Bloggarkiv
Del 2) En praktisk tilnærming til teorien
(Her er manuset til del 2 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)
I del 1 gav vi en røff utgreiing om hva et narrativ er og alle alle delene som utgjør dette. Vi snakket om at all videreformidling av virkelighetens hendelser må konverteres til fortelling og at fortellinger er bygget opp av perspektiver (forteller), tegn, ord og symboler (semiotikk), og kan ha retorikk i seg (være det via logikk, følelser eller autoritet) og at dette er kommunikasjon mellom sender som sender et budskap til mottaker som mottaker fortolker.
Det er denne fortolkningen vi nå skal gjøre. Vi går litt mer i dybden av den, ved å studere en tekst og se hvordan denne teksten er bygd opp av:
1) Tegn, ord og symboler (semiotikk)
2) Retorikk
3) Som former et narrativ med et perspektiv
Dette er fortolkning av tekst og fortolkning av en tekst, analytisk, kalles Hermeneutikk eller «tolkningslære». Mye kan bli sagt om hermeneutikk, men sagt er det summen av hvordan vi som publikum mottar en tekst og dets mening og budskap.
Vi kan ta hvilken som helst tekst, men vi velger en artikkel om en sak, fordi den vil prøve å oppleves objektiv og igjenfortellende. Vi vil bruke hermeneutikk til å analysere denne artikkelen og gå utifra «mistankens hermeneutikk». Det vil si vi er på jakt etter det latente betydningen som en tekst formidler under sitt «objektive» nivå.
Som Gripsrud sier «[mistankens hermeneutikk] forutsetter som regel at den som snakker, skriver eller produserer ulike typer av tekster, ikke alltid (eller kanskje heller: som regel ikke) har full oversikt over hva teksten som vedkommende frembringer, bærer med seg av mening.»
Altså at en persons politiske, religiøse eller annen forutinntatt syn former formuleringer og fargelegger vinkelen og ordlegging på artikkel bevisst eller ubevisst.
Vi velger da
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen» av JENNY-LINN LOHNE, skrevet på VG 27 september om Donald Trump.
https://web.archive.org/web/20190926152951/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VbkEjV/varsler-det-hvite-hus-forsoekte-aa-legge-lokk-paa-telefonsamtalen
Vi velger denne artikkelen fordi den er skrevet om Donald Trump, en ganske polariserende figur, skrevet i en avis som er ganske grunn og overfladisk og saken er fra utlandet, som er med på at man lettere kan også komme seg vekk fra usakligheter som man ikke hadde kommet seg unna med om man skrev om en nasjonal skikkelse.
[Citation needed]
Den er ellers tilfeldig valgt, og var den siste artikkelen om Trump på VG, da jeg skrev dette. Fremgangsmåten jeg bruker for dette kan være lik for alle mulige andre tekster, være det nyhetsartikkler, dokumentarer, plakater, musikk eller noe annet produsert, være det på høyre eller venstresiden. Vertkøyene er politisk nøytrale, selv om det oftest er venstresiden som bruker dette.
Artikkelen heter altså «Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»
La oss starte med å bruke det kritiske blikket her. Være anlystisk og reflektere over hva som står og hvorfor.
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»
Hvem er varsleren? Det blir ikke fortalt i overskrift, men vi får et ytterligere sitat av varsler i ingress som går:
«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»
Tittel og ingress er hva de fleste får med seg i en artikkel. Resten av teksten vil være for de «spesielt interesserte». Så la oss fokusere mest på den. Hva ser vi her? Hvilket narrativ blir vi formidlet og hvorfor?
La oss starte med å spørre: Hvem er fortelleren her? Varsleren eller journalisten i VG som videreformidlet sitatet?
Igjen kan dette være et «akademisk og høytsvevende spørsmål» som vi bare antar svaret på umiddelbart. Er det ikke klart at det er varsleren som er forteller? Det er jo et direkte sitat. Det er jo i hermetegn til og med.
Men nei, dette er faktisk journalisten i VG som er fortelleren her. Hun gjengir et sitat, som faktisk er mest sannsynlig oversatt av henne eller noen andre, for å gjengi noe HUN synes er viktig for oss som lesere å få med oss.
Hun er fortelleren, fordi hun valgte å gjengi og oversette et sitat fra en ukjent person. Men vi som lesere vill trolig oppleve at det er varsleren som forteller oss noe.
For ytterligere å komplisere dette kan vi spørre spørsmålet: Er dette et direkte sitat LOHNE hørte direkte fra denne varsleren? Har hun snakket direkte med han? Er dette en primær kilde eller en sekundær kilde?
Suplere med info om primær og sekundær kilder via infobobble
Igjen, ikke noe man tenker så mye på, men som jeg ønsker at vi skal tenke mer på. Hvem forteller, hva blir fortalt og hvorfor blir det fortalt? Det er hva vi bør lure på.
Så igjen, la oss analysere ingressen som bare er et sitat.
«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»
Vi vet ikke hvem «jeg» er, men vi lærer at den personen igjen har hørt fra andre personer at presidenten av USA (som er Donald Trump) har gjort noe vi kan anta er galt. Vi har altså en videreformidling av en ukjent persons videreformidlinger av andre ukjente personeners erfaringer. Altså sekundær informasjon om noe sekundær informasjon.
Vi må stole på at Lohne gjengir korrekt noen vi ikke vet hvem er sitt sitat som igjen siterer andre personer vi ikke vet hvem ers syn om en person. Det er med andre ord tredje hands informasjon vi blir gitt, hvor vi må ha tillit til journalisten, hennes kilde og den kilders kilder igjen. Og da er vi naive, for med stor sannsynlighet har ikke Lohne selv snakket med «jeg´et» i sitatet. Hun har trolig gjengitt en annen journalist fra USA i denne artikkelen.
Så allerede i tittel og ingress er det mye vi kan undres over, som det er ganske trygt de fleste ikke vill undres over. La oss derfor starte med å reflektere litt over retorikk først som sist.
Vi snakket litt om retorikk i del 1 og vi kan nå undres over, hva slags retorikk kan vi beskue her? Er det logisk? Nei. Appelerer det til følelser? Ikke så mye. Jeg vil hevde at denne artikkelens argument er ethos. Altså argument på autoritet. Og her er det lag på lag med ethos her.
Først skal man anta at journalisten snakker med objektiv autoritet. Lohne er distansert til saken, og har holdt seg edruelig til fakta, og bare videreformidler hva som har skjedd. Vi skal da også ha autoritetstro til kilden og hans kilde igjen. Hvis du som leser hevder at Lohne er forutinntatt, og formidler saken utifra en ideologisk filter, er du konspiratorisk. Lohne gjør bare jobben sin og kilden er bare et ærlig menneske som vil fortelle oss hvor korrupt Donald Trump er.
Gripsrud sier i boken Mediekultur, Mediesamfunn følgende:
«[…] Et saklig og nøktern språk er en for for retorikk. I vår tid er det kanskje nettopp et slikt språk som er best egnet til å overbevise tilhørere med; Det er altså det retorisk sett mest effektive språket.» (s162)
En journalist prøver med andre ord å skjule sin agenda med edruelig språk. Det er ikke noen agenda mot Trump. Det er bare sannhet som formidles med den største selvfølge,
La oss gå videre i artikkel, selv om det er vel trygt å anta at de fleste har sluttet å lese etter ingress, som klart har sagt «Donald Trump har gjort noe galt, sier noen».
Etter ingress leser vi:
«Slik starter varselet som er sendt til lederen for etterretningskomiteen, Richard Burr, og Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus.
Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.
Varsleren uttrykker bekymring over hva dette har å si for USA nasjonale sikkerhet og hvordan dette kan utgjøre en fare for at fremmede makter kan blande seg inn i amerikanske valg.
Identiteten til varsleren er ikke kjent.»
Her utdypes, men ikke lenger i sitatform, hva som ble sagt i dette varslet. Her står det tre ting kjekt å legge merke til. For første gang blir et pronomen brukt om varsler. Pronomenet er «hen».
Hen er et nytt ord som ikke finnes i ordbøker (sitat trengs) men gir konnotasjoner om hva slags virkelighetsoppfattelse forfatter har. Det norsk grammatisk rette er «den» (tredjepersons pronomen på uspesifisert kjønn).
Hvis vi altså bruker «mistankens hermeneutikk» kan det hevdes at hun avslører sin politiske syn her. «Hen» er ikke ennå et Norsk ord. Det er et ord som tilhører en subkultur av mennesker med en hvis politisk forståelse.
Forfatter av artikkel ønsker at dette ordet skal bli normalt, og bruker det da i denne teksten, selv om det overhode ikke er noen grunn til så å gjøre.
Vi har nå gått over fra å fokusere på tekstens budskap i sin helhet, til å fokusere på et enkelt ord. Og man kunne sagt så mye om dette. Hvorfor bruker noen et ord i nasjonal presse som ikke engang er et offisielt Norsk uttrykk?
Hun bruker ordet i et ønske om at ordet skal bli tatt opp i Norsk dagligtale og den eneste måten å gjøre det på er å bruke det. Så leser vi det gang på gang i flere artikler også begynner vi å bruke det.
Men la oss lese et avsnitt igjen. Hvorfor? Fordi noen ganger må man lese ting flere ganger før man ser hva som står rett foran en.
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
Så du det? La oss lese det igjen, og se om du ser det denne gangen.
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
Så du det denne gangen? Selv så jeg det ikke før jeg ved en tilfeldighet leste det høyt opp for meg selv under analysen. Her er et hint: Hvem er nevnt og hvem er ikke nevnt i teksten ovenfor?
«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»
«Hen» er ikke nevnt, men det viste vi. Vi får høre om Donald Trump og hans medsammensvorene i Rudoplh Giuliani.
(Ha: medspiller ; alliert ; makker ; medhjelper ; hjelper ; kampfelle ; kollega ; vćpenbror ; assistent ; samarbeidspartner ; partner ; ledsager ; sammensvoren ; kompanjong ; forbundsfelle ; medarbeider ; flagge over skjermen mens jeg bruker ordet medsammensvoren)
Men hvem er Trumps «største politiske rival»?
Jeg vet det, fordi jeg har lest dokumentet. Men legg merke til at det er utelatt. Her ligger et narrativt detalj. Subtilt, men vesentlig. Joe Biden, som også har svin på skogen i denne saken, er utelatt fra saken. Det er her du bør få gåsehud.
Det kan være her man hører mot argumentet «Men vi slipper dere jo til». Altså at det f.eks har vært nevnt i andre artikkler andre steder at det var Joe Biden. Her kommer hyppighet inn. Senere skal vi snakke om propaganda virkemidler og en av disse er repetisjon. Hvis man sier 9 av 10 ganger at Trump er slem, mens bare 1 gang at Joe Biden er slem, vil de fleste forstå at det man sitter igjen sterkest med er at Trump er slem.
Ved å bevisst eller ubevisst ønsker å utelate den andre part, her Joe Biden, vil man at fokus skal være på Donald Trump. Det er fordi i dette narrativet er Trump den onde og da kan man ikke gjøre historien uklar med at andre parter har også svin på skogen. Det kan forvirre. Så vi får navnene til de man skal vite er onde (Trump og hans alliert), mens de vi skal heie på skal ikke nevnes i negativ sammenheng.
Dette kalles «løgn ved utelatelse» (Lying by omission). Man nevner ikke Joe Biden, fordi han har rett politikk, mens alle andre i saken, som har feil politikk blir nevnt. Være det Trump eller Trumps advokat.
Jeg tar ikke her stilling til om Trump har gjort noe galt. Kanskje han har, kanskje han ikke har. Jeg vil bare vise hvordan journalister ønsker å forme vår oppfattelse av situasjonen. Hva de har med og hva de ikke har med. Om dette er bevisst fra deres side eller ikke vil bli spekulering. Men det skjer hele tiden, til all stadighet. Dette er daglig og det er via det daglige utsettelsen, som vann på stein, at våre sinn gradevis forvitres.
Det er ikke den ENE falske nyheten som er problemet, som folk liker å tro. Det er den sammenvevde teppe som flettes over tid som former og overbeviser oss. Når vi ikke lenger kan se eller høre noe annet enn en unison «Voice of God». De med autoritets perspektiv.
Man kan også observere, og vi skal komme tilbake til det senere, at så kalte «falske nyheter» vill ofte være de nyheter som ville fokusert på andre sider av en sak. Hva de «gode» i historien har gjort.
Med andre ord, når fokuset i narrativet blir feil. Når det som skal være de etablerte sannheter (at Trump er slem og at all opposisjon er god) blir stilt spørsmål til, da er det «falske nyheter», som man må jobbe imot og kvele. Eller putte på andre merkelapper som en -fob, ytre høyrepopulistisk ekstrem, konspiratorisk. Falske nyheter er bare et av mange begrep ment for å merke og kvele dissidens.
Vi avslutter vår analyse av denne artikkelen her. Du kan selvfølgelig legge til dine egne synspunkter.
Poenget er bare å vise hvor mye man kan få ut av så lite, ved å bruke vår hode ved å analysere. Det hadde vært artig, og jeg oppmuntrer dere fullstendig, til å lage egne videoer og egne tekster med lignende kritisk blikk på nyhetssaker. Påpeke hva som blir fokusert på, hva som blir utelatt og spekulere liberalt med hvorfor dette skjer.
Som nevnt før og som vi kommer tilbake til, det er ved REPITISJON at folks meninger blir dannet. Så for all del ha et kritisk blikk på media og føl fri til å gi gratis reklame til TankeKrim. Vi trenger den kjærlighet vi kan få.
——————………………………———————-…………………..
Var dette en god innføring i narrativ oppbygning? Vet du om måter det kunne blitt presentert bedre på? Har du noen tanker om temane? Del det gjerne med oss i kommentarene.
Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.
Før folk får fnatt – Trump vant.
Er jeg forsen? Har du fått fnatt allerede?
Sååååå…
Skål!
Hva har vi lært?
Ikke stort.
HEEEEERE WE GO AGAIN!
Media er i harnisk. Folk i statene ønsker å ta sitt eget liv og skriver om det på twittær. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Homofile tror nå de vil bli forfulgt gate langs. Folk forventer ny verdens krig. Folk går mann av huse. Krise. Folk snakker ut. Klisjeene følger på rekke og rad. Nå skal folk forstå seg på for fullt.
Den enste jeg har sett vært i nærheten var faktisk i aftendassen. En kar skrev «Trump blir president. Nå må mediene erkjenne at vi har forlatt dem vi skulle være til for» og ennå bedre: «Da hadde de antakeligvis oppdaget at det ikke bare er politikerne folket er sinte på – men ikke minst også media.« Der treffer han spikeren på fingeren. «Sint» er kanskje et dramatisk ord. Et av de usynlige ordene jeg har skrevet om før. Jeg tror jeg ville brukt mer «oppgitt» eller «mistroisk».
La oss ta en musikals pause her for refleksjon—>
———————-
Tok du poenget? Det er grunn for å være mistroisk. Skeptisk, som «fritenkere», ville sagt.
Men ja. Trump vant. På tross av media-manipulasjon. På tross av alle bedrevitere som hadde sagt og belært. De «lavt utdannende» stemte i bøtter og spann. De dumme, hatefulle, «deplorable» menneskene.
Men media har ikke lært. Dagblæh, Aftendassen og Verdens Grunneste maler fanden på feeden. Verden går til helvete. Akkurat som ved Brexit. Husker du? Det burde du ikke. Det skal være glemt nå. Ikke husk medias krise fra igår. Det er en ny idag. Aldri noter. Aldri husk at Trump kunne ikke vinne den republikanske president kandidaturen. Trump kunne ikke vinne mot Hillary. Trump var slik og slik, sånn og sånn.
Lurer på hvordan Are har´e. Spennende å høre hans neste bedreviten. Blir nok litt vanskligere å le og flære nå. Latteren sitter nok litt i halsen.
Hvem blir den første journalisten til å kaste demokratiet til hundene denne gang? Nå vet de hvordan jeg føler det. Skulle ønske de bare lærte. Men lære vill de ei. Det krever selvinnsikt. Noe få har. Nei, demokrati funker best med bare et parti. Demokrati er supert når de med bedreviten får bestemme. Når god dialog veier mer enn all verdens kriser. Når alt kan løses med å nikke rytmisk, eller strekke ut en finger, eller få seg noe mer utdannelse. Ved å ignorere realiteter og fornekte sannheter. Wikileaks. Hysj!
CNN igjen—>
…………………………..
Tok du poenget? Det er grunn for å være mistroisk. Skeptisk, som «fritenkere», ville sagt. Jeg repiterer meg selv for en grunn. Fordi vi hele tiden går rundt. Om og om igjen. Samme greiene. Samme tullet. Samme ekko-kammeret med ropert. De har ikke forstått, de vill ikke forstå. Forsvarsmekanismene regjerer.
Er jeg glad Trump vant? Ja, litt. Men ikke fordi jeg tror Trump blir en super president. Ikke at jeg tror han blir noe særlig verre enn de fleste heller. Men mest fordi Trump var en stor mellom finger til narrativet. Til PK. Til Eliten. Til alle de klisjene vi har hørt 1000 ganger før. Og vill høre 1000 ganger til, også 1000 ganger til osv osv osv.
Øvelsesoppgave:
Løs alle oppgavene.
- Tror du Trump vil vinne Nobels fredspris? Begrunn svaret.
- Hvordan bør vi takle politikere som er anti-demokratiske?
- Hvordan bør vi takle journalister som er imot ytringsfrihet?
- Hvor mye anti-demokratisk og anti-ytringsfrihets tanker bør vi akkseptere før vi sier imot?
Niqab-ja, Sylvi Listhaug, Facebook-opprør osv.
Såååå…
La oss starte med et musikals innslag. Hvorfor? Fordi ingenting åpner sinn til nytenkning som litt musikk. Særlig god musikk som man ikke spiller på radioen. Ok. Noe god musikk kan spilles på radio og, men da er det ofte bare flaks fra plate-praterenes side.
Lytt!
……
Ble hjernen nøytralisert nå? Håper det, fordi vi bør ikke ha for mye avis spinning spinnende i bakhode når vi skal tenke klart.
Jeg har alltid hatt stor respekt for Sylvi Listhaug fra FRP. Sammen med Anders Anundsen har de drevet «god politikk» som Trine Skei Grande sier. Funnet kreative veier rundt politiske bukkebein og fått resultater der bare Siv Jensen står å måper.
Dessverre sa Sylvi Listhaug nylig noe som gjorde at jeg nesten gjorde et facebook opprør. Kanskje til og med en liten twitter protest. Faktisk ble jeg veldig skuffet og litt skeptisk til henne som politisk leder grunnet dette utsagnet. Jeg har begynt å lure på om hun er en liten politisk korrekt sosial-demokrat i ulveklær.
Jeg snakker selvfølgelig om da hun sa «Ville holdt meg for nesen og stemt Hillary». Her har nok Sylvi sett altfor mye på NRK nyhetene. Lest alt for mye Dagblæh. Studert aftenposten engang for ofte. Skummet Verdens Grunneste absolutt mer enn hun burde. Mye tyder på at hun har hatt TV2 nyhetene i bakgrunn. Kort sagt, latt seg hjernevaske av ALL NORSK ENSIDIG MEDIA.
Det skuffende er at jeg hadde trodd hun hadde forstått hvordan media funker når hun selv har blitt uglesett av norsk tv og papirmølle. Skulle tro hun forsto hvordan spillet spilles og narrativene fortelles. Men neida, hun tror at Trump er dårligere kandidat enn Hillary selv om Hillary knapt kan stå oppreist når hun lyver.
Men nok om det… La oss heller tenke tanker om ting angående «facebook opprøret» rundt hennes Niqab-ja. Verdens Grunneste skriver «Facebook-opprør etter Sylvi Listhaugs niqab-ja». De skriver videre «Innvandringsminister Sylvi Listhaugs følgere på Facebook er i harnisk etter at Frp-kronprinsessen nå sier nei til å innføre et forbud mot det heldekkende plagget niqab i skolen.»
Så la meg kaste inn en brannfakkel! Jeg støtter henne helt. Som alltid gidder jeg ikke å sette meg inn i saken. Aner ikke hva hennes rasjonalier for dette er, jeg vet bare at jeg er enig av prinsipp.
Jeg har undervist dere før i hvordan ting funker. Vi har kultur-marxister også har vi «fritenkere» av frepper typen. Må jeg virkelig vise illustrasjonen min igjen? Ok. Her er den.
Taen for staten!
Vi kan mene hva vil vi vill om Islam. Er det en forferdelig religion? Jada, jada, jada. Er det like mye av en sosialistisk ideologi som en religion? Seff, seff. Burde vi få Islam ut av alle krinker og kroker og kaste alt av deres tankegods på bålet? Tja… Kanskje litt vel mye, men jeg forstår hvor du kommer fra.
Islam er ræva. Kort og godt. Det har ingenting i Norge eller Europa å gjøre. Digger man Islams kultur og uttrykk kan man dra til uggabugga og kose deg der. Fint vær er det der også. Bare å dra. Eller til Sverige. Jeg gir faen. Bare ikke her.
Men så har vi dette som heter «frihet» da. Det som gjør at jeg kan gjøre hva jeg vil innen for rimelighetens grenser og du kan gjøre hva du vill innenfor rimelighetens grenser.
Det folk, da særlig «fritenkere» av frepper typen, IKKE ser ut til å innse er at vi mister ikke bare vår frihet på grunn av Islam, men også som en reaksjon MOT Islam.
Islams påvirkning på Europa er et toegget sverd. På en side vil PK folk hindre oss i å krenke og «krenke» muslimer ved å snakke negativt om alt som er stygt med deres tro og kultur. Men vi blir også masseovervåket på grunn av «trygghet» og vi skal fjerne alt av religiøse symboler både for å være snill med Islam og for å være slem med Islam.
Dette Niqab forbudet er frepper «fritenkeres» ønske om å være slem med Islam. Og hvem vinner? Stat og kommune.
For hvem gir vi makt til? Jo, det er den nådige staten det. Som skal redde stakkars barn fra å bli kledd i telt. I hat mot religion generelt bøyer frepper «fritenkere» seg ned for å ta den for staten igjen. Rett i røven, for å vinne en uvesentlig kamp mot ingenting.
«Jommen, jommen BARNA!», tenker kanskje du fordi du er en «snill» frepper «fritenker» ennå du hånet den daue ungen i havgapet når det ble brukt som ett fritt innpass for Syrere, afrikanere, og alt annet av verdens fargeklatter til å komme til Europa. «Hva med BARNA?!»
Tjøss meg i stjerten. Hykleri og fandenskap.
Her er faktumet… Vi alle liker å fjerne andres frihet. Røykeloven var bra fordi den fjernet friheten til røykere. Er vi treningsnarkomane gjør det ikke noe at man høyner prisen på alt som smaker godt og ikke inneholder 20 E-stoffer. Bor du i by og liker stillhet i helgene hopper du sikkert av glede over at barer stenger før Senkveld med Overblid og Arvekjendis. Hvis vi hater Islam har vi ikke noe problem med å fjerne deres frihet til å oppdra deres barn i deres tro.
Men la meg nå sitere en vis man som nå er dau. Han het Franklin. Benjamin Franklin. Han sa noe alle dette ordrett. «Those who would give up essential Liberty, to purchase a little temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.»
Han hadde et poeng vettu. Vi er villig til å ofre frihet for trygget. Da særlig ANDRES frihet.
Men la oss late som om du egentlig gir en halv faen i drittunger du ikke vet hvem er. La oss late som om du er bekymret for at barn i Niqab vil bli segregert fra samfunnet (det stemmer det) og at det tegner bilder av at den verste ekstreme formen for Islam blir banket inn i hodet på disse ungene (stemmer igjen). La oss late som om det ikke er at du lar deg irritere over at Islam får for mye spille rom i Norge og at du faktisk vil bare barnas beste.
Ta det med ro. Ta det heeeeelt med ro. Hvis en familie er så forskrudd i hodet at de er villig til å la (eller tvinge) et barn gå med Niqab på skolen, tror du virkelig ikke det er andre negative kår i familien også? Tror du ikke far banker mor og kanskje datter hvis de ikke holder kjeft? Tror du ikke det er dominerende neglekt av barnet? Tror du ikke at det trolig er 100 andre ting å ta foreldrene for overfor teltet?
Hvis man sender barnevernet til en slik familie er trolig ungen ute av huset på null komma nix. Keine problem. Og dette uten at staten har fått mer makt til å dominere oss i hva vi kan gjøre, tenke og kle oss. Fantastisk.
Øvelsesoppgave:
Men hva med barna? Skriv hvor opptatt du er av andre barns ve og vell mens du lar ungen din se på NRK Super dagen lang og ta nakenbilder av seg selv til fremmedfolk.
Kaja (16) utsatt for hets, men hva er hets?
Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren har fått hets på facebook fordi Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren skrev 
en tekst som viste hvor snill Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren var. Nå er Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren i Hellas og slikker sol. Alt jeg tenker er at jeg kanskje var for snill med Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren?
Så når du trodde alle tårer var felt på vegne av stakkars innvandrere, så viser det seg at hun hadde noen tårer igjen for seg selv. I dagblæh i dag (3/8-16) gråtes det for at hennes veldig dype, velreflekterte innlegg fikk direkte henvendelser tilbake. Men min hets ble ikke med. Sjekker´a´kke twitter?
Må innrømme at jeg reagerer litt på direkte kommentarer til tøset. Selv sendte jeg henne en tweet, men twitter er ikke det samme som facebook. Facebook er «privat», mens twitter er «offentlig». Om det er bare jeg som deler den tanken, vet jeg ikke. Men jeg henvender meg ikke direkte til folk via SMS eller facebook.
Men hvis jeg får lov å bli litt filosofisk her: Hva er egentlig hets? Det hevdes hun blir hetset, og eksempler er gitt i dagblæh, men er det egentlig så ille? La oss se litt på dem og tenke tanker om ting.
Noen skrev: «Noen våkner ikke, før dem selv får oppleve Voldtekt, Lemlestelser og Drap. Men da er det for sent.»
Er dette egentlig hets? Hva er hetsen her? Det er jo sant. Noen mennesker vil ikke se virkeligheten før virkeligheten klapper dem hardt i det selvgode tryne. Faktisk, det triste er at NOEN VÅKNER IKKE ENGANG DA!!!
Så hva er egentlig hets? Erna vet. Surprimen-Frk. Deppa vet. Men de er ikke så keen på dele definisjonen med oss vanlig dødelige. For noen ser det ut til at hets er: «Å si man er uenig med personen.».
Ta meldingen «Noen våkner ikke, før dem selv får oppleve Voldtekt, Lemlestelser og Drap. Men da er det for sent.» Hva er hetsen her? Det er ikke engang personlig! Den går ikke full AndyAce83 og sier det er Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren som burde oppleve voldtekt. Bare snakker generelt. Noen mennesker må oppleve vonde ting for å forstå konsekvensene av hva de mener, føler, og tenker. Dette er sant. Ikke hets.
La oss se hva ordboken definerer som hets, for dette blir forvirrende for meg.
Ordbok definerer hets som:
hetsm1 (fra ty. av hetzen ‘jage, forfølge’) ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen, forfølgelseskampanje
Hva er egentlig ondsinnet ved å si hva som ble sagt? Er heller ikke usaklig. Og forfølgelse? Direkte henvendelser til mennesker i media er ikke forfølgelse.
Det er INGEN trusler i den meldingen. Det er INGEN negativ omtale av tøset engang. Det er INGEN ting hets i den. Og hvis hun ikke liker oppmerksomhet (yeah, right!) så får hun holde seg ute av Dagblæ og andre nasjonale aviser. Så enkelt er det.
La oss se på neste hetsen.
Synes nesten den var koselig jeg denne meldingen her. Starter med høfflig unnskylding for at de tok kontakt. De bare «måtte». Annerkjenner tøsets alder «Ser du er bare 16 år» Så forteller meldingen hva de mener og observerer er grunnen til «fremmedfrykt» med å fortelle om diverse mangfoldig berikelser som kan skje. Ikke hets i min bok.
Igjen jeg forstår at tøset er 16 år og dum som et brød. Men leker du i den store sandkassen og vil at hele Norge skal se hvor «snill» du er, må man regne med negativ omtale. Så enkelt er det. Og det verste er at DETTE er ikke negativ omtale engang. Disse to meldingene har egentlig vært ganske uskyldig, bortsett fra at det er henvendelser fra fremmede mennesker. Men Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren har ikke fremmedfrykt uanset så dette burde ikke plage henne.
La oss se på det siste eksemplet.
Ok. Litt «hets» her. Hinter det at hun er glad i mangfold mellom beina også. Men som Freud sa, alt er sex (uten om sigar). Men ja, forferdelig jente, men la oss holde hennes sexliv utenfor. Men er det hets å få motsvar? Jeg tror det er det Erna, Surprimen frk. Deppa, Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren og Dagblæh (egentlig alle Oslo aviser) mener
Øvelsesoppgave:
Hva er hets for deg? Skriv et kåseri om hets.
Dagblæh – En tilbaketrekking.
Sååå…
La det ikke gå usagt at jeg ikke er redd for å si at jeg tok feil. Engang skrev jeg Dagblæ – Beste avisen i Norge. Jeg må nå si at jeg tok feil.
Her er trolig det verste hun skrev:
«NEI, du sier du tenker på hele Norge, men du tenker på deg selv. Du er redd for å måtte ofre litt. Kanskje du må ofre litt, men jeg personlig, som en 16 år gammel jente, har ikke hatt noe problem med å ofre litt – siden jeg selv vet at både du og jeg har nok til å ofre litt av det vi har. Jeg skjønner det bare ikke.»
Dette skulle seff gå uimotsagt fordi 1) hun har jo rett (ironi) og 2) hun er jo bare et barn.
Men det var mange som mente at dette var noe vi burde få ta til motmæle for, inkludert MEG!
Så jeg gjorde det. Jeg skrev hva jeg mente, vel vitende om at jeg ble truet med utkastelse. Konsekvensen er at jeg nå er bannet fra Dagblæ på samme måte som aftenposten. Da kan jeg ikke lenger si at Dagblæh er bra. Beklager. De er nå like ræva som Aftenposten og VG.
Her er hendelsen i noen bilder.
…………..
………..
En ting er at du er frekk John, en annen ting er at du er farlig.
……
Jaja, da har jeg kjempet for yttringsfrihet nok endag og tapt. I det minste prøvde jeg.
Øvelsesoppgave:
Fortell hvordan du mener dette var en god avgjørelse av Dagbladet fordi «blablablabla»
Bloggoppdatering 28/1-2016
Jaja, ble ikke store tapet. De stenger jo hele greia nå uansett.
Harru lest bloggen min eller Knut Olav?
«I am a fountain of [love], in the shape of a [gun].»
-En lettere omskriving av Bachelorette av Bjørk.
Jeg vet at du ikke vil svare på det. Jeg ville heller ikke sagt jeg leser min egen blogg. Her er det for tykt med tankekrim og på kanten formuleringer. Men når jeg leser Knut Olav Åmås sitt siste innlegg i den totalitære avisen Aftenposten titulert «Det er forskjell på ord og handlinger» så er vel det essensen av det meste på min blogg.
Jeg har vel egentlig ikke noe annet å si om den saken. Jo, jeg kan jo repetere hva jeg sa tidligere i mitt blogg innlegg: Boikott aftenposten nå! (eller «Oh, hold kjeft´a Knut Olav»). Knut Olav Åmås, jeg er helt enig i hva du skriver. Det er håp for deg, men du må gjøre en av to ting. Enten hold kjeft, eller skifte avis. Du kan ikke jobbe i den totalitære og facistisike avisen Aftenposten og samtidig gråte over ytringsfrihetens fall i Norge. Dette fordi Aftenposten er en av de største problemene for dette OG når du da skriver disse apologetiske innleggene er du med på dekke over dette.
Her er mitt tilbud til deg Knut Olav. Hvis du slutter i Aftenposten og går over til enten Dagblæ eller en av de mindre avisene i Norge som fortsatt støtter ytringsfrihet (VG er ikke en av disse) så skal jeg tilby meg å ta med deg til Homs isteden. Nå som Høie er ute av bildet. Da kan vi snakke om de finere tingene på den kafen jeg snakket om i mitt forrige innlegg.
Øvelsesoppgave:
Skriv en novelle om hvordan du ser for deg at ferien til Homs med AndyAce83 og Knut Olav blir. Tittel: Gutta på tur.
På tide å ta avstand (mitt syn på Vigrid).
Såååå….
Eh…
Hmm…
Ok.
Skal vi se…
Saken er som følger. Igår ble et bilde jeg laget lagt ut på Vigrid.net. Eh… Ja.
Det var et bilde jeg laget til mitt blogginnlegg «Klage #15: Jeg hater Oslo vers. 1.1«.
Dette bildet ble brukt hos Vigrid.
Det er vel nå jeg skal ta avstand? Si at jeg ikke støtter Vigrid og blablabla?
Jeg gidder ikke.
Jeg kjenner ingen i Vigrid. Jeg aner ikke hvem de er, eller hva de står for, men de skal ha yttringsfrihet som alle andre. Hva jeg MÅ understreke (selv om jeg mener det skulle vært unødvendig) er at jeg IKKE ønsker å sprenge en atombombe i Oslo. Bilde skal sees satirisk og skal ikke tas seriøst. Ellers takk for at dere likte bildet mitt. Men ikke gjør noe dumt nå!
Øvelsesoppgave:
Hva bør jeg servere PST når de banker på døren?
Poe´s law eller idiot loven
Idag vil jeg skrive et ord eller to om «Poe´s law» eller idiot loven som jeg kaller den. Poe´s law er ifølge wikipedia «Poe’s law, named after its author Nathan Poe,is a literary adage which stipulates that without a clear indicator of an author’s intended sarcasm it becomes impossible to tell the difference between an expression of sincere extremism and a parody of extremism» eller som man også kan skrive det «ironi og sarkasme kommer ikke frem godt i tekst».
Dette er idiots loven. Jeg kaller den idiots loven fordi jeg ser på det som en unnskyldning for at folk går fem på når noen tuller. Når folk f.eks leser min blogg med -isme øyer kan de fort erklære min blogg «hatefull» og «hetsende» fordi de ikke forstår at jeg bare gir uttrykk for noe på en humoristisk måte.
Jeg vet lite! Min kunnskap er manglende på de fleste fronter. Hva jeg vet er at dette gjelder de fleste andre også. Kan jeg si «alle andre»? Derfor skriver jeg bastante meninger og problematiserer hva jeg opplever andre tar forgitt på en humoristisk og sarkastisk måte. Hvis folk ikke fanger opp dette er det deres problem.
Idiots loven fungerer derfor som en unnskyldning for at folk «raser» og kommer i harnisk over ting som ikke var ment til å bli oppfattet så alvorlig. Men det er INGEN unnskyldning, læll.
Folk må skaffe seg en sans for humor, hvis ikke blir livet veldig hardt. Og hvis man lett lar seg provosere av andres meninger blir det mange kjipe dager i vente.
Jeg har selv gått fem på jeg. Skrevet sinna innlegg til folk for så senere innsett at de egentlig ser det på min måte men «ironi kommer ikke klart frem i tekst». Piss meg i stjærten. Jeg ble lurt fordi jeg var dum og det blir andre også. Man kan ikke kreve at all ironi skal uttrykkes eksplisitt i «hermetegn» eller med [!] fordi noen idioter ikke forstår det.
Øvelsesoppgave:
Har du noengang gått fem på og så istedet for å innrømme din egen idioti erklært det budsenders skyld? Ta en tango rundt dette.
Dagblæ – Beste avisen i Norge
«The media’s the most powerful entity on earth. They have the power to make the innocent guilty and to make the guilty innocent, and that’s power. Because they control the minds of the masses.»
-Malcolm X
Dagblæh, eller Dagbladet som idioter kaller det, er den venstrevridde og feministiske blekka som fikk vett i skallen engang på 2000 tallet.De har slitet med oppturer og nedturer, men er fortsatt en av landets største aviser. Grunnlagt i 1869, Dagbladet har i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis. Nå er det vansklig å skille de store avisene fra hverandre.
Før dette hadde de ei lang stund en rød-redaktør-strømpe som så rødt med sine røde briller og som likte muffens bedre enn pølse (erru med?) som regjerte i Dagblæh. Dette var mens avisen gradvis gikk på dunken. Det viste seg at lesere ikke likte at folk klaget på dem om hvor kristenkonservative og slemme menn var og hvor naive og undertrykte kvinner var. Så tok heldigvis en mann over og da gikk det bra *knegg, knegg*.
Dagblæh gav gradvis mindre spalteplass til riks-klagerene Martine Aurdal og Marie Simonsen og mer plass til islam-fiendtlig kritikk og vips så gikk det ikke på dunken likevel. Men hva er Dagbladet nå? La oss finne det ut.
Dagblæh er avisen mellom VG og Aftenposten når det kommer til «seriøsitet». Der Aftenposten skriver lange kultur-marxistiske artikler med tunge ord om hvor «dum hvit kristen mann er» og VG skriver korte kultur-marxistiske artikler med enkle ord om hvor «slem hvit kristen mann er», så tar Dagblæh og skriver halvlange artikler med vulgære ord om hvor «slem og dum kristen mann er».
En Dagblæ utopi
Noen joviale mennesker liker å kalle Oslo avisene for «den kulørte dagspressen» og ved det mener de at de er mer likt sladreblader enn viktig journalistikk. Når det gjelder Dagblæ kan man kanskje kalle dem mer den glossy dagspressen fordi bladet er mer likt et pornoblad enn et sladreblad og glossyheten er jo for at sperm ikke skal sette seg fast til bladet… har jeg hørt.
Når jeg var liten husker jeg godt at Dagblæ hadde masse sex annonser i seg for sex telefoner og hva annet vulgært jeg ikke forsto. Dette ble fjernet og heller satt direkte inn i nyhetene så man daglig kan lese «Overrasket med puppe-ping- pong, nakenhet og sexscener, «Ny TV-serie: Her blir det naken-dating», «Menn er vant til kvinner som kler av seg og fremstår som tilgjengelige» og andre frigjørende saker som dette.
«Ja, ja» tenker kanskje du. «Sex selger vettu. Kan´ke gjørra no med det. De meler sin egen kake og blablabla» og er fornøyd med det. Men da blir spørsmålet: Hvorfor leser du min blogg egentlig? Er det ikke noe jovialt kåseri du kan lese av Are da? Hvorfor kommer du her når du er så fornøyd med ting?
Iallfall… De av oss som liker å tenke tanker om ting tenker kanskje «Er ikke Dagblæ rødstrømpe tidningen kjent for frigide kvinnfolk som Martine Aurdal, Yssen og Marie Simonsen? Er det ikke litt hyklerisk av dem og fordømme objektiveringen av kvinner også samtidig fokusere så mye på den?»
Godt spørsmål. Du skal få slippe å lese jovialt svada fra Are.
Det som er viktig å forstå er at har man en unaturlig -isme i hode som fornekter vår naturlige sider vil vi samtidig være ti ganger mer tiltrukken av det. Det er et ironisk paradoks med en inkongruentisk vri. Vi alle kjenner jo skap-homsa som er homofob (for vi hører jo så mye om dem), anorektikeren som ikke gjør annet enn å tenke på mat og jenta som ble banket som liten og nå ønsker seg røff S&M moro. Den samme type reaksjons dannelse finner man i Dagblæhs redaksjon.
Som feminister ønsker de at kvinner skal gå i burka og dekke seg til, men samtidig vil de ha mer nakenhet. Pene kropper skal dekkes til og bleikfeite kropper skal henge og slenge på første side. Det viktige for Dagblæ er at sex, kropp og mennesket skal gjøres stygt. En vulgarisering av det hele, så vi blir kvalm av å tenke på det. Noe alla sex meldinger om at «Trine suger deg for en tier» skrevet på dassdøra mens det lukter sur gammelt piss. Ikke mange blir kåt av det.
Husk: Kvinneundertrykkelse er spennende så lenge det ikke er kristenkonservative mørkemenn som ønsker at kona skal ta vare på ungene! FYSJ!
La meg slenge inn et annet fint ord som også er gjeldende når det kommer til Dagblæh; De har et «humanistisk» syn. Et humanistisk syn betyr ikke, som f.eks wikipedia definerer det, «som regel en etisk filosofisk tilnærming som vil hegne om menneskeslektens iboende verdighet, og som legger stor vekt på de kvaliteter som kjennetegner mennesket som har en verdi i seg selv, og med evnen til fornuftig tenkning», men istedet ønsker å gjøre mennesket dyrisk og stygt.
En god humanist setter dyret opp mot mennesket i verdi men i praksis setter mennesket ned på dyrets. De gråter strie strømmer når dyr blir slaktet, men gråter av glede kan kvinnen få ta abort. Ja, nok engang er vi vitne til en kognitiv dissonans som er gjeldende i alle former for lite reflektert (u)kultur-marksisme.
Men her kommer blogg tvisten min. Selv om jeg ikke kan fordra dagblæ sitt menneske- og verdenssyn er det en ting det står respekt av i Dagblæh. Dagblæh er den eneste av de store Oslo avisene som tillater anonym debatt. (HVAAAAAAA?!?!?!!?!)
Avisen kan skrive provoserende kommentarer som setter mennesket ned til dyrene, islam sammen med kristendommen, og hyller ateismens navlebeskueenhet, men i det minste kan man si imot dagblæ uten å sette liv, karriere og sosial status i fare. Joda, det er mye tullball å finne, og idiotien vil ingen ende ta, men dette er så viktig for meg med ytringsfrihet at jeg vil si at Dagblæh, på tross av sine mange feil og mangler (ingen er jo perfekte) er faktisk den BESTE avisen vi har i Norge i 2014.
Øvelsesoppgave:
Se alle episodene av Jens Brun og vennene hans og fortell alle vennene dine om hvor bra Jens Brun og vennene hans er.
(Link til youtube liste: http://www.youtube.com/playlist?list=PLd6xrjy80akNg_ZDOAQwPysaLS5brjqGw )
Sensur#16: Hykleriets hat (Filmpolitiet, Natt til 17 (2014) og Noah (2014)
Sååå… NRKs Filmpolitiet er vel det beste stedet for film nyheter i Norge. Dessverre er redaksjonen der under den kultur-marxistiske agenda som alt annet i NRK. La meg vise deg ved to eksempler på hat og hvordan dette blir handtert i god Frankfurt skolens ånd.
Filmene Natt til 17 (2014) og Noah (2014) ble anmeldt av samme kar i redaksjonen kort tid fra hverandre. Natt til 17 syntes anmelder var veldig bra. Den var «Fri for typiske ungdomsfilmklisjéer» og var derfor verdt terningkast 5. Noah, et film inspirert av relgiøs tekst, var «Et steinkast unna Tolkien» men ikke nok til mer en terning kast 4.
La meg drikke noen par kopper med kaffe først også skal jeg påpeke litt av hva jeg mener er et godt eksempel på et kultur-marxistisk hyklerisk hat.
*Noen kaffer senere*
Ok. Så jeg har ikke sett noen av disse filmene. Jeg har sett traileren og lest anmeldelsene i filmpolitiet. Det er anmeldelsene i filmpolitiet som kommer til å være fokuset her. Dette for å fortsette mitt evigvarende prosjekt om å vise deg de «usynlige» ord (jeg holder på med et innlegg om «usynlige ord» men jeg er veldig treg på noen ting) og det alltid gående narrativer for å vekke folk opp til å elske «stat og kommune» og bli «fritenkere» som tenker akkuratt som andre vil at folk skal tenke. Som Hr. Plinket sier «You may not have noticed it… but your brain did.»
Åttå så sinna ungdom!
Iallefall, utifra traileren har jeg forstått at Natt til 17 (2014) er en film om sinte unge gutter av multi-kulturellt opphav, trolig i Oslo (skjer det noe utenfor der da?) som driver brekk, har sex med hverandre og ødelegger ting i sinne. Det er vel kun denne typen EKSTREME uttrykk kidsa kan forstå. Som anmelder i filmpolitiet sier «Det er interessant å se hvordan emosjonelt umodne gutter og jenter takler kjærlighet og vennskap i motgang. De fleste vil nikke gjenkjennende til noen av historiens problemstillinger. Det føles ekte og virkelig.»
Spennende anmeldelse. Her innrømmer anmelder at dette er hva han tror ungdommen gjør fordi det er «ekte og virkelig». Selv kan jeg ikke huske at jeg som ung (det er ikke såååååå lenge siden) verken drev med kriminalitet, hadde sex som 16 åring eller drev med dop. Det var seff kids som gjorde det, men de fleste av oss satt hjemme og så på TV når vi var 16.
Attå så sinna ungdom! Sexy! Burde kanskje hatt på deg en t-skjorte gutt? Så du ikke kutter opp nipplen med vindusglass?
«Men AndyAce83… Kidsa er ikke slik lenger nå. De er mer ekstreme. De har sex som 12 åringer. De er kulere og smartere og tøffere enn de som var unge på 90-tallet.» Piss meg i stjerten! Jeg kjenner en haug med 16 åringer og de fleste av dem har så vidt holdt ei jente i handen, lang mindre hatt sex med mange av dem. «Jommen de snakker til deg som gammel kel! Hvordan vet du at de ikke lyver til deg. Det er filmer som dette som viser hvordan ungdomslivet EGENTLIG ER!» Piss meg i stjerten igjen.
For det første vet jeg hva 16 åringer gjør fordi jeg selv later som om jeg er 16 år og jente når jeg chatter med dem på facebook. Og når de gråter fordi vi gikk «forlangt» hjemme hos meg senere ser jeg hvor uerfaren og lite tøffe de egentlig er. *KØDDER!!! Sorry, ble litt mørk humor der.*
Attå så sinna ungdom! Slikt har ikke skjedd i Oslo ennå (heldigvis) men det har skjedd mye av dette i Frankrike. Multi-kult ungdom har ødelagt store deler av Paris ved flere anledninger. Ønsker filmskaper å gi ungdom ideen om å gjøre dette i Oslo også?
Poenget er at jeg husker hvordan det var å være ung og uerfaren engang. Jeg husker også hvordan det var å være ung og uerfaren å se filmer om gjevnalderene som var 100 ganger mer erfarene. Jeg følte et press til å leve opp til en standard jeg senere som voksen innså ikke var sant. Når jeg snakker til 16 åringer er det det jeg sier. Ikke tro at alle andre har sex og driver med dop og er helt ville og at du er den eneste som ikke driver hor. Det er bare det kultur-marxister ønsker at kidsa skal tro.
Nok om det. La oss gå over til Noah (2014) istedet før vi sammenligner filmenes anmeldelse. Utifra trailern til Noah får jeg følgende inntrykk: Filmen dreier seg om den bibelske personen Noah som finner ut at verden skal gå under. «Death by water». Vi ser at Noah må holde andre mennesker vekk fra Arken, så noen voldsomme effekter av vann som faller fra himmelen, en haug med mennesker so blir dratt av vannet før datteren (?) til Noah spør «Is this the end of everything?» hvor Noah svarer «No, it´s the beginning of everything.»
Dette er en film jeg, som kristen konservativ mørkemann, gleder meg litt til å se. Ikke bare fordi jeg liker bibelen, fordømme homofile og ønsker å hindre kvinner i å kverke beibisene sine, men også fordi jeg er en stor fan av Darren Aronofsky. Hans film Requiem for a Dream (2000) er en av mine topp 10-15 filmer jeg har sett og Jennfier Connoley får absolutt respekt av meg som skuespiller.
La oss nå se hva anmelder i filmpolitiet sier: «For en som anser bibelske beretninger som gamle sagn og eventyr, fremstår Darren Aronofskys Noah som en ujevn, men vellaget fantasyfilm om mannen som bygde arken.» og avslutter med «Men Noah er likevel en godt fortalt eventyrfilm, med sterke visuelle kvaliteter, godt skuespill og en akkurat passe episk historie.» Alt i alt mener anmelder at filmen er som en Tolkien film.
Så hva er problemet? Jo, problemet er følgende. Noah (2014) er anmeldt som en fantasi film fordi anmelder er ikke troende. Greit nok. Kanskje en troende (hvis det er noen) i filmpolitiet burde sett denne filmen istedet? Eller kanskje han burde ha holdt sitt «fritenkende» syn til et minimum? Det kunne holdt med i ingressen, så kunne han anmeldt filmen som en hvilken som helst annen film. Dette gjør han ikke. Istedet påpeker han flere ganger i løpet av filmen at han IKKE tror på dette og at filmen er en fantasy film.
Igjen er dette en grei ting å mene, men hva er det som gjør denne filmen til en Tolkien historie? Fordi den ikke er plasert i nåtiden? Fordi mystiske ting skjer? Fordi man opplever en kataklysme? Hadde anmelder av denne filmen vært minde «fritenkende» og faktisk mer edruelig ville han trolig sammenlignet denne filmen mer med The Day After Tomorrow, 2012 eller en annen verdensundergang film og ikke en ren fantasy film. Så vidt meg bekjent er det ingen mytologiske dyr/monstere i denne filmen og heller ikke noen episk kamp med andre fantastiske dyr. Filmen er like «utrolig» som the Day after Tomorrow i at verden går under pågrunn av miljø. Den eneste forskjellen er at Gud gjorde det i Noah og mens «vi» gjorde det i the Day After Tomorrow.
«Men hva har dette med sensur å gjøre?«, lurer du kanskje på? Jo, nå skal du høre. Filmen Noah rører ved et omfientlig evne for mange og det er tro. Tro er så mye og vi alle har tro på noe. Til og med nihilisten vil fort finne et eller annet han tror på om dog kanskje noe så paradoksalt som at han tror at det ikke er noe å tro på. (Dypt!) Jeg vil tippe at anmelder av Noah og Natt til 17 er troende til kultur-marxisme, globalisme, sikkert feminisme, seksual liberalisme/libertinerisme og generell nedbrytning av familieverdier. Dette er hans «verdier» og jeg er sikker på at skulle folk håne han for dette ville han bli både fornærmet og sur.
«Men AndyAce83, nå spekulerer du fritt her. Hva får deg til å tro dette?»
Jo, nå skal du høre her… Jeg baserer dette på at mens folk får lov å si «hatefulle» ting om hva troende tror på under Noah (2014) får man ikke lov å si noe galt om «kidsa driver brekk, driver dop, driver sex, driver multi-kulturell eksperimentering» romantikk filmen Natt til 17 (2014). Under Natt til 17 (2014) er kommentarseksjonen fjernet, mens man får le og håne troende under Noah (2014).
Det jeg mener er at det skal være greit å håne troende som meg. Jeg gir eff i hva gudløse og moralløse dyr mener om min livsfilosofi. Deres narsissisme er festlig å lese under Noah (2014) som overalt ellers på internettet. Jeg mener bare at er det greit å håne meg for hva jeg tror, skal det være greit å håne hva kultur-marxistiske globalist-feminister og libertinere lager hyllest til også. Men neida!
Her kommer sensuren… unnskyld… «modereringen» til. Min tro på at det er noe godt, at vi mennesker er mer enn dyr og at det finnes en dypere mening i livet enn eksistens fortjener ikke noe mindre vern enn «knull, lev, driv med piss til du dør for ingenting betyr noe» historier til humanist-ateistiske marxister. Men neida, da skal man plutselig sperre all debatt.
OG DET ER MYE SOM KAN DEBATERES rundt en slik film som Natt til 17 (2014). Vi kunne spurt; Hva er bra med at man lager en «realistisk» ungdoms film når fiksjons film ikke er realistisk uansett? Hva er egentlig realistisk med en gjeng med nye nordmenn driver brekk, gjør hærverk og knuller damer? Er denne filmen anti-rasistisk eller er den rasistisk i sin portrett av sinte innvandrer ungdom? Hvordan påvirker moral og umoral i film? Hva sier denne filmen om integrerings politikken i Norge? Er det dette ungdom vil ha eller er det det voksene mener ungdom skal ha? osv. osv.
Men neida… Man skal ikke kunne diskutere denne filmens temaer verken på NRK eller youtube. Ikke et ord skal frem fordi noen brukte kanskje ordet «neger» eller «svarting» eller ikke klarte å holde seg i sømmelighetens rammer. Man skal kunne lage «provoserende» film i Norge men ingen skal kunne vise at de blir provosert. I Norge har vi ytringsfrihet på nåde. Velg dine ord med omhu. Det er klart at romantisering av interrase forhold kan oppleves problematisk for ungdom som allerede sliter med selvtillit, men man behøver da ikke gå helt idiot for det.
Øvelsesoppgave:
Skriv en analyse/anmeldelse av enten Noah eller Natt til 17 hvor du ser filmen for hva den er og ikke hva du mener den skal være.
AndyAce83´s Tanker om Ting 