Den gangen jeg besøkte en trollmann.

Så en kollega av meg begynte å snakke om programmet Folkeopplysningen (2012). Jeg svarte «Jeg ser ikke på ateistiske livssynsprogrammer» og debatten var igang. 

Iallefall, jeg har ikke sett så mye på Folkeopplysningen. Har jeg sett en hel episode? Trolig ikke. Har man sett «Penn & Teller: Bullshit!»  har man sett alle disse programmene. De er bygd opp identisk. Person med «skeptisk» syn skal vise at alt mulig rart av ikke vitenskapelig behandling, kvakksalveri og annet lek-medisins aktivitet er tullball.

Jeg har skrevet om Folkeopplysningen før i mitt blogg innlegg Min mening om Folkeopplysningen (TV-Serie).  Så det er ikke det jeg vil skrive om, jeg vil skrive om den gangen jeg dro til en trollmann oppi fjellet for å få skabb fjernet.

Det finnes en trollmann i Tyristrand som noen har stor tiltro til. Jeg hadde «skabb» på ryggen. Stressutslett, psoriasis, hva vet jeg. Det klødde, det blødde, det irriterte. Så noen med tiltro til trollmannen fra Tyristrand sa at jeg skulle besøke han. Så jeg gjorde det.

Jeg vet ikke om du legger merke til min måte å formulere meg på? Det er ironisk, kanskje litt bedritelig, for å vise hvor lite tro jeg egentlig har på slik mystifisme. Jeg er ikke «skeptiker». Det er en religiøs retning. Men jeg har da min evne til å være kritisk til hva som blir servert. Jeg trenger ikke å se time lange programmer for å vite at folk vil lure den dumme og at det er ikke gull alt som glimrer.

Så jeg dro til trollmannen, med et åpent sinn. Åpent sinn betyr: «Hva vet jeg?»

Jeg dro dit, jeg forklarte mine problemer. Han la meg på en massasjeseng. Tok frem sine hender. Varme kom ut av hendene uten at han berørte meg. Han sa «Du var veldig mottagelig for dette». Jeg svarte nesten skrikende «Jeg prøver» på grunn av det stresset rundt å ikke vite hva som faktisk skjedde. Så forsvant skabben.

Suksess!

Så hva er poenget? Poenget er at jeg vet ikke hva jeg mener om mystisisme. Som kunster (jeg skriver alltid «kunstner» feil) er jeg tiltrukket av det. Det er spennende å tenkte, spekulere og fantasere om. Jeg har ikke noe behov for å verken bevise at det funker, eller bevise at det ikke funker. La dem som vill, gjøre.

Det finnes tre typer perspektiver rundt dette «new age» mystikk greiene. De som tror noe voldsomt på det, de som er som meg og synes det er facinerende men ikke tror på det og de som dedikerer sine liv til å le, håne, drite ut og bortforklare det hele.

Jeg kaller den siste gruppen «bedrevitere» eller «fritenkere» men de er også kjent som «scientister«, ateister og annet pakk.

Denne gruppen, som Andreas Wahl, synes at alt menneskelig aktivitet skal være peer-reviewed og bekreftet av vitenskap for å ha noe tyngde. For dem er VITENSKAPEN så forbaska viktig. Joda, det er viktig. Men det er ikke den eneste veien til kunnskap. Det er ikke den eneste type fakta og perspektiv å dra erkjennelser fra.

For dem finnes det to begreper som forklarer alt av menneskelig erfaring av den «mystiske» typen. Placebo og apophenia.

Disse to begrepene forklarer alt fra healing til synkronisitet.  Greit nok. Hvis de føler at det gir livet mening å vise at det er ikke noe mening med noe, så la dem holde på. Men jeg reserverer meg retten til å riste på hodet av denne evigvarende bedreviten.

Det finnes en hendelse de fleste av oss har opplevd. Det heter deja vu . Den følelsen av å ha sett eller opplevd en hendelse før. Jeg har hørt at når man har deja vu så er man i synk med sitt eget liv. Man er akkurat hvor man er ment å være. Jeg har også hørt at deja vu er en forsinkelse i registrerering av synsinntrykk mellom øyne og hjerne slik at man ser før man registerer og da opplever at man har sett det før. Jeg liker best den første forklaringen. Men den andre forklaringen er grei nok. Man kan selv velge å tro på det ene eller andre. Jeg gir eff.

Det er lenge siden jeg har opplevd Deja Vu nå.

Øvelsesoppgave:

Skriv om en hendelse hvor du opplevde noe mystisk. Beskriv hvordan du opplevde. Etterpå skriver du om samme hendelse men denne gangen som om du er en bedreviter som skal vise hvordan det hele var bare tull.