Bloggarkiv
Når valgflesk blir valgbeskt- Hvor mye løgn må vi bare regne med?
«Vi får de politikerene vi fortjener» sier noen.
Så legger de til «Stemmer du ikke kan du ikke klage». De avslutter gjerne med «Jaja, sånn er det bare»
Men er det egentlig bare sånn? La oss tenke noen tanker om ting her.
Såååå….
Politikere lyver. Det vet vi. De lover ting de ikke kan holde. I et demokrati kan vi ikke ha «mikrodiktatur» hvor fordi man har en regjering av en hvis -isme så skal de kunne kjøre på uten at de andre partiene på tinget, med sin prosent støtte av folket, skal kunne si sitt.
Likevel må man kunne regne med noen resultater fra et sittende styre. De kan ikke bli så vingeklippet at de blir bare en symbolsk ting.
Hva jeg mener bør være minste kravet er at ting skal IKKE bli verre og de skal IKKE iverksette tiltak som går imot hva de sa. Gjør de det bør det få konsekvenser. Brudd på avtale etter kong Kristian den 5. Norske lov.
Her er et eksempel fra Norge. Når FRP gikk i regjering første gang gikk de til valg på MINDRE bommer. I realiteten har det kommet flere. Vi kan le og flære av dette. Det er jo en «bagatell». Politikere lyver. Valgflesk. Men et det egentlig en bagatell?
Jeg vil si nei. Fordi dette gjør at folket føler seg maktesløse. De mister tilliten til demokratiet og mister man tilliten til demokratiet kan helvete følge.
I løpet av de 5 siste årene, hva har egentlig sittende regjering utført som skilt dem fra tidligere regjeringer? Skattelette? Kanskje, men med økt moms har ikke jeg kjent noe av det.Billigere børst og tobakk? Hehe. Jeg kan tulle jeg. Mindre formynding? Heller mer vill jeg si. Her har vi en statsminister som synes Angela Merkel er et forbilde. Det gir meg frysninger å tenke på. En av de minst likte politikerene i Europa er forbilde.
Problemet er altså ikke at de ikke får gjennomslag for sine løfter men altså at ressultatene er det MOTSATTE av hva de gikk til valg på. Det er her vi har det demokratiske problem.
La oss se til utlandet. Brexit. Var det et valgresultat som viste folks hudtynne respekt for demokrati var det det valget. Noen sa at man burde ikke engang hatt valget i fra begynnelsen av, mens andre sier at nå som valget er klart bør politikere aktivt jobbe imot det. Og jommen får de ikke ønsket sitt.
Tony Blair bekrefter han jobber imot Brexit: Tony Blair confirms he is working to reverse Brexit: www.theguardian.com/politics/2017/dec/03/tony-blair-confirms-he-is-working-to-reverse-brexit
Supert! Er man EU tilhenger ser man absolutt visjonære trekk i Blair her.
Jeg vet ikke, for det har aldri skjedd, men jeg håper at hvis et valgresultat var det motsatte av hva jeg ønsker og politikere da aktivt jobbet imot det, at jeg fortsatt ville protestert mot slike anti-demokratiske handlinger. Hvis Norge stemte ja til EU og politikere da sa «men vi vill ikke bli medlem likevel» ville jeg tatt til motmæle og si «Men dette er det folket ville. Det er dumt, men vi MÅ følge, ellers har vi ikke demokrati.»
Jeg er fundamentalist på to punkter. Demokrati og ytringsfrihet. Selv om jeg egentlig mener de er nærsagt synonymer. Vi har ikke demokrati uten ytringsfrihet og vi har ikke ytringsfrihet uten demokrati.
Min fundamentalisme til demokrati er så sterk at hvis folk stemte «ja til atomkrig» ville jeg støttet det. Det ligger vel en form for idealisme og naivitet bak, hvor jeg tror at folk er så smarte at de faktisk ville stemt «nei» og at skulle folk stemt «ja» burde det vært en sabla god, vell informert og berettighet grunn til det.
Jeg er misantrop og jeg er determinist, likevel lar jeg ingen av disse tankene styre meg i mitt politiske syn. Hvis folk vil at verden skal brenne, la den! Men la meg få advare imot det og ikke la slike avgjørelser falle på et menneske eller parti eller -isme.
Vårt ansvar er å bruke vår ytringsfrihet til å informere andre om årsaks-virkningsforhold og vill de ikke lytte må det gå som det går. Da har vi gjort vårt.
For hva er alternativet? Alternativet er at noen styrer alt. Hva vi ofte kaller diktatur. Men mange er faktisk i for dette. Så lenge de som styrer med jernhånd styrer i retninger de er enig i. Som vi ser med Brexit.
I deres verden tenkte de følgende: «Jeg har rett, fordi jeg vet best. De som er uenig er ikke smarte og er ikke rett informert». De som ikke forstår hvor bra EU er uvitende og burde ikke bli hørt. Men skal de bli informert? Nei, det er for mye jobb. Bedre da å ha politikere som «tør å utføre upopulære avgjørelser». Med andre ord, diktatur.
Men tilbake til selve politikerene. La meg være PK. Å kritisere Trump her. Joda, det var artig at han vant. Men nå er festen over og vi må rydde opp litt. Trump sa mye rart under valget, og har ment mye om mye.
Hvor mye har han faktisk gjort? Annet enn å krangle med folk på Twitter, senke skatter og styrke økonomien og øke sysselsettningen i statene… Det var vel egentlig ganske bra det der.,. MEN! Hva hjelper det hvis han ødlegger noe annet? Jeg snakker om nett nøytralitet. Det er klart jeg støtter en god USA økonomi. Det som er bra for statene er OFTE bra for resten av verden også. Men nå legger han seg opp i nettets nøytralitet.
Uten å gå voldsomt inn i dette har han latt en overblid cuck lage lovforslag som vil øke makten Internett distributører får. «Jommen, det er jo bra», tenker uvitende kapitalister. «Fordi markede rår og jeg vil ikke betale for noe jeg ikke bruker». Du betaler ikke for det nå heller, men som Trump sa selv «Obama’s attack on the internet is another top down power grab. Net neutrality is the Fairness Doctrine. Will target conservative media.»
Men det er greit når HAN gjør det. Problemet kan ofte være politikeres manglende selvinnsikt. De forstår ikke hva slags jobb de har (tjene folket) og hvorfor vi stemte på dem. Trump vant ikke valget ene og alene fordi han var så engstelig for at rikfolk ikke får sitt. Faktisk vill jeg hevde han vant valget fordi han IKKE var opptatt av dette. Men nå skal nettet bli styrt som et kabelselskap hvor man skal måtte betale ekstra for alt mulig rart.
«Men AndyAce83, dette vil jo ikke påvirke oss!» Joda, det vill det. Nyser USA får resten av verden forkjølelse og dette vil raskt komme til Norge. Men blir det valg på det? Neppe.
Øvelsesoppgave:
Stem på et lite alternativ parti og se om du føler noen forskjell.
#EttMinutt – Når man lyver er det vansklig å få venner.
Sååå…
I begynnelsen av denne uken lanserte noen en nettside ved navn #EttMinutt. «Kampanjen #ettminutt er resultatet av et initiativ fra Stiftelsen Tinius og Amedia-stiftelsen, i samarbeid med en rekke redaktørstyrte medier i Norge.» De ber «om #ettminutt til å forklare betydningen av troverdig journalistikk og av å ha et mangfold av medier å velge mellom.»
Ironisk nok tar det mer enn ett minutt å sette seg inn i denne saken. Jeg har to minutter så da blir det blogg. Spørsmålet er: Er #EttMinutt 1) unnskyldninger eller 2) fokus på problemet? Er det et forsvar av status quo eller et ønske om å kjempe imot partisk journalistikk. La oss se nærmere på denne kampanjen som jeg opplever gikk veldig stille i døren.
Først bør vi finne ut hvem Tinus og Amedia stiftelsen er. Dette blir mer jobb enn den gjennomsnittlige journalist vil gjøre. Vi googler.
Wikipedia skriver: «Stiftelsen Tinius er en norsk stiftelse som kontrollerer et mindretall av aksjene (25 %) i Schibsted Media Group gjennom selskapet Blommenholm Industrier, som stiftelsen i sin tur eier 80 % av. Stiftelsen ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen for å sikre det langsiktige eierskapet av Schibsted. Stiftelsen publiserer hvert år et debatthefte som tar for seg endringene i medieindustrien og avholder et årlig seminar.»
Amedia, ifølge seg selv, er «landets største utgiver av lokale medier. Daglig når konsernets medier 1,9 millioner lesere.» Det jeg lurer på er om Aftendassen er en del av Amedia? Ser ikke slik ut. Ser ut til at Amedia bare eier lokalaviser. Ingen av disse avisene er fra Oslo. Respekt.
Så nå vet vet vi hvem som taler, la oss se hva de sier.
Hva sier #EttMinutt om nyheter i 2017?

Næmmen er det ikke Listige Listhaug som tenker på Norge først? Nei, det er den kvalmende heksa som er slemme med snille multikultur. Takk media for at dere hamrer det inn.
Som sagt tar det mye mer enn ett minutt å sette seg inn i #EttMinutt. Jeg aner ikke hvorfor de kaller det #EttMinutt da. Vil tippe de mener at en liten videosnutt på siden hvor de intervjuer barn om hva «falske nyheter» er, er det de mener er #EttMinutt «å forklare betydningen av troverdig journalistikk og av å ha et mangfold av medier å velge mellom». For barn vettu, de vet ALT og er Norges sikkreste kilder. De og fulle folk seff.
La oss se hva BARNA har å si:
«Når man lyver er det vansklig å få venner», sier et av barna og det er sant. Det er vel det som er problemet med media nå. De mister sine venner. Vi støtter dem ikke lenger fordi vi opplever at de lyver. Men det hele oppleves usaklig. Er det hva BARNA sier vi skal se på som #EttMinutt «å forklare betydningen av troverdig journalistikk og av å ha et mangfold av medier å velge mellom»?
Knut Olav Åmås er godt representert på #EttMinutts sider. Vi ser han tydelig i to av bildene øverst på forsiden deres. Jeg har skrevet om denne mannen noen ganger før. I mitt blogg innlegg: Boikott aftenposten nå! (eller «Oh, hold kjeft´a Knut Olav») og Harru lest bloggen min eller Knut Olav?. Han jobber for Aftendassen. Den farligste avisen i Norge. Avisen som har forrakt for sine lesere og det Norske folk og som seiler under falsk flagg som den «konservative» og «seriøse» avisen som egentlig er både rødere enn klassekampen og useriøst tant og fjas. Som når sur tøs fikk oppmerksomhet på pub – Les mer i aftenposten.
Men la oss se hva Knut Olav Åmås likevel har å si. I aftendassen (linket på siden #EttMinutt) skriver han «Det pågår en kamp om den dagsordensettende makten i samfunnet». Der skriver han
«Diskusjonen om falske nyheter er også en tøff kamp om hvem som skal sette dagsorden. Medienes makt til det har vært stor, og er det ennå. Det er naturlig nok en kilde til frustrasjon for mange politikere, også i Norge. De vil sette flere dagsordener selv, helt uten mediefolk som mellomledd.»
Helt enig i dette. Det er en konflikt mellom politikere, så godt som ALLTID på høyresiden, som er lei av å bli fulgt i sømmene der venstre siden får fripass på det meste. Vet du at Jonas Gahr Støre ser ut som Harry Potter når han har på seg briller? Det er sant. Les om det i VG.

Godt eksempel på runkejournalistikk. Tror du Listhaug ville fått samme kosekos artikkel skulle hun ligne på Hermione Granger? Vi vet vel alle svaret på det 😉
Men dette blir nok ikke adressert av Knut Olav Åmås. Han skriver
«Både politikere og journalister sliter med tilliten, det er ikke noe nytt. Men for begge er tillitssvikten blitt et tilspisset tema nå i alle angrepene på de grunnleggende samfunnsinstitusjonene både i USA og Europa. Det forklarer også mye av debattene om sannhet og troverdighet.»
Hvis vi driter i konnotasjonene om den «sannhetssøkende og edrulige journalisten som kjemper for mannen i gaten mot maktmennesket» og i stedet ser på hva journalister egentlig er: Maktsyke bedrevitere som vil briske seg med de korrekte folk med makt, så kan man kanskje lettere se hva Knut Olav Åmås egentlig sier. Han sier «Ikke ta fra oss makten. Vi vil skrive mer artikler om at Jonas ligner på andre populære figurer.»

Her ser du forakten til folket og demokratiet som journalister har.
«Dette er en stråmann», tenker kanskje du? Jeg kaller det å lese mellom linjene og forstå hva som egentlig er saken her. Saken er at folk ser medias ubalanse. Den blir tydeligere og tydeligere. Deres dekning og forakt for Brexit vekket nok noen, deres ukritiske kritikk av Trump de siste månedene har nok fått mange til å se hva som egentlig skjer.
De som tror på demokrati og ytringsfrihet ser at journalister har ikke annet enn forakt for begge deler. Når Brexit skjedde så vi at journalister begynte å tenke høyt i avisene om det var noen måte å overkjøre folket. Når Trump vant ser vi igjen at journalister driver konspirasjoner om at Russland er skyld i dette og ønsker å nok engang finne en måte å overkjøre folket.
De hindrer folk å debattere på deres sider. De skriver negative saker om «netthets» som egentlig ser ut til å være alle meninger de ikke liker. Kort sagt; Demokrati skal være for eliten og ytringsfrihet KUN for journalister.
Jeg gidder ikke å lese mer av artikkelen til Knut Olav Åmås. Det er tydelig at han ikke kommer til å røre ved sakens kjerne, men forsvare sin og sines maktposisjon i Norge. Men vi ser hva dere holder på med. Vi vet hva som skjer.
Ta rådet til BARNA! Når dere lyver får dere ikke venner. Vi vet dere lyver. Skjerp dere.
Øvelsesoppgave:
Les artikkelen til Knut Olav Åmås og se om han faktisk innrømmer skyld og partisk dekning av saker. Bevis AndyAce83 feil og skriv det så på hans blogg. Han er IKKE redd for å bli jekket ned, skulle han ta feil. Men han tar ikke feil.
Obama-manian tar slutt?
SVEIN MELBY har begynt å våkne opp og spør i Dagblæh torsdag 25. oktober 2012; «Hva har skjedd med Obama?«. Sikkert litt på samme måte som når noen har en one-night-stand og våkner opp å ser at den deilige dama i går har strekkmerker, koppe arr og dårlig sjømann tatoveringer sprett som brannkopper på kroppen.
Obama var aldri hva dere mins. Han hadde to slagord «Yes, we can» og «change«. Han var mer eksotisk enn tidligere prezidenter og han hadde kjendiser som hypet han opp.
Det var blant annet en tale han holdt, godt skrevet, med en Martin Luther King kvalitet i fremføring som igjen ble igjen sunget av kjendiser som Will.i.am, Scarlett Johansson, Nicole Scherzinger og mange flere illuderte venstreforvridde kjendiser i statene.
Når ikke det var «kunsterisk» hyllest til Obama så var det uttalelige sketsjer som støttet Obama og latterligjorde opposisjonen, en venstre-renessanse våknet opp med sin rasistiske tanke at «får vi en mørkhudet inn i det hvite hus så vil alt bli så mye bedre» (ikke si at det ikke var holdningen til mange på venstresiden).
Når Obama vant gikk ennå flere kjendiser ut å laget dette marerittet av en støttevideo: .
Dette gav han en ungdommelig glorie som ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre.
Men er Obama-manian over nå? Ja og nei. Blant vanlige, sjels friske mennesker har enten Obama-manian vært kortvarig eller ikke tilstede i det hele tatt. Men for venstreforvridde er dette en psykose kun sterk medisinering kan fikse. Obama er ikke en statsleder, men en kjendis. En gudeskikkelse eller et ikon allah [sic] Che Guevara nå og andre «visjonære» despoter på venstresiden før. Så lenge Obama får være en kjendis, og aldri må stå til ansvar for Fast & Furious (en skandale aldri nevnt i Norge engang, ennå den dreide seg om USAs forhold International), Benghazi, løgner etter Libya, Obamas tydelige vilje til å kvele ytringsfrihet for å vise «toleranse» (les; særbehandle) for muslimer osv men istedet får le og flære (den vanlige venstreforvridde «argument» eller hva man skal kalle det) på TV og briske seg med «kule» kjendiser så vil han klare seg fint til neste valg også. Han lever i en boble godt beskyttet av tykke vegger av rasisme-beskyldninger og gode -isme forståelser.
Kort sagt: Obama var aldri hva du tror han var. Alt var hype og slagord og rock and roll. Ingen substans, som det meste av venstrepolitikk. Jeg har skrevet dette utallige ganger før på debattsider og jeg sier det igjen. Jagland gav Obama en fredspris fordi han vant valget. Den avgjørelsen var ren galskap i blanding med rasisme. Jagland burde gå av eller bli fratatt alle verv. Hva mer kan jeg gjøre enn å si dette om og om igjen. Vi i Norge klarer ikke å bli kvitt en evneveik man, hvordan skal USA bli kvitt en relativ habil men substansløs leder? Det vil sikkert ikke skje. Hvis Obama ikke vinner valget må jeg bare ta av meg hatten for USA. De er virkelig ikke så dumme som folk skal ha det til.
Men jeg spår at Obama kommer til å vinne i år igjen, og at all frem og tilbake rundt valget vi ser nå er kun får å gjøre valgkampen en «kamp» som er spennende å se på. Jeg kan ta feil. Jeg er ikke 100% sikker, men noe sier meg at det at Romney tar igjen Obama er mest løgn for å selge aviser.
Eller som en kjendis i Hollywood så fint sa det «WAKE THE FUCK UP!» —>
Øvelsesoppgave:
Skriv 10 grunner til at Obama er helt rå. Hudfarge får ikke være en av grunnene.
Etterord:
Denne videon. Er ikke den bare super teit?
Hvorfor? Fordi videoen sier at konservative og progressive mennesker kan leve i harmoni. At det er ikke noen grunn for at venstre og høyrefolk ikke kan gå overens, så lenge konservative legger alle sine verdier på døren. I videoen ser du kun den «konservative» møte den progressive Sean Penn med å bli med på homobryllup, kjøre «miljøvennlig» osv. Sean Penn møter for det meste ikke den «konservative» i det hele tatt.
Men den er jo litt bra å da… Litt… så vidt…