En gledens dag.

Har jeg noe mer å skrive om abort? Egentlig er jeg tom nå. Det er begrenset antall forskjellige måter å kalle abort barnedrap på før man begynner å oppleves repeterende. Dessuten har luften gått ut av ballongen min. Man må bare beundre folk som Ludvig Nessa som dedikerer hele livet sitt til denne kampen.

Forferdelig kvinnfolk

Så Høie fra Høyre har «hørt på folket» (de fødte selvfølgelig) om at abort skal utføres slik og slik og IKKE slik og slik. Så dette er en «gledens dag» for mange.

Hva jeg reagerer på er hvordan denne «gledens dag» blir fremstilt i media. Det hele minner meg om abort debatten jeg nevnte i et tidligere innlegg: Abort (en liten tur tilbake til 70-tallet), hvor jeg nevnte hvor absurd det var å klappe for en side av abort saken. Abort, uansett hvor klinisk og distansert man ønsker å beskrive det, er forsatt «terminering av uønsket svangerskap» og skal ikke tas lett på med klapping og jubel.

Kjenner jeg blir deppa på slike «gledens dager». Håper vi ikke får så mange flere av dem.

Øvelsesoppgave:
Tving noen å gjøre noe de ikke vill. Reflekter over hva du føler etterpå.

Ugh. Blir kvalm av Jonas Gahr ass.