Sosialisme uten fordeler (Vanlig folks tur igjen).

Norge 2021... 22...
Vi skal ha sosialisme uten fordeler.

Ser på God morgen Abort, som andre kaller "God Morgen Norge" fra 22 desember. Ei “anti-vakser” som vaksinehysterikere kaller det har akkurat fortalt at hun vil bestemme sin egen medisinale (medisinelle?) behandling til programleders store sorg og vantro. 

Han sier derfor til henne (etter minne) “Sykehuset er fullt av uvaksinerte. Sykehusene holder på å knele av dere.” 

Og DA!

OG DA FIKK JEG EN ÅPENBARING! 
DETTE MÅ BLI BLOGG! 

For er vi ikke iferd med å skape et sosialistisk dystopi uten NOEN fordeler? 

Før! Før latet sosialister som om pyramidespillet gikk som følger; Arbeidskar stemte sosialistisk, betalte skatt til stat og stat var glad at snill arbeideklasse-gutt betalte almisse via god skatt og mye moms og mer avgifter, så Staten gav han fordeler som nye veier, sykehus, renovasjon og skole. Ting som aldri kunne eksistert uten stat og kommune.

Men med denne nye fantastiske kinasyka har en ny type sosialistisk pyramide spill kommet: Full skatt, masse avgift, men INGEN GODER.

Skolene er i 2021 lagt ned grunnet pest. Veier har kanskje blitt litt bedre, men trolig grunnet å få folk fortere fra Schengen. Ellers blir det meste annet blir lagt ned. Sykehusene har stått i fare for å kollapse under panikkdemien i to år [1][2] uten at verken Fru Fleskberg eller Gahr har lagt av noen middler. 

Vi har hatt to år med krise nå. Krisekrampe har vi alle fått. Nyser noen, hopper vi i taket. Og har du kreft eller tæring eller slag får du komme tilbake til neste år... eller neste år der igjen. For på sykehuset skal man kun behandle vaksinerte syke korona smittede.

Ja, du hørte riktig. De skal være vaksinerte! Det har mannen i gata fortalt meg. De uvaksinerte, om de betaler full mynt til staten med avgifts avlat på topp, skal fortsatt ikke ha tilgang til Norske sykehus, Det har de ikke fortjent. 

Først! Først ved å la Pfizer stikke deg 2, ja 3 og gjerne 4 ganger å, i armen skal du ha tilgang til sykehus. 

Og hva med strøm? Jo, den skal du ikke få billig lenger. Staten skal ha sitt. Staten er jo nesten et AS nå. Så du skal passe på strømforbruket som ei neurotisk anorektiker passer på kaloriene. Livredd for å la lyset stå på et minutt lenger enn nødvendig. Fryse seg til corona eller flådd av europakåte BI studenter og annet blåruss? Pest eller kinapest?

Og søppel? Hva får vi får å betale fødselskatt, livsskatt og dødsskatt i Norge? Jo, gleden av å sortere søpplet vårt selv. 

Jeg vet ikke hvor mange søppldunker du har i i din kommune. Men her er det tre. En til glass og metall, en til papir og papp, en til assortert søppel, hvor blå pose er plastikk og grønn er mat. Før var det EN SØPPELDUNK! Men nå i mørke fra mitt vindu står det tre der og håner meg. 

Men vi skal betale og betale. Selv om staten ber oss gjøre alt selv. Fra søppelsortering til strømproduksjon til sykeeleie. Sosialist leg deg selv. NRK forteller oss om Familen Hvitsnipp som tok seg råd og tid til å bygge solpanel på taket.

Det er vanlig folks tur å bli flådd... igjen. La oss ikke tvile på at det har alltid vært slik. Men det er jo i grader og dimensjoner. 

Noen levde i føydalsamfunn, andre i slaveri. Vi er ikke der ennå. Men vi blir sett på som idioter. Vi vanlige. Stemmekveg. Nolldusser med meninger som betyr lite. Skrikende måker i politikere og andre fin folks strand idyll. Samfunnet forandrer seg fra føydal til diktatur til demokrati. Men synet på mennesket er ganske likt i grunn.  

Fru Fleskberg har gått av og Gahr har tatt tronen. Og selv om Erna er betraktelig feitere enn den blodfattige broileren Gahr,bså er det ikke noe forskjell på maga-målet. Nye sjefen er lik den gamle. Han skal flå oss like hardt, og like mye. Og han andre fjotten.. . Ja, han bare ler og ler i bakgrunnen, og bare bryr seg om bønder kan få sitt. 

Nei, vi har fått sosialisme uten fordeler i Norge nå. Men er ikke bare dette siste og den endelige fase av sosialisme? Vi bygger bare bedre det perfekte sosialistiske system. Et som tar fra de fattige og gir til de rike, og krever og krever. Det er vanlig folks tur. Det var aldri ikke vår tur.

Håper du har koronapasset klart snart. Bøy deg frem, si «ah» . Tenk du er et annet sted. Et sted hvor man er fri. Det kan skje. I det neste liv.

Øvelsesoppgave:

God Jul. Kanskje det blir flere blogger til neste år. Hvis ikke må du ikke glemme å se på tankekrim.

Del 2) En praktisk tilnærming til teorien

(Her er manuset til del 2 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)


I del 1 gav vi en røff utgreiing om hva et narrativ er og alle alle delene som utgjør dette. Vi snakket om at all videreformidling av virkelighetens hendelser må konverteres til fortelling og at fortellinger er bygget opp av perspektiver (forteller), tegn, ord og symboler (semiotikk), og kan ha retorikk i seg (være det via logikk, følelser eller autoritet) og at dette er kommunikasjon mellom sender som sender et budskap til mottaker som mottaker fortolker.

Det er denne fortolkningen vi nå skal gjøre. Vi går litt mer i dybden av den, ved å studere en tekst og se hvordan denne teksten er bygd opp av:
1) Tegn, ord og symboler (semiotikk)
2) Retorikk
3) Som former et narrativ med et perspektiv

Dette er fortolkning av tekst og fortolkning av en tekst, analytisk, kalles Hermeneutikk eller «tolkningslære». Mye kan bli sagt om hermeneutikk, men sagt er det summen av hvordan vi som publikum mottar en tekst og dets mening og budskap.

Vi kan ta hvilken som helst tekst, men vi velger en artikkel om en sak, fordi den vil prøve å oppleves objektiv og igjenfortellende. Vi vil bruke hermeneutikk til å analysere denne artikkelen og gå utifra «mistankens hermeneutikk». Det vil si vi er på jakt etter det latente betydningen som en tekst formidler under sitt «objektive» nivå.

Som Gripsrud sier «[mistankens hermeneutikk] forutsetter som regel at den som snakker, skriver eller produserer ulike typer av tekster, ikke alltid (eller kanskje heller: som regel ikke) har full oversikt over hva teksten som vedkommende frembringer, bærer med seg av mening.»

Altså at en persons politiske, religiøse eller annen forutinntatt syn former formuleringer og fargelegger vinkelen og ordlegging på artikkel bevisst eller ubevisst.

Vi velger da
«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen» av JENNY-LINN LOHNE, skrevet på VG 27 september om Donald Trump.


https://web.archive.org/web/20190926152951/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/VbkEjV/varsler-det-hvite-hus-forsoekte-aa-legge-lokk-paa-telefonsamtalen


Vi velger denne artikkelen fordi den er skrevet om Donald Trump, en ganske polariserende figur, skrevet i en avis som er ganske grunn og overfladisk og saken er fra utlandet, som er med på at man lettere kan også komme seg vekk fra usakligheter som man ikke hadde kommet seg unna med om man skrev om en nasjonal skikkelse.

[Citation needed]

Den er ellers tilfeldig valgt, og var den siste artikkelen om Trump på VG, da jeg skrev dette. Fremgangsmåten jeg bruker for dette kan være lik for alle mulige andre tekster, være det nyhetsartikkler, dokumentarer, plakater, musikk eller noe annet produsert, være det på høyre eller venstresiden. Vertkøyene er politisk nøytrale, selv om det oftest er venstresiden som bruker dette.

Artikkelen heter altså «Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»

La oss starte med å bruke det kritiske blikket her. Være anlystisk og reflektere over hva som står og hvorfor.

«Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på telefonsamtalen»

Hvem er varsleren? Det blir ikke fortalt i overskrift, men vi får et ytterligere sitat av varsler i ingress som går:

«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»

Tittel og ingress er hva de fleste får med seg i en artikkel. Resten av teksten vil være for de «spesielt interesserte». Så la oss fokusere mest på den. Hva ser vi her? Hvilket narrativ blir vi formidlet og hvorfor?

La oss starte med å spørre: Hvem er fortelleren her? Varsleren eller journalisten i VG som videreformidlet sitatet?

Igjen kan dette være et «akademisk og høytsvevende spørsmål» som vi bare antar svaret på umiddelbart. Er det ikke klart at det er varsleren som er forteller? Det er jo et direkte sitat. Det er jo i hermetegn til og med.

Men nei, dette er faktisk journalisten i VG som er fortelleren her. Hun gjengir et sitat, som faktisk er mest sannsynlig oversatt av henne eller noen andre, for å gjengi noe HUN synes er viktig for oss som lesere å få med oss.

Hun er fortelleren, fordi hun valgte å gjengi og oversette et sitat fra en ukjent person. Men vi som lesere vill trolig oppleve at det er varsleren som forteller oss noe.

For ytterligere å komplisere dette kan vi spørre spørsmålet: Er dette et direkte sitat LOHNE hørte direkte fra denne varsleren? Har hun snakket direkte med han? Er dette en primær kilde eller en sekundær kilde?

Suplere med info om primær og sekundær kilder via infobobble

Igjen, ikke noe man tenker så mye på, men som jeg ønsker at vi skal tenke mer på. Hvem forteller, hva blir fortalt og hvorfor blir det fortalt? Det er hva vi bør lure på.

Så igjen, la oss analysere ingressen som bare er et sitat.

«Jeg har mottatt informasjon fra flere myndighetspersoner om at presidenten i USA bruker makten til hans kontor for å anmode et fremmed nasjon om å blande seg inn i valget i 2020.»

Vi vet ikke hvem «jeg» er, men vi lærer at den personen igjen har hørt fra andre personer at presidenten av USA (som er Donald Trump) har gjort noe vi kan anta er galt. Vi har altså en videreformidling av en ukjent persons videreformidlinger av andre ukjente personeners erfaringer. Altså sekundær informasjon om noe sekundær informasjon.

Vi må stole på at Lohne gjengir korrekt noen vi ikke vet hvem er sitt sitat som igjen siterer andre personer vi ikke vet hvem ers syn om en person. Det er med andre ord tredje hands informasjon vi blir gitt, hvor vi må ha tillit til journalisten, hennes kilde og den kilders kilder igjen. Og da er vi naive, for med stor sannsynlighet har ikke Lohne selv snakket med «jeg´et» i sitatet. Hun har trolig gjengitt en annen journalist fra USA i denne artikkelen.

Så allerede i tittel og ingress er det mye vi kan undres over, som det er ganske trygt de fleste ikke vill undres over. La oss derfor starte med å reflektere litt over retorikk først som sist.

Vi snakket litt om retorikk i del 1 og vi kan nå undres over, hva slags retorikk kan vi beskue her? Er det logisk? Nei. Appelerer det til følelser? Ikke så mye. Jeg vil hevde at denne artikkelens argument er ethos. Altså argument på autoritet. Og her er det lag på lag med ethos her.

Først skal man anta at journalisten snakker med objektiv autoritet. Lohne er distansert til saken, og har holdt seg edruelig til fakta, og bare videreformidler hva som har skjedd. Vi skal da også ha autoritetstro til kilden og hans kilde igjen. Hvis du som leser hevder at Lohne er forutinntatt, og formidler saken utifra en ideologisk filter, er du konspiratorisk. Lohne gjør bare jobben sin og kilden er bare et ærlig menneske som vil fortelle oss hvor korrupt Donald Trump er.

Gripsrud sier i boken Mediekultur, Mediesamfunn følgende:

«[…] Et saklig og nøktern språk er en for for retorikk. I vår tid er det kanskje nettopp et slikt språk som er best egnet til å overbevise tilhørere med; Det er altså det retorisk sett mest effektive språket.» (s162)

En journalist prøver med andre ord å skjule sin agenda med edruelig språk. Det er ikke noen agenda mot Trump. Det er bare sannhet som formidles med den største selvfølge,

La oss gå videre i artikkel, selv om det er vel trygt å anta at de fleste har sluttet å lese etter ingress, som klart har sagt «Donald Trump har gjort noe galt, sier noen».

Etter ingress leser vi:

«Slik starter varselet som er sendt til lederen for etterretningskomiteen, Richard Burr, og Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen i Representantenes hus.

Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.

Varsleren uttrykker bekymring over hva dette har å si for USA nasjonale sikkerhet og hvordan dette kan utgjøre en fare for at fremmede makter kan blande seg inn i amerikanske valg.

Identiteten til varsleren er ikke kjent.»

Her utdypes, men ikke lenger i sitatform, hva som ble sagt i dette varslet. Her står det tre ting kjekt å legge merke til. For første gang blir et pronomen brukt om varsler. Pronomenet er «hen».
Hen er et nytt ord som ikke finnes i ordbøker (sitat trengs) men gir konnotasjoner om hva slags virkelighetsoppfattelse forfatter har. Det norsk grammatisk rette er «den» (tredjepersons pronomen på uspesifisert kjønn).

Hvis vi altså bruker «mistankens hermeneutikk» kan det hevdes at hun avslører sin politiske syn her. «Hen» er ikke ennå et Norsk ord. Det er et ord som tilhører en subkultur av mennesker med en hvis politisk forståelse.

Forfatter av artikkel ønsker at dette ordet skal bli normalt, og bruker det da i denne teksten, selv om det overhode ikke er noen grunn til så å gjøre.

Vi har nå gått over fra å fokusere på tekstens budskap i sin helhet, til å fokusere på et enkelt ord. Og man kunne sagt så mye om dette. Hvorfor bruker noen et ord i nasjonal presse som ikke engang er et offisielt Norsk uttrykk?

Hun bruker ordet i et ønske om at ordet skal bli tatt opp i Norsk dagligtale og den eneste måten å gjøre det på er å bruke det. Så leser vi det gang på gang i flere artikler også begynner vi å bruke det.

Men la oss lese et avsnitt igjen. Hvorfor? Fordi noen ganger må man lese ting flere ganger før man ser hva som står rett foran en.

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

Så du det? La oss lese det igjen, og se om du ser det denne gangen.

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

Så du det denne gangen? Selv så jeg det ikke før jeg ved en tilfeldighet leste det høyt opp for meg selv under analysen. Her er et hint: Hvem er nevnt og hvem er ikke nevnt i teksten ovenfor?

«Videre skisserer varsleren hvordan hen mener USAs president Donald Trump har misbrukt sin makt til å etterforske sin største politiske rival. Det pekes også på at presidenten personlige advokat Rudolph Giuliani er en sentral figur i denne saken.»

«Hen» er ikke nevnt, men det viste vi. Vi får høre om Donald Trump og hans medsammensvorene i Rudoplh Giuliani.

(Ha: medspiller ; alliert ; makker ; medhjelper ; hjelper ; kampfelle ; kollega ; vćpenbror ; assistent ; samarbeidspartner ; partner ; ledsager ; sammensvoren ; kompanjong ; forbundsfelle ; medarbeider ; flagge over skjermen mens jeg bruker ordet medsammensvoren)

Men hvem er Trumps «største politiske rival»?

Jeg vet det, fordi jeg har lest dokumentet. Men legg merke til at det er utelatt. Her ligger et narrativt detalj. Subtilt, men vesentlig. Joe Biden, som også har svin på skogen i denne saken, er utelatt fra saken. Det er her du bør få gåsehud.

Det kan være her man hører mot argumentet «Men vi slipper dere jo til». Altså at det f.eks har vært nevnt i andre artikkler andre steder at det var Joe Biden. Her kommer hyppighet inn. Senere skal vi snakke om propaganda virkemidler og en av disse er repetisjon. Hvis man sier 9 av 10 ganger at Trump er slem, mens bare 1 gang at Joe Biden er slem, vil de fleste forstå at det man sitter igjen sterkest med er at Trump er slem.
Ved å bevisst eller ubevisst ønsker å utelate den andre part, her Joe Biden, vil man at fokus skal være på Donald Trump. Det er fordi i dette narrativet er Trump den onde og da kan man ikke gjøre historien uklar med at andre parter har også svin på skogen. Det kan forvirre. Så vi får navnene til de man skal vite er onde (Trump og hans alliert), mens de vi skal heie på skal ikke nevnes i negativ sammenheng.

Dette kalles «løgn ved utelatelse» (Lying by omission). Man nevner ikke Joe Biden, fordi han har rett politikk, mens alle andre i saken, som har feil politikk blir nevnt. Være det Trump eller Trumps advokat.

Jeg tar ikke her stilling til om Trump har gjort noe galt. Kanskje han har, kanskje han ikke har. Jeg vil bare vise hvordan journalister ønsker å forme vår oppfattelse av situasjonen. Hva de har med og hva de ikke har med. Om dette er bevisst fra deres side eller ikke vil bli spekulering. Men det skjer hele tiden, til all stadighet. Dette er daglig og det er via det daglige utsettelsen, som vann på stein, at våre sinn gradevis forvitres.

Det er ikke den ENE falske nyheten som er problemet, som folk liker å tro. Det er den sammenvevde teppe som flettes over tid som former og overbeviser oss. Når vi ikke lenger kan se eller høre noe annet enn en unison «Voice of God». De med autoritets perspektiv.

Man kan også observere, og vi skal komme tilbake til det senere, at så kalte «falske nyheter» vill ofte være de nyheter som ville fokusert på andre sider av en sak. Hva de «gode» i historien har gjort.

Med andre ord, når fokuset i narrativet blir feil. Når det som skal være de etablerte sannheter (at Trump er slem og at all opposisjon er god) blir stilt spørsmål til, da er det «falske nyheter», som man må jobbe imot og kvele. Eller putte på andre merkelapper som en -fob, ytre høyrepopulistisk ekstrem, konspiratorisk. Falske nyheter er bare et av mange begrep ment for å merke og kvele dissidens.

Vi avslutter vår analyse av denne artikkelen her. Du kan selvfølgelig legge til dine egne synspunkter.

Poenget er bare å vise hvor mye man kan få ut av så lite, ved å bruke vår hode ved å analysere. Det hadde vært artig, og jeg oppmuntrer dere fullstendig, til å lage egne videoer og egne tekster med lignende kritisk blikk på nyhetssaker. Påpeke hva som blir fokusert på, hva som blir utelatt og spekulere liberalt med hvorfor dette skjer.

Som nevnt før og som vi kommer tilbake til, det er ved REPITISJON at folks meninger blir dannet. Så for all del ha et kritisk blikk på media og føl fri til å gi gratis reklame til TankeKrim. Vi trenger den kjærlighet vi kan få.

——————………………………———————-…………………..

Var dette en god innføring i narrativ oppbygning? Vet du om måter det kunne blitt presentert bedre på? Har du noen tanker om temane? Del det gjerne med oss i kommentarene.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.

Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig? (Et forsvar av nasjonalisme og populisme).

Såååå…

Jeg har vært ærlig om at jeg ikke er veldig opptatt av historie før. Har ved flere anledninger påpekt hvor absurd jeg opplever det når folk leser store bøker om historiske hendelser.

Det finnes en bok som heter «Slaget om Stalingrad 1942 – 6. armés desperate kamp». Den er på 110 sider og forklarer «Et av de største og mest brutale slagene under andre verdenskrig skjedde i og rundt den russiske byen Stalingrad sent i 1942 og tidlig i 1943. Utfallet av slaget skulle gi Hitler et så stort nederlag at hans styrker aldri klarte å gjenvinne initiativet på fronten i øst.» Det er nok en bok som IKKE vil ligge under juletreet mitt i år.

Ei heller boken «Under krigen – Bind 1 : Vi må ikke falle«. Ja, de fleste bøker om historie er om annen verdenskrig. Ser ut til at folk bare elsker bøker om det. «Augustus» av John Williams om en av de romerske keiserene er heller ikke noe jeg sikler av å lese.

Jeg blir faktisk fascinert av folk som frivillig leser slikt. Bare å gjøre overfladisk research på disse typer bøker gjør meg søvnig.

Men historie er VIKTIG! Så jeg er glad noen har lidenskap, så kan det hende jeg kan sitte stille å lytte engang på hva de har lest, så slipper jeg å sette meg inn i det.

For det jeg undret meg over idag var: Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig?

I de tusener på tusener av pop-historie bøker folk har lest har noen falt over en folkeavstemming om å gå til krig? Hvis nei, er ikke det fascinerende? Hvis ja, hva ble egentlig utfallet? Er folk villig til å stemme «ja» til krig? Hvilke type kriger? Hvem vil si ja til å ofre sitt liv, sin kjærestes liv, sine barns liv for en krig om hva?

Så idag vil jeg forsvare populisme og jeg vil forsvare nasjonalisme? Hvorfor? Temaet befalt meg på twitter. Jarl Wåge og jeg kom i snakk igjen og det inspirerte. Her er et lite bilde av starten på en lengre tankerekke fra meg til Wåge —>

Ide møter ide og man får ny ide. Hva Hegel kalte tese, antitese, syntese.

Jeg følte jeg lærte litt om noen med en annen politisk oppfattelse enn meg sin psykologi og rasjonalitet for å mene hva han mener og plutselig var jeg langt ned korridoren til tanke om ting igjen.

Fred er konformitet.

Melke EU Kua… for verdensfred 😉

Det ser ut til at mange som vil gi bort frihet og nasjonal selvråderett til de store globale krefter gjør det for «fred».

Og jeg kan forstå at det ligger en hvis logikk bak hvis man forenkler alle kriger til å være mellom land, og ikke mellom land, identitet (politiske, relgiøse eller etniske), økonomiske og makt motiverte grunner. Men da må man glemme konsepter som borgerkriger (krig innenfor lande grenser) og terrorisme.

Egentlig ville det ikke vært kriger i verden hvis man drepte alle som var uenig med en ideologi og en tankesett. Så endemålet for en hver totalitær utopi er jo kanskje fred?

La oss nevne med neste mest favoritt bok her: Brave New World. Det er en totalitær utopisk fremtid i en globalstat alla EU.

EU er jo en «kapitalistisk» globalistisk ideologi. Målet er å fjerne landegrenser og la «aksjonærer få sitt». Og det var vel egentlig hva som hadde skjedd i Brave New World også.

Imotsettning til i 1984 hvor endemålet var en maktovergripende totalitær stat, var Brave New World en fredelig fremtid hvor alle var enig om alt og ingen konflikter herjet og staten var nådig å lot folk tenke og si hva de ville, så lenge de tenkte og villet akkurat det samme.

De fikk sex og dop og jobbe og forbruke helt fritt, så lenge ingen ønsket noe annet enn å knulle, ruse seg, produsere og konsumere. Var det noen som tenkte «Er dette alt?» måtte man ruse seg mer og hjalp ikke det sendte verdensstaten dem til en øy for avvik. Kanskje dette er drømmen til Wåge og andre globalister?

Verdensfred via konformitet?

Verden ville blitt så mye bedre hvis alle sa det samme, tenkte det samme og ønsket det samme. Samfunn, identitet og stabilitet i harmoni. Man har en tendens til å tenkte at den globalistiske totalitære ideologi er lik 1984, men det er nok nyanser av Brave New World her også.

«Everyone belongs to everyone else» eller fokuser på hva du har mellom beina så de som vet best kan styre og stelle som de vill!

«Store Bror ser deg» skulle oppleves truende, men i Brave New World var det ikke noe behov for at Store Bror så deg, fordi du fikk det du skulle ha, og det var mat, ting, sex, jobb og rus. Med disse 5 elementene ville ikke folk gjøre opprør.

Og det er vel til en hvis grad hva vi ser skjer i vesten og Europa. Mange tenker «Er det ikke noe mer?» men de sier det ikke så høyt fordi det kommer nye mobiliser de kan kjøpe seg hvis de produserer litt mer. Kreditt og lån gjør alle millionærer og slaver samtidig. Det er fantastisk.

Produser og konsumer. EUs utopiske drøm.Ha fokuset på dine dyriske drifter så de som vet best kan gjøre hva de vill. Som de sa i «Brave New World» – «Everyone belongs to everyone else»

Men noen vill ha litt mer enn det. De er de egoistiske og grådige. De man kanskje kan kalle populister, eller ennå verre, NASJONALISTER!

De som tror at verden er litt mer enn å produsere, konsumere og spre kroppsvæske.

(Forsvaret av Populisme og Nasjonalisme)

-«When the individual feels, the community reels.»

– Brave New World

Har det som sagt vært folkeavstemming om noen krig? Jeg vil hevde nei, uten at jeg er ekspert på kriger. Populisme er definert veldig forskjellig, men for MEG er det, politikere skal følge folkets vilje.

Populisme, liker folk å kalle kun «en retorikk». Som om ikke ALLE ideologier kan reduseres til det. Populisme er en tanke om at en nasjons gang skal bestemmes av folket som bor i den nasjonen. Noen mener vi i Norge har dette via vårt demokrati, men det tviler jeg sterkt på.

Et nyord om du vill man ofte bruker om hva som skjer i Norge og andre land er «demokratur«. Altså en form for diktatur som later som man har demokrati.

Jeg legger ut noen TankeKrim Live bilder her nå. Litt for at de passer temaet, litt for å minne dere på at det er en TenkeTank prosjekt som heter det og som du burde høre på og dele med andre.

I Demokraturet har vi «fri presse» som skriver kun innenfor strammer rammer fra staten. Vi stemmer vært 4 år, men politikerene gjør hva de vill mens de har makt. Og det de vill, uavhengig av overfladiske forskjeller, er ofte det samme.

Populisme mener at folket skal bestemme. Det vil si at politikerene skal følge hva folket sier, IKKE omvendt. Når f.eks vi har folkeavstemming på EU og vi sier NEI, da skal vi ikke være medlem av EU. EØS er jo da en måte å overkjøre dette på, men «late som» vi fikk viljen vår.

Så populisme er ikke bare en retorikk, det er et ideelt ønske om at folket skal bestemme. Det er ganske så politisk nøytralt. Man har populister på høyresiden og venstre siden. «Tjen folket!» er et populistisk utsagn. Klimabrølet er populistisk også.

En vær folkebevegelse være det imot bompenger, eller oljeboring, er populistisk. Det er når folket sier at politikere skal følge deres vilje, ikke omvendt. De demokratiske løsningene er da direkte demokrati.

Direkte demokrati er når man har avstemming på spørsmål som vil påvirke nasjonen. Ting som burde være vanlig å stemme om er: 1) Grunnlovsendringer, 2) kommune/fylkesammeslåinger, 3) rasisme paragrafer og alle avgjørelser politikere gjør som vil påvirke folket på større måte.

Globalisme er på en måte som hva Ringnes gjorde for noen år siden. De kjøpte opp konkurrerende ølfabrikker også la dem ned. Ressultatet var at mangfoldet i øl ble borte. Mye øl med masse historie forsvant og målet var vel at ALT skulle bli ringnes.

Ved å fjerne grenser mellom land vil man overtid bare bli ringens øl. Alt blir det samme. Så er det det med krig og nasjonalisme. Sovjet ville bli en verdensstat, og vi hadde mye kriger med dem. Men det var kanskje de landa som IKKE ville kue seg sovjet som hadde skyld?

Men det kan stemme at hvis Sovjet vant eller EU vinner og alt blir en globalstat så vill kriger slutte. Og det kan stemme at 300 år etterpå vill alle konflikter slutte også. Når all mangfold er vekk og alt er bare en stor graut.

Men slik det er NÅ og vil være i all min tid her på jorden er at vi vill ha MYE konflikt. Kriminalitet vil øke grunnet manglende følelse av tilhørighet (anomi), folk vil føle seg berettiget, interessekonflikter om hvem og hva som skal dominere vil øke. Vi ser det stadig nå, hvordan minoriteter skriver tekster om majoriteten i Norge, som hadde retorikken vært motsatt ville det UMIDDELBART bli sett på som rasistisk. Og det er mye verre i USA.

Det som før var enkelt, blir nå sårt og betent. Før ble man sosialisert inn i et samfunn, men nå blir man dratt inn i et fragmentert samfunn. Resultatet er økte psykiske problemer. De uønskede tingene vi ser skje nå, vil øke, uten at jeg vil påpeke spesifikke ting.

Øvelsesoppgave:

Er populisme og nasjonalisme det som leder til krig? Bør man lobotomere alle mennesker som er uenig med oss, så vi kan oppleve fred i vår tid?

Kjør debatt!

TankeKrim s02e03 – En Time TankeKrim til med Rasmus Paludan

Jepp. Ennå en episode av TankeKrim. Denne gang med Rasmus Paludan. Han har vært med i en del Tanke Krim Live også. Bare å sjekke kanalen for mer av han.

Øvelsesoppgave:

Se på TankeKrim med venner og si hvor fantastisk det er.

Sensur #19: Spam, minnehull og NRK ytring.

Lenge siden jeg har skrevet et Sensur innlegg. Dette fordi sensur er vanlig nå for tiden. Man skal ikke kunne ytre seg, og man lar jo gradevis være. Hatprat og TankeKrim (hei, det er podcasten jeg er med i!) må fjernes og politikere og snut jobber aktivt med det. Sist med en kar som skrev «Negerarbeid». Fysj, så slemt. 

 

Iallefall, den mørkhudede Kim Fairchild skrev kronikk i NRK Ytring. Den var titulert Så var vi ved neger-ordet igjen. Jeg skrev hva jeg tenkte, og fikk kort tid etterpå denne –>

 

Jeg ble spam. Ingen linker i meldingen. Ikke noe copypaste annet enn fra selve teksten. Mine ord, alt sammen, så merklig at det skulle bli sett på slik. Dette er nok en form for MYK sensur. Late som om man ikke forsto hva som skjedde med meldingen som havnet i «minnehullet». I see what you did there, NRK. Clever girl.

MEEEEN… Jeg har jo egen blogg. Så her er innlegget jeg skrev under NRKs Ytring 😉 

Dette temaet er tabu, men jeg vil likevel si hva jeg mener. Men tviler på at min kommentar får bli. Hvis den får bli, så kudos til NRK.
—-

 

Mange spennende formuleringer her. La meg særskilt merke til:

«Grunnen til at vi må bruke virkemidler som straffeforfølging er mangel på oppdragelse og vanlig folkeskikk.»

Så arrest skal bli manglende oppdragelse og folkeskikk? Hvor mange innvandrere ville blitt arrestert da? La oss si at dårlig folkeskikk er synonymt med dårlig integrering? Oh, Gubedre da ville Norske fengsler vært fulle. Høylytthet f.eks er jo et eksempel ofte kulturelle forskjeller. Noen kulturer snakker man høyere og mer intenst enn andre kulturer, og når folk fra disse kulturene kommer hit, vil de vanskelig fjerne en slik «uvane». Skal vi arrestere dem? Nei. Det ville være absurd.

Politisk korrekte og mangfold må lære seg «kategorisk imperativ». Man kan ikke lage et sett med regler for «hvite» og et sett med regler for «andre». Man kan ikke arrestere folk for «dårlig folkeskikk» eller vage ideer om «rasisme» og «ukvemsord». Ikke om man er HVIT eller SVART.

La også merke til «Den gang hadde nordmenn få eller ingen begreper om rasekriger som pågikk andre steder i verden.»

Jepp, før mangfold var det enklere tider.

Kan vi slutte å late som om disse nye tider kom av seg selv og at vi må tilpasse oss? Nei. «Rasekrig» og ord hygiene er nye konsepter som importeres sammen med mangfold. Før var det ikke et problem, nå er det et problem. Problemet kom i mengde av mangfold og tankegods import, da særlig fra USA akademier.

Jeg så på debatten for noen uker siden og ei «mørkhudet dame» (ruller av tungen) fortalte om hvordan det var å være mørkhudet dame i Norge. Det var en stereotypisk/ klisje fremstilling av livet som jeg har hørt mange ganger før fra USA.

«De tar meg på håret», f.eks sa hun. Og jeg klarer bare ikke å se at det skulle være et reelt problem. Jeg har aldri tatt ei «mørkhudet dame» på håret. Det er en faux pas. Man spør ikke folk om man kan ta dem på håret, uansett hudfarge, hvis man ikke er venner.

Hennes historie, med litt kritisk sans, bør sies å være «hennes opplevelse» og ikke fakta. Som tennåring selv, husker jeg at jeg følte meg utilpass. Mange ganger f.eks tenkte jeg «folk ser på meg». Dette er normalt hvis man sliter med dårlig selvtillit, som mange unge har.

Dette er også ofte hva jeg leser i rasisme fortellinger fortalt. At problemet er at den ene personen OPPLEVER seg som svart, mens den andre var hvit.

Et eksempel var Operha som skulle kjøpe veske. Betjeningen var hvit og sa «Den vesken er litt dyr, kanskje du heller vil se på denne?» eller noe i den stil. En setning jeg hadde ELSKET å hørt av en selger. «Samsung er bedre en iPhone og koster mindre», f.eks hadde jeg tatt som en snill ting av en selger å si.

Men fordi rase-konstellasjonen var ulik ble det for Opera opplevd som rasistisk. Og da er spørsmålet, HVEM ER RASIST?

Da kommer vi til en annen pervers ide som har kommet fra USA. Det utvannede rasisme begrepet. Før (ja FØR!) var rasisme «hat eller følelse av å være bedre enn andre mennesker grunnet rase». Ikke å anerkjenne rase, eller være fascinert av overfladiske (utseende) og kulturelle forskjeller. Rasisme var HAT eller OVERLEGENHET grunnet RASE.

Nå er rasisme en «opplevelse» av minoritet. Slik kan vi ikke holde på. Ordet «neger» bruker jeg nesten ikke lenger. Men jeg har mange spørsmål om det ordets tabu.

F.eks Ordet neger kommer av fransk/spansk Negro som betyr svart. Altså ikke noe andre mer negative konnotasjoner.

I USA bøyde man ordet «neger» tll det man ofte kaller «N-ordet». Det gjorde at ordet ble tabu i USA.

I Norge derimot har vi ikke det ordet. Vi har derimot «svarti**» som kommer av svart. Logisk sett burde da ordet Svart være det som var tabu i Norge. Men fordi dette tankegodset er SÅ KLART importert fra USA er folk for åndslate til å gjøre noe fornorsking av dette.

Denne debatten leder bare til mer splitt og hersk. Alle parter, majoritet og minoriteter, skjer dere. Vi er alle individer. Humor må få oss igjennom dette påpressde mangfoldsprosjektet. Hvis ikke går det iallefall til et varmt sted.

Hilsen Arne Andtonsen

Øvelsesoppgave:

Del dette innlegget med verden, og se magiske* ting skje.

 

(*Magisk er å se hvor lite folk bryr seg om det meste. Som Postgirobygget synger «Så lenge jeg har penger til tippefristen, kan gjerne Karl Johan bli motorvei for meg.» Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen… Noe av det beste skrevet om Nordmenn noengang.)

Norsk mann dømt til stokkeslag og fengsel i Singapore – *kremt* TankeKrim

Sååå… VG skriver «Norsk mann dømt til stokkeslag og fengsel i Singapore»

Det diskuterte vi i en episode TankeKrim forleden —>

Øvelsesoppgave:

Hva synes du om stokkeslag som straff?

TankeKrim Episode 3 – Islam or Postmodernism (Leftwing ideology); What is the biggest threat?

Ja… I episode 3 føler jeg vi satt noen milepæler. Tankekrim av høy faktor her.

……………………………………………………

Enjoy!

 

Øvelsesoppgave:

Del, kommenter og spre tankekrim. Tell your friends!