Klage #10: Jeg hater Radio.

Først vil jeg dele et lite minne som egentlig har skjedd mange ganger. Kan man kalle en hendelse som er repetert flere ganger for et minne? Det er jo ikke en konkret hendelse jeg referer til? Mer essensen av flere hendelser. Nok om det.

Tenkt deg at jeg står foran en cd-spiller, data med mp3 spiller eller en annet musikkspiller.
«Denne sangen liker jeg», sier jeg med en glød til noen i rommet. Dette mennesket jeg snakker med, kanskje dame, blond og litt små sur, sier «Den sangen der er jeg lei av.».
«Hvordan kan du være lei denne sangen? Den er jo helt rå. Hør nå; «We will be victorious!» Helt fantastisk låt.»
Den sure dama sier livs leit «Den blir spilt på radioen hele tiden.»
«Det viste jeg ikke», sier jeg. «Jeg hører ikke på radioen jeg.»

Jeg hører ikke på radioen. Klarer det rett og slett ikke. Når radioen står på i mer enn en time blir jeg sur. Særlig skulle radioen stå på P1, P3, P4, Radio Norge, NRJ osv. Jeg kan til nød høre på P2 av grunner som trolig vil bli forstått senere.

Det er død pratet jeg ikke takler. Ikke for å bli personlig på internettet men jeg har en nevrotisk behov for å snakke om ting jeg har definert som «av betydning». Jeg klarer rett og slett ikke å snakke om tullball og fjas. Da er det bedre å holde kjeft, og holde kjeft er jeg dårlig på. Når radioen står på er det 24 timer tomprat og jovialt idioti som spys ut. Idag, for eksempel, skulle jeg høre på et radio program som het «Brøsnj» (?) fordi Unni Lundel skulle være gjest i programmet og det skulle være en koselig familie ting å høre på.

Jeg måtte gå fra radioen midt i intervjuet på grunn av Radioens idiotiske format. Først hadde jeg irritert meg over uendelig med ikke relaterte segmenter. Jeg måtte høre overblide, hovedsaklig kvinnelige, NRK journalister snakke piss. Denne gangen hadde en av journalistene kikket på byoriginalene som gikk rundt i byen om natten. Med en enorm lattermild entusiasme fortale hun oss om at hun hadde sett fulle folk i gatene natt til søndag. Tilslutt i segmentet fikk jeg høre et intervju med noen «godt voksne» med insomnia (min tolkning!) som hadde fått for vane å gå natt tur. Med en usympatisk selvfølgelighet i stemmen fortalte det eldre paret at de gikk nattes tur hver natt og at det var så godt og sunt. Igjennom hele intervjuet tenkte jeg «Jeg gir så faen! Hvorfor i helvete hører jeg på dette intetsigende pjattet?»

Når så endelig Unni Lundel ble intervjuet var intervjuet delt opp i små deler med lengre musikk pauser i mellom. Musikken var hva jeg ville kalle «brun» (kanskje jeg skriver et blogg innlegg om brun musikk senere) og jeg kjente tid og rom sto stille. Når andre låta på rad ble spilt måtte jeg bare gå. Det var ikke som intervjuet var verdt å vente på for intervjuer var en lite inspirert dame uten noen særlig interesse eller kunnskap om den hun skulle intervjue.

Så jeg hører ikke på radio. Et problem da, som min innledne anekdote dreide seg om, er at hvis jeg henger med et radio menneske så er ofte sanger jeg liker å hører på så mye som jeg vil, blitt spilt ihjel på radioen. For det kan ikke være stillhet på FM-bandet. Når radiofjerten har preika og preika så mye at de ikke kunne spytte på deg om de vill engang og må ta seg en vannpause, da skal god og dårlig musikk i herlig harmoni spilles non-stop. Disse som da blir tvunget til å høre på samme sangene om og om igjen til det kvalmende regner da med at jeg skal ha det samme problemet. Men NEI! Når jeg hører på ABBA da er det av egen fri vilje, ikke fordi 30 av sangene av dem ligger på fast spille liste på radio Norge.

Så hva er poenget med at jeg klager så mye på radio? Jeg vil ikke bli talsperson for folk som hater radiopjatt. Ikke vil jeg starte en støttegruppe for likesinnede heller. De som har lest bloggen min før vet at jeg ikke er sosialist eller sosial-demokrat så jeg har ikke ryggmargrefleksen i å forby det jeg ikke liker. Altså vil jeg ikke fjerne radioens void. Poenget er at jeg vil snakke ut! Få sagt det, så kan folk som lager radio ta det til etterretning eller gi faen. Vi lever (angivelig) i et fritt land hvor jeg kan klage og du kan overhøre det. Nok om det.

Øvelsesoppgave:

Skriv et Pitch på en A4 side på et radioprogram som ikke skaper demens lignende symptomer i lytter. Prøv gjerne å skap et radioprogram jeg kunne lyttet på. Ikke et krav men absolutt et pluss.

———————————————

Jeg liker denne sangen. Er den spilt ihjel på radioen også? Jeg vet ikke.

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on desember 1, 2011, in ???, Klager om Ting and tagged . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: