Klage #33: Folk leser bøker feil! (Og litt klaging om ræva bøker også!)

Jeg hadde skrevet en tekst engang. Teksten var på 2 sider og jeg hadde vel kanskje brukt 3 timer på å skrive den. Tror til og med jeg hadde stave korrigert den. Jeg ba så en venn av meg å lese teksten og gi meg tilbakemelding. Hun leste teksten på 30 sekunder. Jeg så hun skannet sidene, for så å gi meg teksten tilbake. Må innrømme at jeg ikke klarte annet enn å bli litt fornærmet, selv om jeg tror at jeg egentlig skulle ha blitt imponert.

Det finnes leseteknikker i denne verden som noen behersker veldig bra. Disse teknikkene gjør at de leser veldig raskt. Dette gjør at folk kan lese bøker av normal størrelse på under en uke. Selv fullførte jeg en bok nå nylig. Det tok meg 3 mnder å lese den. Boken het «The man in the high castle» og var skrevet av Philip K. Dick.  Ikke har jeg lese- og skrivevansker heller. Iallfall ikke lesevansker.

yg6eazhyj

Det var mange grunner til at det tok så lang tid å fullføre den boken. En grunn var at boken ikke var en «page-turner». Husker når jeg hadde lest 3/4 av boken så skrev jeg et lite synopsis på twitter om hva som hadde skjedd så langt i boken. Det var at to menn hadde bestemt seg for å starte smykkebutikk og ei dame hadde funnet en ny elsker og bestemt seg for å ta en tur til en by. Ikke akkurat adrenalin rush!

En annen grunn var at jeg jobber endel. En tredje grunn er internett. Jeg må innrømme at å klikke på hyperlenker og gå på oppdagelses tur på verdens vide nett er ofte mer gratifiserende enn å lese en bok hvor man ikke kan trykke på noe som helst. Må innrømme at jeg føler jeg burde vært mindre på nett og lest mer bøker. Men nok om det. Fjerde grunn er at jeg leser ikke bøker bare for å lese bøker. Når jeg leser må fokuset være på å lese en bok. Lysten må være der.

Den femte grunnen, og grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget, er at boken skal ikke fortæres som fastfood. Jeg vil ta den tiden det trenger!

Når jeg leser en bok, så stopper jeg opp og tenker med gjevne mellomrom. Jeg leser avsnitt på nytt. Reflekterer. Ta f.eks i boken «The man in the high castle». I den boken var det en hendelse hvor en japaner drepte en nazi-soldat. Etter dette gikk han inn i en form for samvittighets psykose. En personlig sammenbrudd og eksistensiell krise. Løsningen på dette, ifølge boken, var å gå til kunsten. Japaneren kjøpte seg et smykke som var nonfigurativ. Han studerte smykket og vi som lesere tok del i hans fornemmelser av smykket. Hans assosiasjoner og tanker rundt dette. Det var ikke om å gjøre å raske seg igjennom dette. Jeg stoppet opp og tenke over hvor mye av denne boken som egentlig dreide seg om kunstens funksjon.

Selv om boken «The man in the high castle» er plassert i en alternativ virkelighet hvor nazistene og japanerne vant, så dreier ikke boken seg om dette. Den dreier seg om kunstens funksjon. Boken er ikke en thriller om opprørere som kjemper imot nazistenes harde klo! Boken var ikke 1984  med nazister. Den skal ikke vise hvor jævlig nazismen var og er. Den skal reflektere over kunstens sannhet.

I boken nevnes det en bok. Boken heter The Grasshopper Lies Heavy og var en fiktiv bok om hvordan nazistene og japanerne kunne ha tapt. Den beskriver en virkelighet hvor dette faktisk skjedde og hvordan dette ville vært mulig. Det fascinerende er at boken beskriver dette feil. Den beskriver at Hitler blir arrestert og satt i rettsak. Den beskriver helt andre hendelsesforløp enn hva som faktisk skjedde. Når jeg leste dette måtte jeg stoppe opp og tenke. Da måtte jeg tenke tanker om ting. Spørsmål som: Hva vil forfatter si her? Eller mer interessant: Hva sier boken meg om hva kunst er?

Det tok meg 3 mnder å lese boken. Det er veldig lang tid. Men det er bedre å bruke lang tid på en bok, enn å lese hele boken på en dag. Hvor mye får man med seg da? Kan man gjengi bokens handling? Kanskje. Kan man si noe om bokens tema? Kanskje. Men jeg har problemer med å se for meg at noen som skanner en bok, får med seg alle sider av boken. Detaljene må jo forsvinne, på samme måte som når man kjører fort med bil. Man ser ikke detaljene da. Man ser bare tåke og vage former.

Folk leser bøker feil! Poenget er ikke å ha lest flest mulig bøker før man dør. Poenget er å faktisk ha LEST DEM! Jeg blir ikke imponert hvis folk har lest 10-20-100 bøker i løpet av et år. Ikke hvis jeg ikke vet at de faktisk har lest og reflektert. For meg er det å lese ikke bare et tidsfordriv, men noe som skal få meg til å vokse som menneske. Få mer innsikt i meg selv og kanskje også verden rundt meg.

Jeg prøver å huske engang jeg leste en bok fort for å bli ferdig. Tror jeg måtte gjøre det i skole sammenheng. Husker ikke en drit av bøkene. Tror jeg leste «Lord of the Flies«. En sabla bra bok, som jeg har planer om å lese igjen engang hvor jeg kan ta TIDEN! Slik det ble på skolen var det bare tullball og vrøvl. Husker ikke noe av den, annet enn i de bredeste lag og at boken hadde dybde. Dessuten var jeg tvunget til å lese boken og interessen ble såleis.

Meningen med dette innlegget er ikke å gi et klokkeslett og dato på hvor lang tid man skal bruke på å lese en bok. Jeg vil bare klage over at folk mener at det å være «godt belest» er det samme som å ha lest mange bøker. Vel IKKE i min bok! I min bok er det ikke hvor mange bøker du har lest, men hvor mye tid du brukte på bøkene som betyr noe.

En god forfatter bruker lang tid på boken sin. Noen forfattere masseproduserer også, som Stephen King. Har lest mange bøker av King og vil si følgende: Bortsett fra «Carrie» har ingen av bøkene hans satt noe voldsomt preg. «The Shining (Ondskapens Hotell) » var også litt bra, selv om slutten var tullete.

Tror egentlig jeg vil si det om det meste av Kings bøker: Slutten var tullete. Han kan skrive, beskrive og skape uro, men når boken skal slutte så føles det… tullete. Ja. Tullete. Eller… lite tilfredstillende. Carrie er unntaket. Den boken var veldig bra og hadde en slutt som var givende. Tror heller ikke, bortsett fra Carrie, at jeg stoppet opp under lesningen og tenkte mye på hva jeg hadde lest.

Jeg leser selvfølgelig ikke mye norsk littera…bøker. Har lest Elling bøkene. De var ganske bra. Stoppet opp mye der. Følte ofte ubehag over tankerekkene Elling hadde. De mørke ideene han satt med. Prøvde også å lese en av bøkene til hun svart-håra krim-forfatteren. Hva heter hun igjen? Liker hennes media-persona så tenkte at jeg kanskje ville like bøkene hennes også. Men hva heter hun? Hun som i champagne rus brøt seg inn i litteraturens hus? Venninne med hun trønder dama. Kari, noe…

UNNI LINDELL! Det het hun. Leste en av bøkene hennes. Vell, deler av den. 1/3 tror jeg. Makan til kjedelig vås! Her er hva jeg husker: Ei dame ble slått ihjel i en park. Det sto ikke på detaljene rundt drapet. Mange fine beskrivelser av sakte død og lidelse. Side opp og side ned faktisk. Så skjedde det ikke noe mer. Politiet snakket med pårørende, etterforsker hadde familie problemer, alle var enig om at drapet var grusomt. DON´T CARE!!!!!

Jeg stoppet opp engang i blant mens jeg leste Lindell. Tenkte: «Hva i helvete er dette for noe drit? Jeg blåser da en lang i marsj i om sønnen til etterforsker røyker harsj!!!»

Litt som Stieg Larson. Han var også flink til å beskrive voldtekt. Han gikk i mange fine detaljer der. Veldig god fantasi (for jeg håper det var fantasi og ikke skrevet ut av personlig erfaring) rundt hva en voldtekt er. Men resten av boka var dritt! Full av «red herrings«, poengløse avsporinger, og et plot som løste seg av seg selv. Det eneste bra med at jeg leste «Menn som hater kvinner» er at jeg bestemte meg for å lese Agata Christies «Mordet på Orientekspressen«.

Jeg bare måtte! Jeg måtte finne ut hva definisjonen på en god krim egentlig er. Etter å ha lest «geni-erklærte» kommunist-feminist-faen Larson måtte jeg finne ut hva som egentlig er krim. Var all krim så ræva som «Menn som hater kvinner»? Eller var det, som jeg trodde, slik at boken var geni-erklært fordi den hadde de rette -ismer?

Jeg leste «Mordet på Orientekspressen» . Det gikk raskt. Boken var lett lest og underholdende. Jeg stoppet opp noen ganger, og tenke: Så DETTE er krim?

Ingen voldsomme beskrivelser av bestialske drap. Mordet skjedde mens ingen så. Så samlet etterforsker bevis uten å tenke for mye på hvem han skulle knulle til kvelden og om lausungen har narkoproblemer. Tilslutt blir drapet løst av etterforsker, på en måte vi kunne iallfall ha funnet logisk og kanskje funnet ut av selv også (ikke at jeg kunne det). God krim!

Hvor mye boken egentlig gav meg, kan diskuteres. Annet enn at det var ren underholdning som var bra skrevet, kan jeg ikke si at «Mordet på Orientekspressen»  gav meg mange tanker om ting. Det var mest i sammenheng av Larsons ræva bok jeg fikk noe ut av det. Fikk meg til å sette pris på det gode plottet. Den gjennomtenkte handlingsforløp og bøker som ikke har en voldsomt behov for å bli så jævla skitten hele tiden.

Så, poenget er: En god bok bør leses med andakt. Målet er ikke å bli ferdig med boken, men å stoppe opp og tenke litt om hva boken sier deg om deg, livet og verden.

God påske!

Øvelsesoppgave:

Hvor lang tid brukte du på dette innlegget? Hvis det var under 30 min, les den IGJEN!!!

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on mars 21, 2016, in ???, Klager om Ting and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: