De gjør det for å PR-ovosere

 

Så kanskje best å ignorere?

Skulle skrive om et produkt idag, som hadde kysset ræva til en religion som hadde kommet til vesten via globalisering. Skulle nevne produktet, skulle vise harnisk. Skulle si jeg skulle boikotte. Skulle kjefte og smelle. Men vet du… De gjør det for å PR-rovosere. Vi må slutte å spille deres spill.

I dag (for dette kan forandre seg) vil jeg anbefale Solo Super. Den har mindre sukker men smaker fortsatt godt.

Øvelsesoppgave:

Finn produkter som støtter ditt verdensbilde, eller iallefall ikke går ut av sin vei for å drite på den. Men ikke snakk stygt om de som gjør. Det er det de ønsker.

Dawkins´ Delusion

Nytt begrep igjen. Fikk behovet for begrepet i twitter debatt. Et behov for en kategori for et tankesett. Begrepet ble «Dawkins´ Delusion».

Richard Dawkins er «fritenker», bedreviter og ateist. Han skrev det ateistiske evangeliet «The God Delusion«. Jeg har faktisk «lest» den. Var veldig nyskjerrig på hva ateister legger til vekt for etikk og moral. Fant dessverre ingen forklaring i boken. Faktisk når jeg tenker tilbake så husker jeg ikke stort av hva som var skrevet. Jeg fant den på lydbok, lest av Doc Dawkins og hans kone, og det eneste jeg faktisk husker var at de leste den med lidenskap.

Iallfall, det var den debatten med vaksine hysterikere igjen. Debatten var bør man kunne tvinge foreldre å vaksinere sine barn. En av dem var vist ekspert på mikrobiologi. Jeg tok en doubledown og tapte. Ops!

Obs!

Så jeg var plutselig på tynn is. Så gikk det opp for meg: «Vent litt, vi diskuterer egentlig ikke mikrobiologi eller smittevern, men etikk og politikk.» Og her kommer Dawkins Delution inn.

Doc Dawkins er ifølge wikipedia «Clinton Richard Dawkins FRS FRSL (born 26 March 1941) is an English ethologist, evolutionary biologist and author.»

Ingen steder står det at han er filosof eller teolog eller noe som helst annet. Han har peil på biologi og evolusjon. Likevel skriver han «The God Delusion», som ateister og andre «fritenkere» tar som utrolig dyp og bra fordi Doc Dawkins er doktor i biologi fag.

Men saken er at det at man er ekspert i ett felt gjør man ikke til allviter i alle felt. Noe enhver «egen tenker» (skal komme med en annen Tanke om Ting rundt det begrepet) kunne forstå når han eller hun leste «the God Delusion». Boken var… Jeg vet ikke. Tom? Som sagt, satt ikke igjen med mye etter å ha hørt på den. En preken til koret, om du vill.

Jeg har skrevet om dawkins delutions fenomenet før på Tanker om Ting (bare ikke nevnt det ved navn) i min innlegg «Som fanden leser bibelen – Ennå en «fritenker» snakker ut.…… Og denne gangen er han lege også!». Hvor det at en ateist snakker ut om sine «fritenkninger» skal bære noe mer vekt siden personen er doktor i medisin.

Vi går til en lege når vi har knekt et bein, vi går til en mekaniker når vi har noe galt med vår bil og til skomaker når vi har hull i våre sko. Det at man er ekspert på et felt gjør man ikke til allviter. Leger er ikke guder, selv om de ser ut til å tro det noen ganger.

Så her er derfor definisjonen på «Dawkins Delusion»:

Dawkins Delusion:

1. Når folk er ekspert på et felt og tror derfor at de har ekspertise på alle felt
2. Når folk har nesegrus beundring på fagmenn, og tror at deres ekspertise på et felt gjør at deres argumenter bør telle mer enn andre på felt hvor fagmannen IKKE er ekspert også.

 

Øvelsesoppgave:
Det er en bok tittulert «Dawkins Delusion». AndyAce83 har ikke lest den. Les den du og si om den boken tar opp det samme problemet AndyAce83 skriver om her.

 

Debatt-teknikk; Kurs 1

Såååå….

Tilgi meg stat og kommune, for jeg har syndet. Jeg har vært svak i viljen igjen og gått på de mørke sidene på nettet, som nådige Stoltenberg advarte oss mot i sin nyttårstale. Som han selv sier: «Internett på sitt verste er når totalitære forførere får snakke uimotsagt i mørke kroker på nettet. Dette må vi møte med fasthet. Vi skal drive dem ut med kunnskapens lys.» Og hvem er vel ikke veien, sannheten og livet enn selve Stoltenberg? I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Amen.

Så tilgi meg, O, nådige stat og kommune. Stryk meg DLD, fra din liste. Gi meg frelse. For jeg har vært på document.no igjen. Jeg er svak og ber på mine knær om syndens forlatelse.

Det var denne artikkelen som ledet meg i fristelse —>

Jeg var full av meg selv, stat og kommune.

Jeg tenkte «Jeg kan gå på Document.no jeg. Bare for å se om siden fortsatt eksiterer. Skal ikke lese noen av artiklene. Ikke få i meg noe tankekrim. Bare se.»

Men jeg var en dåre. For artikkelen: Lagmannsretten: Krekar kan utleveres til Italia dro meg inn! Den forførte med sin tekst og plutselig før jeg viste ord av det var jeg med i nettdebatten også. Hva har jeg gjort? Hybris, ditt navn er Andy! Mitt skjød er så svagt og min vilje svakere. Stat og kommune, hva har jeg gjort?

Nå som jeg har pisket meg til frelse, la meg dele noen tanker om ting rundt nettdebatt og kanskje debatt i virkeligheten også.

Jeg har observert en form for narcissistisk debattform jeg kaller markering. Det er hvor man sier «ditt argument er [noe]» og i at man merker argumentet har man refusert det.

Det å si at motdebattants argument er «usaklig», «infantil», «umoden», «uviten», «til høyre for høyre» er det samme som å slippe å faktisk komme på et motargument.

Sjakk matt, lizzom!

Hva har det med document.no å gjøre? Jo, jeg fant et praktisk eksempel derifra, fra min «netthetsing» der. La meg vise:

Så da har jeg kommet på et nytt uttrykk for så å komme på et praktisk eksempel. Det bør jo holde for dagens forelesning? Noen spørsmål?

Ja, du der… På bakerste rad…

«Ekke «merkering», som du kaller det, bare et annet ord for argumentum ad hominem eller argument på person?»

Oh, hold kjeft! Noen flere spørsmål? Ikke? Bra.

Øvelsesoppgave:

Er det en forskjell på argument på person og argument på argument?

Mer om Morrissey og musikk og… kanskje litt om høyre ekstreme også?

Sååå… Morrissey.

Har jeg fortalt at jeg er fan av han?

Nei?

Vel jeg er…

Største i Norge tror jeg.

Var på konsert med han engang og jeg liker ikke engang å gå på konserter. For mange mennesker og for varmt og man må stå hele tiden. Ølen er ekstrem dyr også.

Når jeg var ung, så likte jeg kun enkelt sanger. Mange lo av dette. For jeg var ikke følgere av noen enkelt band. Likte Bullets with butterfly wings, The End is the Beginning is the End og Zero av Smashing Pumpkins for eksempel men hørte ikke på noe mer enn de kjente sangene. La oss høre litt på dem nå.

«The world is a vampire, sent to drain
Secret destroyers, hold you up to the flames
And what do I get, for my pain?
Betrayed desires, and a piece of the game»

Fantastisk mørk tone i sangen. Aggressivt, men politisk nøytralt. Derfor liker jeg f.eks ikke Green Day, fordi selv om de er også «sinna» så er sinnet veldig politisk. Selv om jeg mins at albumet «Green Album» så hadde de ikke røyka så mye liberal dop ennå. Men jeg kan ta feil, for jeg hører bare på enkelt sanger.

Nirvana hatet jeg den gangen. Det var noe de eldre gutta hørte på. Rampen. For aggressivt. Samme med Offspring. Når folk hørte på dette rundt meg følte jeg en uro. «Dette var farlig» tenkte jeg.

Min musikksmak har forandret seg mye og jeg har utvidet min horisont endel siden jeg var 10-14 år. La oss høre litt på Nirvana nå.

«I am so happy, cuz today I found my friends…
They are in my head»

Nå digger jeg mye Nirvana, selv om Offspring er vel ikke akkurat det store nå heller. Men deres «aggresjon» skremmer meg ikke lenger heller. Smashing Pumpkins har den samme posisjonen som før. Jeg liker de sangene jeg liker, men har ikke akkurat noen plakater av dem på veggen. Men jeg hører skjeldent på mer sinna musikk en 90-talls grunge. Spiller du Slip-knot eller noe annet av det skrike greiene da tar jeg hatten og går. Får være grenser. Hører ikke hva de synger engang!

Selv om jeg hører jo på enkelt sanger der også da. Jeg kaller det «Sinna mennesker skriker i sinne». 5 minutes alone av Pantera f.eks er en sang jeg kan like. Når stresshormonene er opp til ørene kan det være kjekt å få renset vekk litt med dem. «FIVE MINUTES ALOOOONE!!!» Selv om, skal jeg ha sang som renser vekk mine stresshormoner på det beste, vil jeg si Pluto av Bjørk er beste medisinen. Hei! La oss høre på den nå.

«AAAAAAOHHOHHOOOO,
AAAAAAOHHOHHOOOO,
AAAAAAOHHOHHOOOO,
AAAAAAOHHOHHOOOO»

Rensende skriking på slutten. Noen ganger må skriking til for å få vekk den kvelende frustrasjonen som samfunnet gir oss. Liker Bjørk endel. Ikke nok til å sende syrebombe til henne, selvfølgelig. Hviste… unnskyld… Viste du at hun skrev en sang om the Smiths og Morrissey? Det er sant. Den heter Army of Me.

Ei læbe vennine av meg sa det engang. Broren til Bjørk, ifølge læbevenninen min, var veldig fan av The Smiths og likte å surmule endel. Derfor skrev hun sangen Army of Me. La oss høre på den også…

«And if you complain once more
you’ll meet an army of me»

I videoen ved rundt 3:30 området ser du at Bjørk sprenger et museum med en bombe (det var andre tider den gangen denne videoen var laget) hvor det står Smiths på. Det er trolig en referanse til hennes kritikk.

Jeg er så fan av The Smiths og Morrissey at til og med sanger som gjør narr av eller kritiserer bandet liker jeg. Det er to grunner til det. Men hoved grunnen er at i det minste snakker de om bandet og artisten jeg liker. Behøver ikke å elske dem, så lenge de annerkjenner dem. Ta denne sangen f.eks av Mojo Nixon —>

«Well I am Mojo Nixon
and I am anti-Morrissey.
Well I am Mojo Nixon
and I am anti-Morrissey.
Can´t you see?
Cant you see I am anti-Morrissey?»

Mellom deg og meg, så tror jeg han egentlig ikke er imot Morrissey da *blunketegn*.

Det er flere artister som hater Morrissey også. Er en sang av Ween (eller egentlig et annet band som kom før Ween) som het «I hate the Smith…». La meg se om den finnes på youtube også… DER FANT JEG DEN!!!

Morrissey har nok provosert en del artister. Han provoserte jo «hele Norge» like etter Utøya massakeren. Han sa noe allah «Vi lever alle i en morderisk verden, som hendelsene i Norge har vist. Likevel er dette ingenting sammenlignet med hva som skjer i Mc Donald’s og Kentucky Fried Shit hver dag«.

Må innrømme at jeg bare lo og ristet på hodet jeg. Satt vår tragedie litt i perspektiv, eller ute av perspektiv på en slike måte at vi iallfall fikk en ny vinkling. Hu læbe venninna mi på den tiden syntes han gikk for langt da. Det var nok en av de siste naglene i kista på vårt vennskap. Nok om det.

Her er ei annen artist som ble ganske så provosert av Morrissey engang. Tori er rødhåret og sen til å tilgi. Må digge hennes «hyllest» til Moz.

«You aint gonna burn my heart out… Morrissey.
Sooo, Sally can wait.
She knows its too late,
as she is walking on by.
My soul slides away but
«DO LOOK BACK IN ANGER»,
I heard you say.»

Sangen er faktisk veldig Morrissey-esk med hennes omskriving. Vet ikke om hun var klar over det eller ei. Men Morrissey har alltid vært en artist som har snakket fritt om hat.

Men ikke alle store artister hater eller har hatet Morrissey, selv om halve moro´a er jo å se hvem han provoserer nå. Jeff´ern f.eks var veldig glad i The Smiths og Morrissey. «Hvem er Jeff´ern?» lurer du på? HVA? VET DU´KKE HVEM JEFF´ERN ER? Jeff Bøkkley? En av de beste sangerene etter jeg ble født? SKAM DEG!!!

………………………
Hvis du googler Jeff´ern og The Smiths vil du finne mange andre hyllester til bandet som definerer god musikk. De er sentrum av dette. Alle andre band dømmes etter hvor nær de er The Smiths.

For lat? Ok, la meg poste ennå en cover av the Smiths som hører til Jeff Buckley. I denne sangen blander han sin mest berømte (cover) sang med en av de mest deprimerende The Smiths sangene noengang skrevet. Resultatet? Musikk som er mil vekk fra noe Åge Aleksandersen og Sambandet har laget iallfall. 

————————————

Hva er poenget? Ingen. Alt. Vi skal på en reise igjen. Dette er Tanker om Ting. Endestasjon er Morrissey og The Smiths, men vi kan da tenke litt på andre artister også.

Som jeg liker å si: Min forståelse av musikk historie er at all musikk før the smiths la vei for det bandet og all musikk som kom etter prøver å nå the Smiths storhet eller feiler.

Ta Tove Lo.

Ei dame som liker å gå barbrystet ifølge Dagblæh. Kunne brydd meg mindre om hennes eksibisionisme. Men iallfall… Hun er en del av en sjanger jeg kaller den nihilistisk-skjøge-popen.

Kjøpte albumet hennes Queen of the Clouds, og alle sangene er utrolig bra, men alle sangene er også om hennes fullstendig moralske og psykiske kollaps.

Nihilistisk-Skjøge-Pop sier noe om temaet i musikken, ikke kvaliteten. Jeg liker Tove Los musikk jeg. Andre artister som lager samme type musikk er Kesha, Rihanna (etter at hun ble banka av han karen), Nelly Furtado og mange flere.

…………

Om hun vet det eller ei er det mye av The Smiths i henne, men samtidig er det en klar kontrast. Der the Smiths synger om ensomhet og sorg på grunn av beskjedenhet, samfunnsmessig fremmedgjøring og idealistisk aseksualitet så beskriver hun de samme følelsene hvis man gjør det absolutte motsatte.

Albumet er hakket mørkere enn Nelly Furtados nihilistisk-skjøge-pop album Loose. Men begge albumene er å anbefale for folk som vil ha god musikk inspirert av pappa-komplekser.

Så da har jeg undervist dere i god musikk. For å oppsummere: Standaren for god musikk er The Smiths og Morrissey. All annen musikk skal derfor veies i hvor stor grad de nærmer seg The Smiths storhet. La meg derfor undervise deg litt i hva som er så bra med The Smiths og Morrissey.

La oss ta en sang av dem først. Vi starter med den *hipster stønn* mest kjente—> How Soon Is Now.

…….

I am the son,
and the heir,
of a shyness that is criminally vulgar.
I am the son and heir,
of nothing in particular.

Jeg digger denne sangen, selv om den kanskje er litt lang. Sangens tema er enkel, og jeg tror de fleste av oss kan kjenne oss igjen i den. Det er følelsen av å bli oversett av verden («The world won´t listen» / «World peace is non of your business». Den tar opp også hvordan andre mennesker ikke ser problemene vi selv har og sier at «det vil gå seg til«.

Men viste du at Morrissey er rasist? Jepp, det er han. Iallfall ifølge andre mennesker som mener at folk er rasist. Huskeru de folka som sang sangen «Brimful of Asha»? Her er hva wikipedia skrev:

«In the early 1990s, when popular singer Morrissey was being vilified by the UK music press after accusations of racism, the band [Cornershop] were invited to comment and the Melody Maker ran a story featuring the band burning a picture of the singer outside the offices of EMI.»

La oss høre litt på Morrisseys rasitiske sanger. Her er sangen «A rush and a push and the land is ours».

………………………………..
Her synger Morrissey:

«A rush and a push and the land that
We stand on is ours
It has been before,
So it shall be again .
And people who are uglier than you and I
They take what they need, and just leave»

Er vel ikke så lett å missforstå hva han mener her. Men dette er ikke den eneste sangen som har dette temaet. La oss ta en veldig beryktet sang. Morrisseys sang «National Front Disco».

……………….

«David, the wind blows,
The wind blows
Bits of your life away.
Your friends all say,
«Where is our boy?
Ah, we’ve lost our boy».
But they should know,
Where you’ve gone,
Because again and again you’ve explained»

Oh, Morrissey. Bigmouth strikes again! Må elske den karen. Hvem andre artister kunne synge en slik sang? Hahaha. Oh, blir svett i pannen. Hvis du er publikum så ser du de synger med på «England for the english» også.

Joda, det finnes mange som synger sanger om rasisme. Enten fordømmende eller hyllende. Har hørt artister som Johnny Rebel, de Blue tvillingene, og mange andre artister. Men for det første mangler sangene ofte sjarm, også er musikken for «spesielt interesserte».

Nei, la meg bare si dette: Det finnes mange som mener de har funnet artister som er «rock and roll». Bob Dylan, John Lennon, The Clash, Sex Pistols. Men de er ikke rocka i det hele tatt. Morrissey er mannen som virkelig har det i kjeften og i buksa. Han er ikke redd for å lage bølger og faenskap på en måte man må bare beundre.

Husker godt etter Utøya massakeren. Da ble folk i Norge sure på han da. Jeg bare smilte jeg. Har du ikke fått med deg? (Jeg skrev akkurat om det noen paragrafer ovenfor!) Morrissey fikk høre om Utøya massakeren og sa på en konsert: «Massakren i Norge er ingenting mot massakren på Mc Donald’s hver dag»

Oh, Gud bedre! Ta å sammenlign dette med Lennons mest kjente «rock and roll» utsagn «The once in the cheaper seats clap your hands and the rest can just rattle your jewelry». Joda, det var jo litt futt i det utsagnet og, men likevel… Hvor mange ble egentlig provosert av det?

Vi kan jo diskutere om vi er enig med Morrissey i dette. Jeg er ikke. Spiser kjøtt og koser meg, men at han sier det er jo det som er fascinerende.

Dessuten tror jeg ikke han er rasist, selv om folk gjerne vil kalle han det. Jeg tror han synger om mørke ting, og en av de mørke tingene er følelsen av å miste seg selv, sin identitet og sin kultur for globalisering.

Han synger om en konsekvens av dette. Unge mennesker som drar inn i høyreekstreme miljøer på grunn av å bli en taper i den nye «utopien».

Han synger om dette uten å dømme og det er der han gjør «feil»! Man kan ikke skrive om høyre «ekstreme» uten å bruke sterke negative adjektiver. Vi «må» dømme dem, fordi de er «slemme». Men Morrissey menneskelig-gjør dem. Dette er farlig, fordi mener man feil er man ikke menneske. «…and I’ve got no right to take my place with the human race»

Nei, la oss høre litt mer på artisten over alle artister. Vi i Norge trodde jo at denne massakren var så stor og viktig. Men den var jo det egentlig ikke. Ikke for resten av verden. Vi opplevde massakren som stor fordi den var nær oss. Det var alt. Hadde dette skjedd i uggabugga hadde vi ikke løftet et øyebryn.

………………………………..

Øvelsesoppgave:
Løs en (1) av oppgavene:

1) Finnes det noen artist mer rock and roll enn Morrissey? Hvis ja, hvem og hvorfor?

(NB: Svaret er nei)

2) Lytt på Morrissey og the Smiths og finn ut hvilken sang som er din favoritt og del med meg hvorfor.

Ekkokammer med ropert.

Hvis du har lest bloggen min litt mer enn en gang vet du kanskje at jeg er av det kreative slaget. En slik en «kunster» om du vill. Som kreativ type leker jeg med ord. Noen kalte meg «en trollmann med ord» (ironisk vel og merke) og jeg korrigerte dem ved å si «a wizard with words» høres bedre ut fordi det er på engelsk og har bokstavrim. Man skal, om man kan, korrigere mennesker. Da setter du dem på plass og viser at du er en alpha-han.

Iallefall, nylig var en av disse lekene med ord som ble sittende og resonere med meg. Det var når jeg skrev mitt geniale blogg innlegg «Aftenposten – Norges farligste avis» at jeg skrev uttrykket «et ekko kammer med ropert». Jeg likte dette og vil derfor i min serie Nye ord, begreper og uttrykk sette frem hva jeg mener med dette.

Ekkokammer er noe folk som vet best kaller det når folk som ikke vet best snakker sammen. Gjerne er det to eller flere kristenkonservative mørkemenn som har finnet et forum hvor de får lov å snakke anonymt og de da kaller de rom folk for rotter, muslimer for slemme og kvinner for klagende hekser. Med andre ord kan du si at Tanker om Ting er et ekkokammer. Om dog jeg snakker mye med meg selv her. Men det er god akkustikk der jeg bor og lite møblert så alt jeg sier resonerer og klinger tilbake til meg.

«Det finnes folk som sier hva de mener uten at vi kan korrigere dem! Dette må vi få slutt på! Alle aviser må skrive negativt om anoym debatt nå! Få Linnea til å si noen ord. Idioter liker henne»

Ekkokammer høres veldig fint ut og da er det viktig å ikke tenke noe mer på det. Det finnes altså folk som snakker etter kjeften på hverandre og er helt enig i negative ting. Altså ekkokammer.

Men hva er da et ekkokammer med ropert? Jo, det er når alle mennesker som får lov å yttre seg i Norge mener det samme og da får hjelp til å hyle dette ut over landet. Ekkokammeret med ropert er VG, Dagblæh og Aftenposten, som sammen skriver det samme og mener det samme og får da på makronivå (fint ord, slå det opp) lire av seg sin mening, også kritiser andre for å mene noe annet, igjen med overveldende støtte fra andre med makt.

Vi har ikke debatt i Norge. Vi har ekkokammer med ropert. Et unisont hylekor fra Tigerstaden som vrøvler om sine -ismer og hater folk som mener noe annet. De ler seg skakk når folk gjør narr av disse uvitende trygde beista og idiotiske arbeiderklasse folk som ikke har 2 bachelors og en master. Alle som mener noe annet enn dem driver med hets og hat tale fordi de med ropert vet best. Alle andre sier så.

Dette ekkokammeret med ropert er så overveldende at de ikke forstår paradokset ved å påpeke andres ekkokammer (aka. flis og bjelke, hvis jeg får refere til en farlig bok) fordi uansett om man bare snakker med likesinnede i Norge så kan man ikke unngå å få meg seg store doser kultur-marxisme hver dag via alle store og de fleste av de små avisene som finnes. Det er også så vanskelig å komme igjennom til disse som snakker hverandre etter kjeften med ropert at folk blir kvelt og enten holder helt kjeft eller surmuler på små uvesentlige steder. Det er med andre ord ekkokammeret med ropert som leder til at andre lager små «ekkokammer» hvor de kan få litt sjelefred.

Øvelsesoppgave:
Hva… hva… hva… mener… mener… mener… du… du… du… om… om…. om… dette? dette? dette?

Tanker om Ting på Toget

Idag (det vil si for lenge siden) var det mange sterke følelser på toget. Ei dame satt og gråt på setet bak meg. Gudene vet om hva, men jeg er ikke redd for å spekulere.

De kan være tre ting man gråter for; 1) dødsfall, 2) personlig nederlag eller 3) noe så banalt som kjærlighets sorg (kjærlighetssorg). Hun gikk av på flyplassen så jeg antar det var det siste. Poenget er at jeg brøt en regel jeg har. En regel om at jeg skal ikke la noen gråte uten et omsorgsfulle ord. Det er dessverre vanskelig å blande seg uten å oppfattes rar. Hva er det man skal spørre om?

«Er det noe galt?»
«Hva får deg til å tro det?»
«Tårene som triller ned over ditt kinn.»

Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal være slave av «tilskuer effekten«. Hvis noen gråter, sier de skal ta selvmord, faller på isen eller kommer i en annen ulykke skal jeg ikke bare stå der som et nek men gjøre det beste jeg kan for å gjøre ting bedre.

Jeg tror på solidaritet i prakiss. Det er min mening at man er ikke snill for hva man mener eller hvilket parti man stemmer men hva man faktisk gjør. Solidaritet er ikke bare å betale en høy skatt til «spleiselaget» men faktisk også gi en halv eff i lidelse du kommer over. «La stat og kommune ta seg av det» er en form for apati jeg ikke har annet enn forakt for.

Notis: Det er ikke min mening her å drive med sekulær moralisering*. Hvis du vil være apatisk og likegyldig til andres lidelse så skal du få lov til det. Dette er min egen moralske kode. Hva du gjør, og mener, er jeg tilskuere apatisk til selv *knegg, knegg*

Men ja… Jeg brøyt min egen regel og lot henne snufse og gråte i stillhet i sete bak meg mens jeg skrev noen ord på min duppeditt isteden og følte en skam over at ikke hadde ryggrad til å spørre om det var noe jeg kunne gjøre.

Men det var mer som skjedde i denne kupeen.

Ei annen dame fikk en telefon hvor jeg kunne høre noen gaule i sinne på den andre siden. Det var så høyt at jeg kunne høre ord. Jeg så damen gå vekk i all hast og jeg undret; vet hun at vi alle (de fleste av oss iallfall) har opplevd å ha med mennesker med sterke følelser i offentligheten? Minner og tanker kom farene om da jeg opplevde lignende.

Man blir flau. Flau av å kjenne. Av å kjenne den andre. Egentlig er det ikke oss som gjør noe galt men vi føler oss skyldige likevel. Jeg undret ikke på hva som gjorde personen på den andre siden så sint. Det er en av tre grunner til sinne: 1) dødsfall, 2) svik eller 3) kjærlighet. Men jeg undret over hvor flaue vi blir av andres følelsesutbrudd.

Når jeg ble eldre tenkte jeg at jeg skulle slutte å bli flau over andres handlinger ute blandt folk. Men selv om jeg tenker dette har jeg et endokrint system som ikke alltid er slave av logikken. Så når folk går full idiot rundt meg kjenner jeg likevel den varme følelsen av skam komme over meg. Fascinerende.

Øvelsesoppgave:
Ta to hendelser i ditt liv, en hvor du får et følelsesmessigst sammenbrudd ute blant folk og en hvor noen andre får et sammenbrudd ute blant folk sammen med deg. Tenk over hendelsen som 3 personer, deg selv, den andre og en tredje part. Hva tenker de forskjellige om dette. Skriv en refleksjons notat rundt dette. Hva slags erfaring kan vi dra ut av dette?

(*Nå er jo jeg kristenkonservativ mørkemann så all min moralisering kommer jo ikke egentlig fra sekulære verdier, men jeg ville jo så gjerne bruke noen av mine kreative uttrykk.)