Klage #10.2: Jeg hater Radio – Nyheter på radio

Såååå…

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Uten om å legge ut tankekrim videoer opplever jeg det slik at det ikke har vært noen sikkelig tanker om ting om noe. Det er mange ting som har irritert meg selvfølgelig. Men ikke nok til å skrive noe om. Men idag bør jeg presse ut en klage om noe. Jeg vil klage litt mer om radio.

Mange klager over DAB. Anniken Huistfelsdt tvang igjennom DAB fordi hun fikk en god ide. «Alle» er i harnisk over dette. Men vi får de politikerene vi stemmer på. Dette er ikke noe mer originalt enn når Bent Høie tenker at vi skal ha bare brune røykpakker i Norge fremover. Ren makt arroganse med et ønske om å sette merker. «Det var jeg som fikk igjennom DAB/homoekteskap/brune røykpakker/røykeloven/[en annen upopulær avgjørelse]».

Politikere har forstått en viktig ting: Vi er alle sauer. Vi breker og vi breker, mens vi diller og daller. Først blir vi sure også blir det stille. Om og om igjen. Da kan de kjøre på og kjøre på.

Men det er ikke det jeg skal klage om idag. Det er nyheter på radio. Jeg skyr radio, som jeg sa i mitt forrige innlegg, men må jeg høre på en radiokanal så er det P2. De prøver iallefall.

På P2 går det noe som heter «Nyhetsmorgen». Der sender man nyheter og mer nyheter. Som alltid når man skal ha mye nyhetssdekkning blir det mer og mer tullete. De skal strekke ut innhold og overanalysere ting til det tullete. Dette er ikke bare en nyhetsmorgen problem. Dette gjelder alle kanaler som skal sende mye nyheter.

Men idag lyttet jeg litt på nyhetsmorgen, mens jeg kjørte bil i næring, fordi jeg var litt lei av å høre på spilledåsa mi. Jeg slo derfor av min mp3 spiller og satte på P2. Og skvalderet var igang. Jeg hadde håpet på kulturnyheter. Trodde det gikk fra 08.00 til 08.30 men det ser ut som det ikke går lenger. Istedet var det diverse «nyheter» om ting som var «viktig».

De snakket om «oktoberbarna», hva nå enn det er. Så var det Wisconsin etter valget og Jan Erik Snoen om Trump etter valget. Når jeg slo av radioen snakket de om SSB som skulle møte finansministeren. Da var jeg meget forsynt. Jeg hørte med andre ord på i ca 30 minutter.

Hva tror du er det «usynlige» ordet her? Hvis fjernet ville hele setningen bli nøytral.

Det jeg fant fascinerende, men også slitsomt, var «ekspertene» som skulle fortelle oss om hvordan ting var. Jeg la meg merke til hvordan de slang inn små formuleringer. Disse «usynlige ordene» som beskrev ting på en unødvendig og vinklet måte. Det lyste av belærende holdninger. Siden man nå kan «restreame» nyhetsmorgen på nett skal jeg gjengi noen av disse formuleringene som gav meg rynker på nesen. Ordene skriver jeg i CAPS LOCK også legger jeg til mine tanker etterpå.

———————————–

«Trump gjorde et VALGNEDERLAG.»

 

Ikke republikanerne, men TRUMP gjorde.

———————————–

«Vi ser nærmere på plusser og minuser i Trumps første år.»

Magen min sier mest minus.

———————————–

«For et år siden i dag altså ble Donald Trump, OVERRASKENDE, valgt til USAs 45 president. Valgresultatet SJOKKERTE…»

 

Det var overraskende. Det var sjokkerende. Joda, jeg hadde heller ikke regnet med at Trump vant, men det er fordi jeg trodde ikke folk var like lei av sosialisme og bedreviten som jeg var. Ikke nok til å aktivere seg iallefall. Folkedypet hadde våknet.

———————————–

Et intervju med ikke navngitt person

Amerikaner «I am so glad they didnt vote for a flaming liberal democrat»

Journalist oversetter: «JEG STØTTER IKKE ALLTID OPPFØRSELEN HANS, men jeg var så fornøyd med at folk rundt her stemte noe annet enn [«flaming» var ikke overstat] liberale demokrater, sier ABORTMOTSTANDEREN.»

———————————–

Minerva kommer på banen.

Minerva kar om Trump «Det mest PÅFALLENDE er at de som hadde FORHÅPNINGER om eller tro på at Trump skulle SLUTTE å være Trump når han ble president ikke fikk rett. Han har fortsatt å oppføre seg på samme måte. Altså uten REGI. Han har stadig utspill.»

Har ikke så mye å si på dette. Bare de synlige ordene.

———————————–

Journalist «Hva har [Trump] fått til?»

Minerva kar «For det første går økonomien RIMLIG bra. Ikke så mye direkte å tilbakeføre til Trump»

Så med andre ord har ikke Trump fått dette til. Du svarte med andre ord ikke på oppgaven Minerva. Stryk!!!

———————————–

Minerva kar «I tillegg har han fått en konservativ høyesteretts dommer. Det er veldig viktig.»

Joda, det er vel et svakt pluss. Selv om det har jo like mye med at andre har gått av som høyesterettsdommer.

———————————–

Minerva kar  «Han har fått ned den ulovlige innvandringen fra Mexico»

Må si jeg ble imponert av at han turte å si «ulovlige innvandrere» på NRK. Det heter «UDOKUMENTERTE innvandrere» på nytale.

———————————–

Minerva kar «[demokratene mener] «Hvordan i ALLVERDEN kunne Amerikanerene stemme på denne mannen? Det mener de da og det mener de fremdeles og [nesten snubler i egne ord for å få frem—>] og det er forsåvidt [knegger litt mens han snakker] ikke så vanskelig å forstå hvorfor de mener det. «

Djevelen ligger i detaljene. At han nesten ikke kan vente med å si at «Jeg er som dere andre «normies». Trump er dum.» Det er seff ikke det han sier, men det er det latteren tyder.

———————————–

Journalist «Men vi i den andre delen av vesten [Andy anm. «Normies»]. Europa. Vi forstår jo ikke heeeelt hvorfor Trump ble valgt, men hva intressant synes du at Trump ble valgt forteller oss? «

Minerva kar «Det som slo meg var hvor sterk partiloyaliteten er. Altså atte det var veldig mange republikanere som egentlig ikke var så begeistret for Trump og helst ikke ville hatt´en. Men de stemte på han likevel, fordi han var republikaner.»

Ja, fordi parti loyalitet finnes bare i USA. Tjøss mæ!

———————————–

Minerva kar «Å sånn har det blitt etterpå også. Uansett hva han [Trump] enn FINNER PÅ. […] Det er denne STAMMETILHØRIGHETEN. […] veldig mange republikanere kjøper PAKKEN hans uansett hva han enn gjør.»

Så snakker Minerva og NRK om hvordan demokratene kan vinne om 3 år.

———————————–

Så da har vi gått igjennom litt «nyheter» og «ekspertuttalelser». Noen ganger må man stoppe opp å tenke tanker om ting. Reflektere. Hva blir sagt og hvorfor?

Jeg kverulerte med noen på twittær forleden dag. La meg ta en screengrab for deg å nyte —>

 

Min siste tweet sier «I am advocating objectivity. You belive you are objectivity«. Trykkleif satt til side… Jeg mente den grammatiske bøyningen. Jeg mener at noen mennesker oppfatter seg selv som den man skal veie sannheten utifra. De er objektivitet. De bestemmer hva som er objektivt. Hvordan ting skal veies.

Når de lytter til NRK hører ikke de de «usynlige ordene». For dem er de bare der for å bekrefte sannheten. Ord som «ultrakonservative» er begreper de automatisk forstår og er enig i. Selv om for oss med litt oppe i hodet vil si «Hei, Keiseren er naken og ultrakonservativ er bare et ladet begrep!» så for dem er det et ord som bærer sannhetsverdi.

Blir du forrvirret av alt brungrums begreper og hvor de passer inn på brungrums aksen? Ta med ro. AndyAce skal vis deg —>

Skal jeg være objektiv vil jeg si følgende: At Trump vant var en overraskelse. Mange av dem som støttet han trodde heller ikke at han faktisk ville vinne. Men når han vant forsto de hvorfor, fordi de faktisk støtter han. De støttet han fordi han var opptatt av situasjonen i USA. Problemene der. Han ville ikke redde verden. Han ville redde USA. Make America Great Again.

Til tider er Trump en ganske uspiselig type. Et av problemene er at han later som om han er så ulik tidligere presidenter, og media bygger opp under dette, men i realiteten har han gjort veldig mye som er likt tidligere presidenter. Han driver også alt for mye med nepotisme og sier ting han fint kunne spart seg for.

Det er en løgn å si at dette ikke blir sagt av «republikanere» eller «ultrakonservative». Mange har sagt dette. Ann Coulter blant annet har flere ganger kritisert han for hva han har gjort etter at han ble president. Likevel er han mer konservativ, mer målrettet og mindre globalistisk enn Hillary Clinton ville vært. Derfor er folk relativt fornøyd med han.

Øvelsesoppgave:

Var AndyAce83 objektiv i sin siste tanke rundt Trump? Skulle han ha vært mer positiv eller skulle han vært mer negativ?

Descartes, Hume og Kants virkelighetssyn. (Er sikker viten mulig?)

– En drøfting om hvordan sikker viten er mulig.

Mange mennesker tar virkeligheten og sansene for gitt, at den verden vi lever i og hvordan vi opplever den selvfølgelig må være sant. Men blant annet under den vitenskaplige revolusjon var det 3 store filosofer som tvilte og deres navn var Descartes, Hume og Kant.

Disse tre filosofene var inntresanne for meg siden de representerte tre forskjellige syn på hva sannhet var og hvor sikker viten skulle komme fra. Dette vil jeg vise i lys av Kant siden han representerte en slags kobling mellom Hume og Descartes.

Descartes representerte rasjonalismen og mente derfor at det eneste sanne må komme fra vår fornuft, hvor Hume var empiriker og påsto at i den grad vi kunne ha sikker sannhet må det komme fra sansene. Jeg har ment at sannheten ofte er en kombinasjon av to motpoleri og vil derfor drøfte denne oppgaven fra Kants stå sted som er en blanding av det rasjonelle og det empiriske.

I denne oppgaven vil jeg spørre om sikker viten er mulig, og hvis, så hvordan? Jeg er også interessert i å finne hvem av de tre som for meg har det beste alternativet. Disse to spørsmålene føler jeg går ut på det samme.

Denne oppgavens faglitterære kilder kommer hovedsaklig fra H. Svares «I Sokrates’ fotspor» og de originale tekstene til Descartes, Hume og Kant.

Noen definisjoner

Denne oppgaven kommer til å dreie seg om tre filosofers syn på sikker viten og derfor kan det være kjekt å få smake på noen begreper som kommer til å dukke opp kontinuerlig gjennom denne teksten.

Sikkerviten: Definisjonen på sikker viten er mange men jeg velger å bruke Descartes sin definisjon

«Viten som er så sikker at ikke det er mulig og tvile på det.» Sokrates’ fotspor s 409

Empiriker: Filosofer som mener at den viten vi har må komme fra sansene våre.

Rasjonalistisk: De filosofer som mener at sikker viten må komme fra fornuften.

Kant

Siden jeg skal drøfte erkjennelses teori i lys av Kant føler jeg det naturlig å forklare hans epistemologi først. Selv om han var den siste filosofen historisk sett.

Kant representerer for meg noe viktig i at han trudde at ikke virkeligheten var bare svart\ hvit. Han tenkte at viten ikke kunne komme av en ren rasjonelle eller empiriske sorten men heller en balanse mellom dem begge. Kant tenkte at det vi kaller kunnskap har alltid to kilder. Den ene kilden er sansene og den andre er de aprioriske (før sanslige) formene som er knyttet til vår måte å erfare på. Sansene skaffer oss informasjon om verden rundt oss mens de aprioriske emnene i vårt sinn plasser alt i et naturlig logisk system.

Kant sier altså at alt vi erfarer blir behandlet i et system av aprioriske former som er en viktig del av oss som menneskers emne til å erfare på. Disse formene er delt inn i 2 anskuelses former (tid og rom) og 12 forstands former (f.eks. kausalitet). Dette systemet er hans måte å bevise Hume, en filosof jeg skal ta opp senere, feil. Vi kan ha viten om nødvendighet (se Hume nedenfor) siden vi i oss selv har nødvendige trekk som henger med vårt emne til å dra erfaringer på. Ifølge Kant er det slik at ved å ta utgangspunk i disse nødvendige trekkene i vårt sinn, kan vi formulere naturlover som er gjeldende og med nødvendighet.

Kant gikk videre med å forklare et dualistisk virkelighets syn som han kalte ”Ding an sich” og ”Ding fur mich”. Med disse to begrepene sier han at det er 2 typer sannheter den subjektive, slik vi mennesker erfarer den (ding fur mich) og den objektive, slik den er uten vår erfaring (Ding an sich). Kant mener at vi aldri kan ha virkelig fakta om objektet i seg selv men at vår erfaring av den er virkelig nok. At verden ikke kunne vært uten at noen sanset den og gav den logiske struktur. Vi blir på en måte ”naturens lovgivere” (I Sokrates’ fotspor H. Svare s. 413).

Rene Descartes

Descartes var rasjonalist og hadde derfor en enorm tillit til fornuften og i hans verk ”meditasjon om den første filosofi” prøver Descartes å finne viten som det er umulig å tvile på (aksiomer). Sikker viten var idealet og sikkerviten ville komme hvis man hadde en ”radikal tvil”. For sansene kan bedra oss og ut av dette starter Descartes å tvile. I hans tekst ”Meditasjon over den første filosofi” starter han en reise i tankene på hva han egentlig kan.

”Allerede for flere år siden ble jeg oppmerksom på hvor meget falskt jeg i min ungdom hadde tatt for sant, […] Derfor har jeg funnet at jeg en gang i livet måtte omstyre fullstendig alt som jeg tidligere hadde festet lit til, og begynne på ny fra grunnen av” – Descartes første meditasjon ”Om de ting som kan trekkes i tvil” (Aarnes, Asbjørn.) 19XX: s 24)

Å det er akkurat det Descartes gjør. Han starter å problematisere alt vi til nå har tatt forgitt, mens han leter etter en sikker sannhet. Dette prosjektet har blitt kalt den radikale tvil fordi han systematisk forkaster alt som ikke kan bekreftes som helt sant. Gjennom sine meditasjoner setter han sansene i tvil og faktisk fornuften i tvil også og om den ytre verden virkelig er til. Hva er et da som ikke kan betviles på? Jo, at jeg tenker derfor jeg er. Et apriorisk utsagn som ikke kan betviles.

Så Descartes vet nå at han er til, hvordan skal han gå videre nå. Han forteller at når vi starter å tvile føler vi oss ufullkommen og at denne følelsen av å være ufullkommen må komme av at vi ubevist sammenligner oss selv med noe fullkomment. Vi har en apriorisk ide’ om noe fullkomment. Dette fulkomende, mener Descartes, kan kun være Gud.

Nå begynner Descartes å bli fornøyd, han har bevist for seg selv to sannheter som ikke kan betviles. Han er til og Gud er til. Som han alltid har tenk vil Descartes nå gå fra de enkle sannheter og forske utover etter mer viten. Han tenker at siden Gud er fullkommen må han være god og ville ikke prøve å lede oss av veien med å gi oss tanken om en ytre verden som ikke er til. Ergo mener Descartes vi kan stole på vår fornuft og på troen at det er en ytre verden. Dette mener Descartes er sikker viten.

Descartes trur på at vi kan ha sikker viten og han trur at ved en metode han selv hadde laget ville alle vitenskaper kunne skaffe seg slik kunnen. Han mener at sikker viten vil alltid komme fra to kilder: intuisjon og deduksjon.

Hume

Etter Descartes kom Hume, en man som trudde at sannhet kommer fra sansene.

For Hume var sinnet det viktigste for å forstå verden og han ønsket å danne en empirisk vitenskap om sinnet (I Sokrates’ fotspor H. Svare s. 233). Han forklarte at sinnet var en blank tavle som ble fylt opp etter som vi erfarte med sansene.

Han hadde også dannet et hierarki av erfaringer hvor det vi sanset i nuet var karakterisert som ”sterke sanseinntrykk” som igjen var inndelt i enkle sanseinntrykk (f. eks en farge eller en form) og sammensatte inntrykk som er flere sanseinntrykk satt sammen (f. eks et eple er bestående av farge, form osv.)

Videre nedover i hierarkiet som laveste form for inntrykk kaller Hume for Ideer. Ideer er svake sanseinntrykk som er lagret i vår hukommelse. Også her fordelt i enkle og sammensatte erindringer.

Etter at Hume rangerer sanseinntrykkene i et hierarki tar han opp noe han kaller Assosiasjons prinsippet. Assosiasjonsprinsippet er et samhold mellom de forskjellige ideene. Hume sier nemlig at når en sammensatt ide er lagret i hukommelsen er den utsatt for fantasiens påvirkning og slutter å bli like beregnelig. Ut av disse sammensatte ideene som blir utsatt for fantasi kommer nye og fantastiske inntrykk som gullfjell og alver.

Dette reiser et problem for Hume, for hvis fantasien har evne til å omforme en hvilken som helst ide, hvordan kan vi da ha stabile ideer, om fortid nær eller fjern?

Hume sier her at forklaringen må ligge i at det ligger en motvekt til fantasien i sinnet som sammenkobler ideene og sørger for at de ikke blir plassert vilkårlig og tilfeldig. Denne motvekten til fantasi kaller Hume for assosiasjon prinsipper. Disse tre prinsippene eller lovene kaller han ”likhet”, ”nærhet i tid og rom” og ”årsak og virkning”. Uten disse assosiasjonsprinsippene ville vi mistet evne til logisk tankegang.

Men ut av denne tanken om assosiasjon prinsipper kommer det som gjør Hume mest inntresant i forhold til Kant. For Hume setter noe veldig viktig i tvil, som for mange kan være livsviktig å tru på, nemlig det mekaniske verdensbilde. For i det mekaniske verdensbilde er vi avhengig av noe som heter nødvendighet; at hvis a så må b skje. Slipper vi en stein mot jorden skal den falle. Vi tenker slik at siden det har skjedd alle gangene før må det skje neste gang også. Her hevder Hume som en skeptiker at vi ikke kan bevise dette på noen måte å derfor ikke kan satse på at det er mekaniske regler som styrer all dynamikk i universet vil bestå nestegang.

Hume baserer sin kritikk av det mekaniske verdensbilde ved å kritisere prinsippet om årsak og virkning. Han går grundig tilverks med å analysere ikke bare sin egen definisjon på årsak og virkning men også den typiske årsak\ virknings forhold som finnes i folk flest. Det er tre grunn forhold innen årsak\ virkning som folk flest regner med er reelt. Disse er:

1) Årsak kommer alltid før virkning

2) det er berøring i årsak og virkning

3) Det er en antatt forbindelse mellom årsak og virkning.

Problemet mener Hume er ”hvor har vi denne ideen om årsak virkning fra?” Ligger det i, som Hume er avhengig av å vite som empiriker, i det oppserverbare? Hume mener at det nødvendige forholdet mellom årsak virkning ikke er observerbart. Det nødvendige som vi trur er til stedet ikke er observerbart og derfor umulig å virkelig bevise.

Så det Hume sier er at vi gjør klokt i å tro på naturlover men vi kan aldri med sansene og i en utvidning logisk bevise dem.

Men Hume stopper ikke der, han går videre til å tvile på sansene. For siden sinnet vårt sitter kun med kunnskap vi har fått igjennom inntrykk og ideer og Hume ikke tror på noen aprioriske kunnskaper om verden rundt oss. Så han sier at vi ikke kan vite hvordan verden rundt oss virkelig er heller. Med andre ord all kunnskap vi sitter inne med er usikrere og kan betviles.

Refleksjon over filosofene.

Så nå som vi har en oversikt over de 3 største filosofene under den vitenskaplige revolusjon, hvem har så rett? La meg starte med Hume som jeg er mest uenig med. Det er ikke hans empiriske filosofi som jeg har et problem med, det er mer hans skeptisisme. Hume, som skeptiker, mener at vi ikke kan ha sikkerviten om noe. Hva han sier er mer destruktivt en oppbyggende og hans teorier hjelper ikke til noe. Vi som mennesker og vanedyr trenger å lene oss til noe fast i livet og Hume har ikke noe konstruktivt å komme med.. Hume har en spennende tanke men han skulle ha fortsatt sin søken etter et mer konstruktivt svar. Noe som faktisk kunne brukes til noe. Det er her jeg snur meg til Descartes.

Descartes kan nemlig også ses som en skeptiker i begynnelsen. Han starter en leting etter svar basert på en tvil. Men i motsetning til Hume og andre skeptiker finner han et håp og det håpet ligger i vår fornuft og i oss selv. Det er en ting som er sikkert og ut av dette kan man finne andre fakta. Denne type filosofi er oppbyggende og hjelper forskere isteden for å skape forviring.

Dessverre måtte Descartes blande Gud inn i sin drøfting noe som virker rart i vår tid. For vi kan ikke akseptere Gud som et aksiom. Det rare er at den kristne sekulariseringen var godt etablert og derfor føler jeg at Descartes gudsbevis er veldig søk og unødvendig siden det allerede var etablert et skille mellom tro og viten.

Utenom dette er det et annet problem med Descartes og egentlig med alle rene rasjonalister og det er forskjellen mellom teori og praksis. For Descartes mener at vi egentlig ikke trenger sansene. At all kunnskap kan i teori komme fra fornuften. At for eksempel mattematikk som et logisk universelt system ikke egentlig trenger og sanses. Her er jeg uenig. Jeg er rimelig sikker på at jeg iallfall var avhengig av å høre at 2+2=4 da jeg gikk på barneskolen og jeg husker at det var ennå lettere å forstå hvis jeg hadde et visuelt bilde (2 epler + 2 epler er 4 epler.) Jeg føler at man kan ikke satse alt på fornuften siden jeg som Kant mener at det er alltid er en kobling mellom sansene og fornuften.

Dette leder oss til Kant. Kant mener jeg har det beste alternativet siden han beholder og viderefører de allerede etablerte tankene satt av både Descartes og Hume. Han finner Humes påstander både spennende og provoserende i Humes pessimistiske syn på menneskets forhold til virkeligheten. Men selv om Kant fant Humes konklusjon skremmende forkaster han ikke hele Humes teori men i stedet prøver å bygge på den. For å sitere Kant i sitt forord til sin ”Prolegmena”

”Så overilet og urigtig [Humes] slutning end var, så var den dog i det mindste grundet på undersøgelse, og denne fortjente vel, at tidens gode hoveder havde slået sig sammen, for -om mulig- at finde enlykkeligere løsning på opgaven i den betydning, hvori han framsatte den, og deraf måtte da snart en hel reform af videnskaben være fremgået” (Kant, Immanuel 17xx s1)

Som man leser her og videre i Kants tankegang er at han ikke er uenig i at sannheter må komme fra sansene, men han mener at sansene er ikke alt. Virkelig kunnskap må ses som en analytisk tolkning av sansene basert på fornuftens medfødte former. Dette for meg virker logisk. Man kan ikke ha sikkerviten om verden rundt oss uten å observere den og jeg mener at det er klart at mennesker som en del av verdenssfæren har en emne til å forstå den. Vår hjerne, vår fornuft er jo også en del av denne verden og er derfor skapt til å forstå og tolke ting og hendelser om ikke helt riktig så godt nok.

Jeg føler derfor at Kant faktisk viser at Hume tar feil i sin påstand om at vi ikke kan ha sikker viten, ved å si at vår oppfattning av verden er like virkelig som verden i seg selv.

For forskere finner ut nye ting hver dag og noen ganger revolusjonerende ting som forandrer verdensbilde. Men det fungerer fint for også. Vi vet at vi trenger luft for å leve og vi vet at steiner faller til jorden hver gang vi slipper dem.

Konklusjon:

Så hva er svaret på om vi kan ha sikker kunnskap? La oss få en rask oversikt over hva de 3 filosofene jeg har tatt opp har sagt først. Descartes sier ja, Hume sier nei og Kant sier ja og nei. Jeg mener også ja og nei. Jeg mener at det ikke bør tviles at vi vet noe sikkert, eller rettere sagt bra nok.

Jeg mener at sikker viten er mulig fordi vi mennesker er en del av denne verden og derfor har naturlig anlegg for også å forstå den. Ved å kombinere sansene våre med fornuften og gi det tid vil vi en gang finne sann viten.

Det kommer vell tydelig ut i teksten at av de 3 filosofene jeg tar opp er jeg mest enig med Kant. Jeg føler at bare ekstremt autister kan si at all kunnskap kan komme fra fornuften og jeg mener også at man er naiv hvis man tenker at vi vår hjerne ikke har noen form for naturlig tolknings verktøy som behandler tingene vi ser.

Litteratur liste:

Descartes, Rene. Oversatt av Aarnes, Asbjørn. Ukjent, Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster H. Aschehoug & co i samarbeid med fondet for Thorleif Dahls kulturbiblotek og det norske akademi for sprog og litteratur, Oslo, Norge*

Kant, Immanuel, ukjent, Prolegomena, til enhver frentidig metafysikk, der skal kunne fremtræde som vitenskap , Redaktion filosofi, det lille forlage, ukjent, ukjent.*

Svare, H. 1997. I Sokrates’ fotspor Pax forlag, Oslo, Norge

Ukjent, 2003 Kompendium Examen Philosophicum Høgskolen i Telemark

Klage #39: Mer Bilkjøring, Kø-kultur og kjøttkake rush.

Sååååå…

Har kjørt i næring igjen. Midt i «pinse-kjøttkake rushet» på fredag 2 juni. Dro kl 13.30. Litt før 8 til 16 for å si det sånn. Selv om folk skulle fortsatt være på jobb var det det tett i tett med trafikk. Måtte kjøre til venstre når jeg skulle til høyre på forkjørsvei. Jeg kjører langs ved buss lomme etter busslomme. Det er INGEN der. Kanskje jeg ser en ung tenåring men IKKE EN over 18 kan ta buss. Ser på bilene imottsatt retning. 1 i hver bil. De burde skjems!

Så kommer jeg på motorvei. Og i Norge er det ALLTID jobb på motorvei. Det er aldri en dag uten at noe skal forbedreres. Man kan aldri kjøre fra A til B uten forandring i kjøremønster. Det er aldri planlagt at jobb skal avsluttes før større saue-rush ved helligdager. Nei, det gir de peng i.

Iallefall, jeg gjør som jeg alltid gjør: Setter på iPoden og hører på musikk og prøver å ikke tenke på alt det dumme jeg observerer på veien. Som sagt, «ALLE» kjører en i hver bil. Ingen tar buss eller tog. Flere steder ser jeg kø så langt øyet rekker. Jeg gremmes, men prøver å glemme. Men jeg sier til meg selv «Dere burde skjems!» 

Iallefall, jeg kjører farstgrensen, reiser i god tid fordi jeg vet at idag er en stor kjøttkake og hyttetur rush så jeg må ta tiden til hjelp. Så kommer jeg til et sted med dette skiltet—>

Dette skiltet heter «Siste sjanse for forbikjøring.» for mange Nordmenn

 

Skiltet heter «SAMMENFLETTING» men i praksis betyr det «Siste sjanse for forbikjøring.» Det her er jeg ser køkulturen på det verste. Folk som meg legger meg så fort jeg får sjansen inn i filen som vil bli brukt. Mange tenker som meg og da har man en fil med mange biler i og en som er nesten tom. Folk som er ekstra stresset for sine kjøttkaker i brunsaus tar seg da retten til å kjøre HEEEEEELT opp til enden av filen for så å forvente at vi skal slippe dem forbi. De har loven på sin side, men jeg finner dem JÆVLA IRRITERENDE!

Det ser ikke ut at de forstår at de er en av grunnen til at man får en ubehagelig rush kjørings erfaring. Istedet for at vi alle kjørte f.eks 40 km/t så må noen av oss kjøre i rykk og napp for å slippe disse folka inn som tror deres TID er så mye mer verdt enn oss andre. Oss andre som f.eks har vært på JOBB og skal hjem, eller ennå verre SKAL på jobb til et visst klokkeslett.

Legg deg inn i NABOFIL så fort du ser en MULIGHET! Så slipper vi rykk og napp kjøring. Kjøttkakene kan vente! Hytte turen blir ikke ødelagt hvis du ikke ødlegge kjøreturen for alle andre.

Kan vel legge til at de har «retten» på sin side. Det ser ut til at dette skiltet gjelder gjensidig vikeplikt, også kalt fletting. Men det er ikke forbudt å kjøre helt frem dersom et felt er åpent. Der fremme plikter andre å slippe deg inn. Likevel er det frekt og egoistisk! 

En annen liten sleip teknikk jeg har observert er at hvis man er på motorvei og køen går under en avkjøringsrampe, finnes det noen «genier», eller «sleipe-faener» som jeg ville kalt dem, som kjører av motorvei også kjører på igjen like etterpå. Igjen starter den JÆVLA rykk og napp kjøringen. Istedet for at vi alle kan kjøre litt saktere, må noen av oss stoppe for å slippe disse sabbene utpå igjen. Rykk. Napp. Rykk. Napp.

Igjen, det jeg tenker er «HVA GJØR AT DERES TID ER SÅ MYE MER VERDT ENN MIN?». Hvem tror de at de er?

Så rushet kunne vært unngått hadde folk tatt kollektivt, og hvis ikke de kan det, iallefall vært litt snille med andre folk.

Her er noen radikale ideer.
1) Hva med å ta bussen hvis det innebærer bare å kjøre en buss og gå i 5 minutter?
2) hvis du er en helsefreak som skal på treningsstudio, ta sykkelen til og fra og se på det som oppvarming. Jeg tror, uten å være forsker på det, at du forbrenner like mye kalorier ved å sykkle på GANGFELT som å spinne på stedet.
3) Har du en kollega som bor på veien til jobb, kanskje han/hun kan kjøre med?
4) Det går ann å la bilen stå hvis du skal på butikken.

Øvelsesoppgave:

Har du noen radikale ideer om hvordan vi kan gjøre kjøring mer behagelig for ALLE, ikke bare for frekke faener? Når sant skal sies så er den vel ikke behagelig for sleipe faner heller. Jeg har kjørt med noen av dem og det er faktisk en veldig ubehagelig følelse.

Klage #38: Fartsdumper

La meg stille et spørsmål ment til å gi tanker om ting: Hvorfor har vi egentlig fartsdumper?

En svensk kollega av meg sa at fartsdumper er veldig Norsk. De har nesten ingen av dem i Sverige. Jeg kan ikke si om det er sant eller ei, men det var fascinerende å høre om alternativer.

Så la oss spekulere litt rundt ideen bak fartsdumper.

De er skapt for å gjøre bilturen mer ubehagelig. Den er vond å kjøre på i fartsgrensen, helt jævlig skulle man kjøre fortere. Husker engang hvor jeg kjørte ned en bakke. Jeg var stresset og hadde dårlig tid. Bilen fløy over en fartsdump i bunnen av bakken. Jeg hørte det skrape under bilen og ting fløy veggimellom inne i bilen.

Fartsdumper, som med Klage #31: Radar langs veiene, er ikke plassert på veier for å gjøre veiene tryggere. Bedre asfalt, ruglete asfalt og grøfter langsmed veiene og midtrabatter er laget for det. Nei, disse to oppfinnelsene er laget for å gjøre livet surere for folk. Gjøre turen mer ubehagelig og farlig.

Igjen vil jeg hevde at det er flere fartsdumper, som radarer, i byer dominert av god venstre politikk.

Øvelsesoppgave:
Har AndyAce83 rett igjen? Er det flere fartsdumper i venstre kommuner enn i høyre kommuner? Bevis han rett eller feil.

Klage #37: Jeg hater tatoveringer.

Noen ganger lurer jeg på om jeg har skrevet alt om alt ting. Men så husker jeg at jeg har ennå ikke klaget over røykeloven og heller ikke hvor mye jeg hater tatoveringer.

Så derfor vil jeg idag klage over trenden som ikke ville dø; Tattiser.

Jeg tror ingen av mine venner har tattiser. Helt utrolig, men sant. Det er ikke det at jeg har valgt dem ut på grunn av det, men jeg antar at intelligens og impulskontroll nivået på dem alle er litt høyere enn gjennomsnittet. Slik det er nå, i året vi lever i, skal alle ha noe blekk på armen, beinet eller bak på ryggen.

Noen tar helt av og tatoverer hele kroppen. Stygt er det uansett.

Så stygt synes jeg tatoveringer er at hvis jeg vet kokken har tatoveringer så er det verre enn å finne hår i maten. Finner jeg et lite hår i maten plukker jeg det bare ut og later som om jeg ikke så det, men vet jeg at kokken har masse tattiser på armene så føler jeg meg uvell. Særlig hvis tatoveringene er nære hendene og iallfall skulle de være på hendene.

Men det er en nevrose. Jeg er klar over at det ikke er direkte uhygienisk å lage mat med tattiser og jeg er helt klar over dette. Men la meg forklare hvilken assosiasjoner jeg får til tatoveringer.

Når jeg ser tatoveringer tenker jeg på offentlig toalett. Da særlig dårlig vedlikeholdte dasser i storby. Du vet, dasser, gjerne fra 1970 tallet, med brune fliser, lysstoffrør som blinker og en stram urin lukt. Kanskje man ser en heroin sprøyte i urinalen. Det som er garantert er at man finner ting skrevet med sprittusj rundt om på dassen. «Lise suger deg for 20 kroner – Ring: 666 666 666», eller noe raddis slagord som «Spis de rike» eller «Tenk miljøvern, drep en frepper».

Så tattiser er stygt og jeg blir kvalm av dem. Kan se ei nydelig dame i kassa på Kiwi 1000, men så ser jeg navnet hennes i gotisk font på handleddet og tenker «Takk, men nei takk». Plutselig ser jeg ei jente, uten impulskontroll som gjør ting «bare fordi vell» og jeg går stille vekk.

Engang i tiden, før min tid, for så gammel er jeg ikke, var tattiser reservert til kriminiminelle og sjøfolk. Så kom de opprørske. Nå er det for alle som skal ha kjøttkaker til middag. Og spørsmålet er: HVORFOR?!

Når jeg har drukket noen par og møter fremmedfolk kan jeg finne på å spørre akkurat dette. «Hvorfor har du denne tatoveringen?» Svaret er 9 av 10 ganger: «Jeg vet ikke».

JEG VET IKKE?! Og hva med alle narkisene og folk i luksusfeller? De har ikke råd til mat eller neste skuddet, men en tattis eller 5 har de bestandig. Og gratis er det ikke. Tror det tikker 1000 spenn for en kvadrat centimeter

Noen jeg kjente skulle ha seg tattis engang, og jeg ble med på tatoveringskontoret. I det vi kikket på utvalget av ferdiglagede bilder kom det tre jenter inn i 14-16 års alderen. De flirte og lo og vurderte hva de skulle dekorere kroppen sin med. Gi meg kraft!

«HVORFOR?!» «Jeg vet ikke». Kunne vært mottoet til vesten 2016. Vi gjør ting bare for å gjøre det. De som virkelig er opprørske nå har IKKE tatoveringer. Ja, jeg er en rebel! Ingen tatovering på meg.

Noen ganger, når jeg ikke har noe annet å tenke på, tenker jeg på hvilken tatovering jeg ville hatt og hvor jeg ville plassert den, hvis jeg hadde en pistol til hodet. En humoristisk plassering var under foten så jeg slapp å se den hele tiden, men trolig ikke. Kanskje på overarmen? Så jeg kunne dekket den til.

Jeg ville trolig valgt noe enkelt. Et symbol eller tekst. Ikke ansikter. Vet ikke hvorfor, men ansikter ser alltid ekkelt ut. Groteske. Ikke farge heller. Av en eller annen grunn er tattiser i svart/hvit mye mindre kvalmt for meg enn farger. Så kanskje mitt Lovebomb motiv med noe tekst under? «If its not love, then its the bomb, that will bring us together»? Ja. Det ville vært tatoveringen min. Ikke at jeg ville noen gang ha tatt en tattis.

Min tattis, hadde jeg måtte ha en. Mangler kanskje den kjente skrivefeilen da, som skal plage deg for resten av livet.

Men nok om tattiser. Tull er det og jeg gremes. Men jeg antar at det finnes verre ting i livet enn denne hudsykdommen her.

Øvelsesoppgave:
Tatover lovebomb bildet mitt et sted på kroppen, ta bilde av det og så send det til meg. Da jeg vet hvor min neste rynke kommer fra.

Klage #35: Parkerings automater på sykehus

Såååå… 

Vet ikke om du vet det, men det finnes et uttrykk som egentlig er ganske slemt. Det uttrykke vil jeg ikke si nå, bare hinte til. Det referer til en gruppe mennesker som stereotypisk er griske og grådige. Så folk sier «Ikke vær slike en [navnet på gruppen]». Har egentlig lyst til å bruke dette begrepet nå skjønner du. Det er noen som oppfører seg som den gruppen og det er «Europark».

Hva er Europark? Det er et firma som grisker og gråder seg til parkeringsplasser i Norge. Hvorfor de kaller seg Europark og ikke Norgepark er vel fordi noen av «den gruppen» eier det? Eieren heter vist Howard Metzenbaum. Så feil kan jeg ta.

Hahahahahoihahahaihaiahiahahaihaihaooooooooooohahahaiohihahiahaihaihihahahiahihauhhuhahahahahahahahahaiahaihiahaiha….. ohhhhh… Godt å le. 

Men jeg skal ikke klage så mye på parkeringsautomater, selv om det er veldig likt en hvis gruppe å ta seg betalt for 5 meter område. Noen steder koster det helt utrolig mye også. Et sted jeg var på kostet det 20 kr for EN TIME! EN TIME, folkens!!! 150 kr for en dag! 150 KRONER FOR EN DAG!!!!!

Men igjen, la folk oppføre seg som «den gruppen» så mye de vill. Det vil bare øke vår kreativitet for å lure oss unna slikt «gruppe tankegang». Hvor jeg setter foten ned er parkering og gi bot på SYKEHUS!!!

Det har irritert meg lenge. Engang lå jeg på sykehus selv og husker besøkende var stresset med å passe på klokken. Greit nok, var ikke mitt problem. Jeg kom med ambulanse så jeg parkerte ikke. Det var bare trist og irriterende at folk som ville besøke meg på det svakeste måtte ha tilleggs stress fordi Howard Metzenbaum skulle få sine penger.

Fun Fact: Viste du at Howard Metzenbaum er demokrat? Artig. De er jo så snille.

Men tilbake til saken… For noen dager siden skulle jeg besøke noen på sykehus. Jeg kikket etter parkeringsautomat og fant en. Betale 20 kroner og puttet lappen i vinduet. Jeg følte på meg at «den gruppen» var nær. Kan ikke forklare hvorfor, men jeg følte at noen ville griske og gråde seg litt.

Så gikk jeg inn på sykehuset og besøkte noen som var… SYKE!!!

Kom ut. Gul lapp på vinduet. Jeg ble FLY FAENS FORBANNA!!!

Fikk parkeringsbot 600 kr. Jeg hadde betalt og lagt i ruta. Men den var vist ikke»synelig». Alle klager må leveres skriftlig. Og KLAGE SKAL JEG! Det er helt forbanna sinnsykt at det i det hele tatt er parkeringsgebyr på et sykehus hvor folk er på sitt svakeste. Du får kanskje beskjed at noen du er glad i ligger der og svever mellom liv og død men du skal likevell leite etter parkeringsautomat!!!! Finnes ikke mer gribbete holdning! Tror forresten at jeg betale på «feil» automat. Arg!!

DET ER SÅ LIKT «DEN GRUPPEN»!!! Veldig jø…rn med folk!

Men ja…  BURDE FJERNET FAENSKAPET… Gjerne over hele Norge, men iallefall fra sykehus!!!

Øvelsesoppgave:

AndyAce83 snakker om finner. Hvis du tror noe annet er du antisemit! Rens deg selv fra slike tanker ved å piske deg 10 ganger på rygg og ta 20 push-ups.

 

Klage #34 Diverse kristent pakk!

«Jeg lukter kristentmanns blod», sa trollet og jeg er vel et troll?

Sååååå…

Har jeg blitt «fritenker» på 4 dager? Neida, men selv om jeg er kristen konservativ mørkemann må jeg klage over diverse kristent pakk.

Jeg har ruget på dette innlegget en stund, så la oss starte med starten.

Husker du når jeg skrev om «fritenkeren» som advarte meg om en kristen fordi, som han sa selv, man kan ikke stole på Kristne? Ikke? Vel la meg legge til en link til det blogginnlegget —-> HER!  <——

I det innlegget reflekterte jeg over at noen kunne ha slike fordommer overfor Kristne. Leser så andre steder at religiøse blir sett på som de mest korrupte.  Jeg er ikke redd for å ta feil og jeg er ikke redd for å innrømme det heller og jeg begynner å forstå hvorfor «fritenkeren» sa hva han sa. Så det er på tide å peke fingeren, ikke bare på «fritenker» og sosialist pakk, men også klage litt over egg i eget rede. Her er diverse irritasjonsmomenter om de kristne.

Prektig korrekte (krF typen)

Viste du at jeg hater Høibråten? Selv om jeg har vært kristenkonservativ mørkemann i alle år (iallfall siden jeg var 14) har jeg alltid hatt et ulmende hat mot Høibråten. Siden han ble «Røykelovens far» har jeg fått klørne ut når jeg tenker på den sabben. Det er nok ikke så mye at han var kristen som var problemet, som at han var formynder, men han gav meg den riktige og sunne forakten jeg har hatt mot Kristelig FOLKE parti.

I krF så finnes mange mange prektige korrekte. Høibråten slår meg faktisk ikke som et eksempel på dette. Kan ikke huske at han var prektig korrekt noengang, men la meg definere nok engang hva Prektig Korrekt er, så kan du bestemme selv om han faller under den kategorien. Prektig Korrekte kristne er de som ønsker å drive «god politikk» med bibel i hand. De er kort sagt politisk korrekt, men mener de har en salig grunn til å være det. 

Vi kan diskutere om Høibråten mente han hadde salig grunn til å trakte ned formynderi i halsen vår, og gi folk med spett i ræva mer makt, men han var iallefall upopulær og var ikke redd for å være det. De fleste prektige korrekte ønsker å være i det gode lag. Uansett hvor mye forakt jeg har for Høibråten må jeg respektere at han var villig til å gjøre det.

Gode eksempler på prektige korrekte er hu rød håra og han konfirmanten i krF. De vill være politisk korrekte kristne. Jesus ville vært enig med dem. Jesus hadde sikkert mange sterke meninger om resirkulering, innvandringspolitikk og andre snille ting. De får mange gode ideer om å vanne ut Norsk kultur og kristne verdier ved å bøye seg fram og la seg kjøre godt i ræva av kultur-marxister.

De tenker «-«Fritenkere» og andre sosialister må jo like oss når vi sier det samme som dem? De vil digge Jesus de også hvis de ser hvor snille og prektige vi er.» Som de fleste politikere forstår de ikke hva mennesker er og forstår heller ikke hva som driver et samfunn og strømningene under. Det er viktig å smile fra øre til øre og være snille. De aner ikke hva som står i bibelen og forstår den ikke. Men partiplanen til Ap kan klippes og limes.

Det prektig korrekte har ikke vært mer tydelig enn nå som de har vært «støtte parti» til Høyre-Frp regjeringen. Mange ganger har jeg ristet på hodet av tullet de har funnet på. Gi meg kraft og styrke. Amen.

Sionist kristen

Visste du at Jesus var jøde? Visste du at Jesus ble drept av sitt eget folk fordi han gjorde opprør også blant sine egne? Visste du at Jesus gjorde alle folkeslag til jøder hvis de ville?

Ting forandret seg når Jesus døde, men for Sionist kristne skal vi fortsatt se på jøden som det utvalgte folk. Alpha folket som man skal suge rompa til og smiske med. Dette er en ond sirkel hvor sionist kristen gir ressurser og tid til jøden og jøden føler seg så berettiget også blir folk som ikke er sionist kristne forbanna også skjer det som skjer i historien om og om igjen.

Sionist kristne (oftest å finne i USA og i norsk bibel belte) er villig til å ofre sine egne barn for Israel. Hva de tenker, er for meg en gåte, men noen skal ha det til at de tror at Jesus vil komme tilbake når Jødene har fått sitt eget land. Han har ikke dukket opp ennå, så kanskje på tide å gi opp det prosjektet?

Fantasiløse fundamentalist kristne

Jeg er ikke teolog, jeg er kunstner. Jeg tenker derfor som en kunstner, i symboler, kontraster, metaphorer, stavefeil og med fri fantasi. Når jeg leser bibelen (den veldig sjeldne gangen jeg gjør) prøver jeg å fortolke. Dette gjør meg til det motsatte av en fundamentalist, som ikke fortolker men som istedet absorberer og hevder bibelen er 100% sann.

Som jeg liker å si: Jeg setter troen min i tvil oftere når jeg snakker med kristne enn med ateister.

Noen ganger føles det som om jeg har falt ned fra månen når jeg snakker med andre kristne som ser ut til å tro at Bibelen er en form for historisk dokument over hendelser i vår fortid. At den skal leses vitenskapelig.

Jeg leser bibelen som en mytologisk tekst med spirituelle, moralske og symbolske sannheter. Jeg tror IKKE at Job eksisterte. Jeg tror ikke at hendelsene rundt Moses skjedde slik som det var beskrevet. Jeg tror IKKE at de to første menneskene het Adam og Eva. Jeg tror ikke at Noah bygde en ark som kunne romme alle dyr.

Tilgi meg Gud hvis jeg driver kjetteri, men jeg tror at sannheten ligger i tekstens betydninger forbi de faktiske hendelser. Jeg tror at Moses eksisterte. Jeg tror han så en brennende busk. Jeg tror at jødene fikk gudomlig hjelp til å flykte Egypt. Men jeg tror det meste skjedde inne i hodene deres. At Gud gav dem styrke via tro og at de så muligheter for å komme seg over en elv der andre ville gitt opp. Ikke at vannet faktisk delte seg.

Det høres mer imponerende ut da, at tid og rom flytter på seg for å hjelpe noen i nød. Men jeg tror ikke at det skjedde slik. Jeg tror at mirakler er placebo og at placebo er ekte. At våre ønsker og vår tro kan bevege fjell. Ikke faktisk, men inne i oss og at vår oppfattelse av verden er like ekte som verden i seg selv.  Unnskyld hvis jeg blir litt filosofisk her, men jeg er kristen filosofisk, ikke religiøst. 

Fantasiløse fundamentalist kristne er kjedelige folk som lukter olje (ikke spør meg hvorfor, men de gjør!). De får meg til å sovne når de kakler og de mangler fullstendig bakkekontakt og realitets orientering. Men takke meg til dem overfor prektige korrekte og sionist kristne, selv om det er flytende overganger her!

Griske Kristen

Dette er den type kristen som fikk meg til å skrive innlegget. Jeg vet ikke noen annen måte å beskrive dem på. Det er de kristne som er «prektige» og griske samtidig. Et tema som går igjen i alle de kristne jeg klager over er at jeg IKKE forstår dem.

Hva er det med Griske Kristne som gjør at de ser det som forenelig å være grisk og kristen? At størrelsen på lommeboka skal bestemme om man er god eller ei? Jeg har peil på penger! Jeg bruker mindre enn jeg tjener og har spart litt. Men jeg er ikke GRISK! Jeg forsyner meg ikke mer enn jeg har fortjent og jeg ser ikke på min bank-konto som en indikator på om jeg er i Guds nåde eller ei.

Sier IKKE at Jesus var sosialist! Men han var da ikke en stereotyp  jøde heller. Kan ikke huske at Han syntes så vell om rikfolk. De første skulle bli de siste også videre.

Jeg vet ikke hvor representativt dette er for kristne, men jeg tror Griske Kristne og Prektig korrekte kristne er de som skaper mest forakt for vår Kristne kultur arv. Mye mer en Kristenkonservative mørkemenn noen gang vill.

Øvelsesoppgave:

Klag over kristne du også. Hva liker du minst med dem?

Klage #33: Folk leser bøker feil! (Og litt klaging om ræva bøker også!)

Jeg hadde skrevet en tekst engang. Teksten var på 2 sider og jeg hadde vel kanskje brukt 3 timer på å skrive den. Tror til og med jeg hadde stave korrigert den. Jeg ba så en venn av meg å lese teksten og gi meg tilbakemelding. Hun leste teksten på 30 sekunder. Jeg så hun skannet sidene, for så å gi meg teksten tilbake. Må innrømme at jeg ikke klarte annet enn å bli litt fornærmet, selv om jeg tror at jeg egentlig skulle ha blitt imponert.

Det finnes leseteknikker i denne verden som noen behersker veldig bra. Disse teknikkene gjør at de leser veldig raskt. Dette gjør at folk kan lese bøker av normal størrelse på under en uke. Selv fullførte jeg en bok nå nylig. Det tok meg 3 mnder å lese den. Boken het «The man in the high castle» og var skrevet av Philip K. Dick.  Ikke har jeg lese- og skrivevansker heller. Iallfall ikke lesevansker.

Det var mange grunner til at det tok så lang tid å fullføre den boken. En grunn var at boken ikke var en «page-turner». Husker når jeg hadde lest 3/4 av boken så skrev jeg et lite synopsis på twitter om hva som hadde skjedd så langt i boken. Det var at to menn hadde bestemt seg for å starte smykkebutikk og ei dame hadde funnet en ny elsker og bestemt seg for å ta en tur til en by. Ikke akkurat adrenalin rush!

En annen grunn var at jeg jobber endel. En tredje grunn er internett. Jeg må innrømme at å klikke på hyperlenker og gå på oppdagelses tur på verdens vide nett er ofte mer gratifiserende enn å lese en bok hvor man ikke kan trykke på noe som helst. Må innrømme at jeg føler jeg burde vært mindre på nett og lest mer bøker. Men nok om det. Fjerde grunn er at jeg leser ikke bøker bare for å lese bøker. Når jeg leser må fokuset være på å lese en bok. Lysten må være der.

Den femte grunnen, og grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget, er at boken skal ikke fortæres som fastfood. Jeg vil ta den tiden det trenger!

Når jeg leser en bok, så stopper jeg opp og tenker med gjevne mellomrom. Jeg leser avsnitt på nytt. Reflekterer. Ta f.eks i boken «The man in the high castle». I den boken var det en hendelse hvor en japaner drepte en nazi-soldat. Etter dette gikk han inn i en form for samvittighets psykose. En personlig sammenbrudd og eksistensiell krise. Løsningen på dette, ifølge boken, var å gå til kunsten. Japaneren kjøpte seg et smykke som var nonfigurativ. Han studerte smykket og vi som lesere tok del i hans fornemmelser av smykket. Hans assosiasjoner og tanker rundt dette. Det var ikke om å gjøre å raske seg igjennom dette. Jeg stoppet opp og tenke over hvor mye av denne boken som egentlig dreide seg om kunstens funksjon.

Selv om boken «The man in the high castle» er plassert i en alternativ virkelighet hvor nazistene og japanerne vant, så dreier ikke boken seg om dette. Den dreier seg om kunstens funksjon. Boken er ikke en thriller om opprørere som kjemper imot nazistenes harde klo! Boken var ikke 1984  med nazister. Den skal ikke vise hvor jævlig nazismen var og er. Den skal reflektere over kunstens sannhet.

I boken nevnes det en bok. Boken heter The Grasshopper Lies Heavy og var en fiktiv bok om hvordan nazistene og japanerne kunne ha tapt. Den beskriver en virkelighet hvor dette faktisk skjedde og hvordan dette ville vært mulig. Det fascinerende er at boken beskriver dette feil. Den beskriver at Hitler blir arrestert og satt i rettsak. Den beskriver helt andre hendelsesforløp enn hva som faktisk skjedde. Når jeg leste dette måtte jeg stoppe opp og tenke. Da måtte jeg tenke tanker om ting. Spørsmål som: Hva vil forfatter si her? Eller mer interessant: Hva sier boken meg om hva kunst er?

Det tok meg 3 mnder å lese boken. Det er veldig lang tid. Men det er bedre å bruke lang tid på en bok, enn å lese hele boken på en dag. Hvor mye får man med seg da? Kan man gjengi bokens handling? Kanskje. Kan man si noe om bokens tema? Kanskje. Men jeg har problemer med å se for meg at noen som skanner en bok, får med seg alle sider av boken. Detaljene må jo forsvinne, på samme måte som når man kjører fort med bil. Man ser ikke detaljene da. Man ser bare tåke og vage former.

Folk leser bøker feil! Poenget er ikke å ha lest flest mulig bøker før man dør. Poenget er å faktisk ha LEST DEM! Jeg blir ikke imponert hvis folk har lest 10-20-100 bøker i løpet av et år. Ikke hvis jeg ikke vet at de faktisk har lest og reflektert. For meg er det å lese ikke bare et tidsfordriv, men noe som skal få meg til å vokse som menneske. Få mer innsikt i meg selv og kanskje også verden rundt meg.

Jeg prøver å huske engang jeg leste en bok fort for å bli ferdig. Tror jeg måtte gjøre det i skole sammenheng. Husker ikke en drit av bøkene. Tror jeg leste «Lord of the Flies«. En sabla bra bok, som jeg har planer om å lese igjen engang hvor jeg kan ta TIDEN! Slik det ble på skolen var det bare tullball og vrøvl. Husker ikke noe av den, annet enn i de bredeste lag og at boken hadde dybde. Dessuten var jeg tvunget til å lese boken og interessen ble såleis.

Meningen med dette innlegget er ikke å gi et klokkeslett og dato på hvor lang tid man skal bruke på å lese en bok. Jeg vil bare klage over at folk mener at det å være «godt belest» er det samme som å ha lest mange bøker. Vel IKKE i min bok! I min bok er det ikke hvor mange bøker du har lest, men hvor mye tid du brukte på bøkene som betyr noe.

En god forfatter bruker lang tid på boken sin. Noen forfattere masseproduserer også, som Stephen King. Har lest mange bøker av King og vil si følgende: Bortsett fra «Carrie» har ingen av bøkene hans satt noe voldsomt preg. «The Shining (Ondskapens Hotell) » var også litt bra, selv om slutten var tullete.

Tror egentlig jeg vil si det om det meste av Kings bøker: Slutten var tullete. Han kan skrive, beskrive og skape uro, men når boken skal slutte så føles det… tullete. Ja. Tullete. Eller… lite tilfredstillende. Carrie er unntaket. Den boken var veldig bra og hadde en slutt som var givende. Tror heller ikke, bortsett fra Carrie, at jeg stoppet opp under lesningen og tenkte mye på hva jeg hadde lest.

Jeg leser selvfølgelig ikke mye norsk littera…bøker. Har lest Elling bøkene. De var ganske bra. Stoppet opp mye der. Følte ofte ubehag over tankerekkene Elling hadde. De mørke ideene han satt med. Prøvde også å lese en av bøkene til hun svart-håra krim-forfatteren. Hva heter hun igjen? Liker hennes media-persona så tenkte at jeg kanskje ville like bøkene hennes også. Men hva heter hun? Hun som i champagne rus brøt seg inn i litteraturens hus? Venninne med hun trønder dama. Kari, noe…

UNNI LINDELL! Det het hun. Leste en av bøkene hennes. Vell, deler av den. 1/3 tror jeg. Makan til kjedelig vås! Her er hva jeg husker: Ei dame ble slått ihjel i en park. Det sto ikke på detaljene rundt drapet. Mange fine beskrivelser av sakte død og lidelse. Side opp og side ned faktisk. Så skjedde det ikke noe mer. Politiet snakket med pårørende, etterforsker hadde familie problemer, alle var enig om at drapet var grusomt. DON´T CARE!!!!!

Jeg stoppet opp engang i blant mens jeg leste Lindell. Tenkte: «Hva i helvete er dette for noe drit? Jeg blåser da en lang i marsj i om sønnen til etterforsker røyker harsj!!!»

Litt som Stieg Larson. Han var også flink til å beskrive voldtekt. Han gikk i mange fine detaljer der. Veldig god fantasi (for jeg håper det var fantasi og ikke skrevet ut av personlig erfaring) rundt hva en voldtekt er. Men resten av boka var dritt! Full av «red herrings«, poengløse avsporinger, og et plot som løste seg av seg selv. Det eneste bra med at jeg leste «Menn som hater kvinner» er at jeg bestemte meg for å lese Agata Christies «Mordet på Orientekspressen«.

Jeg bare måtte! Jeg måtte finne ut hva definisjonen på en god krim egentlig er. Etter å ha lest «geni-erklærte» kommunist-feminist-faen Larson måtte jeg finne ut hva som egentlig er krim. Var all krim så ræva som «Menn som hater kvinner»? Eller var det, som jeg trodde, slik at boken var geni-erklært fordi den hadde de rette -ismer?

Jeg leste «Mordet på Orientekspressen» . Det gikk raskt. Boken var lett lest og underholdende. Jeg stoppet opp noen ganger, og tenke: Så DETTE er krim?

Ingen voldsomme beskrivelser av bestialske drap. Mordet skjedde mens ingen så. Så samlet etterforsker bevis uten å tenke for mye på hvem han skulle knulle til kvelden og om lausungen har narkoproblemer. Tilslutt blir drapet løst av etterforsker, på en måte vi kunne iallfall ha funnet logisk og kanskje funnet ut av selv også (ikke at jeg kunne det). God krim!

Hvor mye boken egentlig gav meg, kan diskuteres. Annet enn at det var ren underholdning som var bra skrevet, kan jeg ikke si at «Mordet på Orientekspressen»  gav meg mange tanker om ting. Det var mest i sammenheng av Larsons ræva bok jeg fikk noe ut av det. Fikk meg til å sette pris på det gode plottet. Den gjennomtenkte handlingsforløp og bøker som ikke har en voldsomt behov for å bli så jævla skitten hele tiden.

Så, poenget er: En god bok bør leses med andakt. Målet er ikke å bli ferdig med boken, men å stoppe opp og tenke litt om hva boken sier deg om deg, livet og verden.

God påske!

Øvelsesoppgave:

Hvor lang tid brukte du på dette innlegget? Hvis det var under 30 min, les den IGJEN!!!

Klage #32: Gangfeltskultur og overlevelsesinstinkt

Kjørte bil engang på vinterføre. Jeg hadde jobbet langt og lengre enn langt. Var trøtt, skitten og svett. På veien hjem kom jeg til et gangfelt. Mens jeg kjørte mot gangfeltet så jeg en mor og hennes barn gå over veien. Ingen av dem sendte et blikk mot meg.

En tanke slo meg…

Hva hvis ikke jeg så dem? Joda, hadde jeg meiet ned en kvinne og et barn i et gangfelt så hadde jeg nok sittet 5-10 i fengsel iallfall. Det ville vært min skyld. Er ikke det bra å vite når du kikker ned fra skyene? Eller ligger i sykeseng lam fra halsen og ned? Å vite at du hadde retten på din side?

Overlevelsesinstinkt er det mangelvare i Norge. Det gjelder ikke bare i gangfelt. Man kjører på rettighetene sine, uten å anse at man da legger veldig lit til at andre følger med.

La meg dele en historie til. På vei til jobben denne gangen. Tidlig om morgen. Kjørt i 1 time og 30 min. Mørkt ute. 5 meter fra et gangfelt bråbremser jeg, fordi en mann, kledd i svart uten refleks sto mitt i gangfeltet. Jeg så ikke han. Jeg så bevegelse. Noe som var hvit ble svart. Han kikket på meg da. Trolig fordi han hørte bremsene hyle.

Ingen av disse historiene er veldig dramatisk. Men de begge hadde muligheten til å bli dramatiske.

Poenget er: Når JEG går over gangfelt gjør jeg følgende: 1) Ser til begge sider, 2) Ser jeg bil komme imot gangfeltet så stopper jeg til jeg ser bilen sakker fart (hvis jeg ikke står mitt i gangfeltet selvfølgelig), 3) Når bilen sakker eller stopper anerkjenner jeg dette ved å se på bilisten og smile. 4) *frivillig* så jogger jeg gjerne over gangfeltet fordi jeg vet at bilisten venter.

Man må ta personlig ansvar! Selv om man har «retten på sin side» må man innse at ikke alle har gode dager bak rattet. Denne kunnskapen kan de gjerne ta med til andre deler av livet også (*host, host* overfallsvoldtekt på byen *host, host*). Selv om andre gjør feil, selv om man har retten på sin side, er det ingen grunn til å ikke passe på seg selv. 

Øvelsesoppgave:

Er rettigheter et kraftfelt vi har rundt kroppen? Skriv et refleksjonsnotat rundt dette.

Klage #31: Radar langs veiene

Hvis jeg får lov å skryte litt… Jeg har hatt lappen i mange år og har ennå ikke fått en fartsbot. Jeg har fått en parkeringsbot, men ingen fartbøter. Er ikke jeg super?

Likevel når jeg kjører forbi fotobokser langs med veiene så viser jeg fingeren. Det er nesten blitt en nevrose. Jeg må vise fingeren til alle fotobokser jeg kjører forbi. Hvorfor det? Når de aldri har tatt meg?

Fordi jeg finner dem kvalmende. Det er så ekkelt å vite hva det er og hvorfor de er der. De er der fordi storebror ser deg. De er der for at folk skal spytte litt mer i «spleiselaget». De er der for å formynde og overvåke.

De blir plassert på strategiske steder. Like ved et tre. Bak et skilt. Gjerne i bunden av en bakke. Noen steder ser jeg «fare for fotoboks» skilt men ingen fartskilt så jeg aner ikke hvilken fartsgrense som jeg må følge. De verste er de forbanna fotoboksene som tar bilde av deg et sted også et annet sted for å regne ut hvor lang tid du har brukt på distansen. Er ikke det orwelsk så vet ikke jeg.

Jeg har en teori, som kanskje er feil. Derfor en teori. Teorien er at man kan se hva slags politisk kommune man er i utifra hvor mange fotobokser, fartsdumper og lave fartsgrenser som er i området. Jo, rødere jo mer. Saml gjerne data for meg. La oss gjøre det dagens øvelsesoppgave.

Fotobokser er ikke laget for å gjøre veiene tryggere. Det er for å ta stressede mennesker som trykker litt mye på gassen av en grunn. Litt på samme måte som at man har parkeringsgebyr på sykehus. Hvem husker å betale parkering hvis de vet at noen de er glad i er døende? Ville ikke vært overrasket over at noen har havnet på sykehuset på grunn av de forbaska fotoboksene. Kanskje de kjørte bak en annen kar som dro på bremsen idet de så boksen. Gudene skal vite at det ødelegger trafikkflyt iallefall. Jeg kjører iallefall 10 under når jeg ser dem. Bare for å være på sikre siden.

Jeg mener at folk skal kjøre fartsgrensene, ta seg god tid på veien og kjøre etter forholdene. Jeg liker ikke rabbavgass kjøring. Men jeg HATER fotobokser.

Øvelsesoppgave:
Samle inn data om din kommunes antall fotobokser, lave fartgrenser, og fartsdumper og sammenlign det med den lengst sittende kommunestyre de siste 10-20 årene. Lag gjerne grafer og diagrammer.