Hvorfor har vi egentlig demokrati?

Såååå… 

Hvorfor har vi demokrati? Jeg mener… Hvorfor har vi egentlig demokrati? 

Vi hørte sikkert alle noe om demokrati på barneskolen. Noe om hvor viktig det var, og annet propaganda. Du har kanskje noe vage minner om at lærere sa «Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har» eller «ytringsfrihet er hjørnesteinen i et demokrati» eller «stemmer du ikke til valget har du ikke lov å klage». 

Mange overfladiske klisjeer kan bli sagt om demokratiet, men hvorfor har vi demokrati? Ja, sånn egentlig?

Når Gahr eller Erna Solberg sitter på kontorene sine på stortinget, hva tror du de tenker om dette demokratiet de er satt til å styre?

La oss være ærlig her; Din, min eller Lektor Franzens mening om demokrati betyr egentlig ikke stort, tross alt. Det er de på stortingets syn på demokrati som egentlig betyr noe. 

Jeg har spurt Fredrik Solvang (debatt leder for NRK programmet Debatten fra 2018-) på twitter om han kan spørre våre stortingspolitikere hvordan de tenker om begrepet demokrati. Til dags dato har han ikke gjort det.

Jeg vil hevde det er faktisk viktig, og «go back to basics» noen ganger. Ha debatter og samtaler om begreper vi slenger rundt oss. Så hva er demokrati? Hva er det egentlig? Og hva betyr det for de som skal håndheve dette?

La oss starte med hva folkedypet vil kalle et demokrati.  Hva begrepet skal bety for alle som får 6 i standpunkt i samfunnsfag på ungdomskolen.

Etymologisk betyr demokrati:

«styreform der (storparten av) folket har den avgjørende makt, folkestyre; land med  demokratisk styrefom. Av gresk demokratia som egentlig betyr «folkets  regjering». Førsteledd er demos, «folk, land» av usikker opprinnelse. Andreledd er avledet av kratein «herske», som i sin tur går tilbake til krátos «hard, sterk, mektig»…» (Norsk etymologisk ord bok, s.1016, 2013)

Altså folkestyre. En styreform av folket, for folket. 

Historisk var folkestyre et alternativ til andre styreformer, som ofte plasseres i en stor bås titulert «diktatur». Facisme, føydalisme, kommunisme, teokrati var alle noe vi skulle kikke stygt og se på som historisk perverse løsninger vi nå har kommet oss forbi. Vi har demokrati™!

Men har vi egentlig det?

Men før vi tenker for hardt på slike farlige spørsmål, la oss fortsette vår tankerekke om selve demokratiet.

Hva betyr demokrati for en kommunist i rødt?  Eller en liberalist i liberalistene? Eller for en globalist i AP og Høyre?

Jeg vil hevde at i tiden jeg skriver dette, så er begrepet demokrati, og hvorfor vi har det, totalt glemt for Gahr, Barth-Eide og Lene Westgaard-Halle. Faktisk for de fleste «Norske» politikere.

Så la meg derfor idag ha et lite repetisjonskurs for alle Norske politikere på hvorfor vi har demokrati. Jeg regner med at PST vil komme innom med noen oppfølgingsspørsmål til meg.

Det startet noen år før den franske rævulusjon…

Den franske revolusjon ble startet av høye skatter…

Mange tror nok at vi har demokrati i Norge fordi staten og dens disipler er snille med oss. Vi har demokrati på nåde. Den kan kun eksistere hvis nok mennesker stemmer sosial-demokratisk og ytrer seg innen for trygge og stramme Overton vindu rammer.

Vi ser at når folket stemmer «uventet». Altså på ikke-globalistisk/ nasjonalistisk, og Gud forby, konservativt, så er demokratiet truet.

Dette fordi «demokrati funker best med bare et parti» (AndyAce83, 2002) er den underliggende idealet til de fleste borgere. Når Trump vinner er det en seier for demokratiet for noen, og for andre slutten på demokratiet. Når Joe Biden vinner er det en seier for demokratiet ofr noen, og for andre slutten. Vi går i sirkel, uten noen tanker om hvorfor vi gjør det. Vinner en har vi et år med byer i brann, vinner en annen har vi revolusjon i hovedstaden. Uansett hvem som vinner, taper vi. 

Så hvorfor har vi demokrati? Sånn egentlig

…Fordi det var krig.

Det startet noen år før den franske rævulusjon. Nei, demokrati startet ikke i Hellas for 2000 år siden. Det var den franske rævulusjone som startet det demokratiet vi sikler over nå, og den historien er blodig. La oss starte med årene før.

Årene før den franske rævulusjon var ganske lik Norge nå. Konger, og andre privilegerte bestemte over folket/ undersåttene/ bøndene/ kommenørene. Kongen ønsket å innføre skatteøkninger.  En eller annen krig gav behov for mer penger til staten.

Stor Norske Leksikon snakker om høye renter i banker og svært høye brødpriser. Jeg ville nok ikke utelatt at det var en del radikale meninger skrevet på diverse forum i Paris gater også. Farlige og radikale antistatlige ideer om at man måtte få forandring. 

Store Norske Leksion skriver «En av de utløsende årsakene til den franske revolusjonen var den kritiske økonomiske situasjonen i Frankrike i 1780-årene.»

Frankrike hadde en konge som ville øke skatter fordi Frankrike var i krig.  Det var «en dyp politisk tillitskrise», skriver Store Norske Leksikon som ledet til høye renter i banken.

Det var radikale meninger som ble spred om at «tredjestanden» (hva vi nå trolig kaller «middelklassen») skulle ha politisk representasjon. Det skulle ikke bare være konger, adler og eliten som skulle styre og stelle.

Noe som ledet til at brødet var dyrt.

Store Norske forteller så om «Dårlige avlinger i 1788 førte til svært høye brødpriser» og «Problemene ble forverret av at man hadde inngått en upopulær handelsavtale med England. Fattigdom og matmangel skapte uro og misnøye i befolkningen.»

Det gikk hatske og konspiratorisk ideer i befolkningen spredd av sosiale medier den gang kalt «pamfletter«. Som Store Norske Leksikon skriver: «Den viktigste politiske pamfletten var Emmanuel-Joseph Sieyès’ Hva er tredjestanden?, som fremhevet denne som nasjonens ryggrad og brennemerket de privilegerte som arrogante snyltere.» 

Tenk at de beskriver en elite som er arrogante snyltere? De burde hatt FaktiskDOTno, den gangen. FaktiskDOTno ville fakta sjekket om Marie Antoinette faktisk sa «La dem spise kake». Noe de ville sagt var faktisk helt feil. Hun sa ikke det. Og ingen politikker ville være dum nok til å si noe slikt i vår tid.

Så hva er poenget med vår raske og enkle historiske gjennomgang av den franske rævulusjon?

Grunnet politisk usikkerhet ble renten før den Franske revolusjon høy…

Hva har det med det store spørsmålet «Hvorfor har vi egentlig demokrati?». Jo, fordi… Grunnen til at vi har demokrati, og det som jeg vil hevde politikerne på Norsk Storting har glemt, er at grunnen til at vi har demokrati er at alternativet er RÆVULUSJON. Derfor har vi demokrati. Fordi vi lærte at hvis ikke politikere gjør folkets VILJE så vil de bli dratt ut på gaten og kappet hode av.

Yes, da setter jeg på kaffen på til PST kommer innom.

Øvelsesoppgave:

Hva er reglene når man får besøk av PST på døren? Serveres det ved siden av kaffen? Kaker? Smultring?

 

 

FaktiskDOTno kan avkrefte at Marie Antoinette sa «La dem spise kake». Ingen elite ville sagt noe så dumt.

TankeKrim s02e03 – En Time TankeKrim til med Rasmus Paludan

Jepp. Ennå en episode av TankeKrim. Denne gang med Rasmus Paludan. Han har vært med i en del Tanke Krim Live også. Bare å sjekke kanalen for mer av han.

Øvelsesoppgave:

Se på TankeKrim med venner og si hvor fantastisk det er.

TankeKrim Episode 4 – Objektivisme – Ayn Rand og Frihet

I denne episoden diskuterer vi Ayn Rand og hennes filosofi.

—————————————————————————-

Dialekten min var litt brei i denne episoden.

Øvelsesoppgave:

Hva mener du om Ayn Rand og hvorfor?

Alt er Deilig i High-Definition – Selvpublisering

Såååå…

For noen år siden skrev jeg en novelle samling jeg kalte Alt er Deilig i High-Definition. Jeg prøvde å få den publisert. Det ble den ikke. Så jeg publiserer den her istedet. Den har alle AndyAce83 merkevarene som mye skrivefeil og forrakt for Oslo.

Jeg husker ikke helt når jeg var ferdig men det var før terroren i Oslo og Utøya. Er det relevant? Kanskje.

Hvis jeg skulle publisert den nå, ville jeg kanskje kalt den; Alt er Deilig i 4K. Men trolig ikke.

Da kan du lese, eller la være å lese, hele novelle samlingen. Men IKKE klag. Den var gratis.

Øvelsesoppgave:
Les boken og skriv en avhandling om boken med foredrags notater.

-EM – Den fjerde artikkel og kjønn.

Sååå…

Noen politisk korrekte mennesker hadde håper å få tak i noen stat og kommune midler for å gjøre Norsk språk mer… «Korrekt».

Som vi alle vet koster det penger å forandre språket og ikke alle kan jobbe i Sannhetsdepartementet å jobbe med ny-tale ordboken (JA, ennå en 1984 referanse. Det er min favoritt bok!).

Så iallefall, for å gjøre språket mer «korrekt» har disse «korrekte» menneskene kommet opp med «Hin» som et tredje eller fjerde kjønn (alt etter om du teller intet kjønn som et kjønn).
Det som er artig er at jeg på videregående (eller gymnaset som vi kalte det i 1954) skrev min egen lille essay om det den fjerde artikkel og kjønn.

Jeg har leitet i arikvet mitt etter teksten, men den er dessverre vekk. Hvis ikke den ligger i Korea avdelingen. Men jeg skal prøve å skrive etter minne hva jeg husker om -EM den fjerde artikkel og kjønn.

Av: AndyAce83

Jeg vil idag introdusere EM den fjerde artikkel. Em er artikkelen og kjønnet for det uspesifiserte kjønn eller det transseksuelle. Em skal brukes på et vert substantiv det kjønn er uklart. Ved å bruke EM vil språket vårt bli mer korrekt og konkret. I tillegg til å få inn EM vil jeg også foreslå at vi blir mer konsekvente i riktig bruk av de andre kjønnsartiklene. At hankjønn kun brukes om hankjønn, hun om hun og intet og intetkjønn.

Her er noen eksempler på hvordan dette vil fungere.

Intetkjønn: Et hus, et bil, et skap, et drap, et sykkel
Hankjønn: En politimann, en mann, en gutt, en lærer, en far
Hunkjønn: Ei politikvinne, ei dame, ei jente, ei lærerinne, ei mor
Tvekjønn: Em advokat, em transeksuell, em politkiker, em forelder

Bilde av havet.

EM skal derfor brukes på alle stillinger som er kjønnsnøytrale og hvor det ikke finnes kjønn spesifiserte titler som skiller. Det heter en lærer, ei lærerinne, men EM soldat fordi vi ikke har et konkret kjønnskille alternativ på substantivet.

Bøyning:
Slik skal EM bøyes:

EM politiker, politkierEM, alle politikerEME, politikernEME.

Pronomen:
Som pronomen vil TVEKJØNN følge EM beskrivelsen og derfor bli HEM. Altså Han, Hun, HEM & Det.

Her er en tekst hvor EM og HEM er brukt aktivt med det mer korrekte bruk av kjønns spesifisert artikkel.

En gutt satt å lekte med et leke. Leket var fint. Så kom vennen hans bort for å se på lekets hans også. Ei vennine var også med. Leket var em androygem leke av em kjønnsnøytralem lego figur. Pappaen til gutten hadde jobbet hardt for at LEGO skulle lage slike korrekte leke som var for alle kjønnem.

Øvelsesoppgave:
Krev av Hadia Tajik at AndyAce83 får kompensasjon for dette arbeidet skulle tvekjønn bli introdusert i ordboken. Jeg kan bevise at jeg fant opp dette lenge før andre idioter. Jeg har flere vitner. Jeg tror blant annet at en er doktor nå.

Kultur, kulturministre og andre bedrevitere.

Sååå….

I den siste tiden har Aftenposten funnet ut at de får mange «clicks» av debatten om kultur og derfor har de latt mange synsere synse om så mangt rundt dette med «kultur», «multikultur» og «hva er egentlig Norsk?». For dem som har sovet i timen, skal jeg nå ta en rask oppsummering av debatten så langt, før jeg selv skal spre noen gyldne korn av visdom til dere mine kjære fans.

Kulturdebatten 2012-13

-pissepratet så langt

Det startet med at slemme FRPer Tyrbring-Gjedde var frekk nok til å spørre snille Taijk hva hun mente var Norsk [1]. Hun svarte, men Tybring var ikke fornøyd i Dagblæh og sier «– Fornekter norsk kultur«. Siden Tybring er så slem med snille Taijk går QALB-E-SALEEM KHAN AHMED til Taijks unnsetting å spør «Hva vil Tybring-Gjedde?«. Å svaret er enkelt… Ikke noe godt!

Så blid Taijk har blitt etter at hun fikk makt. Jeg husker den gangen hun var ei sur dame som så godt som aldri smilte. Nå er hun så blid hvor hun går atte…. det kan seff være hennes nye kjæreste også. Noen ganger trenger sure kvinnfolk bare litt ´´kos foran peisen mens noen pusser pipa´´.

Det er nå Aftenposten må ta ledelsen i debatten å stjeler hele saken fra Dagblæ og massetrykker kronikker fra diverse snille og slemme mennesker i Norsk synseklubb. Det startet med den slemme «journalisten» Jon Hustad som tydeligvis er høyremann (og ingen ekte journalist kan være høyremann!) sier frekt at Taijk er «Ikkje min kulturminister«, før Taijk freidig svarer «Kronikken til Hustad og spørsmålet frå Tybring-Gjedde byggjer på ein sentral tankefeil: Dei blandar kultur som sosialantropologisk omgrep med kulturpolitikk» før hun sier hva som er»Det særeigne norske«. Når skal høyrefolk forstå at det er en forskjell på kultur og kulturpolitikk. Kulturpolitikk er å gi statlige middler til «kunstnere» som lager «kunst» med den rette feministiske, kultur-relativistiske, polisk-korrekte sosial-demokratiske stil, form og tema. Kultur er det som eventuelt skulle være igjen etter all denne propagandaen.

Men debatten er ikke ferdig, for aftenposten vil ha flere kliks så de legger ut alt ifra «5 på gata» reportasjer til uendelig innlegg og replikker fra Tybring-Gjedde [2] til Guddaneveit [3] , [4]. En av disse Gudaneveit, som også er forlagsdirektør i Forlagsredaktør hos Cappelen Damm AS sier også at «Det jeg tror holder Christian Tybring-Gjedde våken om natten er: Hvordan kunne en norskpakistansk jente fra en bygd på Vestlandet plutselig bli kulturminister?«.

Å blir vi noe klokere?

Nei og det er ikke poenget heller.

Hva er poenget?

Poenget med denne debatten er ikke å gjøre ting klarere, eller få Norge i rett retning, men å snakke ting til døde med tåkeprat. Engelskmennene kaller det «beating a deadhorse» mens romerne kalte det «argumentum ad nauseam«. Man skal diskutere ting til man blir lei også ikke diskutere det noe mer på en stund. Man skal ikke si noe nyttig, men bare kakle hverandre i kjeften til alle har blitt mett og sikkert litt kvalm.

Hvis dere leser min oppsummering ovenfor så går jeg ikke i detalj på hvem som sier hva, fordi det er ingen so egentlig sier noe særlig. Veldig kort sagt sier høyresiden «Det er noe som er Norsk, som er truet av venstresidens politikk (da særlig innvandring), som må bevares» mens venstresiden sier «Det er ikke noe som er Norsk kultur for kultur er noe som er under konstant forandring. Derfor må minoriteter få bevare sin kultur.«. Dette går det innlegg på innlegg om, men man kommer ikke lenger fordi de snakker helt forskjellige språk. Det er ingen «dialog», som Jonas Gahr så varmt taler om, men to monologer som taler til hvert sitt kor.

Jeg tror ikke dette er Tybring-Gjedde eller Hustad intensjon. De er i opposisjon så de ønsker forandring. Men jeg tror absolutt det er Taijks ønske, eller iallefall hennes parti-ideologi og hennes sosialistiske venner. La oss kalle det «Keiserens nye klær» strategien. Taijk og de andre på venstre siden skriver side opp og side ned, men sier ingenting. Man leser teksten og prøver å forstå hennes bruk av Kulturbegrepet, men samtidig som hun beskrive den negerer hun den. «Kultur er under konstant forandring» forklarer ingenting uansett hvor mange ganger Taijk, Thomas Hylland og vennene deres skriver det. Det er «relativt» som de som tror de har peil kaller det.

Det som har skjedd er at «bedrevitende» Nordmenn har studert på høgskole eller universitet og «lært» at begrepet kultur er vagt og uklart. Hva jeg kaller «Thomas Hylland skolen«. Det de ikke lærer på universtet er at det finnes andre tanker som er uenig i dette. Joda, det nevnes begreper som «etnosentrisk» og «assimilering» med de står gjerne med negativ fortegn sammen med «rasisme», «intoleranse», «xenofobi», «imperialisme». Det nevnes heller ikke noe kritikk om «hvit mans byrde» taktikken til vesten, «hvit skam» multikulturens fremmedgjørende effekt (anomie) for både majoriteten og minoriteten, og xenofili begrepet blir ikke forklart. Det er ikke pensum i «Thomas Hylland skolen» men istedet tankekrim og automatisk stryk.

Så «Keiserens nye klær» strategien er at man skriver mye, med fine ord, men kommer med lite handfast og konkret. Dette gjør kultur vanskelig å snakke om for «lekmenn», som faktisk er en stor del av denne kulturen, og da holder de kjeft eller støtter en part utifra partilogoen på skjorta deres.

´´Det er ikke noe som er Norsk´´. ´´Joda, det er det´´, ´´Nei, alt er lånt´´, ´´Tull!´´, ´´Tror du kanskje pizzaen du spiser er norsk du, eller?´´,´´Den er iallefall fornorsket. Men jeg snakker ikke om mat men kultur som i idealer, verdier, historie, samhørighet´´, ´´Ugh, du har sentral tankefeil her!´´osv. osv.

Det er to problemer med debatten som har foregått.

1) Problemet er at man kommer ikke noe lenger. Vi må nødt til å dekonstruere dekonstruistene og vise paradokset i hevde «relativisme som et absolutt». Det er klart det er noe som er Norsk og jeg har skrevet mange blogg innlegg om det tidligere. Bare å lese -> Hva er Norsk? og «Alt kan repeteres»

2) At saken er så betent av mange menneskers følelser og verdi at det å snakke ærlig vil uunngåelig krenke noen. Problemet er at det stikker rasisme inn i dette og at det burde være lov men er ikke. Det er ikke noe galt med rasisme. Det er en følelse som alle andre og den er reel som alle andre. På samme måte som at Thomas Hylland blir pirret av Islam og frysninger av kristendommen får andre frysninger av Islam og trygghet av Kristendommen. Men vi er dessverre ikke så åpensinnet som «Thomas Hylland skolen» hevder. Det er en komplisert labyrint av intoleranse hvor Thomas Hyllands venner hater noen fordi de hater noen som hater noen som hater noen. Eksempelvis homofile frykter Islam fordi Islam praktiserer steining av dem i andre land. Dette er galt for Thomas Hylland. Men det er også galt å være imot homofile. Og slik går dansen hvor vi prøver å ikke tråkke på noens tær og ender opp med å tråkke på alles eller ikke danse.

Hva er kultur?

Så da blir spørsmålet stilt, som ingen vil svare på, som følger: «Hva er kultur?»

Kultur er all menneskeskapt ting (tekst), hendelser (historie) og verdier (normer, regler, handlingsmønster, livssyn) over tid i et lukket område oftest knyttet til et folk/etnisitet, som har vist seg selv overlevelses dyktig og konstruktiv over en lengre periode.

I motsettning til —>

Ukultur er all menneskeskapt ting (tekst), hendelser (historie) og verdier (normer, regler, handlingsmønster, livssyn) over tid i et lukket område, som har vist seg selv IKKE være konstruktiv.

Så kan jeg nå begynne å ramse opp en lang liste med ting som er Norsk da, men det har jeg allerede gjort i andre blogg innlegg (se linker ovenfor) så det skulle ikke være nødvendig.

Spørsmål? Still dem gjerne i kommentarseksjonen under.

Øvelsesoppgave:
Løs begge oppgavene:
1) Se på de fire antropologiske definisjonene. Ta for deg hvert enkelt sitat og diskuter med familie, venner og fremmede på bussen.

Definisjon 1: Edward B. Tylor:

«Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn.» (Edward B. Taylor 1871)

Definisjon 2: Arne Martin Klausen:

«… ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjon. Kultur er med andre ord alt vi lærer om rett og galt, stygt og pent, nyttig og unyttig, om daglig atferd og meningen med livet.» (Klausen 1992)

Definisjon 3: Hylland Eriksen:

«Kultur er det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen.» (Eriksen 1998)

Definisjon 4: Geert Hofstede

«[Kultur er] kollektiv programmering av et menneskes sinn». Hodne og Rosendahl utdyper: «Det innebærer at omgivelsenes normer preger bevisstheten til et menneske fra de tidligste barneår og bestemmer dermed atferden senere i livet» (Hodne og Rosendahl, 2000).

2) Trenger man så mange definisjoner eller tror du det bare er en haug med bedrevitere som ønsker å klippe og lime litt i håp om anerkjennelse av kollegaer? Tror du det er et behov for å gjøre kultur begrepet vanskelig å forstå på grunn av politisk interesse eller for å gjøre antropologi og sosiologi vanskelig å kritisere for da kan de bare skifte på definisjonen? Skriv et essay eller kåseri som faktisk er morsomt om dette emnet.