Bloggarkiv

Skoen som satte ting i perspektiv.

«Skoen som satte ting i perspektiv.» Fredag 11 mai ble trykket inne i sal 250 for stort for de sørgende og det vi fryktet ville skje skjedde. En sko ble kastet mot massemorderen, men traff advokaten hans istedet! HVA?!?! Fikk vi ikke renset all vår frustrasjon med roseparader og allsang? Sosial-Demokratiet i ellevilt harnisk og sjokk spesielt etter at noen klappet.

Neida, jeg bare tuller. Dette er standard journalist skriving, som skal gjøre en hendelse større og mer viktig enn hva den var. Det var en sko! Trolig ikke en stiletthæl eller traktorstøvel med hard tupp engang, men sikkert en Converse med rosastoff eller no. Har du sett Converse? De er så myke at man kan bøye dem på midten.

Iallefall, Anders Behring Breivik tok det med godt mot så det ut som. Han vet hva han har gjort og fikk vel den reaksjonen han hadde regnet med. Hva han sikkert IKKE hadde regnet med var hvor lenge det ville ta før hans ubeskrivelige onde massakre skulle få et motsvar.

For Norge er et land under trykk. Vi undertrykker følelser som ingen andre. Det er typisk Norsk å være nevrotisk, nummen og apatisk med suicidal tendenser og rus problemer. Vi har så mye samfunnsproblemer i Norge som Jens Brun og vennene hans mener vil løse seg hvis vi bare kan gjøre mer narr av Kristendommen og som Stoltenberg vil løse med mer «[overvåkning] og mer [sosial-]demokrati» (en liten omskrivning for å få frem det egentlige budskapet). Men Norge er under trykk og det løser seg ikke med bare jatt og fjas. Konsekvensen av dette trykket er sko kasting og massedrap.

Jeg har lenge hevdet at jeg er synsk. Jeg lever og lærer men er likevel en profet. Våren før ABB tok hagla fatt og bestemte seg for å slakte unger på politisk vekkelsesmøte sa jeg både til venner og til Audun at det er et trykk som få få utløp [1]. I Norge får man ikke lov til det. I Norge har man et skrike kor som [sett inn klagen på medias venstre vridning og PK diktatur her].

I Norge skal sorg reaksjonen være roseparader og allsang! Noe sensasjournalister over hele verden har blåst opp til å bli noe positivt og ikke høyst tvilsomt som det faktisk er. Det er bra at Nordmenn ikke tok til gatene og slo ihjel folk og brente biler og skøyt med gevær i lufta og skrek hellige klisjer med ABBs hode i handen mens damene hylgrein og fektet vilt med hendene i været forså å komme over hele greine neste dag. Det er bra at vi ikke var destruktive og voldsomt dramatiske som de har en tendens til å være i enkelte andre kulturer (du vet hvilke kulturer jeg snakker om). Men vi har vært så overfladiske.

I et ønske om at ABB ikke skulle få det som han ville, har vi ikke vært sannferdig og faktisk innrømmet at ABB har fått det akkurat som han har villet. Han har ødelagt mange mange mange menneskers liv. Artikler som «Han skal ikke få knekke meg» og «Jeg skal ha en hverdag» skal gi et inntrykk av at Anders Berhring Breivik har feilet i sitt prosjekt. At «vi» (egentlig Arbeiderpartiet og AUF) ikke skal la ondskapen velte over dem. En imponerende ting hvis de hadde lykkes.

Men det gjør de ikke.

Istedet for å være sannferdig, har hele sorgprosessen vært dominert av en overfladisk, teatralsk og histrionisk taler og uttrykk hvor «mange» har vært med men mange har vært utenfor også. Roseparader og synge «Barn av regnbuen» er ikke vakkert men trist. Det er ikke fint men psykisk syk. Det finnes ingen rasjonell grunn til denne masse samlingen på torg hvor man synger enn sang en mann sa han ikke likte. Jeg liker heller ikke den sangen, og mener den ikke har noe i en barneskole å gjøre. Sang dere den imot meg også da?

Poenget er at jeg hørte på radioen om og om igjen hvordan journalister skulle gjøre roseparader og barn av regnbuen til noe vakkert, viktig og eneste riktig. Jeg hørte en papegøye-øredobb-bærende lærer drasse med seg unger som skulle vært på skolen å lært matte synge en sang i konstant loop i en manisk masse psykose. «En himmel full av stjerner…» sunget en hel dag. Tenk deg det? Synge «Blått hav så langt du ser…» da capo da capo? Det er jo tull.

«Vi skal ta sangen tilbake«. Hva mener de med det? Vet de hva de mener? Trolig ikke. Det er en livsfjern sorgprosess som må forklares som det. Sangen var ikke tatt vekk. Barn synger den politisk ladede sangen fortsatt i barnehager og barneskoler til en hyllest til det vakre sosial-demokratiet. Sangen er ikke truet! Likevel måtte mange mennesker ut i gatene å synge denne sangen i konstant perseveration. «En himmel full av stjerner» sunget og sunget som for å forandre tid og rom eller bygge en mental vegg rundt elendighetene. «Ikke i Norge. Nei, nei. Her er alt bra. Ja, ja. En himmel full av stjerner…»

Det er greit å føle folkens! Det er greit å bli sint! Det er greit og gråte. Det er greit at ABBs grusomheter knekker deg. Det unormale er når folk tar ting for bra, slik som media ønsket å fremstille hele denne saken. Som om det største massakre i Norge noengang ikke skulle ha noe effekt på oss. Å kaste en sko er ikke noe problem. Å ikke kunne erkjenne hva en selv føler, ER!

Øvelsesoppgave:

Lag et askebeger eller en liten bolle av leire som du så brenner i ovnen til den blir keramikk. Føl fri til putte på glasur etterpå. Etter at du har tatt din tid med dette prosjektet og glasur han størknet. Ta askebegeret eller den lille bollen og kast den så hard du kan i gulvet mens du skriker så høyt du kan. Si «JEG ER SÅ SINT! JEG MÅ FÅ LOV TIL Å VÆRE SINT! LA MEG VÆRE I FRED! DRA TIL HELVETE!». Etterpå legger du deg på sofaen uten Internett, radio eller tv på med en våt kald klut og slapper av.

Reklamer

– Uten tittel –

I et dårlig belyst rom satt han, med sigarett og kikket tungt ned i gulvet, for så inn i veggen. Overalt utenom mot deg. Han kremter mens han strekker på ryggen, legger hendene på bordet og begynner med neglen å slå en urolig rytme.

«Sååå…«, sier han. «Det er slik at jeg leser aviser og…«.

Det er tydelig at det veier tungt det han skal si. Han undres nok på om han bare skal si det rett ut, eller om han skal kanskje la være å si det.

«Det gjelder disse utøya-ofrene«.

Ble det mørkere i rommet? Flakket lyset litt? Ble det plutselig litt kaldere? Du prøver å ikke virke fordømmende fordi mannen, som du kjenner kun som AndyAce83, skal kunne ha meninger han også.

«Disse utøya-ofrene… Jeg gir litt faen i hva de mener.»

For en mann. For et Rasshøl. Her står du ovenfor et menneske helt uten følelser.

«De er barn!»

Hva slags monster er dette? Du lurer på om du har med en ny Anders Behring Breivik å gjøre?

«Jeg mener«, fortsetter han som om han ikke allerede hadde gjort nok skade.

«Jeg mener, det er ikke det at jeg synes at Utøya massakren var forferdelig ting.» Han kremter litt og kikker ned igjen. Dette utyske har iallefall problemer med å lire av seg sine syke tanker og det er da en forsonende kvalitet.

«Det er klart det er forferdig. Det er ikke det. Det er bare det at å bli skutt på ikke kvalifiserer til å være ekspert på alle felt i Norge«.

AndyAce83, en ganske liten mann når du ser på han, vrinsker seg. Det er ofte slik med psyke terrorister at de er store på Internett, men i virkeligheten er det bare smålige mennesker. Du smiler mens du tenker på Anders Gieæver og hans tanker rundt disse mørke menn. De er ikke mørke menn, de er smålige menn.

«Jeg leser som sagt aviser«.

AndyAce83 kremter igjen. Det var ikke et fuktig kremt, for halsen, munnen og leppene er tydeligvis tørre. Du hadde selvfølglig tilbudt vann, hadde ikke du stått overfor et usosialt, rasistisk og ondt menneske. Onde mennesker som Anders Behring Breivik , Hitler og denne karen fortjener ikke vann.

«Jeg leser uendelig med kronikker og artikler om hva ungdommen på Utøya mener om det ene og det andre. Utøya-offer på 19 har sterk mening om alt fra rettpraksissen i Norge, yttringsfrihetens grenser og noen har til og med blitt rapportert som sannvitere på alle hold. Disse barna har stoooor innsikt i hva som kan kreves av bistand under kriser, teologi, utdannelse og verdenshistorie, samt de er eksperter på psykiatri De syter og klager over at vi skyter raketter på nyttårsaften og at de blir såret av at folk mener de ikke burde mene noe om nyttårsaften.Det er greit at de ble skutt på og måtte se folk rundt seg ligge dø. Det er greit at de måtte legge på svøm. Lide. Leve i frykt. Det er greit at de representerer Norges mørkeste dager. MEN KAN DE IKKE BARE HOLDE KJEFT!»

AndyAce83 slår handen i bordet hardt og hans ansikt er rødt av sinne. Du undres om det var sånn Anders Behring Breivik så ut når han skøyt disse ungdommene? Like etterpå kommer sjokket, dette dyret viser, av sin egen reaksjon.

Han kikker på handen han akkurat hadde meiet i bordet og ser ikke ut til å ense sitt eget sinne. Sin egen ondskap. Hvordan kan noen sjelfriske mennesker kritisere Utøya ungdommen? De vakre, de unge, de erfaringrike, heltemodige, dype, korrekte AUFere kan ikke kritiseres fordi de har opplevd noe ingen andre har opplevd.

«De har opplevd mye som mange av oss har blitt skånt for. De har opplevd frykt for eget liv, tap av mennesker de er glade i og bildene av at noen ønsker dem vondt. Men det er mange andre som har opplevd mye av det samme og kanskje har i tillegg måtte takle dette alene. I 2011 var det sikkert mange unge som døde utenfor Utøya, som hadde foreldre som ville savne dem. Andre barn har kanskje levd i frykt HELE 2011 og lenge før. Poenget er, de er ikke så spesielle! OG DE ER BARN!»

Oppgitt stomper han røyken i et kaffekopp. Han ser ut til å ha lyst til å gå. Det var ingen sympati å hente hos deg. Syke mennesker burde blitt låst inne, ikke kunne gå rundt å spre slikt sykt hat for andre mennesker. Æsj! Hat føler du mot dette dyret. For en styggedom i menneske hud.

«Jeg stikker nå jeg«, sier han
«Gjør det du«, svarer du.


Øvelsesoppgave:

1) Hvor mange og/å feil finner du i denne oppgaven.
2) Hvilken forteller stemme er brukt i denne teksten? Hva skjer når man bruker denne teknikken?
3) Jostein Gaarder bruke mange interessante teknikker i sine bøker. Skriv hvor enig du er i at Jostein Gaarder har mange interessante forteller teknikker i sine bøker.

Ekstra oppgave (for flinke elever som løser de andre oppgavene før tiden)
4) «Uten tittel» er ofte noe pompøse selvhøytidelige og udugelige kunstnere bruker på sine verk når de heller vil røyke hasj enn å skape noe. Forklar hvorfor så mange kunstnere har blitt udugelige de siste årene og parodiere hverandre ved å lage dritt som de kaller «Uten tittel» om og om igjen.