Rytmen i ting – aborter pro-dødere

Det er en rytme i ting. Et mønster. Har man aktivitet i hjernen, kan man se det.

Sånn ser en pro-død person ut. Selvforakt lyser.

Det samme dag inn… og dag ut. Debatt-karusellen. Mens jeg skriver dette er det abort som skal debateres til døde. Folk skriker hverandre i kjeften. Små symbolske ting, blir blåst opp som store overgrep.

2C skal bli fjernet. Hva betyr det? 

På oldis-SoMe er det stille. Merkelig nok sier ingen av mine venner noe som helst. Verken fra eller til. Men MEDIA har sterke meninger om dette.

2C ønskes fjernet. Folk er i harnisk. De raser. Hvem er disse folkene? Pro-død folk. Animalister. «Hold fingrene vekk fra fitta mi» – vesner.

Hva betyr det egentlig at de ønsker å fjerne 2C? Lite til ingenting.

La oss se på paragrafen…

 Så de vil fjerne paragraf 2C som lyder «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet»

Sånn vil det se ut hvis paragrafen forsvinner:

Forskjellen er symbolsk.

Når en kvinne vill drepe sitt barn, må hun nå si hvorfor hun ønsker å drepe barnet, ikke gjemme seg bak et barns sykdomsbilde. Men hun kan da fint drepe barnet skulle hun ønske fordi «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse» eller hvis «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;» eller «hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314» eller «hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.».

Og husk… Dette gjelder drap av barn etter tolvte svangerskapsuke. Før det kan en hver mor drepe barnet sitt etter ønske.

Men det skrikes og vræles av alle avvik i Norge. Alle pro-død folk paraderer i gatene. Og hvorfor?

Fordi regjeringen vil ha fokuset vekk fra hva de egentlig holder på med. Det er rytmen i ting. En liten symbolsk fille sak skal vi følge med på, mens de med makt kan holde på med de større og mye mer mørke tingene i fred.

For noen uker siden var debatt-karusellen om Krf, et lite fille parti, ville gå til høyre eller venstresiden i politikken. Det ble skreket og gråtet for denne IKKE-saken. Men hva holdt de med makt på med mens vi gneldret om dette?

Det vill vi aldri få vite. 

Rytmen i ting er at vi skal danse etter deres pipe. Bestandig. Maktmennesker i samarbeid med media manipulerer oss. Å vi går på det hver gang.

Abort saken er den «smarte manns» – «Bør Frank Løke være med i kjendisdansen finale?» sak. Smarte mennesker mener at å bry seg om Frank Løke eller rosabloggere er bortkastet tid. Så de vil isteden fokusere på «viktige» saker som abortlovens paragraf 2C eller om KRF bør danse til høyre eller venstre.

Men dette er ikke politikk. Dette er ikke demokrati. Dette er bortkastet tid og det er rytmen i ting.

Øvelsesoppgave:
Hva er det neste vi skal debattere til døde? Aktiv dødshjelp? Transebarn? Om Senterpartiet bør samarbeide med Høyre eller Venstresiden? Selv tipper jeg det er julegudstjeneste. Ser det på kalenderen.

 

Klage #25: Mennesker som ikke ser problemet og derfor antar det ikke er noe problem.

Noen i min nærhet er bedreviter og er ikke redd for å si hva han eller hun mener. En av tingene som blir sagt igjen og igjen er at han eller hun mener det ikke er noe problem i psykisk sykdom. Personen har da selv ikke angst og det er vesentlig for denne saken.

Det finnes mange som denne personen, men jeg valgte denne personen fordi han eller hun snakket om psykisk sykdom. Psykisk sykdom er politisk korrekt å støtte opp under, så da kan du raskere forstå hva jeg snakker om før jeg beveger meg inn den mørke ikke-PK skogen. De fleste er enig i at psykisk sykdom er et problem, men det finnes folk som har fått det for seg at det ikke er et problem fordi de selv har ikke opplevd det problemet.

Sekke no problem #1

De mener «Jeg ser ikke problemet og derfor antar at det ikke er noe problem«. Dette gjelder abort, homofilt ekteskap, innvandrings politikk, kultur og integreringsdebatt og annet «snillisme». Argumentet har variasjoner av «Jeg er snill og mener snille ting så hvorfor kan ikke andre være like snille«. Kort sagt, det betyr ikke noe for dem så hvorfor skal det bety noe for andre?

De fleste mennesker med vett i skallen er politisk nøytral. De blir ikke lett provosert av noe, og har ikke solgt seg til en -isme løsning på noe. Men de må ha en grense for å ikke være helt død innvendig. De har ikke holdningen at «så lenge jeg har penger til tippefristen kan gjerne Karl Johan bli motor vei for meg» (finnes ikke bedre sitat om likegyldighet enn det).

Jeg forstår at det er liksom litt vanskelig å komme i harnisk over abort når så mange mennesker dør, sulter og lider. Kynisk sett kan man nesten se døden som en gave sådan. Ja, de ufødte barnet slapp skuffelsen som er livet da mor drepte det. Men det betyr ikke at folk ikke ser problemet i å drepe et liv bare fordi mor ikke vil ta ansvar, men at det finnes så mange andre saker å ta tak i at hvorfor skal man akkurat brenne for den?

Det samme gjelder homofilt ekteskap. Man kan mene at homofilt ekteskap er postivt og man kan mene det er negativt. Men å finne en glød i bry seg om det er vanskelig når det finnes så mange andre mer viktige saker. I seg selv betyr det jo ingenting. Det er vanskelig å finne problemer i at «folk som elsker hverandre» ikke skal kunne gå til alters eller vigselsmann. Likevel er det for noen et problem og da holder det ikke å si «jeg har ikke noe problem med det«.

Tro det eller ei men det finnes noen mennesker som ser problemer i abort, homofilt ekteskap, at Norge «brunes» osv. Grunnene for denne oppfattingen er mange. Noen av dem er nok tapere som ikke liker at andre har det bedre enn dem (være det promiskuøse kvinner, innvandrere eller homofile), mens andre har kanskje enn mer kulturell bekymring om at Norge har verdier som forandrer seg på grunn av de «beste intensjoner» (eller sosialistisk fjase prat) og at de ikke helt forstår hvorfor dette skal skje eller hvor dette går hen. Andre derimot liker kebab og kinamat (som f.eks meg) og da ser ikke problemet. Betyr det at det ikke er noe problem?

Jeg vil hevde at hvis noen har et problem er det et problem i seg selv. Vi skal ta folks mistrivsel seriøst, selv hvis du selv trives. Jeg har ikke noe problem med innvandring. Har en del multi-kulturelle venner og har laget fine relasjoner forbi rase, kultur og religion. Jeg skriver dette for å si at jeg er et bedre menneske enn deg. Andre derimot liker ikke dette. Kanskje de føler seg fremmedgjort i sitt eget land?

Sekke no problem #2

Dette var et eksempel, men det finnes mange lignende saker. La oss ta abort saken engang til. Jeg er pro-liv som de kaller det i statene. Men imotsettning til folk i statene er jeg 100% for liv. Det vil si at jeg ikke bare er imot abort, men også aktiv dødshjelp og dødsstraff eller «institusjonelt drap» som jeg kaller denne gruppen handling.

Noen ser ikke problemet i abort, men er imot dødsstraff eller motsatt; Altså er imot abort men støtter opp under dødsstraff. Slik jeg ser det er ingen institusjonelt drap ønskelig. Skal noen drepe noen bør det være i affekt eller i selvforsvar. Alle former for «klinisk og sterilt» drap finner jeg de-humaniserende og kvalmende. Likevel har jeg ikke noen lidenskapelig mening om abort. Jeg deltar ikke aktivt i arbeid imot abort og har selv aldri direkte måtte ta stilling til det siden jeg verken har slengt noen på tjukken eller jobbet over lengre tid i helsevesen med slike oppdrag. Det eneste jeg ønsker er å reservere meg retten til å tenke og gi ytring for min skepsis til dette. Kalle abort hva jeg ser det som, altså drap, og kunne riste på hode når en kvinne lager romantiserende «dokumentar» om dette på youtube (se video under).

La oss ta homofilt ekteskap også, for da har jeg gått igjennom de tre største konfliktene i kultur-krigen 2014. Homofilt ekteskap er det mange som ikke ser problemet i. Da tar de forgitt at dette ikke er noe problem heller. Argumentet er at «de elsker hverandre og derfor burde få lov å gifte seg». Vanskelig å være imot kjærlighet uten å bli sett på som et R-hull. Men la oss tenke litt over om dette holder mål. Problematisere det litt forbi «det er ikke noe problem«.

Sekke no problem #3

Det er mye som oppleves som kjærlighet. Noen «elsker» en type mat, skal de kunne få gifte seg med den retten? Andre «elsker» fotballag, sin mobil eller en dataspill serie og skal man da kunne gifte seg med dem, de eller det?

Kanskje du opplever denne type eksempler som usaklige? Greit nok, la oss ta de mer seksuelle typer «elske» da. Det finnes mange typer legninger og fetisjer. Det finnes de som «elsker» døde mennesker (nekrofili), skal de få gifte seg? Ingen som blir skadet av det heller. Det finnes de som «elsker» barn, skal de få gifte seg? Før i tiden kunne godt voksne gifte seg med barn langt under 10 år, skal vi prøve å få den type tilstander igjen? Så har vi andre variasjoner som «elsk» til dyr (zoofili), objekter (Objektofili) osv. osv. Problemet er: Hvis homofile får gifte seg, hva andre typer legning, dragning og «elsk» skal man kunne få gifte seg for?

Men det er andre problemer også, som de som ikke ser problemet, ikke ser. Hva betyr det å gifte seg? Hvorfor skal homofile gifte seg? Skal homofile få adoptere barn? «Abnormal» homofili som transvestittisme/dragqueen homofile, skal de få adoptere også eller er det bare «vanlige» homofile som skal få lov? Hva hvis man kan bevise at de homofile lever et «utsvevende seksualliv» som noen homofile er kjent for, skal de også få adoptere? Ok. På tide å avslutte her*.

Problemet jeg ønsker å klage over er at det holder ikke mål å si at de ikke ser problemene. Greit at de støtter opp under et eller annet, men ofte opplever jeg debatten som direkte uærlig når folk sier «det er ikke noe problem for meg, derfor burde det ikke være noe problem for andre» som om de som er imot bare er festbrems.

Øvelsesoppgave:
Ser du problemer i noe andre ikke ser problemet i? Skriv din egen klage.

(*Burde kanskje slenge med overvåkning og kampen mot et anonymt Internett som noen også mener ikke er et problem. Problemet med dette er at det nesten ikke er noe debatt om dette. Konsensus om at det ikke er noe problem er så sterk der at det nesten ikke er noen debatt om det engang. Likevel ser jeg problemet i dette og ønsker å gi anonym ytring om hvordan jeg ikke liker dette. Vi kan godt ha en debatt om anonym «drittslenging» er feigt eller ei. Men la nå iallefall debatten få gå anonymt.

En gledens dag.

Har jeg noe mer å skrive om abort? Egentlig er jeg tom nå. Det er begrenset antall forskjellige måter å kalle abort barnedrap på før man begynner å oppleves repeterende. Dessuten har luften gått ut av ballongen min. Man må bare beundre folk som Ludvig Nessa som dedikerer hele livet sitt til denne kampen.

Forferdelig kvinnfolk

Så Høie fra Høyre har «hørt på folket» (de fødte selvfølgelig) om at abort skal utføres slik og slik og IKKE slik og slik. Så dette er en «gledens dag» for mange.

Hva jeg reagerer på er hvordan denne «gledens dag» blir fremstilt i media. Det hele minner meg om abort debatten jeg nevnte i et tidligere innlegg: Abort (en liten tur tilbake til 70-tallet), hvor jeg nevnte hvor absurd det var å klappe for en side av abort saken. Abort, uansett hvor klinisk og distansert man ønsker å beskrive det, er forsatt «terminering av uønsket svangerskap» og skal ikke tas lett på med klapping og jubel.

Kjenner jeg blir deppa på slike «gledens dager». Håper vi ikke får så mange flere av dem.

Øvelsesoppgave:
Tving noen å gjøre noe de ikke vill. Reflekter over hva du føler etterpå.

Ugh. Blir kvalm av Jonas Gahr ass.

Hvor godt det må være å være venstremann.

«Being a Liberal Means Never Having to Say You’re Sorry»
– Noen

«Oslo bystyre vil straffe Bjørnar Moxnes fra partiet Rødt fordi han har offentliggjort deler av en kommunal revisjonsrapport. Det er en prosess som ikke er bystyret verdig», sier Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening til AP. Klisjene blir smurt tykt på av denne journalisten men det høres jo fantastisk ut da at noe «ikke er verdig». Å være venstremann betyr at man aldri må unnskyld. Hvor godt det må være å være venstremann.

Grunnen til dette er jo media. De fleste (kanskje alle) aviser og større mediehus i Norge er venstreorientert og det synes klart fra dag til dag. På kvinnedagen sto det å lese at massene vil ikke ha individuelle rettigheter til leger. Folk gikk «Til kamp mot reservasjonsretten» hvor aftenposten håper at på «mange debutanter i 8. marstoget» og «over 10.000 møtte opp» for å kjempe for en kvinnes rett til å drepe sitt barn. De som ikke ble drept på 80-tallet av sin mor går nå ut i tog for at andre ikke skal være så heldig. Men venstresiden må ikke si unnskyld for barnedrap og hvorfor skulle de?

Så sier Erna Solberg at hun synes denne massemobiliseringen er «spesiell» og DA! DA skal det bli ferore! Dette går ikke an! Hun må jo si UNNSKYLD! Si unnskyld da Erna. Jarle Roheim Håkonsen gjør sin journalistiske plikt å ber Erna beklage på direkten. «Vil du beklage at du kom frem på den måten og mange føler seg tråkket på i går?» spør Jarle Roheim Håkonsen uten å blunke. Dette like etter at rikssynsere som Marie Simonsen, Harald Stanghelle rister på hode og sier at dette viste «en statsministers svake side«. Fordi det å si at noe er «spesielt» er noe som gjør at folk som vil drepe barnet sitt føler seg tråkket på.

Gi meg kraft og styrke.

Øvelsesoppgave:
Hva tror du er grunnen til at barnedrap blir sett på som mer uskyldig enn å si at noe er «spesielt» er?

En nettdebatør snakker ut (Ennå mer om anonymitet og debatt.)

«Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?
Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?»

– Sterk Naken Og Biltyvene, «Hva med stakkars meg da?«

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var psykopat. Iallefall et større rasshøl en jeg nå er. Jeg har debattert på nettet igjen og da møtte jeg denne frøkenen.

La oss kalle henne Ida og jeg kjente jeg ble provosert av hva hun skrev. Det var så nedlatende, elitisk, anti-demokratisk og ekkelt. Dessuten så kom det frem at hun var lærer og la meg komme ut med engang og gjøre det helt klart: JEG HATER LÆRERE! Særlig kvinnelige lærere (burde kanskje skrive et rensende blogg innlegg om dem engang).

Klørne kom ut og jeg fikk så lyst til å finne hennes navn på gule sider og ringe henne mange ganger og pese henne i øret. Virkelig hetse henne og gjøre livet hennes surt i en ukes tid. Ta det med ro. Dette var en impuls på 2 sekunder. Men er du smart vet du hvor mange bilder en følelse kan bringe. Faktisk putter jeg nok flere ord på denne følelsen enn hva som i sekundene var.

Følelsen var bare «Gud den kjerringa der! Skulle ønske jeg kunne gjøre livet hennes surt!«. Grunnen til at jeg ville gjøre livet hennes surt var ikke fordi jeg hater henne (men jeg er ganske sikker på at jeg hater henne også) men fordi jeg ønsket å vise henne hvor kjipt livet kan bli hvis man sier upopulære meninger på nett med fullt navn. Men dessverre er jeg ikke psykopat, så det forble med tanken.

Dessuten ville det ikke ha hjulpet heller. Hun ville nok ikke forstått at jeg plaget henne fordi hun sa noe kvalmende og anti-demokratisk på nett. Skulle jeg på slutten ha sagt: «Ha, nå vet du hva som kan skje når du er svær i kjeften på nett» og dette trolig hadde gitt henne en ubehaglihets følelse så hadde hun gått ut i media og fått masse støtte. «Kvinne hetset av kristenkonservativ mørkemann – Vi må få gjort noe med disse slemme menneskene, sier hun»

Jeg, AndyAce83, er hva som er ille med nettdebatten. Jeg mener ting som er «galt» og jeg kan si det ganske freidig, frekt og ellevilt i full anonymitet. Her har vi mange mennesker som skriver sine «seriøse», «vel gjennomtenkte» og «korrekte» meninger i fullt navn, mens slemme AndyAce83 tror han kan skrive hva han vil uten å få konsekvenser av dette?!

Så hva forventer en kristenkonservative mørkemann, anti-feminist og kverulant seg av å si noe slikt «trollsk*»? Hva tror du jeg mener? Nettdebatt har i Norge (og også flere andre steder) fått negative assosiasjoner. Man maner frem et bilde av disse nettdebatørene. Så la oss nå konfrontere ditt bilde av dette. For tro det heller ei, fordommer er ikke bare noe andre har. Du sitter trolig med noen du også. Så hvorfor tror du at AndyAce83 og andre deltar anonymt i nettdebatten om tabubelagte ting som abort, voldtekt, innvandring, seksualmoral og andre slemme ting?

*Tenkepause til deg*

Jeg kan ikke svare for alle. Jeg representerer like lite nettdebatørene som de som «snakker ut» i media representerer alle prostituerte, med kreft, som har blitt ranet og/eller voldtatt av mangfoldet osv. Poenget er ikke å gi «de anonyme med sterke, ofte opposisjonelle, meninger» et ansikt. Hva jeg kan gi er en annen fortolkning enn den som er populær i NRK, Aftenposten og andre store mediehus.

Jeg deltar i nettdebatten fordi
1) jeg vil,
2) jeg har en «sterk» mening om evnet (en skjelden gang også kunnskap),
3) fordi jeg ikke har noe annet som opptar meg veldig i den skrivende stund,
4) fordi jeg har en stor tro på ytringsfriheten og at hvis folk ikke aktivt bruker ytringsfriheten og «kverulerer» litt engang i blant så har vi i praksis ikke ha noen ytringsfrihet.

For å si det på en annen måte: Ytringsfrihet blir plutselig «yttringsansvar» (tenk at ikke han ble persona non grata etter å ha sagt det?) hvis vi ikke benytter oss rettigheten til å teste litt grenser i hva man kan si og skrive. Hva man kan si og skrive. Så viktig at det burde skrives to ganger. Jeg har alltid vært fascinert av mennesker som har sett på ord brukt «feil» som noe farlig. Noe «ekstremt» og som kan gi koblinger til historiske hendelser.

Missforstå meg rett! Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet. Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet AV MEG! Forstår du? La meg tydeliggjøre dette fordi dette er viktig i et demokrati. Ord er ord, handling er handling. De er separat og bør ikke blandes. Å mene det samme som en terrorist, gjør en ikke selv til en terrorist, fordi terrorisme innebærer ekstreme voldshandlinger. Fordi om jeg mener at det finnes «farlige» eller «mindre konstruktive» ideer der ute om det ene eller det andre og jeg selv ikke ville verken forsvare eller ytre hva enkelte mennesker klarer å få seg til å si (ja til og med jeg har mine grenser) så mener jeg at det er galt å hindre dem å si hva det er de måtte ønske å si.

Hvis man skal ha debatt, må alles mening komme frem… og bli værende fremme! Slik det nå er i Aftenposten og NRK har de ekskludert mange fra debatten fordi de stiller krav om «fullt navn» (eller mer korrekt; Angivelig fullt navn), mens de i Dagblæh fortsatt tillater anonym debatt (BUH!) men de fjerner kommentarer over en lav sko. Selv om jeg mener at Dagblæh har det beste tilbudet nå så er det langt ifra akseptabelt. Debatten blir merkelig når man plutselig ser at sin egen eller andres kommentarer blir fjernet og alt blir plutselig svevende uten kontekst.

Debatt er viktig og fri debatt er like viktig. Hvor mange ganger har man ikke sett debatter på tv og latt seg frustrere over at ingen sier hva du tenker? Selv vil jeg si at jeg har opplevd debatter gå lang og lenge uten i det hele tatt og røre ved de reelle problemene, men istedet danse rundt dem og vekk fra dem.

Ironi og sarkasme er viktige verktøy i en debatt fordi det ofte kan gi gode parodier på hva motstander «egentlig» sier. Jeg sier som jeg har sagt før «Ytringsfrihet er også frihet i ytring» og selv tar jeg ofte å bruker dette aktivt. Hvis du leser bloggen min feks vil du se at jeg kan ofte bruke ubehagelig ordbruk, noen ville kanskje til og med kalle det «ekstremt» og jeg gjør dette fordi jeg mener det er riktig. Det er slik jeg ser verden. Abort saken for eksempel mener jeg er vulgær og ønsker å fremstille den vulgær og måten jeg gjør det på er å bruke vulgære ord. Dette er en side av saken få andre bruker og som jeg oppfatter til å være et stort problem.

Trist med NRK og deres ide om Ytring. Der tvinger de oss å si hvem vi er for å kunne si noe. Anonymitet er noe negativt der.

Abort blir fremstilt som en tragedie for en kvinne og en nødvendighet for henne hvis hun skal beholde friheten. Abort er frihet, kan det se ut til. Man bruker overdrevet tragiske situasjoner som «12 år gammel jente blir voldtatt«, «incest» og «fare for livet til mor» som representative saker men nevner ikke den mest vanlige formen for abort som er «Ops, I did it again«. Dette fordi da blir plutselig debatten mindre steril og distansert. Man innser kanskje at man egentlig ikke snakker om de ekstreme tingene, men de mer vanlige eksemplene og at abort er egentlig en vulgær ting. Ikke en frihet til kvinnen, men et overgrep mot barnet.

Selv har jeg vært i debatter hvor «fritenkere» har redusert fosteret til en parasitt. Dette opplevde jeg som vulgært, men jeg ville da ikke fjerne det fra debatten. Det er viktig å vite at mange mennesker har reduserende virkelighets oppfattelse hvor mennesker er dyr og foster er parasitter. Vi må se det stygge i «fritenkningen» og også la dem snakke fritt.

Her ser vi hva som skjer når man ytrer seg anonymt på NRK Ytring.

Ytringsfrihet vil kanskje lede oss litt fremover. Selv tar jeg skjerm dump av mange spennende vulgære fritenker fjas jeg leser. Og jeg skulle ønske de fikk få bli fordi de er ærlige. Det er nok mange «fritenkere» som føler ubehag når andre «fritenkere» snakker for fritt og det er bra. Sannhet vil sette oss fri og ytringsfrihet vil drive frem mye skumle sannheter. Ekstreme meninger vil bli falsifisert hvis feil og skyve folk vekk fra disse polene. Fri debatt kan bare være positiv. Derfor deltar jeg i nettdebatt. For å si hva jeg mener, og for å la andres mening komme til lys.

Øvelsesoppgave:
Lag et bilde av AndyAce83 som viser hvilken hverdagshelt han er.

***************************************************************

(*Uttrykket «trolling» (av engelsk to troll) har mistet sin opprinnelige mening. I sin opprinnelige mening var det bevisst provokasjon med ønske å skape sinne i andre for sin egen glede til å bety «alle på Internett som mener noe galt (og gjerne spissformulerer seg i tillegg)». Når jeg skriver trollsk ovenfor mener jeg ikke trolling i sin originale betydning men i den nye. Altså at jeg sier noe «galt» på en klar eller spissformulert måte.)

Nettdebatt og abort («Dissentire ergo erras»)

Sååå…

La oss starte dette innlegget med en video jeg har laget. Eg er jo trossalt ein kunstnar!

Jeg har deltatt i nettdebatten igjen. Hvorfor? Fordi jeg liker å diskutere, og jeg liker å tenke, og debattere er mitt sjakk. Når alt kommer til alt er debatt veldig likt sjakk, hvor man kan vinne eller tape ved å faktisk spille spillet helt til slutten.

«Kan man vinne en debatt?«, lurer kanskje du på. Og for engang skyld vil jeg si at det var et godt spørsmål. Fordi, la oss være ærlig her, hvor ofte kan vi si at vi har opplevd at vi har diskutert med noen og den andre parten har sagt «Det der har jeg ikke tenkt på før. Du har helt rett.«. Ikke veldig ofte. Å si noe slikt krever raushet få mennesker besitter. . Dessuten er de fleste som deltar i nettdebatt mest kverulanter enn noe. De debatterer med andre mest i et ønske om å dominere.

Så hvordan kan jeg da ha rett i at man kan vinne en debatt selv hvis motparten nekter plent at du har vunnet?

Jo, som ved sjakk når man mister kongen, kan man i debatten ikke lenger ha flere argumenter å komme med. Man stopper opp og bare flytter på samme argumentet frem og tilbake (som et mantra) uten å legge til noe nytt, ennå det gamle argumentet har blitt bevist feil igjen og igjen. En annen slutt match er også hvis motparten begynner med person angrep overfor motargument. At det er noe galt med deg som ikke er enig med han eller henne. La oss se på en flaske i elven og lære av den.

Dagblæh er «fritenker» og feminist dagspressen og det var naturlig for dem både som «fritenkere» og feminister å bli fra seg når høyre kom med politiske forslag som forsvarer ikke bare kristenkonservative mørkemenn men også mennesker generelt som oppfatter abort som drap eller en uønsket prosedyre å ta del i.

Abort er for feminister synonymt med frihet (noter det ned i dagboken din) og en «fritenkeres» viktigste kamp er å redusere alt, være det mennesker til dyr, mirakler til tilfeldigheter, eller foster til parasitter.

Man kan si mye stygt om Dagblæh, men klarer du ikke å komme på noe fint tenker du veldig svart-hvit og jeg vil si en positiv ting om den pornografiske, feministiske, «fritenker» blekka; De er best på nettdebatt av alle de Norske nettavisene. De tillater ofte fri, anonym (FYSJ!), nettdebatt for folket på saker som faktisk kan lede til uønsket tanke-Krim. Blant annet under artikkelen «KrF og Høyre krangler om reservasjonsrettforslaget» som både rører ved tabuer om religion og en kvinnes rett til å drepe sitt eget barn.

Som den kristenkonservative mørkemannen, anti-feministen og kverulanten jeg er, måtte jeg gi mine tanker rundt dette. Jeg skrev *ehem*

Om ikke det var kristenkonservative mørkemannen og anti-feminister jeg møtte var det da noen kverulanter av annen politiske idealer på nett som gjerne ville gå i holmgang med meg. KongenPaaStorHaugen, en som også er anonym (ÆSJ! Det er som to autister kaster avføring på hverandre), hadde også sterke meninger som måtte ut.

Han skriver —>

Her er det viktig å notere seg at KongenPaaStorHaugen originalt bare postet første ledd. Altså bare «Ikke uten å benekte flust av biologiske faktum…«. Dette mente han var et motargument og skulle holde mål imot mitt standpunkt. Jeg svarer han på samme måte. Først med en kommentar til hans veldig enkle kommentar, men andre ledd er oppdatert til hans litt mer presise kommentar.

Her vil jeg påpeke og be deg legge merke til hvor mye mer «populær» hans mening er enn min. Dette fordi jeg tror det vil gjøre hva som kommer litt mer komisk. *knegg, knegg*

KongenPaaStorHaugen skriver->

Hva skal man si til slikt da? Ta det med ro. Jeg fant en vei. Men la oss likevel studere litt hva som blir sagt og hvordan det blir mottatt. Hans argument, i litt flere ord, er «Du tar feil og jeg har bevist deg feil«. Dette blir mottatt med (i skrivende stund) at 8 støtter han i denne kommentaren. Jeg er uenig med han altså har tar jeg feil (Google translate sier det blir «Dissentire ergo erras» på latin).

Her er mitt svar til han —>

Han svarer —>

Jeg svarer —>

Jeg siterer her wikipedia artikkelen Den hippokratiske ed. Sjakk matt. Her har jeg «vunnet». Dessverre, som med mye debatt tar ikke debatten slutt fordi den ene har vunnet. Men i det minste står det som jeg har sagt der det skal være og folk kan se det og drite i det med egne øyne.

Her er epilogen—>

Så slik ender den debatten. Han fortsetter å benekte og andre støtter han i denne rene benektelsen. Likevel vant jeg. Jeg vant av tre grunner. 1) At jeg faktisk beviste han feil ved fakta, 2) at jeg lærte mer om meg selv, lege eden, og fikk utrykket hvorfor jeg mener det kanskje bedre enn forrige gangen, 3) ble trolig litt mer tryggere på meg selv i å vite at mine meninger er bedre, ved å være mer reflekterte og velbegrunnede, enn mange andres.

Og hvem vet, kanskje KongenPaaStorHaugen fikk en liten stemme som sa «Hei, du vet ikke hva du snakker om. Kanskje du burde holde litt kjeft neste gang?» Og da har jo hele Norge vunnet. *knegg, knegg*

Øvelsesoppgave
Hvem mener du vant nettdebatten? Begrunn hvorfor.

Reservasjonsrett til leger eller reservasjonsrett til reservasjonsrett til leger?

Såååååå…

Instead I just want to fuck the entire country and have you pay for my fun!

Vi har nå hatt ny regjering i… 1 Måned? Iallefall noen uker og venstre siden er i «harnisk» over alle store og små variasjoner av verdier høyresiden ønsker å innføre i Norge. Selv føler jeg at ryggen blir rakere for alle forandringer, men mange på venstresiden frykter at ikke resten av Norge skal føle seg så dyriske som dem.

Moving on. En av disse sakene venstresiden, i allianse med feminisme (en av -ismene i den kultur-marxistiske cluster-føkken), er at leger skal kunne reservere seg mot å drepe det ufødte liv. Unnskyld, «abortere uønsket svangerskap».

«Anti-Bloggeren» MAGNHILD viser seg å være ganske pro-abort (Quelle surprise!) og ønsker å bidra med sine tanker rundt dette i sitt siste anti-blogg mester-værk «DEN SAMVITTIGHETEN LEGER BURDE HA». Selvfølgelig kommer dette innlegget på Leserenes VG (selv om det har vært en stund siden sist hun fikk være flink pike i VG eller aftenposten) og selvfølgelig er hun rasjonalitetens fyrtårn fordi hun vet hva alle andre burde føle, mene og tenke.

Hun skriver *kremt*

«Legers krav om reservasjonsrett mot henvisning til abort utfordrer et viktig prinsipp: Det som gjelder legeyrkets ikkediskriminerende natur. Det burde Legeforeningen bry seg mer om.»

Høres veldig bra ut, er du ikke enig? Har jo ikke noe med virkeligheten å gjøre men det HØRES veldig fint ut. Det «gråbloggen» glemmer at leger diskriminerer vær dag. Det må de. Det er en del av deres jobb. Leger må f.eks la noen pasienter dø for at andre skal kunne leve grunnet ressursmangel både på penger, tid, utstyr, medisiner og organer. Man kaller det ikke «diskriminere» så mye som «prioritere» men det er synonymer for det samme her.

En lege må noen ganger velge mellom at barn skal få behandling eller en eldre skal få behandling. At en rusmisbruker skal få behandling for sin personlighetsforstyrrelse eller datteren til Rikrud Rikesen skal få behandling for sin anoreksi.

Det Magnhild Anti-Girl har rett i er at det skal ikke diskrimineres på PERSON. I et godt helsevesen skal man ikke behandle konger, Jørgen Hattemaker, Mohammed Mohammed eller Anne Schøge noe anderledes. Man skal gi behandling for klamydia med samme høflige smil som en infeksjon i fingrene. Men det er ikke dette denne saken dreier seg om. Den dreier seg om en kvinnes rett til å drepe sitt barn skal trumfe en leges rett til å ikke ønske å drepe hennes barn.

Magnhild skriver også *ehem*

«Med en reservasjonsrett utfordres dette ikke-diskrimineringsprinsippet. Legen tillates å la sin personlige overbevisning veie tyngre enn pasientens behov. De tillates å si nei til å gi behandling.»

I helsevesenet kaller man termeneringsbehandling for «pleie av døende». Vi har i Norge 2013 (og det er iallefall jeg sabla glad for) ikke lov å terminere døende pasienter (aka eutanasi el. Aktiv dødshjelp). Hva vi kan drive er smertebehandling og mange pasienter vil dø under stell. Abort er en form for aktiv dødshjelp for et foster. Den eneste formen for medisinelt «drap» som leger kan gjøre.

Som alltid er det kvinnens «ulykke» som skal veie tyngre enn fosteret eller barnet eller hva du velger å kalle befruktningen i de forskjell stadiene av utvikling. Det er alltid den tragiske historien om jente knullet gutt og sluttet å mense og nå vil ha tilbake mensen. Buhu. Jeg gråter vær gang.

Det er jo aldri den historien vi hører i media selvfølgelig. Det er alltid barn under voldtekt, incest, med alvorlige defekter og hvor fødselen kan drepe moren vi får høre om. Ser ikke ut som det er en eneste abort som skjer i Norge på grunn av at kvinnen ikke klarte å holde beina samlet.

Men nok om det. Sakens kjerne er IKKE om abort, og om det er bra eller ei. Selv om mange kvinner ønsker å gjøre det til saken. Saken er at noen leger mener at Den hippokratiske ed gjelder også foster.

La meg lese opp en linje i denne lege eden *ughegh*:

«Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.»

Men er du som Anti-bloggeren vil du jo skrive «MEN DET ER JO BARE ET FOSTER» og til det sier jeg «og her er bare en strikkepinne. Nå gjør det selv hvis det er så enkelt for deg.»

La oss for moro være ærlige her. Vi alle, inkludert Anti-bloggeren vet at abort er noe forferdelig trist og kjipt. Ingen egentlig ønsker abort tillatt, men vi lever i et samfunn så ødelagt og dekadent at vi ser ikke noe annen løsning på dekadansen. Vi må bare fylle opp på antibiotika til klamydiaen og sende tonn med foster til brenneriet. Folk må få knulla. Vi klarer bare ikke å kontrollere oss selv. Vi er dyr. Vi har drifter. Menn må få tømt seg og kvinner har en kløe bare kuk kan temme. Abort må man bare ha fordi vi mennesker er slaver av oss selv. Et nødvendig onde.

Aborter mer!

Unnskyld, jeg skrev uten å tenke der. Beklager. Det hender jeg vandrer på venstreside og da slår jeg av hjernen. Sannheten er at vi mennesker har en dyrisk side og en human side. Noen vil kalle denne humane siden en «sjel» og andre «bevissthet». Uansett hva du kaller den, er den lik av betydning. Den gir oss evnen til å holde vår dyriske side i sjakk. Den gjør at ikke alle menn er utro med sine kvinner og ikke alle mennesker i verden har hatt klamydia. Slik kontroll gjør at vi faktisk kan si at det er noen mennesker som gjør «bedre» valg enn andre.

Dette liker ikke sosialister, feminister og annet pakk. Her skal vi alle være på lik felles lavmål. Og det er her reservasjonsretten egentlig kommer inn. Når en lege sier at han eller hun ikke ønsker å drepe et barn fordi moren ikke vil ta ansvar for sin 10 minutter (?) med «moro» så sier man samtidig at de mener det er noe galt med abort. De sier ikke at de vil stoppe aborten, men de tar avstand fra et annet menneskes valg. Det er dette som plager feminister. Kvinnen som ønsker å suge ut barnet fra sin mage får fortsatt dette, men at ikke ALLE danser på PARADE for hennes drap det kan IKKE aksepteres!

Er du med?

Ikke?

Ok.

Øvelsesoppgave
Les den hippokratiske ed så tenk selv om du mener den tillater eller ikke tillater abort. Forklar hvorfor.

Drep gjerne det ufødte barn, men ikke omskjær barnet skulle det overleve.

“Politeness is the most acceptable hypocrisy”
Ambrose Bierce

Så jeg har diskutert med «fritenkere» igjen. Den kampen vil aldri ta slutt. Hjernegjørmen til «fritenkere» er som pungen til en man; Den kan aldri slutte å tømme seg før han er død. Den nye viktige kampsaken til de gudløse er at nå skal det gråtes for forhud: Å skjera eller ikkje skjera. I en «fritenkers» verden er forhuden til et barn mer verdt enn et helt liv. Men saken dreier seg om mer.

Her er tre punkter:

Punkt 1) Dette er en del av kulturkrigen: En kamp om hvem som skal bestemme hva de rettmessige verdier skal være. Skal vi har verdslige materialistiske, eller tillate oss å ha symboler, ritualer, tro osv som kanskje ikke er så «testbare»? Skal man ha meninger basert i følelser også, eller skal alt være nytteetisk, kaldt og logisk? Dette er kulturkrigen og det er dette denne debatten egentlig dreier seg om.

Punkt 2) Dette er en maktkamp mellom en liten gruppe mennesker (med høy Internett aktivitet) som kaller seg «fritenkere» eller ateister. De har vulgær etikk (ofte i form av nytteetikk eller nihilisme), animalsk verdenssyn (vi er dyr oppfør deg som et) og estetikk (gjør mennesket dyrelignende). Disse gudløse tror likevel at de skal få bestemme hvordan andre skal oppdra sine barn, fordi de ateister er blinde til sitt eget stygge verdensbilde. De tror det er et fint og bra syn. Å vise dem sine veiers feil (peke på konsekvenser i verdenshistorien osv) er en utakknemlig jobb. De vill ikke se hvor stygt det dyrelignende i dem er og hvor lite konstruktiv deres verdenbilde er.

Punkt 3) Dette dreier seg om frihet. Hvem skal diktere hva andre skal gjøre? Et barn er et barn. De er umyndige for en grunn (de vet ikke sitt eget beste). Det som skjer nå er at noen «voksene» skal legge seg opp i hva andre «voksene» gjør og ipso facto redusere en stor gruppe mennesker til «barn». Jeg har ikke noe investert i denne debatten på når det gjelder omskjæring. Det er ikke min vane eller kultur, men jeg ser at neste gang vil det bli meg. Kampen er ikke om barns beste, men om hvem som skal bestemme hva som er barns beste. Slik jeg ser det, utifra premiss 1, er «vi» (dvs høylytte «fritenkere») iferd med å sykeliggjøre tradisjoner og religioner. Dette kan få alvorlige konsekvenser i fremtiden.

Kort sagt: Ateister har et stygt verdenssyn som ingen barn burde høre, likevel går jeg ikke rundt å prøver å fjerne barn fra «fritenker» hjem selv om jeg ser de opp-kuttede armene deres og vet de sliter. Jeg tror på frihet! Frihet til at til og med «fritenkere» kan oppdra barna sine så gudløse de vil og kanskje det vil ende bra. Vi kan alltids håpe og tro….

Som en ettertanke er det ikke fascinerende hvordan «fritenkere» «tenker»? De gråter nå overfor forhuden til barn, men de ser ikke noe galt i å drepe barnet før det blir født, eller etter for den saks skyld[1]. Den dagen «fritenkere» kan se seg selv i speilet og innse hva de er og derfor holde kjeft er den dagen vi alle kan puste lettet ut. Jeg har sagt det før og jeg skriver det igjen:

«Frienkere» HOLD KJEFT!

«One cannot long remain so absorbed in contemplation of emptiness without being increasingly attracted to it. In vain one bestows on it the name of infinity; this does not change its nature. When one feels such pleasure in non-existence, one’s inclination can be completely satisfied only by completely ceasing to exist.»
– Émile Durkheim

Blogg Oppdatering 5/7 – 2012
En musikals utgang:
Kontekst: Evil boy = en mann som ikke har blitt omskjært i Afrika, blir enkelte steder kalt evil boy.

Øvelsesoppgave:
Bygg et slott av luft også spreng det. Ta en bilde av det med digital kamera som du så bilde manipulerer i Fotosjåpp. Kall bilde «Agurker kan danse i LSD rus Del 15: Du er ikke kunster før du kan skrive usammenhengende» eller «Uten tittel«

Abort (en liten tur tilbake til 70-tallet)

“Abortion is advocated only by persons who have themselves been born.”
-R.R.

Så debatten var vist blitt hatt, og konklusjonen var vist blitt tatt, ca 13 år før jeg ble født. Det ser ut som om min side tapte. Eller ikke «MIN» side så mye som den siden jeg velger å ta. Du behøver ikke å gråte for meg, men det er hardt å være en kverulant. Det å alltid måtte stille spørsmål til ting. Man blir så sliten av å bli sett stygt på fordi man mener noe som er «feil». Det er så mange saker som i 2012 er opplyst og vedtatt. Som man bare skal være enig i. Sier man noe galt så er det rett til rektors kontor, dårlig oppførselkarakter og oppgitt tale på konferanse timer (har barn det lenger?) eventuelt må man høre vulgære feite SV´ere, ofte fra Nord-Norge, som fortelle oss hvor skumle «mørkemenn» vi er. Men bare for moro, for det er jo det abort er, kan vi ikke ta debatten om abort engang til? Siden det er så gitt at abort er greit, så gjør det jo ikke noe å problematisere det litt? Bare for gøy?

Jeg gidder ikke å bruke mange illustrative bilder som viser ´´foster ved en uke´´, ´´foster ved åtte uker´´, ´´slik ser en sen abort ut´´. Du har sett de før og du vet hva en abort er.

Det hele startet da jeg så Debatten (16.02.12) på stats-kanalen for noen uker siden. Det var dødsstille når «mørkemenn» sa at de ikke likte «terminering av svangerskap» og applaus når noen sa «tenk på de stakkars kvinnene«. Det som slo meg var hvor rart det var med applaus.

For en ting er at man støtter kvinners rett til å abortere foster, en helt annen ting er at de velger å gi det applaus. Hva med litt mer edruelighet? Snakk om å ikke se aborter for bare -ismer? Vi snakker tross alt om å ende liv eller potensielt liv eller hva du velger å definere et foster som.

Det er problematisk. Det var problematisk for 100 år siden, problematisk på 70-tallet og det er problematisk nå, uansett om Marit Simonsen mener at debatten er over og at enkelte gruppers meninger ikke bør bli hørt. Bare fordi vi har sterke venstre-forvridde som kjemper med nebb og klør for å beholde definisjons makta så behøver ikke vi å si «ja, okay» til alt gamle kråser sier.

Hadde det bare vært så enkelt.

Som sagt er saken om abort «problematisk» i at det er mange innfallsvinkler, interessekonflikter, forskjellige menneskesyn og generelle verdier som krysses i dette navet av et dilemma. Debatten er dessverre ikke så enkel som: «abort er greit» eller «abort er galt». Eller på en måte er den det og på en måte ikke. Det er «problematisk».

For å klare opp litt: Slik jeg ser det, er abort debatten (og veldig mange andre debatter) startet litt for tidlig. Man mangler svarene på noen par grunnleggende spørsmål først, som abort problematikken hviler på. Man må klargjøre noen definisjoner før man går videre i debatten. Man vil nok ofte oppleve at mye konflikt mellom to parter er at en snakker i «er», en annen i «bør» og begge har to helt forskjellige definisjoner på problemets kjerne.

Problemstillinger som bør diskuteres først er idealistiske og moralfilosofiske: Hva er et liv? Når begynner et liv? Hvem skal bestemme dette? Hva er et drap? Finnes det rettferdig drap? Er et samfunn som ikke verner om det ufødte liv et stygt samfunn? Bør man ikke kunne kreve at en kvinne tar ansvar for sine egne handlinger? Er det riktig at abort blir brukt som prevensjon? Skaper man et sorterings samfunn hvis mennesker får velge hvilke barn de skal føde? Har man med abort og diverse svangerskaps tester gitt umenneskelige valg til veldig feilbarlige mennesker ? Er det ikke hyklerisk hvis man er for abort men imot dødsstraff og like hyklerisk å være imot abort, men for dødsstraff? Hvor trosser lovforslag privatlivets fred? Hva er egentlig et foster? Når slutter det å være et foster? Er foster et liv?

Så på tvers av disse definisjons spørsmålene kommer realitets problematikk: Er det en kvinnes rett og bestemme over sin egen kropp? Har mannen som har vært med på befruktningen noe han skulle ha sagt? Har menn generelt noe med dette å gjøre? Hvis kvinnen ble voldtatt er det barnet skyld? Er det riktig å kreve at en tenåring som er offer for incest skal måtte føde et innavlet barn? Er det riktig å moralisere om det ufødte liv når man ikke klarer å ta vare på de fødte en gang? I en overbefolket verden er det vel ikke behov for å gråte over celleklumper? Er ikke utviklinghemmede bare en stor problems og utgiftspost og hindre for vår rases bevegelse mot Supermenn? Er det ikke blitt litt for mye politikk i dette med abort? Er ikke dette mer et juridisk problem enn et etisk? Hvem har noe med dette egentlig å gjøre? Føler fostret smerte?

I tillegg ligger andre spørsmål i bakgrunnen av denne filosofiske problemstillingen som ved første syn ser ut til å ikke være relatert, men likevel er relevant. Disse metafysiske spørsmålene er: Finnes det en Gud/Guder/kraft som bestemmer hva som er rett og galt? Er denne Gud/Guder/kraft som bestemmer hva som er rett og galt isåfall Kristen? Hvilken Kristen tro er nærmest Gud/Guder/kraft som bestemmer hva som er rett og galt sitt budskap? Har denne Guden en mening om abort? Har fostret en sjel?

Så til slutt: Er abort galt?

Noen av de viktigste av disse spørsmålene i et diagram vil se noe alla dette ut:

Nå som du har et visuelt overblikk på problemet så kanskje du vil være enig med meg at svaret er ikke så «gitt» som verken venstre-forvridde eller «mørkemenn» vil ha det til? At kanskje du ikke bør klappe for abort eller sprenge en abort klinikk? På slutten av dagen mener jeg at abort er en vederstyggelig ting, det er ikke nødvendig å late som det ikke er, men er bare en del av et mye større problem. Problemet er at flere og flere mennesker utvikler et lavt selvbilde på grunn av kulturelle bevegelse influert av diverse -ismer som leder til utflytende rus bruk og dårlig seksualmoral som leder igjen til psykiske lidelser, selvmord og høye abort tall.

Så jeg håper jeg har gjort kvinnedagen interessant for noen av dere feminister. Hva er vel egentlig vitsen med å være feminist hvis dere ikke kan antagonisere og bli antagonisert av menn? Det er jo den eneste måten mange av dere får mannfolk kontakt på. Etter å ha lest dette innlegget kan dere skrike

«Kampen er ikke over ennå jenter. Idag leste jeg en blog skrevet av en mann som fortsatt har sine baller. Av med hans baller!»

Øvelsesoppgave:
Løs begge del oppgavene.

A) Analyser sangen This Night Has Opened My Eyes av The Smiths. Hva tror du er sangerens mening om abort?

B) I forordet til boken «The Picture of Dorian Grey» skriver Oscar Wilde

«All art is at once surface and symbol. Those who go beneath the surface do so at their peril. Those who read the symbol do so at their peril. It is the spectator, and not life, that art really mirrors»

Drøft i hvor stor grad du er enig det utsagnet ved å analysere din egen analyse av sangen . I hvor stor grad var din analyse av This Night Has Opened My Eyes egentlig en analyse av ditt eget syn på abort? Begrunn svaret ditt.