Klage #37: Jeg hater tatoveringer.

Noen ganger lurer jeg på om jeg har skrevet alt om alt ting. Men så husker jeg at jeg har ennå ikke klaget over røykeloven og heller ikke hvor mye jeg hater tatoveringer.

Så derfor vil jeg idag klage over trenden som ikke ville dø; Tattiser.

Jeg tror ingen av mine venner har tattiser. Helt utrolig, men sant. Det er ikke det at jeg har valgt dem ut på grunn av det, men jeg antar at intelligens og impulskontroll nivået på dem alle er litt høyere enn gjennomsnittet. Slik det er nå, i året vi lever i, skal alle ha noe blekk på armen, beinet eller bak på ryggen.

Noen tar helt av og tatoverer hele kroppen. Stygt er det uansett.

Så stygt synes jeg tatoveringer er at hvis jeg vet kokken har tatoveringer så er det verre enn å finne hår i maten. Finner jeg et lite hår i maten plukker jeg det bare ut og later som om jeg ikke så det, men vet jeg at kokken har masse tattiser på armene så føler jeg meg uvell. Særlig hvis tatoveringene er nære hendene og iallfall skulle de være på hendene.

ekkesa%cc%8asulten

Men det er en nevrose. Jeg er klar over at det ikke er direkte uhygienisk å lage mat med tattiser og jeg er helt klar over dette. Men la meg forklare hvilken assosiasjoner jeg får til tatoveringer.

Når jeg ser tatoveringer tenker jeg på offentlig toalett. Da særlig dårlig vedlikeholdte dasser i storby. Du vet, dasser, gjerne fra 1970 tallet, med brune fliser, lysstoffrør som blinker og en stram urin lukt. Kanskje man ser en heroin sprøyte i urinalen. Det som er garantert er at man finner ting skrevet med sprittusj rundt om på dassen. «Lise suger deg for 20 kroner – Ring: 666 666 666», eller noe raddis slagord som «Spis de rike» eller «Tenk miljøvern, drep en frepper».

ekkesa%cc%8asulten

Så tattiser er stygt og jeg blir kvalm av dem. Kan se ei nydelig dame i kassa på Kiwi 1000, men så ser jeg navnet hennes i gotisk font på handleddet og tenker «Takk, men nei takk». Plutselig ser jeg ei jente, uten impulskontroll som gjør ting «bare fordi vell» og jeg går stille vekk.

Engang i tiden, før min tid, for så gammel er jeg ikke, var tattiser reservert til kriminiminelle og sjøfolk. Så kom de opprørske. Nå er det for alle som skal ha kjøttkaker til middag. Og spørsmålet er: HVORFOR?!

Når jeg har drukket noen par og møter fremmedfolk kan jeg finne på å spørre akkurat dette. «Hvorfor har du denne tatoveringen?» Svaret er 9 av 10 ganger: «Jeg vet ikke».

JEG VET IKKE?! Og hva med alle narkisene og folk i luksusfeller? De har ikke råd til mat eller neste skuddet, men en tattis eller 5 har de bestandig. Og gratis er det ikke. Tror det tikker 1000 spenn for en kvadrat centimeter

Noen jeg kjente skulle ha seg tattis engang, og jeg ble med på tatoveringskontoret. I det vi kikket på utvalget av ferdiglagede bilder kom det tre jenter inn i 14-16 års alderen. De flirte og lo og vurderte hva de skulle dekorere kroppen sin med. Gi meg kraft!

«HVORFOR?!» «Jeg vet ikke». Kunne vært mottoet til vesten 2016. Vi gjør ting bare for å gjøre det. De som virkelig er opprørske nå har IKKE tatoveringer. Ja, jeg er en rebel! Ingen tatovering på meg.

Noen ganger, når jeg ikke har noe annet å tenke på, tenker jeg på hvilken tatovering jeg ville hatt og hvor jeg ville plassert den, hvis jeg hadde en pistol til hodet. En humoristisk plassering var under foten så jeg slapp å se den hele tiden, men trolig ikke. Kanskje på overarmen? Så jeg kunne dekket den til.

Jeg ville trolig valgt noe enkelt. Et symbol eller tekst. Ikke ansikter. Vet ikke hvorfor, men ansikter ser alltid ekkelt ut. Groteske. Ikke farge heller. Av en eller annen grunn er tattiser i svart/hvit mye mindre kvalmt for meg enn farger. Så kanskje mitt Lovebomb motiv med noe tekst under? «If its not love, then its the bomb, that will bring us together»? Ja. Det ville vært tatoveringen min. Ikke at jeg ville noen gang ha tatt en tattis.

Min tattis, hadde jeg måtte ha en. Mangler kanskje den kjente skrivefeilen da, som skal plage deg for resten av livet.

Min tattis, hadde jeg måtte ha en. Mangler kanskje den kjente skrivefeilen da, som skal plage deg for resten av livet.

Men nok om tattiser. Tull er det og jeg gremes. Men jeg antar at det finnes verre ting i livet enn denne hudsykdommen her.

Øvelsesoppgave:
Tatover lovebomb bildet mitt et sted på kroppen, ta bilde av det og så send det til meg. Da jeg vet hvor min neste rynke kommer fra.

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on desember 5, 2016, in Klager om Ting and tagged , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: