Gjør voldspill psykopater mer voldelige?

«Now Sid, don’t you blame the movies. Movies don’t create psychos. Movies make psychos more creative!»
– Billy, Scream (1996)

Jeg er litt sur nå!

Jeg har allerede svart på dette spørsmålet i mitt blogg-innlegg Du kan ikke skrive Sensur uten SS. Likevel, etter en grundig utdanning i dette evnet, så finnes det fortsatt folk som skal ha det til at voldspill skaper voldsmenn eller at voldspill IKKE skaper voldsmenn. La meg ta å utdanne dere engang til da, slik at døgnikker ikke får fortsette sin bedreviten.

Hvor mange ganger må jeg si det: Kunst påvirker oss! Kunst påvirker oss så det å si at voldspill ikke kan gjøre oss voldeligere er bare tullball. Like mye som å si det motsatte. Voldspill er ikke noe forskjellig fra andre kunstneriske uttrykk på den måten. Spiller du spill som aktivt lar deg drepe, torturere, sprenge «representasjoner av mennesker» så kan du mentalt forberede deg på virkelig drap. Hvis du blir sint når du taper i et spill. Virkelig fly forbanna! Da kan du ikke si at det er ikke opplevelser i gaming som oppfattes ekte og at det er «bare» et spill.

De fleste effektive masse drapsmenn har øvd på FPS shooter og andre voldspill [1], [2], [3], [osv]. Psykopaten, masse drapsmannen og generell rasshølet Anders Berhing Breivik (er ikke jeg rettfatten i min fordømming av han?) har nå gått ut å fortalt folk at «World of Warcraft er en dårlig simulator» og den moderate majoritet gremmes og hyler. Enten fordi dette endelig beviser hvordan spill de ikke har spilt gjør andre mennesker til en trussel eller fordi dette er løgn fra konservative mørkemenn som vil ta fra dere gleden av å slå ihjel uteliggere (jf. Condemned: Criminal Origins)

Når vi har spill som flight simulator og andre pedagogiske simulatorer ment til å lære folk å bruke diverse ting; da vill Gamere ha det til at man kan LÆRE så meget av spill. Men når en psykopat sier han lærte å drepe av spill da er det fyfy, neinei og buh! Poenget er at man kan absolutt lære å drepe av spill. Men du må jo selvfølgelig også skyte i virkeligheten. Jeg regner med at man ikke kan printe ut flysertifikatet etter at man har «fullført» spillet Flight Simulator 2000 også. Det skal litt mer til. Spill gir f.eks ikke følelsen av rekyl når man skyter og heller ikke den reele følelsen av å ta et annet liv. Det den gjør er å mentalt forberede oss og gjør oss målrettet til drap.

Det sies det at under et angrep i en krig vil store deler av kulene avfyrt være bomskudd fordi de fleste soldater har en ubevisst holdning om at de ikke ønsker å drepe. Det vil si at når de avfyrer kuler så er våpenet ofte rettet litt over hode på den man sikter på. Dette gjør at også gode skarpskyttere bommer mer når de sikter på mennesker enn på skyteskiver. Er du med?

Tenk litt. Er det for mye å be om? Ikke bare erklær at spill gjør folk voldelige eller at det absolutt ikke gjør. Hvis du ikke vil tenke og reflektere over de flytende grensene. Greit! Men må du isåfall nøtt å ytre deg så bombastisk? Greit du liker å spille voldspill og at du oppfatter problematisering som en trussel mot din rett til å skyte skallen til folk «virtuelt». Likevel kan du ta deg en fem minutter etter hver runde Modern Warfare og tenke: «Hva har jeg lært?«, «Hva sa dette om det å være menneske?«, «Er det slik at selv om jeg er pasifist i virkeligheten at dette spillet gir meg en ventilering av en animalsk side av meg som beviser at min pasifisme egentlig er bare en form for feighet og hykleri?«.

Skriv følgende i dagboken deres: Det å problematisere er ikke det samme som å forby. Greit at vi lever i en sosialist stat (here we go again!) og «stat og kommunes» ryggmarg refleks er å forby noe og heve en skatt. Men når vi vanlige mennesker tar opp problemet mellom en reel (ikke virtuelt) sammenheng mellom ekstreme voldelige handlinger og fascinasjon med ekstreme utrykk i spill, film, musikk så er det fordi det skal tenkes litt over og kanskje ha noen konsekvenser.

Gjør det noe at barn under 18 ikke spiller voldspill med foreldrenes tillatelse (for la oss være ærlig her; barn får spilt de spillene, det bare bør ikke tilrette legges for det)? Gjør det noe at vi tar opp elementer i enkelte spill og reflektere over deres nødvendighet. F.eks, tenk hvis GTA 5 gir deg muligheten til å ha sex med barn (et tabu de fleste ennå kaller tabu og som ikke har blitt fullstendig dekonstruert ennå). Som i modern warfare 2 MÅ du IKKE gjøre det og som i tidligere GTA spill når det gjelder kjøp av hore må du ta aktiv del i handlingen. Er det da greit? Eller er det der grensen går? Skal vi sette grensen noen par streker før? Er du med?

Det dreier seg om å kunne…

Problematisere!!

Det er ikke noe galt med det. Og fordi du ikke har orket å tenke over dette og vil istedet skyte ned n00bs online; Greit! Men ikke lir av deg en nedlatende vittighet om at «spill gjør ikke folk voldeligere» med den største selvfølge

Iallefall: Spill hjelper derfor til å overføre en «dette er ikke ekte» mentalitet (også kalt dehumanisering) ut i virkeligheten hvor en person kan si til seg selv at de handlingene han/hun utfører i virkeligheten ikke er verre en de handlingene de gjør virtuelt. Hvor effektivt dette er i praksis kan ikke jeg uttale meg om fordi jeg har ikke drept mange mennesker for å teste det ut.

Kortsagt eller oppsummert: Jeg er lei av at «Dataspill er/er ikke farlig» problemstillingene. Det er klart at spill kan ha negative og/eller positive sider kulturelt og psykologisk. Hele debatten er så ensformet og lite stimulerende. Det er ikke noe drøfting på et veldig spennende emne: Hvordan vi mennesker samhandler med kunst, underholdning og annet kreative uttrykk. Istedet blir det en sak om formynding eller anarki.

Ennå kortere sagt: Jeg vet ikke og det gjør faen meg ikke du heller!

Øvelsesoppgave:

Spill et EKSTREMT spill, gjerne FPS, i ca 1 time. Er det online gaming spill deathmatch eller deathmatch lignende brett og svar på følgende spørsmål:

«Hva har jeg lært?»,
«Hva sa dette om det å være menneske?»,
«Ble jeg sint? Hvorfor?»
«Er jeg sliten etterpå? Hvorfor?»
«Ble matriell (kontroller, tastatur, glass) ødelagt i frustrasjon?»
«Bannet jeg mye?»

Tenk deg så at du er psykopat eller et menneske som har det betraklig dårligere enn deg materielt, sosiat og psykologisk. Dette kan du f.eks gjøre ved å ikke sove på 3 dager eller oppsøke reell følelsesmessigst stressende situasjoner.

Svar så på følgende spørsmål:
«Kan dette spillet gi meg ideer om å utføre dette i virkeligheten på ex-kjæreste, venner og andre som har såret meg nå som jeg er så følelsesmessigst i ubalanse?»

Er du pasifist i tillegg svar på følgende spørsmål
«Er det slik at selv om jeg er pasifist i virkeligheten at dette spillet gir meg en ventilering av en animalsk side av meg som beviser at min pasifisme egentlig er bare en form for feighet og hykleri?»

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on april 20, 2012, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: