Det tragikomiske med Høyre

kristinklemmer

Kristin klemmer ut en ideologisk ruke.

Såååå…

Hva skal jeg skrive om idag? Jeg gikk igjennom de store Norske avisene og fant en sak som vekte min interesse. Kristin Clemet skrev i aftendassen:«Streikeretten i det offentlige bør begrenses». Dette er ideologisk svada fra standar høyrefløy. Det er noe tragikomisk med det hele. Så jeg bestemte meg for å skrive litt om det.

Så fortsetter jeg å lese avisene. I VG skriver Gordon Andersen «Om å stjele fra Gud». Han er i «harnisk» over at kristenfolk ikke gir en tiende til «gode saker».

Jeg lukter «fritenkning» lang vei. Søkte opp forfatter og fant ut at han var en som meldte seg inn i statskirken, når andre meldte seg ut, fordi han likte at kirken likte homobryllup. Jeg burde vel ha sagt mitt om det også. Det er alltid morsomt med «fritenkere» med sterke meninger om hva Gud mener.

ansiktettilenkristen

Dette er bildet av en «snill» mann. Du husker når jeg skrev om «fritenker» smilet? Jeg gjorde det ved flere anledninger. Det er nesten ikonografisk [2], [3]

Det er bildet av han i VG også. Et bilde sier mer enn 1000 ord sies det så kanskje det holder at jeg legger ut et bilde av han? Du ser det er en mann med gode intensjoner. En med «snille meninger» som mener «snille ting» for å være «snill».

Så leser jeg i Dagblæh at Skam kanskje snart skal ha homoklining. Spennende. Igjen følte jeg, som kristenkonservativ mørkemann, å skrive noen ord om dette. Men hvor langt blogginnlegg kan jeg skrive ut fra «Jeg gir så faen»?

Så nei. Bør holde fokus. Idag bør jeg skrive om det tragikomiske med høyre som parti.

Høyre er et tragikomisk parti. Jeg har kalt dem «arbeiderpartiet i dress og slips» før, men de er langt ifra et ARBEIDERparti.

Det som er viktig å huske her er at Arbeiderparti er heller IKKE et parti for arbeidere. Verken Høyre eller Arbeiderpartiet er opptatt av hva mannen i gaten, gutta på gølvet, arbeidskarer mener og tenker. Faktisk har de forakt for arbeidere.

Det er de «lavt utdannede» som er imot globaliseringens gleder. De som tror at demokrati er at de folkevalgte skal gjøre hva folket vill. Nei, da må de le. Det kalles populisme eller «høyre populisme». Nei, høyre og arbeiderpartiet vet best og vil ikke bry seg om hva de som stemmer på dem mener.

Så ja, høyre og arbeiderpartiet er to sider av samme mynt. De står for det samme, med overfladiske forskjeller. Noen går i dress og slips, mens andre har på seg høyhalset ullgenser. Noen tar frem fingeren når de snakker, mens andre nikker spastisk etter hva de selv sier.

Men det er disse overfladiske forskjellene som det er viktig å fokusere på, så vi med lav utdannelse (ehm, jeg har bachelor, takk!) tror at det foregår noe på tinget. At ikke alt bare er rygg-klapping og bedreviten. At det å stemme engang vært fjerde år faktisk er et valg og ikke bare å skyte sild i tønne. Et valg mellom pest og kolera. Rygg-klappere eller ræv-slikkere.

Så Kristin Clemet skriver derfor sitt lille tanketomme svada i aftendassen utifra ideologiske, men overfladiske forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Og her kommer det tragikomiske inn.

Hun skriver «I offentlig sektor er det lite å tape, både for dem som streiker og for virksomheten. Borgerne og skattebetalerne derimot, taper på alle fronter.»

Hun fortsetter

«Norge er, paradoksalt nok, på pallplass både når det gjelder streik og sykefravær. Vi er blant de friskeste befolkningene i verden, men har et større helserelatert fravær enn noe annet sammenlignbart land. Og: Vi har verdens mest harmoniske arbeidsliv, men har likevel flere streikedager enn de fleste andre land.»

Her viser hun den klare høyre tonen som har forakt for folk i arbeid. Selv daller hun rundt på kontor og jatter og jatter. Tar seg en kopp kaffe (eller te) og sender noen mailer. Andre har ordentlig jobber. Det er de hun nå tror hun kan snakke ned til. «La dem spise kake» om du vill.

La meg være klar her: Det er to typer jobber.

Ordentlig jobber og tulle jobber.

Ordentlig jobber er jobber som sykepleier, grøftegraver, gruvearbeider, snekkerer, bensinstasjon og butikk ansatt, veiarbeider, maler osv. Tulle jobber er administrative eller kontor jobber som «sjef», politiker, økonom, advokat, designer, kunster, bankansatt osv. Den siste gruppen kaller jeg ofte for kontorrotte. Et annet utrykk som også kan brukes er «blåruss». De som har 8 til 16 jobb. De som sitter hele dagen på et kontor og vet vel egentlig ikke helt hva de har gjort på slutten av dagen.

Misforstå meg rett her. Jeg sier ikke at vi ikke trenger administrasjon og kontorarbeidere, men vi må ANNERKJENNE den REELE forskjellen mellom å sitte på dataen hele dagen og faktisk GJØRE NOE.

Selv ville jeg elsket å hatt en kontor jobb. Mitt største ønske er å være kunster og kunne tjene penger på det. Virkeligheten er slik at det ikke var mulig. Jeg jobber derfor i en ordentlig jobb og ser da med bitterhet på de som sitter på ræva hele dagen, mens jeg fryser og svetter. De tjener trolig bedre enn meg også.

Men det er en ære i å gjøre ræva jobber også. En ære man ikke snakker så ofte om. Når jeg går inn på butikken med bustete hår og skitt i fjeset ser jeg på det som et æresstempel. Som krigs arr. Jeg har gjort noe, derfor ser jeg slik ut. De andre som da ser på meg nesten som jeg er spedalsk, ler jeg av. De har sittet på kontoret hele dagen og tror det er det som får Norge til å gå rundt. Å la dem tro det, helt til de faktisk begynner å bli bedrevitere. Da setter jeg foten ned.

Som når Kristin Clemet skal belære oss om arbeidsmiljø lover og streik. La oss se hva denne kontorrotten eller «blårussen» mener for noe mer:

Hun skriver: «Men mens forhandlingstemaene i tidligere tider var lett forståelige krav om lønn og arbeidsvilkår, er det blitt stadig vanskeligere å forstå hva som er temaet for en konflikt.»

Jeg har skrevet mine tanker om ting rundt streik før i «Streik og fagforening». I korte trekk mener jeg at arbeidere bør ha et nettverk rundt seg på en eller annen måte for å verne om sine rettigheter og ikke la seg bli rævkjørt for mye av kontorråttene, men at streik for lønn alene er noe jeg finner ugunstig og noen ganger direkte destruktivt.

Streiken på jernbanen nå var IKKE om lønn, men om standarisering. Derfor, selv om jeg egentlig ikke har sterke meninger om det, finner jeg streikens sak mer nobel enn den vanlige «10 % mer i lønn» streiken som vanligvis foregår.

Men når Clemet skriver «Norge er et av verdens rikeste, likeste, frieste og tryggeste land. Arbeidslivet er trygt, vi har kort arbeidstid, en sjenerøs sykelønnsordning, høy grad av medvirkning, medbestemmelse og samarbeid på arbeidsplassen, høyt lønnsnivå, små lønnsforskjeller og flate strukturer. Alt skulle tilsi at behovet for å streike ikke er så stort.» er hun tydeligvis ikke enig.

Det er da kontorrotten i henne er mest klar. Det er da BI utdannelsen kommer tydeligst frem.

Første spørsmålet man kan stille er: Hva i helvete har Norges nasjonale økonomi med individuelle arbeidsvilkår å gjøre? Kina er også rike, betyr ikke i seg selv at arbeidere i Kina har gunstige arbeidsforhold.

Når hun så skriver «Arbeidslivet er trygt, vi har kort arbeidstid,» så igjen snakker hun utifra kontorrotte sensibilitet. De har hjemmekontor og kan ta en halv dag i ny og ned. Sykepleiere og gruvearbeider har ikke den samme luksusen.

Så når hun skriver «Alt skulle tilsi at behovet for å streike ikke er så stort» så snakker hun primært om blårussens hverdag og antar at ALLES hverdag er som deres. Det er den ikke. 

Det fascinerende er at hun gjør et tilfeldig skille mellom offentlig og privat sektor når hun skriver: «De eneste som rammes når det er streik i offentlig sektor, er tredjepart – altså pasienter, passasjerer, elever og studenter.»

Det hun ikke fikk memo om, på kontoret, er at streiken var IKKE bare i offentlig sektor. Det er bare det at hun som kontorrotte la kun merke til streiken som befalt HENNE, nemlig NSB. Da plaget streiken HENNE og andre kontorrotter som skulle skrive memoene sine. Kaffen ble jo kald!

Streiken på jernbanen falt både i offentlig og privat sektor. Cargonet er et «privat» firma i at det er deleid av staten, men skal stå på egne bein og jobber med gods. Dette la hun ikke merke til. Dette påvirket ikke henne. Bare de som jobbet med godstrafikk følte på dette. Folk på gulvet. De hun later som om hun gir en halv faen i, i siste setningen.

Men jeg har ennå ikke kommet frem til hva det er som er så tragikomisk med Høyre og deres forståelse av verden. De sliter, på lik linje med venstre siden, med -isme forståelser. De vet best utifra en hvis type rigid tankesystem.

Igjen er de ganske like venstresiden, men på de overfladiske forskjellene, skal jeg nå fokusere. Høyre som parti er «rikfolks partiet» (jada, Arbeiderpartiet er også det, men ikke overfladisk).

Når høyre fikk 26,8% av stemmene i 2013 ser det ut til at de tror at det var 26,8% rikfolk, aksjespekulanter og papirflyttere.  HEI HØYRE! Hvis det var kun de som stemte på dere ville dere få ca 1% av stemmene. Skjerp dere.

Vanlig arbeidsfolk stemte også på dere. Jeg stemte på dere. Det var ikke for å få lavere skatter og for å fjerne arbeideres rettigheter. Det var fordi dere var «konservative». Det var noe dere skulle bevare, ikke noe dere skulle rive ned. Men det er jo det de ipso facto gjør. De river ned arbeidernes rettigheter, prøver å tilrettelegge for sosial dumping og svekke norsk arbeidsmiljø.

Da tenker kanskje du «Men AndyAce! Dette burde du da visst!».

Ja og nei. Jeg visste at Høyre er kremmer partiet. Jeg visste at de gråt for skatting av rikfolk og arbeidsmiljø loven.  Men i mitt naive sinn trodde jeg at de kanskje også var klar over at det ligger litt mer bak den konservative tanken enn lavere skatter til rike. Så feil kan jeg ta. Så feil kan jeg tok.

Så det tragikomiske er at de faktisk ser ut til å tro at vanlig folk som stemte på dem, faktisk stemte på dem, for de de var så bekymret for Rimi-Hagens skatting når han solgte butikk kjeden sin. At mannen i gaten bryr seg om rikfolk må betale mer i lønn til sine ansatte enn de må.

Men det var ikke derfor jeg stemte iallfall. Jeg stemte Høyre fordi for meg er det å være konservativ ønsket om å bevare individuell frihet og ansvar. En av disse tingene er at det vi tjener skal gå til oss selv. At vi selv skal bestemme hva våre penger skal brukes til. Altså, JA, lavere skatter. At vi skulle få flere arbeidsplasser (altså redusere kostnader på å ansette folk både via lønn og avgifter). Gi folk flere valg når det kom til sin helse. Altså styrke en vis privatisering av helsetilbud. IKKE legge den statlige helsevesenet i brakk.

De skulle også ivareta ytringsfrihet. Erna har jobbet aktivt imot det, som du kan lese om i mitt blogg innlegg «Litt netthets mot Erna, Linnea og ei til jeg ikke vet hvem er.». De skulle ta vare på samfunnets verdimessige byggestener, men brøt ned både demografien og kjernefamilien like bra som noen SVer kunne.

Så dette ble ignorert. De senket skattene (og hevet momsen) også slappet de av. Så sultne var de på å forandre Norge. Vi fikk jo en segway også da. Bravo for det. Jeg får se etter de 3 som bruker den mens jeg kjører igjennom de 30 ny bommene vi har fått der jeg bor.

Så det tragikomiske med høyre, hvis det forsvant i mange ord, er at de forstår ikke hvem det er som stemmer på dem og hvorfor. De ser faktisk ut til å tro at de som stemte på dem var engstelige for rikfolks ve og vell. Vi gir faen i dem! Vi bare misunner dem ikke heller.

Norske Høyre sliter på samme måte som de amerikanske republikanerne. Noe som har blitt veldig tydelig dette valget med Trump. De trodde «lavere skatter» var det som var viktig for folket. Men det er ikke det som er viktigst. Det er ikke det som folk alene vil bevare. Derfor vant Trump nominasjonen overfor de som snakket som Clemet.

Så hvis du lurer: Nei, jeg kommer ikke til å stemme høyre neste gang. Hva skal jeg stemme? Lener meg mot blankt, men må jeg stemme… eh… hm…. Senterpartiet? Demokrati er bare piss.

Øvelsesoppgave:

1) Hva er konservatisme for deg? Hva skiller f.eks miljø konservatisme fra annen konservatisme?

2) Kan du se at AndyAce83 lot teksten gå igjennom stavekontroll denne gangen eller er det like mye trykkleif nå som før?

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on oktober 30, 2016, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: