Hvorfor har vi egentlig demokrati?

Såååå… 

Hvorfor har vi demokrati? Jeg mener… Hvorfor har vi egentlig demokrati? 

Vi hørte sikkert alle noe om demokrati på barneskolen. Noe om hvor viktig det var, og annet propaganda. Du har kanskje noe vage minner om at lærere sa «Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har» eller «ytringsfrihet er hjørnesteinen i et demokrati» eller «stemmer du ikke til valget har du ikke lov å klage». 

Mange overfladiske klisjeer kan bli sagt om demokratiet, men hvorfor har vi demokrati? Ja, sånn egentlig?

Når Gahr eller Erna Solberg sitter på kontorene sine på stortinget, hva tror du de tenker om dette demokratiet de er satt til å styre?

La oss være ærlig her; Din, min eller Lektor Franzens mening om demokrati betyr egentlig ikke stort, tross alt. Det er de på stortingets syn på demokrati som egentlig betyr noe. 

Jeg har spurt Fredrik Solvang (debatt leder for NRK programmet Debatten fra 2018-) på twitter om han kan spørre våre stortingspolitikere hvordan de tenker om begrepet demokrati. Til dags dato har han ikke gjort det.

Jeg vil hevde det er faktisk viktig, og «go back to basics» noen ganger. Ha debatter og samtaler om begreper vi slenger rundt oss. Så hva er demokrati? Hva er det egentlig? Og hva betyr det for de som skal håndheve dette?

La oss starte med hva folkedypet vil kalle et demokrati.  Hva begrepet skal bety for alle som får 6 i standpunkt i samfunnsfag på ungdomskolen.

Etymologisk betyr demokrati:

«styreform der (storparten av) folket har den avgjørende makt, folkestyre; land med  demokratisk styrefom. Av gresk demokratia som egentlig betyr «folkets  regjering». Førsteledd er demos, «folk, land» av usikker opprinnelse. Andreledd er avledet av kratein «herske», som i sin tur går tilbake til krátos «hard, sterk, mektig»…» (Norsk etymologisk ord bok, s.1016, 2013)

Altså folkestyre. En styreform av folket, for folket. 

Historisk var folkestyre et alternativ til andre styreformer, som ofte plasseres i en stor bås titulert «diktatur». Facisme, føydalisme, kommunisme, teokrati var alle noe vi skulle kikke stygt og se på som historisk perverse løsninger vi nå har kommet oss forbi. Vi har demokrati™!

Men har vi egentlig det?

Men før vi tenker for hardt på slike farlige spørsmål, la oss fortsette vår tankerekke om selve demokratiet.

Hva betyr demokrati for en kommunist i rødt?  Eller en liberalist i liberalistene? Eller for en globalist i AP og Høyre?

Jeg vil hevde at i tiden jeg skriver dette, så er begrepet demokrati, og hvorfor vi har det, totalt glemt for Gahr, Barth-Eide og Lene Westgaard-Halle. Faktisk for de fleste «Norske» politikere.

Så la meg derfor idag ha et lite repetisjonskurs for alle Norske politikere på hvorfor vi har demokrati. Jeg regner med at PST vil komme innom med noen oppfølgingsspørsmål til meg.

Det startet noen år før den franske rævulusjon…

Den franske revolusjon ble startet av høye skatter…

Mange tror nok at vi har demokrati i Norge fordi staten og dens disipler er snille med oss. Vi har demokrati på nåde. Den kan kun eksistere hvis nok mennesker stemmer sosial-demokratisk og ytrer seg innen for trygge og stramme Overton vindu rammer.

Vi ser at når folket stemmer «uventet». Altså på ikke-globalistisk/ nasjonalistisk, og Gud forby, konservativt, så er demokratiet truet.

Dette fordi «demokrati funker best med bare et parti» (AndyAce83, 2002) er den underliggende idealet til de fleste borgere. Når Trump vinner er det en seier for demokratiet for noen, og for andre slutten på demokratiet. Når Joe Biden vinner er det en seier for demokratiet ofr noen, og for andre slutten. Vi går i sirkel, uten noen tanker om hvorfor vi gjør det. Vinner en har vi et år med byer i brann, vinner en annen har vi revolusjon i hovedstaden. Uansett hvem som vinner, taper vi. 

Så hvorfor har vi demokrati? Sånn egentlig

…Fordi det var krig.

Det startet noen år før den franske rævulusjon. Nei, demokrati startet ikke i Hellas for 2000 år siden. Det var den franske rævulusjone som startet det demokratiet vi sikler over nå, og den historien er blodig. La oss starte med årene før.

Årene før den franske rævulusjon var ganske lik Norge nå. Konger, og andre privilegerte bestemte over folket/ undersåttene/ bøndene/ kommenørene. Kongen ønsket å innføre skatteøkninger.  En eller annen krig gav behov for mer penger til staten.

Stor Norske Leksikon snakker om høye renter i banker og svært høye brødpriser. Jeg ville nok ikke utelatt at det var en del radikale meninger skrevet på diverse forum i Paris gater også. Farlige og radikale antistatlige ideer om at man måtte få forandring. 

Store Norske Leksion skriver «En av de utløsende årsakene til den franske revolusjonen var den kritiske økonomiske situasjonen i Frankrike i 1780-årene.»

Frankrike hadde en konge som ville øke skatter fordi Frankrike var i krig.  Det var «en dyp politisk tillitskrise», skriver Store Norske Leksikon som ledet til høye renter i banken.

Det var radikale meninger som ble spred om at «tredjestanden» (hva vi nå trolig kaller «middelklassen») skulle ha politisk representasjon. Det skulle ikke bare være konger, adler og eliten som skulle styre og stelle.

Noe som ledet til at brødet var dyrt.

Store Norske forteller så om «Dårlige avlinger i 1788 førte til svært høye brødpriser» og «Problemene ble forverret av at man hadde inngått en upopulær handelsavtale med England. Fattigdom og matmangel skapte uro og misnøye i befolkningen.»

Det gikk hatske og konspiratorisk ideer i befolkningen spredd av sosiale medier den gang kalt «pamfletter«. Som Store Norske Leksikon skriver: «Den viktigste politiske pamfletten var Emmanuel-Joseph Sieyès’ Hva er tredjestanden?, som fremhevet denne som nasjonens ryggrad og brennemerket de privilegerte som arrogante snyltere.» 

Tenk at de beskriver en elite som er arrogante snyltere? De burde hatt FaktiskDOTno, den gangen. FaktiskDOTno ville fakta sjekket om Marie Antoinette faktisk sa «La dem spise kake». Noe de ville sagt var faktisk helt feil. Hun sa ikke det. Og ingen politikker ville være dum nok til å si noe slikt i vår tid.

Så hva er poenget med vår raske og enkle historiske gjennomgang av den franske rævulusjon?

Grunnet politisk usikkerhet ble renten før den Franske revolusjon høy…

Hva har det med det store spørsmålet «Hvorfor har vi egentlig demokrati?». Jo, fordi… Grunnen til at vi har demokrati, og det som jeg vil hevde politikerne på Norsk Storting har glemt, er at grunnen til at vi har demokrati er at alternativet er RÆVULUSJON. Derfor har vi demokrati. Fordi vi lærte at hvis ikke politikere gjør folkets VILJE så vil de bli dratt ut på gaten og kappet hode av.

Yes, da setter jeg på kaffen på til PST kommer innom.

Øvelsesoppgave:

Hva er reglene når man får besøk av PST på døren? Serveres det ved siden av kaffen? Kaker? Smultring?

 

 

FaktiskDOTno kan avkrefte at Marie Antoinette sa «La dem spise kake». Ingen elite ville sagt noe så dumt.

Sosialisme uten fordeler (Vanlig folks tur igjen).

Norge 2021... 22...
Vi skal ha sosialisme uten fordeler.

Ser på God morgen Abort, som andre kaller "God Morgen Norge" fra 22 desember. Ei “anti-vakser” som vaksinehysterikere kaller det har akkurat fortalt at hun vil bestemme sin egen medisinale (medisinelle?) behandling til programleders store sorg og vantro. 

Han sier derfor til henne (etter minne) “Sykehuset er fullt av uvaksinerte. Sykehusene holder på å knele av dere.” 

Og DA!

OG DA FIKK JEG EN ÅPENBARING! 
DETTE MÅ BLI BLOGG! 

For er vi ikke iferd med å skape et sosialistisk dystopi uten NOEN fordeler? 

Før! Før latet sosialister som om pyramidespillet gikk som følger; Arbeidskar stemte sosialistisk, betalte skatt til stat og stat var glad at snill arbeideklasse-gutt betalte almisse via god skatt og mye moms og mer avgifter, så Staten gav han fordeler som nye veier, sykehus, renovasjon og skole. Ting som aldri kunne eksistert uten stat og kommune.

Men med denne nye fantastiske kinasyka har en ny type sosialistisk pyramide spill kommet: Full skatt, masse avgift, men INGEN GODER.

Skolene er i 2021 lagt ned grunnet pest. Veier har kanskje blitt litt bedre, men trolig grunnet å få folk fortere fra Schengen. Ellers blir det meste annet blir lagt ned. Sykehusene har stått i fare for å kollapse under panikkdemien i to år [1][2] uten at verken Fru Fleskberg eller Gahr har lagt av noen middler. 

Vi har hatt to år med krise nå. Krisekrampe har vi alle fått. Nyser noen, hopper vi i taket. Og har du kreft eller tæring eller slag får du komme tilbake til neste år... eller neste år der igjen. For på sykehuset skal man kun behandle vaksinerte syke korona smittede.

Ja, du hørte riktig. De skal være vaksinerte! Det har mannen i gata fortalt meg. De uvaksinerte, om de betaler full mynt til staten med avgifts avlat på topp, skal fortsatt ikke ha tilgang til Norske sykehus, Det har de ikke fortjent. 

Først! Først ved å la Pfizer stikke deg 2, ja 3 og gjerne 4 ganger å, i armen skal du ha tilgang til sykehus. 

Og hva med strøm? Jo, den skal du ikke få billig lenger. Staten skal ha sitt. Staten er jo nesten et AS nå. Så du skal passe på strømforbruket som ei neurotisk anorektiker passer på kaloriene. Livredd for å la lyset stå på et minutt lenger enn nødvendig. Fryse seg til corona eller flådd av europakåte BI studenter og annet blåruss? Pest eller kinapest?

Og søppel? Hva får vi får å betale fødselskatt, livsskatt og dødsskatt i Norge? Jo, gleden av å sortere søpplet vårt selv. 

Jeg vet ikke hvor mange søppldunker du har i i din kommune. Men her er det tre. En til glass og metall, en til papir og papp, en til assortert søppel, hvor blå pose er plastikk og grønn er mat. Før var det EN SØPPELDUNK! Men nå i mørke fra mitt vindu står det tre der og håner meg. 

Men vi skal betale og betale. Selv om staten ber oss gjøre alt selv. Fra søppelsortering til strømproduksjon til sykeeleie. Sosialist leg deg selv. NRK forteller oss om Familen Hvitsnipp som tok seg råd og tid til å bygge solpanel på taket.

Det er vanlig folks tur å bli flådd... igjen. La oss ikke tvile på at det har alltid vært slik. Men det er jo i grader og dimensjoner. 

Noen levde i føydalsamfunn, andre i slaveri. Vi er ikke der ennå. Men vi blir sett på som idioter. Vi vanlige. Stemmekveg. Nolldusser med meninger som betyr lite. Skrikende måker i politikere og andre fin folks strand idyll. Samfunnet forandrer seg fra føydal til diktatur til demokrati. Men synet på mennesket er ganske likt i grunn.  

Fru Fleskberg har gått av og Gahr har tatt tronen. Og selv om Erna er betraktelig feitere enn den blodfattige broileren Gahr,bså er det ikke noe forskjell på maga-målet. Nye sjefen er lik den gamle. Han skal flå oss like hardt, og like mye. Og han andre fjotten.. . Ja, han bare ler og ler i bakgrunnen, og bare bryr seg om bønder kan få sitt. 

Nei, vi har fått sosialisme uten fordeler i Norge nå. Men er ikke bare dette siste og den endelige fase av sosialisme? Vi bygger bare bedre det perfekte sosialistiske system. Et som tar fra de fattige og gir til de rike, og krever og krever. Det er vanlig folks tur. Det var aldri ikke vår tur.

Håper du har koronapasset klart snart. Bøy deg frem, si «ah» . Tenk du er et annet sted. Et sted hvor man er fri. Det kan skje. I det neste liv.

Øvelsesoppgave:

God Jul. Kanskje det blir flere blogger til neste år. Hvis ikke må du ikke glemme å se på tankekrim.

Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig? (Et forsvar av nasjonalisme og populisme).

Såååå…

Jeg har vært ærlig om at jeg ikke er veldig opptatt av historie før. Har ved flere anledninger påpekt hvor absurd jeg opplever det når folk leser store bøker om historiske hendelser.

Det finnes en bok som heter «Slaget om Stalingrad 1942 – 6. armés desperate kamp». Den er på 110 sider og forklarer «Et av de største og mest brutale slagene under andre verdenskrig skjedde i og rundt den russiske byen Stalingrad sent i 1942 og tidlig i 1943. Utfallet av slaget skulle gi Hitler et så stort nederlag at hans styrker aldri klarte å gjenvinne initiativet på fronten i øst.» Det er nok en bok som IKKE vil ligge under juletreet mitt i år.

Ei heller boken «Under krigen – Bind 1 : Vi må ikke falle«. Ja, de fleste bøker om historie er om annen verdenskrig. Ser ut til at folk bare elsker bøker om det. «Augustus» av John Williams om en av de romerske keiserene er heller ikke noe jeg sikler av å lese.

Jeg blir faktisk fascinert av folk som frivillig leser slikt. Bare å gjøre overfladisk research på disse typer bøker gjør meg søvnig.

Men historie er VIKTIG! Så jeg er glad noen har lidenskap, så kan det hende jeg kan sitte stille å lytte engang på hva de har lest, så slipper jeg å sette meg inn i det.

For det jeg undret meg over idag var: Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig?

I de tusener på tusener av pop-historie bøker folk har lest har noen falt over en folkeavstemming om å gå til krig? Hvis nei, er ikke det fascinerende? Hvis ja, hva ble egentlig utfallet? Er folk villig til å stemme «ja» til krig? Hvilke type kriger? Hvem vil si ja til å ofre sitt liv, sin kjærestes liv, sine barns liv for en krig om hva?

Så idag vil jeg forsvare populisme og jeg vil forsvare nasjonalisme? Hvorfor? Temaet befalt meg på twitter. Jarl Wåge og jeg kom i snakk igjen og det inspirerte. Her er et lite bilde av starten på en lengre tankerekke fra meg til Wåge —>

Ide møter ide og man får ny ide. Hva Hegel kalte tese, antitese, syntese.

Jeg følte jeg lærte litt om noen med en annen politisk oppfattelse enn meg sin psykologi og rasjonalitet for å mene hva han mener og plutselig var jeg langt ned korridoren til tanke om ting igjen.

Fred er konformitet.

Melke EU Kua… for verdensfred 😉

Det ser ut til at mange som vil gi bort frihet og nasjonal selvråderett til de store globale krefter gjør det for «fred».

Og jeg kan forstå at det ligger en hvis logikk bak hvis man forenkler alle kriger til å være mellom land, og ikke mellom land, identitet (politiske, relgiøse eller etniske), økonomiske og makt motiverte grunner. Men da må man glemme konsepter som borgerkriger (krig innenfor lande grenser) og terrorisme.

Egentlig ville det ikke vært kriger i verden hvis man drepte alle som var uenig med en ideologi og en tankesett. Så endemålet for en hver totalitær utopi er jo kanskje fred?

La oss nevne med neste mest favoritt bok her: Brave New World. Det er en totalitær utopisk fremtid i en globalstat alla EU.

EU er jo en «kapitalistisk» globalistisk ideologi. Målet er å fjerne landegrenser og la «aksjonærer få sitt». Og det var vel egentlig hva som hadde skjedd i Brave New World også.

Imotsettning til i 1984 hvor endemålet var en maktovergripende totalitær stat, var Brave New World en fredelig fremtid hvor alle var enig om alt og ingen konflikter herjet og staten var nådig å lot folk tenke og si hva de ville, så lenge de tenkte og villet akkurat det samme.

De fikk sex og dop og jobbe og forbruke helt fritt, så lenge ingen ønsket noe annet enn å knulle, ruse seg, produsere og konsumere. Var det noen som tenkte «Er dette alt?» måtte man ruse seg mer og hjalp ikke det sendte verdensstaten dem til en øy for avvik. Kanskje dette er drømmen til Wåge og andre globalister?

Verdensfred via konformitet?

Verden ville blitt så mye bedre hvis alle sa det samme, tenkte det samme og ønsket det samme. Samfunn, identitet og stabilitet i harmoni. Man har en tendens til å tenkte at den globalistiske totalitære ideologi er lik 1984, men det er nok nyanser av Brave New World her også.

«Everyone belongs to everyone else» eller fokuser på hva du har mellom beina så de som vet best kan styre og stelle som de vill!

«Store Bror ser deg» skulle oppleves truende, men i Brave New World var det ikke noe behov for at Store Bror så deg, fordi du fikk det du skulle ha, og det var mat, ting, sex, jobb og rus. Med disse 5 elementene ville ikke folk gjøre opprør.

Og det er vel til en hvis grad hva vi ser skjer i vesten og Europa. Mange tenker «Er det ikke noe mer?» men de sier det ikke så høyt fordi det kommer nye mobiliser de kan kjøpe seg hvis de produserer litt mer. Kreditt og lån gjør alle millionærer og slaver samtidig. Det er fantastisk.

Produser og konsumer. EUs utopiske drøm.Ha fokuset på dine dyriske drifter så de som vet best kan gjøre hva de vill. Som de sa i «Brave New World» – «Everyone belongs to everyone else»

Men noen vill ha litt mer enn det. De er de egoistiske og grådige. De man kanskje kan kalle populister, eller ennå verre, NASJONALISTER!

De som tror at verden er litt mer enn å produsere, konsumere og spre kroppsvæske.

(Forsvaret av Populisme og Nasjonalisme)

-«When the individual feels, the community reels.»

– Brave New World

Har det som sagt vært folkeavstemming om noen krig? Jeg vil hevde nei, uten at jeg er ekspert på kriger. Populisme er definert veldig forskjellig, men for MEG er det, politikere skal følge folkets vilje.

Populisme, liker folk å kalle kun «en retorikk». Som om ikke ALLE ideologier kan reduseres til det. Populisme er en tanke om at en nasjons gang skal bestemmes av folket som bor i den nasjonen. Noen mener vi i Norge har dette via vårt demokrati, men det tviler jeg sterkt på.

Et nyord om du vill man ofte bruker om hva som skjer i Norge og andre land er «demokratur«. Altså en form for diktatur som later som man har demokrati.

Jeg legger ut noen TankeKrim Live bilder her nå. Litt for at de passer temaet, litt for å minne dere på at det er en TenkeTank prosjekt som heter det og som du burde høre på og dele med andre.

I Demokraturet har vi «fri presse» som skriver kun innenfor strammer rammer fra staten. Vi stemmer vært 4 år, men politikerene gjør hva de vill mens de har makt. Og det de vill, uavhengig av overfladiske forskjeller, er ofte det samme.

Populisme mener at folket skal bestemme. Det vil si at politikerene skal følge hva folket sier, IKKE omvendt. Når f.eks vi har folkeavstemming på EU og vi sier NEI, da skal vi ikke være medlem av EU. EØS er jo da en måte å overkjøre dette på, men «late som» vi fikk viljen vår.

Så populisme er ikke bare en retorikk, det er et ideelt ønske om at folket skal bestemme. Det er ganske så politisk nøytralt. Man har populister på høyresiden og venstre siden. «Tjen folket!» er et populistisk utsagn. Klimabrølet er populistisk også.

En vær folkebevegelse være det imot bompenger, eller oljeboring, er populistisk. Det er når folket sier at politikere skal følge deres vilje, ikke omvendt. De demokratiske løsningene er da direkte demokrati.

Direkte demokrati er når man har avstemming på spørsmål som vil påvirke nasjonen. Ting som burde være vanlig å stemme om er: 1) Grunnlovsendringer, 2) kommune/fylkesammeslåinger, 3) rasisme paragrafer og alle avgjørelser politikere gjør som vil påvirke folket på større måte.

Globalisme er på en måte som hva Ringnes gjorde for noen år siden. De kjøpte opp konkurrerende ølfabrikker også la dem ned. Ressultatet var at mangfoldet i øl ble borte. Mye øl med masse historie forsvant og målet var vel at ALT skulle bli ringnes.

Ved å fjerne grenser mellom land vil man overtid bare bli ringens øl. Alt blir det samme. Så er det det med krig og nasjonalisme. Sovjet ville bli en verdensstat, og vi hadde mye kriger med dem. Men det var kanskje de landa som IKKE ville kue seg sovjet som hadde skyld?

Men det kan stemme at hvis Sovjet vant eller EU vinner og alt blir en globalstat så vill kriger slutte. Og det kan stemme at 300 år etterpå vill alle konflikter slutte også. Når all mangfold er vekk og alt er bare en stor graut.

Men slik det er NÅ og vil være i all min tid her på jorden er at vi vill ha MYE konflikt. Kriminalitet vil øke grunnet manglende følelse av tilhørighet (anomi), folk vil føle seg berettiget, interessekonflikter om hvem og hva som skal dominere vil øke. Vi ser det stadig nå, hvordan minoriteter skriver tekster om majoriteten i Norge, som hadde retorikken vært motsatt ville det UMIDDELBART bli sett på som rasistisk. Og det er mye verre i USA.

Det som før var enkelt, blir nå sårt og betent. Før ble man sosialisert inn i et samfunn, men nå blir man dratt inn i et fragmentert samfunn. Resultatet er økte psykiske problemer. De uønskede tingene vi ser skje nå, vil øke, uten at jeg vil påpeke spesifikke ting.

Øvelsesoppgave:

Er populisme og nasjonalisme det som leder til krig? Bør man lobotomere alle mennesker som er uenig med oss, så vi kan oppleve fred i vår tid?

Kjør debatt!