Abort (en liten tur tilbake til 70-tallet)

“Abortion is advocated only by persons who have themselves been born.”
-R.R.

Så debatten var vist blitt hatt, og konklusjonen var vist blitt tatt, ca 13 år før jeg ble født. Det ser ut som om min side tapte. Eller ikke «MIN» side så mye som den siden jeg velger å ta. Du behøver ikke å gråte for meg, men det er hardt å være en kverulant. Det å alltid måtte stille spørsmål til ting. Man blir så sliten av å bli sett stygt på fordi man mener noe som er «feil». Det er så mange saker som i 2012 er opplyst og vedtatt. Som man bare skal være enig i. Sier man noe galt så er det rett til rektors kontor, dårlig oppførselkarakter og oppgitt tale på konferanse timer (har barn det lenger?) eventuelt må man høre vulgære feite SV´ere, ofte fra Nord-Norge, som fortelle oss hvor skumle «mørkemenn» vi er. Men bare for moro, for det er jo det abort er, kan vi ikke ta debatten om abort engang til? Siden det er så gitt at abort er greit, så gjør det jo ikke noe å problematisere det litt? Bare for gøy?

Jeg gidder ikke å bruke mange illustrative bilder som viser ´´foster ved en uke´´, ´´foster ved åtte uker´´, ´´slik ser en sen abort ut´´. Du har sett de før og du vet hva en abort er.

Det hele startet da jeg så Debatten (16.02.12) på stats-kanalen for noen uker siden. Det var dødsstille når «mørkemenn» sa at de ikke likte «terminering av svangerskap» og applaus når noen sa «tenk på de stakkars kvinnene«. Det som slo meg var hvor rart det var med applaus.

For en ting er at man støtter kvinners rett til å abortere foster, en helt annen ting er at de velger å gi det applaus. Hva med litt mer edruelighet? Snakk om å ikke se aborter for bare -ismer? Vi snakker tross alt om å ende liv eller potensielt liv eller hva du velger å definere et foster som.

Det er problematisk. Det var problematisk for 100 år siden, problematisk på 70-tallet og det er problematisk nå, uansett om Marit Simonsen mener at debatten er over og at enkelte gruppers meninger ikke bør bli hørt. Bare fordi vi har sterke venstre-forvridde som kjemper med nebb og klør for å beholde definisjons makta så behøver ikke vi å si «ja, okay» til alt gamle kråser sier.

Hadde det bare vært så enkelt.

Som sagt er saken om abort «problematisk» i at det er mange innfallsvinkler, interessekonflikter, forskjellige menneskesyn og generelle verdier som krysses i dette navet av et dilemma. Debatten er dessverre ikke så enkel som: «abort er greit» eller «abort er galt». Eller på en måte er den det og på en måte ikke. Det er «problematisk».

For å klare opp litt:
Slik jeg ser det, er abort debatten (og veldig mange andre debatter) startet litt for tidlig. Man mangler svarene på noen par grunnleggende spørsmål først, som abort problematikken hviler på. Man må klargjøre noen definisjoner før man går videre i debatten. Man vil nok ofte oppleve at mye konflikt mellom to parter er at en snakker i «er», en annen i «bør» og begge har to helt forskjellige definisjoner på problemets kjerne.

Problemstillinger som bør diskuteres først er idealistiske og moralfilosofiske: Hva er et liv? Når begynner et liv? Hvem skal bestemme dette? Hva er et drap? Finnes det rettferdig drap? Er et samfunn som ikke verner om det ufødte liv et stygt samfunn? Bør man ikke kunne kreve at en kvinne tar ansvar for sine egne handlinger? Er det riktig at abort blir brukt som prevensjon? Skaper man et sorterings samfunn hvis mennesker får velge hvilke barn de skal føde? Har man med abort og diverse svangerskaps tester gitt umenneskelige valg til veldig feilbarlige mennesker ? Er det ikke hyklerisk hvis man er for abort men imot dødsstraff og like hyklerisk å være imot abort, men for dødsstraff? Hvor trosser lovforslag privatlivets fred? Hva er egentlig et foster? Når slutter det å være et foster? Er foster et liv?

Så på tvers av disse definisjons spørsmålene kommer realitets problematikk: Er det en kvinnes rett og bestemme over sin egen kropp? Har mannen som har vært med på befruktningen noe han skulle ha sagt? Har menn generelt noe med dette å gjøre? Hvis kvinnen ble voldtatt er det barnet skyld? Er det riktig å kreve at en tenåring som er offer for incest skal måtte føde et innavlet barn? Er det riktig å moralisere om det ufødte liv når man ikke klarer å ta vare på de fødte en gang? I en overbefolket verden er det vel ikke behov for å gråte over celleklumper? Er ikke utviklinghemmede bare en stor problems og utgiftspost og hindre for vår rases bevegelse mot Supermenn? Er det ikke blitt litt for mye politikk i dette med abort? Er ikke dette mer et juridisk problem enn et etisk? Hvem har noe med dette egentlig å gjøre? Føler fostret smerte?

I tillegg ligger andre spørsmål i bakgrunnen av denne filosofiske problemstillingen som ved første syn ser ut til å ikke være relatert, men likevel er relevant. Disse metafysiske spørsmålene er: Finnes det en Gud/Guder/kraft som bestemmer hva som er rett og galt? Er denne Gud/Guder/kraft som bestemmer hva som er rett og galt isåfall Kristen? Hvilken Kristen tro er nærmest Gud/Guder/kraft som bestemmer hva som er rett og galt sitt budskap? Har denne Guden en mening om abort? Har fostret en sjel?

Så til slutt: Er abort galt?

Noen av de viktigste av disse spørsmålene i et diagram vil se noe alla dette ut:

Nå som du har et visuelt overblikk på problemet så kanskje du vil være enig med meg at svaret er ikke så «gitt» som verken venstre-forvridde eller «mørkemenn» vil ha det til? At kanskje du ikke bør klappe for abort eller sprenge en abort klinikk? På slutten av dagen mener jeg at abort er en vederstyggelig ting, det er ikke nødvendig å late som det ikke er, men er bare en del av et mye større problem. Problemet er at flere og flere mennesker utvikler et lavt selvbilde på grunn av kulturelle bevegelse influert av diverse -ismer som leder til utflytende rus bruk og dårlig seksualmoral som leder igjen til psykiske lidelser, selvmord og høye abort tall.

Så jeg håper jeg har gjort kvinnedagen interessant for noen av dere feminister. Hva er vel egentlig vitsen med å være feminist hvis dere ikke kan antagonisere og bli antagonisert av menn? Det er jo den eneste måten mange av dere får mannfolk kontakt på. Etter å ha lest dette innlegget kan dere skrike

«Kampen er ikke over ennå jenter. Idag leste jeg en blog skrevet av en mann som fortsatt har sine baller. Av med hans baller!»

Øvelsesoppgave:
Løs begge del oppgavene.

A) Analyser sangen This Night Has Opened My Eyes av The Smiths. Hva tror du er sangerens mening om abort?



B)
I forordet til boken «The Picture of Dorian Grey» skriver Oscar Wilde

«All art is at once surface and symbol. Those who go beneath the surface do so at their peril. Those who read the symbol do so at their peril. It is the spectator, and not life, that art really mirrors»

Drøft i hvor stor grad du er enig det utsagnet ved å analysere din egen analyse av sangen . I hvor stor grad var din analyse av This Night Has Opened My Eyes egentlig en analyse av ditt eget syn på abort? Begrunn svaret ditt.

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on mars 8, 2012, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: