Bloggarkiv

La oss gå igjennom klisjeene. Faten snakker ut om hetsen.

Sååååå…

Faten tar valget men nekter å ta av seg skautet. *knegg, knegg*. 

Faen kjeder seg

Denne dansen har vi hatt så mange ganger nå at til og med provokatøren kjeder seg.

Saken så langt er: Ei muslimsk dame, ved navn Faten Mahdi al-Hussaini, på 22 år laget valgprogram for kidza på NRK. Programmet titulert «Faten tar valget» går ut på at hun gjør noe hun ikke kan, også skal hun bli forklart hva de forskjellige partiene mener, også skal hun si hvem hun støtter av dem.

Men det er en tvist! Hun vil ha på seg skaut! Og Nordmenn er i harnisk! Snork!

Jeg gadd ikke å skrive noe om denne saken her. Den har raljert i media i flere uker nå, men jeg orket ikke å kommentere. Akkurat som så mye annet vrøvl i tiden vi lever i er det bare ikke verdt å tenke tanker om ting rundt. Det er dødfødt. Vi forsto at dette skulle være en provokasjon. Noen raddiser ler seg ihjel nå.

Selvfølgelig ville folk bli sure og skrive sinte kommentarer, og selvfølgelig klarer noen å hoppe langt over det sømmelige. NRK og Faten ville ha oppmerksomhet og de fikk det. De vant. Igjen.

Først kom en klagestorm til NRKs Kringkastingsrådet og NRK blir oppgitt. Klagene i essens var: Hvorfor er det forbudt med kors på NRK men IKKE hijab?

En super observasjon og problemstilling det er grunnlag for å påpeke. Dette var greit. Dette var smart men dette skulle vært slutten. Men seff må noen internett krigere lire av seg mer og mer og mer og mer og ikke innse at dette vil bare bli brukt i mot dem. Hvor mange ganger må vi gå igjennom denne dansen?

Jeg var ikke en av de som klaget. Jeg ser ikke på NRK. Jeg betaler ikke lisens og har ikke tenkt å gjøre det så det er ikke min posisjon å klage over hva andre folks penger blir brukt til. Jeg har TV, men jeg nekter plent å betale for NRK. Jeg ser ikke på TV og bruker fjernsynet kun for konsoll spilling og film titting med venner.

De som faktisk betaler lisensen derimot er i sin fulle rett til å klage. Jeg vil anbefale folk å plombere TVen sin istedet og bruke streaming tjenester osv så slipper de NRK lisens. Hvis du har ekstra baller kan du fortsette å se på NRK men bare snike deg unna. Men du får ta konsekvensen selv.

Men nok om det!

Poenget er at dansens gang kunne vi alle se lenge før den var ferdig. Islam skal opp og frem og folk som ikke lever i [året vi lever i] blir sure og de som er på topp rister på hodet over hvor dumme mange mennesker er. Og JA, de er dumme! Ikke fordi de blir provosert, men fordi de tror det vil HJELPE.

Som jeg ser det nå har vi bare to alternativer. 1) stemme på innvandringskritiske partier (noe som vill utsette problemet) eller 2) La Norge gå til helvete, ha så en borgerkrig også bruke krigens ekstreme muligheter til å rense opp. En formatering av harddisken om du vill. Men denne borgerkrigen kan være langt frem i tid.

Men nok om det!

For poenget er at dansens gang har gått sin gang igjen. Som den har gjort før og som den vil igjen. Avkristning av Norge og Islamifisering har skjedd så lenge nå. Det eneste vi skal takke fanden for er at Nordmenn har vært så villig til å la seg rævkjøre av Islam at det ikke har vært nødvendig med terrorisme. Vi bare koser oss. Deilig å blir rævkjørt mens vi kan smile bedrevitelig. 

Men nok om det!

For poenget er at vi har kommet til siste innspurt av denne dansen. Dansen vi burde kjenne igjen nå. Dansen vi kan kalle debatt-sirkel. Først kommer provokasjonen, så kommer sinnet, så kommer fordømmelsen av sinnet. Stakkars, snille [mennesket fra gruppe] kunne ikke forstå at dette ville provosere så voldsomt og vi er slemme som ikke liker dette. Daske hand også kjører vi på videre. Kanskje skrenke litt mer på ytringsfrihet også skjerpe overvåkningen av Nordmenn bare for å være på sikre siden.

Faten selv snakker ut nå. Og det er det jeg vil tenke tanker om ting om. Jeg vil studere klisjeene så vi kan kjenne den igjen neste gang og neste gang og neste gang og neste gang til klisjeene eksploderer i et opprør med vold. Jeg snakker om NRK nyheters repotasje om stakkars Faten som bare ville lage program på NRK med skaut.

Det første hun sier er—>

HunBørSkytes «Hun bør skytes», [Faten ler] sto det på [sic] kommentarfeltet». Vi skal få sjokk av slike kommentarer, selv om hun selv smiler av det. Det er egentlig et brudd på klisje her fordi hun ler isteden for å gråte. Kanskje vi får se noen tårer senere i videoen.

Hun fortsetter med:

KunForEtPlagg

«Denne gangen kun fordi jeg har på meg et plagg»

Dette kalles argumentum ad absurdum hvor man tar motstanders argument og reduserer deres ståsted til det absurde og det komiske. Saken dreier seg IKKE om plagget i seg selv, men hva plagget representerer. Ingen hadde blitt forbannet hadde hun hatt på seg skaut og kledd seg ut som ei budeie. Tror heller ingen hadde blitt provosert av dette hadde det ikke vært for at andre i NRKs aktualitets avdelinger IKKE får ha på seg kors. Men nei, dette dreier seg kun om plagget, ikke hva plagget representerer.

La oss si jeg var en av kidza og fikk være med i programmet isteden for Faten. Men isteden for å ha på meg hijab så hadde jeg på meg en T-skjorte hvor det sto «Skyt alle svartingene i Norge!». Tror du argumentet ville holdt vann da? Det er jo bare et plagg. Men det REPRESENTERER MER! Er du med?

DetErBareEtPlagg

Noe sier meg at «Det er bare et plagg» ikke ville holdt hvis jeg gikk med bare dette plagget på TV.

Men hun skvaldrer videre. Mange klisjeer man skal igjennom. Hun sier —>

ErDetNorsk

Hun spør om hijab er mindre Norsk enn hatefulle meldinger i kommentarfeltet. Tja. Ytringsfrihet er iallefall en vestlig verdi, mens skaut på grunn av religiøse grunner er en arabisk.

Og igjen, man snakker om hatefulle ytringer, men sier ikke hva disse hatefulle ytringene egentlig er? Er det drapstrusselen hun nevnte tidligere eller er det ALLE som mener at hijab burde ikke være på NRK hvis ikke kors er tillatt? Nei, la oss blande sammen alle ytringer og late som om ALT er hat. Dette er en erketypisk klisje. Ta en mening som er lite taktfull og sett den sammen med andre meninger som er bedre artikulert.

Men SÅ skjer det noe spennende. Først snakker hun om hatefulle ytringer, men såååååå…. Skifter hun begrep. Se her —>

KritisertSåMye

Nå snakker hun plutselig om kritikk. Først hatefulle ytringer, men nå kritikk. Er det det samme? JA! For begge deler er tankekrim! Begge deler er slemt. Begge deler er negativt. Og der ligger kjernen av saken. Som gjør at vi burde tenke tanker om ting. Dette er problemet med innskrenking av ytringsfrihet. Fordi «kritikk» kan lett bli «hatefulle ytringer» og jommen skjedde det ikke rett foran øyne på oss her! TENK TANKER OM TING, folkens!

Men det er gode nyheter folkens! Det er lys på horisonten, for som Faten sier: 

SinnaMuslimerDrarHjemLøsningen på multikult problemet er bare å skrive kritikk av Islam om og om igjen så vil de dra hjem! Takk for tipset Faten. Vi må vel bare sørge for at ikke dere kan ta med dere goder tilbake der, men løsningen er klar! Ytringsfrihet er nøkkelen! 

Hun lirer av seg masse sorgkvad om hat osv osv. Så sier hun noe spennende igjen.

DinFrihetKanVæreMinUndertrykkelse

Spennende. Minner meg om et bilde jeg så engang… skal vi se om jeg kan finne det.

AHA!

tumblr_lqthhsm4ME1r2ybubo1_500

Jupp! 

Så kommer hva jeg kaller Venstre argumentet. Eller Grande argumentet om du vill. Det er «Er du uenig med meg er du uviten». Essensen av elitist tankegang, men sjeldent uttrykket så klart som når Grande taler i debatt.

UenigUviten

Også kommer ennå en nydelig klisje og det er [året vi lever i] argumentet.

ÅretViLeverI

Jeg gidder ikke å ta opp debatten om «Å kritisere Islam er ikke rasisme fordi det er en religion/ideologi IKKE en rase». La «fritenkere» ta seg av det. Kall meg heller en rasist. Jeg gir faen!

Tilslutt sier hun—>

KanDuBareSlutteÅHate

Dansen er nå ferdig for denne gang, og jeg får bukke og takke. Jeg gir henne applaus for svingen og prøver å kikke etter en utgang. Gidder ikke å si at det ikke er «hat» fordi det er HAT for henne, for Erna Solberg, for de som betyr noe. Jeg kan forklare henne at jeg gir fullstendig faen i henne. Jeg aner ikke hvem hun er og jeg driter en lang marsj i om hun går med skaut eller ei. Jeg hadde bare ønsket at hun hadde tatt med seg skautet til midt østen og ikke plaget oss her oppe med det. Hun kan være «unik» der nede. Det er ikke hat, jeg bare vil ikke ha det her.

Så la meg si det slik Faten: Jeg vil slutte å «hate» den dagen du tar av det hijabben… og slutter å snakke bræi Oslo Øst dialekt og lærer deg å si «KJØTT» ikke «schøtt»!

Da er timen over for denne gang. Bare hjemmelekse igjen.

Øvelsesoppgave:

Prøv å finn ut NØYAKTIG hvor kritikk går over til å bli hat. NØYAKTIG også send svaret til Erna og vennene hennes.

Advertisements

Ungdommen nå til dags og Norge i kollaps.

«»Har du ikke faret før?« spurgte han.

»Nej. Men som jeg siger Dem, sæt mig til et Arbejde, og jeg skal gøre det.
Jeg er vant til noget af hvert.«
[…]
Så satte han mig til Arbejde . . . .

Ude i Fjorden retted jeg mig op engang, våd af Feber og Mathed, så indad
mod Land og sagde Farvel for denne Gang til Byen, til Kristiania, hvor
Vinduerne lyste så blankt fra alle Hjem.»
-Sult av Hamsun

Sugerøret lager den ekkle surkle lyden som sier «snart tom» ute i sjøen. Kan du høre? Oljeprisen synker (selv om vi har ikke akkurat fått mer av det. Trodde tilbud og etterspørsel dikterte at jo mindre det ble, jo dyrere blir det også. Og vi bruker da vel ikke mindre olje nå enn før?). I Stavanger er det koselig nå. Psykologer tjener nok bra. Samme gjør vel inkasso byråene.

Vi har blitt feite og late og tiltaksløse. Og nå begynner lommeboken å knipe også. Vi må jobbe til vi er 280 år ser det ut til for å få et godt liv etterpå. Norge er i kollaps. Og ungdommen nå til dags?

Håpløse.

Raddiser frir alltid til ungdom. De er de eneste dumme nok til å tro på det tullballet der.

Raddiser frir alltid til ungdom. De er de eneste dumme nok til å tro på det tullballet der.

Men la meg være politisk korrekt her. For jeg skal forsvare ungdommen litt. For akkuratt som en gammel raddis (jmf Gatas Parlament) ser jeg fortsatt håp i den gjengen med ungdom som sitter på ræva hele dagen og spiller WOW! Faktisk, ikke bare ser jeg håp i dem, jeg synes synd på dem og kan faktisk sympatisere med deres situasjon.

Jeg er i den alderen hvor jeg er for gammel til å være ung og for ung til å være gammel. Teknisk sett er jeg i oversiktet til generasjonen som nå kaster bort livene sine på drømmer de ikke kan realisere. «Noe med film», som de sier. De kidza som slutter på skolen for å bli rik på å spille Minecraft. Du vet, de VG skriver helte historier om… Når de lykkes.

De fullfører ikke skolegang i et samfunn som krever mer og mer kompetanse bare for å tørke seg i ræva. Snart må man ha en bachelor i film, og master i produkt design for å kunne jobbe på Shell. Men kidza skal bli berømte på å skrive rosablogg, lage læits plæi, film og dataspill. Men vi trenger ikke flere rosablogger. Det markede er mettet av anorektikere. Vi trenger ikke flere opinonerte drittunger som spiller spill. En svenske holder. Og film skal lages av de som er født i filmbransjen. Vi andre skal stå utenfor å kikke inn.

Vi trenger folk til å bli skitne på fingrene. Ut å fryse. Bygge hus, vei og båter. Vaske rompa til demente og servere børsmeglere fin champagne i Tigerstaden. Men ungdommen nå tildags? Nei, de sitter hjemme og lukter sin egen fis isteden for å gjøre drittjobber.

Glad sak?

Glad sak?

Men her er en tanke om ting… Er det egentlig jobber til disse ubrukelige døgnikkene skulle de få ånden over seg da? «Utkonkurrerte 585 andre i kamp om Rimi-jobb», leser jeg i aftendassen engang. Noe av det samme leste jeg i lokal avisen min forleden.

Jeg husker jeg var arbeidsledig på andre år. Hadde Bachelor i Drømmefabrikk. Hadde sluttet i en vell betalt men «lavstatus jobb», for å prøve å realisere meg. Søkte på jobb på jobb. Fikk ikke svar. Leste artikkel på artikkel om arvekjendiser som hadde jobbet så hardt for å komme dit de var. Klokken gikk, men livet sto.

Jeg sa nonchalant til en kamerat: «Jeg kan da vel alltids få meg en jobb i butikk». Han spurte: «Kan du det?» og spørsmålet gav ekko i sjelen og angsten resonnerte øre-døvende. For nei, jeg kunne vel egentlig ikke det.

En av ulempene med den fantastiske globalisering og den demokratisk fremførte EØS avtalen er at jobber som krever lite kompetanse går til «nye nordmenn», polakkene og Svensker.

«Vi» (det vil si Frogner fruer, «gode» journalister og «satirikarar» som Are) ler av banan-svensker. Jeg håper de kveler på latteren, for to mørke sannheter ligger bak en slik «vittighet». 1) Det sender veldig feilaktig signaler om at noen jobber er så dårlig at Norsk ungdom kan ikke gjøre den og 2) det faktumet at vi har en haug med 20+ kidz som ikke har kompetanse eller noe på cv’en samtidig som Norge farer rett ut i fjorden den så elsker.

Glad sak?

Glad sak?

«Hadde det ikke vært for innvandrere», sier naive PK folk, «så hadde det ikke vært taxier i Oslo». Til det må jeg spørre: Var det ikke drosjer i Oslo på 60 tallet? Kunne man ikke få seg tur på 80 tallet? Saken er at neger-arbeidet i Norge har bokstavelig talt blitt neger arbeid. Hvor moro må det være å være den eneste taxi sjåføren i Oslo som faktisk er etnisk Norsk?

På bygganlegg hører man at de snakker Polsk. Hvis det er noen Norske der er det trolig bare sjefene som passer på at polakkene sier de tjener mer enn de gjør. I restaurant bransjen er det bare svensker. Sykepleiere er også fra østblokkland der de trer sprøyta hard inn i armen min og sier det var min skyld da jeg trakk handen vekk i smerte.

«God politikk», som Grande sier, har skjøvet Norsk ungdom ut på siden. Ikke WOW. Ikke drømmene. De har ikke jobb, ikke fordi de ikke vil ha en jobb, men fordi de ikke kan få en. Og få må de få. Faktisk bør lavstatus jobber kastes etter dem. Kan det være noe mer krenkende enn å få avslag fra en jobb du ikke ville ha uansett?

Noe sier meg at de fleste ungdommer ville ha jobbet bra hadde de bare fått jobben uten frykt for avslag. Hadde jobben vært trygg og hyggelig. Med myk start. Vi blir fortalt direkte og indirekte at enkelte jobber er under vår verdighet. Vi må si at det eneste som er undermåls er å drive dank når du er frisk i kropp. Og da MENER JEG KROPP. For deprisjoner og nevroser kan ikke bare kurreres av piller, men av å komme seg litt ut i arbeid også.

Glad sak?

Glad sak?

Det er ikke noe galt i å være drømmer. Drømmere kan få til store og spennende ting, men når alt man gjør er å drømme, så stagnerer mann. «Generasjon drøm» må ut i arbeid. De må bli forklart at de trenger en backøpp plan når de feiler. Greit. Drit i utdanning. Hvis du ikke vil bli ingeniør, lege eller sykepleier trenger ikke Norge ennå en bedreviter med papirer. Vi har nok blåruss og pappa gutter får alke jobbene der å. Ta gjerne et yrkesfag og drit i å studer Hamsuns virkemidler. Mat heller hjernen på fritiden. Lær et handverk. Lær av meg. Det tok meg 5-10 år før jeg innså dette.

Vi må lage et samfunn hvor folk skal få lov å være drømmere, men at vi også gir dem et nett slik at de ikke faller utenfor å blir tapere når drømmen blir sprengt av realiteter. Det er min mening at «ungdommen nå til dags» er ikke mer håpløs enn 68-erene. Faktisk er mange av dem smartere. Men de mangler tiltakslyst. En mangel man må klandre deres foreldre og media for.

«Jommen, jommen, da jeg var ung hadde jeg tre jobber og jeg klaget ikke». Slike tanker hjelper ikke. Å riste på hodet og si at de burde når de ikke gjør er like tiltaksløst som ungdommen selv er. Gi dem en jobb. Skaff den for dem. Gi dem ansvar og skryt når de så følger dette ansvaret. Så kan de spille WOW på fritiden og finne at det er morsommere å spille dataspill når man faktisk gjør andre ting i tillegg.

Øvelsesoppgave:
Søk på 10 lavstatus jobber og se hvor mange du fikk. Tenk deg så at du var en pubertal tennåring som tar seg nær av den minste avslag. Skriv et kåseri på nynorsk i Are Kalvø stil om det etterpå.

PS: Viste du at jeg også har laget Læts plais? Det er sant. Mine er ikke så poppis som Noobworks (hvem nå enn det er) og dennis og prebz (???). Men de er helt sikkert like bra. Sjekk dem ut! Her er en av de siste —>


————————————–

RATE SUBSCRIBE AND COMMENT!

Den er nesten like bra som denne–>

Klage #29: Tell blanke stemmer!

Hvis du ikke stemmer, kan du ikke klage heller
-Ureflektert idiot sier hva han har hørt andre si

Sååååå….

Valg igjen snart. Siden jeg startet med en klisje kan jeg fortsette med en. Tiden flyr. Synes det ikke er lenge siden jeg sist nedverdiget meg selv til å gå til valg urnen for å stemme. Så nå må jeg bestemme meg igjen. Hva skal jeg stemme denne gangen?

Skal jeg velge idioter eller drittsekker? Fjas eller svada? Valgflesk eller valg bacon? 2000 bommer eller 4000 bommer i nabolaget? Pest eller kolera? Formynderi eller over formynderi?

Ikke vet jeg. Bare piss alt sammen. Vi alle vet det. Politiker forakten er politisk nøytral. FRP? Fnys! Høyre? Gi meg kraft! Arbeiderpartiet? Du kan tulle du. RV? NÅ MÅ DU GI DEG!!!

Vær gang jeg går til valg urnen er jeg usikker frem til jeg legger seddelen oppi. Etterpå føler jeg meg som ei hore etter en gangbang med kåte studenter. Skitten og dum med å ønske om å ta ecstasy for å glemme det hele. «Da har jeg gjort det», sier jeg. Som om jeg har fjernet en føflekk eller tatt en kjønnssykdom test. Deilig å få det overstått, liksom.

Jeg stemmer forskjellig vær gang og har sjeldent tenkt det var et «godt valg». Engang stemte jeg venstre. Da stemte jeg på sauebonden. Det var det dårligste valget venstre hadde gjort. Det var derfor jeg stemte på dem også. Sauebonden gikk av og tykk og blid tok tak. Tror kanskje ikke jeg har angret mer på en stemme noen gang.

Så stemte jeg på høyre ved forrige valg. Vell vitende om at de er «arbeiderpartiet i dress og slips» og de skuffet ikke. Eller de skuffet på en bekreftende måte. Høie skrenket inn abort rettighetene til helsepersonell, sier han støtter kjønnsskifte operasjon og er generelt en idiot mens han legger ned alle sykehus han kan. Erna gråter tårer for hets med kjendiser og vi har flere bommer nå enn før.

«Men stemmer du ikke, kan du jo ikke klage!» HOLD KJEFT! Det er akkurat dette jeg vil klage over idag. Vær gang vi stemmer legitimerer vi hva tantet og fjaset på ting og tinghus gjør. Vi gir dem makt til å styre over oss. Hvem er Erna? Hvem er Høie? Hvem er Siv? Hvem er Jens? Jonas? Hvem er de egentlig? Hva er grunnen til at jeg skal vise dem tillitt? Hva har de gjort?

Vi alle ler av at Trump prøver å bli president i statene.
La oss le litt til. Knegg, knegg. Makan! Eh? Han er jo så dum og har hentesveis. Ingen som vil bli president kan ha hentesveis. Full manke! Nei, vi må le. VG ler. Dagblæ ler. Aftenposten ler. Og vi skal le. Men…

HAN HAR I DET MINSTE GJORT NOE!!! Han har bygget opp et multimilliærd firma. Han har forstått noe og bevist at han kan noe. Hva har Obama gjort? Hva har Hiiilaaary gjort? Clinton? Bush?

Den eneste på stortinget som har noe «virkelig» erfaring er Jonas Gahr og det er fordi han ble født i rikmannsslekt og fått gullskjeer opp i ræva for å plukke gullhårene sine. Med andre ord er ikke han verdt dritten han driter han heller.

Tant og fjas! Kaste bort en dag på å stemme. Bare trist. Men hvis jeg ikke stemmer, kan jeg ikke klage heller.

Visste du at jeg begynte denne bloggen etter et valg? Jeg stemte på noen, husker ikke lenger hvem, og tenkte «Nå skal jeg faen meg bruke retten min til å klage!!!» Og klage har jeg gjort. Dette er den 29 rene klage innlegget (selv om jeg skiller ikke så mye mellom klage saker og vanlig blogg innlegg). Det er så mye å klage over. Likegyldigheten til folk er så kvelende. Vi blir overkjørt gang på gang på tinget. De kunne ikke brydd seg mindre om hva vi mener. Og vi sier «Ja, ja».

Gi meg kraft!

Så stemme «må» jeg vel denne gangen også. Vi får se hvor sliten jeg er etter jeg gjør ærlig arbeid. Du skjønner det Erna, Gahr og Høie. Noen av oss jobber. Vi går ikke bare rundt i ganger og har gode dialoger og klapper hverandre på skuldrene. Noen av oss må faktisk bli slitene, svette og skittene også. Noen av oss må vaske oppkast etter syke pasienter. Noen av oss må skru skruer. Løfte tungt. Tenke praktisk. Finne løsninger. Prestere noe!

Men på hvem, vet jeg ikke. Har lyst til å stemme blankt. Blankt er en fin stemme. Den sier: Jeg stemmer ikke på noen av dere korrupte jævler. Ingen av dere har min tillit. Dra til helvete alle sammen! Blankt.

Har stemt blankt før. Men det er en farlig stemme. Så farlig at den ikke blir tellet. Hva gir du meg? Her har folk tatt tiden til å gå til et valglokalet. Funnet en blankett og skrevet blankt nederst og de som teller opp TELLER DEM IKKE!!!!!!!!

TELLER DEM IKKE! Folk burde jo blitt forbanna. Men likegyldigheten er så sterk. Fy faen. TELL DE BLANKE STEMMENE! TELL DEM FOR FAEN! Så skal jeg stemme i år også og jeg skal stemme BLANKT!

Øvelsesoppgave:
Forklar til AndyAce83 hvorfor man ikke teller blanke stemmer.

Å la seg irritere av andre.

A friend to all is a friend to none.
Aristotle

Såååå…

Jeg husker engang på facebook*…

Jeg husker engang på facebook at en venn av meg skrev noe alla: «Nå er jeg lei av dine politisk/fundamentalistiske kommentarer. Nå stryker jeg deg som venn. Ha et godt liv.» Nei, den meldingen var IKKE til meg. Tro det eller ei. Bildet han kommenterte under var et fosterbilde med et utsagn om at «foster er også liv» eller noe i den duren. Jeg hadde aldri sett bildet hadde det ikke dukket opp i feeden pga at denne mannen hadde et behov for å påpeke at han ikke lenger ville være venn med en annen fordi han mente feil ting.

Så tenkte jeg: «Gjør jeg det samme?«. Sletter jeg folk på nett hvis de mener noe annet enn meg? Fjerner jeg meg fra mennesker i mitt liv som ikke er meg lik? Svaret er «nei», men det ærlige svaret er vel «ja» og «nei».

Jeg sier ikke at Marte Dalelv skal gråte store elver på alle bilder media viser av henne, men det føles veldig rart å ha blitt voldtatt, så arrestert for det å likevel glise fra øre til øre. Husk! Det var ikke bare mens det gikk hennes vei vi så henne smile tøft. ´´Men AndyAce83, hvem er DU til å si hvordan Marte Dalelv skal takle å bli voldtatt og satt i fengsel?´´Jeg har INGEN rett til å si det, men jeg VET hun ikke ville vært min venn.

Jeg sier ikke at Marte Dalelv skal gråte store elver på alle bilder media viser av henne, men det føles veldig rart å ha blitt voldtatt, så arrestert for det å likevel glise fra øre til øre. Husk! Det var ikke bare mens det gikk hennes vei vi så henne smile tøft. ´´Men AndyAce83, hvem er DU til å si hvordan Marte Dalelv skal takle å bli voldtatt og satt i fengsel?´´Jeg har INGEN rett til å si det, men jeg VET hun ikke ville vært min venn.

Det er to typer mennesker jeg skyver ut av livet mitt, være det det virkelige, eller det virtuelle livet; 1) mennesker jeg ikke kjenner som enten er overblide eller har irriterende meninger, 2) Mennesker jeg kjenner veldig godt som ikke møter opp til en hvis standard.

«Overblide» eller «falsk blide» mennesker er de som smiler fra øre til øre uten grunn hele tiden som om livet er en lek selv selv om barn dør av sult i Afrika. Jeg sier ikke at du må være en sytende, klagende, pesende og negativt menneske for å ta del i mitt liv, men jeg orker ikke å ha et menneske i mitt liv som ikke ser problemer i noe.

Jeg klarer ikke mennesker som skal «takle» problemer 2 dager etter at det har skjedd. Som «ingenting skal bryte seg ned» og nekter plent å innse omfanget og alvorlighetsgraden i problemet. Det er for meg IKKE tøft, ikke sterkt, men grunn og forflater ikke bare en selv men også forflater forventningene andre får når de er i samme situasjonen.

Ved «irriterende meninger«, mener jeg folk som mener noe annet enn meg og sier det på en så bombastisk, nedlatende og hånlig måte at jeg føler de spytter meg i tryne. Du vet, bedrevitere. Alle de menneskene jeg har skrevet utallige blogg-innlegg om før.

Når det kommer til mennesker som er meg nær som ikke møter en hvis standard, snakker jeg om mennesker som ikke er der når jeg trenger dem eller som svikter meg med hensikt.

Men det jeg IKKE gjør er å annonsere det. JEg sier ikke til folk «Hei, du! Jeg finner deg, ditt liv eller dine meninger ufattelig lite interessant og derfor vil jeg fjerne deg som venn på nett og aldri ha noe med deg å gjøre lenger i virkeligheten.» Vet du hvorfor? For hvis de ikke legger merke til det, var ikke koblingen vi hadde noe å ta vare på uansett. Å skulle de legge merke til det kan de angre eller la være. Uansett vil jeg IKKE nedverdige meg til å påpeke det av frykt fordi de ikke vill legge merke til at jeg «smeller med døren». Men jeg kunne kanskje sendt et kort…

La oss oppsummere dette innlegget med et sitat fra en ganske kjent sang.

«Should old acquaintance be forgot,
And never brought to mind [?]»

Det er mye mat for tanker i det utsagnet. Er det en bønn om å glemme eller et spørsmål om man burde glemme?

Øvelsesoppgave:

Se på dette kortet AndyAce83 har laget. Ved å trykke på bildene blir de større. Studer det nøye for så å løse en (1) av disse oppgavene.

Kort Forside

Kort Forside

Kort innside

Kort innside

1) Print ut og del med en person i ditt liv som du synes fortjener det.

2) Skriv et essay rundt hvor mye hat det er i verden og hvor mye bedre verden ville vært hvis vi gav klemmer. Send meg så adressen din så jeg kan sende deg kortet ovenfor.

(*Jeg tilbringer ikke så mye tid på facebook asså. Lover! Nei, jeg er bare på de mest trendy nettstedene. Twitter og linkdn og… eh… prettypeople.cum)

-EM – Den fjerde artikkel og kjønn.

Sååå…

Noen politisk korrekte mennesker hadde håper å få tak i noen stat og kommune midler for å gjøre Norsk språk mer… «Korrekt».
AndyAce83s ordbok
Som vi alle vet koster det penger å forandre språket og ikke alle kan jobbe i Sannhetsdepartementet å jobbe med ny-tale ordboken (JA, ennå en 1984 referanse. Det er min favoritt bok!).

Så iallefall, for å gjøre språket mer «korrekt» har disse «korrekte» menneskene kommet opp med «Hin» som et tredje eller fjerde kjønn (alt etter om du teller intet kjønn som et kjønn).
Det som er artig er at jeg på videregående (eller gymnaset som vi kalte det i 1954) skrev min egen lille essay om det den fjerde artikkel og kjønn.

Jeg har leitet i arikvet mitt etter teksten, men den er dessverre vekk. Hvis ikke den ligger i Korea avdelingen. Men jeg skal prøve å skrive etter minne hva jeg husker om -EM den fjerde artikkel og kjønn.

-EM; Den Fjerde artikkel og kjønn

Av: AndyAce83

Jeg vil idag introdusere EM den fjerde artikkel. Em er artikkelen og kjønnet for det uspesifiserte kjønn eller det transseksuelle. Em skal brukes på et vert substantiv det kjønn er uklart. Ved å bruke EM vil språket vårt bli mer korrekt og konkret. I tillegg til å få inn EM vil jeg også foreslå at vi blir mer konsekvente i riktig bruk av de andre kjønnsartiklene. At hankjønn kun brukes om hankjønn, hun om hun og intet og intetkjønn.

Her er noen eksempler på hvordan dette vil fungere.

Intetkjønn: Et hus, et bil, et skap, et drap, et sykkel
Hankjønn: En politimann, en mann, en gutt, en lærer, en far
Hunkjønn: Ei politikvinne, ei dame, ei jente, ei lærerinne, ei mor
Tvekjønn: Em advokat, em transeksuell, em politkiker, em forelder

Bilde av havet.

Bilde av havet.

EM skal derfor brukes på alle stillinger som er kjønnsnøytrale og hvor det ikke finnes kjønn spesifiserte titler som skiller. Det heter en lærer, ei lærerinne, men EM soldat fordi vi ikke har et konkret kjønnskille alternativ på substantivet.

Bøyning:
Slik skal EM bøyes:

EM politiker, politkierEM, alle politikerEME, politikernEME.

Pronomen:
Som pronomen vil TVEKJØNN følge EM beskrivelsen og derfor bli HEM. Altså Han, Hun, HEM & Det.

Her er en tekst hvor EM og HEM er brukt aktivt med det mer korrekte bruk av kjønns spesifisert artikkel.

En gutt satt å lekte med et leke. Leket var fint. Så kom vennen hans bort for å se på lekets hans også. Ei vennine var også med. Leket var em androygem leke av em kjønnsnøytralem lego figur. Pappaen til gutten hadde jobbet hardt for at LEGO skulle lage slike korrekte leke som var for alle kjønnem.

Øvelsesoppgave:
Krev av Hadia Tajik at AndyAce83 får kompensasjon for dette arbeidet skulle tvekjønn bli introdusert i ordboken. Jeg kan bevise at jeg fant opp dette lenge før andre idioter. Jeg har flere vitner. Jeg tror blant annet at en er doktor nå.

Et nevrotisk essay om driksing (eller var det tipsing?)

«There is no happiness in having or in getting, but only in giving.»
-Henry Drummond (enten en britisk bankmann eller en scottisk evangelist. Hvem tror du det er?)

«You can’t get rid of poverty by giving people money.»
P. J. O’Rourke

´´For jeg mener, eh, jeg tenker at at at at vi behøver vi behøver jo ikke drikse. Ved drikse mener jeg gi penger til servitørene. De som leverer drikke drikke drikke og sånn til oss. Vi som er kunder og ved kunder mener jeg vi som drikker...´´

´´For jeg mener, eh, jeg tenker at at at at vi behøver vi behøver jo ikke drikse. Ved drikse mener jeg gi penger til servitørene. De som leverer drikke drikke drikke og sånn til oss. Vi som er kunder og ved kunder mener jeg vi som drikker…´´

Sååå…
Det er ikke noen tid hvor jeg er mer lik Woody Allens ENESTE filmkarakter enn når jeg er på kaffe eller restaurant og vi skal betale. Jeg kan nesten gå rundt meg selv, slå meg rytmisk på pannen mens jeg kommer med lange utgreiinger om hva jeg mener om fenomenet driksing – Akkurat som den nevrotiske horebukk jøden Allen. Ikke at alle jøder er horebukker, men at Allen er en jøde er smurt over hele hans ansikt. Vel, han er vel mer ateist når jeg tenker meg om. Ok, jeg trekker det tilbake. Akkurat som den nevrotiske horebukk ATEISTEN Allen.

Så jeg var på restaurant igjen igår med noen som er veldig blide, hyggelige og har lav bedreviter faktor. La oss kalle henne O. Vi satt og snakket om livet, mennesker, politikk, religion, delte historier om vår fortid og drømmer om vår fremtid. Alt dette mens vi spiste, drakk kaffe og ble blendet av den varme eftermiddags solen. Så begynner den nevrotiske jøden i meg og våkne. For snart skal vi betale og jeg vet ikke om jeg vil driske eller ei. Eller rettere sagt, jeg vet at jeg IKKE vil drikse, men jeg vet ikke om servitørene forventer det.

Her er min mening om driksing:

Driksing er i Norge en poengløs ting for fintfolk å brife med at de har bedre råd enn servitørene på en restaurant. Hver gang man legger 10-20 kr ekstra på en regning eller 10% av slikk og ingenting later man som man er Petter Stor-kar-dalen som har så mye bedre råd enn ARBEIDERKLASSEN *SNØFT*.

Jeg har aldri hatt dårlig eller god råd. Alltid hat penger til å gå på kino eller kjøpe meg noe jeg vil ha fordi jeg ikke kaster bort penger på lotto, veiavgift og driksing… tipsing. Hva det enn kalles. Jeg har ikke råd eller lyst til å være storkar og gi betjening penger bare fordi de gjør sin jobb. En jobb de får lønn for av eieren av stedet jeg er på.

Det er ikke som i andre land hvor servitørene mer eller mindre lever på driksiningen. Her i Norge har de fleste servitører minimumslønn fastsatt av tariffavtaler. Dessuten synes jeg ikke at det skal være et krav om å drikse servitører som kun gjør et minimum. Det er klart at hvis jeg observerer at min servitør gir det lille ekstra som kan gjøre så mye burde jeg si dette på en eller annen måte, men det er ikke gitt at det må være med penger og hvis jeg drikser ukritisk så vil jo til og med de sure, late og trege servitørene bli belønnet med penger de strengt tatt ikke er fortjent.

Det er rundt her i foredraget de fleste av mine venner faller ut og begynner å tenke på andre ting. Men jeg har fortsatt noen punkter igjen på listen min jeg må igjennom.

Nei, jeg er ikke sosialist. Det betyr ikke at jeg mener alt her i verden er penger.

Nei, jeg er ikke sosialist. Det betyr ikke at jeg mener alt her i verden er penger.

Hoved grunnen til at jeg føler meg så ukomfortabel med å gi penger til servitører er at jeg føler det nesten er som å gi penger til en tigger. Igjen er grunnen at de får betalt av restauranten og strengt tatt ikke trenger mitt lommerusk. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvem er jeg til å legge en slant igjen på bordet? Jeg tilhører da ikke noen annen klasse enn dem. Jeg er ikke rikere, bedre stilt eller noe. Å la oss si jeg var, er det fortsatt ikke nedverdigende at jeg sier de burde ha noe av min overflod?

Dessuten har jeg ofte en veldig liten regning, så tipsen blir gjerne maks 15-20 kroner uansett. Altså piss i havet i disse sosialist tider hvor alt koster deg buksene fordi ingenting er konkurranse utsatt og gjennomsnitts lønnen er unaturlig høy.

I konklusjon vil jeg si at jeg forstår ikke hvorfor folk nesten krever at jeg skal drikse. Det er nedverdigene for alle parter og en teit trend vi ikke trenger. Takk for at du lyttet.

Øvelsesoppgave:

1) Finn ut sjangerbeskrivelsen for ett essay of skriv et essay om denne teksten var et essay.

2) På hvilken måte stiller essayet krav til leseren?

Ekstraoppgave:
I dette innlegget gjør AndyAce83 litt narr av jøder. Han er selv ikke medlem av jødegruppen. Gjør det han til en anti-semitt?

Jeg kommer ut av skapet idag.

Såå…

Skam

Denne historien er gammel, men den er alltid like aktuell. Historien om reisen for å finne seg selv. Man er aldri helt i mål på den reisen, men man finner gode stasjoner, kall dem milepæler, på veien. Veien til selverkjennelse. I det siste har det letnet en del for meg. Det var deilig å kunne se seg i speilet å si; «AndyAce83, du er et godt menneske. Uansett hva andre tenker om deg. Du skal ha rett til å leve de livet du ønsker og prøve å skape det samfunnet du vil ha. Det er ikke noe galt med deg Andy. Du har samme verdi som alle andre.» Det var en tanke jeg aldri kunne tenke før. Samfunnet og kulturen vi har krevde konformitet. På mange måter så jeg ikke hvordan jeg kunne være en del av den. Stygg var jeg. Stygg, alene. Dette er min historie på hvordan jeg kom ut av skapet. Et skap som hadde stått lukket i 29 år.

Jeg har slitet med det lenge. Siden jeg var veldig ung. Da jeg nådde puberteten innså jeg at det var noe anderledes med meg. Noe på måten jeg tenkte på var galt. Det var drifter i meg som tiltrakk meg til ting som jeg så andre syntes var galt. Ofte gav jeg uttrykk for at jeg ikke likte forandring.

Læreren min på ungdomskolen gjorde livet mitt hard. I retrospekt trolig fordi hun så hvem jeg var, lenge før jeg selv. Mine interesser kræsjet med mine med elevers. Jeg var ikke interessert i sport, men var veldig interessert i fag, politikk, rett og galt, meningen med livet. Jeg ville ikke være rar og anderledes og over lang tid har jeg prøvd å være som andre. Det var trolig bare mine næreste venner som viste det, mulig også mine foreldre. Hvem vet kanskje det bare var jeg som ikke viste? De sier så de som har gått ut før meg at den største overraskelsen var hvor lite overrasket alle de andre var.

Når jeg tenker tilbake på all den tiden jeg har kastet bort. Den tiden jeg har levd i skyggen av meg selv. Ikke tillate meg å være et helt menneske. Redd for at andre skulle tenke meg som et dårlig menneske fordi jeg ikke var som dem. Man skal ikke være personlig på Internett, men siden dette er en viktig sak for meg å få frem. Få ut. Så vill jeg si at jeg i begynnelsen av tyveårene slet med depresjoner på grunn av det.

Mange møter i mørket hadde jeg hatt. Snakket med likesinnede på nett. Møtt dem på barer for intense kvelder. Men om morgen var de vekk. Jeg ville si til dem «Nei, bli hos meg. Vær her. Gjør meg hel. Reparer meg. Jeg er så alene. Sjelen min er så kald. La noen som deg være i mitt liv. Noen så vakre, intellektuelle og hele.» Jeg torde aldri å si det til dem. Det ville være å innrømme at jeg var som dem, noe jeg viste var galt. Det hadde jeg lært på tv, av komikere som gjorde narr av sånne som dem. Kulturen var ikke klar for dem. Stygge kallenavn ble slengt. Alle lo av slike. De var født feil. Fått en skade i oppveksten. Onde.

Jeg havnet kanskje i et litt feil miljø. Prøvde å være som dem. «Normal» hva nå enn det er. Innerst inne innså at jeg aldri kunne bli som det. For det var jeg alt for anderledes. De kunne aldri vite hvordan det var å være meg. Ensomheten var overveldende den tiden. Mørke tanker kunne holde meg i sengen i flere dager.

Håper dere ikke hater meg for å si det, men jeg måtte lenge leve mitt liv i hemmelighet. Ofte satt jeg på Internett om natten å så videoer og tenkte at det er andre som meg der ute. Hvordan klarer de å leve slik. De så så pene ut. Pyntelige. Rene. De gikk på fine klubber, mens jeg og mine venner satt på brune puber og så livene våre gå vekk fra oss. Jeg ville være som dem. Disse vakre menneskene som hadde reist til storbyer og selvrealisert seg. Men jeg satt i en liten by i Nord-Norge og jeg kjente at verden ville ikke ha meg. Så stygg jeg var. Hva jeg gjorde med meg selv for å drepe denne styggheten vil jeg ikke gå innpå. Men det er ting jeg dessverre aldri kan gå tilbake på. Det er gjort og jeg må se fremover og den tiden er nå over.

Det er likevel tungt og jeg vil gjerne si det uten et nick. Som meg. Men det blir liksom litt for personlig. Selv om jeg vet vi lever i et demokrati hvor man får, i mangfoldets navn, lov til å være anderledes klarer jeg ikke annet enn å føle frykt for å bli hatet; forfulgt, av folk som mener at sånne som meg ikke har noe plass i Norge. At hva jeg tror på gjør meg gal, stygg, ond. Hatet barn har mange navn og jeg har selv vært vitne til hva slike som meg må tåle å høre.

For AndyAce83 er ikke den han sa han var. Jeg har lyvet til dere. Den jeg sa jeg var er jeg ei. For jeg er ikke politisk nøytral, men er en brennende høyre konservativ med liberitanske trekk. Ah, det var godt å få det ut. Ikke hat meg fordi jeg er anderledes.

Øvelsesoppgave:

Alle mennesker har en mørk hemmelighet i seg som de er redd andre skal hate dem for. I et prosadikt skriv om en av dine mørke hemmeligheter eventuelt dikt opp en mørk hemmelighet skulle du ikke ønske å være personlig. Kall prosadiktet «Naken, men ikke alene«

Eh, en liten kommentar.

Joakim Lund undrer i sin kommentar i aftenposten ved navn «Selektiv varsomhet» om hvordan det å skrive om enkelte typer selvmord er enklere å skrive om enn andre. Alarm, alarm!

Han skriver så fint om dobbelstandaren at det nesten virker som om han mener selvmord burde være et tabu. Det er vel ikke det han egentlig ønkser. Kjenner jeg de fleste journalister rett så er de sjelskalde typer som ønsker kun MER TILGANG til andres faenskap. Min voksende avsky mens jeg tenkte over Lunds «egentlige» motiver skrev jeg følgende som en kommentar under:

«Selvmord er hva anstendige mennesker kaller personlig tragedie og «åpenhet» rundt dette som de fleste med litt menneskekunnskap vet vil ikke hjelpe stort.

Jeg husker godt for ca 5-6 år siden hvor vær varsom plakaten fjernet selvmords paragrafen. Toppen en uke etterpå sto det foran på VG «[jente navn], 14 år, prøvde å ta selvmord. Les utdrag fra hennes selvmordsbrev her» (etter minne, men ganske så korrekt). Vi trenger en åpen debatt om selvmord, demokrati, likestilling, psykiske lidelser. Alt dette er helt korrekt, Joacim Lund, men vi trenger også en seriøs diskusjon rundt parasittene som er journalister. Hvorfor i he**ete kan dere gå rundt å tro at alt mulig PRIVAT anliggende skal kunne legges ut i aviser for å selge noen eksemplarer eller få noen hits?

Det er tre grupper yrker vi alle burde ha et sunt forakt til til. 1) Politikere, 2) Selgere og 3) journalister. Det at du og dine kan så åpenlyst vise deres uvitenhet overfor vanlig anstendighet (feks holde litt kjeft når noen nylig var i en mørk avkrok av sitt sinn og bestemte seg for å «ta den enkle veien ut») men istedet starte en debatt om hvorfor noen få journalister ennå har noen forståelse for grenser.

Det er ikke noen « «vi» og «dem»». Aftenposten og andre Norske medier valgte å skrive om Tony Scotts selvmord fordi det var en lett nyhet og skrive om. Det var ingen journalist som dro til statene for å få dette bekreftet. Dere satt fint på ræva inne på avdelingen og oversatte en artikkel fra NTB. Å dere hadde gjort akkurat det samme med Norske kjendiser, eller ukjente, hadde det vært en lett tilgjengelig sak. Dessverre er det endel barrierer i Norge, blant annet taushetsplikt, som dere journalister må få forvitret mer før alles personlige tragedie kan lede til clisk på avisers hjemmesider.

Ugh! Sunn forakt bør vi alle vise til disse åtseletende som er den gjennomsnittlige journalist. «

Så bra synes jeg det var skrevet at jeg postet det her også slik at det ikke skulle drukne i elven av tullball (C) som er internett.

….

Update: Ble vist sensurert. Zzz,zzz,zzz.

Gode nyheter!


Jesus døde for dine synder. Ja, også har endelig kristenkonservative mørkemenn lært å holde kjeft. Det gjør gode tider for oss alle.

Ok. Du som leser min blog fast vet at jeg er en kristenkonservativ mørkeman. Jeg er imot abort, globalisering og islamisering av Norge (noe alle sjelsfriske mennesker er) men også for at vi skal ha en kristendominert kultur og moral. Kort sagt: Jeg er med i losjen sammen med Nina Karin Monsen og Ludvig Nessa hvor vi møtes 1 gang i halvåret og diskuterer hvordan vi kan hindre homser i å danse i parader.

Det jeg med glede kan si er at vi har sammen blitt enig om å holde kjeft fra nå av og la Jens Brun og vennene hans ta over Norge med sin lavmåls moral og pisspreik. Første gang vi valgte å holde kjeft var ved denne filmen: Få meg på, for faen (2012).

Aldri mer dette

Som du kanskje la merke til var det et vakum etter denne filmen. Ingen kristenkonservative mørkemenn gikk ut i avisene med sin forakt for en semi-barnepornografisk film som viser rusbruk blant barn i en film rettet mot barn og folk som prøver å finne seg selv. Det var nok mange «fritenkere» som savnet og ikke kunne himmle med øynene av hvor dumme de bibel hopperene var. Det er jo trossalt bare en 16-17 år gammel jente som mastruberer. Det er naturlig og fint. En korrekt barndom å portretee.

Jeg er sikker på at film regisøren hadde sin naturlige forklaring om at han/hun bare ville lage en film for tennåringer slik de forstår det. Altså at «filmen imiterer livet». Jeg, og de andre i den kristenkonservative mørkemenn losjen, er ikke av den banale oppfattning av at kunst-obersvatør interkaksjones modellen (jepp, jeg har vært på høgskole) går kun en vei. Vi oppfatter det som en sirkulær kommunikasjon hvor kunst imiterer liv som imiterer kunst som imiterer liv som imiterer kunst osv. Det vil si at selv om denne (trolig humanistiske og sosialistiske) regiøsren bare vil vise hvordordan verden virklig er så er den i samme øyeblikk med på å skape den. Dessuten er denne filmskaperen under illusjonen av at kunst skal representere virkligheten slik den er, når det ikke finnes noen slike krav fra noen aestetisk filosofi noengang. Vi lever i virkligheten hr/fru regisør. Du trenger ikke fortelle oss hvordan den er.

Nok om det.

Grunnen til at vi holder kjeft er denne enkle grunnen; Hindre mer opprør. Det er lite som er mer reklame for en film enn at kristenkonservative mørkemenn blir provosert. Siden «Life of Brian» har det alltid vært god reklame og få noen som tror på snakkende slange til å klage.

Dessverre var det noen mørkemenn i statene som ikke har fått memoen [1], [2] , [3] og de blir det nyheter av. Var nok mange «fritenkere» som endelig kunne få sin utløsning der de stønnet mens de himmlet mot taket.

«Oh, gud så dumme. Oh, gud så dumme. Oh, guuududdhduduh…ohhhh.»

-Jens Brun og vennene hans når de hører om Kristenkonservative mørkemenn i USA som klager over Norsk barnepornofilm.


Men alt dette skal ta slutt. Vi i Kristenkonservativ mørkemann losjen har tatt kontakt med pastoren i statene og forklart til han at ved å klage på det dyriske vil mange bare bli mer dyriske. Det kalles separasjons-individuasjonsfasen eller tennåringsopprør, og skal vare igjennom puberteten. For «fritenkere» og annet degeneret pakk varer denne fasen livet ut. Det er derfor viktig og ikke gi deres evigvarende opprør mot Viktoria tiden oppmerksomhet. La de holde på til de runker på offentligsted, tørker avføring på vinduene og spiser sine egne føflekker. De eneste de straffer er seg selv… eller? Det var jo denne sirkel greia da. Meme teori og forfall.

Og slik går dagene til vi dør– Dabbadi dabbada duppidu. Ohlalala. Jepp, jepp. Osv. osv.

Øvelsesoppgave:
Svar på en av disse oppgavene:

1) En kylling vokser inni egget i 21 dager før den klekkes. Hvor får den mat
fra mens den er i egget?
A. Den får mat av hønemor.
B. Den trenger ikke mat.
C. Den lager maten sin selv.
D. Den bruker maten som er inni egget.
E. Den spiser sitt eget skall

2) Hvor mange banneord kan du komme på? Hvilke av disse banneordene er din favoritt. Skriv 20 settninger hvor dette banneorde kan brukes.

Drep gjerne det ufødte barn, men ikke omskjær barnet skulle det overleve.

“Politeness is the most acceptable hypocrisy”
Ambrose Bierce


Så jeg har diskutert med «fritenkere» igjen. Den kampen vil aldri ta slutt. Hjernegjørmen til «fritenkere» er som pungen til en man; Den kan aldri slutte å tømme seg før han er død. Den nye viktige kampsaken til de gudløse er at nå skal det gråtes for forhud: Å skjera eller ikkje skjera. I en «fritenkers» verden er forhuden til et barn mer verdt enn et helt liv. Men saken dreier seg om mer.

Her er tre punkter:

Punkt 1) Dette er en del av kulturkrigen: En kamp om hvem som skal bestemme hva de rettmessige verdier skal være. Skal vi har verdslige materialistiske, eller tillate oss å ha symboler, ritualer, tro osv som kanskje ikke er så «testbare»? Skal man ha meninger basert i følelser også, eller skal alt være nytteetisk, kaldt og logisk? Dette er kulturkrigen og det er dette denne debatten egentlig dreier seg om.

Punkt 2) Dette er en maktkamp mellom en liten gruppe mennesker (med høy Internett aktivitet) som kaller seg «fritenkere» eller ateister. De har vulgær etikk (ofte i form av nytteetikk eller nihilisme), animalsk verdenssyn (vi er dyr oppfør deg som et) og estetikk (gjør mennesket dyrelignende). Disse gudløse tror likevel at de skal få bestemme hvordan andre skal oppdra sine barn, fordi de ateister er blinde til sitt eget stygge verdensbilde. De tror det er et fint og bra syn. Å vise dem sine veiers feil (peke på konsekvenser i verdenshistorien osv) er en utakknemlig jobb. De vill ikke se hvor stygt det dyrelignende i dem er og hvor lite konstruktiv deres verdenbilde er.

Punkt 3) Dette dreier seg om frihet. Hvem skal diktere hva andre skal gjøre? Et barn er et barn. De er umyndige for en grunn (de vet ikke sitt eget beste). Det som skjer nå er at noen «voksene» skal legge seg opp i hva andre «voksene» gjør og ipso facto redusere en stor gruppe mennesker til «barn». Jeg har ikke noe investert i denne debatten på når det gjelder omskjæring. Det er ikke min vane eller kultur, men jeg ser at neste gang vil det bli meg. Kampen er ikke om barns beste, men om hvem som skal bestemme hva som er barns beste. Slik jeg ser det, utifra premiss 1, er «vi» (dvs høylytte «fritenkere») iferd med å sykeliggjøre tradisjoner og religioner. Dette kan få alvorlige konsekvenser i fremtiden.

Kort sagt: Ateister har et stygt verdenssyn som ingen barn burde høre, likevel går jeg ikke rundt å prøver å fjerne barn fra «fritenker» hjem selv om jeg ser de opp-kuttede armene deres og vet de sliter. Jeg tror på frihet! Frihet til at til og med «fritenkere» kan oppdra barna sine så gudløse de vil og kanskje det vil ende bra. Vi kan alltids håpe og tro….

Som en ettertanke er det ikke fascinerende hvordan «fritenkere» «tenker»? De gråter nå overfor forhuden til barn, men de ser ikke noe galt i å drepe barnet før det blir født, eller etter for den saks skyld[1]. Den dagen «fritenkere» kan se seg selv i speilet og innse hva de er og derfor holde kjeft er den dagen vi alle kan puste lettet ut. Jeg har sagt det før og jeg skriver det igjen:

«Frienkere» HOLD KJEFT!

«One cannot long remain so absorbed in contemplation of emptiness without being increasingly attracted to it. In vain one bestows on it the name of infinity; this does not change its nature. When one feels such pleasure in non-existence, one’s inclination can be completely satisfied only by completely ceasing to exist.»
Émile Durkheim

Blogg Oppdatering 5/7 – 2012
En musikals utgang:
Kontekst: Evil boy = en mann som ikke har blitt omskjært i Afrika, blir enkelte steder kalt evil boy.

Øvelsesoppgave:
Bygg et slott av luft også spreng det. Ta en bilde av det med digital kamera som du så bilde manipulerer i Fotosjåpp. Kall bilde «Agurker kan danse i LSD rus Del 15: Du er ikke kunster før du kan skrive usammenhengende» eller «Uten tittel«