Bloggarkiv

Ungdommen nå til dags og Norge i kollaps.

«»Har du ikke faret før?« spurgte han.

»Nej. Men som jeg siger Dem, sæt mig til et Arbejde, og jeg skal gøre det.
Jeg er vant til noget af hvert.«
[…]
Så satte han mig til Arbejde . . . .

Ude i Fjorden retted jeg mig op engang, våd af Feber og Mathed, så indad
mod Land og sagde Farvel for denne Gang til Byen, til Kristiania, hvor
Vinduerne lyste så blankt fra alle Hjem.»
-Sult av Hamsun

Sugerøret lager den ekkle surkle lyden som sier «snart tom» ute i sjøen. Kan du høre? Oljeprisen synker (selv om vi har ikke akkurat fått mer av det. Trodde tilbud og etterspørsel dikterte at jo mindre det ble, jo dyrere blir det også. Og vi bruker da vel ikke mindre olje nå enn før?). I Stavanger er det koselig nå. Psykologer tjener nok bra. Samme gjør vel inkasso byråene.

Vi har blitt feite og late og tiltaksløse. Og nå begynner lommeboken å knipe også. Vi må jobbe til vi er 280 år ser det ut til for å få et godt liv etterpå. Norge er i kollaps. Og ungdommen nå til dags?

Håpløse.

Raddiser frir alltid til ungdom. De er de eneste dumme nok til å tro på det tullballet der.

Raddiser frir alltid til ungdom. De er de eneste dumme nok til å tro på det tullballet der.

Men la meg være politisk korrekt her. For jeg skal forsvare ungdommen litt. For akkuratt som en gammel raddis (jmf Gatas Parlament) ser jeg fortsatt håp i den gjengen med ungdom som sitter på ræva hele dagen og spiller WOW! Faktisk, ikke bare ser jeg håp i dem, jeg synes synd på dem og kan faktisk sympatisere med deres situasjon.

Jeg er i den alderen hvor jeg er for gammel til å være ung og for ung til å være gammel. Teknisk sett er jeg i oversiktet til generasjonen som nå kaster bort livene sine på drømmer de ikke kan realisere. «Noe med film», som de sier. De kidza som slutter på skolen for å bli rik på å spille Minecraft. Du vet, de VG skriver helte historier om… Når de lykkes.

De fullfører ikke skolegang i et samfunn som krever mer og mer kompetanse bare for å tørke seg i ræva. Snart må man ha en bachelor i film, og master i produkt design for å kunne jobbe på Shell. Men kidza skal bli berømte på å skrive rosablogg, lage læits plæi, film og dataspill. Men vi trenger ikke flere rosablogger. Det markede er mettet av anorektikere. Vi trenger ikke flere opinonerte drittunger som spiller spill. En svenske holder. Og film skal lages av de som er født i filmbransjen. Vi andre skal stå utenfor å kikke inn.

Vi trenger folk til å bli skitne på fingrene. Ut å fryse. Bygge hus, vei og båter. Vaske rompa til demente og servere børsmeglere fin champagne i Tigerstaden. Men ungdommen nå tildags? Nei, de sitter hjemme og lukter sin egen fis isteden for å gjøre drittjobber.

Glad sak?

Glad sak?

Men her er en tanke om ting… Er det egentlig jobber til disse ubrukelige døgnikkene skulle de få ånden over seg da? «Utkonkurrerte 585 andre i kamp om Rimi-jobb», leser jeg i aftendassen engang. Noe av det samme leste jeg i lokal avisen min forleden.

Jeg husker jeg var arbeidsledig på andre år. Hadde Bachelor i Drømmefabrikk. Hadde sluttet i en vell betalt men «lavstatus jobb», for å prøve å realisere meg. Søkte på jobb på jobb. Fikk ikke svar. Leste artikkel på artikkel om arvekjendiser som hadde jobbet så hardt for å komme dit de var. Klokken gikk, men livet sto.

Jeg sa nonchalant til en kamerat: «Jeg kan da vel alltids få meg en jobb i butikk». Han spurte: «Kan du det?» og spørsmålet gav ekko i sjelen og angsten resonnerte øre-døvende. For nei, jeg kunne vel egentlig ikke det.

En av ulempene med den fantastiske globalisering og den demokratisk fremførte EØS avtalen er at jobber som krever lite kompetanse går til «nye nordmenn», polakkene og Svensker.

«Vi» (det vil si Frogner fruer, «gode» journalister og «satirikarar» som Are) ler av banan-svensker. Jeg håper de kveler på latteren, for to mørke sannheter ligger bak en slik «vittighet». 1) Det sender veldig feilaktig signaler om at noen jobber er så dårlig at Norsk ungdom kan ikke gjøre den og 2) det faktumet at vi har en haug med 20+ kidz som ikke har kompetanse eller noe på cv’en samtidig som Norge farer rett ut i fjorden den så elsker.

Glad sak?

Glad sak?

«Hadde det ikke vært for innvandrere», sier naive PK folk, «så hadde det ikke vært taxier i Oslo». Til det må jeg spørre: Var det ikke drosjer i Oslo på 60 tallet? Kunne man ikke få seg tur på 80 tallet? Saken er at neger-arbeidet i Norge har bokstavelig talt blitt neger arbeid. Hvor moro må det være å være den eneste taxi sjåføren i Oslo som faktisk er etnisk Norsk?

På bygganlegg hører man at de snakker Polsk. Hvis det er noen Norske der er det trolig bare sjefene som passer på at polakkene sier de tjener mer enn de gjør. I restaurant bransjen er det bare svensker. Sykepleiere er også fra østblokkland der de trer sprøyta hard inn i armen min og sier det var min skyld da jeg trakk handen vekk i smerte.

«God politikk», som Grande sier, har skjøvet Norsk ungdom ut på siden. Ikke WOW. Ikke drømmene. De har ikke jobb, ikke fordi de ikke vil ha en jobb, men fordi de ikke kan få en. Og få må de få. Faktisk bør lavstatus jobber kastes etter dem. Kan det være noe mer krenkende enn å få avslag fra en jobb du ikke ville ha uansett?

Noe sier meg at de fleste ungdommer ville ha jobbet bra hadde de bare fått jobben uten frykt for avslag. Hadde jobben vært trygg og hyggelig. Med myk start. Vi blir fortalt direkte og indirekte at enkelte jobber er under vår verdighet. Vi må si at det eneste som er undermåls er å drive dank når du er frisk i kropp. Og da MENER JEG KROPP. For deprisjoner og nevroser kan ikke bare kurreres av piller, men av å komme seg litt ut i arbeid også.

Glad sak?

Glad sak?

Det er ikke noe galt i å være drømmer. Drømmere kan få til store og spennende ting, men når alt man gjør er å drømme, så stagnerer mann. «Generasjon drøm» må ut i arbeid. De må bli forklart at de trenger en backøpp plan når de feiler. Greit. Drit i utdanning. Hvis du ikke vil bli ingeniør, lege eller sykepleier trenger ikke Norge ennå en bedreviter med papirer. Vi har nok blåruss og pappa gutter får alke jobbene der å. Ta gjerne et yrkesfag og drit i å studer Hamsuns virkemidler. Mat heller hjernen på fritiden. Lær et handverk. Lær av meg. Det tok meg 5-10 år før jeg innså dette.

Vi må lage et samfunn hvor folk skal få lov å være drømmere, men at vi også gir dem et nett slik at de ikke faller utenfor å blir tapere når drømmen blir sprengt av realiteter. Det er min mening at «ungdommen nå til dags» er ikke mer håpløs enn 68-erene. Faktisk er mange av dem smartere. Men de mangler tiltakslyst. En mangel man må klandre deres foreldre og media for.

«Jommen, jommen, da jeg var ung hadde jeg tre jobber og jeg klaget ikke». Slike tanker hjelper ikke. Å riste på hodet og si at de burde når de ikke gjør er like tiltaksløst som ungdommen selv er. Gi dem en jobb. Skaff den for dem. Gi dem ansvar og skryt når de så følger dette ansvaret. Så kan de spille WOW på fritiden og finne at det er morsommere å spille dataspill når man faktisk gjør andre ting i tillegg.

Øvelsesoppgave:
Søk på 10 lavstatus jobber og se hvor mange du fikk. Tenk deg så at du var en pubertal tennåring som tar seg nær av den minste avslag. Skriv et kåseri på nynorsk i Are Kalvø stil om det etterpå.

PS: Viste du at jeg også har laget Læts plais? Det er sant. Mine er ikke så poppis som Noobworks (hvem nå enn det er) og dennis og prebz (???). Men de er helt sikkert like bra. Sjekk dem ut! Her er en av de siste —>


————————————–

RATE SUBSCRIBE AND COMMENT!

Den er nesten like bra som denne–>

Klage #29: Tell blanke stemmer!

Hvis du ikke stemmer, kan du ikke klage heller
-Ureflektert idiot sier hva han har hørt andre si

Sååååå….

Valg igjen snart. Siden jeg startet med en klisje kan jeg fortsette med en. Tiden flyr. Synes det ikke er lenge siden jeg sist nedverdiget meg selv til å gå til valg urnen for å stemme. Så nå må jeg bestemme meg igjen. Hva skal jeg stemme denne gangen?

Skal jeg velge idioter eller drittsekker? Fjas eller svada? Valgflesk eller valg bacon? 2000 bommer eller 4000 bommer i nabolaget? Pest eller kolera? Formynderi eller over formynderi?

Ikke vet jeg. Bare piss alt sammen. Vi alle vet det. Politiker forakten er politisk nøytral. FRP? Fnys! Høyre? Gi meg kraft! Arbeiderpartiet? Du kan tulle du. RV? NÅ MÅ DU GI DEG!!!

Vær gang jeg går til valg urnen er jeg usikker frem til jeg legger seddelen oppi. Etterpå føler jeg meg som ei hore etter en gangbang med kåte studenter. Skitten og dum med å ønske om å ta ecstasy for å glemme det hele. «Da har jeg gjort det», sier jeg. Som om jeg har fjernet en føflekk eller tatt en kjønnssykdom test. Deilig å få det overstått, liksom.

Jeg stemmer forskjellig vær gang og har sjeldent tenkt det var et «godt valg». Engang stemte jeg venstre. Da stemte jeg på sauebonden. Det var det dårligste valget venstre hadde gjort. Det var derfor jeg stemte på dem også. Sauebonden gikk av og tykk og blid tok tak. Tror kanskje ikke jeg har angret mer på en stemme noen gang.

Så stemte jeg på høyre ved forrige valg. Vell vitende om at de er «arbeiderpartiet i dress og slips» og de skuffet ikke. Eller de skuffet på en bekreftende måte. Høie skrenket inn abort rettighetene til helsepersonell, sier han støtter kjønnsskifte operasjon og er generelt en idiot mens han legger ned alle sykehus han kan. Erna gråter tårer for hets med kjendiser og vi har flere bommer nå enn før.

«Men stemmer du ikke, kan du jo ikke klage!» HOLD KJEFT! Det er akkurat dette jeg vil klage over idag. Vær gang vi stemmer legitimerer vi hva tantet og fjaset på ting og tinghus gjør. Vi gir dem makt til å styre over oss. Hvem er Erna? Hvem er Høie? Hvem er Siv? Hvem er Jens? Jonas? Hvem er de egentlig? Hva er grunnen til at jeg skal vise dem tillitt? Hva har de gjort?

Vi alle ler av at Trump prøver å bli president i statene.
La oss le litt til. Knegg, knegg. Makan! Eh? Han er jo så dum og har hentesveis. Ingen som vil bli president kan ha hentesveis. Full manke! Nei, vi må le. VG ler. Dagblæ ler. Aftenposten ler. Og vi skal le. Men…

HAN HAR I DET MINSTE GJORT NOE!!! Han har bygget opp et multimilliærd firma. Han har forstått noe og bevist at han kan noe. Hva har Obama gjort? Hva har Hiiilaaary gjort? Clinton? Bush?

Den eneste på stortinget som har noe «virkelig» erfaring er Jonas Gahr og det er fordi han ble født i rikmannsslekt og fått gullskjeer opp i ræva for å plukke gullhårene sine. Med andre ord er ikke han verdt dritten han driter han heller.

Tant og fjas! Kaste bort en dag på å stemme. Bare trist. Men hvis jeg ikke stemmer, kan jeg ikke klage heller.

Visste du at jeg begynte denne bloggen etter et valg? Jeg stemte på noen, husker ikke lenger hvem, og tenkte «Nå skal jeg faen meg bruke retten min til å klage!!!» Og klage har jeg gjort. Dette er den 29 rene klage innlegget (selv om jeg skiller ikke så mye mellom klage saker og vanlig blogg innlegg). Det er så mye å klage over. Likegyldigheten til folk er så kvelende. Vi blir overkjørt gang på gang på tinget. De kunne ikke brydd seg mindre om hva vi mener. Og vi sier «Ja, ja».

Gi meg kraft!

Så stemme «må» jeg vel denne gangen også. Vi får se hvor sliten jeg er etter jeg gjør ærlig arbeid. Du skjønner det Erna, Gahr og Høie. Noen av oss jobber. Vi går ikke bare rundt i ganger og har gode dialoger og klapper hverandre på skuldrene. Noen av oss må faktisk bli slitene, svette og skittene også. Noen av oss må vaske oppkast etter syke pasienter. Noen av oss må skru skruer. Løfte tungt. Tenke praktisk. Finne løsninger. Prestere noe!

Men på hvem, vet jeg ikke. Har lyst til å stemme blankt. Blankt er en fin stemme. Den sier: Jeg stemmer ikke på noen av dere korrupte jævler. Ingen av dere har min tillit. Dra til helvete alle sammen! Blankt.

Har stemt blankt før. Men det er en farlig stemme. Så farlig at den ikke blir tellet. Hva gir du meg? Her har folk tatt tiden til å gå til et valglokalet. Funnet en blankett og skrevet blankt nederst og de som teller opp TELLER DEM IKKE!!!!!!!!

TELLER DEM IKKE! Folk burde jo blitt forbanna. Men likegyldigheten er så sterk. Fy faen. TELL DE BLANKE STEMMENE! TELL DEM FOR FAEN! Så skal jeg stemme i år også og jeg skal stemme BLANKT!

Øvelsesoppgave:
Forklar til AndyAce83 hvorfor man ikke teller blanke stemmer.

Å la seg irritere av andre.

A friend to all is a friend to none.
Aristotle

Såååå…

Jeg husker engang på facebook*…

Jeg husker engang på facebook at en venn av meg skrev noe alla: «Nå er jeg lei av dine politisk/fundamentalistiske kommentarer. Nå stryker jeg deg som venn. Ha et godt liv.» Nei, den meldingen var IKKE til meg. Tro det eller ei. Bildet han kommenterte under var et fosterbilde med et utsagn om at «foster er også liv» eller noe i den duren. Jeg hadde aldri sett bildet hadde det ikke dukket opp i feeden pga at denne mannen hadde et behov for å påpeke at han ikke lenger ville være venn med en annen fordi han mente feil ting.

Så tenkte jeg: «Gjør jeg det samme?«. Sletter jeg folk på nett hvis de mener noe annet enn meg? Fjerner jeg meg fra mennesker i mitt liv som ikke er meg lik? Svaret er «nei», men det ærlige svaret er vel «ja» og «nei».

Jeg sier ikke at Marte Dalelv skal gråte store elver på alle bilder media viser av henne, men det føles veldig rart å ha blitt voldtatt, så arrestert for det å likevel glise fra øre til øre. Husk! Det var ikke bare mens det gikk hennes vei vi så henne smile tøft. ´´Men AndyAce83, hvem er DU til å si hvordan Marte Dalelv skal takle å bli voldtatt og satt i fengsel?´´Jeg har INGEN rett til å si det, men jeg VET hun ikke ville vært min venn.

Jeg sier ikke at Marte Dalelv skal gråte store elver på alle bilder media viser av henne, men det føles veldig rart å ha blitt voldtatt, så arrestert for det å likevel glise fra øre til øre. Husk! Det var ikke bare mens det gikk hennes vei vi så henne smile tøft. ´´Men AndyAce83, hvem er DU til å si hvordan Marte Dalelv skal takle å bli voldtatt og satt i fengsel?´´Jeg har INGEN rett til å si det, men jeg VET hun ikke ville vært min venn.

Det er to typer mennesker jeg skyver ut av livet mitt, være det det virkelige, eller det virtuelle livet; 1) mennesker jeg ikke kjenner som enten er overblide eller har irriterende meninger, 2) Mennesker jeg kjenner veldig godt som ikke møter opp til en hvis standard.

«Overblide» eller «falsk blide» mennesker er de som smiler fra øre til øre uten grunn hele tiden som om livet er en lek selv selv om barn dør av sult i Afrika. Jeg sier ikke at du må være en sytende, klagende, pesende og negativt menneske for å ta del i mitt liv, men jeg orker ikke å ha et menneske i mitt liv som ikke ser problemer i noe.

Jeg klarer ikke mennesker som skal «takle» problemer 2 dager etter at det har skjedd. Som «ingenting skal bryte seg ned» og nekter plent å innse omfanget og alvorlighetsgraden i problemet. Det er for meg IKKE tøft, ikke sterkt, men grunn og forflater ikke bare en selv men også forflater forventningene andre får når de er i samme situasjonen.

Ved «irriterende meninger«, mener jeg folk som mener noe annet enn meg og sier det på en så bombastisk, nedlatende og hånlig måte at jeg føler de spytter meg i tryne. Du vet, bedrevitere. Alle de menneskene jeg har skrevet utallige blogg-innlegg om før.

Når det kommer til mennesker som er meg nær som ikke møter en hvis standard, snakker jeg om mennesker som ikke er der når jeg trenger dem eller som svikter meg med hensikt.

Men det jeg IKKE gjør er å annonsere det. JEg sier ikke til folk «Hei, du! Jeg finner deg, ditt liv eller dine meninger ufattelig lite interessant og derfor vil jeg fjerne deg som venn på nett og aldri ha noe med deg å gjøre lenger i virkeligheten.» Vet du hvorfor? For hvis de ikke legger merke til det, var ikke koblingen vi hadde noe å ta vare på uansett. Å skulle de legge merke til det kan de angre eller la være. Uansett vil jeg IKKE nedverdige meg til å påpeke det av frykt fordi de ikke vill legge merke til at jeg «smeller med døren». Men jeg kunne kanskje sendt et kort…

La oss oppsummere dette innlegget med et sitat fra en ganske kjent sang.

«Should old acquaintance be forgot,
And never brought to mind [?]»

Det er mye mat for tanker i det utsagnet. Er det en bønn om å glemme eller et spørsmål om man burde glemme?

Øvelsesoppgave:

Se på dette kortet AndyAce83 har laget. Ved å trykke på bildene blir de større. Studer det nøye for så å løse en (1) av disse oppgavene.

Kort Forside

Kort Forside

Kort innside

Kort innside

1) Print ut og del med en person i ditt liv som du synes fortjener det.

2) Skriv et essay rundt hvor mye hat det er i verden og hvor mye bedre verden ville vært hvis vi gav klemmer. Send meg så adressen din så jeg kan sende deg kortet ovenfor.

(*Jeg tilbringer ikke så mye tid på facebook asså. Lover! Nei, jeg er bare på de mest trendy nettstedene. Twitter og linkdn og… eh… prettypeople.cum)

-EM – Den fjerde artikkel og kjønn.

Sååå…

Noen politisk korrekte mennesker hadde håper å få tak i noen stat og kommune midler for å gjøre Norsk språk mer… «Korrekt».
AndyAce83s ordbok
Som vi alle vet koster det penger å forandre språket og ikke alle kan jobbe i Sannhetsdepartementet å jobbe med ny-tale ordboken (JA, ennå en 1984 referanse. Det er min favoritt bok!).

Så iallefall, for å gjøre språket mer «korrekt» har disse «korrekte» menneskene kommet opp med «Hin» som et tredje eller fjerde kjønn (alt etter om du teller intet kjønn som et kjønn).
Det som er artig er at jeg på videregående (eller gymnaset som vi kalte det i 1954) skrev min egen lille essay om det den fjerde artikkel og kjønn.

Jeg har leitet i arikvet mitt etter teksten, men den er dessverre vekk. Hvis ikke den ligger i Korea avdelingen. Men jeg skal prøve å skrive etter minne hva jeg husker om -EM den fjerde artikkel og kjønn.

-EM; Den Fjerde artikkel og kjønn

Av: AndyAce83

Jeg vil idag introdusere EM den fjerde artikkel. Em er artikkelen og kjønnet for det uspesifiserte kjønn eller det transseksuelle. Em skal brukes på et vert substantiv det kjønn er uklart. Ved å bruke EM vil språket vårt bli mer korrekt og konkret. I tillegg til å få inn EM vil jeg også foreslå at vi blir mer konsekvente i riktig bruk av de andre kjønnsartiklene. At hankjønn kun brukes om hankjønn, hun om hun og intet og intetkjønn.

Her er noen eksempler på hvordan dette vil fungere.

Intetkjønn: Et hus, et bil, et skap, et drap, et sykkel
Hankjønn: En politimann, en mann, en gutt, en lærer, en far
Hunkjønn: Ei politikvinne, ei dame, ei jente, ei lærerinne, ei mor
Tvekjønn: Em advokat, em transeksuell, em politkiker, em forelder

Bilde av havet.

Bilde av havet.

EM skal derfor brukes på alle stillinger som er kjønnsnøytrale og hvor det ikke finnes kjønn spesifiserte titler som skiller. Det heter en lærer, ei lærerinne, men EM soldat fordi vi ikke har et konkret kjønnskille alternativ på substantivet.

Bøyning:
Slik skal EM bøyes:

EM politiker, politkierEM, alle politikerEME, politikernEME.

Pronomen:
Som pronomen vil TVEKJØNN følge EM beskrivelsen og derfor bli HEM. Altså Han, Hun, HEM & Det.

Her er en tekst hvor EM og HEM er brukt aktivt med det mer korrekte bruk av kjønns spesifisert artikkel.

En gutt satt å lekte med et leke. Leket var fint. Så kom vennen hans bort for å se på lekets hans også. Ei vennine var også med. Leket var em androygem leke av em kjønnsnøytralem lego figur. Pappaen til gutten hadde jobbet hardt for at LEGO skulle lage slike korrekte leke som var for alle kjønnem.

Øvelsesoppgave:
Krev av Hadia Tajik at AndyAce83 får kompensasjon for dette arbeidet skulle tvekjønn bli introdusert i ordboken. Jeg kan bevise at jeg fant opp dette lenge før andre idioter. Jeg har flere vitner. Jeg tror blant annet at en er doktor nå.

Et nevrotisk essay om driksing (eller var det tipsing?)

«There is no happiness in having or in getting, but only in giving.»
-Henry Drummond (enten en britisk bankmann eller en scottisk evangelist. Hvem tror du det er?)

«You can’t get rid of poverty by giving people money.»
P. J. O’Rourke

´´For jeg mener, eh, jeg tenker at at at at vi behøver vi behøver jo ikke drikse. Ved drikse mener jeg gi penger til servitørene. De som leverer drikke drikke drikke og sånn til oss. Vi som er kunder og ved kunder mener jeg vi som drikker...´´

´´For jeg mener, eh, jeg tenker at at at at vi behøver vi behøver jo ikke drikse. Ved drikse mener jeg gi penger til servitørene. De som leverer drikke drikke drikke og sånn til oss. Vi som er kunder og ved kunder mener jeg vi som drikker…´´

Sååå…
Det er ikke noen tid hvor jeg er mer lik Woody Allens ENESTE filmkarakter enn når jeg er på kaffe eller restaurant og vi skal betale. Jeg kan nesten gå rundt meg selv, slå meg rytmisk på pannen mens jeg kommer med lange utgreiinger om hva jeg mener om fenomenet driksing – Akkurat som den nevrotiske horebukk jøden Allen. Ikke at alle jøder er horebukker, men at Allen er en jøde er smurt over hele hans ansikt. Vel, han er vel mer ateist når jeg tenker meg om. Ok, jeg trekker det tilbake. Akkurat som den nevrotiske horebukk ATEISTEN Allen.

Så jeg var på restaurant igjen igår med noen som er veldig blide, hyggelige og har lav bedreviter faktor. La oss kalle henne O. Vi satt og snakket om livet, mennesker, politikk, religion, delte historier om vår fortid og drømmer om vår fremtid. Alt dette mens vi spiste, drakk kaffe og ble blendet av den varme eftermiddags solen. Så begynner den nevrotiske jøden i meg og våkne. For snart skal vi betale og jeg vet ikke om jeg vil driske eller ei. Eller rettere sagt, jeg vet at jeg IKKE vil drikse, men jeg vet ikke om servitørene forventer det.

Her er min mening om driksing:

Driksing er i Norge en poengløs ting for fintfolk å brife med at de har bedre råd enn servitørene på en restaurant. Hver gang man legger 10-20 kr ekstra på en regning eller 10% av slikk og ingenting later man som man er Petter Stor-kar-dalen som har så mye bedre råd enn ARBEIDERKLASSEN *SNØFT*.

Jeg har aldri hatt dårlig eller god råd. Alltid hat penger til å gå på kino eller kjøpe meg noe jeg vil ha fordi jeg ikke kaster bort penger på lotto, veiavgift og driksing… tipsing. Hva det enn kalles. Jeg har ikke råd eller lyst til å være storkar og gi betjening penger bare fordi de gjør sin jobb. En jobb de får lønn for av eieren av stedet jeg er på.

Det er ikke som i andre land hvor servitørene mer eller mindre lever på driksiningen. Her i Norge har de fleste servitører minimumslønn fastsatt av tariffavtaler. Dessuten synes jeg ikke at det skal være et krav om å drikse servitører som kun gjør et minimum. Det er klart at hvis jeg observerer at min servitør gir det lille ekstra som kan gjøre så mye burde jeg si dette på en eller annen måte, men det er ikke gitt at det må være med penger og hvis jeg drikser ukritisk så vil jo til og med de sure, late og trege servitørene bli belønnet med penger de strengt tatt ikke er fortjent.

Det er rundt her i foredraget de fleste av mine venner faller ut og begynner å tenke på andre ting. Men jeg har fortsatt noen punkter igjen på listen min jeg må igjennom.

Nei, jeg er ikke sosialist. Det betyr ikke at jeg mener alt her i verden er penger.

Nei, jeg er ikke sosialist. Det betyr ikke at jeg mener alt her i verden er penger.

Hoved grunnen til at jeg føler meg så ukomfortabel med å gi penger til servitører er at jeg føler det nesten er som å gi penger til en tigger. Igjen er grunnen at de får betalt av restauranten og strengt tatt ikke trenger mitt lommerusk. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvem er jeg til å legge en slant igjen på bordet? Jeg tilhører da ikke noen annen klasse enn dem. Jeg er ikke rikere, bedre stilt eller noe. Å la oss si jeg var, er det fortsatt ikke nedverdigende at jeg sier de burde ha noe av min overflod?

Dessuten har jeg ofte en veldig liten regning, så tipsen blir gjerne maks 15-20 kroner uansett. Altså piss i havet i disse sosialist tider hvor alt koster deg buksene fordi ingenting er konkurranse utsatt og gjennomsnitts lønnen er unaturlig høy.

I konklusjon vil jeg si at jeg forstår ikke hvorfor folk nesten krever at jeg skal drikse. Det er nedverdigene for alle parter og en teit trend vi ikke trenger. Takk for at du lyttet.

Øvelsesoppgave:

1) Finn ut sjangerbeskrivelsen for ett essay of skriv et essay om denne teksten var et essay.

2) På hvilken måte stiller essayet krav til leseren?

Ekstraoppgave:
I dette innlegget gjør AndyAce83 litt narr av jøder. Han er selv ikke medlem av jødegruppen. Gjør det han til en anti-semitt?

Jeg kommer ut av skapet idag.

Såå…

Skam

Denne historien er gammel, men den er alltid like aktuell. Historien om reisen for å finne seg selv. Man er aldri helt i mål på den reisen, men man finner gode stasjoner, kall dem milepæler, på veien. Veien til selverkjennelse. I det siste har det letnet en del for meg. Det var deilig å kunne se seg i speilet å si; «AndyAce83, du er et godt menneske. Uansett hva andre tenker om deg. Du skal ha rett til å leve de livet du ønsker og prøve å skape det samfunnet du vil ha. Det er ikke noe galt med deg Andy. Du har samme verdi som alle andre.» Det var en tanke jeg aldri kunne tenke før. Samfunnet og kulturen vi har krevde konformitet. På mange måter så jeg ikke hvordan jeg kunne være en del av den. Stygg var jeg. Stygg, alene. Dette er min historie på hvordan jeg kom ut av skapet. Et skap som hadde stått lukket i 29 år.

Jeg har slitet med det lenge. Siden jeg var veldig ung. Da jeg nådde puberteten innså jeg at det var noe anderledes med meg. Noe på måten jeg tenkte på var galt. Det var drifter i meg som tiltrakk meg til ting som jeg så andre syntes var galt. Ofte gav jeg uttrykk for at jeg ikke likte forandring.

Læreren min på ungdomskolen gjorde livet mitt hard. I retrospekt trolig fordi hun så hvem jeg var, lenge før jeg selv. Mine interesser kræsjet med mine med elevers. Jeg var ikke interessert i sport, men var veldig interessert i fag, politikk, rett og galt, meningen med livet. Jeg ville ikke være rar og anderledes og over lang tid har jeg prøvd å være som andre. Det var trolig bare mine næreste venner som viste det, mulig også mine foreldre. Hvem vet kanskje det bare var jeg som ikke viste? De sier så de som har gått ut før meg at den største overraskelsen var hvor lite overrasket alle de andre var.

Når jeg tenker tilbake på all den tiden jeg har kastet bort. Den tiden jeg har levd i skyggen av meg selv. Ikke tillate meg å være et helt menneske. Redd for at andre skulle tenke meg som et dårlig menneske fordi jeg ikke var som dem. Man skal ikke være personlig på Internett, men siden dette er en viktig sak for meg å få frem. Få ut. Så vill jeg si at jeg i begynnelsen av tyveårene slet med depresjoner på grunn av det.

Mange møter i mørket hadde jeg hatt. Snakket med likesinnede på nett. Møtt dem på barer for intense kvelder. Men om morgen var de vekk. Jeg ville si til dem «Nei, bli hos meg. Vær her. Gjør meg hel. Reparer meg. Jeg er så alene. Sjelen min er så kald. La noen som deg være i mitt liv. Noen så vakre, intellektuelle og hele.» Jeg torde aldri å si det til dem. Det ville være å innrømme at jeg var som dem, noe jeg viste var galt. Det hadde jeg lært på tv, av komikere som gjorde narr av sånne som dem. Kulturen var ikke klar for dem. Stygge kallenavn ble slengt. Alle lo av slike. De var født feil. Fått en skade i oppveksten. Onde.

Jeg havnet kanskje i et litt feil miljø. Prøvde å være som dem. «Normal» hva nå enn det er. Innerst inne innså at jeg aldri kunne bli som det. For det var jeg alt for anderledes. De kunne aldri vite hvordan det var å være meg. Ensomheten var overveldende den tiden. Mørke tanker kunne holde meg i sengen i flere dager.

Håper dere ikke hater meg for å si det, men jeg måtte lenge leve mitt liv i hemmelighet. Ofte satt jeg på Internett om natten å så videoer og tenkte at det er andre som meg der ute. Hvordan klarer de å leve slik. De så så pene ut. Pyntelige. Rene. De gikk på fine klubber, mens jeg og mine venner satt på brune puber og så livene våre gå vekk fra oss. Jeg ville være som dem. Disse vakre menneskene som hadde reist til storbyer og selvrealisert seg. Men jeg satt i en liten by i Nord-Norge og jeg kjente at verden ville ikke ha meg. Så stygg jeg var. Hva jeg gjorde med meg selv for å drepe denne styggheten vil jeg ikke gå innpå. Men det er ting jeg dessverre aldri kan gå tilbake på. Det er gjort og jeg må se fremover og den tiden er nå over.

Det er likevel tungt og jeg vil gjerne si det uten et nick. Som meg. Men det blir liksom litt for personlig. Selv om jeg vet vi lever i et demokrati hvor man får, i mangfoldets navn, lov til å være anderledes klarer jeg ikke annet enn å føle frykt for å bli hatet; forfulgt, av folk som mener at sånne som meg ikke har noe plass i Norge. At hva jeg tror på gjør meg gal, stygg, ond. Hatet barn har mange navn og jeg har selv vært vitne til hva slike som meg må tåle å høre.

For AndyAce83 er ikke den han sa han var. Jeg har lyvet til dere. Den jeg sa jeg var er jeg ei. For jeg er ikke politisk nøytral, men er en brennende høyre konservativ med liberitanske trekk. Ah, det var godt å få det ut. Ikke hat meg fordi jeg er anderledes.

Øvelsesoppgave:

Alle mennesker har en mørk hemmelighet i seg som de er redd andre skal hate dem for. I et prosadikt skriv om en av dine mørke hemmeligheter eventuelt dikt opp en mørk hemmelighet skulle du ikke ønske å være personlig. Kall prosadiktet «Naken, men ikke alene«

Eh, en liten kommentar.

Joakim Lund undrer i sin kommentar i aftenposten ved navn «Selektiv varsomhet» om hvordan det å skrive om enkelte typer selvmord er enklere å skrive om enn andre. Alarm, alarm!

Han skriver så fint om dobbelstandaren at det nesten virker som om han mener selvmord burde være et tabu. Det er vel ikke det han egentlig ønkser. Kjenner jeg de fleste journalister rett så er de sjelskalde typer som ønsker kun MER TILGANG til andres faenskap. Min voksende avsky mens jeg tenkte over Lunds «egentlige» motiver skrev jeg følgende som en kommentar under:

«Selvmord er hva anstendige mennesker kaller personlig tragedie og «åpenhet» rundt dette som de fleste med litt menneskekunnskap vet vil ikke hjelpe stort.

Jeg husker godt for ca 5-6 år siden hvor vær varsom plakaten fjernet selvmords paragrafen. Toppen en uke etterpå sto det foran på VG «[jente navn], 14 år, prøvde å ta selvmord. Les utdrag fra hennes selvmordsbrev her» (etter minne, men ganske så korrekt). Vi trenger en åpen debatt om selvmord, demokrati, likestilling, psykiske lidelser. Alt dette er helt korrekt, Joacim Lund, men vi trenger også en seriøs diskusjon rundt parasittene som er journalister. Hvorfor i he**ete kan dere gå rundt å tro at alt mulig PRIVAT anliggende skal kunne legges ut i aviser for å selge noen eksemplarer eller få noen hits?

Det er tre grupper yrker vi alle burde ha et sunt forakt til til. 1) Politikere, 2) Selgere og 3) journalister. Det at du og dine kan så åpenlyst vise deres uvitenhet overfor vanlig anstendighet (feks holde litt kjeft når noen nylig var i en mørk avkrok av sitt sinn og bestemte seg for å «ta den enkle veien ut») men istedet starte en debatt om hvorfor noen få journalister ennå har noen forståelse for grenser.

Det er ikke noen « «vi» og «dem»». Aftenposten og andre Norske medier valgte å skrive om Tony Scotts selvmord fordi det var en lett nyhet og skrive om. Det var ingen journalist som dro til statene for å få dette bekreftet. Dere satt fint på ræva inne på avdelingen og oversatte en artikkel fra NTB. Å dere hadde gjort akkurat det samme med Norske kjendiser, eller ukjente, hadde det vært en lett tilgjengelig sak. Dessverre er det endel barrierer i Norge, blant annet taushetsplikt, som dere journalister må få forvitret mer før alles personlige tragedie kan lede til clisk på avisers hjemmesider.

Ugh! Sunn forakt bør vi alle vise til disse åtseletende som er den gjennomsnittlige journalist. «

Så bra synes jeg det var skrevet at jeg postet det her også slik at det ikke skulle drukne i elven av tullball (C) som er internett.

….

Update: Ble vist sensurert. Zzz,zzz,zzz.

Gode nyheter!


Jesus døde for dine synder. Ja, også har endelig kristenkonservative mørkemenn lært å holde kjeft. Det gjør gode tider for oss alle.

Ok. Du som leser min blog fast vet at jeg er en kristenkonservativ mørkeman. Jeg er imot abort, globalisering og islamisering av Norge (noe alle sjelsfriske mennesker er) men også for at vi skal ha en kristendominert kultur og moral. Kort sagt: Jeg er med i losjen sammen med Nina Karin Monsen og Ludvig Nessa hvor vi møtes 1 gang i halvåret og diskuterer hvordan vi kan hindre homser i å danse i parader.

Det jeg med glede kan si er at vi har sammen blitt enig om å holde kjeft fra nå av og la Jens Brun og vennene hans ta over Norge med sin lavmåls moral og pisspreik. Første gang vi valgte å holde kjeft var ved denne filmen: Få meg på, for faen (2012).

Aldri mer dette

Som du kanskje la merke til var det et vakum etter denne filmen. Ingen kristenkonservative mørkemenn gikk ut i avisene med sin forakt for en semi-barnepornografisk film som viser rusbruk blant barn i en film rettet mot barn og folk som prøver å finne seg selv. Det var nok mange «fritenkere» som savnet og ikke kunne himmle med øynene av hvor dumme de bibel hopperene var. Det er jo trossalt bare en 16-17 år gammel jente som mastruberer. Det er naturlig og fint. En korrekt barndom å portretee.

Jeg er sikker på at film regisøren hadde sin naturlige forklaring om at han/hun bare ville lage en film for tennåringer slik de forstår det. Altså at «filmen imiterer livet». Jeg, og de andre i den kristenkonservative mørkemenn losjen, er ikke av den banale oppfattning av at kunst-obersvatør interkaksjones modellen (jepp, jeg har vært på høgskole) går kun en vei. Vi oppfatter det som en sirkulær kommunikasjon hvor kunst imiterer liv som imiterer kunst som imiterer liv som imiterer kunst osv. Det vil si at selv om denne (trolig humanistiske og sosialistiske) regiøsren bare vil vise hvordordan verden virklig er så er den i samme øyeblikk med på å skape den. Dessuten er denne filmskaperen under illusjonen av at kunst skal representere virkligheten slik den er, når det ikke finnes noen slike krav fra noen aestetisk filosofi noengang. Vi lever i virkligheten hr/fru regisør. Du trenger ikke fortelle oss hvordan den er.

Nok om det.

Grunnen til at vi holder kjeft er denne enkle grunnen; Hindre mer opprør. Det er lite som er mer reklame for en film enn at kristenkonservative mørkemenn blir provosert. Siden «Life of Brian» har det alltid vært god reklame og få noen som tror på snakkende slange til å klage.

Dessverre var det noen mørkemenn i statene som ikke har fått memoen [1], [2] , [3] og de blir det nyheter av. Var nok mange «fritenkere» som endelig kunne få sin utløsning der de stønnet mens de himmlet mot taket.

«Oh, gud så dumme. Oh, gud så dumme. Oh, guuududdhduduh…ohhhh.»

-Jens Brun og vennene hans når de hører om Kristenkonservative mørkemenn i USA som klager over Norsk barnepornofilm.


Men alt dette skal ta slutt. Vi i Kristenkonservativ mørkemann losjen har tatt kontakt med pastoren i statene og forklart til han at ved å klage på det dyriske vil mange bare bli mer dyriske. Det kalles separasjons-individuasjonsfasen eller tennåringsopprør, og skal vare igjennom puberteten. For «fritenkere» og annet degeneret pakk varer denne fasen livet ut. Det er derfor viktig og ikke gi deres evigvarende opprør mot Viktoria tiden oppmerksomhet. La de holde på til de runker på offentligsted, tørker avføring på vinduene og spiser sine egne føflekker. De eneste de straffer er seg selv… eller? Det var jo denne sirkel greia da. Meme teori og forfall.

Og slik går dagene til vi dør– Dabbadi dabbada duppidu. Ohlalala. Jepp, jepp. Osv. osv.

Øvelsesoppgave:
Svar på en av disse oppgavene:

1) En kylling vokser inni egget i 21 dager før den klekkes. Hvor får den mat
fra mens den er i egget?
A. Den får mat av hønemor.
B. Den trenger ikke mat.
C. Den lager maten sin selv.
D. Den bruker maten som er inni egget.
E. Den spiser sitt eget skall

2) Hvor mange banneord kan du komme på? Hvilke av disse banneordene er din favoritt. Skriv 20 settninger hvor dette banneorde kan brukes.

Drep gjerne det ufødte barn, men ikke omskjær barnet skulle det overleve.

“Politeness is the most acceptable hypocrisy”
Ambrose Bierce


Så jeg har diskutert med «fritenkere» igjen. Den kampen vil aldri ta slutt. Hjernegjørmen til «fritenkere» er som pungen til en man; Den kan aldri slutte å tømme seg før han er død. Den nye viktige kampsaken til de gudløse er at nå skal det gråtes for forhud: Å skjera eller ikkje skjera. I en «fritenkers» verden er forhuden til et barn mer verdt enn et helt liv. Men saken dreier seg om mer.

Her er tre punkter:

Punkt 1) Dette er en del av kulturkrigen: En kamp om hvem som skal bestemme hva de rettmessige verdier skal være. Skal vi har verdslige materialistiske, eller tillate oss å ha symboler, ritualer, tro osv som kanskje ikke er så «testbare»? Skal man ha meninger basert i følelser også, eller skal alt være nytteetisk, kaldt og logisk? Dette er kulturkrigen og det er dette denne debatten egentlig dreier seg om.

Punkt 2) Dette er en maktkamp mellom en liten gruppe mennesker (med høy Internett aktivitet) som kaller seg «fritenkere» eller ateister. De har vulgær etikk (ofte i form av nytteetikk eller nihilisme), animalsk verdenssyn (vi er dyr oppfør deg som et) og estetikk (gjør mennesket dyrelignende). Disse gudløse tror likevel at de skal få bestemme hvordan andre skal oppdra sine barn, fordi de ateister er blinde til sitt eget stygge verdensbilde. De tror det er et fint og bra syn. Å vise dem sine veiers feil (peke på konsekvenser i verdenshistorien osv) er en utakknemlig jobb. De vill ikke se hvor stygt det dyrelignende i dem er og hvor lite konstruktiv deres verdenbilde er.

Punkt 3) Dette dreier seg om frihet. Hvem skal diktere hva andre skal gjøre? Et barn er et barn. De er umyndige for en grunn (de vet ikke sitt eget beste). Det som skjer nå er at noen «voksene» skal legge seg opp i hva andre «voksene» gjør og ipso facto redusere en stor gruppe mennesker til «barn». Jeg har ikke noe investert i denne debatten på når det gjelder omskjæring. Det er ikke min vane eller kultur, men jeg ser at neste gang vil det bli meg. Kampen er ikke om barns beste, men om hvem som skal bestemme hva som er barns beste. Slik jeg ser det, utifra premiss 1, er «vi» (dvs høylytte «fritenkere») iferd med å sykeliggjøre tradisjoner og religioner. Dette kan få alvorlige konsekvenser i fremtiden.

Kort sagt: Ateister har et stygt verdenssyn som ingen barn burde høre, likevel går jeg ikke rundt å prøver å fjerne barn fra «fritenker» hjem selv om jeg ser de opp-kuttede armene deres og vet de sliter. Jeg tror på frihet! Frihet til at til og med «fritenkere» kan oppdra barna sine så gudløse de vil og kanskje det vil ende bra. Vi kan alltids håpe og tro….

Som en ettertanke er det ikke fascinerende hvordan «fritenkere» «tenker»? De gråter nå overfor forhuden til barn, men de ser ikke noe galt i å drepe barnet før det blir født, eller etter for den saks skyld[1]. Den dagen «fritenkere» kan se seg selv i speilet og innse hva de er og derfor holde kjeft er den dagen vi alle kan puste lettet ut. Jeg har sagt det før og jeg skriver det igjen:

«Frienkere» HOLD KJEFT!

«One cannot long remain so absorbed in contemplation of emptiness without being increasingly attracted to it. In vain one bestows on it the name of infinity; this does not change its nature. When one feels such pleasure in non-existence, one’s inclination can be completely satisfied only by completely ceasing to exist.»
Émile Durkheim

Blogg Oppdatering 5/7 – 2012
En musikals utgang:
Kontekst: Evil boy = en mann som ikke har blitt omskjært i Afrika, blir enkelte steder kalt evil boy.

Øvelsesoppgave:
Bygg et slott av luft også spreng det. Ta en bilde av det med digital kamera som du så bilde manipulerer i Fotosjåpp. Kall bilde «Agurker kan danse i LSD rus Del 15: Du er ikke kunster før du kan skrive usammenhengende» eller «Uten tittel«

Kony 2012 – En analyse

Så de fleste som er hippe, kule og «med på det» har hørt om Kony 2012 videoen som gikk «viral» (vi trenger norske uttrykk for Internett fenomener som er antikule (–>30/4-2012<–).) for ei stund siden. Videoen er kort fortalt en video som egger folk til å våkne opp og gjøre noe med en av verdens store urettferdigheter: at en stygg mann tar barn om natten og tvinger dem til å bli barnesoldater. Ennå kortere fortalt: Kony 2012 er propaganda av den verste sorten!

Siden du ikke er dum, så vet du sikkert dette allerede, men jeg vil likevel påpeke mange av virkemidlene andre, mindre smarte mennesker enn oss, blir manipulert av i denne videoen.

Det er vanskelig å ikke bli bergtatt av denne mektige videoen som er Kony 2012. Det er derfor det er viktig å skrive om den og bevisstgjøre mennesker på dens virkemidler. Dette er nemlig propaganda fra vår tid.

Propaganda!

Ordet vekker bilder fra krigsårenes propaganda maskineri i Hitler tyskland med Göring. Sovjets hjernevasking og Nazi tysklands hanemarsjer i takten av en tromme. Indoktrinering via små reklame snutter og plakater som oppfordret folk til å hate motstandere. Når vi ser propaganda filmer fra krigstiden, så er det så tydelig propaganda at de fleste av oss drar på smile bandet og tenker «hvordan kunne de gå på dette?»

Så nusselig.

Men propaganda har ikke forsvunnet etter 2. verdenskrig, den har bare blitt bedre og mer subtil. Hvis virkemiddlene brukt i propaganda var eksplisitt, ville det ikke vært propaganda. Fordi propaganda mister sin mening hvis den ikke kan forandre din mening uten at du er klar over det.

Vi tenker på propaganda som noe som skjedde før og som gjerne er en isolert ting som «en plakat» eller «en reklame snutt» men ofte er propagandaen i vår tid lagt inn som subtext i musikk, film og underholdning. For eksempel kan en sanger ha et politisk budskap i sine sanger (WE ARE BORN THIS WAY, BABY) eller karakteren i din favoritt TV-serie «lærer en viktig lekse» som også er veldig «viktig» og «RIKTIG» politisk konklusjon.

Det er det ensidige i fortellingen. Om så fortellingen er film eller nyhetsending som forteller oss hvilke type av livets urettferdigheter vi bør fokusere på til en hver tid. Det er det store anonyme umenneskelige «media» som dikterer hvilke grupper vi skal synes synd på og hvem vi skal hate.

Som de fleste av den moderate majoritet ville si: «Hva er problemet med dette? For jeg er enig i det«. Spørsmålet er jo om du ville vært enig i det om du hadde fått hele historien, alle dens konsekvenser og ikke bare forenklede snillismer og sekulær moralisering hvis du «snakker for fritt«.

WAR IS PEACE! FREEDOM IS SLAVERY! IGNORANCE IS STRENGTH! (Jeg burde aldri ha lest den BOKEN!)

Kort sagt: det å påpeke godt utført propaganda i vår tid vil nok innebære at man ofte blir oppfattet litt paranoweed. Når man stiller spørsmål til hvorfor så mange filmer ender opp på den måten, eller hvorfor det har blitt et gjentakende tema de siste årene i serier, filmer og musikk å kjempe for den saken eller skyve den grensen. Dette skiller ofte ekte fritenkere fra «fritenkere». De som stiller spørsmål til alt og de som stiller spørsmål de har hørt andre stilt før.

Nok om det.

Kony 2012 – Vakker men farlig.

Denne reisen skal bli personlig. Veldig personlig. Så da må den jo være ærlig og rettferdig? Eller bare klein?

Jorden. Gaia. Fredelig i det uendelige mørke universet. Dette starter Kony 2012 med, mens en rolige lav rytmisk tone klinger svakt i bakgrunnen. Man føler ro, som bilde av vår lille jordklode alltid gjør, der den estetisk snurrer rundt sin egen akse og minner oss om… Hvor stor verden er? Eller hvor små vi er? Solen kommer frem. Ny dag. Nye muligheter. Rolig rytmisk musikk kan så vidt høres.

FACEBOOK!

«Vi er flere på facebook nå enn det var mennesker på jorden før«, sier fortelleren. Facebook blir bruk igjennom hele videoen enten via direkte referanse eller ved å ha animasjoner som bruker facebooks kjente oppsett og stil. Dette er ikke tilfeldig, men er ment til å skape trygghet og en lik plattform (vi har jo «alle» facebook) mellom manipulatoren og publikum.

Så går den over til å si noe som vil treffe mange: «Humanities greatest desire to belong and connect». Vi er alle ensomme, det er en del av livet men også en fin trojaner inn i psyken til folk. For hvorfor starter fortelleren med denne lille non sequitoren? Det har vel ikke noe med despoten Kony å gjøre om vi føler eksistensiell angst?

Dette anslaget kommer fordi blander man budskapet «Du er ensom men ikke lenger» med noen søte bilder av barn som minner oss om vår tapte uskyld har du en mektig dose hallusinogen til å kverke mye egen tenkning.

Den hypnotiske musikken, mens budskapet «Internett og OSS gjør en stor forskjell«, forsetter. Musikken er viktig virkemiddel igjennom hele videoen. Den går fra triste toner ved triste ting, skumle toner ved skumle ting og ungdommelige hippe toner når «løsningen kommer«. Musikk er trolig en av de beste og mest effektive måter å overføre og kontrollere andre menneskers følelser i en situasjon på.

Ahh, far og sønn. Se så søte de er sammen. Legg merke til hvor mote bevisst gutten er. Pappa har virkelig kjøpt de hippeste klærne til sønnen. Nammenhælledussan!

Så får vi den viktige instruksjonen som bygger opp spenning og interesse; «vi skal gjøre et eksperiment» følg med!

«For a limited time only» – Det er denne klokke som går igjennom hele denne videoen. Vi kan gjøre en forandring, og denne forandringen må skje nå. Videoen varer i 30 minutter, så følg med fordi dette er et eksperiment.

Dette kalles «Foot-in-the-door«, hvor selgeren vil at du skal bare gjøre en liten ting; Det å sitte og se denne videoen til sin slutt. Kan du gjøre det? Seff.

Disse virkemiddlene skaper en spenning igjennom videoen som gjør at vi som seere får lyst til å se hele videoen, noe som gir skaperen en bedre sjanse til å hjernevaske oss med virkemidler nevnt ovenfor og som kommer senere. «Foot in the door» blir derfor nå «limited time only» eller knapphet som det ville hete på norsk. Det er et kjent salgsvirkemiddel i reklame. Det skaper en manipulert følelse av at man må handle nå!

Like etterpå blir vi introdusert til en veldig personlig fortelling. Vi får ta del i en fødsel, og den intense gledesrusen som kom etterpå ved MIRAKLET som er LIVET. Man skal ha et veldig kaldt hjerte om ikke blod pumper da.

Denne veldig søte livsglade ungen som leker og ler. Denne hjertegode faren som tar aktiv del i hans liv. Vi får et tillitsforhold til faren via sønnens kjærlighet begynner å vokse. Dette er bevisst. Her etableres ethos. Vi ser en mann igjennom en sønns øyne og det er ikke et rettferdig eller objektivt måte å se noen på. Det er egentlig en veldig «selv forherligende» video hvis man tenker etter. Å la sønnen si (til hele verden) hvor stor, snill og sterk du er er ganske så narsissistisk.

Nammenhælledussan!

I tillegg til «den gode faderen» og bruk av facebook og andre kjente merker (iPhone, det amerikanske flagg osv) er det også en tydelig stor produksjons verdi på denne videoen. Denne videoen var ikke laget i mammas kjeller av en byoriginal i pausene mellom porno søk. Her brukes det store flotte animasjoner, mange unge mennesker som står sammen (noe som tok sikkert mye tid og ressurser), filming på flere kontinenter, hyppig dramatisk videoklipping og følelsesmessig kaluluert musikk. Dette er også med på å styrke videoens ethos; Altså å styrke videoens argument ved å tiltale til tillit i taleren/skaperen/organisasjonen bak. Kort sagt «Stol på oss for se så store og flotte vi er.»

Du skal være passe følelsesmessig dau hvis du ikke reagerer på at et barn griner og ønsker han var dø så han kunne møte broren sin.

Det er også en effektiv bruk av pathos argumentasjon, altså via følelser, i denne videoen. De største følelsessmesig manipuleringen kommer når vi møter elendighetene i Uganda via Jacop. Jacop er gutten som ble barnesoldat, så sin bror bli drept, måtte oppleve grusomhetene ved å leve i søkkhøl skapt av kulturell råte i Afrika. Hans oppfattelse av situasjonen er så ille at han innrømmer ca 6-7 min ut i videoen at han vil heller dø enn å fortsette. Mektige ord. Han knekker så sammen, noe som er vondt for alle å se. Denne soundbiten av Jacop knekker sammen blir brukt igjen flere ganger senere i videoen.

Et vanlig dokumentarisk trekk; Elendigheten personifiseres i en eller i noen få mennesker. En god manipulasjon av massene må gå igjennom enkelt historier. Hvis aviser fortalte oss at 300 asylmottakere blir kastet ut om noen uker, ville trolig ikke den mest venstreforvridde bry seg stort. Men hvis journalisten forteller oss om Asadeh på 9 år som skal bli kastet ut om en uke, da våkner de «snille hjerter».

Etter denne følelsesladede møte begynner den voksende og skremmende bruken av…

«VI«

«Vi skal forandre ting.»
«Vi er folket.»
«Vi er fremtiden
«.

Dette kan gi konnotasjoner til den kollektivistiske og forførende folkebevegelsen sosialisme som de siste årene har jobbet aktivt med å bli husrein ved å drive med historieforfalskning og reklamere for seg selv i underholdningsindustrien.

Mareritt aktige gruppe chantingen som «We have seen these kids. We´ve hear their cries. THIS WAR MUST END. We will not stop. We will not fear. We will fight WAR!«– Så kommer den hyppige lystige musikken mens «army of young people» gjør en forskjell.

En salgstrategi som blir bruk i denne propaganda videoen er bruk av slagord. Og det finnes mange, mange»gripende» slagord som går igjennom denne videoen Slogan fraser som går igjennom hele videoen er:

Dette er sosialismens ansikt. Dette bildet vekker følelser sammenhengende med den franske revolusjon, den arabiske vår, ungdommens råskap og REVOLUSJON! Det er mange sånne bilder igjennom videoen Ofte raskt klippet inn. Ikke at jeg sier videoen bruker subliminale budskap. Men det er jo akkurat det det er 😉

«Who are you to end a war? I am here to tell you who are you not to?»

«We got creative and we got LOUD»

«FIGHT for that. THAT is whats gonne change this world and THAT is what going to define us»

«An army of young people, who put their money towards the belief in the value of all human life»

«With our time, talent and money»

«We care»

«We have seen these kids. We´ve hear their cries. THIS WAR MUST END. We will not stop. We will not fear. We will fight WAR!»

«The better world we want; IS COMMING. It´s just waiting for US. To stop at NOTHING»

«Nothing is more powerful than an idea whose time has come» (Jeg tror kommunister tenkte det samme i 1917.)

Disse slagordene er ofte brukt i venstreforvridd propaganda fordi slike enkle ideer sprer seg raskere imellom store grupper. For å sitere Ann Coulter.

«A crowd´s ability to grasp only the simplest ideas is reflected in the interminable slogans[…] Liberals thrive on jargon as a substitute for thought. Acording to Le Bon, the more dramatic and devoid of logic a chant is, the better it works to rile up a mob: «Given to exaggeration in its feelings, a crowd is only impressed by excessive sentiments. An orator wishing to move a crowd must make an abusive use of violent affirmations. To exaggerate, to affirm, to resort to repetitions, and never attempt to prove anything by reason are methods of arguments well known to speakers at public meetings.» »

(Ann Coulter, 2011, s6-7)

Som du ser er det mye bruk av «VI». En vanlig appell til venstreforvridde og andre som flørter med sosialisme. Mennesker er angivelig «flokk dyr» og slike videoer er ment til å vekke vår indre sau. La oss «breke sammen kreativt og høyt!» «YES, WE CAN!»

Hva er kritikkverdig med videoen?

Ennå et bilde som flashet foran øynene på oss. Nok engang: Jeg er ikke paranoid å sier IKKE at denne videoen er kultur-marxistisk/ sosialistisk video ment til å hjernevaske ungdom via bruk av Subliminal budskap. Jeg vil at DU SKAL KOMME TIL DEN KONKLUSJONEN PÅ EGEN HAND!

Noen skal ha det til at denne videoen er en form for høyre orientert propaganda video for at USA skal gå inn i ennå et land å krige. Jeg ser ikke det.

Kall meg paranoweed, men jeg ser venstreforvridd PK og sosialisme igjen. Bruken av «Vi», «folket» og «ungdommen» tilhører ikonografisk sosialismen, kommunismen og de venstre forvridde. Mange av de tingene som blir sagt i denne videoen, oversatt til Norsk kunne være en hvilken som helst monolog av Audun, Jonas Gahr eller nyttårstalen til Stoltenberg.

Venstreforvridd i sin romantisering av globalisering, bruk av unge, bruk av «oss» retorikk hvor mengden mennesker er det viktige, idoldyrking (både den vise BARAK OBAMA og de mangfoldige Hollywood kjendiser som Lady Gaga og Bieber må være med for å kunne redde verden), at man graver i fortidens ondskap (nazi tyskland) og hevder lignende skjer igjen nå er standar sosialistisk propaganda.

Implisitt (mellom linjene) ligge det også en historie om de mørkhudede er de som trenger hjelp, mens de hvite er de snille som skal hjelpe. Dette er ikke et problem de kan fikse på egen hand, her må hvit mans byrde til. Dette er en vanlig form for rasisme som sosialistene har brukt siden slave tiden. Denne formen for rasisme har nå ofte reaksjonsdannet seg til anti-hvit tankegang istedet, men er i essens det samme.

Så kommer den STORE LØSNINGEN

UTOPIA! PEACE! RESTLESSNESS WILL BECOME LOVE! WE ARE THE PEOPLE! FEEL US! LOVE US! FUTURE IS NOW! WE WILL BECOME LOUD! WE WILL BECOME CREATIVE!

Musikken starter. Kilende, sprudlende. Super animert grafisk fremstilling av den nye løsningen VI kan gjøre.

Løsningen er: SI AT HAN EKSITERER! En løsning som er godkjent av SØNNEN til skaperne av VIDEON. Er du med? SØNNEN! Løsningen til et vanskelig og fremmed problem er å gjøre en despot kjent og «GO OUT AND ROCK IT!» med andre ord; Ved å gjøre hærverk. Tagge, klistre opp plakater og generelt vandalisere byer i vesten. Men vi må ikke glemmer å kjøpe armbånd og en «action-kit»

Denne videoen, denne bevegelsen og denne løsningen er så banal at kun en venstreforvridd kan forstå, akseptere og digge den. Faktisk vil jeg gå ett skritt lenger å si at ikke bare må du være en venstreforvridd, du må også være dum av amerikanske proposisjoner. Ja, også må du være ung. Ung, dum, amerikansk venstreforvridd. Denne videoen med dens banalitet er så simplistisk at den passer perfekt i et amerikansk talk-show eller annen hjerne-godteri som råtner dine fakulteter.. Løsningen er så kommersiell at det er egentlig ikke ord.

Men her kommer twisten.

Hvis det funker så funker det. Jeg vil gjerne at Afrika skal bli et bedre sted og jeg har ikke noen bedre løsning. Så selv om jeg overhode ikke støtter denne ideen, må jeg innrømme at den er bedre enn ingenting. Men ikke stort.

Personlig har jeg ingen tro på at dette vil fungere, men jeg vil følge med i spenning og ser ikke noe negativt i om dette skulle lykkes. Likevel er det slående mye spennende med denne videoens bruk av sterke virkemidler for å manipulere massene på en måte som er veldig vellykket. Det som skremmer meg er hvor effektivt venstreforvridd propaganda egentlig er. Vi har i flere år blitt servert dette kollektivistiske pisset, som nå har tatt form av INTERNETT.

INTERNETT

Ser AndyAce83 nok engang sosialisme på høylys dag? La oss studere forklaringsmodellen i Kony 2012. Hva regjerer på toppen av denne grafen? Penger. Hvem er på bunnen? «Proletariatet»/ Arbeiderklassen/ de 99%/ OSS. Hva slags farge preger dette bildet? Rød. Hva slags farge har sosialisme?

INTERNETT har blitt symbolet på den venstreforvriddes frihet via «gratis» åndsverk, anonymous mange stygge kriminelle handlinger på nettet og «fritenkeres» spredningen av «ideer» som kreft på sinnet.

Før var det porno, og porno alene, som var «problemet» med Internett, nå er det den gradvis hjernevaskingen av massene til å bli en form for illudert «bedreviter» med tendenser til hærverk online og i virkeligheten. Så når ungdommen ikke er opptatt med å kaste bort livet sitt på MMORPG som World of Borcraft (I DON´T GET IT!) så skal de samles på forum og planlegge opprør mot ting de ikke vet noe om.

Ressulatet er at du ofte må høre på belærende drittunger på familieselskap som skal fortelle deg om at meteoritter har kurs mot jorden. At noe som er komplisert hardvitenskaplig « er lett» fordi «det vet VI» når han leverer vorspill kunnskaper med den største av selvfølge hvor kilde er Reddit eller en annen rykte børs som det. MEN SOSIALISMEN har troen på ungdom. Det er jo kun de unge, dumme og naive som kan tro på slikt piss.

Konklusjon

Han her husker ikke at vi har snakket om å redde verden med kumbaya i 20 år… 30… 40 år?

Dette er sterk propaganda. Veldig veldig sterk. Så sterk at jeg kjenner selv jeg får gåsehud og vil nesten løfte min feite ræv ut av sofaen for å redde barn jeg ikke vet hvem er med et problem jeg har ingen forståelse hva går ut på. Jeg kjenner jeg har lyst til å hoppe inn i videoen å gi den gutten en klem. Være med å synge «Kombaya Obama!» og være en del av dette globale fellesskapet og leve i sam-eksitens mens jeg tar en joint med et livsglad om dog psykotisk venstreforvridd hipster som alltid er klar for en tolkningsdans av «Faux News løgner» og hvordan den «skittne jøden (WOW!) grafser til seg over andres lik».

Denne videoens virkemidler er så finjustert at den er et mesterverk der propaganda går. Så flink er den til å manipulere meg at jeg har igjennom hele blogginlegget hatt dårlig samvittighet fordi jeg prøver å rive den så mye i filler. For hva hvis dette er sant? Hva hvis den mannens engasjement er ekte? Hva hvis denne kampanjen kunne fungere? Hva hvis..?

Men jeg vet bedre. Verden blir ikke bedre av tjall røyking, bongo-slåing og det å være «høylytt og kreativ«.

Verden har blitt bedre via en kapitalistisk målretting. At ikke alle mennesker i denne verden har dyrket en kultur av middelmådighet, men istedet prøvd å skape noe av verdi for seg selv og andre. Det er ikke OSS som forandrer verden det er DU og det er JEG. Ja, det er et «vi», men dette vi´et er bestående av viktige individer som tenker selv og ikke går for masse-suggesjonen som er denne propagandaen.

Denne videoen streber etter å se politisk nøytral ut, men løsningen er overhode ikke. Løsningen er enkel og banal og tilhører venstresidens «kidsa har alltid rett» mentalitet. Jeg aner ikke hva slags politisk eller filosofisk oppfatting skaperne av denne videoen har. Alt jeg kan observere er problemstilling, løsingen og virkemidler og alle de elementene koker ned til god kultur-marxistisk revolusjons tanke gang, med en klar appellering til ungdommen som er den eneste gruppen som er dum nok til å «våkne opp».

Ikke glem action kiten! Som i alle venstreforvridde konsepter er det PENGER SOM TRENGS! Jeg husker jeg tok del i et møte i en venstreforvridd ungdomsgruppe. Tror gruppen het ´´PRESS´´ og tilhørte Redd Barna. Hele møtet… HELE MØTET var om hvor de kunne skaffe penger. De måtte selge noe. De måtte søke på noe. Ikke noe dreide seg om kampanjer mot voldelige foreldre eller hvordan øke nettvett blant barn og unge. Oh, minner. Alle ungdommen gikk med palestinaskjerf mins jeg å huske. Selv viste jeg ikke hva det betydde den gangen. Når jeg var ung, var det pubertal angst som gjaldt. Jeg drømte om den søte jenta på forreste rad. Ville hun bli imponert over meg hvis jeg ble medlem av en gruppe eller et lag? Jeg ante ikke om sosialisme da og kommunisme var noe rart som skjedde før. Ingen klaget over at vi hadde kristendoms undervisning heller. Livet var så fullt av muligheter. Vi måtte bare bli voksne først. På den tiden var det ikke om å gjøre å få unger frem. Nei, barn skulle fortsatt sitte rolig og holde kjeft. Som seg hør og bør. Barn viste ikke noe på den tiden. Man måtte kunne noe for å komme med noe. Huff, hvor har den tiden blitt av?

Øvelsesoppgave:
La du merke til at forfatter av dette innlegget selv har prøvd å manipulere deg? Hvis du leser teksten igjen vil du finne ladde begreper. Nevn noen. Det er også mye bilder i dette blogginnlegget. Tenk deg dette innlegget uten disse bildene. Ville du få mer lyst til å lese den da eller mindre? Er dette tilfeldig av AndyAce83?

En siste tanke: Hva er det med Internett frelste og dette med «dele ideer». Er det ikke heller dele noens ideer og overhøre andres? Er ikke internettet som alt annet en poulæritets konkuranse hvor de med mest PR i nakken får mest hits? Jeg er faktisk lei av at andre deler sine ideer. Noen burde slutte med det. De deler ikke sin ide uansett, men skriver andres ideer med sine ord og er frekk eller dumme nok til å tro at de er på en måte originale eller har oppdatert hjulet på nytt… Unnskyld ´´oppdaget hjulet på nytt´´

«.

Kildereferanse:
Coulter, Ann (2011), Demonic, Crown Forum/Random House, New York, USA