TankeKrim VideoEssay – Om medias narrativ og falske nyheter – Del 3 Propaganda – Nå Og Da

(Her er manuset til del 3 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkurat som det står skrevet!)

Vi har nå snakket om hvordan man har et narrativ, hva et narrativ er og hvordan det fungerer i praksis i del 1 og del 2.

Vi har prøvd å vise hvordan man MED analytiske virkemidler kan studere hvordan dette faktisk skjer.

Noen ganger bevisst fra skribent, og noen ganger mer ubevisst. Men med et kritisk blikk kan vi analysere hva som blir sagt, hvordan det blir sagt og hva som blir utelatt.

I denne delen vill vi reflektere litt over begrepet propaganda, hva det er og hvordan det fungerer.

(Bilder av propaganda videoer og plakater fra gamle dager vises nå.)

Ting forandrer seg med tiden. Våre forståelse av ting i en tid oppleves anderledes i andre tider.

Ordet propaganda blir nok sett på som negativt nå, men før var propaganda noe positivt. Dette er et eksempel på at et ord betyr det samme denotativt, men har forandret sin konnotative verdi. Noe vi snakket om i del 1.

Så hvis man spurte en skribent, eller journalist eller politiker nå om de har laget propaganda for sin sak, være det klimahysteri eller skremselspropaganda eller politisk reklame for andre folks forståelse av virkeligheten, vil de nok trolig si nei. Det er bare formiddling av fakta. Og fakta er objektivt og forbi kritikk.

For propaganda nå forstås som løgnaktig manipulasjon for å få frem sin sak. Som det motsatte av objektivitet, som Bill Nichols sier. (Nichols, 1991, s 197)

I vår tid, oppleves disse videoene som klare eksempler på propaganda. Vi kan ha problemer med å forstå hvordan publikum den gangen ikke forsto at de var utsatt for belærende og partisk informasjon ment til å forme dem og deres mening. Overtale dem til å dele autoriteters ønsker. Plakatenes ikonografi gir klare signaler om propaganda til oss nå. Hvorfor så de ikke det da?

Når autoritetstemmer belærte oss om hva vi skulle mene og tenke, var de ikke klar over at de ble indoktrinert og formet?

Historisk kom det nok av at folk da var mindre medievant da enn vi er nå. Slik at de ble lettere følelsesmessig påvirket av svart-hvit film med dårlig lyd enn det vi gjør. King Kong fra 1933 skremte nok lettere publikum da enn nå.

Et annet eksempel, kanskje bedre, er en av de første filmene laget og vist for publikum. «The Arrival of the Train» (1895) (L’arrivée d’un train en gare de La Ciotat). Det var en fransk film som bare skulle vise folk hvordan den gang ny teknologi kunne fange bevegelse på film.

Filmen var enkelt å greit at et tog kjørte mot kameraet. Jeg var ikke der da filmen ble vist, men slik det ofte blir gjenfortalt skapte bildet av et tog som kom imot publikum stor panikk.
Siden dette var ny teknologi for folk, fikk de panikk av bevegelsen på bildet, selv om det var svart-hvit og uten lyd. Altså, fordi de ikke var medievant, var enkle virkemiddler sterkere den gang enn nå.

Men spørsmålet er: Blir vi utsatt for den samme type propaganda nå, bare at formen og stilen har forandret seg? Jeg vil hevde ja. Propaganda eksiterer like mye nå, som før, kanskje mer. Vi bare vet ikke at det ER propaganda fordi vi ikke tenker det er det. Det er også overalt hele tiden. Vi må ikke oppsøke det på samme måte som før, vi blir istedet bombardert med det hele tiden, overalt.

Og før noen sier «nå er du konspiratorisk her», kan jeg slenge ut noe jeg tror de fleste intuitivt vil være enig i er propaganda.

Reklame.

For hva er reklame, annet en høyst partisk propaganda for et produkt?
Det finnes ikke mange «objektive» reklamer. Alle reklamer er basert på en tro om at kontinuerlig bemerkning av at et produkt er bra, (definisjon av reklame)

vil gjøre at vi som hører om disse reklamene vil få lyst på å kjøpe et slikt produkt? Altså er reklame propaganda for et produkt.

Men hva hvis jeg sier deg at reklamer er ikke lenger bare propaganda for produkter, men for ideologier?

Ja, da vil nok mange si igjen at jeg her driver med konspiratorisk tenkning. Reklame er da bare propaganda for produkt. Men la oss se litt på noen reklamer for en hvis bank.

Denne bankens ønske er at vi skal vite om at deres bank eksiterer. Så ja, det er absolutt propaganda for et produkt, men legg merke til at mange av deres reklamer også vil fortelle oss noe annet.

Denne banken vil fortelle oss om at de er feministisk og at feminismen forståelse av verden er korrekt.

I andre reklamer ser man forfekting av at alternativ livsstil er bra. At produktet støtter opp under homobevegelsen, eller er opptatt av miljø eller andre høyst politiske ladede saker. Så reklame er ikke lenger bare propaganda for produkt, men for politikk.

Der før reklame ønsket bare å si at de hadde et bra produkt, som hadde nær magiske evner til å gjøre oss glade og perfekte mennesker, er de nå reklame også for livssyn og politisk syn.

Men propaganda er ikke bare isolert til reklamer. Det er bare den mest åpenlyse formen. Propaganda er, ifølge Store Norske Leksikon, «bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.»

Med denne brede definisjonen kan det hevdes at all kunst er propaganda, for all god kunst skal jo vekke folks følelser og tanker og det er kunstners ønske å gjøre det. Men det som trolig gjør propaganda farlig og mest potent er når tilskuer ikke forstår at de blir manipulert med følelser og tanker og blir styrt av dette.

Propaganda er derfor en størst trussel når den kommer iform av nyheter og dokumentarer, som man ofte tenker man «lærer og blir opplyst av» og man antar har en objektiv fremstilling og tilnærming til sak. Vi skal returnere til dokumentar og dets forhold til sannhet og løgn i del 5.

I en artikkel fra Journalisten, 9 mai – 2019 har tittelen «Slik stemmer norske journalister – forsvinner fra høyresiden»

(https://journalisten.no/arbeiderpartiet-bergen-erik-knudsen/slik-stemmer-norske-journalister–forsvinner-fra-hoyresiden/362728)

Den skriver videre: «Årets partiundersøkelse blant norske journalister viser nok en gang overvekt på venstresiden, sammenlignet med befolkningen forøvrig.

Den store overraskelsen i år er Miljøpartiet de Grønne. I fjor sa 7,9 prosent av journalistene at de ville stemme partiet. I år er det 13,3 prosent.»

Man kan utrede en del fra slike undersøkelser og man kan også spørre hvorfor? Hvorfor er journaliststanden så venstrevridd?

Det kan taes opp i en senere TankeKrim, men kort sagt, for å bli journalist må man gjennom et skolesystem som IKKE er en IQ test eller ferdighetstest så mye som en konsensustest.

Egen tenkning og vidsynthet er ikke belønnet i skolesystemet med karakterer og gode karakterer kreves for å bli journalist. Journalist høgskoler, kan ifølge kilder, også fungere som et raffineri for venstreorientert tankegang via konformitetspress som kommer til uttrykk iform av «renhets-spiral/purity spiral».

Igjen, vi skal prøve å komme tilbake til mekanismene rundt den politiske renheten i journalist standen en annen gang. Det viktige nå er at vi har klart for oss at det ER en politisk konsensus i journaliststanden og at det påvirker hva de skriver konsekvent.

Så i del 2, så vi på en artikkel om Trump, skrevet av en Norsk journalist, hvor vi påpekte bruk av ord ladet med politisk tilhørighet. Vi snakket også om hvordan journalisten valgte å utelate en venstreorientert politikers navn i teksten, men nevnte alt som skulle være av høyreorienterte bidragsytere i samme sak. Hvordan bruk av kilder var anonymt og uten mulighet for oss som lesere å drive kildekritikk. Hvem var kilden?

Dette er spørsmål man kun undres over når man er uenig. Når man er enig i saken tar man forgitt at kilde taler sant. Hvis du som lytter på denne videoessayen f.eks ikke deler TankeKrims politiske syn kan det hende med ENGANG at du undret over hvem VÅR kilde var når vi nevnte situasjonen på journalisthøgskoler. Da ble plutselig kildens opphav vesentlig for å tro på hva som blir sagt. Men i artikkel som er negativ til Trump antar man med engang at kilde er pålitelig og at journalisten videreformidlerer kilde på en sannferdig måte.

Propaganda er på en måte derfor i øyet som ser. Støtter man det som blir sagt, er det informasjonsformidling og fakta. Støtter man IKKE det som blir sagt er det propaganda eller falske nyheter eller konspirasjonsteori.

Så derfor i del 4 vil vi snakke om DE faktiske propaganda virkemidlene før vi i del 5 snakker om dokumentar og nyheters sannheter og løgn før vi avslutter med å reflektere over «falske nyheter» som Putin og andre farlige krefter prøver å subvertere oss med… angivelig… i del 6.

——————………………………———————-…………………..

Kan du tenke deg hvordan man blir utsatt for propaganda daglig? Noen eksempler du vill dele? Hvordan reagerer du på dette når du blir utsatt for det? Har du kanskje noen andre tanker å dele med oss om temaet? Skriv gjerne under her heller send oss tweet på twitter.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie. Kanskje du har en Tante på Karmøy du tror ville likt dette? Send og spre! Gjør det nå. Imorgen kan det være for sent. Vi har 12 år igjen.