele tiden konverterer vi virkelighetens opplevelser og hendelser til et narrativ, via ord.

Når du gikk på butikken idag, og møtte en gammel venn du ikke hadde snakket med på flere år, og de erfaringer du fikk av det, er en fortelling. Et narrativ. En konvertering av virkeligheten til et perspektiv, da ditt, om hva som faktisk skjedde.

En kaotisk hendelse med mange detaljer blir redusert. Redigert. Forenklet. Historieforteller velger hva som er vesentlig. Var det vesentlig når det skjedde? Hvilket vær det var? Hvor i butikken man var? Hvor mange andre var i butikken? Hvilken butikk var det? Hvilken tid og dag var det? Var det musikk i butikken? Trolig ikke. For mye av dette vil bli sett på som uvesentlig og vil da bli fjernet fra historien, uten at forteller gjør beviste evalueringer på om det er viktig eller ei. Og ofte KAN det være uvesentlig, men ikke alltid.

Når man gjenforteller en hendelse, være det om du mimrer for deg selv, eller gir vitneforklaring til politi eller journalist, eller forteller hva som skjedde i helgen til kompiser, har du konvertert et hendelsesforløp til en historie, narrativ, fortelling.

De fleste av oss kan vel huske en TV-serie eller film hvor en politimann ber et vitne om å forklare hva som skjedde og ikke utelate noen detalj uansett hvor liten og uvesentlig. For politet kan vite hva som er viktig, mer enn vitne selv kan. Djevelen ligger i detaljene, som det sies.

En annen klisje som kan passe å nevne her er hvordan kvinner og menn forteller historier. Menn forteller en klar og kort historie, mens kvinner tar alle mulige svinger før de kommer til poenget. Det er likevel fascinerende å påpeke hvordan historier kan fortelles ulikt og hvordan vi allerede vet dette uten å tenke for mye på hva det faktisk innebærer. Vi må tenke mer på hva en fortelling er og hva det vil si å lage et narrativ.

Et narrativ eller fortelling er, ifølge Jostein Gripsrud, «en fremstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter». (s193)

Så alt av menneskelig formidling av forståelse kommer ifra ord iform av fortelling og fortelling har sine begrensninger.

I tillegg til dette er det ofte slik i historier at man har en god part og en ond part. En protagonist og en antagonist. Ofte er det her man reagerer på narrativet i nyhet og fakta journalistikk.

Vi aksepterer jo når vi er enig i at skurken er en skurk og helten er en helt. Men når vi ikke er enig i dette reagerer vi ofte på dette. Det er da narrativet kommer i fokus.

Hvis helten i historien er Jonas Gahr Støre, da vil de som støtter Jonas Gahr Støre like den fortellingen. Hvis derimot skurken er Jonas Gahr Støre da vil man fort kalle det «falske nyheter».

Er Donald Trump en helt eller en skurk i den daglige nyhets fortellingen? Listhaug? Klimabarna og Greta Tunberg? Folk i kommentarseksjonen på nett?

For at vi skal forstå verden, må man fortelle den via perspektiver og perspektivet dikterer hvem som vi skal heie på og hvem vi skal gå imot. Hvis ikke forstår vi ingenting. Men når journalister er objektive, eller prøver å fremstille seg som objektive må man være mer subtil på denne fremstillingen. Narrativet må dempes og da må vi forstå de enkelte elementene underliggende en fortelling. Ordene og symbolene som blir brukt. Hvem som forteller og på hvilken måte.

La oss ta den banale historien om å møte en kjent på butikken igjen. Å se hva som skjer når vi konverterer hendelsen til en historie.

Så du forteller meg om å møte noen på butikken. Vi kan anta at hendelsen skjedde faktisk. Det kan vi ta forgitt. Hvis ikke du som forteller er en lystløgner. Men vi får et perspektiv. Vi får DITT perspektiv. Vi lærer hendelsen slik DU opplevde den. Vi vet ikke hvordan den andre personen opplevde det. Så alle detaljer du deler i denne fortellingen er dine.

Hvis du sier at den gamle kompisen var glad, kan det være sant. Eller det kan være feil eller løgn. Ord må passe til forholdene. Vi er avhengig av at dine observasjon av den andre personen var rett. For alt vi som lyttere av fortelling vet, kunne personen være i dyp sorg etter tap, vurdere selvmord, osv uten at DU vet dette og kunne legge med den detaljen i fortellingen din.

Så alle fortellinger har et perspektiv. Det er alltid en person som forteller, selv om historien kan oppleves uten. Det er ALLTID noen som forteller om noe til noen. Og hvor nær sannheten historien er, er basert på fortellers ærlighet, intellekt, erfaring, kunnskap og selvinnsikt.

Så selv om en fortelling kan være rent oppspinn som Ringenes Herre og Harry Potter, kan også virkeligheten konverters til fortelling. Og virkeligheten kan KUN forståes og formidles via denne konverteringen. Det finnes ikke noen annen måte å vise hva som skjer på. Det må være en forteller, det må være et perspektiv, noe vil være med og noe vil bli utelatt basert på fortellers valg. Alltid.

Dette kan være nytt eller selvfølgelig for deg, men det dreier seg om å FORSTÅ. At alle nyheter, dokumentarer og daglige berettinger er gjenfortelling av virkeligheten og blir formet av fortelleren.

Vi forstår verden via fortelling. Så enkelt er det og likevel så merkelig å tenke på.

Jeg forteller deg nå om fortelling. Dette er MITT perspektiv. Du lytter, konverterer, lærer eller sperrer ute hva jeg prøver å formidle. Du er enten enig med meg, eller mener jeg forenkler eller gjør det for komplisert. Mangler detaljer, eller har med for mange. Uansett, er det jeg som forteller deg om noe i en historie.

For å forstå hva en historie faktisk er, og hva den faktisk formidler, må man vite litt om mange felt og mye kan bli sagt om alle disse feltene. Men poenget nå, er å gi noen begreper og knagger for å forstå delene.

En historie er bygd opp av ord eller tegn, og tegnlære er et felt som kalles semiotikk.

Semiotikk.

Semiotikk er tegnlære. Hvordan ord og symboler formidler budskap til oss.

Vi tar ofte disse symbolene forgitt. Vi tenker ikke over hvorfor f.eks ordet STEIN gir oss et bilde i hodet av en stein. Dette kalles metakognisjon. Å tenke på hvorfor vi tenker og hva det innebærer. Ordet STEIN gir oss bilder av en stein. Hvis man ikke har Aphantasia, vell og merke. Men det er en detalj som skaper distraksjon i vår historie nå. Fokuset er at ord representerer noe, men det representerer ikke ord.

Ord og tegn har et forhold til virkeligheten, er på en måte en del av virkeligheten, men er likefullt ikke en del av virkeligheten.

Symboler symboliserer. Henviser til, men er ikke.

Et kors representerer kristendommen. Referer til Jesus som dæde på et kors. Peker mot dette. Gir oss assosiasjoner til denne hendelsen.

Humanisme har dette symbolet. Hva representerer det? Hva peker det imot? Det kan tolkes som et menneskeeform og det kan være det. Jeg ser et menneske med et avkappet hode. Det gir meg assosiasjoner til den franske revolusjons drap av mange via guiljotin for idealene «frihet, likhet, brorskap». Men jeg tviler på at det er den egentlige symbolskapers intensjon.

Her kommer da kanskje de viktigste begrepene innenfor semiotikk. Denotasjon og konnotasjon.

Denotativt er den direkte mening. Happy Human symbolet til humanismen er et «glad menneske»

Konnotativ er den sekundære betydning eller våre assoiasjoner med symbolet eller ordet. At den representerer den Humanistiske bevegelse og er deres religiøse symbol. For ateister og bedrevitere representerer dette symbolet mye postivtm for meg er det et avkappet hode.

Noen par andre eksempler på dette så vi har forstått det ordentlig kan være ordet «ungdom».

Dennotativt betyr det unge mennesker.

Konnotativt f.eks i en nyhetsartikkel om «ungdom i masseslagsmål i Oslo» betyr det innvandrere fra 12 – 30 år.

Unge innvandrere kan godt være 40 år, hvis det passer de rette folk.

Så ord og symboler betyr noe. Hvordan vi skal forstå hva de betyr, må vi lære om semiotikk. Det er viktig. Uten ord, ingen mening. Ord er også makt. Ofte vil debatter kunne være om ord og begrepers definisjoner. Ekteskap og homofilt ekteskap f.eks Et det et EKTE-skap? Ord og symboler er viktig. Ikke ta dem forgitt. Lær mer om semiotikk.

Som du kanskje forstår, er det mye å forstå. La oss presse videre, det er mange andre deler av et narrativ.

Et narrativ formidles fra en person til en annen ,og det kalles kommunikasjon.

Kommunikasjon

Kommunikasjon kan man kommunisere mye om. Man starter gjerne med den enkle diagrammet

Sender – Budskap (tegn/symboler) – mottaker (fortolker/hermenutikk).

Men mye kan gå feil i alle de tre leddene der. Missforståelser og ikke minst bevisste missforståelser kan fort oppstå. Sender kan formidle ting dårlig, eller vi kan tolke ting på verst eller best mulig måte.

Når mottaker prøver å forstå det via fortolkning som er hermeneutikk.

Hermeneutikk

Vi kommer tilbake til hermeneutikk etterhvert. Det er verktøyene vi bruker for å forstå og analysere budskap og alle dets kompliserte variasjoner. Symbolene, valgene, måten vi forstår tekster, bilder, kunst og sakprosa på. Hva blir kommunisert og hvordan.

Tilslutt vill ofte en historie ha en agenda i sin videre formidling og da bør man også forstå retorikk.

Retorikk.

Retorikk,kort fortalt er delt opp i 3 typer.

Logos, Pathos og Ethos.

Logos er argumentasjon på logikk. En nær matematisk tilnærming til saker. 2+2=4. «Naturen har bare gitt mennekser to kjønn, ergo er det bare to kjønn», «En stein kan ikke flyte ergo er Mor Lille en stein» Dette vil kanskje noen kalle en maskuling retorikk. Gjerne kald, instrumental, kynisk, «Facts dont care about your feelings.»


Pathos er følelser. «Tenk på Barna!» (sympati) «I want you to panic» (frykt) Bilder av døde barn i strandkanter. Bilder av terrorister som sprenger noe opp. DØD med store bokstaver.

Man ønsker å appellere til folks følelser via bilder, musikk og slagord. Noen vil kanskje hevde dette er en feminin måte å argumentere på. Men det er pootent. Ha ingen illusjoner om noe annet.

«Facts dont care about your feelings»? Prøv «Feelings dont care about your facts.»

Ethos er når argument er basert på kraften i taler. Man opplever dette argumentet ofte når man tar kontrære meninger.

Saken er allerede opplyst og vedtatt av folk som vet bedre enn oss hva som er sannheten. Dette er den elitiske argument.

Forskning sier at du tar feil. De som har levd lenger enn deg vet adu du tar feil. Et bedre menneske enn deg sier at du tar feil. Det er ikke lov. Det er umoralsk. Hvis du ikke er enig vil du få straff.

Alt dette er Ethos argumenter.

Hver dag blir bombadert med historier, som er bygd opp av tegn, valgt av budbringer for å gi et narrativ/fortelling, som trolig vil formidle et perspektiv via retorikk som vi må fortolke med kunnskapen vi har om dette (hermeneutikk).

Og vi tenker sjeldent på det. Ikke før noe i historien skurrer. Ikke før perspektivet og retorikken og valg av ord oppleves rart iforhold til vår forståelse av verden.

Så hva jeg prøver her å fortelle deg, er at å forstå hva jeg prøver å fortelle deg, er ganske komplisert.

Alle de punktene jeg har snakket om fra narrativ til semiotikk til hermeneutikk til retorikk kunne fått egne videoer. Og jeg vil hevde at de med makt har forstått dette for lengst

«Trump er et rasshøl» vil noen nikke enig til og noen vil være uenig. Og de som er enig, vill ikke tenke noe mer på dette. Det er de som er uenig som vill begynne å tenke på hva det er som fortelles og hvorfor. Men vi alle forstår budskapet.

Vi alle forstår budskapet, men i denne serien skal vi gå litt i dybden av hva narrativ er, hva som fortelles, hvordan det fortelles og hva som formidles og hvorfor. Men det viktigste å forstå av del 1 er at en fortelling har mange deler, og jo mer du forstår om hva disse delene er, jo bedre vill du også kunne forstå hva det er.

Dette er en stein. Nei, det er ikke en stein. Det er ord. Det er bilder. Det er representasjoner. Det er perspektiver. Det er komplisert, men det er VIKTIG å forstå det. Fordi det er via narrativet vår virkelighet blir forstått og hvordan vår forståelse av virkeligheten formes.

En hver igjenfortelling av virkeligheten må gjøres via fortelling og fortelling går igjennom et menneskelig prisme som ofte vil forvrenge hendelsesforløp utifra sin ideologiske forståelse av verden.

Den observange vil trolig legge merke til at mye av vertkøyene, begrepene og littraturen denne delen er bygd på er venstrevridd og ironien er ikke oversett.

Faktumet er at venstresiden/progressive er de som har utviklet mest rundt dette, fordi de vet hvor viktig kunst og tekstproduksjon er for opinionsdannelsene.

Høyresiden er veldig stumpet på dette området. De tenker at så lenge «aksjonærer kan få sitt» så betyr det egentlig ikke hva slags brød og sirkus folk får. Det, helt til den dagen de mister hus og hjem fordi de abstrakte narrative har blitt veldig konkret og flokken står på utsiden av huset å uler.

Er du imot homofiles rettigheter? Hvem vil svare nei på det? Fordi spørsmålet og hele den narrative forståelsen RUNDT dette spørsmålet er definert av venstresiden. Svaret er det er IKKE noen homofiles rettigheter, bare menneskerettigheter. Alt annet er homofile særinteresser. Ved å si dette, så bestemmer DU vinkelen. Du tar grep om definisjonene. Du spiller ved dine egne regler, og ikke noen andres.

Narrativet er brutt og du krever at din virkelighet skal bli forstått.

——————………………………———————-…………………..

Ble dette for høytsvevende for bruk? Eller mener du dette var en viktig introduksjon til dette temaet? Har du noe å supplere? Skriv det gjerne under.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.

Den som skriker sist, skriker mest.

Sååå…

På tide med ny blogg. Har skrevet lite på lenge nå og plutselig ble det to på rappen. Kanskje motgang er det beste for kreativitet?

I skrivende stund har akkurat Trump tapt valget. Eller media hevder han har tapt.

Og jeg logget av twitter… for mye tåke og støy. Folk som er ovenpå etter psykisk sammensmeltning i 4 år. Ja, nå er de kule. Nå håner de folk som støttet Trump. Hvor fort vinden snur, hvor kort minnet er og hvor lite innsikt man kan ha i seg selv.

Her har det vært syting og klaging i 4 år. Vi har til og med gitt det et navn; Trump Derangement Syndrome. Total sammensmeltning over følelsen av tap av kontroll. En kontroll de trodde hadde fått av mange år med mediadominans og tankekontroll dominans, som plutselig slo tilbake på dem.

Men nå håner de. Spotter og ler.

Men Trumpitistene (som bedrevitere på venstresiden kaller oss nå) er ikke stort bedre. Faktisk ser det ut til at det blir da capo på 2016. Bare at senil gubbe vant over slem orange mann. En innvertering. Noe jeg ser skjer stadig.

Politikk er sport. Man skal heie på laget. Man skal gråte når man taper og benekte realiteter kjapt. Og ikke minst… Lyve hvis man må.

Saken er som følger: Biden har vunnet valget. Men det er videoer som sirkulerer på nett som kan indikere at det har vært valg fusk. Donald Trump har selv snakket om dette, noe som har gjort at Twitter og Facebook har satt i gang tiltak for å hindre spredning av slike «konspirasjoner».

Vi har altså måtte høre på Trump Derangements Syndrom mani prat av typen «Trump har samarbeidet med Russland for å vinne valget» i FIRE ÅR. Det har blitt snakket om valgfusk og gnelder og «Not my president» dag inn og dag ut til det kvalmende.

Men når Trump taper og folk på høyresiden spekulerer i valgfusk og en del konkrete eksempler dette, da kalles det med engang «konspirasjonsteori» og «ubekreftede rykter».

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle all denne dokumentasjonen. «Bevis» føles litt sterkt. Men det er endel eksempler på rare hendelser før og under valget som kan hinte til at noe er rart.

Her ser vi eksempel på to ting. 1) At Biden fikk et plutselig valgskred og 2) at Twitter fjerner denne tweeten.

Eksempler på dette er:

  1. Noe tyder på at døde mennesker har blitt brukt for å stemme på Biden
  2. Videoer sirkulerer av at folk finner valgseddler i søppla, at noen filmer seg selv brenne valgseddler med Trump, at rare ting tok sted i valglokaler og lokalene hvor stemmer ble telt
  3. Repotasjer om at maskiner brukt under stemmer kan forfalske/forandre stemmer til folk etter at de forlater lokalene.
  4. Trump ledet på kvelden, men plutselig blir alt snudd på hode. Biden fikk plutselig masse stemmer uten at Trump fikk noen (matematisk usannsynlig.
  5. Sosiale medier går aktivt inn for å sensurere folk som deler slike bekymringer.
  6. Project Veritas har dokumentert endel tvilsom aktivitet på sin kanal. Blant annet bestikkelse av folk til å stemme på Biden og folk som skryter av at de saboterer valget.
  7. Faktasjekkere (sannhetsministeri) kommer med raske og klare fakta på at dette er løgn.

Summen av alt dette er at jeg mener det er GRUNN til å betvile og at etterforskning bør ta sted. Hvem skal etterforske vet jeg ikke. Vi vet jo at de 4 årene nå har FBI f.eks jobbet imot Trump og kan ikke sees som en uavhengig instans. Men noen bør etterforske dette.

Men jeg frykter dette vil bli tåke og støy. Egentlig summen av de 4 årene med Trump. Hvis jeg skal gi en oppsummering på Trump har det vært mye tale og lite gull. Det eneste jeg vil signere under på som en total suksess er hva han IKKE gjorde. Han har IKKE gått til krig med noen land i midtøsten. Og det gjør at han er radikalt bedre enn de fleste andre presidenter i min levetid.

Et problem, som jeg nevnte tidligere, er løgn. Folk er nå villig til å lyve for at Trump skal vinne. De stager valgfusk. Og vi deler og retweeter i vill tåkerus, Så blir de motbevist og… De ekte bevisene, hvis de er, forsvinner i MAGA fjolleri. Vi graver vår egen grav.

Faktisk, antar jeg at Biden har vunnet. Om det kommer av valgfusk eller ei, vet jeg ikke. Men jeg antar at det uansett ikke vil få noen konsekvenser skulle det ha vært. Det var mye som skulle skje de fire årene her. Sumpen skulle tømmes, og Hillary skulle i fengsel med mye mer. Men alt vi fikk var vel at det ikke ble krig. Så jeg antar at sumpen har vunnet og Biden vil bli verdens nye president og at vi kan forbrede oss på ny krig i midtøsten, med flyktninger krise til Europa. Mange unge og dumme amerikanere vil dø «heltedød» i sanden i Midtøsten ,for en uklar sak. Og media vil juble over at krigsmaskineriet blir oljet av hvite unge menns blod igjen.

Vi må annerkjenne realitetene. Forstå når vi har tapt. Trump spilte ikke 4d sjakk. Han spilte Ludo. Det var mye varm luft, og lite handling. Etter 4 år med tweeting har han enten rettferdig eller ved hjelp av sumpen han skulle tømme blitt avvsatt. Uansett hvordan vi ser det, er det Trumps skyld.

RamzPaul advarte oss. Mange lyttet ikke. VI kan forvente purge av nettet snart. Twitter og Facebook har startet. Youtube har vært trege, men kan hende det er for å gi oss falsk trygghet, mens de dokumenterer aktivitet. 

Venstresiden har vunnet og de bryr seg ikke om det var rettmessig eller ei. Trump slappet av. Nå ser vi konsekvensen. Men i det minste ble Jerusalem annerkjent som Israels hovedstad. 

På tide å legge nye planer folkens. Vi var i festrus i fire år. Nå må vi våkne opp. Sumpen ble ikke tømt. Det vil bli krig i midtøsten. Sørg bare for at ingen av dine barn er «eventyrlystne» idioter. De vil bli drept eller handikappet i en ørken et sted. Hold systemkritikk lavmælt og ideelt sett anonymt. Det kan komme en tsunami snart. Hold hodet lavt.

 

Vi er nok alle «dead man walking» nå. Men det var moro så lenge det varte. Det vil nok ikke bli noen ny vind på mange år.

Øvelseoppgave:

Når vil USA gå til krig igjen og med hvilket land og under hvilken offisiell grunn?