Bloggarkiv
Del 2) En praktisk tilnærming til teorien
(Her er manuset til del 2 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)
I del 1 gav vi en røff utgreiing om hva et narrativ er og alle alle delene som utgjør dette. Vi snakket om at all videreformidling av virkelighetens hendelser må konverteres til fortelling og at fortellinger er bygget opp av perspektiver (forteller), tegn, ord og symboler (semiotikk), og kan ha retorikk i seg (være det via logikk, følelser eller autoritet) og at dette er kommunikasjon mellom sender som sender et budskap til mottaker som mottaker fortolker.
Det er denne fortolkningen vi nå skal gjøre. Vi går litt mer i dybden av den, ved å studere en tekst og se hvordan denne teksten er bygd opp av:
1) Tegn, ord og symboler (semiotikk)
2) Retorikk
3) Som former et narrativ med et perspektiv
Dette er fortolkning av tekst og fortolkning av en tekst, analytisk, kalles Hermeneutikk eller «tolkningslære». Mye kan bli sagt om hermeneutikk, men sagt er det summen av hvordan vi som publikum mottar en tekst og dets mening og budskap.
Vi kan ta hvilken som helst tekst, men vi velger en artikkel om en sak, fordi den vil prøve å oppleves objektiv og igjenfortellende. Vi vil bruke hermeneutikk til å analysere denne artikkelen og gå utifra «mistankens hermeneutikk». Det vil si vi er på jakt etter det latente betydningen som en tekst formidler under sitt «objektive» nivå.
Som Gripsrud sier «[mistankens hermeneutikk] forutsetter som regel at den som snakker, skriver eller produserer ulike typer av tekster, ikke alltid (eller kanskje heller: som regel ikke) har full oversikt over hva teksten som vedkommende frembringer, bærer med seg av mening.»
Altså at en persons politiske, religiøse eller annen forutinntatt syn former formuleringer og fargelegger vinkelen og ordlegging på artikkel bevisst eller ubevisst.
Vi velger da
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen» av JENNY-LINN LOHNE, skrevet på VG 27 september om Donald Trump.
https://web.archive.org/web/20190926152951/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VbkEjV/varsler-det-hvite-hus-forsoekte-aa-legge-lokk-paa-telefonsamtalen
Vi velger denne artikkelen fordi den er skrevet om Donald Trump, en ganske polariserende figur, skrevet i en avis som er ganske grunn og overfladisk og saken er fra utlandet, som er med på at man lettere kan også komme seg vekk fra usakligheter som man ikke hadde kommet seg unna med om man skrev om en nasjonal skikkelse.
[Citation needed]
Den er ellers tilfeldig valgt, og var den siste artikkelen om Trump på VG, da jeg skrev dette. Fremgangsmåten jeg bruker for dette kan være lik for alle mulige andre tekster, være det nyhetsartikkler, dokumentarer, plakater, musikk eller noe annet produsert, være det på høyre eller venstresiden. Vertkøyene er politisk nøytrale, selv om det oftest er venstresiden som bruker dette.
Artikkelen heter altså «Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»
La oss starte med å bruke det kritiske blikket her. Være anlystisk og reflektere over hva som står og hvorfor.
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»
Hvem er varsleren? Det blir ikke fortalt i overskrift, men vi får et ytterligere sitat av varsler i ingress som går:
«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»
Tittel og ingress er hva de fleste får med seg i en artikkel. Resten av teksten vil være for de «spesielt interesserte». Så la oss fokusere mest på den. Hva ser vi her? Hvilket narrativ blir vi formidlet og hvorfor?
La oss starte med å spørre: Hvem er fortelleren her? Varsleren eller journalisten i VG som videreformidlet sitatet?
Igjen kan dette være et «akademisk og høytsvevende spørsmål» som vi bare antar svaret på umiddelbart. Er det ikke klart at det er varsleren som er forteller? Det er jo et direkte sitat. Det er jo i hermetegn til og med.
Men nei, dette er faktisk journalisten i VG som er fortelleren her. Hun gjengir et sitat, som faktisk er mest sannsynlig oversatt av henne eller noen andre, for å gjengi noe HUN synes er viktig for oss som lesere å få med oss.
Hun er fortelleren, fordi hun valgte å gjengi og oversette et sitat fra en ukjent person. Men vi som lesere vill trolig oppleve at det er varsleren som forteller oss noe.
For ytterligere å komplisere dette kan vi spørre spørsmålet: Er dette et direkte sitat LOHNE hørte direkte fra denne varsleren? Har hun snakket direkte med han? Er dette en primær kilde eller en sekundær kilde?
Suplere med info om primær og sekundær kilder via infobobble
Igjen, ikke noe man tenker så mye på, men som jeg ønsker at vi skal tenke mer på. Hvem forteller, hva blir fortalt og hvorfor blir det fortalt? Det er hva vi bør lure på.
Så igjen, la oss analysere ingressen som bare er et sitat.
«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»
Vi vet ikke hvem «jeg» er, men vi lærer at den personen igjen har hørt fra andre personer at presidenten av USA (som er Donald Trump) har gjort noe vi kan anta er galt. Vi har altså en videreformidling av en ukjent persons videreformidlinger av andre ukjente personeners erfaringer. Altså sekundær informasjon om noe sekundær informasjon.
Vi må stole på at Lohne gjengir korrekt noen vi ikke vet hvem er sitt sitat som igjen siterer andre personer vi ikke vet hvem ers syn om en person. Det er med andre ord tredje hands informasjon vi blir gitt, hvor vi må ha tillit til journalisten, hennes kilde og den kilders kilder igjen. Og da er vi naive, for med stor sannsynlighet har ikke Lohne selv snakket med «jeg´et» i sitatet. Hun har trolig gjengitt en annen journalist fra USA i denne artikkelen.
Så allerede i tittel og ingress er det mye vi kan undres over, som det er ganske trygt de fleste ikke vill undres over. La oss derfor starte med å reflektere litt over retorikk først som sist.
Vi snakket litt om retorikk i del 1 og vi kan nå undres over, hva slags retorikk kan vi beskue her? Er det logisk? Nei. Appelerer det til følelser? Ikke så mye. Jeg vil hevde at denne artikkelens argument er ethos. Altså argument på autoritet. Og her er det lag på lag med ethos her.
Først skal man anta at journalisten snakker med objektiv autoritet. Lohne er distansert til saken, og har holdt seg edruelig til fakta, og bare videreformidler hva som har skjedd. Vi skal da også ha autoritetstro til kilden og hans kilde igjen. Hvis du som leser hevder at Lohne er forutinntatt, og formidler saken utifra en ideologisk filter, er du konspiratorisk. Lohne gjør bare jobben sin og kilden er bare et ærlig menneske som vil fortelle oss hvor korrupt Donald Trump er.
Gripsrud sier i boken Mediekultur, Mediesamfunn følgende:
«[…] Et saklig og nøktern språk er en for for retorikk. I vår tid er det kanskje nettopp et slikt språk som er best egnet til å overbevise tilhørere med; Det er altså det retorisk sett mest effektive språket.» (s162)
En journalist prøver med andre ord å skjule sin agenda med edruelig språk. Det er ikke noen agenda mot Trump. Det er bare sannhet som formidles med den største selvfølge,
La oss gå videre i artikkel, selv om det er vel trygt å anta at de fleste har sluttet å lese etter ingress, som klart har sagt «Donald Trump har gjort noe galt, sier noen».
Etter ingress leser vi:
«Slik starter varselet som er sendt til lederen for etterretningskomiteen, Richard Burr, og Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus.
Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.
Varsleren uttrykker bekymring over hva dette har å si for USA nasjonale sikkerhet og hvordan dette kan utgjøre en fare for at fremmede makter kan blande seg inn i amerikanske valg.
Identiteten til varsleren er ikke kjent.»
Her utdypes, men ikke lenger i sitatform, hva som ble sagt i dette varslet. Her står det tre ting kjekt å legge merke til. For første gang blir et pronomen brukt om varsler. Pronomenet er «hen».
Hen er et nytt ord som ikke finnes i ordbøker (sitat trengs) men gir konnotasjoner om hva slags virkelighetsoppfattelse forfatter har. Det norsk grammatisk rette er «den» (tredjepersons pronomen på uspesifisert kjønn).
Hvis vi altså bruker «mistankens hermeneutikk» kan det hevdes at hun avslører sin politiske syn her. «Hen» er ikke ennå et Norsk ord. Det er et ord som tilhører en subkultur av mennesker med en hvis politisk forståelse.
Forfatter av artikkel ønsker at dette ordet skal bli normalt, og bruker det da i denne teksten, selv om det overhode ikke er noen grunn til så å gjøre.
Vi har nå gått over fra å fokusere på tekstens budskap i sin helhet, til å fokusere på et enkelt ord. Og man kunne sagt så mye om dette. Hvorfor bruker noen et ord i nasjonal presse som ikke engang er et offisielt Norsk uttrykk?
Hun bruker ordet i et ønske om at ordet skal bli tatt opp i Norsk dagligtale og den eneste måten å gjøre det på er å bruke det. Så leser vi det gang på gang i flere artikler også begynner vi å bruke det.
Men la oss lese et avsnitt igjen. Hvorfor? Fordi noen ganger må man lese ting flere ganger før man ser hva som står rett foran en.
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
Så du det? La oss lese det igjen, og se om du ser det denne gangen.
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
Så du det denne gangen? Selv så jeg det ikke før jeg ved en tilfeldighet leste det høyt opp for meg selv under analysen. Her er et hint: Hvem er nevnt og hvem er ikke nevnt i teksten ovenfor?
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
«Hen» er ikke nevnt, men det viste vi. Vi får høre om Donald Trump og hans medsammensvorene i Rudoplh Giuliani.
(Ha: medspiller ; alliert ; makker ; medhjelper ; hjelper ; kampfelle ; kollega ; vćpenbror ; assistent ; samarbeidspartner ; partner ; ledsager ; sammensvoren ; kompanjong ; forbundsfelle ; medarbeider ; flagge over skjermen mens jeg bruker ordet medsammensvoren)
Men hvem er Trumps «største politiske rival»?
Jeg vet det, fordi jeg har lest dokumentet. Men legg merke til at det er utelatt. Her ligger et narrativt detalj. Subtilt, men vesentlig. Joe Biden, som også har svin på skogen i denne saken, er utelatt fra saken. Det er her du bør få gåsehud.
Det kan være her man hører mot argumentet «Men vi slipper dere jo til». Altså at det f.eks har vært nevnt i andre artikkler andre steder at det var Joe Biden. Her kommer hyppighet inn. Senere skal vi snakke om propaganda virkemidler og en av disse er repetisjon. Hvis man sier 9 av 10 ganger at Trump er slem, mens bare 1 gang at Joe Biden er slem, vil de fleste forstå at det man sitter igjen sterkest med er at Trump er slem.
Ved å bevisst eller ubevisst ønsker å utelate den andre part, her Joe Biden, vil man at fokus skal være på Donald Trump. Det er fordi i dette narrativet er Trump den onde og da kan man ikke gjøre historien uklar med at andre parter har også svin på skogen. Det kan forvirre. Så vi får navnene til de man skal vite er onde (Trump og hans alliert), mens de vi skal heie på skal ikke nevnes i negativ sammenheng.
Dette kalles «løgn ved utelatelse» (Lying by omission). Man nevner ikke Joe Biden, fordi han har rett politikk, mens alle andre i saken, som har feil politikk blir nevnt. Være det Trump eller Trumps advokat.
Jeg tar ikke her stilling til om Trump har gjort noe galt. Kanskje han har, kanskje han ikke har. Jeg vil bare vise hvordan journalister ønsker å forme vår oppfattelse av situasjonen. Hva de har med og hva de ikke har med. Om dette er bevisst fra deres side eller ikke vil bli spekulering. Men det skjer hele tiden, til all stadighet. Dette er daglig og det er via det daglige utsettelsen, som vann på stein, at våre sinn gradevis forvitres.
Det er ikke den ENE falske nyheten som er problemet, som folk liker å tro. Det er den sammenvevde teppe som flettes over tid som former og overbeviser oss. Når vi ikke lenger kan se eller høre noe annet enn en unison «Voice of God». De med autoritets perspektiv.
Man kan også observere, og vi skal komme tilbake til det senere, at så kalte «falske nyheter» vill ofte være de nyheter som ville fokusert på andre sider av en sak. Hva de «gode» i historien har gjort.
Med andre ord, når fokuset i narrativet blir feil. Når det som skal være de etablerte sannheter (at Trump er slem og at all opposisjon er god) blir stilt spørsmål til, da er det «falske nyheter», som man må jobbe imot og kvele. Eller putte på andre merkelapper som en -fob, ytre høyrepopulistisk ekstrem, konspiratorisk. Falske nyheter er bare et av mange begrep ment for å merke og kvele dissidens.
Vi avslutter vår analyse av denne artikkelen her. Du kan selvfølgelig legge til dine egne synspunkter.
Poenget er bare å vise hvor mye man kan få ut av så lite, ved å bruke vår hode ved å analysere. Det hadde vært artig, og jeg oppmuntrer dere fullstendig, til å lage egne videoer og egne tekster med lignende kritisk blikk på nyhetssaker. Påpeke hva som blir fokusert på, hva som blir utelatt og spekulere liberalt med hvorfor dette skjer.
Som nevnt før og som vi kommer tilbake til, det er ved REPITISJON at folks meninger blir dannet. Så for all del ha et kritisk blikk på media og føl fri til å gi gratis reklame til TankeKrim. Vi trenger den kjærlighet vi kan få.
——————………………………———————-…………………..
Var dette en god innføring i narrativ oppbygning? Vet du om måter det kunne blitt presentert bedre på? Har du noen tanker om temane? Del det gjerne med oss i kommentarene.
Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.
Du kan stille klokka! – Mer «fritenker» kvad
Hvor mange ateister tar det for å skru inn en lyspære?
Ingen. De lar kristne gjøre det å hevder de kunne gjort det like bra.
– Vits laget av meg
Du kan stille klokken til det. Trenger ikke kalender. Tiden kan tolkes etter når «fritenkere» er mest aktive. På twittær ser jeg at ateister er mest aktive på søndag. Da skal det le og flæres mest. Mens andre går på kne og er ydmyke, nestekjærlig og tilber noe større enn seg selv, går «fritenkeren» ut og navlebeskuer og tilber seg selv. «Se på meg, så smart jeg er. Jeg tenker så fritt, fordi samfunnet har styrt meg til å tenke slik.»
Hva jeg prøver å si er at man trenger ikke primstav eller noe annet enn «fritenkere» for å finne ut når vi nærmer oss en helligdag. Du ser det på dem. Jeg har ikke vært på aftenposten så mye i det siste, men jeg venter fortsatt på en hysterisk festlig innlegg av Are som tar det på kornet. Gleder meg til at Kalvø skal le og flære litt igjen om hvor teit folk med verdier er. Om det ikke er påske erre jul. «Fritenkere» må spy ut sin bedreviten.
Nå er det påske igjen og «fritenkere» må frem å vise hvor mye bedre de er enn andre.
Jeg er lei! Faen så lei «fritenkere». De formerer seg som Padde-Hatt-Kaniner. Jeg har ikke engang lyst å skrive noe mer om dem. Vil bare ignorere dem å håpe de ikke ødelegger hele Norges kultur med sin bedreviten. Men jeg må skrive et innlegg til, for som de prektige korrekte kristne ikke ser ut til å forstå; De vinner. De har vunnet lenge. De har drevet «god politikk» og resultatet er at Jens Brun og vennene hans kan smile, le og flære.
Er Aksel Braanen Sterri «fritenker»? Hadde jeg aldri kunne gjette [!] «Fritenker» smilet er alltid lett å se.
Så det er Påske igjen og da må «fritenkere» tenke litt «fritt» rundt hva de har lært på skolen de siste 30 årene. Aksel Braanen Sterri som skal få holde hyllesten til seg selv. Han skriver «Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen». Jeg får ikke drive tanke-krim i Dagblæ lenger ved å kommentere, så da får jeg svare han her.
—————————————
Kjære Aksel Braanen Sterri,
du har fulgt med på skolen og våknet opp. Så bra!
Du skriver «Religion er ikke nødvendig for å handle godt.» Så sant som det er sagt. Bare et spørsmål:
Hva er godt?
Siden alle kan handle godt vet du sikkert hva det ordet er og betyr? Hva er egentlig godt? Hvem definerer dette? «Iallefall ikke Gud», tenker du. Greit nok. Hvem gjør da? Hva er egentlig godt? Siden alle kan være gode og alle kan gjøre godt må det jo være noe som er godt og det må jo kunne defineres og pekes ut. Hvor kommer det gode fra?
Ikke få vondt i hode nå Aksel. Jeg vet du ikke lærte dette under den bedrevitelige konfirmasjonen.
Du skriver «For hvert terrorangrep blir det diskusjon om hvilken rolle religionen spiller i å fremme terrorangrep» men legger raskt til «Det blir dessverre fort en giftig og lite konstruktiv debatt, som kan ende med feilslutninger av typen Donald Trump bringer til torgs. Selv om terroristene dreper i Islams navn er det å nekte muslimer inngang til landet, en grusom og uintelligent respons.»
Så bra at du tydeliggjør at du ikke vil stigmatisere en gruppe med stakkars muslimer. Du har gått i god skole, Aksel. Lært den ekte «fritenkning». Du vet at å stigmatisere en gruppe mennesker er galt, eller «ondt».
Bare et lite spørsmål. Kanskje Jens Brun kan hjelpe deg. Hvis det er galt å stigmatisere enn gruppe, gjør det det noe bedre hvis du gjør gruppen større? Så stigmatiseringen rammer flere? Er det da greit? Eller kanskje det er bedre hvis du gjør gruppen mindre? Til å bare gjelde en mann, som Trump, for eksempel?
Ikke få panikk! Jeg vill ikke at du skal tenke for fritt! Ta det med ro. Du vet best! Du vet hva godt er og du vet hvem vi kan og ikke kan stigmatisere. Kjempe bra. Du er best! Ateister er snille, kristne er slemme. Ta det med ro. Det vil alltid være moralsk relativt sant. Finnes ikke noen ateister som gjør noe slemt noen gang. De fleste frivillige organisasjoner er vel ateistisk? Frelsesarmeen, Kirkens Bymission. Alle ateister, stemmer ikke det? Dere gjør jo den store innsatsen for samfunnet dere ved å stemme korrekt, si korrekt og mene korrekt. Unnskyld, «godt».
Som du skriver selv «Hvis moralske handlinger var en konkurranse, er det ikke tvil om at Mor Theresa og Paven ville tapt mot de effektive altruistene.» Først så trodde jeg du snakket om effektive altruister, som i snille mennesker som også er effektive, men du refererer istedet til en organisasjon jeg aldri har hørt om.
Det ser ut som de serverer gratis «kritisk tenkning» rundt jorden vår da. Så bra. Det er med andre ord en forkynnende organisasjon? Nei, nei. De underviser. Vi går for den.
Og de er uten tvil bedre enn Mor Teresa! Kjempe bra sagt. For hun var så slem, har jeg hørt. Noe med at hun sa og gjorde noe, som gjør at alt det gode hun gjorde var feil. En organisasjon, jeg aldri har hørt om, ei heller vet noe ressultater fra, er bedre enn Mor Teresa som gjorde mye godt, men også noe feil.
For som dere i human-etisk forbund forkynner: Mennesket er perfekt, det er religion som perverterer. Gi meg kraft og styrke. Amen.
God påske. Håper du får le og flære mye.
Hilsen AndyAce83.
Øvelsesoppgave:
Hva er godt og hva er ond i lys av natur og moralsk relativisme?
Å le og flære mens båten synker
Sååå…
Jeg har egentlig noe kontorarbeid jeg burde gjøre idag, men dette er så viktig at jeg må skrive et innlegg om dette først.
…
Jeg leste engang i en psykologi bok at humor var en av de beste og mest modne forsvarsmekanismene vi har. Dette har jeg tenkt mye på. Mye sant i dette. Men samtidig, har jeg blitt mer skeptisk til humor også fordi jeg ser at den er passiviserende. Jeg har skrevet om humor som debatt verktøy før også. Jeg kalte det snik-argumentisering, hvor man sier noe humoristisk eller i en bisetning, som gjør det vanskelig å ta det seriøst og derfor lar det ligge. Det var jo bare en «vits». De bare ler og flærer. Kan ikke være noe problem da?
Den siste uken har jeg kjent meg kvelt. Kvelt av latter og flæring. «Ekke noe problem vettu». Le og flære. «Ikke noe som ikke litt jovialitet og bagatellisering vil fikse» Vi mister vår ytringsfrihet, men la oss le litt mer først. Rart at ikke Are Kalvø har skrevet noe ennå. Han vil nok le og flære over at vi mister vår ytringsfrihet litt etter litt.
2016 har hatt en veldig, veldig dårlig start. En ting er at Dagblæ har stengt sine artikler for debatt . Det er greit. Ikke «le og flære jovialt» greit. Men de er en privat bedrift og skal bestemme selv om de vil ha fri debatt i deres avis. Vi kan ikke tvinge Dagbladet til å ta del i demokratiet som privat firma. Ei heller Aftenposten eller VG.
Problemet er folk som ler, flærer og bagateliserer at vi mister vår ytringsfrihet. Jeg tenker særlig på Marit M. Simonsen og nå også Shahzad Rana.
La oss ta Marit M. Simonsen først. Hun skrev i aftenposten «Dagbladet legger ned kommentarfeltet. Gratulerer med dagen!». Her ler og flærer hun av at Dagblæh har stengt artiklene sine for debatt. Dette mener hun er bra. Hun skriver:
«Dagbladet legger ned kommentarfeltet sitt, og jeg tror faktisk det er en god beslutning. […]Når kommentarfeltene ligger på bunnen av en artikkel produsert av journalister som i alle fall prøver å ha noe relevant å si, svekker kommentarfeltet budskapet i artikkelen.«
Dette er et eksempel på det som kalles «elitist» skriving. En av hjørnesteinene i et totalitært regime. For å sitere Animal Farm: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre«. Det finnes med andre ord noens meninger som er bedre, mer viktig enn andre og faktisk er de eneste meningene som faktisk betyr noe.
Det er litt sant i hva hun skriver. Det er slik at en biolog vet mer om evolusjon enn jeg gjør. En statsviter vet sikkert mer om hvordan staten fungerer enn jeg gjør. En ekspert på et område vet mer om det området enn en lek man. Men nå har det seg også slik da at «blind høne kan også finne korn», de som vet best kan noen ganger «ikke se skogen for bare trær» (eller som jeg sier «Ser ikke sannheten for bare -ismer») og det kreves noen ganger et barns mentalitet for å se at keiseren er naken. Derfor har vi ytringsfrihet og derfor rynker smarte mennesker på nesen av hva Marit M. Simonsen finner på å skrive.
Men hun er ikke den eneste som har tatt til ordet for innskrenking av Norsk ytringsfrihet. Ironisk nok har nemlig Shahzad Rana skrevet lignende tanketommeri på NRK Ytring. I sin kronikk «I hui og hets» skriver Rana:
«Det er i grunnen et paradoks når den digitale teknologien kunne bidratt til å dele gode løsninger, få konstruktive diskusjoner på tvers av ulike barrierer, ender opp som en gjødselspreder. Nyanserte og sammensatte tanker forvitres så altfor lett i debattklimaets kvelende trang til å beleire grensepostene. Den innsikt som refleksjon gir oss, sammen med vårt ubegrensede ytringsrom, kan vi bruke så mye bedre.»
Igjen ligger det en elitist tanke bak dette, om dog bedre skrevet enn Marit M. Simonsens sitt innlegg. Altså at måten noen skriver på og ytrer seg på ødelegger. At noen sier det rett og andre gjør det ikke. Noen er «nyanserte» og andre er ikke.
La oss tenke noen tanker om ting rundt begrepet «nyansert» litte grann. Shahzad Rana mener nok at hans innlegg var «nyansert». Altså ikke spissformulert eller følelsesladet. Men her kommer problemet Rana. Det er også sabla vanskelig å forstå hva det er du egentlig sier.
Hva er det teksten «I hui og hets» egentlig vil formidle? Han nevner at han har fått [fjernet ordet «drap» grunnet feilaktig fremstilling] trusler. Noe jeg seff mener ikke er bra. Men er det mye [draps]trusler i debattsidene på nett? Kan ikke huske å ha lest en eneste [draps]trussel innlegg i en avis noen gang uansett hvor lite «nyansert» innlegget var.
Rana skriver:
«Hopper vi til nåtiden og gjør et lite nettsøk, velger sakene som omhandler innvandrere og leser kommentarfeltene, er det ikke akkurat oppmuntrende lesing. Gjelder saken attpåtil muslimer er det som å komme inn i et domene der hatets vrede rår. Etter en kort stund slutter man å bli overrasket over hva folk velger å skrive, ikke minst dele.»
Jeg tror jeg har sagt det før og jeg sier det igjen… Når jeg leser menings kronikker i aviser leser jeg ofte bare overskrift og ingress før jeg hopper rett ned til kommentarene under. Slik jeg ser det er VG verst av en eller annen grunn. Der har jeg funnet en del lite «nyanserte» innlegg. Forstår ikke hvorfor det er slik, siden de som kommenterer ofte skriver under fullt navn via Facebook profil. Likevel der er det.
Noen liker å kalle folk for «landssvikere», enkelte grupper for «rotter», islam som en hatefull ideologi og globalisering som «folkemord» på den hvite rase.
Selv har jeg skrevet at «Romfolk OPPFØRER seg som rotter«, en påstand jeg står for når de forsøpler så mye som de gjør og driter i parker osv. Det å si at noen oppfører seg som rotter er ikke det samme som å si at de ER rotter. En distinksjon «nyanserte» mennesker ikke alltid får med seg.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen (ja, det blir mye repetering!); Ytringsfrihet er også frihet i ytring. Hvis folk vil si at globalisering er folkemord på den hvite rase, så la dem. Hvem blir skadet av det? Hvis det er sant, så er det sant. Hvis det ikke er sant, så kan jo folk argumentere i mot. Vi kan ikke ha et samfunn hvor man mener at folk skal kun få lov å si hva som er opplyst og vedtatt.
Som jeg skrev i mitt innlegg «Abort (en liten tur tilbake til 70-tallet)» ble jeg engang veldig facinert over at noen sa «Denne debatten har vi allerede hatt» som om den var ferdig. Ferdig ca 13 år før jeg ble født og at vi derfor ikke skulle ha den igjen.
Kjære elite, vi skal ha en debatt så lenge noen er imot! Den dagen alle mener at abort er greit er dagen vi også skal slutte å debatere den. Den dagen alle mener at Norge skal eies av alle raser og religioner er den dagen vi skal slutte å ha debatt om innvandring. Den dagen kvinner mener at de er likestilte med menn og menn mener det samme er den dagen vi skal slutte å debattere likestilling. «Jeg har den mest nyanserte mening og derfor skal debatten nå slutte. Jeg skal ha siste ord».
Det er ikke sånn det funker! Ei heller skal folk si «Din mening er for følelsesladet, kynisk eller slem til å bli ytret.» Ytringsfrihetens grenser er når først når den hindrer andre å ytre seg; Altså trusler på liv, helse eller sosial status.
Det er klart at folk skal få lov å diskutere ytringsfriheten i seg selv. Folk man mene at andre mener ting som er stygt og mot si dem. Hvis jeg sier «Jævla geiteknullende muslim faener som dyrker Pedo-Profet!» så kan folk si «Det var stygt sagt». Men det er så langt man kan gå også.
Når folk derimot vil finne ut hvem jeg er, gi meg sparken fra jobben min, få meg i fengsel, eller få meg fremmedgjort fra familie og venner, da har vi ikke lenger ytringsfrihet. Og når folk applauderer at vi mister et forum for ytring (som Marit M. Simonsen gjør) eller aktivt prøver å stenge en kanal for meningsutveksling da er de FIENDER av ytringsfrihet.
Men det verste er… Det triste er… at folk ler og flærer av det hele. Det er ikke et problem. Det er ikke et problem før det er et problem. Og det er ikke et problem før deres ytringsfrihet er truet. Før de mister sin rett til å si hva de mener uten frykt for forfølgelse og konsekvens.
Jeg forstår ikke hvor vanskelig det er å forstå dette, men jeg må vel si det igjen. ORD ER ORD, HANDLING ER HANDLING. Det var dette forbaska barnerimet som folk ikke har hørt da!!!
Øvelsesoppgave:
Repetisjons oppgave til repetisjons innlegg (stått på Tanker om Ting før)
Analyser uttrykkene «Potet», «mokka menn», «kremtopper», «sosialist», «fiskepudding», «Behndi», «Blåøyd djevel», «sot-rør», «fyrstikk» etter hvor mye disse ordene ville såret deg. Finn gjerne på egne nedsettende ord også. Ta så å drøft disse uttrykkenes evne til å såre deg og andre i lys av ordtaket «Pinner og stein kan brekke mine bein men ord kan ikke skade meg«. Tittel velger du selv.
Dagblæh – En tilbaketrekking.
Sååå…
La det ikke gå usagt at jeg ikke er redd for å si at jeg tok feil. Engang skrev jeg Dagblæ – Beste avisen i Norge. Jeg må nå si at jeg tok feil.
Her er trolig det verste hun skrev:
«NEI, du sier du tenker på hele Norge, men du tenker på deg selv. Du er redd for å måtte ofre litt. Kanskje du må ofre litt, men jeg personlig, som en 16 år gammel jente, har ikke hatt noe problem med å ofre litt – siden jeg selv vet at både du og jeg har nok til å ofre litt av det vi har. Jeg skjønner det bare ikke.»
Dette skulle seff gå uimotsagt fordi 1) hun har jo rett (ironi) og 2) hun er jo bare et barn.
Men det var mange som mente at dette var noe vi burde få ta til motmæle for, inkludert MEG!
Så jeg gjorde det. Jeg skrev hva jeg mente, vel vitende om at jeg ble truet med utkastelse. Konsekvensen er at jeg nå er bannet fra Dagblæ på samme måte som aftenposten. Da kan jeg ikke lenger si at Dagblæh er bra. Beklager. De er nå like ræva som Aftenposten og VG.
Her er hendelsen i noen bilder.
…………..
………..
En ting er at du er frekk John, en annen ting er at du er farlig.
……
Jaja, da har jeg kjempet for yttringsfrihet nok endag og tapt. I det minste prøvde jeg.
Øvelsesoppgave:
Fortell hvordan du mener dette var en god avgjørelse av Dagbladet fordi «blablablabla»
Bloggoppdatering 28/1-2016
Jaja, ble ikke store tapet. De stenger jo hele greia nå uansett.
Så langt i 2016…
«The death of a Disco Dancer. Well I rather not get involved. I never talk to my neighbor, I rather not get involved.»
-Morrissey, The Smiths, Strangeways here we come.
…and if you think peace is a common goal it goes to show how little you know.
Mitt nyttårsforsett var å holde meg mindre «oppdatert» ved å la være å lese aviser. Tror du ikke jeg sprakk da? Vansklig å la være å lese aviser når man står eller sitter et sted uten noe å gjøre med en mobil i hand.
Så nyhetene jeg har fått med meg så langt i er at ei 13 år gammel jente sultet ihjel og en haug med mangfold foldet seg ut i mengder i i Köln. Det har også blitt skrevet litt om Bieber og andre kjendiser. Mye skal skrives vettu for å opp klikkene på sidene. Nok om det.
Hvor skal jeg starte? Jeg starter med Köln saken og knytter den opp mot Syria flyknings»krisen» og avslutter med hvordan dette henger sammen med at ei jente kan sulte ihjel i Norge.
Vær gang mangfold utfolder seg håper jeg og ber til Gud, den allmektige Fader, at de som fikk mangfoldet på huden var venner av Thomas Hylland. Hvis det er en voldtektsbølge i Oslo så håper jeg at det er kanskje datteren hans som får oppleve litt antropologi og kulturrelativisme i praksis.
Jeg er sikker på at Gud ikke vil at jeg skal tenke slik, men han gjorde meg syndig for en grunn. Men nok kjetteri. La meg heller få dratt in Syria saken igjen.
Ok. Så jeg vet ikke om du vet dette, men det finnes mange snille mennesker i Norge. De tilhører godhetstyranniet. Et begrep de selv har tatt opp som et kompliment. Dette fordi de er dumme som brød.
De er de snille.
Det rare er at siden det er så mange snille mennesker i Norge, så må man lure på hvordan ei jente på 13 kunne dø på nyttårsaften av sult. Jeg vet det er tankekrim, men la oss utforske dette.
Oh, så snill. Oh, så snill. Ohhhhhhh! Agghhh! Oh.
Så vi har en haug med snille mennesker som vill redde verden. Eneste måten å redde verden på er å skape godhetstyranni og kvele folk som ikke vil være med på godhets orgien. Folk som SKJALG MIKALSEN RAAEN vil runke sin godhet og tømme seg i alle våre fjes med sin åpenhet og toleranse.
Vi fikk en god dash av hans snillhet da han runket ut et skriv i aftenposten 30 desember 2015. Det var godt for han og sikkert godt for andre. Selv følte jeg meg bare kvalm. Ville ikke bli voldtatt av hans snillhet, men slik er det jo. Vi må alle være i nesegrus beundring for snille mennesker som mener snille ting.
Igjen, det sultet ei jente på nyttårsaften. Føler et dikt komme på.
Det sultet ei jente på nyttårsaften.
Men verden skal vi redde så.
Det sultet ei jente på nyttårsaften.
Det gir vi faen i nå.
Det sultet ei jente på nyttårsaften.
Syrere er det synd på ja.
Det sultet ei jente på nyttårsaften.
Hvor var de snille da?
Ikke et mesterverk… men det fikk renset sjelen min.
Jeg leser så i avsky ting som dette->
«Det er en sak som går veldig inn på lokalmiljøet, og for veldig mange blir det svært nært. Jeg er veldig opptatt nå, av at vi klarer å skjerme barna. Det har vært antydning til heksejakt, og det er tragisk»
Dette kjenner jeg provoserer meg noe grenseløst. Greit nok, han tullebukken som skrev dette sa «heksejakt» og alle er imot heksejakt. Men det er ikke det som vi gjør. Vi blir forbanna! Vi blir FORBANNA! Når et barn blir mobbet, utfryst og dør blant annet på grunn av det. Det er klart at rasshøla som står bak dette skal få tyn!
Når en liten snørrvalp sier «kom tilbake til landet ditt» eller hva han sa til en journalist under et anti-islamisering protest. Da skal vi ta han! Når Benjamin blir mobbet til han drukner seg. Da skal vi ta de. Men denne gangen er det «heksejakt». Oh, hold kjeft da! Faen. Jeg blir så forbanna.
La meg gjøre dette klinkende klart. Det er ikke bra å være rasshøl uansett om man er slem med negere, pakkiser eller poteter. Hvis du tror for et sekund at jeg forsvarer mobbing og trakassering av noen så tar du feil. Da har du missfortstått.
Når jeg f.eks «hetser» Sophie-Elise i mitt forrige innlegg så må jeg understreke at det er ikke HENNE men hva hun representerer jeg vil påpeke. Det er ikke henne som privatperson jeg vil gå etter, det er henne som et makt menneske. Jeg vet´a faen hvem hun er engang!
Benjamin var ikke et maktmenneske, journalisten er, Sophie-Elise er. Derfor forandres også min måte å tale om dem på. Når jeg hører at noen mobber en gutt, uansett rase, religion eller legning til å drukne seg selv så er det GALT og jeg blir forbanna. Det var ikke hans skyld at foreldrene skulle være snille og adoptere innvandrer gutt overfor noen som trengte hjelp i Norge.
Hmm… Sexy ludder. Men la meg kalle henne det, fordi det er det hun er. Men sexy ludder… Hadde tatt henne jeg… Eller kanskje jeg hadde fått prestasjonsangst. Hun har mye erfaring og jeg ville vært redd for å tape for noen av de 1000 andre hun har hatt. Oddsen er lav for å imponere da. Skakke skryte på mæi magi i senga.
Hvis Sophie-Elise var en ubetydelig kvinne som kuttet opp sitt ansikt for å prøve å gjemme og glemme sitt selvhat ville ikke jeg på noen måte prøve å gjøre livet hennes surt. Jeg har ALDRI vært på hennes blogg og skrevet hatfulle kommentarer (iallfall kan jeg ikke huske at jeg har). Det er når hun går ut av sin bloggosfære og skal være bedreviter jeg vil ta henne i skole.
Er det klart nå? Mobbing er galt. Jekke ned maktmennesker er greit.
Jeg liker ikke islamifisering av Europa. Jeg liker ikke at maktmennesker formynder. Jeg liker ikke at billig tøs blir satt på piddestall. Jeg liker ikke «fritenker» pakk som skal bedrive bedreviten med største selvfølge. Jeg liker ikke politisk korrekte kristne som skal være prektige både politisk og religiøst. Jeg liker ikke homoparader og at man vil gjøre homofili normativt. Jeg liker ikke at vi skamskjærer mennesker med kjønnsidentietsforstyrrelser. Jeg liker ikke tankekontroll. Jeg liker ikke globalisering og at man snakker om det som om det ikke kan gjøres noe med. Men jeg liker da for faen ikke at folk mobber og hetser folk heller.
Jeg snakker og skriver om generelle ting. At man skaper et samfunn som er moralskt råttent er problemet, ikke enkelt mennesker i dette samfunnet.
Men noen ganger manifesterer det seg enkelt mennesker som blir symbolet på det hele og da vil jo også jeg fokusere på dem i korte deler. Men jeg ville da ikke spyttet på verken Sophie-Elise, breiflabben, tykk og blid eller diverse islamister og annet tant og fjas jeg.
Folk må være dem de vill og vi skal ikke forfølge noen. NOEN! Om de hater svartinger eller elsker svartinger. Om de er det ene eller andre. Er det KLART?
Jeg blir forbanna! Hva faen feiler det folk?!
La meg nok engang ta opp en sak jeg av en eller annen grunn ikke kan glemme. Det var en homo som var på bygdefest og ble tatt fyr på. Jeg ble forbanna når jeg leste dette å jeg. Jævla forbanna. Hans brente ansikt har brent seg inn på netthinnen min den dag i dag.
Man kan mene at homserier er kvalmt (jeg mener ikke det) men man skal ikke bedrive overgrep. Man kan mene, føle, tenke og gi ytring for ALT! Det er handlinger som er problemet. Da går man over grensen. Det er ikke meningene til Anders Behring Brevik som er problemet, det er at han skjøt 70 barn og unge på politisk vekkelsesmøte som er problemet.
Jeg forstår ikke hvorfor dette er så vanskelig å forstå for folk.
Men nok om det. Poenget er: Ei 13 år gammel jente døde av anoreksi på nyttårsaften. Koselig start på det nye året. Hvis du vill redde verden, start med naboen.
«Love, peace and harmony. Love, peace and harmony. Oh, very nice. Very nice. Very nice. Maybe in the next world.»
-Morrissey, The Smiths, Strangeways here we come.
Øvelsesoppgave:
Hør på denna sangen.
Digg´en og innse at det beste bandet noengang er The Smiths. Bedre enn ALLE ANDRE BAND!!!! ALLE ANDRE BAND!!!! Spesielt Sambandet. Kan ikke nynne en sang av dem. Er det de som synger den sangen… Oh, hvordan gikk den igjen.. noe med… faen… sant det er Åge Alexandersens band. Tenker ikke så mye på det bandet som «Sambandet». Det er Åge Alexandersen med byoriginaler.
Klage #29: Tell blanke stemmer!
“Hvis du ikke stemmer, kan du ikke klage heller”
-Ureflektert idiot sier hva han har hørt andre si
Sååååå….
Valg igjen snart. Siden jeg startet med en klisje kan jeg fortsette med en. Tiden flyr. Synes det ikke er lenge siden jeg sist nedverdiget meg selv til å gå til valg urnen for å stemme. Så nå må jeg bestemme meg igjen. Hva skal jeg stemme denne gangen?
Skal jeg velge idioter eller drittsekker? Fjas eller svada? Valgflesk eller valg bacon? 2000 bommer eller 4000 bommer i nabolaget? Pest eller kolera? Formynderi eller over formynderi?
Ikke vet jeg. Bare piss alt sammen. Vi alle vet det. Politiker forakten er politisk nøytral. FRP? Fnys! Høyre? Gi meg kraft! Arbeiderpartiet? Du kan tulle du. RV? NÅ MÅ DU GI DEG!!!
Vær gang jeg går til valg urnen er jeg usikker frem til jeg legger seddelen oppi. Etterpå føler jeg meg som ei hore etter en gangbang med kåte studenter. Skitten og dum med å ønske om å ta ecstasy for å glemme det hele. «Da har jeg gjort det», sier jeg. Som om jeg har fjernet en føflekk eller tatt en kjønnssykdom test. Deilig å få det overstått, liksom.
Jeg stemmer forskjellig vær gang og har sjeldent tenkt det var et «godt valg». Engang stemte jeg venstre. Da stemte jeg på sauebonden. Det var det dårligste valget venstre hadde gjort. Det var derfor jeg stemte på dem også. Sauebonden gikk av og tykk og blid tok tak. Tror kanskje ikke jeg har angret mer på en stemme noen gang.
Så stemte jeg på høyre ved forrige valg. Vell vitende om at de er «arbeiderpartiet i dress og slips» og de skuffet ikke. Eller de skuffet på en bekreftende måte. Høie skrenket inn abort rettighetene til helsepersonell, sier han støtter kjønnsskifte operasjon og er generelt en idiot mens han legger ned alle sykehus han kan. Erna gråter tårer for hets med kjendiser og vi har flere bommer nå enn før.
«Men stemmer du ikke, kan du jo ikke klage!» HOLD KJEFT! Det er akkurat dette jeg vil klage over idag. Vær gang vi stemmer legitimerer vi hva tantet og fjaset på ting og tinghus gjør. Vi gir dem makt til å styre over oss. Hvem er Erna? Hvem er Høie? Hvem er Siv? Hvem er Jens? Jonas? Hvem er de egentlig? Hva er grunnen til at jeg skal vise dem tillitt? Hva har de gjort?
Vi alle ler av at Trump prøver å bli president i statene. La oss le litt til. Knegg, knegg. Makan! Eh? Han er jo så dum og har hentesveis. Ingen som vil bli president kan ha hentesveis. Full manke! Nei, vi må le. VG ler. Dagblæ ler. Aftenposten ler. Og vi skal le. Men…
HAN HAR I DET MINSTE GJORT NOE!!! Han har bygget opp et multimilliærd firma. Han har forstått noe og bevist at han kan noe. Hva har Obama gjort? Hva har Hiiilaaary gjort? Clinton? Bush?
Den eneste på stortinget som har noe «virkelig» erfaring er Jonas Gahr og det er fordi han ble født i rikmannsslekt og fått gullskjeer opp i ræva for å plukke gullhårene sine. Med andre ord er ikke han verdt dritten han driter han heller.
Tant og fjas! Kaste bort en dag på å stemme. Bare trist. Men hvis jeg ikke stemmer, kan jeg ikke klage heller.
Visste du at jeg begynte denne bloggen etter et valg? Jeg stemte på noen, husker ikke lenger hvem, og tenkte «Nå skal jeg faen meg bruke retten min til å klage!!!» Og klage har jeg gjort. Dette er den 29 rene klage innlegget (selv om jeg skiller ikke så mye mellom klage saker og vanlig blogg innlegg). Det er så mye å klage over. Likegyldigheten til folk er så kvelende. Vi blir overkjørt gang på gang på tinget. De kunne ikke brydd seg mindre om hva vi mener. Og vi sier «Ja, ja».
Gi meg kraft!
Så stemme «må» jeg vel denne gangen også. Vi får se hvor sliten jeg er etter jeg gjør ærlig arbeid. Du skjønner det Erna, Gahr og Høie. Noen av oss jobber. Vi går ikke bare rundt i ganger og har gode dialoger og klapper hverandre på skuldrene. Noen av oss må faktisk bli slitene, svette og skittene også. Noen av oss må vaske oppkast etter syke pasienter. Noen av oss må skru skruer. Løfte tungt. Tenke praktisk. Finne løsninger. Prestere noe!
Men på hvem, vet jeg ikke. Har lyst til å stemme blankt. Blankt er en fin stemme. Den sier: Jeg stemmer ikke på noen av dere korrupte jævler. Ingen av dere har min tillit. Dra til helvete alle sammen! Blankt.
Har stemt blankt før. Men det er en farlig stemme. Så farlig at den ikke blir tellet. Hva gir du meg? Her har folk tatt tiden til å gå til et valglokalet. Funnet en blankett og skrevet blankt nederst og de som teller opp TELLER DEM IKKE!!!!!!!!
TELLER DEM IKKE! Folk burde jo blitt forbanna. Men likegyldigheten er så sterk. Fy faen. TELL DE BLANKE STEMMENE! TELL DEM FOR FAEN! Så skal jeg stemme i år også og jeg skal stemme BLANKT!
Øvelsesoppgave:
Forklar til AndyAce83 hvorfor man ikke teller blanke stemmer.
Kjøttkake rush – En tåre for miljøet
Sååå….
Gråtass og jeg gråter godt for miljøet. Men tårene våre er ikke flere enn vannet som renner ut fra isbreene hver dag.
Jeg sier gang på gang at jeg er politisk nøytral men likevel skriver jeg sjeldent korrekt. Det er mange grunner til det. En grunn er at det er kjedelig, en annen er at det er så mange fine folk på Frogner som vil briske seg i det korrekte at jeg strengt tatt ikke trenger. Men alt dette skal idag forandres. Nå skal jeg opp på parolen med Gahr og Stoltenberg men viktigst av alt; Den gamle gråtassen Rasmus Hansson fra Miljø Partet de Grønne.
Så idag skal jeg være litt korrekt og gråte litt for miljøet. Jeg vet det er mange tårer trillet for miljøet før. Kanskje du selv har felt noen tårer i godt lag? Det er viktig å briske seg og gjøre seg bedre enn man er. Når man så feller tårer og peke fingre er det viktig å ikke peke på seg selv. Derfor må man ikke kritisere hva man selv nyter. Sin egen komfort må aldri bli truet. Det er de andre som er problemet.
Så la meg nå gråte litt for miljøet ved å snakke om slemme nordmenns bil vaner. Tisk, Tisk, Tisk. Selv hater jeg å kjøre bil, men må dessverre kjøre endel i arbeid. Motsetning til de fleste politikkere har jeg en jobb å gjøre og den innebærer at jeg må kjøre land og strand rundt. Og jeg gremmes over det.
Det er mye jeg hater med å kjøre, men verst av alt er å kjøre i rushet. Den tiden på døgnet hvor det er utallige biler på veiene og alle skal ett eller annet sted. Jeg kaller dem «kontor rotte rushet» og «kjøttkake rushet«. Dette når alle fjolsa på kontor skal til og fra arbeidet. Alle kjører i stim hjem for sine kjøttkaker etter en lang dag med fjas og jeg må krypkjøre med disse kreterene.
La oss være ærlig. Kontorarbeid er skjeldent viktig. Det er for late middelklasse folk som kun jobber for sin neste tur til Grand Canaria. Dessverre er det oftest dem som står for disse uendelige lange køene hvor biler fiser ut sin skittene eksos og forurenser vår vakre moderjord.
Joda, kontor rottene har memoer de skal sende. Lunsj som skal nytes, og møter som må holdes om når man skal ha neste møte. Og noe må jo folk gjøre. La oss ikke effektivisere vekk post-it brukerene der de breker om fjaset sitt og lurer på om de rekker Hotel Cesar til kvelden og hva Thomas gjør til fredan som han ikke kan. Fysj!
Som sauene disse kontor-rottene er, reiser de alltid til samme tid. Jeg er lei av å kjøre i stim med alle dølle mennesker som ikke kan ta buss for da går de glipp av 20 min med jovialt pjatt på god morgen norge. Hva med å kjøre sammen med kollega hjem da? Kan sikkert drive litt synkronisering rundt excell arket og planlegge litt rundt 20nde turen til kaffedispensenseren.
Men neida… alle kjører en person i privat bil. Ingen kan ha noen i passasjer sete. Kona eller mannen har sikkert sin egen bil. Min misantropi er aldri større enn når jeg kjører bil og deler veien med de 1000 av andre folk som ikke vet hva at vi har global oppvarming på G.
Jeg mener at mye kan bli gjort med kjøttkake rushet, hvor flokken av kontor råtter skal hjem til middag. Hvor vanskelig er det å reise kollektivt for dem? Hvor vanskelig er det å kjøre sammen frem og tilbake til jobb?
Jeg mener at middelklassen burde skjemmes hvis de eier mer enn en bil pr husstand. Iallfall hvis familien har færre enn 5. Unntak gjelder for ekte arbeidere som trenger egen bil for verktøy og som har ugunstig lang arbeidsvei. Men bor de langt uti gokk bør de ha en grunn til det. Ikke bare fordi de liker å se på naturen før de kvelere den med eksos.
Noe må bli gjort med denne trafikken slik at jeg kan kjøre alene på veien slik jeg så ofte gjør om natten. Derfor blir det nok en stemme til Gråtass og hu franske dama Joilie som bare kan ha fransk trøffel (det sa hun på Skavlan).
Folkelige folk.
Her ser du gråtass og Eva Joly (som bare kan ha fransk trøffel), sammen med andre allierte for miljøet. Snart vil jeg også stå der og smile fra øre til øre. Det er moro å styre og stelle i andres liv.
Øvelsesoppgave:
Hva har du gjort for miljøet? Ta det fotavtrykket test greia alle fjonge folk snakker om (økologisk fotavtrykk) og er det ikke korrekt så ta en tur ut i elva med lodd din jævel!
———————————————–
PS: Det har blitt brunget til min oppmerksomhet at veldig mange som bruker Internettet er litt trege i skallen sin og forstår ikke ting som bare blir hentyded og hintet til. Lese mellom linjen er tydelig ikke noe man lærer på skolen eller noen andre sted. Så la meg nå nedlate meg å snakke tydelig for dere. Ja, jeg hater rush trafikk! Nei, jeg vil ikke stemme miljø partiet de grønne for det. Jeg skulle ønske folk hadde VETT til å kjøre kollektivt og/eller sammen til jobb slik at vi slipper korker kilometer lange inn og ut av byer. La folk som TRENGER å kjøre bil gjøre det.
Men dette er en oppfordring. Jeg vil ikke lage politikk og styre folks liv. Hvis du er for lat og dum til å planlegge dagen din og unngå å proppe veiene med din bil også så er det bare å riste på hode av, men ikke noe mer. Men Gud BEDRE jeg hater folk som kjører i rushen når jeg må krypkjøre meg fram til jobb. Og JA! Jeg må kjøre bil. Kollektiv transport ville tatt for lang tid og vært for dyrt for de som ansetter meg å betale for. Jeg har til og med spurt om å få slippe.
Ekkokammer med ropert.
Hvis du har lest bloggen min litt mer enn en gang vet du kanskje at jeg er av det kreative slaget. En slik en «kunster» om du vill. Som kreativ type leker jeg med ord. Noen kalte meg «en trollmann med ord» (ironisk vel og merke) og jeg korrigerte dem ved å si «a wizard with words» høres bedre ut fordi det er på engelsk og har bokstavrim. Man skal, om man kan, korrigere mennesker. Da setter du dem på plass og viser at du er en alpha-han.
Iallefall, nylig var en av disse lekene med ord som ble sittende og resonere med meg. Det var når jeg skrev mitt geniale blogg innlegg «Aftenposten – Norges farligste avis» at jeg skrev uttrykket «et ekko kammer med ropert». Jeg likte dette og vil derfor i min serie Nye ord, begreper og uttrykk sette frem hva jeg mener med dette.
Ekkokammer er noe folk som vet best kaller det når folk som ikke vet best snakker sammen. Gjerne er det to eller flere kristenkonservative mørkemenn som har finnet et forum hvor de får lov å snakke anonymt og de da kaller de rom folk for rotter, muslimer for slemme og kvinner for klagende hekser. Med andre ord kan du si at Tanker om Ting er et ekkokammer. Om dog jeg snakker mye med meg selv her. Men det er god akkustikk der jeg bor og lite møblert så alt jeg sier resonerer og klinger tilbake til meg.
«Det finnes folk som sier hva de mener uten at vi kan korrigere dem! Dette må vi få slutt på! Alle aviser må skrive negativt om anoym debatt nå! Få Linnea til å si noen ord. Idioter liker henne»
Ekkokammer høres veldig fint ut og da er det viktig å ikke tenke noe mer på det. Det finnes altså folk som snakker etter kjeften på hverandre og er helt enig i negative ting. Altså ekkokammer.
Men hva er da et ekkokammer med ropert? Jo, det er når alle mennesker som får lov å yttre seg i Norge mener det samme og da får hjelp til å hyle dette ut over landet. Ekkokammeret med ropert er VG, Dagblæh og Aftenposten, som sammen skriver det samme og mener det samme og får da på makronivå (fint ord, slå det opp) lire av seg sin mening, også kritiser andre for å mene noe annet, igjen med overveldende støtte fra andre med makt.
Vi har ikke debatt i Norge. Vi har ekkokammer med ropert. Et unisont hylekor fra Tigerstaden som vrøvler om sine -ismer og hater folk som mener noe annet. De ler seg skakk når folk gjør narr av disse uvitende trygde beista og idiotiske arbeiderklasse folk som ikke har 2 bachelors og en master. Alle som mener noe annet enn dem driver med hets og hat tale fordi de med ropert vet best. Alle andre sier så.
Dette ekkokammeret med ropert er så overveldende at de ikke forstår paradokset ved å påpeke andres ekkokammer (aka. flis og bjelke, hvis jeg får refere til en farlig bok) fordi uansett om man bare snakker med likesinnede i Norge så kan man ikke unngå å få meg seg store doser kultur-marxisme hver dag via alle store og de fleste av de små avisene som finnes. Det er også så vanskelig å komme igjennom til disse som snakker hverandre etter kjeften med ropert at folk blir kvelt og enten holder helt kjeft eller surmuler på små uvesentlige steder. Det er med andre ord ekkokammeret med ropert som leder til at andre lager små «ekkokammer» hvor de kan få litt sjelefred.
Øvelsesoppgave:
Hva… hva… hva… mener… mener… mener… du… du… du… om… om…. om… dette? dette? dette?
En nettdebatør snakker ut (Ennå mer om anonymitet og debatt.)
«Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?
Hei, hva med stakkars meg da?
Skal ikke jeg være glad?
Skal mitt hjerte knuses om, og om, og om igjen?»– Sterk Naken Og Biltyvene, «Hva med stakkars meg da?«
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var psykopat. Iallefall et større rasshøl en jeg nå er. Jeg har debattert på nettet igjen og da møtte jeg denne frøkenen.
La oss kalle henne Ida og jeg kjente jeg ble provosert av hva hun skrev. Det var så nedlatende, elitisk, anti-demokratisk og ekkelt. Dessuten så kom det frem at hun var lærer og la meg komme ut med engang og gjøre det helt klart: JEG HATER LÆRERE! Særlig kvinnelige lærere (burde kanskje skrive et rensende blogg innlegg om dem engang).
Klørne kom ut og jeg fikk så lyst til å finne hennes navn på gule sider og ringe henne mange ganger og pese henne i øret. Virkelig hetse henne og gjøre livet hennes surt i en ukes tid. Ta det med ro. Dette var en impuls på 2 sekunder. Men er du smart vet du hvor mange bilder en følelse kan bringe. Faktisk putter jeg nok flere ord på denne følelsen enn hva som i sekundene var.
Følelsen var bare «Gud den kjerringa der! Skulle ønske jeg kunne gjøre livet hennes surt!«. Grunnen til at jeg ville gjøre livet hennes surt var ikke fordi jeg hater henne (men jeg er ganske sikker på at jeg hater henne også) men fordi jeg ønsket å vise henne hvor kjipt livet kan bli hvis man sier upopulære meninger på nett med fullt navn. Men dessverre er jeg ikke psykopat, så det forble med tanken.
Dessuten ville det ikke ha hjulpet heller. Hun ville nok ikke forstått at jeg plaget henne fordi hun sa noe kvalmende og anti-demokratisk på nett. Skulle jeg på slutten ha sagt: «Ha, nå vet du hva som kan skje når du er svær i kjeften på nett» og dette trolig hadde gitt henne en ubehaglihets følelse så hadde hun gått ut i media og fått masse støtte. «Kvinne hetset av kristenkonservativ mørkemann – Vi må få gjort noe med disse slemme menneskene, sier hun»
Jeg, AndyAce83, er hva som er ille med nettdebatten. Jeg mener ting som er «galt» og jeg kan si det ganske freidig, frekt og ellevilt i full anonymitet. Her har vi mange mennesker som skriver sine «seriøse», «vel gjennomtenkte» og «korrekte» meninger i fullt navn, mens slemme AndyAce83 tror han kan skrive hva han vil uten å få konsekvenser av dette?!
Så hva forventer en kristenkonservative mørkemann, anti-feminist og kverulant seg av å si noe slikt «trollsk*»? Hva tror du jeg mener? Nettdebatt har i Norge (og også flere andre steder) fått negative assosiasjoner. Man maner frem et bilde av disse nettdebatørene. Så la oss nå konfrontere ditt bilde av dette. For tro det heller ei, fordommer er ikke bare noe andre har. Du sitter trolig med noen du også. Så hvorfor tror du at AndyAce83 og andre deltar anonymt i nettdebatten om tabubelagte ting som abort, voldtekt, innvandring, seksualmoral og andre slemme ting?
*Tenkepause til deg*
Jeg kan ikke svare for alle. Jeg representerer like lite nettdebatørene som de som «snakker ut» i media representerer alle prostituerte, med kreft, som har blitt ranet og/eller voldtatt av mangfoldet osv. Poenget er ikke å gi «de anonyme med sterke, ofte opposisjonelle, meninger» et ansikt. Hva jeg kan gi er en annen fortolkning enn den som er populær i NRK, Aftenposten og andre store mediehus.
Jeg deltar i nettdebatten fordi
1) jeg vil,
2) jeg har en «sterk» mening om evnet (en skjelden gang også kunnskap),
3) fordi jeg ikke har noe annet som opptar meg veldig i den skrivende stund,
4) fordi jeg har en stor tro på ytringsfriheten og at hvis folk ikke aktivt bruker ytringsfriheten og «kverulerer» litt engang i blant så har vi i praksis ikke ha noen ytringsfrihet.
For å si det på en annen måte: Ytringsfrihet blir plutselig «yttringsansvar» (tenk at ikke han ble persona non grata etter å ha sagt det?) hvis vi ikke benytter oss rettigheten til å teste litt grenser i hva man kan si og skrive. Hva man kan si og skrive. Så viktig at det burde skrives to ganger. Jeg har alltid vært fascinert av mennesker som har sett på ord brukt «feil» som noe farlig. Noe «ekstremt» og som kan gi koblinger til historiske hendelser.
Missforstå meg rett! Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet. Det er mange ting jeg mener ikke burde bli sagt eller skrevet AV MEG! Forstår du? La meg tydeliggjøre dette fordi dette er viktig i et demokrati. Ord er ord, handling er handling. De er separat og bør ikke blandes. Å mene det samme som en terrorist, gjør en ikke selv til en terrorist, fordi terrorisme innebærer ekstreme voldshandlinger. Fordi om jeg mener at det finnes «farlige» eller «mindre konstruktive» ideer der ute om det ene eller det andre og jeg selv ikke ville verken forsvare eller ytre hva enkelte mennesker klarer å få seg til å si (ja til og med jeg har mine grenser) så mener jeg at det er galt å hindre dem å si hva det er de måtte ønske å si.
Hvis man skal ha debatt, må alles mening komme frem… og bli værende fremme! Slik det nå er i Aftenposten og NRK har de ekskludert mange fra debatten fordi de stiller krav om «fullt navn» (eller mer korrekt; Angivelig fullt navn), mens de i Dagblæh fortsatt tillater anonym debatt (BUH!) men de fjerner kommentarer over en lav sko. Selv om jeg mener at Dagblæh har det beste tilbudet nå så er det langt ifra akseptabelt. Debatten blir merkelig når man plutselig ser at sin egen eller andres kommentarer blir fjernet og alt blir plutselig svevende uten kontekst.
Debatt er viktig og fri debatt er like viktig. Hvor mange ganger har man ikke sett debatter på tv og latt seg frustrere over at ingen sier hva du tenker? Selv vil jeg si at jeg har opplevd debatter gå lang og lenge uten i det hele tatt og røre ved de reelle problemene, men istedet danse rundt dem og vekk fra dem.
Ironi og sarkasme er viktige verktøy i en debatt fordi det ofte kan gi gode parodier på hva motstander «egentlig» sier. Jeg sier som jeg har sagt før «Ytringsfrihet er også frihet i ytring» og selv tar jeg ofte å bruker dette aktivt. Hvis du leser bloggen min feks vil du se at jeg kan ofte bruke ubehagelig ordbruk, noen ville kanskje til og med kalle det «ekstremt» og jeg gjør dette fordi jeg mener det er riktig. Det er slik jeg ser verden. Abort saken for eksempel mener jeg er vulgær og ønsker å fremstille den vulgær og måten jeg gjør det på er å bruke vulgære ord. Dette er en side av saken få andre bruker og som jeg oppfatter til å være et stort problem.
Trist med NRK og deres ide om Ytring. Der tvinger de oss å si hvem vi er for å kunne si noe. Anonymitet er noe negativt der.
Abort blir fremstilt som en tragedie for en kvinne og en nødvendighet for henne hvis hun skal beholde friheten. Abort er frihet, kan det se ut til. Man bruker overdrevet tragiske situasjoner som «12 år gammel jente blir voldtatt«, «incest» og «fare for livet til mor» som representative saker men nevner ikke den mest vanlige formen for abort som er «Ops, I did it again«. Dette fordi da blir plutselig debatten mindre steril og distansert. Man innser kanskje at man egentlig ikke snakker om de ekstreme tingene, men de mer vanlige eksemplene og at abort er egentlig en vulgær ting. Ikke en frihet til kvinnen, men et overgrep mot barnet.
Selv har jeg vært i debatter hvor «fritenkere» har redusert fosteret til en parasitt. Dette opplevde jeg som vulgært, men jeg ville da ikke fjerne det fra debatten. Det er viktig å vite at mange mennesker har reduserende virkelighets oppfattelse hvor mennesker er dyr og foster er parasitter. Vi må se det stygge i «fritenkningen» og også la dem snakke fritt.
Her ser vi hva som skjer når man ytrer seg anonymt på NRK Ytring.
Ytringsfrihet vil kanskje lede oss litt fremover. Selv tar jeg skjerm dump av mange spennende vulgære fritenker fjas jeg leser. Og jeg skulle ønske de fikk få bli fordi de er ærlige. Det er nok mange «fritenkere» som føler ubehag når andre «fritenkere» snakker for fritt og det er bra. Sannhet vil sette oss fri og ytringsfrihet vil drive frem mye skumle sannheter. Ekstreme meninger vil bli falsifisert hvis feil og skyve folk vekk fra disse polene. Fri debatt kan bare være positiv. Derfor deltar jeg i nettdebatt. For å si hva jeg mener, og for å la andres mening komme til lys.
Øvelsesoppgave:
Lag et bilde av AndyAce83 som viser hvilken hverdagshelt han er.
***************************************************************
(*Uttrykket «trolling» (av engelsk to troll) har mistet sin opprinnelige mening. I sin opprinnelige mening var det bevisst provokasjon med ønske å skape sinne i andre for sin egen glede til å bety «alle på Internett som mener noe galt (og gjerne spissformulerer seg i tillegg)». Når jeg skriver trollsk ovenfor mener jeg ikke trolling i sin originale betydning men i den nye. Altså at jeg sier noe «galt» på en klar eller spissformulert måte.)
Hva mener AndyAce83 om valgressultatet? – Del 2
Sååå…
Nå har endelig støvet lagt seg og vi kan begynne å se klart igjen. Det ble vist en FRP, Høyre, KRF og Venstre koalisjon. Super dupert. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg hadde trodd at det ble en Høyre Frp regjering for at KRF og Venstre var for fine til å leke med FRP. Jeg opplevde måten de to små partiene har oppført seg på som barnslige. Litt sånn mennesker med mye komplekser som du vet vil leke med deg, men vil liksom ikke likevel fordi du er ikke fin nok for dem (selv om du vet at Pappan deres kler seg i kvinne klær og drikker seg sørpe full).
Men så la venstre vekk sin narsissistiske bedreviten og KRF bestemte seg for at skinnhellighet kan bare ta dem så langt og jommen ble det ikke borgerlig regjering 2013. Og de første skissene for fremtiden gjorde meg glad og ennå mer overrasket ble jeg av at det var KRF som hadde tvunget frem begge sakene jeg likte.
Først ble jeg glad over å høre at «Nå skal kristendom prioriteres mer enn andre religioner på skolen» igjen. Fantastisk. Det føltes godt. Endelig et vedtak som vil prioritere VÅR kultur igjen. Joda, du er kanskje både «fritenker» og bedreviter du men du kan ikke nekte for at du har mye kristendom i blodet ditt uansett hvor mye «snakkende slange» får det til å le. Det er en liten symbol sak egentlig. Men i kulturkampen er det meste symboler og senere identitet og psykologi.
Den andre saken jeg har hørt om som jeg likte godt var også presset fram av KRF og bedreviter partiet venstre nektet til og med å skrive under. KrF fikk spesialavtale om reservasjonsrett for fastleger inn i regjeringsavtalen. Dette er frihets politikk. Det å la leger selv bestemme om de mener et foster er et liv eller ei.
«Jommen, jommen!!! Hva med min rett som kvinne å drepe det ufødte liv da? Jeg vil drepe det NÅÅÅ!«. Ja men det får du også. Du må bare la en annen lege drepe det. Verre er det ikke. Alle er frie. Vinn, vinn. Og fosteret blir slengt i søpla uansett.
Jeg vil skrive mer når jeg hører om det. Men ja, nå ble jeg glad. Litt frihet til folket igjen. Kjempe fint.
Øvelsesoppgave:
Problemløsning
«Fritenker» Trine (8) vil ikke høre om Jesus. Hun vil høre om Muuuhamed, Budda og Kunfutse istedet. Hvordan kan Trine trives i et fag som vil ha opp til 25% mer Jesus enn de andre religionene? Skriv et brev til Trine hvor du gir henne moralsk trøst.
AndyAce83´s Tanker om Ting 