Psychobabbel og dataspilling.

Sååå…

Jeg er på twitter! Jupp. Og da hender det jeg leser artikler og annet som andre deler der. En artikkel som ble delt der het «Problemskapende dataspilling og cannabismisbruk». Det kunne like greit stått «Over eting og voldtekts problematikk», spør du meg. Fordi de to tingene er så uavhengig av hverandre som over hode mulig.

Men skal vi finne en kobling, en «koherens», mellom cannabis bruk og dataspilling vil jeg si at begge deler vet Malin Rørendal (forfatter av psychobabblet) like lite om.

Hvis jeg får dele mine fordommer her. Rørendal slår meg som ei dame med lite innsikt i ting. Hun er trolig en streber. Det er den eneste måten å bli psykolog på. Hun har gått 12 årig skole med tunga godt opp i stjerten til alle lærere hun har møtt. Hun har gjort alle lekser hun har fått beskjed om å gjøre (til og med når hun var syk). Norsk stilene var kjedelig og intetsigende historier som «En tur på stranden med min hest» og «Min helt er Malala Yousafzai». Ingen tann i noe hun skapte og lengden av hennes kreativitet var å bruke mer enn en fargeblyant på forsiden av hennes oppgave. Hvis hun viste lidenskap for noe var det trolig selvfølgeligheter alle kan gå bak. Trygg vei hele veien.

Som sagt, fordommer, men man kan lære mye om dem også. Men kanskje mer om den som deler dem, enn den man faktisk skriver om. Det får tiden vise.

Poenget er at Malin Rørendal har skrevet en psykologisk artikkel eller tekst på Fontene om to skumle ting. Harsj bruk og dataspilling. Begge deler, er for de som ikke har gjort det, skummelt og vanskelig å forstå. Jeg skal nå derfor lese hennes tekst og skrive mine tanker om ting rundt dette.

Hva sier egentlig «Problemskapende dataspilling og cannabismisbruk».

Ingressen sier så mangt og denne ingressen sier «Forskning viser et sammenfall mellom problemskapende dataspilling og cannabisbruk. Behandleren trenger kompetanse på begge deler. Ungdom på hasjavvenningskurs i Oslo får også hjelp med problemspilling.»

Jeg må skrive, som jeg skrev tidligere, at denne «ko-morbiditeten» oppleves absurd på meg. Vi kan jo egentlig ta hva som helst og si at hva som helst annet har en sammenheng da. Hva med de som ser på Nytt på Nytt? De er så kjedelige mennesker at de har helt sikkert harsj missbruk som hobby. Det er den eneste måten å finne det programmet morsomt hvis du har IQ over 90.

Men la oss se litt på hva Malin Rørendal vektlegger av forskning for å blande olje og vann sammen.

Hun siterer «Forskning ved Århus Universitetshospital viste at mengde dopamin som skilles ut i hjernen ved spilling av voldelige dataspill stiger tre ganger så mye som om man tar en gatedose med kokain».

Fascinerende bruk av ord her. Hva er en «gatedose»? Hahaha. Hva skiller en «gatedose» fra en «kirkedose» eller en «dassdose på trendy nattklubb»? Hva skiller dopamin som skilles ut ved spilling fra f.eks rafting, sykling på spinning eller annet kjedelig men «sunt» fjas normies holder på med?

Som sagt, jeg føler sterkt at Malin Rørendal står på utsiden å kikker inn, ser «worst-case-scenarios» og tror at dette er representativt for en gruppe mennesker hun aldri snakker med utenom på behandlingsrommet.

Jeg vil si at det viktigste problemet er noe hun nevner uten å vite om det når hun skriver «Ungdom på hasjavvenningskurs i Oslo».

Seff får man dop problemer hvis man bor i Oslo. Seff vil man heller lukke seg inn på gutterommet enn å ta en tur ut hvis alt rund en er et skittent og grått betong bol fullt av hipstere og annet bedrevitende pakk. Ingen kan leve i Oslo og ha sunn mental helse.

For å sitere en nazi: « Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i [Oslo], denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker af den . . . .»

Sant da, sant nå.

Men nok om mitt hat for Oslo. Malin Rørendal fortsetter å sitere forskning som viser henne rett og skriver:

«En annen studie viste at gutter som brukte cannabis (og nikotin og alkohol) hadde nesten to ganger større sannsynlighet for å rapportere høy problemspilling enn ikke-brukere av cannabis, nikotin og alkohol (Van Rooij et al., 2014). Det er også rapportert om komorbiditet mellom problemspilling og andre faktorer som søvnvansker, symptomer på depresjon, angst, suicidalitet, ensomhet, negativ selvtillit, samt alkohol og substansbruk (Van Rooij et al., 2014, Wenzel et al., 2009). Dette kan tyde på at problemspillere kan være i risiko for flere problemer og utfordringer. De fleste studiene referert til er av kryss-seksjonell design, og kan kun si noe om et sammenfall eller en assosiasjon mellom ulike faktorer. Det vanskeliggjør derfor slutninger om årsak-virkning.»

Riktig Malin Rørendal. Det er vanskelig å dra slutting fordi det er ikke noen årsak-virkning. Jeg vet om folk som kaster bort flere tusen kroner på hest, men har verken dop problemer eller har tatt i en spill kontroll og faktisk viser din holdning til spill som noe «skummelt og farlig».

Hun siterer også noen «caser». F.eks denne ->

«Jeg spilte for å føle noe helt annet. Leve inn i en annen verden, skape et univers, en mestringsfølelse, tok en plass og ble behøvd av noen. Har aldri følt meg så bra i det virkelige livet som i spillverdenen»

Dette viser et behov for virkelighetsflukt. Vi alle har behov for virkelighetflukt engang i blant. Noen leser en bok. Andre ser en film. Hører på musikk. Whatever.

Det blir først sykelig hvis man ikke takler den virkelige verden til å gå på skole, skaffe seg jobb eller på en annen måte stagnerer helt. Men her blir isåfall e-spill incidental. Det kunne like gjerne vært anoreksi eller løpe langs ved veien mens du rister hele kroppen i frykt for dødsangst.

Og her må vi stoppe og forklare to viktige poeng. 1) Hva som er sykelig er ofte bundet av kulturen vår og 2) Vi lever i en syk kultur hvor alt skal gjøres sykt.

For de fleste som er litt pragmatisk ser vi at man har ikke et problem hvis det ikke faktisk er et problem. Man har ikke et alkhol problem hvis man drikker seg drita hver helg så lenge man ikke får andre problemer i tillegg. Man har ikke et spill problem om man spiller spill fra man kommer hjem fra arbeid til man legger seg så lenge man takler livet og har det godt.

Du og jeg kan mene forskjellig om hva som gir livet mening. Selv finner jeg det absurd, på kanten kvalmende, og se helsefreaker sykle og jogge for livet når jeg kjører hjem fra jobb. Men jeg vill ikke sykeligjøre det fordi jeg ikke liker det. Denne rausheten har ikke Malin Rørendal. Hun forstår ikke spilling annet enn fra tekstbøker og lirer av seg data som sikkert er relevant, men blir brukt helt feil.

Når hun skriver «Noen ungdommer som spiller mye mangler en sterk følelse av selvtillit, og bruker dataspilling som et middel til å danne sin identitet. » er det helt sikkert korrekt. De fleste som spiller spill er jo tennåringer og de alle sliter jo da med selvtillit og identitet. Så lenge de går på skole, eller gjør noe annet enn å spille, er ikke denne tilhørighetfølelsen negativ.

« «Jeg kan starte en ny person, ingen kjenner meg, kan skape et nytt nettverk, gi et annet inntrykk av den du er, liksom. Kobler av fra den virkelige verden, jeg trengte å koble ut, hadde problemer».»

Igjen. Dette er helt greit. Vi alle gjør det. Jeg antar at det ble sykelig og at denne personen måtte ha hjelp. Men som alt går det i «for mye og for lite». At denne personen spilte i seg selv er ikke problemet og man må jo spørre hva dette har med cannabis bruk å gjøre?
Men la oss hoppe til konklusjonen. For Malin Rørendal har et «sykelig behov» for å sitere alt for mange kilder. Hun konkluderer såleis:

«Det er tydeligvis en link mellom problemskapende dataspilling og cannabisbruk. Denne linken kan være interessant å utforske nærmere i fremtidige studier. Med økt kunnskap om komorbiditeten mellom problemskapende dataspilling og cannabismisbruk, vil man kunne utvikle gode behandlingsopplegg. Økt forståelse av fenomenet problemspilling kan bidra til å fremme en sunn spilleatferd, bedre behandling, samt nyansere avhengighetsproblematikken.»

Ok. Ikke noe galt i å forske mer. Litt uenig i at hun har funnet noen ko-morbided. Hun har funnet at en gruppe mennesker med problemer kan ha andre problemer også. Bravo. Men å hevde at spill har skylden for hasjbruk er bare tull. Hasjbruk er hasjbruk og spill er spill. Dop er dop, aktivitet er aktivitet. Hun tror nok at det å spille er passivt som dopbruk er passivt. Dette viser hennes manglende forståelse for hva dataspill er og hvor fort man kan gå i felle ved å komme med bastante meninger uten ifra. Man må gå inn i det og se det derifra også.
Dette kalles INSIKT.

Blogupdate 22/11-2015: MILLION DOLLAR EXTREME!!!!!! MILLION DOLLAR EXTREME!!! Million Dollar Extreme er enig med Malin Rørendal så la oss poste den her.

Øvelsesoppgave:

Spill noen data/e-spill med 18 års aldersgrense i 50 timer (ikke på engang) og lag din egen mening om hva folk opplever når de spiller basert på din erfaring når du spilte.

Du kan ikke skrive Sensur uten SS.

Ytringsfrihet!

Det viktigste ordet i vesten. Mer viktig enn respekt, toleranse, samhold og kjærlighet.

Ytringsfrihet

Uten det er vi fortapt.

Men…

Så kommer pornografien, voldspill langt over grensen for hva som bør være sømmelig, uendelige tekster om diverse perversiteter. Løgnaktig propaganda presset opp i trynene våre overalt. Brystene til kvinner skal veie mer en resten av kroppen tilsammen. Hat fulle meldinger skrevet på internettene av høyreekstreme og venstre forvridde. MORALSK FORFALL! HVEM VIL TENKE PÅ BARNA!!!

Noen gjør.

Løsningen for PK’ere på at folk ytrerer seg på måter vi andre føler oss «støtt» av er å prøve å få noe forbudt, sensurert osv. Først skulle man forby bøker, så skulle man forby filmer, så spill. Og kidsa fra hver generasjon blir like oppskaket.

Kidsa skriker i frustrasjon

«Ikke ta bort vår Cumshot teen abuse videos #13 – More to swallow!»,

«Det å drepe virtuelle karakterer er rensende for meg»,

«Ahh! Jævla FUCKINGS FORELDRE. FITTER!!! JEG HATER DERE! Jeg skal ta å skyte dere med HAGLE! HØRER DERE HAGLE!!! SVINE! FAEN! Gi meg tilbake «THEM CHRISTIAN WHORE EP» albumet.»,

«Fatternnå mårru’kke freake ut bare fordi jeg tar meg et skudd engang i blant.. Faen du er så gammel. Vet du ikke at heroin er sunnere enn røyk? »

Det er alltid slik. Kidsa blir sure og de gamle blir engstelig. Hvem har rett?

Ja, kida blir støtt når det etablerte vil ta vekk deres siste EKSTREME uttrykk. Like støtt som gammalfisene blir av headshot-animasjonene detaljene i et eller annet EKSTREMT spill. Når skal de mørke kristenkonservative kreftene bli kvelt engang for alle og vi endelig kan innse at fitter og pikker på alle data skjermer er frigjørende? At å kjøpe skjøge (du kan jo faen meg ikke se noe engang) for så kjøre sakte over henne etterpå bør være underholdning for et vært normalt sjelfrisk menneske… så lenge det er i spill.

De fleste som er på notene, gamere osv vet jo at dette er tullball. Bare å le det vekk. Hysteri fra dinosaurer som har glemt at the Beatles var like skummelt. Det er klart at det er sammenlignbart at de unge gikk med langt hår på 60 tallet og at barn skyter sivile på en flyplass nå. Same shit.

All forskning til nå kan ikke si at det er noe bevis for at volds-uttrykk i film, spill osv gjør tilskuer mer voldelig [1]. Studier om porno sier heller ikke at man blir voldtektsmann av å se på porno. Noen studier hevder til og med at mennesker med sinne problemer blir roligere av å se på voldsfilm (Gripsrud, 2002)

Da tenker sikkert du:
«Ja, da hadde de liberale kidsa rett da. Viste jo at de gammlizene ikke hadde pæil. Bare å spille Modern Warfare: School Shoot Out DLC mens jeg hører på Deep Rape Scream EP og runker til Gagging Whore Torturer 67 med den berømte snuff scenen da.»

Poenget er: Det er en forskjell på ekstremt avslappethet (det nye sedvanlige) og ekstremt stress. Noen mennesker gir et inntrykk av at alt er greit. Alle former for uttrykt, uansett form, skal kunne få komme ut til hvem som helst ukritisk. At det eneste som skal kritiseres er kritikkene.
Jeg mener: hvor mye sex skal vi utsette barn for før vi har skapt en implistt pedokultur? Er det greit at depprimerte mennesker skal få tilgang til en instruerende selvmords bok? Bør aggresive tennåringer få spille spill, se filmer og høre på musikk som romantiserer voldsbruk og lav impulskontroll?

For å gjøre det så klart at til og med en stoner gamer kan forstå: I yttringsfrihetens navn må vi også kunne diskutere om alt bør yttres. Problematisere det hele også komme til konklusjonen: NEI, det er ingen uyttringer som ikke kan yttres!

Erru med? Eller ble du distrahert av et jævla bra headshot du gjorde istad?

''LOL. Når skal folk forstå at det er ikke noe problem med noe. Folk være dumme!''

Du skjønner: Det er for mye leing og bagatellisering… Vi tar forgitt at alt mulig rart av ytringer IKKE preger oss. Det ser ut til at svaret på det evige spørsmålet om kunst imiterer livet eller livet imiterer kunsten, som har fått store tenkere i århundre til undres, ble svart på av noen kids i en redbull pause under en raid i WoW.

For å være ærlig synes jeg det er merkelig at ikke flere har kommet til konklusjonen at spill KAN være negativt. Feite folk, uten liv, flyr inn i en tullball verden og vil nødig ut igjen. Det er psykiske og fysiske konsekvenser av å spille uansett hvor mye du ler av det. Og for noen bikker det over og enten ødelegger de sine egne eller andres liv.

Det som jeg lurer på er hva kan vi gjøre med det?

Her er noen løsninger

1) Vi kan le og flære det vekk.
«Ikke noe problem før det er et problem». Valget til enhver idiot (også kalt «den moderate majoritet»). Svaret er gitt; spill skader ingen. Nå la oss spille spillet hvor vi drar ut hverandres ryggrad mens vi tar en splitt og chillern.

2) Vi kan sensurere det.
Alt skummelt vi ikke forstår MÅ VEKK! Dette er sosialistens første valg. Alle problemer til en venstre forvridd kan løses med en avgift, skatt eller innstramming. MEN HUSK: Det er de kristenkonservative som er festbremsen.

3) Gjøre tydelig voldelige spill mindre tilgjengelig. Aldersgrense setting og ha sunne debatter omkring kunstens ytringer og konsekvenser. Når et nytt EKSTREM piss blir lansert burde det gå stille i døren og legges godt bak en disk. EKSTREME voldspill, sammen med porno, EKSTREM voldsfilm og annet nihilistisk drit burde bli gjemt bak en disk og levert i en brun papirpose.

Som dette bildet prøver å illustere vil det alltid være en pendel som flyr mellom ekstremt "nei, nei gutt" til "EKSTREMT FITTE FAEN". Jeg ønsker bare å holde oss vekk fra lavmålet.

Jeg har alltid vært fan av alternativ #3; gjøre perverse ting mindre tilgjengelig. Noe man må spørre etter som lik et pornoblad ligger gjemt under disken med alt mulig annet snusk. Det er da ingen tvil at det er piss spill! Bra laget spill med en moral lik 0 og med spill muligheter som er langt ifra sjels frisk bør ikke legges i fanget på barn og bør heller ikke være lett tilgjengelig.

Denne løsningen har mange fordeler. De viktigste er 1) frihet er fortsatt opprettholdt og 2) gjør voldspill mindre tilgjengelig uten å reklamere for det.

Hvor dum er du når du sier «Jeg har anmeldt X-treme Violence 3: Dr. Rape’s orgy fordi det er scener inne i der hvor barn kan stikke kniv opp i dåsa på kvinner med PMS point og achivments«?

Svar: JÆVLA DUM!

Spillet blir hypet og flere blir nysgjerrige da. Vi må overse fjas, ikke gi det oppmerksomhet. Som når en unge napper seg i snabben på en strand. Man glaner ikke, men overseer. Noter dette ned: Når du kritiserer noe gir du noe oppmerksomhet. Gjerne kritiser noe på generell grunnlag (f.eks voldspill, porno, bøker med moralsk forfallet innhold) men ikke nevn titler. Det blir gratis reklame.

Øvelsesoppgave:
Les boka Cathcer in the Rye, en bok som har blitt fjernet flere ganger for sitt innhold. Les så American Psycho. Reflekter over hvordan en bok med litt banning kunne være så provokativt før, mens en bok om voldtekt, ydmykelse og drap av mennesker nå er genierklært. Spør deg selv: Hvor bør grensen egentlig gå? Skal vi ha en grense? Trenger vi en grense? Hvem skal sette den? Stat og kommune? Kristenkonservative? Bedrevitende kids på redbull high? Teksten skal ikke ha en konklusjon for er det en som ikke skal få lov til å sette grensen så er det deg!

Kilde:
Gripsrud, Jostein (2002), Mediekultur, Mediesamfunn, Oslo, Universitetsforlaget

PS: I X-treme Violence 3: Dr. Rape’s orgy når du kan kutte opp jenters underliv for å få poeng er veldig viktig for historiens helhet. Husk du kan spille denne delen uten å kutte dem opp, du får bare ikke poeng og achievements. Du kan også velge det vekk når du starter spillet og DET ER JO IKKE EKTE så da er det greit. Jeg gleder meg til X-treme Violence 4; D-Grade them HOs!