Bloggarkiv

Mer om Morrissey og musikk og… kanskje litt om høyre ekstreme også?

Sååå… Morrissey.

Har jeg fortalt at jeg er fan av han?

Nei?

Vel jeg er…

Største i Norge tror jeg.

Var på konsert med han engang og jeg liker ikke engang å gå på konserter. For mange mennesker og for varmt og man må stå hele tiden. Ølen er ekstrem dyr også.

Når jeg var ung, så likte jeg kun enkelt sanger. Mange lo av dette. For jeg var ikke følgere av noen enkelt band. Likte Bullets with butterfly wingsThe End is the Beginning is the End og Zero av Smashing Pumpkins for eksempel men hørte ikke på noe mer enn de kjente sangene. La oss høre litt på dem nå.

«The world is a vampire, sent to drain
Secret destroyers, hold you up to the flames
And what do I get, for my pain?
Betrayed desires, and a piece of the game»

Fantastisk mørk tone i sangen. Aggressivt, men politisk nøytralt. Derfor liker jeg f.eks ikke Green Day, fordi selv om de er også «sinna» så er sinnet veldig politisk. Selv om jeg mins at albumet «Green Album» så hadde de ikke røyka så mye liberal dop ennå. Men jeg kan ta feil, for jeg hører bare på enkelt sanger.

Nirvana hatet jeg den gangen. Det var noe de eldre gutta hørte på. Rampen. For aggressivt. Samme med Offspring. Når folk hørte på dette rundt meg følte jeg en uro. «Dette var farlig» tenkte jeg.

Min musikksmak har forandret seg mye og jeg har utvidet min horisont endel siden jeg var 10-14 år. La oss høre litt på Nirvana nå.

«I am so happy, cuz today I found my friends…
They are in my head»

Nå digger jeg mye Nirvana, selv om Offspring er vel ikke akkurat det store nå heller. Men deres «aggresjon» skremmer meg ikke lenger heller. Smashing Pumpkins har den samme posisjonen som før. Jeg liker de sangene jeg liker, men har ikke akkurat noen plakater av dem på veggen. Men jeg hører skjeldent på mer sinna musikk en 90-talls grunge. Spiller du Slip-knot eller noe annet av det skrike greiene da tar jeg hatten og går. Får være grenser. Hører ikke hva de synger engang!

Selv om jeg hører jo på enkelt sanger der også da. Jeg kaller det «Sinna mennesker skriker i sinne». 5 minutes alone av Pantera f.eks er en sang jeg kan like. Når stresshormonene er opp til ørene kan det være kjekt å få renset vekk litt med dem. «FIVE MINUTES ALOOOONE!!!» Selv om, skal jeg ha sang som renser vekk mine stresshormoner på det beste, vil jeg si Pluto av Bjørk er beste medisinen. Hei! La oss høre på den nå.

«AAAAAAOHHOHHOOOO,
AAAAAAOHHOHHOOOO,
AAAAAAOHHOHHOOOO,
AAAAAAOHHOHHOOOO»

Rensende skriking på slutten. Noen ganger må skriking til for å få vekk den kvelende frustrasjonen som samfunnet gir oss. Liker Bjørk endel. Ikke nok til å sende syrebombe til henne, selvfølgelig. Hviste… unnskyld… Viste du at hun skrev en sang om the Smiths og Morrissey? Det er sant. Den heter Army of Me.

Ei læbe vennine av meg sa det engang. Broren til Bjørk, ifølge læbevenninen min, var veldig fan av The Smiths og likte å surmule endel. Derfor skrev hun sangen Army of Me. La oss høre på den også…

«And if you complain once more
you’ll meet an army of me»

I videoen ved rundt 3:30 området ser du at Bjørk sprenger et museum med en bombe (det var andre tider den gangen denne videoen var laget) hvor det står Smiths på. Det er trolig en referanse til hennes kritikk.

Jeg er så fan av The Smiths og Morrissey at til og med sanger som gjør narr av eller kritiserer bandet liker jeg. Det er to grunner til det. Men hoved grunnen er at i det minste snakker de om bandet og artisten jeg liker. Behøver ikke å elske dem, så lenge de annerkjenner dem. Ta denne sangen f.eks av Mojo Nixon —>

«Well I am Mojo Nixon
and I am anti-Morrissey.
Well I am Mojo Nixon
and I am anti-Morrissey.
Can´t you see?
Cant you see I am anti-Morrissey?»

Mellom deg og meg, så tror jeg han egentlig ikke er imot Morrissey da *blunketegn*.

Det er flere artister som hater Morrissey også. Er en sang av Ween (eller egentlig et annet band som kom før Ween) som het «I hate the Smith…». La meg se om den finnes på youtube også… DER FANT JEG DEN!!!

Morrissey har nok provosert en del artister. Han provoserte jo «hele Norge» like etter Utøya massakeren. Han sa noe allah «Vi lever alle i en morderisk verden, som hendelsene i Norge har vist. Likevel er dette ingenting sammenlignet med hva som skjer i Mc Donald’s og Kentucky Fried Shit hver dag«.

Må innrømme at jeg bare lo og ristet på hodet jeg. Satt vår tragedie litt i perspektiv, eller ute av perspektiv på en slike måte at vi iallfall fikk en ny vinkling. Hu læbe venninna mi på den tiden syntes han gikk for langt da. Det var nok en av de siste naglene i kista på vårt vennskap. Nok om det.

Her er ei annen artist som ble ganske så provosert av Morrissey engang. Tori er rødhåret og sen til å tilgi. Må digge hennes «hyllest» til Moz.

«You aint gonna burn my heart out… Morrissey.
Sooo, Sally can wait.
She knows its too late,
as she is walking on by.
My soul slides away but
«DO LOOK BACK IN ANGER»,
I heard you say.»

Sangen er faktisk veldig Morrissey-esk med hennes omskriving. Vet ikke om hun var klar over det eller ei. Men Morrissey har alltid vært en artist som har snakket fritt om hat.

Men ikke alle store artister hater eller har hatet Morrissey, selv om halve moro´a er jo å se hvem han provoserer nå. Jeff´ern f.eks var veldig glad i The Smiths og Morrissey. «Hvem er Jeff´ern?» lurer du på? HVA? VET DU´KKE HVEM JEFF´ERN ER? Jeff Bøkkley? En av de beste sangerene etter jeg ble født? SKAM DEG!!!


………………………
Hvis du googler Jeff´ern og The Smiths vil du finne mange andre hyllester til bandet som definerer god musikk. De er sentrum av dette. Alle andre band dømmes etter hvor nær de er The Smiths.

For lat? Ok, la meg poste ennå en cover av the Smiths som hører til Jeff Buckley. I denne sangen blander han sin mest berømte (cover) sang med en av de mest deprimerende The Smiths sangene noengang skrevet. Resultatet? Musikk som er mil vekk fra noe Åge Aleksandersen og Sambandet har laget iallfall. 

————————————

Hva er poenget? Ingen. Alt. Vi skal på en reise igjen. Dette er Tanker om Ting. Endestasjon er Morrissey og The Smiths, men vi kan da tenke litt på andre artister også.

Som jeg liker å si: Min forståelse av musikk historie er at all musikk før the smiths la vei for det bandet og all musikk som kom etter prøver å nå the Smiths storhet eller feiler.
AndyAce83s ordbok11
Ta Tove Lo.

Ei dame som liker å gå barbrystet ifølge Dagblæh. Kunne brydd meg mindre om hennes eksibisionisme. Men iallfall… Hun er en del av en sjanger jeg kaller den nihilistisk-skjøge-popen.

Kjøpte albumet hennes Queen of the Clouds, og alle sangene er utrolig bra, men alle sangene er også om hennes fullstendig moralske og psykiske kollaps.

Nihilistisk-Skjøge-Pop sier noe om temaet i musikken, ikke kvaliteten. Jeg liker Tove Los musikk jeg. Andre artister som lager samme type musikk er Kesha, Rihanna (etter at hun ble banka av han karen), Nelly Furtado og mange flere.

…………

Om hun vet det eller ei er det mye av The Smiths i henne, men samtidig er det en klar kontrast. Der the Smiths synger om ensomhet og sorg på grunn av beskjedenhet, samfunnsmessig fremmedgjøring og idealistisk aseksualitet så beskriver hun de samme følelsene hvis man gjør det absolutte motsatte.

Albumet er hakket mørkere enn Nelly Furtados nihilistisk-skjøge-pop album Loose. Men begge albumene er å anbefale for folk som vil ha god musikk inspirert av pappa-komplekser.

Så da har jeg undervist dere i god musikk. For å oppsummere: Standaren for god musikk er The Smiths og Morrissey. All annen musikk skal derfor veies i hvor stor grad de nærmer seg The Smiths storhet. La meg derfor undervise deg litt i hva som er så bra med The Smiths og Morrissey.

La oss ta en sang av dem først. Vi starter med den *hipster stønn* mest kjente—> How Soon Is Now.


…….

I am the son,
and the heir,
of a shyness that is criminally vulgar.
I am the son and heir,
of nothing in particular.

Jeg digger denne sangen, selv om den kanskje er litt lang. Sangens tema er enkel, og jeg tror de fleste av oss kan kjenne oss igjen i den. Det er følelsen av å bli oversett av verden («The world won´t listen» / «World peace is non of your business». Den tar opp også hvordan andre mennesker ikke ser problemene vi selv har og sier at «det vil gå seg til«.

Men viste du at Morrissey er rasist? Jepp, det er han. Iallfall ifølge andre mennesker som mener at folk er rasist. Huskeru de folka som sang sangen «Brimful of Asha»? Her er hva wikipedia skrev:

«In the early 1990s, when popular singer Morrissey was being vilified by the UK music press after accusations of racism, the band [Cornershop] were invited to comment and the Melody Maker ran a story featuring the band burning a picture of the singer outside the offices of EMI.»

La oss høre litt på Morrisseys rasitiske sanger. Her er sangen «A rush and a push and the land is ours».


………………………………..
Her synger Morrissey:

«A rush and a push and the land that
We stand on is ours
It has been before,
So it shall be again .
And people who are uglier than you and I
They take what they need, and just leave»

Er vel ikke så lett å missforstå hva han mener her. Men dette er ikke den eneste sangen som har dette temaet. La oss ta en veldig beryktet sang. Morrisseys sang «National Front Disco».


……………….

«David, the wind blows,
The wind blows
Bits of your life away.
Your friends all say,
«Where is our boy?
Ah, we’ve lost our boy».
But they should know,
Where you’ve gone,
Because again and again you’ve explained»

Oh, Morrissey. Bigmouth strikes again! Må elske den karen. Hvem andre artister kunne synge en slik sang? Hahaha. Oh, blir svett i pannen. Hvis du er publikum så ser du de synger med på «England for the english» også.

Joda, det finnes mange som synger sanger om rasisme. Enten fordømmende eller hyllende. Har hørt artister som Johnny Rebel, de Blue tvillingene, og mange andre artister. Men for det første mangler sangene ofte sjarm, også er musikken for «spesielt interesserte».

Nei, la meg bare si dette: Det finnes mange som mener de har funnet artister som er «rock and roll». Bob Dylan, John Lennon, The Clash, Sex Pistols. Men de er ikke rocka i det hele tatt. Morrissey er mannen som virkelig har det i kjeften og i buksa. Han er ikke redd for å lage bølger og faenskap på en måte man må bare beundre.

Husker godt etter Utøya massakeren. Da ble folk i Norge sure på han da. Jeg bare smilte jeg. Har du ikke fått med deg? (Jeg skrev akkurat om det noen paragrafer ovenfor!) Morrissey fikk høre om Utøya massakeren og sa på en konsert: «Massakren i Norge er ingenting mot massakren på Mc Donald’s hver dag»

Oh, Gud bedre! Ta å sammenlign dette med Lennons mest kjente «rock and roll» utsagn «The once in the cheaper seats clap your hands and the rest can just rattle your jewelry». Joda, det var jo litt futt i det utsagnet og, men likevel… Hvor mange ble egentlig provosert av det?

Vi kan jo diskutere om vi er enig med Morrissey i dette. Jeg er ikke. Spiser kjøtt og koser meg, men at han sier det er jo det som er fascinerende.

Dessuten tror jeg ikke han er rasist, selv om folk gjerne vil kalle han det. Jeg tror han synger om mørke ting, og en av de mørke tingene er følelsen av å miste seg selv, sin identitet og sin kultur for globalisering.

Han synger om en konsekvens av dette. Unge mennesker som drar inn i høyreekstreme miljøer på grunn av å bli en taper i den nye «utopien».

Han synger om dette uten å dømme og det er der han gjør «feil»! Man kan ikke skrive om høyre «ekstreme» uten å bruke sterke negative adjektiver. Vi «må» dømme dem, fordi de er «slemme». Men Morrissey menneskelig-gjør dem. Dette er farlig, fordi mener man feil er man ikke menneske. «…and I’ve got no right to take my place with the human race»

Nei, la oss høre litt mer på artisten over alle artister. Vi i Norge trodde jo at denne massakren var så stor og viktig. Men den var jo det egentlig ikke. Ikke for resten av verden. Vi opplevde massakren som stor fordi den var nær oss. Det var alt. Hadde dette skjedd i uggabugga hadde vi ikke løftet et øyebryn.


………………………………..

Øvelsesoppgave:
Løs en (1) av oppgavene:

1) Finnes det noen artist mer rock and roll enn Morrissey? Hvis ja, hvem og hvorfor?

(NB: Svaret er nei)

2) Lytt på Morrissey og the Smiths og finn ut hvilken sang som er din favoritt og del med meg hvorfor.

Reklamer

Er alle høyre folk og freppere tapere? (Vi tar en runde til. En munter sang.)

«Det derre der plæide jeg også å tenke på når jeg var ung. Men ikke nå lenger.»
-Gammel traver til en ung traver (mellom 1900 og 2012)

«Skaff deg en jobb«, sier de. «De misunner bare hvor mye penere de multikulturelle er«, «Dere menn er bare redd for at dere skal tape for oss kvinner«, «De gærne kristne er så redd for sex atte de vil hindre oss andre fra å ha sex også«, «for et motbydelig kvinnemennesket«, «Skaff deg et liv, din taper«

Hvem tenke på jorda da?

x2

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Alle mennesker sitter inne med fordommer og hat. Man kan ikke bli kvitt det, uten å bli kvitt det som er menneskelig i oss. Hat, kjærlighet, sorg og glede er følelser vi er ment å føle. Nummenhet og likegyldighet er dessverre normen i Norge 2013. Vi er sjelløse entiteter. Romero´s Zombier om du vill. Vi vandrer målløst. Usikkere på hva man kan/skal føle og derfor føler ingenting. Lirer av oss noen «gode setninger» uten substans eller mening, men som har de riktige ordene som «nestekjærlighet«, «fellesskap«, «toleranse«, «dialog» og andre fine ord vi har lært bør brukes av snille mennesker.

Jeg antar at du begynner å se et mønster i min blogg. Kanskje du opplever litt hakk, hakk, hakk, hakk i plata i tanker om ting? Noen ganger føler jeg det slik iallefall. At jeg repeterer meg selv. Sier det samme bare på forskjellige måter. Om og om igjen. Repeterer meg selv som om jeg har hakk i platen. Begynner å frykte at jeg har havnet i et blindspor som går i sirkel. Rundt og rundt. Alltid det samme. Ad nauseam argumentasjon ad infinitum. Jeg kjefter på «fritenkere», «sosialister», «feminister» og andre -ismer med den største forakt men uten å legge til noe nytt. Bare de samme temaene om de samme tingene om og om igjen. Uten å legge til noe nytt eller fjerne noe gammel. Noen ganger nesten ordrett er jeg låst fast i et mønster. Gnagende og terpende. Som en karusell spinner bloggen i gjørmen. Klager over de samme tingene nå som da bloggen startet. Hakk i platen. Hakk i platen. Hakk i platen.

x2

x2

Hakk i platen. Men det er jo for en grunn da. Grunnen er at vi har de samme problemene om og om igjen også. Det er de samme «fritenkerne» som vil avkristne Norge og erstatte det med visvaset deres (i den grad du kan kalle ingenting for visvaset). Disse fritenkerne er jo alltid i allianse med statister og muslimer og feminister og andre variasjoner av kultur-marxisme for å fjerne hva som funker i Norge og erstatte det med… eh… visvaset.

Så det kan hende jeg repiterer meg, men GUD BEDRE det gjør folk i Norsk offentlighet også. Herre GUD, frels meg! Så mye tull de kan lire av seg med den største selvfølge. Hvorfor? Fordi veldig få mennesker sier dem imot. De lever i et ekkokammer hvor de alle er enig i at de som ikke er enig med dem lever i et ekkokammer. Lever i et ekkokammer. Ekkokammer. Ekko.

Og de som sier disse bedreviterne imot, har bedreviterne alltid det samme oppgulpet av noen svar til som «refuserer» motstanders argumenter. «Fordi jeg sier det«, «alle vet selvfølgelig» og «hold kjeft frepper du er venn med Anders/Hitler/nynazister/AndyAce83/kristenkonservative mørkemenn/ rasister/homofober/blablabla.» Dette er ryggmargreflekser ment til å stoppe «dialogen*» som de selv er så glad i og hindre refleksjon fra deres side. Slemme mennesker vil ha asylbarn ut, vill ikke hjelpe rom-folket, synes homofile ikke skal ha sodomi parader, få gifte seg eller kjøpe kroppene til fattige damer i uggabugga og vil hindre at Norge går til grunne under de «beste av intensjoner«. Selvfølgelig. Vi alle vet det.

For det første må vi skille mellom vanlig høyre, som er arbeiderparti folk i dress og slips og virkelig høyre som er for frihet til folket med konsekvenser for handling og valg. Det å fjerne konsekvensene for dine valg og handlinger gjør deg ikke fri, men poengløs. Ved å la homofile gifte seg vil gjøre homofile mer homogene og «lik» alle andre. Det kan da sikkert virke bra ut for den skaphomsa som kutter seg mens han hører på Morrissey. For er det noen han ønsker så er det jo å være som alle andre. Men han er IKKE som alle andre. Han er spesiell som alle andre. Han vil få sin pakke med sine utfordringer som alle andre.

x2

x2

Dette virker sikkert veldig komplisert ut hvis man har gått ureflektert igjennom sosialist skolen så jeg bør kanskje forklare det engang til. Repetisjon er jo den røde tråden i dette innlegget tross alt. Å være et individ er å ta sine valgs positive og negative konsekvenser. Homofile kan ikke få barn, derfor skal de ikke ha barn. Dette er deres vei, det er deres valg, det skal være deres konsekvens.

Når stat og kommune mener anderledes er det IKKE for å være snill med homofile men å få drive makt bruk. Staten vet best. Bedre enn sitt folk og bedre enn naturen. Norge og vesten er iferd med å dø ut, og staten er med på denne prosessen. De stjeler vår frihet og erstatter den med seg selv.

Så har jeg svart på spørsmålet «Er alle høyre folk og freppere tapere?«. Neida. Trenger jeg det? En frepper som skriver sine «hat blogger» har ikke noe mindre liv enn ei tøs som klager over at hun ikke tjener nok penger til å stikke av fra mannen sin uten å måtte selge huset, eller Gahrs venner som gråter over dårlig dialog hvor den ene siden som er så tydelig bedre enn den andre ikke kan bli belyst, eller kommunisten som gråter over at Norge ikke kollapser av innvandringen slik at de kan få inn sitt geniale despot systemet som er selvfølgelig «så god i teori«.

Øvelsesoppgave:

Reflekter over følgende utsagn. «Hadde det ikke vært deg hadde det vært noen andre«. Hvor viktig er du egentlig som person? Kunne du blitt erstattet av noen andre uten store problemer? Hvis nei, hva gjør deg så sikker på det? Er vi ikke alle uvesentlige hvis vi ser mørkt på det? Hvordan kan vi unngå å se mørkt på det uten å lyve til oss selv? Løs oppgaven som du vill.

*Dialog er bare nytale ord for belære. Når noen vil starte dialog skal motparten holde kjeft og være enig.

Nå syng med:

-isme feber

(Notis: Kjære, DLD og PST – Dette er en artikkel skrevet satirisk. AndyAce83 (også kjent for dere som ip: 4.294.96.296.192.168.0.254 eller Kjell Gårstrand, Blindveien 77, Tromsø) skriver dette innlegget satirisk. AndyAce83 har ingen likheter med ABB vært å notere ned. AndyAce83 har alltid likt stat og kommune. Som han skriver i blogg innlegget under – Han sang alltid «Barn av Regnbuen» høyest som liten.)

Så støtt og stadig ser jeg hvor like Anders Behring Breivik og jeg er. Utenom at jeg ikke har bodd på vestkanten, ikke er skap homo eller har behov for massedrap av barn og unge, selvfølgelig. Jeg mener som ABB at vi har et kultur-marxistisk tanke velde i Norge. Jeg ser at noen sterke politiske og ideologiske krefter ønsker å fjerne Kristendommen og andre krefter ønsker å innføre spennende multikulturell religion (ISLAM!) i Norge. Vi kan nekte det så mye vi vil, men det er bare slik at dette er reelt. Jeg har selv sagt at «Barn av Regnbuen» er en indoktrinering sang som jeg sang selv av full hals men over tid tenkte jeg… «Hei! Hvorfor skulle jeg synge den sangen der, den er jo politisk? »

Iallefall, en siste likhet mellom meg og masse-drapsmannen har dukket opp (ikke send meg kjærlighetsbrev nå da jenter); Jeg har, som en god schizofren, en fascinasjon til å lage nye ord.[1]

Et nytt ord jeg har lyst til å innføre er:

-isme feber – av ´isme. ideologi, doktrine som ender på -isme og feber. (gj lty fra lat.)- sykelig høy kroppstemperatur. Ikke kunne se den virkelige verden pga et filter av en politisk -isme; Et religiøst forhold til en partiplan.

I politikken er dette normalt. I et debatt program regner vi aldri med at Jonas Gahr skal gi FRP poeng, ei heller at Siv skal si at Stoltenberg har rett i noe. -isme feber er normalt og kanskje til en hvis grad nødvendig på stortinget. Men når det gjelder privatpersoner og journalister blir det farlig. Symptomer på -isme feber er gruppe tenkning og høye konformitetskrav. Kuren på -isme feber er politiske nøytrale kverulanter (som meg!).

Øvelsesoppgave:
Løs en (1) av oppgavene.

1) Skrive eksempler på -isme feber blandt Norsk aviser, akademikere og andre fårståsegpåere i media.

2) Skriv et dikt med tittel -isme feber.

3) Skrive et kjærlighetsbrev til AndyAce83, hvor du skriver hvor sexy du synes han er. Bruk denne sangen som en guide:

[1]: Det har blitt sagt at ABB faktisk ikke laget egne ord, men bare brukte «fagord» eller terminologi som var tilpasset hans subkultur. Jeg er klar over dette når jeg skriver. Poenget er ikke at jeg ligner på ABB, jeg gjør narr av meg selv og andre som er villig til å sette stempel på folk fordi de ikke er 100% venstreorientert.

Anders Behring Breivik – Tilregnlig?

«Insanity is repeating the same mistakes and expecting different results»
Einstein eller Franklin eller AndyAce83 eller Ukjent.

Mange har spurt meg (og sikkert andre) hvordan kan det i det hele tatt være et spørsmål om tilregnelighet når det gjelder terroristen? De ville ofte si: «Mannen (Anders Behring Breivik) drepte en haug med barn på politisk vekkelses leir. Selvfølgelig er ikke terroristen tilregnelig. Mannen er jo selvfølgelig gal!»

Siden de la til «selvfølgelig» så er det jo rett og ubestridelig. Men siden jeg har lang fartstid innen for psykatrien som diverse doktorer (og engang Napoleon) skal jeg nå forklare til dere vanlige dødlige hvordan ABB kan være både gal og tilregnelig i skyld spørsmålet.

Advarsel: Dette innlegget beveger seg i mørke daler og innholder både tankekrim og annet usunt tanke gods. Husk alltid å ta legens resept før du leser AndyAce83´s Tanker om Ting.

La meg først gjøre noe klart: Alle kriminiminelle er gale. De har gjort noe galt som de fant greit å gjøre- Altså gale. Det er det gal betyr: Å gjøre noe galt og finne det greit. Å drepe noen uansett motiv er galt. Hvis Lisa (20) dreper sin far, som tafset på henne og nå sikkler på hennes yngre søster, kan vi forstå motivet, Men det er fortsatt galt eller iallefall ulovelig. Tilregnlighet ligger i spørsmålet: «burde de forstå at det var galt?«.

For å si det på en annen måte. Det finnes to typer galskap: 1) De som har virkelighetsforstyrrelse og de som har 2) følelsesmessig forstyrrelser.

Den første typen sliter med å ikke oppfatter verden som oss andre. De stoler ikke på sine egne sanseinntrykk eller sliter med hallusinasjoner. Vanlige typer sinnslidelse i denne gruppen er psykose og schizophreni og demens/dementia. Disse menneskene drar sluttinger som er langt ifra hva et sjelsfrisk menneske ville komme frem til. Disse menneskene kan se koblinger der ingen er, se ting som andre ikke ser og gjøre ting som for andre virker absurd.

Den andre typen er følelsessmessige forstyrrelser (eller «personlighetsforstyrrelser»). Der ligger problemene ikke i hvordan de oppfatter verden men hvordan de bearbeider den. Her er kjente sinnlidelser angst, følelsessmessig ustabil, unnvikende og dyssosial (psykopat) personlighetforstyrrelse.

Forskjellen ligger altså, forenklet, i hvor virkelighetsnær sinnlidelsen er. Hvis man har angst, for eksempel en fobi mot edderkopper, vet man at det er irrasjonelt og kan si til seg selv «det finnes ingen giftige edderkopper i Norge» uten at det hjelper. Altså har man fortsatt even til å tenke logisk og koherent/i sammenheng. En person med virkelighetsforstyrrelse vil ikke ha evnen til å skille ut fantasi og virkelighet. Hvis en psykotisk person har frykt for edderkopper er det fordi «alle edderkopper i Norge er farlig» det er bare en skjult viten eller løgn eller noe bare som gjelder han/henne. Med andre ord er fantasien så sterk at personen mangler virkeligheten og bakke kontakt og kan derfor ikke skille mellom rett og galt lenger og kan derfor ikke holdes ansvarlig.

Men tunga rett i munnen her: Som i de fleste andre sammenhenger kan det være flytende overganger mellom disse to gruppene. Man kan gå fra følelsessmessige forstyrrelser til virkelighetsforstyrrelser og tilbake igjen. En person med angst kan i en stressfull sammenheng få et sammenbrudd og da vil «fantasi» blande seg med den sterke angst følelsen og bli en virklighetsforrstyrrelse. Da vil ikke personen lenger være tilregnelig og må på galehus og få gladpiller, slappe-av-piller og en trang dress i puterom eller henges på korset bestående av belter. VRÆÆÆÆÆL!

Så spørsmålet blir da: Er det noe følelsesmessig galt med ABB eller er det en virkelighets brist som er skyld i massedrapet? Hvis vi faller på hver av disse svarene vil dette ha noe å si politisk og medisinsk. Hvis ABB blir erklært sinnssjuk på grunn av virkelighets brist vil mange mennesker som mener det samme som han, men ikke vil drive masse drap for saken, bli også erklært sinnssyke. Et hvert menneske som mener at Islam ikke burde få dominere Norge. En hver person som går rundt i Oslo å føler at de mister sitt land til «mangfold» og «kulturell berikelse». Skulle man finne på å tenke at det finnes en venstrevridd dominering i kulturbilde (aka. kultur-marxisme) så er man definert «gal». En overdrevet konsekvensen av dette (for å problematisere og refere til hendelser i Europa fra ca 1930 til 45 samt Sovjet under Stalin) er at folk som har «feil politisk mening» kan bli plassert i psykiatrien fordi de mener det samme som, og kan derfor gjøre det samme som, Anders Behring Breivik.

Men det er selvfølgelig paranoid galskap. Da ser man koblinger som ikke er der! Hehe. Bare tuller jeg altså. Jeg ville aldri hevdet noe slikt. Hehe. Bare sier at andre kan oppfatte det slik. Hehe.

Så de gode nyhetene: Vi kan alle bli gale.

Eller mer riktig og mindre virkelighetsforstyrret sagt:

Vi ER alle gale.

Noen mennesker tror på en gud. Det er ren galskap.
Andre tror at det er noe rett og galt. Også ren galskap.
Noen tror at Anders Behring Breiviks handlinger er «onde» fra en skala mellom god og ond som ikke kan bevises men de tror eksisterer likevel. Ren galskap.
Noen dyrker «stat og kommune» og det «fantastiske Norske byrokrati». Spinnvillt.
Noen mennesker har ikke lært av historien og tror at sosialisme og kommunisme er noe positivt (snakk om å gå gjøre samme tingen flere ganger å regne med forskjellig ressultat).
Noen tror ikke på en gud og istedet dedikerer livet sitt til å håne de som gjør og innbiller seg selv at det gir livet noen verdi og at det er mennesket som bør dyrkes. En slik virkelighets brist burde gå inn DSM-IV under alvorlig lidelse.
Noen tror på begreper og definisjoner som «demokrati», «toleranse», «likestilling», «verdi», «kunnskap», «logikk», «utdanning», «mening». Helt bak mål.
Noen tror alt vil løse seg. RING DOKTOREN!

Nei, lista er lang over psykoser og livsløgner vi duller oss selv inn i for å late som at alt er greit når egentlig er sjansen stor for at den eneste «sjel»friske tingen å gjøre er å skyte oss selv med hagle.

Øvelsesoppgave:

Dette innlegget avsluttet på en nihilistisk note. Hvorfor tror du at AndyAce83 valgte dette? Tror du han er nihilist? Hvis du gjør, har du trolig ikke lest mange av hans andre innlegg. Gjør det!

Et lystig bilde for å døyve mørket 🙂

Skoen som satte ting i perspektiv.

«Skoen som satte ting i perspektiv.» Fredag 11 mai ble trykket inne i sal 250 for stort for de sørgende og det vi fryktet ville skje skjedde. En sko ble kastet mot massemorderen, men traff advokaten hans istedet! HVA?!?! Fikk vi ikke renset all vår frustrasjon med roseparader og allsang? Sosial-Demokratiet i ellevilt harnisk og sjokk spesielt etter at noen klappet.

Neida, jeg bare tuller. Dette er standard journalist skriving, som skal gjøre en hendelse større og mer viktig enn hva den var. Det var en sko! Trolig ikke en stiletthæl eller traktorstøvel med hard tupp engang, men sikkert en Converse med rosastoff eller no. Har du sett Converse? De er så myke at man kan bøye dem på midten.

Iallefall, Anders Behring Breivik tok det med godt mot så det ut som. Han vet hva han har gjort og fikk vel den reaksjonen han hadde regnet med. Hva han sikkert IKKE hadde regnet med var hvor lenge det ville ta før hans ubeskrivelige onde massakre skulle få et motsvar.

For Norge er et land under trykk. Vi undertrykker følelser som ingen andre. Det er typisk Norsk å være nevrotisk, nummen og apatisk med suicidal tendenser og rus problemer. Vi har så mye samfunnsproblemer i Norge som Jens Brun og vennene hans mener vil løse seg hvis vi bare kan gjøre mer narr av Kristendommen og som Stoltenberg vil løse med mer «[overvåkning] og mer [sosial-]demokrati» (en liten omskrivning for å få frem det egentlige budskapet). Men Norge er under trykk og det løser seg ikke med bare jatt og fjas. Konsekvensen av dette trykket er sko kasting og massedrap.

Jeg har lenge hevdet at jeg er synsk. Jeg lever og lærer men er likevel en profet. Våren før ABB tok hagla fatt og bestemte seg for å slakte unger på politisk vekkelsesmøte sa jeg både til venner og til Audun at det er et trykk som få få utløp [1]. I Norge får man ikke lov til det. I Norge har man et skrike kor som [sett inn klagen på medias venstre vridning og PK diktatur her].

I Norge skal sorg reaksjonen være roseparader og allsang! Noe sensasjournalister over hele verden har blåst opp til å bli noe positivt og ikke høyst tvilsomt som det faktisk er. Det er bra at Nordmenn ikke tok til gatene og slo ihjel folk og brente biler og skøyt med gevær i lufta og skrek hellige klisjer med ABBs hode i handen mens damene hylgrein og fektet vilt med hendene i været forså å komme over hele greine neste dag. Det er bra at vi ikke var destruktive og voldsomt dramatiske som de har en tendens til å være i enkelte andre kulturer (du vet hvilke kulturer jeg snakker om). Men vi har vært så overfladiske.

I et ønske om at ABB ikke skulle få det som han ville, har vi ikke vært sannferdig og faktisk innrømmet at ABB har fått det akkurat som han har villet. Han har ødelagt mange mange mange menneskers liv. Artikler som «Han skal ikke få knekke meg» og «Jeg skal ha en hverdag» skal gi et inntrykk av at Anders Berhring Breivik har feilet i sitt prosjekt. At «vi» (egentlig Arbeiderpartiet og AUF) ikke skal la ondskapen velte over dem. En imponerende ting hvis de hadde lykkes.

Men det gjør de ikke.

Istedet for å være sannferdig, har hele sorgprosessen vært dominert av en overfladisk, teatralsk og histrionisk taler og uttrykk hvor «mange» har vært med men mange har vært utenfor også. Roseparader og synge «Barn av regnbuen» er ikke vakkert men trist. Det er ikke fint men psykisk syk. Det finnes ingen rasjonell grunn til denne masse samlingen på torg hvor man synger enn sang en mann sa han ikke likte. Jeg liker heller ikke den sangen, og mener den ikke har noe i en barneskole å gjøre. Sang dere den imot meg også da?

Poenget er at jeg hørte på radioen om og om igjen hvordan journalister skulle gjøre roseparader og barn av regnbuen til noe vakkert, viktig og eneste riktig. Jeg hørte en papegøye-øredobb-bærende lærer drasse med seg unger som skulle vært på skolen å lært matte synge en sang i konstant loop i en manisk masse psykose. «En himmel full av stjerner…» sunget en hel dag. Tenk deg det? Synge «Blått hav så langt du ser…» da capo da capo? Det er jo tull.

«Vi skal ta sangen tilbake«. Hva mener de med det? Vet de hva de mener? Trolig ikke. Det er en livsfjern sorgprosess som må forklares som det. Sangen var ikke tatt vekk. Barn synger den politisk ladede sangen fortsatt i barnehager og barneskoler til en hyllest til det vakre sosial-demokratiet. Sangen er ikke truet! Likevel måtte mange mennesker ut i gatene å synge denne sangen i konstant perseveration. «En himmel full av stjerner» sunget og sunget som for å forandre tid og rom eller bygge en mental vegg rundt elendighetene. «Ikke i Norge. Nei, nei. Her er alt bra. Ja, ja. En himmel full av stjerner…»

Det er greit å føle folkens! Det er greit å bli sint! Det er greit og gråte. Det er greit at ABBs grusomheter knekker deg. Det unormale er når folk tar ting for bra, slik som media ønsket å fremstille hele denne saken. Som om det største massakre i Norge noengang ikke skulle ha noe effekt på oss. Å kaste en sko er ikke noe problem. Å ikke kunne erkjenne hva en selv føler, ER!

Øvelsesoppgave:

Lag et askebeger eller en liten bolle av leire som du så brenner i ovnen til den blir keramikk. Føl fri til putte på glasur etterpå. Etter at du har tatt din tid med dette prosjektet og glasur han størknet. Ta askebegeret eller den lille bollen og kast den så hard du kan i gulvet mens du skriker så høyt du kan. Si «JEG ER SÅ SINT! JEG MÅ FÅ LOV TIL Å VÆRE SINT! LA MEG VÆRE I FRED! DRA TIL HELVETE!». Etterpå legger du deg på sofaen uten Internett, radio eller tv på med en våt kald klut og slapper av.

Gjør voldspill psykopater mer voldelige?

«Now Sid, don’t you blame the movies. Movies don’t create psychos. Movies make psychos more creative!»
– Billy, Scream (1996)

Jeg er litt sur nå!

Jeg har allerede svart på dette spørsmålet i mitt blogg-innlegg Du kan ikke skrive Sensur uten SS. Likevel, etter en grundig utdanning i dette evnet, så finnes det fortsatt folk som skal ha det til at voldspill skaper voldsmenn eller at voldspill IKKE skaper voldsmenn. La meg ta å utdanne dere engang til da, slik at døgnikker ikke får fortsette sin bedreviten.

Hvor mange ganger må jeg si det: Kunst påvirker oss! Kunst påvirker oss så det å si at voldspill ikke kan gjøre oss voldeligere er bare tullball. Like mye som å si det motsatte. Voldspill er ikke noe forskjellig fra andre kunstneriske uttrykk på den måten. Spiller du spill som aktivt lar deg drepe, torturere, sprenge «representasjoner av mennesker» så kan du mentalt forberede deg på virkelig drap. Hvis du blir sint når du taper i et spill. Virkelig fly forbanna! Da kan du ikke si at det er ikke opplevelser i gaming som oppfattes ekte og at det er «bare» et spill.

De fleste effektive masse drapsmenn har øvd på FPS shooter og andre voldspill [1], [2], [3], [osv]. Psykopaten, masse drapsmannen og generell rasshølet Anders Berhing Breivik (er ikke jeg rettfatten i min fordømming av han?) har nå gått ut å fortalt folk at «World of Warcraft er en dårlig simulator» og den moderate majoritet gremmes og hyler. Enten fordi dette endelig beviser hvordan spill de ikke har spilt gjør andre mennesker til en trussel eller fordi dette er løgn fra konservative mørkemenn som vil ta fra dere gleden av å slå ihjel uteliggere (jf. Condemned: Criminal Origins)

Når vi har spill som flight simulator og andre pedagogiske simulatorer ment til å lære folk å bruke diverse ting; da vill Gamere ha det til at man kan LÆRE så meget av spill. Men når en psykopat sier han lærte å drepe av spill da er det fyfy, neinei og buh! Poenget er at man kan absolutt lære å drepe av spill. Men du må jo selvfølgelig også skyte i virkeligheten. Jeg regner med at man ikke kan printe ut flysertifikatet etter at man har «fullført» spillet Flight Simulator 2000 også. Det skal litt mer til. Spill gir f.eks ikke følelsen av rekyl når man skyter og heller ikke den reele følelsen av å ta et annet liv. Det den gjør er å mentalt forberede oss og gjør oss målrettet til drap.

Det sies det at under et angrep i en krig vil store deler av kulene avfyrt være bomskudd fordi de fleste soldater har en ubevisst holdning om at de ikke ønsker å drepe. Det vil si at når de avfyrer kuler så er våpenet ofte rettet litt over hode på den man sikter på. Dette gjør at også gode skarpskyttere bommer mer når de sikter på mennesker enn på skyteskiver. Er du med?

Tenk litt. Er det for mye å be om? Ikke bare erklær at spill gjør folk voldelige eller at det absolutt ikke gjør. Hvis du ikke vil tenke og reflektere over de flytende grensene. Greit! Men må du isåfall nøtt å ytre deg så bombastisk? Greit du liker å spille voldspill og at du oppfatter problematisering som en trussel mot din rett til å skyte skallen til folk «virtuelt». Likevel kan du ta deg en fem minutter etter hver runde Modern Warfare og tenke: «Hva har jeg lært?«, «Hva sa dette om det å være menneske?«, «Er det slik at selv om jeg er pasifist i virkeligheten at dette spillet gir meg en ventilering av en animalsk side av meg som beviser at min pasifisme egentlig er bare en form for feighet og hykleri?«.

Skriv følgende i dagboken deres: Det å problematisere er ikke det samme som å forby. Greit at vi lever i en sosialist stat (here we go again!) og «stat og kommunes» ryggmarg refleks er å forby noe og heve en skatt. Men når vi vanlige mennesker tar opp problemet mellom en reel (ikke virtuelt) sammenheng mellom ekstreme voldelige handlinger og fascinasjon med ekstreme utrykk i spill, film, musikk så er det fordi det skal tenkes litt over og kanskje ha noen konsekvenser.

Gjør det noe at barn under 18 ikke spiller voldspill med foreldrenes tillatelse (for la oss være ærlig her; barn får spilt de spillene, det bare bør ikke tilrette legges for det)? Gjør det noe at vi tar opp elementer i enkelte spill og reflektere over deres nødvendighet. F.eks, tenk hvis GTA 5 gir deg muligheten til å ha sex med barn (et tabu de fleste ennå kaller tabu og som ikke har blitt fullstendig dekonstruert ennå). Som i modern warfare 2 MÅ du IKKE gjøre det og som i tidligere GTA spill når det gjelder kjøp av hore må du ta aktiv del i handlingen. Er det da greit? Eller er det der grensen går? Skal vi sette grensen noen par streker før? Er du med?

Det dreier seg om å kunne…

Problematisere!!

Det er ikke noe galt med det. Og fordi du ikke har orket å tenke over dette og vil istedet skyte ned n00bs online; Greit! Men ikke lir av deg en nedlatende vittighet om at «spill gjør ikke folk voldeligere» med den største selvfølge

Iallefall: Spill hjelper derfor til å overføre en «dette er ikke ekte» mentalitet (også kalt dehumanisering) ut i virkeligheten hvor en person kan si til seg selv at de handlingene han/hun utfører i virkeligheten ikke er verre en de handlingene de gjør virtuelt. Hvor effektivt dette er i praksis kan ikke jeg uttale meg om fordi jeg har ikke drept mange mennesker for å teste det ut.

Kortsagt eller oppsummert: Jeg er lei av at «Dataspill er/er ikke farlig» problemstillingene. Det er klart at spill kan ha negative og/eller positive sider kulturelt og psykologisk. Hele debatten er så ensformet og lite stimulerende. Det er ikke noe drøfting på et veldig spennende emne: Hvordan vi mennesker samhandler med kunst, underholdning og annet kreative uttrykk. Istedet blir det en sak om formynding eller anarki.

Ennå kortere sagt: Jeg vet ikke og det gjør faen meg ikke du heller!

Øvelsesoppgave:

Spill et EKSTREMT spill, gjerne FPS, i ca 1 time. Er det online gaming spill deathmatch eller deathmatch lignende brett og svar på følgende spørsmål:

«Hva har jeg lært?»,
«Hva sa dette om det å være menneske?»,
«Ble jeg sint? Hvorfor?»
«Er jeg sliten etterpå? Hvorfor?»
«Ble matriell (kontroller, tastatur, glass) ødelagt i frustrasjon?»
«Bannet jeg mye?»

Tenk deg så at du er psykopat eller et menneske som har det betraklig dårligere enn deg materielt, sosiat og psykologisk. Dette kan du f.eks gjøre ved å ikke sove på 3 dager eller oppsøke reell følelsesmessigst stressende situasjoner.

Svar så på følgende spørsmål:
«Kan dette spillet gi meg ideer om å utføre dette i virkeligheten på ex-kjæreste, venner og andre som har såret meg nå som jeg er så følelsesmessigst i ubalanse?»

Er du pasifist i tillegg svar på følgende spørsmål
«Er det slik at selv om jeg er pasifist i virkeligheten at dette spillet gir meg en ventilering av en animalsk side av meg som beviser at min pasifisme egentlig er bare en form for feighet og hykleri?»

– Uten tittel –

I et dårlig belyst rom satt han, med sigarett og kikket tungt ned i gulvet, for så inn i veggen. Overalt utenom mot deg. Han kremter mens han strekker på ryggen, legger hendene på bordet og begynner med neglen å slå en urolig rytme.

«Sååå…«, sier han. «Det er slik at jeg leser aviser og…«.

Det er tydelig at det veier tungt det han skal si. Han undres nok på om han bare skal si det rett ut, eller om han skal kanskje la være å si det.

«Det gjelder disse utøya-ofrene«.

Ble det mørkere i rommet? Flakket lyset litt? Ble det plutselig litt kaldere? Du prøver å ikke virke fordømmende fordi mannen, som du kjenner kun som AndyAce83, skal kunne ha meninger han også.

«Disse utøya-ofrene… Jeg gir litt faen i hva de mener.»

For en mann. For et Rasshøl. Her står du ovenfor et menneske helt uten følelser.

«De er barn!»

Hva slags monster er dette? Du lurer på om du har med en ny Anders Behring Breivik å gjøre?

«Jeg mener«, fortsetter han som om han ikke allerede hadde gjort nok skade.

«Jeg mener, det er ikke det at jeg synes at Utøya massakren var forferdelig ting.» Han kremter litt og kikker ned igjen. Dette utyske har iallefall problemer med å lire av seg sine syke tanker og det er da en forsonende kvalitet.

«Det er klart det er forferdig. Det er ikke det. Det er bare det at å bli skutt på ikke kvalifiserer til å være ekspert på alle felt i Norge«.

AndyAce83, en ganske liten mann når du ser på han, vrinsker seg. Det er ofte slik med psyke terrorister at de er store på Internett, men i virkeligheten er det bare smålige mennesker. Du smiler mens du tenker på Anders Gieæver og hans tanker rundt disse mørke menn. De er ikke mørke menn, de er smålige menn.

«Jeg leser som sagt aviser«.

AndyAce83 kremter igjen. Det var ikke et fuktig kremt, for halsen, munnen og leppene er tydeligvis tørre. Du hadde selvfølglig tilbudt vann, hadde ikke du stått overfor et usosialt, rasistisk og ondt menneske. Onde mennesker som Anders Behring Breivik , Hitler og denne karen fortjener ikke vann.

«Jeg leser uendelig med kronikker og artikler om hva ungdommen på Utøya mener om det ene og det andre. Utøya-offer på 19 har sterk mening om alt fra rettpraksissen i Norge, yttringsfrihetens grenser og noen har til og med blitt rapportert som sannvitere på alle hold. Disse barna har stoooor innsikt i hva som kan kreves av bistand under kriser, teologi, utdannelse og verdenshistorie, samt de er eksperter på psykiatri De syter og klager over at vi skyter raketter på nyttårsaften og at de blir såret av at folk mener de ikke burde mene noe om nyttårsaften.Det er greit at de ble skutt på og måtte se folk rundt seg ligge dø. Det er greit at de måtte legge på svøm. Lide. Leve i frykt. Det er greit at de representerer Norges mørkeste dager. MEN KAN DE IKKE BARE HOLDE KJEFT!»

AndyAce83 slår handen i bordet hardt og hans ansikt er rødt av sinne. Du undres om det var sånn Anders Behring Breivik så ut når han skøyt disse ungdommene? Like etterpå kommer sjokket, dette dyret viser, av sin egen reaksjon.

Han kikker på handen han akkurat hadde meiet i bordet og ser ikke ut til å ense sitt eget sinne. Sin egen ondskap. Hvordan kan noen sjelfriske mennesker kritisere Utøya ungdommen? De vakre, de unge, de erfaringrike, heltemodige, dype, korrekte AUFere kan ikke kritiseres fordi de har opplevd noe ingen andre har opplevd.

«De har opplevd mye som mange av oss har blitt skånt for. De har opplevd frykt for eget liv, tap av mennesker de er glade i og bildene av at noen ønsker dem vondt. Men det er mange andre som har opplevd mye av det samme og kanskje har i tillegg måtte takle dette alene. I 2011 var det sikkert mange unge som døde utenfor Utøya, som hadde foreldre som ville savne dem. Andre barn har kanskje levd i frykt HELE 2011 og lenge før. Poenget er, de er ikke så spesielle! OG DE ER BARN!»

Oppgitt stomper han røyken i et kaffekopp. Han ser ut til å ha lyst til å gå. Det var ingen sympati å hente hos deg. Syke mennesker burde blitt låst inne, ikke kunne gå rundt å spre slikt sykt hat for andre mennesker. Æsj! Hat føler du mot dette dyret. For en styggedom i menneske hud.

«Jeg stikker nå jeg«, sier han
«Gjør det du«, svarer du.


Øvelsesoppgave:

1) Hvor mange og/å feil finner du i denne oppgaven.
2) Hvilken forteller stemme er brukt i denne teksten? Hva skjer når man bruker denne teknikken?
3) Jostein Gaarder bruke mange interessante teknikker i sine bøker. Skriv hvor enig du er i at Jostein Gaarder har mange interessante forteller teknikker i sine bøker.

Ekstra oppgave (for flinke elever som løser de andre oppgavene før tiden)
4) «Uten tittel» er ofte noe pompøse selvhøytidelige og udugelige kunstnere bruker på sine verk når de heller vil røyke hasj enn å skape noe. Forklar hvorfor så mange kunstnere har blitt udugelige de siste årene og parodiere hverandre ved å lage dritt som de kaller «Uten tittel» om og om igjen.