Nå blir´e homobryllup!

«Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen.»

-Bibærn (2011)

«Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.»

-Bibærn (1930)

Whoohoo! Nå blir det homobryllup. Fantastisk. Gleder meg. Endelig! Endelig! YES!

Yes, da har jeg sagt hva folk vil høre. Men la meg dele noen tanker om ting rundt dette. La oss starte i folkedypet. Hva sier de?

Leste gladnyhetene på NRK.no. I artikkelen «Åpen Folkekirke vant Kirkevalget i Oslo» leste jeg «Listen, som blant annet har gått til valg for at kirken skal vie likekjønnede par, fikk 46.065 av totalt 60.270 stemmer.» Så majoriteten, i Oslo iallefall, ønsker «åpen» kirke. Hva nå enn det betyr.

Under kan man lese innsiktfulle kommentarer som->

og

Man kan lære mye av å studere folks svada i kommentarseksjonene i aviser. Det er tydelig at de eneste som synes dette er en ren «glad nyhet» er folk som ikke har et kristent bein i kroppen. Vi andre er vel heller skeptisk, kritisk, nøytrale eller likegyldig til det.

Selv synes jeg at åpen folkekirke bør fjerne Gud og Jesus også. Og ha slike fabeldyr i en åpen kirke stenger ute «fritenkere» og tilhører middelalderen. Fjern kors fordi det stenger ute muslimer og jøder. Brenn kirkene fordi de provoserer satanister. La oss ha humanistens hus isteden. Det er praktisk sett det den Norske kirke har blitt uansett.

Absurd at vi skal demokratisere kirken egentlig. Som kristen konservativ mørkemann går jeg aldri i kirken. Ser ikke noen grunn til å høre presten tale om at Jesus var den første arbeiderparti mannen som talte i god dialog og var ikke systemkritisk. Som kristenkonservativ mørkemann (eller «kristensionist» som jeg har hørt blitt brukt nå nylig) ser jeg på Jesus som en opprører. Nesten en anarkist! Som sa hva han mente, på tross av opinion, og zeitgeist.

La meg dele en historie…

Jeg hadde engang 3 læbe venner. 2 av dem var sammen, og den tredje var humanist-ateist eller agnostisk antikristen eller hva faen. To av dem har vært forlovet i mange år, og selv om jeg er kristenkonservativ mørkemann, så holdt jeg fordømmingen av deres syndfulle valg til jeg var full. Da skulle bibelen frem og de skulle angre! Men til vanlig så hold jeg kjeft.

Men en dag luftet jeg en tanke om ting til den tredje læba om hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble invitert i bryllup. Kunne jeg som kristenkonservativ mørkemann møte opp i kristelig læbe bryllup? Jeg luftet min konklusjon at var det et ekteskap overfor stat og kommune og den nådige Jonas Gahr så ville jeg møte opp i bryllupet, men hvis det var kirke bryllup ville jeg kun møte opp på festen etterpå (OG DET BURDE FAEN MEG VÆRE ÅPEN BAR!!!). Dette falt ikke i god jord. Den tredje læba gav klart svar på at ville jeg nekte å møte opp i kirkebryllup var det noe galt med meg. Jeg sa «Ok» og lot det ligge.

La meg forklare hvordan ting funker. Den norske folke kirke, eller hva faen den heter nå, er ikke kristen og har ikke vært kristen på 20-30 år. Ting som oppleves som bagateller når det startet har gradevis forvitrer hele kirken innvendig. La meg komme med noen bagateller som gradevis sank kirken.

Ta dette med kvinnelige prester. Jeg tenkte aldri over det jeg. Kvinner kan da være prester like mye som menn, tenkte jeg. Og til en hvis grad tenker jeg slik ennå. Men så plutselig ser jeg at det er jo faen meg nesten bare dåseprester nå. Og alle ser ut til å preke arbeiderpartiest lære overfor kristenkonservativsionistisk mørkemann-kvinne lære. Mange av dem er læber i tillegg og noen skal be til Allah på kunst stunt. Alt flyter ut og blir tull.

Så har vi jo Gelius da. Han har sagt og gjort mye «spennende» opprør i kirken. Han fikk nesten martyr status av «fritenkere» som unisont støttet han i hans prosjekter. Han burde bli pave i den nye åpene folke kirken for han er vel nær sagt ateist og libertinsk i sitt syn. Jeg mins han sa i dagblæ engang at han var mer Jesus fan enn at han trodde på Gud eller noe slikt. Han har vært mye i Dagblæ og det er trolig en grunn for det.

Jeg vet ikke hva Gelius ønsker. Kanskje han tror på det han holder på meg, eller kanskje han bare er en kværris (på seg selv kjenner man andre) men jeg kan observere konsekvensen av dette. Jo mer åpen kirken blir, jo mer tannløs blir den også.

«Fritenkere» er veldig glad i å snakke om helvete som om dette er det verste med kristendommen. Folkekirken vil ikke snakke om helvete. Og skam, synd og fortapelse nevens ikke. Konsensus fra «fritenkere» og liberale kristne er at det å snakke om slikt er hva som driver folk ut av kirken og inn i «frittenkningens» gleder.

Min teori er at det er det tannløse gråtåke pratet som gjør at folk slutter å tro eller tror på noe eget. Som sagt, jeg går ikke i kirken fordi jeg ønsker ikke å lese parti planene til arbeiderpartiet med bibel referanser. Som de fleste andre, fra «fritenkere» til kristensionister, opplever jeg kirken til å være et sable kjedelig sted. De har sluttet å snakke mystisk, mørkt og spennende men isteden forteller oss at resirkulering er hva Jesus mente da han «gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han.«.

Jeg tror folk vill ha fordømming, helvete og fortapelse. De vil ha en episk virkelighetsforståelse hvor vi vær dag kjemper imot oss selv i kampen for å være god. Ikke dette koseprat fjaset som sier ingenting om noe. Dommedag! Johannes Åpenbaring! AntiKrist! Dette er spennende. Ikke tårer for syria, romfolk og homser.

Så ja… Kirken råtner innvendig fordi de ønsker å være en utvidelse av arbeiderpartiet og politisk korrekthet. Og homobryllup er da neste steg. De vil nok oppleve at folk ikke strømmer tilbake igjen av det og hvis jeg får være kynisk så tror jeg heller ikke det er ønske. Jeg tror faktisk at de ønsker å ødelegge sin egen kirke. Men hva vet jeg? Bare deler noen tanker om ting.

Men de store spørsmålene som ikke røres ved sitter jeg å undrer over. Her er hva jeg lurer på: 1) Hvis det står i bibelen på mange steder at homofili er en synd, hvorfor er det greit å gifte dem? 2) Hvis vi mener at vi skal drite i at dette står i bibelen, hvorfor driter vi ikke i alt? 3) Siden flere og flere heterofile velger å «leve i synd» og lar sine lausunger løpe fri og nekter å gifte seg fordi «blablabla og kjøttkaker» hvorfor er det så viktig at homofile får gifte seg? 4) Hvis vi aksepterer homofili, skal vi akseptere transeksualitet, pedofili*, zoofili, nekrofili, objektofili og demonisk besettelse også? Hvor skal grensa gå? 5) Hvis det skal være så høyt under kirketaket, trenger vi et kirke tak? Trenger vi en kirke? 6) Hva er poenget og hvor skal det gå? 7) Hva mener egentlig kristne homofile om dette? 8) Hvor er den teologiske debatten bak dette?

Jeg vet ikke hva Gud mener om homofili. Kanskje det er greit. Jeg vet ikke. Men det gjør ikke noen andre heller og jeg opplever det som tydelig at dette med at homofile skal gifte seg i kirken har ikke noe med teologi å gjøre, men bare med politisk korrekthet.

Jeg synes det er spennende å ikke vite og jeg. Det gir meg tanker om ting. Men jeg er så lei av at debatten er tatt på bakrommet av mennesker som ikke engang tror det er noen Gud. Vi må debatere teologi med teister og metafysik med ateister. Alt for ofte i debatten blir dette blandet sammen til en røre. Ateisten har IKKE NOE MED hva Gud mener fordi de ikke tror han er. Så ikke legg dere opp i det heller.

På slutten av dagen gir jeg faen. Kirken er ikke mitt talerør fra himmelen. La homofile gifte seg. Ta abort på alteret. Runk i dåpsfonten. Gjør hva dere vill. (Jeg mener seff ikke dette, men jeg har ikke tenkt å hindre det heller). Den eneste grunnen til at jeg ikke har meldt meg ut av statskirken er at jeg vil ikke bli en del av «fritenkerens» statistikk på at Norge avkristnes og jeg vil ha et sted å gravlegges og kanskje gifte meg skulle det være behov.

Norge er ikke avkristnet, men vi bryr oss ikke lenger om hva prester sier. De har ikke noen autoritet over oss lenger. Kanskje det er det beste? Nei, jeg vet det er for det beste!

Øvelsesoppgave
Svar på disse spørsmålene:

1) Hvis det står i bibelen på mange steder at homofili er en synd, hvorfor er det greit å gifte dem?
2) Hvis vi mener at vi skal drite i at dette står i bibelen, hvorfor driter vi ikke i alt?
3) Siden flere og flere heterofile velger å «leve i synd» og lar sine lausunger løpe fri og nekter å gifte seg fordi «blablabla og kjøttkaker» hvorfor er det så viktig at homofile får gifte seg?
4) Hvis vi aksepterer homofili, skal vi akseptere transeksualitet, pedofili, zoofili, nekrofili, objektfili og demonisk besettelse også? Hvor skal grensa gå?
5) Hvis det skal være så høyt under kirketaket, trenger vi et kirke tak? Trenger vi en kirke?
6) Hva er poenget og hvor skal det gå?
7) Hva mener egentlig kristne homofile om dette? Intervju 5 av dem.
8) Hvor er den teologiske debatten bak dette?

* AndyAce83 vil si at han ikke sammenligner homofili med pedofili eller noen andre former for legning eller lyster. Poenget er at vi har mange former for legninger og hvis vi aksepterer noen av dem hva skiller dem fra de andre? Det finnes rasjonaliseringer av pedofile handlinger også. For meg er det klart at homofili er mye mindre skadelig enn pedofili, men det hele henger sammen med hva er greit og hvorfor er det greit og hvem skal bestemme? Det er et vanskelig spørsmål men som sagt mitt poeng er IKKE å si at homofili er lik pedofili annet enn at de er begge «alternative» lyster.