Bloggarkiv

Hva er en mann for en feminist? – En feministisk oppgave fra AndyAce83 arkivet #2

«There is a mode of vital experience […] that is shared by both men and women. I will call this body of experience «modernity».[…]To be modern is to be part of a universe in which, as Marx said, «all that is solid melts into air»» (Berman, 1974, s15)

Hva er en mann? Bilde av mannen har forandret seg med historien via moter, vaner og kulturelle forventninger. På 1700-tallet brukte rike like mye sminke som kvinner, for ikke for mange år siden var det ment at mannen skulle holde døren åpen for kvinnen, spandere maten og være den seksuelt aggressive (noen mener dette ennå) og nå kan det virke ut til at mannen skal oppføre seg feminint, hva populært er kalt metroseksuel. Hva er egentlig mannlighet og hva er egentlig umanlighet?

Manlighet er for meg positive og negative egenskaper, forventninger og biologi som ligger til det å være en mann. I løpet av de siste 100 årene har to begrepspar dukket opp som har preget forskningens syn på mannen. Det første begrepet er Maskulinitets begrepet. Dette begrepet ble føst brult i 1890-åreenes Usa og har ofte blitt brukt fordi det kan brukes om «alle menn«(Lorentzen, 2006, s125). Dette begrepet hadde, som den Aristoeliske (Bondevik & Rustad, 2006 s43), en kroppslig fokus av menn og at det handlet om menn som forskjellig fra kvinnen (Lorentzen, 2006,s125-126). Men dette begrepet har skiftet betydning igjenom årene og endt opp som en analytisk begrep for  «komplekse sosiale prosesser […] eller overforenenkle de samme prossessene» og «[i] noen analyser brukes begrepet slik at maktperspektivet i kjønnsrelasjonene forvinner» (Lorentzen, 2006, s128). Med andre ord har ordet fått mange betydninger de siste årene, og er like komplisert å definere som de systemene ordet ofte skal være med på å analysere.

Det andre analytiske begrepet som er med på å definere det som er mannen, som kommer fra nordens forskning, er et begrepspar kalt mannlig\umannlig (Lorenzen, 2006,s129). Dette begrepsparet er ofte brukt til vanlig sammen med og ofte blandet med maskulinitesbegrepet men har ved definisjon en mer normativ og kulturellt fokus på mannen. Der maskulinitetsbegrepet er systemrettet, er mannlig\umannlig mer normativt og kulturellt fokusert og under stadig forandring (Lorenzen, 2006,s129-131). Disse to analytiske begrepene er med på å prege den analytiske forskningen på hva en mann er og hvordan det maskuline og\eller det mannlige preger verden på forskjellige områder (økonomiske, sosiologiske, globale osv). Jeg vil likevel starte med å hevde at den manlige starter med det biologiske.

Biologisk er det lett å påpeke hva en mann er. Altså er kjønnsorganet med på å definere hva en mann er. Uteom kjønnsorganet er det andre biologiske tegn på hva en mann er. Mannen har biologisk ofte mer hår enn kvinnen, høyere av vekst, større muskelmasse, har dypere røst og har kortere levetid. Jeg finner det merkverdig at boken Kjønnsforskning -en grunnbok som skal være en «oversiktilig introduksjon for ferske studenter og som referanseverk for mer vidrekommende» (Lorentzen & Mühleisen, 2006, s2). velger å la være å påpeke noen så grunnleggende som en biologisk definisjon i sitt første kapitel om Biologi (Lorentzen, 2006, s23-31). Kanskje dette kommer av at de fleste tar dette forgitt, at en mann ser ut som en mann, og at en manns biologiske kriterer ikke bør defineres. Jeg velger likevel å påpeke dette, for jeg mener at utseende er absolutt med på å definere hva en mann er. Hva kapittelet istedet velger å gjøre er å gi en strukturell kritikk av alle tanker om at kroppen på noe måte skulle kunne definerer kjønn.  Som det står

«Den viktigste grunnen til at det også i dag er nødvendig å ta med et lite kaptittel om biologi i en lærebok om kjønnsforskning, er at biologismen fremdeles lever sterkt både i populærvitenskaplige representasjoner, i dagligdagse forestillinger om kjønn og i medieoffentligheten. » (Lorentzen, 2006, s25).

Med andre ord kan det virke ut som om det ikke lenger er nødvendig, for Lorentzen, og definere mannen biologisk, og at kapittelet heller er skrevet på trass eller som en nødvendighet for å påpeke biologismens feil, for så å kunne fokusere på de viktigere aspektene ved kjønn. Altså den antropologiske, den humanvitenskaplige og den samfunnsvitenskaplige. Dette kommer kanskje av at det å definere kjønn og mannen ut ifra en biologisk standpunkt er for enkel og for deterministisk. Likevel, mener jeg at en god start blir å starte med den biologiske, for så og kunne fokusere på de andre aspektene ved kjønn. For det mannlige er ikke bare, som Lorenzen virker ut til å hevde, bare normative verdier. Jeg, som determinist tilhører trolig den sosialbiologiske tankene om hva en mann og det mannlige er. Selv om jeg ikke ville hevde så sterkt som Lorenzen hevder at Edward Wilson sier at «intet ringere enn all sosial atferd[…] skulle kunne forklares med utgangspunkt i biologien» (Lorenzen, 2006, s29), så er det, for meg, uten tvil en sammenheng mellom kultur og natur, arv og miljø.  Et eksempel på at den biologiske kjønnsidentiteten er sterk kan man finne i samme boken, i kapittelet «Forskning på menn og maskulinitet», hvor det står om menn hvor «kroppen som maskin er idealet» (Lorentzen, 2006, s123). Selv om dette eksemplet er, som Lorenzen skriver, «spekulativt og ideologisk» mer «enn et vitenskaplig» (Lorenzen, 2006, s30), er det også et eksempel på hvordan mannens kropp har formet hans identitet og kultur. Altså en natur\kultur forhold, som selv om kan ofte være feil, likevel ikke kan undervurders fullstendig og har formet det mannlige på en eksplistt og implistt måte.

Når vi så beveger oss vekk fra den biologiske definisjonen på mannlighet blir ting fort litt mer komplisert og det er fort gjort å havne på tynn is. Den politisk korrekte måten å definere en mann på kan det virke ut som om det er å ikke definere en mann som en mann i det hele tatt.  Som Harriet Holter sier i sin tekst «Om kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og hersketeknikk» «de sosiale kategoriene menn og kvinner kan […]-i sin nåværende form- avskaffes.» (Holter,1976, s69). Hva dette betyr er at mannens identitet og sosiale rolle er ikke naturgitt, men sosialt bestemt (Holter,1976, s63).Så når noe er sosialt bestemt er det også foranderlig, flytende og vansklig å definere. Det er her mannsforskningen kommer inn. I flere hundre år har forskningen, ifølge Jørgen Lorentzen, sett på menn som det «normale» og det «nøytrale» og derfor kommer mannsforskningen inn som en «kritisk forskning på menn» (Lorentzen, 2006, s121). Mannsforskningen driver da med tilnærming til begrepene menn, mannlighet og maskulinitet i et forskningsperspektiv.

Så hva er definisjonen på en mann? Den eldste definisjonen jeg har funnet er av Aristoteles. Aristoteles’ sa at den unge mann skulle være ateletisk, en middelalderene mann skulle kunne skremme sine fiender og en gammel mann skulle eldes på best mulig måte (Pappas, 2001, s25). En ganske enkel og trygg standar som de fleste menn i antikken trolig ville kunne levd opp til.  Men i vår tid, som ikke tilhører antikkens enklere tider, og hvor, som mitt inledende sitat påpeker, moderniteten har forsket frem nye og mer kompliserte forhold, har det mannlige skiftet form. Iallefall i forskningen.

Et eksempel på hvordan det manlige fort kan bli veldig komplisert i en analyse kan man se i teksten «Global Masculinitities: Restoration and Resistance» av Michael S. Kimmel. Her har han gjort en analyse av forholdet mellom globalisering og mannen ifra et maskulinitets-analystisk vinkling. Dette preger teksten ved at mange elementer må tas inn i analysen på mikro, makro, systematisk og hegemonistisk nivå. Et eksempel på denne type analyse fra teksten, er som Kimmel sier selv

«In each society, then, there are multiple defininitions of masculinity, some more valorized than others. In all cases, masculinities are constructed in relation to femininites and express the multiple ways gender identity is articulated through gender order, in which gender is not only a property of individuals but process of institutions and a dynamic of power relations between groups. That is, the gender order expresses men’s power over women (male domination) and power of some men over other men (by race, sexuality, ethnicity, age, able-bodiedness)» (Kimmel, 2001, s23)

I dette avsnittet ser vi alle de typiske elementene til en maskulin analyse. Kimmel nevner forholdet mellom det maskuline og det feminine, det systematiske forholdet mellom individet og samfunnet (instutisjonene) og nevner til slutt et hirarki, som ikke bare er mellom kvinner og menn, men også mellom menn og menn. Dette blir etterhvert et veldig komplisert system av teorier og relasjoner, slik at hele modellen blir virkende «veldig fast låst» (Lorenzen, 2006,s129) og slik blir da også analysen.

Når det da kommer til en analyse av mannen sett ifra den litt enklere og mer normative mannlig\umannlig begreps analysen vil jeg nevne den norske teksten «Men’s work and Family Reconciliation in Europe» av Øystein G. Holter og den svenske teksten «Men’s practtices in prostitution: The Case of Sweden». Disse tekstene bruker fortsatt begrepet maskulin, men selve fokuset er på mannen som individ. Da særlig er det Holters konklusjon i sin rapport som er interessant. I en forsknings prosjekt som var på jakt etter å finne ut hvordan jobben preget familie livet, kunne det virke ut som om det var mannens familie liv som heller preget arbeidslivet. Som han selv skriver «[…] the main finding was that changes in the men’s household and private life relations preceded other changes» (Holter, 2007, s453). Det virker derfor ut for meg som om forskningen startet som en maskulin analyse, men dens konklusjon lente seg mot en mannlig\umannlig analyse.

Uansett, preger disse to begrepene Maskulinitet og mannlig\umanlig også veldig fokuset på hva en mann er. Når ting blir komplisert og vansklig, som det ofte blir når man spalter alle deler og analyserer og drøfter ting og hvor alle har en mening om hva som er mannlig og i hvorstor grad det mannlige er mannlig. Hvor man «I en likestil kultur, hvor de grunnleggende motsettningene og forskjellene mellom kvinner og menn utgjevnes, vil også begreper som maskulinitet og feminitet miste mye av sin betydning og utbredelse.» (Lorentzen, 2006, s128), med andre ord «all that is solid melts into air«. Da er det godt å vite hvis man lurer på hvem man er, så er det bare å se ned på kroppen, å vite at mann er mann fordi man ser ut som en mann. Denne type definisjon er trygg og er for de fleste holdbar.

Litteraturliste:

Berman, Peter, 1974, «Introduction: Modernity – Yesterday, Today, Tomorrow», fra All that is solid melts into air. The experience of Modernity, Verso, New York

Bondevik, Hilde og Rustad, Linda. 2006, «Humanvitenskaplig kjønnsforskning» fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Lorentzen, Jørgen, og Mühleisen, Wencke 2006, «Hva er kjønnsforskning?», fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Lorentzen, Jørgen, 2006, «Forskning på menn og maskulinitet» fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Pappas, Nickolas, 2001, «Aristotle» fra The Routledge Companion to Aesthetics (2nd edit), (red.) Gaut, Berys  & Lopes, Dominic McIver, Routledge, Oxon

 

Øvelsesoppgave:

Hvorfor tror du AndyAce83 strøk på feminisme på Blinderen?

NB! AndyAce83 strøk i feminisme på Blinderen. Så ikke bruk denne teksten som juks!

Reklamer

Hvor godt det må være å være venstremann.

«Being a Liberal Means Never Having to Say You’re Sorry»
– Noen

«Oslo bystyre vil straffe Bjørnar Moxnes fra partiet Rødt fordi han har offentliggjort deler av en kommunal revisjonsrapport. Det er en prosess som ikke er bystyret verdig», sier Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening til AP. Klisjene blir smurt tykt på av denne journalisten men det høres jo fantastisk ut da at noe «ikke er verdig». Å være venstremann betyr at man aldri må unnskyld. Hvor godt det må være å være venstremann.

Grunnen til dette er jo media. De fleste (kanskje alle) aviser og større mediehus i Norge er venstreorientert og det synes klart fra dag til dag. På kvinnedagen sto det å lese at massene vil ikke ha individuelle rettigheter til leger. Folk gikk «Til kamp mot reservasjonsretten» hvor aftenposten håper at på «mange debutanter i 8. marstoget» og «over 10.000 møtte opp» for å kjempe for en kvinnes rett til å drepe sitt barn. De som ikke ble drept på 80-tallet av sin mor går nå ut i tog for at andre ikke skal være så heldig. Men venstresiden må ikke si unnskyld for barnedrap og hvorfor skulle de?

Så sier Erna Solberg at hun synes denne massemobiliseringen er «spesielog DA! DA skal det bli ferore! Dette går ikke an! Hun må jo si UNNSKYLD! Si unnskyld da Erna. Jarle Roheim Håkonsen gjør sin journalistiske plikt å ber Erna beklage på direkten. «Vil du beklage at du kom frem på den måten og mange føler seg tråkket på i går?» spør Jarle Roheim Håkonsen uten å blunke. Dette like etter at rikssynsere som Marie Simonsen, Harald Stanghelle rister på hode og sier at dette viste «en statsministers svake side«. Fordi det å si at noe er «spesielt» er noe som gjør at folk som vil drepe barnet sitt føler seg tråkket på.

Gi meg kraft og styrke.

Øvelsesoppgave:
Hva tror du er grunnen til at barnedrap blir sett på som mer uskyldig enn å si at noe er «spesielt» er?

Hva mener AndyAce83 om valgressultatet? – Del 2

Sååå…

Nå har endelig støvet lagt seg og vi kan begynne å se klart igjen. Det ble vist en FRP, Høyre, KRF og Venstre koalisjon. Super dupert. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg hadde trodd at det ble en Høyre Frp regjering for at KRF og Venstre var for fine til å leke med FRP. Jeg opplevde måten de to små partiene har oppført seg på som barnslige. Litt sånn mennesker med mye komplekser som du vet vil leke med deg, men vil liksom ikke likevel fordi du er ikke fin nok for dem (selv om du vet at Pappan deres kler seg i kvinne klær og drikker seg sørpe full).

Men så la venstre vekk sin narsissistiske bedreviten og KRF bestemte seg for at skinnhellighet kan bare ta dem så langt og jommen ble det ikke borgerlig regjering 2013. Og de første skissene for fremtiden gjorde meg glad og ennå mer overrasket ble jeg av at det var KRF som hadde tvunget frem begge sakene jeg likte.

Først ble jeg glad over å høre at «Nå skal kristendom prioriteres mer enn andre religioner på skolen» igjen. Fantastisk. Det føltes godt. Endelig et vedtak som vil prioritere VÅR kultur igjen. Joda, du er kanskje både «fritenker» og bedreviter du men du kan ikke nekte for at du har mye kristendom i blodet ditt uansett hvor mye «snakkende slange» får det til å le. Det er en liten symbol sak egentlig. Men i kulturkampen er det meste symboler og senere identitet og psykologi.

Den andre saken jeg har hørt om som jeg likte godt var også presset fram av KRF og bedreviter partiet venstre nektet til og med å skrive under. KrF fikk spesialavtale om reservasjonsrett for fastleger inn i regjeringsavtalen. Dette er frihets politikk. Det å la leger selv bestemme om de mener et foster er et liv eller ei.

«Jommen, jommen!!! Hva med min rett som kvinne å drepe det ufødte liv da? Jeg vil drepe det NÅÅÅ!«. Ja men det får du også. Du må bare la en annen lege drepe det. Verre er det ikke. Alle er frie. Vinn, vinn. Og fosteret blir slengt i søpla uansett.

Jeg vil skrive mer når jeg hører om det. Men ja, nå ble jeg glad. Litt frihet til folket igjen. Kjempe fint.

Øvelsesoppgave:
Problemløsning

«Fritenker» Trine (8) vil ikke høre om Jesus. Hun vil høre om Muuuhamed, Budda og Kunfutse istedet. Hvordan kan Trine trives i et fag som vil ha opp til 25% mer Jesus enn de andre religionene? Skriv et brev til Trine hvor du gir henne moralsk trøst.

Hva mener AndyAce83 om valgressultatet? – Del 1

Du lurer sikkert veldig på hva slags refleksjoner jeg har gjort rundt dette. Det er forstålig. Uten min klare stemme er det bare bomull opp i knollen din. Masse bla, bla, bla og ÆÆÆÆÆÆÆÆ!

Iallefall… Jeg kommer ikke til å skrive noe ennå fordi 12 september 2013 er det ennå usikkert på om demokratiet fungerer i Norge. Det er nemlig fullt mulig at ei feit overblid ei og en femiklatt kommer til å ødelegge for alle de som har reist den feite ræva si ut av sofaen for å stemme på en sosialistisk pause.

Øvelsesoppgave:
Gidder ikke å komme på noen. Her har jeg stemt til valget også ser jeg at sære, kranglevorne folk ønsker å hindre demokratisk skifte i regjering. «Du fåkke lov å leke i våres gård. Vi er så mye bedre enn deg!» HOLD KJEFT VENSTRE OG KRF!!! Dere lekte denne teite leken forrige gang. Dette er PISS.

“Hva skal jeg stemme i valg 2013?” – Miljøpartiet de Grønne oppdatering.

Ok. Så jeg skrev et innlegg litt tidligere om de største partiene på tinget og differensierte forskjellene på partiene (eller mer korrekt prøvde å vise hvor lite forskjell det egentlig var) .

Så en av mine mange, mange, MANGE fans skrev til meg og sa:

 

«morsomt skrevet. Ble forresten litt nysgjerrig på ditt synspunkt på MDG, som visstnok er det nye hot stuff…»

Du hører karen er fra Oslo, eh? Iallefall jeg ante ikke hva MDG var så jeg søkte det opp og fant ut at MDG sto for Miljøpartiet det Grønne.

Iallefall jeg skrev tilbake:

«Hehe. Oh, nei. Det er nok ikke for meg. Klima «krisen» skal ikke være en unnskylding for å gjøre livet hardere for folk som ikke har god råd fra starten av. La de rike leve miljøvennlig, la vanlig folk få slippe.«

miljømachtfrei

Iallefall, tenkte at det skulle være det og at jeg ikke behøvde å tenke noe mer på dette uvesentlige formynderpartiet. Men så hører jeg jo mer og mer om det partiet. I god «Baader-Meinhof fenomen» stil begynner jeg å høre om dette partiet overalt. Da særlig legger jeg merke til at de «Lokker velgerne med kjendiser» via at «Musikerne står i kø for De Grønne«. Jeg kan ikke love deg mye her i livet… Men støtter kjendiser partiet kan jeg love deg at partiet er elitist.

Ved elitistiske partier mener at det finnes noe som er «rett» eller «korrekt», og at de, som eliten, skal bestemme hva dette «rette korrekte» er. Det som skiller dem fra andre partier og -ismer, er at eliten ofte mener at det er ANDRE (det vil si DU) som skal ta på deg ansvaret for hva DE mener er korrekt. Det kan hende at DeLillos kildesorterer… Eller at de betaler noen andre for å gjøre det. Men det er en kjensgjerning at den største miljø-elite-karen Al Gore har et ekstremt forbruk selv [1].

Så det er gutta og jentene på gølvet som skal ta regningen og redusere sitt forbruk. Det er de som skal dusje under en slapp stråle. Det er de som skal myse under sparelampene. Det er de som skal sykle til jobben. Det er de som skal ta ALL børen mens de på toppen skal leve det livet de alltid har. Kanskje betale en «miljøavgift» for «skams skyld».

Saken er at det meste de grønne vil gjøre er å gjøre livet til vanlige folk vanskelige. De får «fikse» ideer om at det og det er farlig for miljøet, også skal det legges avgifter på det. Så tenker de at det eller det bruker for mye energi og derfor skal det fjernes. Fakta om hvor lite forskjell det gjør og hvor stor besværlighet skal overhøres. Det er ELITEN som skal FORMYNDE deg og meg med hva de vet BEST skal gjøres.

Eksempler i nyere tid på slike fikse ideer som miljøpartiet de grønne vil spy ut mer av er når SV sier at de skal kutte avgifter på dieselbiler. Så tar noen i lavere middelklasse seg råd til å skifte bil på grunn av dette også går de 180 grader rundt også blir diesel DYRERE fordi SV fikk en «fiks ide» for miljøet. Et annet eksempel er sparepærer som 1) er mye dyrere og produsere, 2) inneholder masse giftstoffer og 3) gir betraktelig dårligere lys. Vi som vil ha glødelamper får ikke lov til dette fordi noen fikk en «fiks ide» for miljøet.

Det skal ikke belønnes for at du tar bussen (som jeg gjør) med lavere priser kollektivt (det koster nå ca 40 kroner og reise mellom to soner der jeg bor og ikke la meg starte på togpriser!!!) men gjøre bensin og bil dyrere. Det skal ikke gis lavere priser på å bruke sparepærer men gjøre andre pærer ulovlig. Det skal ikke gjøres enklere å leve enkelt, men vanskligere å leve *punktum*.

Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte sannheten i videoen under, men den problematiserer iallefall denne fikse ideen om sparepærer bedre enn jeg kan.

Og denne gir en versjon av historien bak spareblussene av den samme byoriginalen:

Så stem på miljøpartiet de grønne hvis du liker arbeiderparti politikk men synes at arbeiderpartiet ikke legger nok hindringer i veien for folk og tvinger massene til å bli mer «miljøvennlig», hva nå enn «miljøvennlig» er den dagen.

Øvelsesoppgave:
Ta gjerne sykkelen eller bussen overfor bilen. Sorter søppel hvis du vil. Men ikke tro at en stemme til miljøpartiet de grønne gjør DEG til en mer miljøvennlig person.

«Hva skal jeg stemme i valg 2013?» – AndyAce83 forklarer deg det.

Sååå…

Det er valg snart har jeg hørt og nå vil jeg gjerne fortelle deg hvilket parti du skal stemme på: Du skal stemme på det partiet som tilsvarer dine verdier.

«Men AndyAce83«, sier kanskje du «hvordan vet jeg hvilke parti jeg skal stemme på? Jeg er egentlig ikke så interessert i politikk og jeg følger ikke med på…» Jaja, jeg trenger ikke vite hele livshistorien din. Nå skal jeg forklare deg forskjellene på de viktigste partiene på tinget og gi deg en kort intro i ide politikk.

Kort introduksjon til ide politikk.

HvV

Kort og greit har man to sider å velge imellom: Høyresiden og venstresiden. Du har ikke falt av ennå? Se på illustrasjonen ovenfor hvis du er usikker. Høyresiden representerer frihet og individualitet, mens venstresiden representerer trygghet og fellesskap. Høyresiden er pappa, venstresiden er mamma. I mellom disse polene kan man plassere partiene på stortinget. Noen kaller seg «sentrum» og prøver å balansere frihet og trygghet, individuell frihet og hensyn til andre. Sentrum er enkelt fortalt den bedrevitende storbroren din.

Kort intro til de viktigste partiene på tinget.

Det er mange partier på tinget og jeg beklager men jeg gidder ikke å gå innpå alle obskure byoriginal allianser som måtte finnes i Norge. Hvis du vil legalisere tjall er det sikkert et parti for det, og ønsker du å nyte åndsverk gratis er det sikkert et parti for det også. Jeg vet om et parti som heter det liberale folkeparti DLP f.eks som dyrker Ayn Rands lære. Jeg vurderer faktisk å stemme på dem i år, men jeg gidder fortsatt ikke å skrive side opp og ned om dem fordi… la oss være ærlig: De kommer ikke til makta i 2013. Så hvis du ønsker å stemme på et sært lite parti med spesielle interesser bør du for all del gjøre det, men jeg gidder ikke å forklare deg om det. Finn det ut sjøl din sære faen! Jeg går fra venstresiden til høyresiden.

Rødt:
Rødt
Rødt er nok det minste, og mest sære partiet jeg kommer til å skrive om. Dette fordi at tross deres lave oppslutting skriver media mangt og meget om dem. Rødt er et kommunist parti. Hvis du vet litt om historie vet du konsekvensen av dette. Stemmer du på dem, stemmer du på undertrykkelse, umyndiggjøring, forfølgelse og diktatur. Men ikke i valget 2013. I 2013 stemmer du på om du mener de rike skal betale mer skatt og om staten skal ha mer ansvar. Er du en historieløs person som liker tanken på at staten er sjefen og du har en trygg jobb hos han? Liker du tanken på at staten er en slags livmor som holder rundt deg fra du blir født til du dør? Mener du at rike mennesker ble rike på andres bekostning og burde betale mer? Mener du at man skal «Jobb etter evne og få etter behov» og «alle dyr er skapt like, men noen dyr er mer like enn andre«? Da er rødt partiet for deg.

sosialistisk venstre
korrupsjonSV, eller «sosialistisk venstre» som de også heter er et sosialistisk parti. Sosialisme er en form for «kommunisme light». De tror at demokratiet er en fin måte å trakte ned sine verdier ned andres hals. Mens kommunisme ønsker å undertrykke deg med væpna revolusjon, ønsker SV å undertrykke deg med nye invaderende lover og ved å skape ubalanse og urettferdighet ved hjelp av kvotering. Det er viktig å huske at det bor en kommunist i en hver sosialist og på slutten av dagen er det bare et spørsmål om Sovjet 2.0 skal komme via rævulusjon (Rødt) eller reform (SV). Begge ønsker et samfunn som skal gå rett venstre styrt av de som vet best. De som vet best er dem selv. Hvis du ikke liker tanken på at noen få mennesker («1%») sitter inne med mye av rikdommen (ca 20%) og ønsker å ta deres penger er SV et parti for deg. Synes du at et samfunn basert på at noen få mennesker skal få bestemme alt høres fint ut da er SV partiet for deg. Mener du at vi er alle like og at alle derfor bør ha det likt er SV partiet for deg. Mener du at det er rettferdig å ta noens eiendom og gi til andre er SV partiet for deg. Er det greit at teorier som strider imot natur og sunt bondevett skal innføres og gjeninnføres selv etter motstand og det tydeligvis ikke fungerer, fordi det føles snilt ut å gjøre det, da er SV partiet for deg.

Det Norske Arbeiderpartiet AP
AP, eller det Norske Arbeiderpartiet, er sosial-demokrater. Sosial-demokrater et annet ord for sosialist som dusjer, kan kle på seg fin klær, utføre tradisjoner (f.eks gifte seg) og ikke må være gudløs. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 15% mindre palestinaskjerf blant sosial demokrater enn annet raddis pakk [1]. Du må ikke la deg forvirre av navnet det Norske Arbeiderpartiet. Det partiet har ikke hatt noe med Norske arbeidere å gjøre på mange 10 år. Arbeiderpartiet er et parti for fintfolk som liker å briske seg i gode ord, gode dialoger og gode venners lag. Arbeiderpartiet er en del av den Norske adel. De eier alt og de hjelper hverandre til å fortsette å eie alt. For arbeiderpartiet er arbeidere uvitende mennesker som få seg en utdannelse de ikke kan bruke til noe, men som iallefall sørger for at de ikke er «rasister», «islamophobe», «kvinnehatere».

Senterpartiet

NotaBene! Jeg valgte ikke dette bildet fordi hun er dverg, men fordi hun er den mest profilerte Senterparti ungdommen.

Nota Bene! Jeg valgte ikke dette bildet fordi hun er dverg, men fordi hun er den mest profilerte Senterparti ungdommen.

SP, også kalt senterpartiet eller bondepartiet, er et parti som jobber for bønder. De sørger for at maten vi har i Norge er sunt, trygt og dyrt. Vi kan godt kalle dem bondekartellene også og de har 3 hoved pilarer i sin politikk. 1) Subsidier bønder mer, 2) Tollen må tolle mer og 3) Senterpartiet støtter ett hvert parti som støtter dem i disse sakene. Er du bonde er Senterpartiet partiet for deg. Er du ikke så har de sikkert noen andre grunner også til at du kan stemme på dem. De er sikkert veldig opptatt av miljø også. Dårlig miljø kan ødelegge avlinger vet du. Tror de liker innvandring også. Mange polakker hjelper bønder plukke jordbær om sommeren. De liker ikke by-utvikling heller. Veldig opptatt av at man ikke skal bygge hus der gårdsdrift kan være. Staten bør også betale mangt og meget for at ting skal komme til grendestrøk (f.eks post og detta internettet alle snakke øm). Hvis du liker programmet «Der du ikke skulle tro noen ville bu» (eller hva det nå heter) og ønsker å gi en stemme for at einstøinger som bor rundt Uren, Luren, Himmelturen,Steinrøys, Steinrøys, Svelt i hjel skal kunne få posten sin mer enn engang i uka så er senterpartiet partiet for deg.

Venstre
IkkeSmil

Venstre er partiet for livsglad bedrevitere som Thomas Hylland og Trine Grande. Hva har disse til felles? At de smiler fra øre til øre når de kan lire av seg korrekte og snille tåkeprat ord som «god dialog», «mangfold» og «fellesskap». Venstre kaller seg «liberale» og det betyr i praksis at bare man smiler fra øre til øre. Det er ikke noe problemer med noen ting i venstre. Innvandringspolitisk er de mer liberale enn de fleste partiene på tinget. Jo flere jo bedre, tenker de. Alle skal få og alle skal kunne ha det bra sammen, bare vi traller i vei. Økonomisk er de mest for «små firmaer». Det vil si at de liker ikke kjøpesenter og slikt, men istedet vil at du skal handle alt på kiosken på hjørnet. Før i gamle dager var Venstre partiet for akademikerne og lærerne. Nå stemmer de fleste lærere og akademikere mer venstre enn venstre, fordi de er avhengig av en feit og giverglad stat, men den bedrevitende og nedlatende holdningen fra lektorer og eliten kan man fortsatt høre. Jeg stemte faktisk på venstre ved forrige stortingsvalg, men jeg stemte på SAUEBONDEN ikke på Trine Skrei!!! Iallefall, stem venstre hvis du liker arbeiderpartiet men vil kaste bort stemmen din på et lite uvesentlig parti.

Kristelig Folkeparti
pkristne2013
«Fritenkere» sier til meg hele tiden at Norge er sekulært likevel har vi et eget parti på tinget som prioriterer Jesus Kristus overfor «verdslige verdier» (f.eks gull, sølv, sex og staten). Men jeg har gode nyheter; KrF er egentlig ikke kristne. Det er nok en del Jesus freaks der som dyrker den «tolerante, snille, Jesus som var så opptatt av miljø og andre fine korrekte ting«. Men du finner ikke så mange Kristne der som faktisk står for kristne verdier. Krf har samme problemet som de fleste andre partier på tinget. De klarer ikke å skille seg ut fra Arbeiderpartiet fordi Arbeiderpartiet har dominert skole, media og kultur i Norge i 50 år så ingen klarer å tenke utenfor AP boksen. Derfor får du KrF´ere som mener at Islam har en viktig rolle i Norge og at et Kristelig folkeparti bør fokusere mer på folkelig enn kristelig. Stem på KrF hvis du er en kristen som liker Arbeiderpartiet.

Høyre
Høyre
Høyre er det «konservative» partiet på tinget og ved «konservativ» mener jeg «Arbeiderpartiet i dress og slips«. De står for det samme som Arbeiderpartiet men de ønsker at rike skal betale litt mindre skatt. De er ikke «verdi konservative» (NB! «verdi konservative» må leses med en mørk, alvorlig og dyster stemme) og er verken imot abort, likestilling (slik det er definert av venstresiden), homofiles subjektiv rett (f.eks at de skal kunne gifte seg, adoptere, kunstig befruktning osv) eller noe annet som er trendy, progressivt og snilt. Så stem på Høyre hvis du liker arbeiderpartiet men ønsker å betale litt mindre skatt.

FRP
Ugh! Hvor skal man begynne å beskrive dette hatefulle, rasistiske, idiotiske og harry partiet? Av alle partiene på tinget er dette partiet det som er minst likt Arbeiderparti politikk og derfor også minst «Norsk». FrP Ikke bare ønsker de mindre skatt til «folk flest», de ønsker mindre innvandring, billigere børst og bruke mer oljepenger. Frp er partiet for de skolesvake. De som ikke lærte på skolen at «bærekraftig utvikling», globalisering og «spleiselaget» er viktige deler av den «norske modellen» aka Arbeiderparti politikk. Partiet er så fullt av harry mennesker som plumper ut med ukoselige meninger, tafser på folk som ikke vill det (gjerne av samme kjønn), kjøper seg ludder i utlandet eller annen lav måls fjas som driter dem ut og viser hvor teite gjennomsnitts Frp´eren er. Så stem Frp hvis du ikke liker arbeiderparti politikk, men ønsker strengere straffer, lavere skatter, mindre innvandring, mindre statlig bevilging til uklare prosjekter, mer penger til transport og veier, ikke har noe imot at deres stortingsrepresentant driter seg ut ved å fyllekjøre o.l og er generelt en idiot.

Konklusjon.
Noen folk synes det er ille at mange ikke stemmer. «Nesten halvparten av de unge velgerne stemte ikke ved forrige valg«, sies det og noen mener det er et problem. Jeg har en liten overraskelse for deg: Det er IKKE et problem. Det er bra! Litt for mange mennesker mener at det å stemme skal appelleres til kidza. Man skal få stemme rett når man er barn og modernisere valget med Internett apps og hva faen for å få folk til å stemme. Dette er bare tull. Stem hvis du vet hvorfor du stemmer, ikke bare stem fordi noen har sagt det er din plikt. Hvis du ikke vet hva partier står for er det ikke nødvendig å stemme. Du skal ha rett til å klage fordi om du ikke har lagt en papirlapp i en boks eller trykket på stemme-appen på mobilen din. Stemmerett er ikke plikt og det å ikke stemme har også en stemme.

Øvelsesoppgave:
Stem eller la være å stem i valget 2013.
(Blog update: 24 August – 2013: Who ever wins, we loose! So come ON!

)