Category Archives: Kvasi-intellektuell svada

Her bruker jeg fremmedord og sitater fra store tenkere for å virke smart ut :-)

Litt zen.

Politikk, religion og følelser er roten til konflikt.

Men kun fordi andre mener og føler noe annet enn deg.

Individualisme er konflikt.

Sunn individualisme er uten vold.

Men hva er målet, og er det felles?

Da er jeg ferdig med å undervise vinden.

Øvelsesoppgave:
Hvor mange kaffer har AndyAce83 drukket for å nå dette nivået av Zen?

Reklamer

Litt besk og svart kaffe.

Alle er imot vold, utenom når volden er mot rett person.

Alle er for ytringsfrihet så lenge folk sier hva de vil høre.

Alle er for demokrati så lenge folk stemmer hva de ønsker.

Alt er løgn, og det er ikke godt skjult heller.

 

Hmm… men kaffen er klar og det er sommer.

Øvelsesoppgave:

Var dette nihilistisk? Eller realistisk? Eller misantropisk? Eller noe annet kvasi-intellektuelt piss? Eller kanskje bare sant? Du bestemmer.

Takk Gud for psykopater.

Takk Gud for psykopater, hvis ikke ville ingen standar blitt satt.

Såååå…

Jeg regner med at de fleste forstår at Tanker om Ting er litt såkalt «satirisk». Vi tenker tanker om ting som er på kanten, og bruker humor for å kunne se ting fra den mørke siden av månen også. 

La oss ha det i bakhodet mens vi utforsker en mørk ide om at psykopater ordner opp der vi andre bare står og klager. 

BilistKvelte

Fysj, så slemt… Men…

Denne tanken om ting kom mens jeg leste NRKs sorg soge om «Bilist tok kvelertak på Erlend (16) under sykkeltur».

 

For jeg  opplevde ambivalens. En uklar ståsted, om du vill. Den spennende følelsen når jeg både føler forakt og forståelse samtidig.

………

Psykopater er folk som er «dårlig sosialisert». Faktisk har man sluttet å bruke begrepet psykopat i psykatrien. Som oftest kaller de det nå «antisosial personlighetsforstyrrelse«. Det er mennesker som av enten biologiske grunner (født slik) eller sosiale grunner (blitt slik) har fått personlighetstrekk som strider radikalt fra normen.

For disse abnormale menneskene fungerer ikke normer og regler. En sosial ingeniør kan ikke regne med at deres strategier for betingelse av folket vil påvirke disse menneskene. De er et virus i datamaskinen, som «god politikk» ikke kan forme til «gode, snille, rolige, beherskede, tolerante» maur.

ICD-10 beskriver disse sandkornene i maskineriet som følger:

«Dyssosial personlighetsforstyrrelse […] Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.«

En person som reagerer med vold på en 16 år gammel gutt som sykler i trafikken viser trekk av dette. Mens vi » normale* » reagerer på sykelister i trafikken som et ork, et stress moment og irritasjon, så blir denne mannen så sint at han tar kvelertak på gutten som bare er betinget med «jeg har rett til å gjøre alt jeg vil fordi stat og kommune mener jeg har rett til det.»

Gutten på 16 som har har gått igjennom skole og blitt formet til å tenke «Vi skal dele, vi skal være snille, vi skal ta mer enn vi gir og ta oss til rette for andre er forpliktet til å akseptere dette for veien er for alle.»

Så når han syklet på vei, og antok at det har andre bare å akseptere, så fikk han en overraskelse. Gutten gråter:

«[Bilisten som kvelte han] tutet først litt, men holdt så hornet inne i 10–15 sekunder mens han kjørte forbi samtidig med at han sneiet oss. Min første reaksjon vår [sic] at det var teit og unødvendig, så jeg ble irritert og viste fingeren.»

Han bare viste fingeren. Og i et trygt og godt Norge er det greit. Man kan være frekk og ta stor og god plass på veien. Ta seg til rette, og vise fingeren i tillegg. Ingen konsekvens. Fordi vi «normale» bare aksepterer små og store frekkheter. Vi himmler med øynene, klager og irriterer oss, mens de fortsetter å ta plass med den største av selvfølge.

Men dessverre var ikke dette dagen for psyke-listen. Han møtte en kraft av naturen, ikke av sosialisering.

Gutten gråter: 

«Han var ganske stor og vi kunne lett se at han var irritert. Han gikk rett bort og tok tak og løftet meg etter halsen et par tre sekunder. Han snakket om at det ikke var lov å kjøre to i bredden, og at vi var heldige at han ikke slo til oss. Dette sa han mens han løftet armen og truet med å slå»

Oi, oi, oi. Det kan jeg tenke meg var en kjip hendelse. Mannen må jo være gal, som gjør dette? For vi skal jo bare la oss irritere.

Jeg er imot hva vi kan kalle «fjern diagnosing». Vi har sett det f.eks med Donald Trump. Psykologer, psykiatere og bedrevitere på lunsjrommet har liret av seg med store selvfølge at Trump er «narcissist».

Narcissist er en diagnose, med strenge krav og ingen i psykiatrien med respekt for seg selv slenger rundt seg med diagnoser før personen de behandler tar en grundig undersøkelse. Men med Trump går det greit «fordi vi alle vet».

Jeg vil derfor moderere meg litt å si at jeg vet ikke om personen som tok kveler tak på gutten faktisk var en psykopat. Det kan være mange faktorer som gjør at denne mannen bestemmer seg for å bryte den norske normen om  «klage men akseptere«.

Likevel var det et klart norm brudd og takk Gud for det! «An armed society is a polite society» er et amerikans utsagn for som forsvarer deres liberale våpen politikk. I Norge har vi ikke våpen, men vi har armer *knegg, knegg*. Så her har vi et eksempel på en mann som tar armen fatt og setter en guttungvalp på plass.

Sykelister har ikke noe på veier å gjøre. Dette er alle utenom sykelister enig i. De tror de kan gjøre hva de vill, men de står i veien for andre. Ofte kommer trafikkfarlige situasjoner opp. Det heter gang og sykkelsti for en grunn. De er ikke biler, de er ikke laget av granitt, de er myke trafikanter. De må passe på seg selv og komme seg vekk fra veien.

Et sted i «Barn av regnbuen, helsefreakeri og bedreviten» tiden vi lever i fant sykelister ut at de har «like rett på veien som noen andre«.

 

Når jeg var ung (ugh!) så var det normalt at sykelister syklet på gang og sykkelsti. Da var det de som gikk som ofte fant sykelister til plage. Som en person som gikk på fortauet hente det stadig at jeg hørte «pling, pling» av en syklist som skulle forbi og hadde dårlig tid fordi de skulle slå en personlig rekord eller hva faen. Engang ble jeg faktisk kjørt på av en syklist, men det er nå så.

Men tro det, eller ei, jeg har også syklet litt! Og her var mine personlige regler:

1) Ta den tiden det trenger,

2) ikke stress andre som gikk på veien

3) hold meg vekk fra bilvei, for den er deres.

Dette er tydeligvis gått ut på dato. Eller kanskje mer presist «syklet ut på dato». Hohoho. Nå tror sykelister at de er en del av motor trafikken og de tar seg til rette.  Og det er da greit, til sosialisering møter naturen.

La meg gjøre det klart, jeg er ikke psykopat. Kan derfor ikke gi mye sympati til en person som kveler en gutt fordi gutten tror han eier verden. Dette er NRK Super sosialisering vi må bare regne med i den kultur-råten vi har. «Sånn er det bare». Men jeg kan gi en stille applaus og smile diskré til meg selv.

Dette er en enkelt hendelse, men vi vet vel om andre ganger også hvor noen bryter normen og vi smiler og nikker enig.

Et eksempel som faller til sinnet er videoer vi kan se på interweben. Jeg har sett videoer av krakilske kvinner som hyler og skriker til en mann, før mannen gir henne en hard og god en på tryne, ofte så hun totalt kollapser og ligger stille på bakken. Vårt sosialiserte sinn tenker da «Nei, nei. Fy, fy. Kvinner kan ikke bli slått av menn.», men vi tenker også «Oh, godt noen satt den tispa på plass».

Frekkhet kan kun fortsette til de møter reel motstand. Så takk Gud for psykopater. De drar linjer i sanden, vi andre er for sosialiserte til å gjøre. Og ja, ja, ja… Dette er en positive side av en personlighetssvikt som også medfører mye negativt. Jeg bare påpeker at frekkhet er vel en form for psykopatisme-light også. Ondt skal ondt fordrive, om du vill.

Bloggoppdatering 18/5-18: Ja, dette var god timing du (ironi).

Sykelist.jpeg

Øvelsesoppgave:
Kan du komme på noe antisosial oppførsel du heier stille på?

(*AndyAce83 er langt ifra normal. Han er et stort avvik og vet det, men han er ikke voldelig og er blir sjeldent sint og så godt som ALDRI voldelig sint).

Noe nytt å frykte – Incel!

En ny terrorist organisasjon har kommet til vesten. Inger Merete Hobbelstad er på saken og bedriver kronikk om det i dagblæh. «De raser på nett over kvinner som ikke ligger med dem, og står bak tre massakrer«, skriver hun.

Incel står for Islamic cells. De er en gruppe muslimer som har opparbeidet seg hat mot vestlige kvinner.  Alek Minassian drepte ti mennesker med en lastebil. Det var liten tvil om at islam var motivet.  Inger Merete Hobbelstad er tøff som tør å skrive kritisk om Islam i disse politiske korrekte tider.

*knegg, knegg*

Bare tuller. Incel er kodeord for hvit mann.

Incel er et nytt begrep, som jeg hørte for noen par uker siden. Det var når DNB la ut denne videoen —>

I denne videoen forsterkes bildet at jenter er dårligere stillt enn gutter ved å ta en uskyldig gutt å gjøre han en skurk for jenter ved å bevisst forskjellsbehandle jenta foran gutten. Dette provoserte meg. Så jeg skrev mitt og fikk følgende svar:

«AndyAce83 er du så dumt at du ikke skjønner at SSB er en byrå som baserer sin statistikk på tall fra virkeligheten? Er du så dumt at du ikke skjønner at likestilling har ingenting å gjøre med å ta vekk fra noen? Lær deg litt rettskriving og komma bruk før du kaller folk dummeste. Men utfra bildene dine så ser jeg at du er en fast besøker på incel sidene. Keep it up kid.»

Jeg søkte da på begrepet Incel fordi jeg ante ikke hva det var. Da fant jeg ut at Incel står for «Involuntary celibacy» og er en gruppe menn på nett som har samlet seg for å klage over at de ikke får seg fitte.

Når kvinner klager over at de ikke tjener like mye som menn, da er det sterkt og viktig kampsak. Men når menn klager over at de ikke får seg fitte, da er det på det beste komisk og på det verste en stor fare for samfunnet. Som Inger Merete Hobbelstad så fint skriver i sin kronikk. 

Det er det evige gnålet om at menn undertrykker sine følelser, men når de faktisk snakker om dem, da er de sutrete og dumme og farlige. Denne dansen er jeg lei. Veldig lei. Men jeg er vel bare sutrete?

Så er AndyAce83 en incel? Nei, nei. Det er jeg for gammel til. Min desperasjon etter fitte har død for mange år siden. Da jeg var ung kjøpte jeg en bok som het «Pornopung handboken – 123 sjekketriks for menn og kvinner». Den ble solgt på Narvesen og den var en form for «pick-up bok» hvor man lærte seg manipulering av kvinner for fitte.

De introduserer pornopung eden:

«Jeg lover på min fars gamle sædkanaler at jeg aldri skal undertrykke min seksualitet eller la meg feminisere som en kastrert hannkatt. Selv om jeg har utovertiss, ønsker jeg et sexliv – også når jeg ikke har en kjæreste. Hadde jenter gått til sengs med hyggelige kjernekarer, skulle jeg vurdert å være en. Men siden stort sett bare sjarmerende drittsekker får sex, velger jeg å bli en. Jeg har satt meg kvalitative mål for min Karlsanova-virksomhet og vil ikke gå med på forpliktende kjæresteforhold før målene er nådd.»

Etter å ha lest den boken fikk jeg meg så mye kjøtt og kjønnssykdommer jeg bare ville ha. Fantastisk ungdoms tid. Dåse på dåse. Fittesaft rant ned over skaftet. Klarte aldri hatt-trick, som var et Karlsanova-mål. Klarte bare en trekant med to gifte kvinner. Engang fryktet jeg at jeg hadde fått AIDS faktisk. Moro å si til fastlegen at jeg måtte ta blodprøve. Lykkelig ungdom. Å følge en retningsløs kjønnsdrift var idealet. 

Husker ei jente ga seg ikke om at jeg måtte bruke kondom. Så jeg lot henne se at jeg tredde den på mens jeg satt mellom beina hennes. Idet jeg skulle stikke den inn, lagde jeg en rift med neglen på gummituppen. Vips, så var det bare å stikke tissen igjennom kondomet i det jeg trengte inn i henne. LOL!

*knegg, knegg*

Andy tuller igjen. Jeg er en tuller! Det stemmer at jeg kjøpte boken, men jeg kjøpte den av interesse for psykologi og mellom menneskelige forhold. Jeg skumleste boken for å forstå essensen av den og BRYTE den så ofte jeg kunne.

Fikk jeg fitte av det? Nei, nei. Men jeg må dessverre komme med en innrømmelse. Jeg er ikke en så jævla kåt jævel. Har aldri vært. Hvis folk vill knulle i øst og vest, må de få lov til det. Men det har aldri vært en prioritering for meg.

Historien på slutten er tatt ut av selve boken og ikke basert på mine erfaringer. Dette er samfunnet vi skaper. Dette er i årsak-virkningsforhold av feminisme. Feminsme startet en bevegelse, og pornopung og fitte-jag ble da en reaksjon på dette. Og reaksjonen på fitte-jag ble Incel. Gutter som ikke får seg fitte, men føler samfunnet skylder dem fitte. Men man kan ikke få fitte på resept. Det er forbudt å kjøpe dåse også. Så de er kåte og frustrerte. Og Inger Merete Hobbelstad ser faren i det.

Hun kaller Incel gruppen en gruppe «menn». Dette er ikke ubevisst. Menn er en trussel. Noe kanskje hun kan bli kåt av. Å tenke seg at dette er gutter. Kåte gutter, er ikke så skummelt.

«De mener de undertrykkes og må kjempe mot en overmakt.», skriver Hobbelstad. Hmm, høres kjent ut. Heter denne overmakten patriarki? Nei, nei. Det er politisk korrekt.

«Men nettkamrene kan også være de farligste stedene å være for menn som ikke har lykkes med relasjoner.», skriver Hobbelstad. Hang de rundt på kvinneguiden.no? HAHAHAHAAAAAA. Jeg tuller igjen. *Stønn*.

Poenget er jo igjen at når dåse-Lil gjør det, er det greit, men når menn gjør det, er det galt. Dette er problemet. Dette er problemet. Dette er problemet. Som Inger Merete Hobbelstad ikke vil anerkjenne. Kvinner er friere enn menn, de er mer privilegerte, men får lov til å klage, mens mannen får ikke. Dette er situasjonen og den gradevis forverres.

Og nå skal det males fiendebilde i regi av Inger Merete Hobbelstad. Det vil nok gjøre situasjonen bedre skal du se.

Men det er fascinerende å lese Inger Merete Hobbelstads tanker. Hun avslører mye uviten. Kronikken er nok skrevet i ekkokammer i elfenbenstårnet. Hun har hørt om ting, så hun slenger det sammen. Høyreorientert, Alt.right, GamerGate, Jordan Peterson. Det er slemt. Det har hun hørt i kammeret i elfenbenstårnet.

Som hun selv vrøvler i -isme rus: «Incel-ideologien er en undertråd av andre frådende [AndyNote: min utheving pga usynlig ord] høyreorienterte og kvinnefiendtlige miljøer og kampanjer på nett, som Alt-Right og Gamergate.»

Så da er det bare å si, hva Inger Merete Hobbelstads trenger å høre. Inger Merete Hobbelstads du er veldig snill pike. Du har forstått alt. Karakter S eller 6. Du er kjempe smart og vil komme steder. Du fortjener Gullpennen! Nå gå på kaffén på Frogner. Venninnene dine venter.

Øvelsesoppgave:

Knull ei dame. Få deg noe fitte.

 

Det koster ingenting å ta avstand, men…

Så jeg satt og glanet i data skjermen, da det plutselig plinget inn et arrangement invitasjon på facebook. Ei av de jeg kjenner på facebook inviterte meg til «Hug a muslim» dag, 10 april 2018. Jeg tenkte som et hvert rasjonelt menneske at «Noen har funnet ut at jeg har slemme meninger. Hjelp!», så tenkte jeg «Ok. Kan sikkert bli med på det. Har faktisk ikke noe imot muslimer jeg, så vil de ha en klem, så skal de få en klem.» og trykket på deltar.

Men et spørsmål gjensto; Hvorfor? Hvorfor skulle jeg klemme en muslim 10 april?  Jeg kikket rundt meg på siden og fant ut at noen i England hadde visst sendt ut følgende brev.

29695347_908601245981177_8075385106073649152_n

Brev sendt rundt i England. Omfang ukjent.

Noen hadde foreslått at 3 april var dagen hvor man skulle volde skade på muslimer. «Punish a muslim day» Det var poeng for hva man kunne gjøre, fra enkel styggedom til umulig styggedom. Som den naive tufsen jeg er, ble jeg faktisk fort provosert. «Hvordan våger de?», tenkte jeg og gikk i full PK modus med engang. Verre var det ikke å manipulere meg.

Så senker det første irritasjonsmomentet seg, og jeg begynner å tenke klart igjen. Joda, det er da fullt mulig at en bygdetulling i england fikk en «god ide». Dette er ikke første gang noen har gjort noe lignende.

South Park gjorde narr av rødhårete i en episode titulert «Ginger Kids» og det var jo klart noen som ikke forsto poenget av satiren og satt igang en «Kick a Ginger Day». Hysterisk festlig. Det var jo bare tull da. Bare for moro lizzom. Selv om noen faktisk endte opp med å hetse rødhårede den dagen. Bravo.

Man står der, bare måpende over idioten til folk. Og man får lyst til å starte en «Kick an idiot day» og da helt uten ironi. Vi snakker spark idioter rett i bakenden med steppesko. Er det mulig å være så kort tenkt?

Men jeg tenker mer. Joda, det jo fullt mulig at det er en idiot som har sendt ut dette brevet. Så la meg ta avstand. Men likevel, det kan jo like mulig være falske nyheter. Facebook gruppen hadde lagt ut et eksempel på at «Punish a muslim day» hadde kommet til Norge. De la ut hele artikkelen fra TA for oss å lese.

Uten navn-1

Facebook artikkel fra TA.

Men historien har vist oss at noen ganger har hatet vi har sett vært falsk. Være det mørkhudete som ser KKK komme ridende på hester til universitetene [1]. Det er mye å tjene på å male fanden på flatmark. [2, 2, 3] Det hevdes at muslimer blir angrepet hver 11/9 [4] Eksemplene er mange, men jeg er for lat til å finne.

Poenget er at det er fullt mulig at dette er en ide startet av de som vill bli forfulgt mere enn at de faktisk er. Sympati poeng er det mye å tjene på.

Så AndyAce83, har du noen bevis på dette? Nei. Men jeg har dette —>

Nok er nok

TA artikkel var fjernet på grunn av «Motstridende opplysninger»

Men jeg kan godt ta avstand. Det koster meg ingenting. Så her kommer det. AndyAce83 ønsker ikke at noen skal slå, banke eller sjikanere muslimer. Kan legge til at jeg synes voldtekt er galt og at kvinner bør kunne gå kledd hvordan de vill uten å bli overgrepet. Fantastisk. Er ikke jeg snill? Men ble verden noe bedre av det?

Det koster ingenting å ta avstand, men…

Øvelsesoppgave:
Koster det egentlig noe å ta avstand?

La oss gå igjennom klisjeene. Faten snakker ut om hetsen.

Sååååå…

Faten tar valget men nekter å ta av seg skautet. *knegg, knegg*. 

Faen kjeder seg

Denne dansen har vi hatt så mange ganger nå at til og med provokatøren kjeder seg.

Saken så langt er: Ei muslimsk dame, ved navn Faten Mahdi al-Hussaini, på 22 år laget valgprogram for kidza på NRK. Programmet titulert «Faten tar valget» går ut på at hun gjør noe hun ikke kan, også skal hun bli forklart hva de forskjellige partiene mener, også skal hun si hvem hun støtter av dem.

Men det er en tvist! Hun vil ha på seg skaut! Og Nordmenn er i harnisk! Snork!

Jeg gadd ikke å skrive noe om denne saken her. Den har raljert i media i flere uker nå, men jeg orket ikke å kommentere. Akkurat som så mye annet vrøvl i tiden vi lever i er det bare ikke verdt å tenke tanker om ting rundt. Det er dødfødt. Vi forsto at dette skulle være en provokasjon. Noen raddiser ler seg ihjel nå.

Selvfølgelig ville folk bli sure og skrive sinte kommentarer, og selvfølgelig klarer noen å hoppe langt over det sømmelige. NRK og Faten ville ha oppmerksomhet og de fikk det. De vant. Igjen.

Først kom en klagestorm til NRKs Kringkastingsrådet og NRK blir oppgitt. Klagene i essens var: Hvorfor er det forbudt med kors på NRK men IKKE hijab?

En super observasjon og problemstilling det er grunnlag for å påpeke. Dette var greit. Dette var smart men dette skulle vært slutten. Men seff må noen internett krigere lire av seg mer og mer og mer og mer og ikke innse at dette vil bare bli brukt i mot dem. Hvor mange ganger må vi gå igjennom denne dansen?

Jeg var ikke en av de som klaget. Jeg ser ikke på NRK. Jeg betaler ikke lisens og har ikke tenkt å gjøre det så det er ikke min posisjon å klage over hva andre folks penger blir brukt til. Jeg har TV, men jeg nekter plent å betale for NRK. Jeg ser ikke på TV og bruker fjernsynet kun for konsoll spilling og film titting med venner.

De som faktisk betaler lisensen derimot er i sin fulle rett til å klage. Jeg vil anbefale folk å plombere TVen sin istedet og bruke streaming tjenester osv så slipper de NRK lisens. Hvis du har ekstra baller kan du fortsette å se på NRK men bare snike deg unna. Men du får ta konsekvensen selv.

Men nok om det!

Poenget er at dansens gang kunne vi alle se lenge før den var ferdig. Islam skal opp og frem og folk som ikke lever i [året vi lever i] blir sure og de som er på topp rister på hodet over hvor dumme mange mennesker er. Og JA, de er dumme! Ikke fordi de blir provosert, men fordi de tror det vil HJELPE.

Som jeg ser det nå har vi bare to alternativer. 1) stemme på innvandringskritiske partier (noe som vill utsette problemet) eller 2) La Norge gå til helvete, ha så en borgerkrig også bruke krigens ekstreme muligheter til å rense opp. En formatering av harddisken om du vill. Men denne borgerkrigen kan være langt frem i tid.

Men nok om det!

For poenget er at dansens gang har gått sin gang igjen. Som den har gjort før og som den vil igjen. Avkristning av Norge og Islamifisering har skjedd så lenge nå. Det eneste vi skal takke fanden for er at Nordmenn har vært så villig til å la seg rævkjøre av Islam at det ikke har vært nødvendig med terrorisme. Vi bare koser oss. Deilig å blir rævkjørt mens vi kan smile bedrevitelig. 

Men nok om det!

For poenget er at vi har kommet til siste innspurt av denne dansen. Dansen vi burde kjenne igjen nå. Dansen vi kan kalle debatt-sirkel. Først kommer provokasjonen, så kommer sinnet, så kommer fordømmelsen av sinnet. Stakkars, snille [mennesket fra gruppe] kunne ikke forstå at dette ville provosere så voldsomt og vi er slemme som ikke liker dette. Daske hand også kjører vi på videre. Kanskje skrenke litt mer på ytringsfrihet også skjerpe overvåkningen av Nordmenn bare for å være på sikre siden.

Faten selv snakker ut nå. Og det er det jeg vil tenke tanker om ting om. Jeg vil studere klisjeene så vi kan kjenne den igjen neste gang og neste gang og neste gang og neste gang til klisjeene eksploderer i et opprør med vold. Jeg snakker om NRK nyheters repotasje om stakkars Faten som bare ville lage program på NRK med skaut.

Det første hun sier er—>

HunBørSkytes «Hun bør skytes», [Faten ler] sto det på [sic] kommentarfeltet». Vi skal få sjokk av slike kommentarer, selv om hun selv smiler av det. Det er egentlig et brudd på klisje her fordi hun ler isteden for å gråte. Kanskje vi får se noen tårer senere i videoen.

Hun fortsetter med:

KunForEtPlagg

«Denne gangen kun fordi jeg har på meg et plagg»

Dette kalles argumentum ad absurdum hvor man tar motstanders argument og reduserer deres ståsted til det absurde og det komiske. Saken dreier seg IKKE om plagget i seg selv, men hva plagget representerer. Ingen hadde blitt forbannet hadde hun hatt på seg skaut og kledd seg ut som ei budeie. Tror heller ingen hadde blitt provosert av dette hadde det ikke vært for at andre i NRKs aktualitets avdelinger IKKE får ha på seg kors. Men nei, dette dreier seg kun om plagget, ikke hva plagget representerer.

La oss si jeg var en av kidza og fikk være med i programmet isteden for Faten. Men isteden for å ha på meg hijab så hadde jeg på meg en T-skjorte hvor det sto «Skyt alle svartingene i Norge!». Tror du argumentet ville holdt vann da? Det er jo bare et plagg. Men det REPRESENTERER MER! Er du med?

DetErBareEtPlagg

Noe sier meg at «Det er bare et plagg» ikke ville holdt hvis jeg gikk med bare dette plagget på TV.

Men hun skvaldrer videre. Mange klisjeer man skal igjennom. Hun sier —>

ErDetNorsk

Hun spør om hijab er mindre Norsk enn hatefulle meldinger i kommentarfeltet. Tja. Ytringsfrihet er iallefall en vestlig verdi, mens skaut på grunn av religiøse grunner er en arabisk.

Og igjen, man snakker om hatefulle ytringer, men sier ikke hva disse hatefulle ytringene egentlig er? Er det drapstrusselen hun nevnte tidligere eller er det ALLE som mener at hijab burde ikke være på NRK hvis ikke kors er tillatt? Nei, la oss blande sammen alle ytringer og late som om ALT er hat. Dette er en erketypisk klisje. Ta en mening som er lite taktfull og sett den sammen med andre meninger som er bedre artikulert.

Men SÅ skjer det noe spennende. Først snakker hun om hatefulle ytringer, men såååååå…. Skifter hun begrep. Se her —>

KritisertSåMye

Nå snakker hun plutselig om kritikk. Først hatefulle ytringer, men nå kritikk. Er det det samme? JA! For begge deler er tankekrim! Begge deler er slemt. Begge deler er negativt. Og der ligger kjernen av saken. Som gjør at vi burde tenke tanker om ting. Dette er problemet med innskrenking av ytringsfrihet. Fordi «kritikk» kan lett bli «hatefulle ytringer» og jommen skjedde det ikke rett foran øyne på oss her! TENK TANKER OM TING, folkens!

Men det er gode nyheter folkens! Det er lys på horisonten, for som Faten sier: 

SinnaMuslimerDrarHjemLøsningen på multikult problemet er bare å skrive kritikk av Islam om og om igjen så vil de dra hjem! Takk for tipset Faten. Vi må vel bare sørge for at ikke dere kan ta med dere goder tilbake der, men løsningen er klar! Ytringsfrihet er nøkkelen! 

Hun lirer av seg masse sorgkvad om hat osv osv. Så sier hun noe spennende igjen.

DinFrihetKanVæreMinUndertrykkelse

Spennende. Minner meg om et bilde jeg så engang… skal vi se om jeg kan finne det.

AHA!

tumblr_lqthhsm4ME1r2ybubo1_500

Jupp! 

Så kommer hva jeg kaller Venstre argumentet. Eller Grande argumentet om du vill. Det er «Er du uenig med meg er du uviten». Essensen av elitist tankegang, men sjeldent uttrykket så klart som når Grande taler i debatt.

UenigUviten

Også kommer ennå en nydelig klisje og det er [året vi lever i] argumentet.

ÅretViLeverI

Jeg gidder ikke å ta opp debatten om «Å kritisere Islam er ikke rasisme fordi det er en religion/ideologi IKKE en rase». La «fritenkere» ta seg av det. Kall meg heller en rasist. Jeg gir faen!

Tilslutt sier hun—>

KanDuBareSlutteÅHate

Dansen er nå ferdig for denne gang, og jeg får bukke og takke. Jeg gir henne applaus for svingen og prøver å kikke etter en utgang. Gidder ikke å si at det ikke er «hat» fordi det er HAT for henne, for Erna Solberg, for de som betyr noe. Jeg kan forklare henne at jeg gir fullstendig faen i henne. Jeg aner ikke hvem hun er og jeg driter en lang marsj i om hun går med skaut eller ei. Jeg hadde bare ønsket at hun hadde tatt med seg skautet til midt østen og ikke plaget oss her oppe med det. Hun kan være «unik» der nede. Det er ikke hat, jeg bare vil ikke ha det her.

Så la meg si det slik Faten: Jeg vil slutte å «hate» den dagen du tar av det hijabben… og slutter å snakke bræi Oslo Øst dialekt og lærer deg å si «KJØTT» ikke «schøtt»!

Da er timen over for denne gang. Bare hjemmelekse igjen.

Øvelsesoppgave:

Prøv å finn ut NØYAKTIG hvor kritikk går over til å bli hat. NØYAKTIG også send svaret til Erna og vennene hennes.

Når virkeligheten immiterer kunsten.

Såååå…

Jeg husker noe… for jeg skrev det ned.

1984

Men så leser jeg….

Versgood

Drømte jeg det? Skrev han ikke feil i sion første setning av sin bedreviten?

Leiter etter bevis, men alt er vekk. Lukter jeg gass? (gaslighting)

 

Så finner jeg—>

1984feildatert

Noen har stjålet orginalen og postet den på deres blog MED feilen. 

La meg sitere 1984:

 «In the walls of the cubicle there were three orifices. To the right of the speakwrite, a small pneumatic tube for written messages, to the left, a larger one for newspapers; and in the side wall, within easy reach of Winston’s arm, a large oblong slit protected by a wire grating. This last was for the disposal of waste paper. Similar slits existed in thousands or tens of thousands throughout the building, not only in every room but at short intervals in every corridor. For some reason they were nicknamed memory holes. When one knew that any document was due for destruction, or even when one saw a scrap of waste paper lying about, it was an automatic action to lift the flap of the nearest memory hole and drop it in, whereupon it would be whirled away on a current of warm air to the enormous furnaces which were hidden somewhere in the recesses of the building»

Når virkeligheten imiterer kunsten. Spennende. Ironisk til og med. Noe å tenke tanker om ting rundt. Er du ikke enig  Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha?

Øvelsesoppgave:

Har du noen eksempler på at livet imiterer kunsten?

En analyse av… Episode 7F07 ”Bart vs. Thanksgiving”

Visuell Kultur Arbeids Krav

– En analyse av…

Episode 7F07 ”Bart vs. Thanksgiving

” Oh, Lord be honest are we the most pathetic family in the universe or what?”

-Homer (Simpson)

Introduksjon:

I 1989 skjedde det noe historisk i amerikansk tv, som ville forandre hvordan folk så på tv-underholdning. Det var det året ”The Simpsons” ble første gang sendt og etter det var ikke lenger animerte serier kun ment for barn og prime-time animerte serier ble vanligere.

I min analyse av ”The Simpsons” vil jeg være på jakt etter narrasjon og genrekvaliteter i programmet men også se etter de vanlige elementene som alle tv program har. Jeg vil også prøve å analysere humoren som er i denne serien.

Jeg vil først gå litt på det generelle i serien og så gå spesifikt in i episoden 7F07 ”Bart vs. Thanksgiving” og se hva slags elementer som befinner seg i den.

Familien Simpson, en kjernefamilie i Springfield, USA

En viktig del av alle populære tv-programmer er at de skal ha en bred appell til publikum og den eneste måten å være sikker på at det vil skje på er at titterne vil kjenne seg igjen i karakterene. I ”The Simpsons” er det mange slike elementer, noen av dem vil jeg nå poengtere.

Familien Simpsons er en arbeider familie i en småby som ligger i en ukjent stat i USA. De er med andre ord ikke fattige eller veldig rike. Familien er bygd opp som en standard kjernefamilie med 2 gifte foreldre (Homer og Marge) og 2 og en halv unge (Bart, Lisa og Maggie), en type klisjé man kan se i mange Amerikanske tv-serier (F.eks ”Domestic sitcom” (Gjelsvik & Iversen s129) og ”Lost in Space”(1965-1968)). Men her har den standardiserte familien blitt dratt ut til det latterlige ved at Maggie faktisk er en ”halv” unge ved at hun for alltid i serien er nyfødt.

Familiens 5 medlemmer vil også mange kjenne seg igjen i. Marge, moren i familien, er alltid den kjærlige, tålmodige og feminine kvinnen, mens Homer, mannen i familien, er den dumme, aggressive og maskuline mannen. Barna, Bart og Lisa, er også klisjer i at gutten er rampete, dårlig i fag og derfor alltid ender opp i opposisjon med lærerne og rektor på skolen, mens Lisa er skole flink, følsom og derfor ender opp i opposisjon med elevene og som i episoden jeg skal analysere med broren sin. Ved at hver enkelt episode ofte gir rom for at alle 4 familie medlemmene får utspilt sin rolle vil serien ”The Simpsons” appellere til de fleste mennesker av det amerikanske samfunn (Menn, kvinner og barn). Serien har humor på de fleste nivå, alt fra vanlig slappstikk (F. eks ”Itchy and Scratchy”) til syrlig samfunns satire (F. eks tilstanden på et eldre senter i den episoden jeg analyserer) som igjen gir en bred appell. Humoren i ”The Simpsons” vil jeg komme tilbake til senere i analysen.

Animasjonsgenrens frihet.

Selv om hver episode i ”The Simpsons” er ulike handlings vis er det like vel mange likheter som gjelder for alle episodene. Det første som slår en er at dette er en animert serie og det er ikke tilfeldig. Som animert serie får ”The Simpsons” mye større frihet en de fleste amerikanske show, siden de tegnede figurene gir oss en tydelig distanse fra virkeligheten. Et eksempel på dette som jeg drar fra et annet tegnefilmunivers er Kennys grusomme død i hver episode av ”South Park” (1997). Sensuren i USA er vanskelig å komme igjennom og drap på barn hadde vært sensurert med en gang hadde ikke ”South Park” vært animert)1. ”The Simpsons” er en mye eldre serie så for dem i de første årene var det ennå mer viktig at serien var tegnet da de ofte kom med skarp samfunns satire på blant annet samfunnet, det politiske systemet og ikke minst religion, som ofte kunne ha blitt veldig provoserende for sarte seere.

En annen fordel med animasjon som visuell stil er at dette gir en større kreativitet for de som lager programmet. For med animasjon kan man gjøre en masse ting liveaction serier ikke kan, med tanke på location, ”kamera” vinkel, tid på året osv. Og alt dette relativ billigere en med liveaction. I episoden jeg analyserer f. eks er det blitt brukt fugleperspektiv, forvrengte drømmescener, craning. Virkemidler som ville ha kostet betydelig skulle det ha blitt filmet.

Med tanke på selve animasjonen i ”The Simpson” har den en veldig karakteristisk tegnet stil som skiller seg ut fra andre animerte serier både fra tidligere og senere tid. Vi kan m.a.o lett se forskjellen på Homer Simpson og Fred Flintsone. Serien er dårligere animert en ”King of the Hill”(1997) men uten tvil bedre animert en ”South Park”. Tegnestilen er inspirert av Matt Groenings, en av ”The Simpsons” originale skapere, sine tegninger fra ”Life in Hell2” og som også er fremtredene i hans senere serie ”Futurama”(1999-2003). Alle innbyggerne i Springfield har overbitt og en stor mage, noe som gir dem et veldig komisk, men harmløst utseende.

Karakterene i byen har ikke utviklet seg noe særlig i løpet av årenes løp. Marge er glad i Homer uansett hvor mange ganger han dummer seg ut. Dette leder til at karakterene er i en stand still. Et kjent element i sit-com. (Gjelsvik & Iversen s129). Men karakterene er nødvendigvis ikke 1-dimensjonelle av den grunn, siden de er så godt etablerte og folk er vant med seriers ”mangel på hukommelse”.

”The Simpsons” er en halvtime lang situasjons komedie, med en standard oppbygging;

dvs. ”en episodisk, seriebasert narrativ komedie hvor hver episode er tilpasset en halvtime i fjernsynet programflate”(Gjelsvik & Iversen s129). Men noen ting skiller seg også ut fra vanlig sitcom. For eksempel, i en sitcom kan man ofte høre en påtrengende latter bølge etter hver morsomhet som blir sagt av skuespilleren. Dette gjør at man forstår fort at dette skal være morsomt (Gjelsvik & Iversen s129-130). I ”The Simpsons” er det ingen latter maskin, så skaperen har heller satset på at animasjonen i seg selv viser at dette er morsomt.

Hva skjer i episode 7F07 ”Bart vs. Thanksgiving”?

Det er høsttakkefest hos familien Simpson, hvor Lisa har laget en fantastisk bor dekorasjon med hennes største feminist helter. Dessverre ødelegger Bart dekorasjonen ved med et uhell å kaste den i peisen. Marge anklager derfor Bart for å ha ødelagt høsttakkefesten og Bart sikker derfor av. Med sin hund ”Santa’s little helper” vandrerer Bart byen rundt, fra det rike kvartalet hvor han prøver å stjele Mr. Burns sin pai, til Springfields fattige getto, hvor han gir blod, ender opp på et fattighus og havner derfor på tv. Tv sendingen blir sett hjemme hos familien Simpson og først da oppdager de at Bart har stukket av. Familien blir gal av engstelse og Bart returner for tilslutt si unnskyld til sin søster. Episoden avsluttes med at familien Simpsons ber et bordvers og koser seg med restematen fra kvelden.

Stay tuned for more of ”The Simpsons”!“

-”Hooks” og Flow i ”Bart vs. Thanksgiving” og serien generelt

Tv programmer har veldig lik struktur siden de ofte er delt inn i separate segmenter (Gripsrud 1999, s 215) som glir inn i hverandre. I en halvtimes episode er det som oftest 2 reklame pauser på de amerikanske stasjonene. Dette gjør at tv-seriens handlingsforløp ofte blir det inn i 3 deler eller akter. Dette gjelder også ”the Simpsons” og i ”Bart vs. Thanksgiving” er disse delene 1) Familien samles og konflikter inni familien leder til latter for oss 2) Bart stikker av 3) Bart ser Springfields mørkere sider før familien Simpsons gjenforenes og de har det hyggelig de siste minuttene av episoden.

Som sagt er dette et gjentagende fenomen, noen ganger faktisk mye mer ekstremt enn i denne episoden, f. eks i episoden 7F18 ”Brush with Greatness” har følgende oppbygging 1) Familien drar til en familie park, hvor Homer setter seg fast i en vannsklie 2) Homer bestemmer seg for å slanke seg 3) Marge maler Mr. Burns. Disse tre handlingene er flettet inn i hverandre slik at du ikke kan slutte å se en episode etter første halvdel, men at du ikke trenger å ha sett første halvdel for å se resten. For disse relativt separate delene føler jeg er en del av tanken bak ”flow’en” på TV (Gripsrud 1999, s 213). Du kan se en episode av ”The Simpsons” fra begynnelsen, eller midten eller slutten siden disse tre delene egentlig ikke trenger noe bakgrunn gitt i de forrige delene.

Men som jeg har allerede sagt er ikke disse tre delene helt uten sammenheng, for man kan føle at produsentene for programmet ønsker å ha oss som seere igjennom hele episoden. Dette gjør de igjennom noe som jeg kaller ”hooks3”. Der den ene delen mer eller mindre er avsluttet starter den andre perfekt plassert like før reklame. I episoden jeg analyserer er den første hooken plassert når Marge kjefter på Bart (ca 10 minutter in i episoden), den andre når Bart svimer av (ca 14 minutter in i episoden) og episoden slutter ved at familien forenes (ca ved 21 minutter)

Hook1

Hook # 1: Bart får skylden for  å ha ødelagt Thanksgiving

   

Hook2

Hook # 2: Bart svimer av i rennesteinen

Humoren i ”The Simpsons” og særskilt i episoden ”Bart vs. Thanksgiving”

Humoren i ”the simpsons” befinner seg på mange nivå, ofte i samme episoden, hvor humoren er tilegnet en stor seer bredde (demografi4). I en gjennomsnittlig episode vil man få spark mot religion, loven voktere (politiet til domstolen), politikk, men også god gammel slapstick humor i form av kveling, store skader og vold.

Episoden ”Bart vs. Thanksgiving” er veldig slow-paced og har lite av den voldelige humoren. I denne episoden er det ingen ”Itchy & Scratchy” innslag som det ofte er og heller ikke noen innslag hvor Homer kveler Bart i sinne. Men det er allikevel 2 slapstick innslag som kan poengteres. Den første er helt i begynnelsen av episoden hvor vi blir introdusert til konflikten mellom Bart og Lisa ved at Bart holder en stor sofapute over hode på søsteren noe som ser veldig vondt ut for de som ser på. Humoren her er at faren, Homer sitter i samme sofaen og gjør lite for å stoppe dette. Den andre slapsticklike gagen i denne episoden er etter at Bart har gitt blod, noe han som 10 år gammel gutt er alt for ung til å gjøre. Det morsomme her er at hans gange er veldig ustabil, nesten full, før han detter sammen og svimer av. Denne type humor får de fleste til å le, og den passer for de fleste.

Det er også mye humor i denne episoden tilegnet barn. For det første er hovedpersonen i episode et barn selv, og hvem som ung har ikke drømt om å stikke hjemmefra fordi foreldrene er sint på en. Men det finnes andre innslag å som absolutt vil glede barna. For mot slutten av episoden klatrer Bart opp på taket hvor han finner mange gamle leker som han hadde kastet opp på taket. Et hvert barn ville ha sikkelet av tanken om dette.

For de voksende som ser denne episoden vil de kjenne seg igjen i den konflikten som alltid dukker opp i en høytid. For når høytider som for de fleste er assosiert med lykke og felleskap allikevel ofte ender opp i krangel og misslykke vil de fleste smile gjenkjennende igjen, samtidig som kanskje en hvis skadefryd vekkes ved at dette faktisk ikke skjer med dem men med den uheldige Simpsons familien. For i ”Bart vs Thanksgiving” er det mye ulykke. Ikke bare er det en stor krangel mellom søsknene, bart og Lisa, men også mellom far og svigersøstrene, og datter og mor. Hele kvelden som kunne ha blitt en koselig sammenkomst blir forsurnet av alles mangel på velvilje. Uten tvil et spark mot mange familiers forhold med hverandre.

Selv om episoden hovedsaklig dreier seg om familie, finnes det også en del satire rettet mot samfunnet som en helhet. Et eksempler fra episoden jeg synes forteller ganske mye er når Homer besøker faren på gamlehjemmet og vi er vitne til hvordan eldre sitter å venter på en faks fra barna sine i høytiden. Barna gidder ikke en gang og ringe! Igjennom denne halvtimes episoden er det spark mot politiet, journalister og rikmennene i USA.

Konklusjon

Som min analyse viser er ikke ”the Simpsons” bare en humor program men også et bilde på Amerika og vestens kulturelle og sosiale problemer. I episoden jeg har analysert er det familie krangel som står i fokus, og hvordan slike konflikter kan ødelegge noe som kunne har vært en koselig kveld. Men i denne episoden er det ikke bare familie problemer som det blir gjort narr av, men også en Amerika i sin helhet.

Jeg har også sett på hvordan tv sendeskjema påvirker narrasjonen i en episode med tanke på flow’en og reklameinnslagene.

Lisa: ”Dad, I think that is pretty spurious”

Homer: “Well, Thank you honey”

Kilde liste

  • Gripsrud, Jostein ”Mediekultur, Mediesamfunn”, Universitetsforlaget, Oslo, (1999)
  • Gjelsvik, Anne & Iversen, Gunnar ”Blikkfang. Fjernsyn, form og estetikk”, Universitetsforlaget, Oslo, (2003)
  • The Simpsons Season 2 (DVD)
  • The Simpsons Season 1 (DVD)
  • Hjemmesiden til Motion Picture Association of America http://www.mpaa.org/tv/
  • Reklameside for boken ”Television: Critical Methods and Application” http://www.tcf.ua.edu/TVCrit/glossaryAZ.htm

1 Se “Motion Picture Association of America” hjemmeside for mer informasjon om tv og sensur på http://www.mpaa.org/tv/

2 Fra ”The making of the Simpsons; America’s first family” som ekstramateriale på første dvdboks av ”the Simpsons”

3 Kan også kalles Cliff-hanger, men de er som regel i slutten av en episode for å får seerne til å følge med i neste episode

«Hva skal jeg stemme i valg 2017?» – To brungrums alternativer

Sååå…

Det er snart valg igjen og da er det på tide at AndyAce83 tar på seg analytiker brillene sine og analyserer partier vi kan stemme på til høsten.

Jeg har allerede gått igjennom de store partiene (og rødt, venstre, SP, SV, Krf) i mitt første blogginnlegg om dette ved navn: «Hva skal jeg stemme i valg 2013?» – AndyAce83 forklarer deg det. Så nevnte jeg det lille tullball partiet som har fått meget makt ved navn MDG i mitt andre innlegg ved navn “Hva skal jeg stemme i valg 2013?” – Miljøpartiet de Grønne oppdatering. Disse utgreiingene står like støtt i 2017. Ikke nødvendig å gå på igjengrodde stier.

Så idag skal vi gå igjennom to brungrums partier. Nemlig Alliansen og Liberalistene. La oss starte på slutten, med Alliansen.

Alliansen.

Jeg hørte om Alliansen i år. En kar på twittær nevnte Hans Lysglimt Johansen. Jeg hadde aldri hørt om han, men jeg så da et opptak av hans opptreden på Trygdekontoret og han blåste mitt sinn. Han bryter alle fordommer man kan ha om en politiker. Han har selvironi, humor og (lys)glimt i øyet. Tror nesten ikke han nikket rytmisk engang. Jo, det var vel kanskje litt rytmisk nikking. Men IKKE MYE!

Hans Jørgen Lysglimt er Partileder i Alliansen. Hva står Alliansen for? Brungrums. De er mye mer slemme enn Frp noengang var. De er som Trump. Men nå som vi er ferdig med å fordømme dem, la oss se hva de faktisk står for via deres nettside.

På deres nettside står det «For våre norske tradisjoner, våre norske verdier og vår selvstendighet.» Allerede her får man grøssninger. Er det mulig å være så slem i 2017? Har de ikke hørt Imagine av Lennon?

De skriver videre «Utover å ønske Norge ut av EØS og Schengen er Alliansen-kandidatene er fristilte til fritt å fronte sine egne hjertesaker. » Med andre ord kan alle representantene i Alliansen mene hva de vill! Helt utrolig. De skal ikke ha en -isme forståelse. De skal ikke enten være klart FOR eller klart IMOT privatisering av ting.

Jeg har skrevet om -isme forståelser før. Vi ser det nå med Høyre. De vet utifra sin -isme at privatisering er schjempe bra. Så nå skal de privatisere NSB. Hva er konservativt med det? Det er ikke konservativt.

Konservativt er å bevare hva som fungerer, ikke privatisere alt over en lav sko fordi… «-isme». I Høyre skal man mene det samme, og alt skal privatiseres på grunn av ideologi tilsier at det er det beste. Det blir like tullete som at alt skal være statseid pga -isme.

Men i Alliansen ser det ut til at man kan mene hva man vil, så lenge man er imot international innflytelse på nasjonal politikk. Skumle greier.

Alliansen skriver «Alliansen er samlet rundt erkjennelsen av at politikken ikke lenger først og fremst er et valg mellom venstre og høyre, men heller mellom globalisme og nasjonalisme» Tankekrim faktor 15 her altså.

Alliansen blir litt som Frp uten all vimsingen etter vinden. Jeg håper at hvis noen fritt talende medlemer av Alliansen sier noe «dumt» eller «slemt» så skal det kjøres debatt istedet for rydding i eget parti og pisking av kandidater.

Så stem på Alliansen hvis du har politiker forakt og ønsker frittalende og fritt tenkende politikere som ikke er A4. 

Liberalistene. (og Det liberale folkeparti)

Vet du hva Norge trenger mest? Mer konkurranse. Masse, masse konkurranse. Jeg trodde nemlig at Liberalistene var Det Liberale Folkeparti med nytt navn. Men neida, mens jeg skrev dette innlegget fant jeg ut at dette er et helt nytt parti som ble stiftet i 2014.

Så nå kan en liten gruppe mennesker dele seg opp å stemme på to forskjellige partier som mener omtrent det samme slik at partiene kommer ennå lengre under sperregrensen å forbli helt uvesentlig. Bravo! Konkurranse på sitt beste.

Jeg gidder ikke å skille snørr og sekreter her. Jeg beskriver begge partiene som om de er det samme. Det er sikkert en liten forskjell et sted. Kanskje DLF ikke er så glad i narkotika liberalisering som liberalistene, eller omvendt. Men generelt mener de nok det samme.

Isme forståelsen er sterk i disse partiene og deres isme er liberalisme eller kanskje mer pressist libertinisme. De forfekter en kynisk men likevel også naiv egoisme forståelse om at vi alle skal få lov å gjøre hva vi vill så lenge vi ikke plager andre. Kardemomme loven om du vill. Kardemommeloven var moral for barn og disse menneskene har ikke blitt voksene.

Her skal alt være lov fordi Ayn Rand sa det engang. Staten er slem og en festbrems. Så nå skal alt være lov også lukker vi øynene for konsekvensene. Privatisere alt, fordi Ayn Rand sa det. La folk kjøpe narkotika fritt, fordi Ayn Rand sa det. Alt skal være fritt uten tanker om fall.

Det er jo supert med frihet, er du ikke enig? Og det er vår kropp så vi må bestemme selv hva vi putter i den og tar ut av den. Det er bare så trist, for disse liberalistene, at vi lever i en verden av årsak-virkning. Og at et menneskes egoistiske handling kan og vill påvirke andre mennesker om de vill eller ei. Men la oss ikke tenke på det. La oss bare legalisere alt også se hva som skjer!

Vi må også fjerne landegrenser og ha fri innvandring fordi ismen sier det er bra.

Så stem på Liberalistenes liberale folke parti eller folkeparti Liberalistene eller bare ta deg en harsjblås og la verden fare.

Øvelsesoppgave:

Skriv en tekst om et annet småparti i Norge. Ekstra pluss hvis AndyAce83 ikke engang har hørt om det.

Den gangen jeg besøkte en trollmann.

Så en kollega av meg begynte å snakke om programmet Folkeopplysningen (2012). Jeg svarte «Jeg ser ikke på ateistiske livssynsprogrammer» og debatten var igang. 

Iallefall, jeg har ikke sett så mye på Folkeopplysningen. Har jeg sett en hel episode? Trolig ikke. Har man sett «Penn & Teller: Bullshit!»  har man sett alle disse programmene. De er bygd opp identisk. Person med «skeptisk» syn skal vise at alt mulig rart av ikke vitenskapelig behandling, kvakksalveri og annet lek-medisins aktivitet er tullball.

Jeg har skrevet om Folkeopplysningen før i mitt blogg innlegg Min mening om Folkeopplysningen (TV-Serie).  Så det er ikke det jeg vil skrive om, jeg vil skrive om den gangen jeg dro til en trollmann oppi fjellet for å få skabb fjernet.

Det finnes en trollmann i Tyristrand som noen har stor tiltro til. Jeg hadde «skabb» på ryggen. Stressutslett, psoriasis, hva vet jeg. Det klødde, det blødde, det irriterte. Så noen med tiltro til trollmannen fra Tyristrand sa at jeg skulle besøke han. Så jeg gjorde det.

Jeg vet ikke om du legger merke til min måte å formulere meg på? Det er ironisk, kanskje litt bedritelig, for å vise hvor lite tro jeg egentlig har på slik mystifisme. Jeg er ikke «skeptiker». Det er en religiøs retning. Men jeg har da min evne til å være kritisk til hva som blir servert. Jeg trenger ikke å se time lange programmer for å vite at folk vil lure den dumme og at det er ikke gull alt som glimrer.

Så jeg dro til trollmannen, med et åpent sinn. Åpent sinn betyr: «Hva vet jeg?»

Jeg dro dit, jeg forklarte mine problemer. Han la meg på en massasjeseng. Tok frem sine hender. Varme kom ut av hendene uten at han berørte meg. Han sa «Du var veldig mottagelig for dette». Jeg svarte nesten skrikende «Jeg prøver» på grunn av det stresset rundt å ikke vite hva som faktisk skjedde. Så forsvant skabben.

Suksess!

Så hva er poenget? Poenget er at jeg vet ikke hva jeg mener om mystisisme. Som kunster (jeg skriver alltid «kunstner» feil) er jeg tiltrukket av det. Det er spennende å tenkte, spekulere og fantasere om. Jeg har ikke noe behov for å verken bevise at det funker, eller bevise at det ikke funker. La dem som vill, gjøre.

Det finnes tre typer perspektiver rundt dette «new age» mystikk greiene. De som tror noe voldsomt på det, de som er som meg og synes det er facinerende men ikke tror på det og de som dedikerer sine liv til å le, håne, drite ut og bortforklare det hele.

Jeg kaller den siste gruppen «bedrevitere» eller «fritenkere» men de er også kjent som «scientister«, ateister og annet pakk.

Denne gruppen, som Andreas Wahl, synes at alt menneskelig aktivitet skal være peer-reviewed og bekreftet av vitenskap for å ha noe tyngde. For dem er VITENSKAPEN så forbaska viktig. Joda, det er viktig. Men det er ikke den eneste veien til kunnskap. Det er ikke den eneste type fakta og perspektiv å dra erkjennelser fra.

For dem finnes det to begreper som forklarer alt av menneskelig erfaring av den «mystiske» typen. Placebo og apophenia.

Disse to begrepene forklarer alt fra healing til synkronisitet.  Greit nok. Hvis de føler at det gir livet mening å vise at det er ikke noe mening med noe, så la dem holde på. Men jeg reserverer meg retten til å riste på hodet av denne evigvarende bedreviten.

Det finnes en hendelse de fleste av oss har opplevd. Det heter deja vu . Den følelsen av å ha sett eller opplevd en hendelse før. Jeg har hørt at når man har deja vu så er man i synk med sitt eget liv. Man er akkurat hvor man er ment å være. Jeg har også hørt at deja vu er en forsinkelse i registrerering av synsinntrykk mellom øyne og hjerne slik at man ser før man registerer og da opplever at man har sett det før. Jeg liker best den første forklaringen. Men den andre forklaringen er grei nok. Man kan selv velge å tro på det ene eller andre. Jeg gir eff.

Det er lenge siden jeg har opplevd Deja Vu nå.

Øvelsesoppgave:

Skriv om en hendelse hvor du opplevde noe mystisk. Beskriv hvordan du opplevde. Etterpå skriver du om samme hendelse men denne gangen som om du er en bedreviter som skal vise hvordan det hele var bare tull.