Streik og fagforening.

Som jeg har skrevet mange ganger før og jeg skriver det igjen: Jeg er politisk nøytral. Men politisk nøytral er ikke det samme som likegyldig, apatisk eller hjernedød. Jeg har fortsatt meninger. En av disse går på skolevesenet. «Fritenkere» og andre bedrevitere vill ha et livssynsnøytral eller ateistisk skole, mens jeg ønsker meg en politisk nøytral skole. For la oss være ærlig, det er den IKKE. Støtt og stadig når jeg tenker tilbake til grunnskolen kan jeg huske alle de tingene vi lærte som en «selvfølge» som ofte var rake motsetting av en selvfølge men istedet ren propaganda for diverse venstre -ismer. I det siste har jeg tenk mye på streiking og fagforening og hvordan dette ble beskrevet i samfunnsfaget og har et minne om at det var undervist som ukritisk positivt. Men er det det?

Som sagt er jeg politisk nøytral, men det har gått opp for meg de siste årene at en virkelig politisk nøytral person ofte har liberitanske trekk ved at vi ofte er imot statlig dominering på vår hverdag. At vi er for individets rettigheter overfor -ismer og at frihet er like viktig som trygghet. Det kommer igjen og igjen at ting jeg mener passer inn i deres tankerekke, og det nesten skremmer meg litt fordi jeg vil ikke være hjernevasket av -ismer. Jeg ser hvordan det påvirker mennesker til å bli en klisje. Likevel ser jeg at jeg ofte er en klisje selv. Mitt syn på fagforeninger og streiking er også ganske liberitansk.

I motsettning til liberitanere er jeg ifor fagforeninger. Jeg støtter at mennesker med likt arbeid kan komme sammen i FAGforeninger og styrke sin kunnskap og utvide sin horisont. Jeg er også i for at disse fagforeningene kan være grupper som støtter opp under hverandre og hjelper hverandre når arbeidet blir uforsvarlig iforhold til arbeidsmiljø og arbeids sikkerhet.

Jeg støtter streik som virkemidler fra ansatte i en bedrift når vilkår i bedriften er uforsvarlige. Det ville vært naivt å tro at alle bedrifter ønsker alle ansatte alltid godt, og det er ennå mer naivt å tro at en ansatt, og en sjef har like mye makt. Fagforeninger og streik kan balansere og utjevne litt den skjevheten.

Hvor jeg nærmer meg den liberitanske meningen er hvordan fagforeninger fungerer i praksis og hva de oftest streiker for. Hvor ofte har du hørt at NSF (Norsk sykepleier forbund) har streiket for pasienters beste? Det hender at de hevder de gjør det for pasientenes og det «faglige forsvarlige» grunn; Men i praksis hvor ofte streiker de mest for «mer penger»?

En sykepleier som tjener bra, er bra. Det stemmer. En sykepleier som jobber anstendige timer, er bedre. En sykepleier som ikke er overarbeidet som jobber i en sikkert miljø sammen med andre trivelige kollegaer er viktigst. Når NSF fokuserer på det siste, støtter jeg dem fullt ut. Når de streiker for «mer penger», streiker de for rake motsettingen av de siste punkene. Man kan ikke tjene mer og jobbe med flere i et trivilig miljø samtidig. Hvis du tjener mer penger, må andre enten miste jobben eller ikke få jobben. Det betyr hardere dager og mindre trivsel. MEN DU FÅR DRA TIL SYDEN DA! DU FÅR KJØPE DEN SISTE iTHINGEN! Men jobb hverdagen blir bare mer ræva. Det er slik verden fungerer.

Det er ikke slik at posen med penger er begrenset, men lønnen man har må tilsvare den verdien man skaper. En byråkrat i stat og kommune skaper ingen verdi, han begrenser den. En sykepleier har stor verdi som dessverre ikke kan måles materielt. Akkurat som man ikke kan sette pris på eget barn. Det som derimot er materialisert er budsjetter og de har sin begrensing og siden helse og helbredelse er en utgiftspost uten løfte om fremtidig gevinst vil verdien være stabil på det nivået den har. Konsekvensen er at kaken forblir like stor, spørsmålet er hvordan kaken skal fordeles.

I tillegg til problemene med middler og antall ansatte bør jeg legge til inflasjons problematikken. Kort sagt: Hvis prosentandel mennesker tjener mer vil priser på ting stige tilsvarende veldig kort tid etterpå. Da vil folk igjen streike for «mer penger» som igjen leder til mer streik. La oss kalle dette «streikekarusellen». Konsekvensene av dette er at ting blir dyrt og ha ansatte blir dyrt som igjen leder til dyre produkter («en tannpirker koster 1000 kr å lage») som gjør at vi ikke konkurrere (et ord på vei ut av Norsk tale) som igjen gjør at Norge kollapser og er ennå mer avhengig av stat og komme og oljen vi pomper ut av havet. Hvorfor tror du ingenting vi gjør er bærekraftig? Slem Frp politikk? Nei, høye lønninger.

Jobber man i privat sektor er reglene anderledes. Når man streiker så straffer man ikke kun brukeren, som man gjør i staten, man straffer også bedriftens eiere. Mens staten kan la søpplet ditt stå i flere uker uten at de bryr seg, er det fort gjort at aksjer synker og investorer stikker ved lang streik i en privat eid næring. Jeg vet ikke, men det hadde vært interessant å vite, hvor mange bedrifter som har gått konkurs fordi enten 1) streiken varte for lenge eller 2) streikens krav ble møtt men var ikke bære kraftig. Slik data ville vært med på utvide mitt syn på streik. Men i skrivende stund er jeg mer interessert i å problematisere enn å leite etter fakta og data.

Hvis du er sosialist tenker du sikkert: «BRA! La privat sektor gå konkurs. Det er en styggedom» og jeg orker ikke diskutere slikt pisspreik med deg. Gå og røyk tjallen din og hold kjeft.

Så for å oppsummere:
En kar jeg kjente via noen jeg kjente trodde han var smart og skrev et sted på internettet: «»Vi hadde klart oss på halve lønna dersom FRP hadde flertall i Stortinget» Gutten min… Les en bok.» I betydningen FRP er dumme og streik er bra. Begge påstander er jeg litt enig og veldig uenig i. Det jeg iallefall er sikker på er at den som skrev dette hadde hatt godt av å lese en bok selv. Det har vi alle. Wikipedia er en god start, men vi må gå dypere i materien. Om ikke vi må være åpensinnet må vi iallefall ønske å utvide våre horisonter. Ingenting galt med å utvikle seg. Jeg er ikke den jeg var igår, er du den du var ifjor?

Øvelsesoppgave:

Et tema som går igjen i AndyAce83´s Tanker om Ting©®℗™ er kampen mellom frihet og trygghet. Dagens øvelsesoppgave skal også dreie seg om dette.

Ta et A4 eller A5 ark og dra en strek med tykk tusj ned midten av arket på dens lengste side. På venstre halvdel skriver du «Trygghet» og høyre siden skriver du «Frihet». Tegn så et bilde på hver halvdel som skal representere ditt syn på trygghet og frihet.

Når du er ferdig skriver du en tekst til deg selv om hva du ser i ditt eget bilde. Når oppgaven er ferdig kan du beholde den selv, eller sende den til meg for karakter setting. Uansett vil du ha fått mer innsikt i deg selv. Du vil ha utvidet din horisont, uten å ha vært så åpensinnet at hjernen din har falt ut (Stjal den kommentaren fra Greg Gutfeld).