Psychobabbel og dataspilling.

Sååå…

Jeg er på twitter! Jupp. Og da hender det jeg leser artikler og annet som andre deler der. En artikkel som ble delt der het «Problemskapende dataspilling og cannabismisbruk». Det kunne like greit stått «Over eting og voldtekts problematikk», spør du meg. Fordi de to tingene er så uavhengig av hverandre som over hode mulig.

Men skal vi finne en kobling, en «koherens», mellom cannabis bruk og dataspilling vil jeg si at begge deler vet Malin Rørendal (forfatter av psychobabblet) like lite om.

Hvis jeg får dele mine fordommer her. Rørendal slår meg som ei dame med lite innsikt i ting. Hun er trolig en streber. Det er den eneste måten å bli psykolog på. Hun har gått 12 årig skole med tunga godt opp i stjerten til alle lærere hun har møtt. Hun har gjort alle lekser hun har fått beskjed om å gjøre (til og med når hun var syk). Norsk stilene var kjedelig og intetsigende historier som «En tur på stranden med min hest» og «Min helt er Malala Yousafzai». Ingen tann i noe hun skapte og lengden av hennes kreativitet var å bruke mer enn en fargeblyant på forsiden av hennes oppgave. Hvis hun viste lidenskap for noe var det trolig selvfølgeligheter alle kan gå bak. Trygg vei hele veien.

Som sagt, fordommer, men man kan lære mye om dem også. Men kanskje mer om den som deler dem, enn den man faktisk skriver om. Det får tiden vise.

Poenget er at Malin Rørendal har skrevet en psykologisk artikkel eller tekst på Fontene om to skumle ting. Harsj bruk og dataspilling. Begge deler, er for de som ikke har gjort det, skummelt og vanskelig å forstå. Jeg skal nå derfor lese hennes tekst og skrive mine tanker om ting rundt dette.

Hva sier egentlig «Problemskapende dataspilling og cannabismisbruk».

Ingressen sier så mangt og denne ingressen sier «Forskning viser et sammenfall mellom problemskapende dataspilling og cannabisbruk. Behandleren trenger kompetanse på begge deler. Ungdom på hasjavvenningskurs i Oslo får også hjelp med problemspilling.»

Jeg må skrive, som jeg skrev tidligere, at denne «ko-morbiditeten» oppleves absurd på meg. Vi kan jo egentlig ta hva som helst og si at hva som helst annet har en sammenheng da. Hva med de som ser på Nytt på Nytt? De er så kjedelige mennesker at de har helt sikkert harsj missbruk som hobby. Det er den eneste måten å finne det programmet morsomt hvis du har IQ over 90.

Men la oss se litt på hva Malin Rørendal vektlegger av forskning for å blande olje og vann sammen.

Hun siterer «Forskning ved Århus Universitetshospital viste at mengde dopamin som skilles ut i hjernen ved spilling av voldelige dataspill stiger tre ganger så mye som om man tar en gatedose med kokain».

Fascinerende bruk av ord her. Hva er en «gatedose»? Hahaha. Hva skiller en «gatedose» fra en «kirkedose» eller en «dassdose på trendy nattklubb»? Hva skiller dopamin som skilles ut ved spilling fra f.eks rafting, sykling på spinning eller annet kjedelig men «sunt» fjas normies holder på med?

Som sagt, jeg føler sterkt at Malin Rørendal står på utsiden å kikker inn, ser «worst-case-scenarios» og tror at dette er representativt for en gruppe mennesker hun aldri snakker med utenom på behandlingsrommet.

Jeg vil si at det viktigste problemet er noe hun nevner uten å vite om det når hun skriver «Ungdom på hasjavvenningskurs i Oslo».

Seff får man dop problemer hvis man bor i Oslo. Seff vil man heller lukke seg inn på gutterommet enn å ta en tur ut hvis alt rund en er et skittent og grått betong bol fullt av hipstere og annet bedrevitende pakk. Ingen kan leve i Oslo og ha sunn mental helse.

For å sitere en nazi: « Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i [Oslo], denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker af den . . . .»

Sant da, sant nå.

Men nok om mitt hat for Oslo. Malin Rørendal fortsetter å sitere forskning som viser henne rett og skriver:

«En annen studie viste at gutter som brukte cannabis (og nikotin og alkohol) hadde nesten to ganger større sannsynlighet for å rapportere høy problemspilling enn ikke-brukere av cannabis, nikotin og alkohol (Van Rooij et al., 2014). Det er også rapportert om komorbiditet mellom problemspilling og andre faktorer som søvnvansker, symptomer på depresjon, angst, suicidalitet, ensomhet, negativ selvtillit, samt alkohol og substansbruk (Van Rooij et al., 2014, Wenzel et al., 2009). Dette kan tyde på at problemspillere kan være i risiko for flere problemer og utfordringer. De fleste studiene referert til er av kryss-seksjonell design, og kan kun si noe om et sammenfall eller en assosiasjon mellom ulike faktorer. Det vanskeliggjør derfor slutninger om årsak-virkning.»

Riktig Malin Rørendal. Det er vanskelig å dra slutting fordi det er ikke noen årsak-virkning. Jeg vet om folk som kaster bort flere tusen kroner på hest, men har verken dop problemer eller har tatt i en spill kontroll og faktisk viser din holdning til spill som noe «skummelt og farlig».

Hun siterer også noen «caser». F.eks denne ->

«Jeg spilte for å føle noe helt annet. Leve inn i en annen verden, skape et univers, en mestringsfølelse, tok en plass og ble behøvd av noen. Har aldri følt meg så bra i det virkelige livet som i spillverdenen»

Dette viser et behov for virkelighetsflukt. Vi alle har behov for virkelighetflukt engang i blant. Noen leser en bok. Andre ser en film. Hører på musikk. Whatever.

Det blir først sykelig hvis man ikke takler den virkelige verden til å gå på skole, skaffe seg jobb eller på en annen måte stagnerer helt. Men her blir isåfall e-spill incidental. Det kunne like gjerne vært anoreksi eller løpe langs ved veien mens du rister hele kroppen i frykt for dødsangst.

Og her må vi stoppe og forklare to viktige poeng. 1) Hva som er sykelig er ofte bundet av kulturen vår og 2) Vi lever i en syk kultur hvor alt skal gjøres sykt.

For de fleste som er litt pragmatisk ser vi at man har ikke et problem hvis det ikke faktisk er et problem. Man har ikke et alkhol problem hvis man drikker seg drita hver helg så lenge man ikke får andre problemer i tillegg. Man har ikke et spill problem om man spiller spill fra man kommer hjem fra arbeid til man legger seg så lenge man takler livet og har det godt.

Du og jeg kan mene forskjellig om hva som gir livet mening. Selv finner jeg det absurd, på kanten kvalmende, og se helsefreaker sykle og jogge for livet når jeg kjører hjem fra jobb. Men jeg vill ikke sykeligjøre det fordi jeg ikke liker det. Denne rausheten har ikke Malin Rørendal. Hun forstår ikke spilling annet enn fra tekstbøker og lirer av seg data som sikkert er relevant, men blir brukt helt feil.

Når hun skriver «Noen ungdommer som spiller mye mangler en sterk følelse av selvtillit, og bruker dataspilling som et middel til å danne sin identitet. » er det helt sikkert korrekt. De fleste som spiller spill er jo tennåringer og de alle sliter jo da med selvtillit og identitet. Så lenge de går på skole, eller gjør noe annet enn å spille, er ikke denne tilhørighetfølelsen negativ.

« «Jeg kan starte en ny person, ingen kjenner meg, kan skape et nytt nettverk, gi et annet inntrykk av den du er, liksom. Kobler av fra den virkelige verden, jeg trengte å koble ut, hadde problemer».»

Igjen. Dette er helt greit. Vi alle gjør det. Jeg antar at det ble sykelig og at denne personen måtte ha hjelp. Men som alt går det i «for mye og for lite». At denne personen spilte i seg selv er ikke problemet og man må jo spørre hva dette har med cannabis bruk å gjøre?
Men la oss hoppe til konklusjonen. For Malin Rørendal har et «sykelig behov» for å sitere alt for mange kilder. Hun konkluderer såleis:

«Det er tydeligvis en link mellom problemskapende dataspilling og cannabisbruk. Denne linken kan være interessant å utforske nærmere i fremtidige studier. Med økt kunnskap om komorbiditeten mellom problemskapende dataspilling og cannabismisbruk, vil man kunne utvikle gode behandlingsopplegg. Økt forståelse av fenomenet problemspilling kan bidra til å fremme en sunn spilleatferd, bedre behandling, samt nyansere avhengighetsproblematikken.»

Ok. Ikke noe galt i å forske mer. Litt uenig i at hun har funnet noen ko-morbided. Hun har funnet at en gruppe mennesker med problemer kan ha andre problemer også. Bravo. Men å hevde at spill har skylden for hasjbruk er bare tull. Hasjbruk er hasjbruk og spill er spill. Dop er dop, aktivitet er aktivitet. Hun tror nok at det å spille er passivt som dopbruk er passivt. Dette viser hennes manglende forståelse for hva dataspill er og hvor fort man kan gå i felle ved å komme med bastante meninger uten ifra. Man må gå inn i det og se det derifra også.
Dette kalles INSIKT.

Blogupdate 22/11-2015: MILLION DOLLAR EXTREME!!!!!! MILLION DOLLAR EXTREME!!! Million Dollar Extreme er enig med Malin Rørendal så la oss poste den her.

Øvelsesoppgave:

Spill noen data/e-spill med 18 års aldersgrense i 50 timer (ikke på engang) og lag din egen mening om hva folk opplever når de spiller basert på din erfaring når du spilte.

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on november 20, 2015, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , , , , , . Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Du kan jo tilby din spesialkompetanse på dette feltet og om ikke lenge kan du tilby dine tjenester som spesialpedagog med fordypning i dataspill og cannabisrøyking, vinn-vinn.

    Det betyr selvsagt ikke at du faktisk røyker cannabis, eller spiller særlig mye data, for som så mange andre utdannelser er det sikkert ganske liten praktisk del 🙂

    • «Det betyr selvsagt ikke at du faktisk røyker cannabis, eller spiller særlig mye data, for som så mange andre utdannelser er det sikkert ganske liten praktisk del »

      Hehe. Du fikk meg til å le høyt av den kommentaren. Hehe. Så sant som det er sagt.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: