Fengselsstraff eller fengselsdaff?
Unnskyld meg, men jeg må bare ta på meg konservativ mørkemann hatten igjen. Dette fordi det ser ut til av snillistene og forståsegpåerene på venstresiden ønsker å snakke om fengselstraff og som vanlig bruker de kunstens propaganderende effekt for å få frem sitt syn (aka. kultur-marxisme). For å sitere sangen Sympati for the devil: «Just as every cop is a criminal and all the sinners saint«. Summerere ikke bedre opp den ateistiske venstrepolitikken bedre enn det. Det er viktig å vise forståelse for de onde og føle sympati med dem, mens man viser forakt for folk som ikke er kriminelle og viser dem som kjedelige og egentlig hykleriske.
I Norge står kultur-marxismen sterkt. Så sterkt at man må gjerne bli klappet i tryne flere ganger før man ser det, og da ser man det overalt. Ja, kanskje også steder hvor det ikke er. Hva vet jeg? Iallefall…
For å se kulturmarxisme må man vite hva deres grunnsyn er også se hvordan dette blir propagandert igjennom «kunsten» (som korrekt burde kalles propaganda). Det er tre hoved ting de tror på: 1) Det er ingen gud annet enn staten, 2) kapitalisme er kjetteri, 3) USA er representasjonen for alt som er galt i verden. Et av de spennende paradoxene ved det siste er at mye av dette USA hatet kommer fra USA selv. For det er ikke noe forskjell på kultur-marxisme i Europa enn i statene. Det er de samme grunnpilarene på begge sider av dammen.
K-M clusterføkk.
Nå hva har dette med fengselstraff å gjøre tenker kanskje du? Jo, det litt komplisert hopp, men det er viktig å forstå at kultur-marxister har ingen moral. Alt solid (inkludert moral) smelter til luft i deres dokonstruistiske politiske syn. Godt og ondt, opp og ned, er uvesentlig. Alt som betyr noe er å gi makt til den vise og mektige stat og kommune. Denne veien er lang, kanskje uendlig, og den er brolagt med gode intensjoner. Jeg skriver «gode intensjoner», men jeg er ikke så sikker på hvor mange feminsiter som egentlig er så engstelig for kvinner eller anti-rasister som er så engstelig for minoritetene eller ateister som er så engstelig for friheten i relgiøs utøvelse (se den kultur-marxistiske cluster føkken for mer informasjon ->). Deres viktigste æren er å gi makt til staten!
Er AndyAce83 konspiratorisk?
Nå tenker kanskje du «Dette høres da veldig konspiratorisk ut? Har du røyket mari jane igjen nå? Jeg har ikke tenkt å tro på slik vås!» Jeg har skrevet det før og jeg skriver det her igjen fordi dette er veldig viktig. Konspiratorisk, for meg, er at ting er bevisst og jeg vet ikke hvor bevist denne kultur-marxistiske agendaen egentlig er. Sosial-psychologi og konformitet spiller en kraftig rolle i dette og jeg har bare ikke nok tillitt til mennesker til å tro at den gjennomsnittlige marxist har tenkt så langt.
I tillegg er det mange kultur-marxister som ikke er marxister engang. Jeg kan jo nevne Thomas Hylland (venstreman og liberal) og, kanskje ennå mer overraskende, Heidi Nordby Lunde som er selv erklært «Feminist, aktivist og Høyre-dame» er kultur-marxister. Det er ikke spørsmålet om høye eller lave skatter og avgifter som definerer om man er kultur-marxist eller ei. Selvfølgelig er jo høye skatter viktig for en mektig og nådig stat og kommune, men som sagt er det mye som må gjøres før alle bøyer seg for alteret. Man mæ huske at VamPus er feminist og det finnes ingen feminister som ikke er kultur-marxister. Hva de selv mener og definerer som feminisme er så som så, men er man en ekte feminist (som jeg mener Lunde er) så er man venn med Marx. Hun bare hater pateriariket istedet for kapitalismen. Samme som ateisten som kjemper imot Gud, men egentlig relgion, og mest kristendommen. Men det er hip som hap. Alt er bare vindmøller. Eksiterer gud hjelper det ikke å gjøre opprør og eksiterer han ikke er det ikke nødvendig.
To ting er viktig for å gjøre godt kultur-marxistisk arbeid 1) Det må på en måte destabilisere kjerneverdier og menneskesyn, 2) Det man fjerner må ungåelig gi staten mer makt. Når VamPus kjemper mot reservasjonsretten for eksempel ønsker hun at den mektige og nådige stat og kommune skal ta ansvar og legge seg opp i individets opplevelser og samvittighet og gi konsekvenser til passiv aktør (legen) istedet for aktiv aktør (hu som er smelt på tjukken).
Hva har dette med fengselstraff å gjøre?
Som alltid i min blogg maler jeg et bilde og vi er ute på en tanke-reise. Men det er på tide å komme seg fram til vår siste havn; Fengselstraff. Et viktig spørsmål og reflektere rundt er: «Hvorfor har vi fengselstraff?» Dette kan virke som et lett spørsmål for de fleste og noe av dette er jo fordi vi kaller det fengeslstraff; Altså for å straffe individer som gjør kriminelle ting. Kultur-marxisten liker ikke dette fordi kriminelle ting kan tilsi at det er noe som er godt og ondt og det er viktoriansk! Derfor snakker de mest om rehabilitering.
Rehabilitering, eller fengsels rehabilitering, er snilisme om at ingen kriminelle vil være kriminelle og at hvis vi bare lærer dem opp i fengsel at de er gode på bunnen så vil de komme utigjen som gode tjenere av stat og kommune. En sekulær bot for bedring.
Som kristen konservativ mørkemann er jeg ikke enig i dette. Jeg ser på fengselstraff som straff og at straffen er ikke for den kriminelle men for offerene. Kultur-marxisten mener at de kriminelle i seg selv er offer og at vi som samfunn må synes synd på dem. Da kommer spennende paradokser som at vi sier at voldtekt (av kvinner) er negativt, men voldteksmannen er offer av den kapitalistiske patrialkalse samfunnet og på slutten av dagen er det alle mennene som IKKE voldtar som må ta ansvar og gå i tog og ta avstand fra voldtekt.
Vi er alle skyld i det kriminelle fordi det er ikke noe godt og ondt, bare væren, og væren er for staten og staten ønsker at vi alle skal være snille med hverandre. Nei, det er ikke logisk, men det er likevel tankerekken eller den kognitive dissonansen om du vill.
Ressultatene er at vi får fengsler som er som fine ferie steder for de innsatte og vår rettferdighetsans blir satt på prøve av å se hvor fint de har det når vi som ikke er kriminelle har et stressfullt liv fullt av utfordringer. Som den gamle klisjen går «la de gammle bo i fengsel og de krimminelle bo på sykehjem«. Selv om dette er en veldig forenkling viser det at folk er lei av at stat og kommune skal synes så synd på de kriminelle.
Fengselstraff i den kultur-marxistiske utopien
Jeg vet ikke hvor tydelig jeg gjør dette, så derfor vil jeg nå gjøre dette veldig eksplisitt. Kultur-marxistisik «snillhet» er ikke snillhet men kynisk manipulering av massene. Hvis du ikke er helt hjernedød vet du hvor lett det er å si snille ting til andre hvis du kan slå av hjernen din og bare jatte med. Jeg kan skrive «Yes, fantastisk at Mo vant grand Prix. Må bare le av de rasistiske stutene som ikke takler at Norge er multi-kulturell!» eller «En kvinne bør bestemme over sin egen kropp!«. Det koster ingenting å si det annet enn idioti.
Jeg kan derfor også si at «Vi lever i et kynisk materialistisk samfunn som gjør noen mennesker til vinnere mens andre faller på utsiden! Vi som samfunn må tilpasse oss slik at kriminelle kan komme tilbake til samfunnet igjen uten problemer. Hvis de kriminelle faller tilbake igjen er det nok et eksempel på at vi ikke gjør nok for dem!» Men som kristenkonservaiv mørkemann må jeg nok slenge ut en liten aber her: «Kanskje det er best at de kriminelle tilpasser seg oss. Kanskje de destruktive bør bli mer like de konstruktive og ikke omvendt?«.
Dette blir sett på som slemt av de kultur-marxistiske fordi at for å være enig i mitt utsagn må man akkseptere tre ting: 1) at noen mennesker er bedre enn andre og 2) at det bør være konsekvenser ved handlinger og 3) vi skal ikke danse etter dem, men de skal danse etter oss. Dette er den ekte liberale, konservative synet som strider med kultur-marxismen. Individuellt ansvar tilsier at vi som individer er mer viktig enn oss som stat og kommune.
I artikkelen – Amerikanske fengsler er poengløse ser vi kultur-marxisme i lys av fengselstraff tydelig. I den artikkelen får vi lov å disse USA (fordi de er så slemme og intolerante), så får vi si at kriminelle er egentlig snille og uskyldige, og at den støtter opp under den Norske snilismen når det kommer til kriminalomsorg. Piper Kerman tar ikke ansvar for sin kriminelle aktivitet, hun var bare et offer for omstendigheter (de sier de alle) og jouralisten stiller ikke spørsmål til det. Hadde hun gjort det hadde hun vært slem.
Øvelsesoppgave:
Kjør debatt.
(Denne og den forrige teksten var bare noe jeg fant i arkivet. Jeg aner ikke om de er ferdig engang.)
Til kreative mennesker i Norge.
Kjære alle kreative mennesker i Norge. Alt fra designere av pene ting, til «kunstnere» med et ønske å vekke folk opp til politisk kamp (være det for eller imot abort), og til de ekte og dype kunstere som vil lage et uttrykk for sjelen. Jeg sitter foran min Mac Book Pro™ på den eneste Starbuck™´en i Norge. Som det kreative menneske av en hvis alder jeg er, har jeg opparbeidet meg en del kunnskap som kan hjelpe deg til å lykkes eller iallefall overleve i Norge som den sårbare sjelen du er. Pensum for dette foredraget er Hamsuns Sult.
1) Når du går på NAV heter det «arbeidsledig», ikke «kunster».
Når du unngåelig må søke penger fra stat og kommune og du ikke får direkte hjelp fra et departement, må du gå på NAV for å overleve. Hvis du ikke liker å fryse og sulte selvfølgelig.
2) Ikke tro at noen vil hjelpe deg hvis du ikke er ressursterk, kjekk og manipulativ.
«Du må ha spisse albuer», sies det for å lykkes og det finnes ingen bransje hvor dette er mer gjeldende enn i kunst og kultur bransjen.
3) Få prosjekter kan gjøres alene.
Joda, vi kan alle skrive en bok alene. Vi kan alle male et bilde alene. Vi kan alle skape noe av verdi for oss selv alene. Men for at folk skal gi en halv faen i hva du gjør må du ha med deg andre.
4) De prosjekter som gjøres alene blir ofte ræva
De fleste mennesker i denne verden er ikke genier og man må ikke være et geni for å skape noe som er bra. Hvis man legger hjernen sammen kan mye bra bli skapt. Hvis du observerer store musikere, regisører og forfattere vil du ofte se at de kommer gjerne i 2 eller 3. Sammarbeid eller det å kaste ballen frem og tilbake er positivt. Skaff deg noen med felles visjon og vær loyal med disse. Da kan store ting bli uttrettet. Du vil bli utfordret og stimulert og vokse som person og kunster.
5) Det dreier seg ikke om å ha «tykk hud».
6) Kunster er ikke en vernet tittel
7) Det er en forskjell på å være kreativ og ha talent
8) Finner du den rette gjengen av intellektuelle snobber kan du lire av deg all slags dritt til stor applaus.
9) Å være anonym er kun spennende hvis du skriver politisk korrekt satire.
10) Aldri se på TV eller les aviser. Det vil bare gjøre deg deprimert.
Da snakker jeg ikke om triste nyheter om drap, hungersnød og voldtekt, men om nyheter om andre «kunstere» som har lykkes mer enn deg og gjerne er en brøkdel av din alder. Noen mennesker sier til meg «Men du gjør det da for deg selv?«. Joda, jeg gjør det. Hvis ikke hadde jeg tatt haglen til hode for lenge siden. Men man gjør det jo også for andre i håp om annerkjennelse. For å sitere en kunster som engang ble spurt om hans suksess: «Det er bedre å bli betalt.»
11) Nepotisme sørger for at etternavn er viktig.
Norge er ikke et klasseløst samfunn. Folk kan ikke hoppe oppover i samfunnet uten hjelp. Å lykkes i livet er som å få tilgang til losjen. Du må ha kontakter eller familie som hjelper deg på vei.
Øvelsesoppgave:
Er du enig i dette? Kjør debatt.
Mitt ord i saken – Forbud mot konverteringsterapi
Er det noe poeng?
Å si hva man mener om en sak opplyst og vedtatt? Alle er jo enig i og det er jo selvfølgelig og vi ble ferdig med den saken på 70-tallet.
Denne saken om homokonverteringsterapi har nok vært både tabloid og forenklet. Det er tre sider av denne saken som egentlig må debateres FØR man kan snakke om forby/ ikke forby. Noe som er naturligvis skippet elegant over før dette forbudet ble tredd ned halsen på oss, og alle ser ut til å være enig i at forbud er det beste. Disse tre punktene som aldri ble debattert er:
- Født sånn eller blitt sånn.
Et dypt og spennende spørsmål som dreier seg om mer enn hvem man vil ha sex med. Arv og miljø. Hva styrer mest. Dette er fundamentale og kanskje evige spørsmål som vil påvirke mye om hvordan man ser på livet, sitt syn på politikk, og metafysikk. Ja, man kan kalle det et livssyn.
Spørsmålet om man har blitt homofil av oppvekst/miljø, eller født sånn og derfor låst av arv er en lang debatt, og folk er ennå ikke sikker på hva som er rett. Kanskje vi ikke burde vite det endelige svaret på et slikt spørsmål, fordi svaret kan bli ganske deterministisk.
Men likefullt er dette spørsmålet relevant på følgende måte: De som tror at man er født sånn tenker naturlig nok at ingenting kan hjelpe på deres seksuelle preferanse, og all “homokonverteringsterapi” vil bare være å motarbeide sin egen natur, og vil bare lede til destruktiv adferd. Så “født sånn” ligger nok til bunns for de fleste som er imot “homokonverteringsterapi”. De som derimot mener at man har blitt sånn av miljø, vil ofte tenke at man kan “dekode” dette med f.eks samtaler eller mer relgiøst ved bønn osv.
Det ironiske er at Annette Trettebergstuen mener at man IKKE er født sånn, men at man faktisk har blitt sånn. I sin bok “Homo – for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo, eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker” (2017) skriver hun —>
Men tittel på boken sier klart at man kan «bli» homofil den skriver «har lyst til å bli homo«. Men de taler tydelig når de sier at spørsmålet er ikke interessant. Bare at homofili er bra er det som betyr noe. All annen debatt er uvesentlig. Ferdig snakket.
Men debatter er viktig og går til kjernen i om «homokonverteringsterapi» kunne fungert. Forbi om rett og galt og bør og hvis. Er man blitt sånn kan man trolig slutte å bli det også.
Men jeg skal ta en Trettebergstuen selv og si at jeg IKKE sitter inne med svaret her. Jeg vet ikke om man blir født homoseksuell og trans eller om dette er fikseringer man får i utviklingen. Mitt poeng er bare å vise hvordan debatter har ikke blitt tatt (eller i det minste har det hatt den på bakrommet) og vi har skippet noen ledd og bare ANTAR ting og utifra disse antagelsene så har bedrevitere tredd lover ned halsen på oss.
- Retten til å praktisere sin tro.
Denne loven går imot folks menneskerett å praktisere sin egen tro. Vi kan mene mangt om hva andre tror og mener, men de fleste av oss mener at folk skal få lov å tro hva man vil. Hvis en kristen mann eller kvinne med homofile drifter ønsker åndelig hjelp utifra sin tro om at hans lyster er syndig (vår mening om dette er her ikke relevant, det er hva han eller hun tror) burde ikke de få lov til det? Er det ikke folks rett å få tro på hva man vill? Er ikke dette «mangfoldet» alle snakker om er så bra?
Det kan hende at man har et bilde i hodet sitt av mørkemann prester som kjører rundt i gatene og kidnapper folk til homokonvertering, men realiteten er at dette er kristne som søker hjelp fordi de ikke ønsker å være homofile.
Nessamobilen fanger løse homogutter og tar dem med på konverteringsterapi! Trettebergstuens feberfantasi.
(AI generert og litt eget arbeid)
3) Hva er egentlig homokonverteringsterapi?
Vet du hva homokonverteringsterapi er? Jeg gjør ikke. Aldri møtt noen som har tatt del i det og kjenner lite til det annet enn det karikerte bilde man har fått i media. Det ser ut til at definisjonen er veldig vag og veldig vid og kan faktisk være så enkelt som en samtale om homofili utifra kristent syn eller bønn. Det kan bety at prester må avslutte sjelesorg f.eks hvis samtalen går inn på sex og seksualitet fordi Trettebergstuen har laget vage lover.
Så hva er egentlig problemet:
Problemet er at Annette Trettebergstuen tror selv at homofile har blitt sånn, ergo er hun mest sannsynlig i troen at homofile kan også la være å være homofile. Hun har sine livssynsbaserte grunner til å forby homokonverterings terapi, noe som sagt ikke er klart definert. Det er altså hennes livssyn som skal dominere Norge. Ikke din og ikke min. Hvis du er enig med henne, ja, da er nok dette greit. Men hvis man IKKE er, så er det faktisk ULOVLIG å være uenig med henne.
Dette kan bety at barnevern kan bli involvert hvis man ikke støtter opp under f.eks at man kan være «født i feil kropp» eller ønsker å styre sitt barn i heterofil rettning før de blir låst i sine veier. Igjen er nok dette greit hvis du er ENIG med Trettebergstuen i at det skal være HENNES livssyn som skal dominere Norge. Men det er IKKE liberalt. Det er totalitært.
Folk må få lov å tro og praktisere sin tro selv om dette plager Trettebergstuen.
For mer av dette har jeg en kanal på youtube med navn AndyRant.
Øvelsesoppgave:
Skriv et essay med følgende tema: Finn ut hva sekularisme er og se om Trettebergstuens konverteringsterapi lover passer inn i disse idealene.
(Ikke lov å bruke AI! )
Samfunnsproblemet: Arrestert utvikling- subtype fotball tilhenger. En forskeningsrapport
Etter ett års forskning har vi kommet fram til behovet for å vurdere diagnosen «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast» som en beskrivelse for en form for forsinket utvikling som har blitt utbredt i samfunnet. Videre undersøkelse og utdyping av diagnosen er underveis.
Etter nærmere års forskning og med støtte fra min labassistent Tuco Freeman, er det påkrevet å trekke en foreløpig konklusjon: Det eksisterer en sammenheng mellom fotballinteressen og visse mentale utfordringer. Selv om vår dataanalyse ennå ikke er fullført, har noen mulige forklaringer begynt å avtegne seg.
«Heade-teorien» – En nevrologisk forklaringsmodell
Hvorfor ser vi en tydelig kobling mellom fotballinteressen og mulig intellektuell reduksjon? Én teori, kjent som «Heade-teorien,» presenterer en nevrologisk forklaring. Forskning har vist at hyppig hodekontakt med fotballen, kjent som «heading,» kan over tid føre til potensielle hjerneskader.
Dette fenomenet har blitt nøye studert, og studier har dokumentert at gjentatte hodekontakter kan føre til mikroskopiske hjerneskader og akkumulert hjernebetennelse. Dette har vært knyttet til ulike nevrologiske utfordringer, inkludert endringer i kognitiv funksjon og økt risiko for visse nevrologiske tilstander.
Forskningen har vist at hjernevibrasjonen som oppstår ved hodekontakt kan føre til skade på hjernevevet, spesielt i områder som er ansvarlige for kognitiv funksjon og følelsesmessig regulering. Dette kan ha en kumulativ effekt over tid, spesielt hvis hodekontaktene begynner i ung alder og fortsetter gjennom barndom og ungdomsår. Resultatene av denne forskningen understreker viktigheten av å forstå risikoene knyttet til hodekontakt i idretter som fotball og implementere beskyttende tiltak for å minimere potensiell hjerneskade.» (Riise, 2017, s281)
Et utviklingspsykologisk perspektiv
En annen teori baserer seg på utviklingspsykologi og antyder at i en ung alder, da hjernen er mest mottakelig for læring og utvikling, blir oppmerksomheten ensidig fokusert på fotball og jakten på baller. Dette kan ha ført til underernæring av viktig kognitiv kunnskap og ført til utviklingshemninger.
Generell «arrestert utvikling» er et begrep som brukes i psykologien for å beskrive tilfeller der individets utvikling og modenhet på visse områder stagnerer på et tidlig stadium. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert begrenset eksponering for varierte stimuleringer i barndommen. For personer som har opplevd ensidig interesse, som fotball, kan dette føre til en manglende utvikling av andre intellektuelle og sosiale ferdigheter. Arrestert utvikling kan påvirke evnen til å tilpasse seg ulike livssituasjoner og kan føre til redusert kognitiv fleksibilitet og kreativ tenkning. (Berntsen & Johansen, 2020, s. 196)
Det er viktig å forstå at begrepet «arrestert utvikling» ikke nødvendigvis er begrenset til fotballinteresse, men kan være relevant for en rekke ensidige interesser eller aktiviteter som dominerer barndommen. Dette underbygger viktigheten av et variert og balansert læringsmiljø i barndommen for å fremme sunn utvikling på flere områder. Men det er nok viktig å understreke at fotball er et særskilt stor utfording fordi den store utfoldelse i samtiden.
Konformitetsmodellen for politisk korrekt hooliganisme
En tredje teori er av sosialpsykologisk karakter og bygger på en konformitets forklaringsmodell. Fotballinteresserte mennesker har en tendens til å konformere seg sterkt. De kler seg likt, synger de samme sangene, og søker selskap med likesinnede supportere. Dette fører til en internalisering av en sterk kollektivistisk tankegang. Fordi de ofte marsjerer i takt og etterligner nabosupporteres mønstre, blir ensidig atferd nesten automatisk for dem. De har sjelden behov for selvstendig tenkning. (Fidjestøl, 2020, s. 463)
De fleste av oss kan nok dette minne oss om noen aspekter ved massepsykologien som ble observert under den andre verdenskrig. I krigstider opplevde samfunnene ofte en sterk grad av kollektiv identitet og konformitet, der individer følte seg presset til å støtte en felles sak og undertrykte avvikende meninger. Man er enten med laget eller imot.
Milgrams lydighetseksperimenter fra 1960-tallet kan også være relevante i denne sammenhengen. Eksperimentene viste hvordan folk kunne bli presset til å utføre handlinger som gikk mot deres egne moralske overbevisninger når de ble utsatt for autoritetsfigurer og gruppepress. Fotballfans som følger konformistiske atferdsmønstre, selv om de kan føle at det er galt eller overdrevet, kan vise lignende mekanismer med hensyn til sosial konformitet.
I likhet med det gamle uttrykket ‘brød og sirkus,’ der brød og underholdning ble brukt som en måte å underholde og avlede massene, kan man argumentere for at i dagens samfunn har fotball og øl overtatt en lignende rolle. Fotballstadioner har blitt moderne teatre og colosseumer der tusenvis av mennesker samles for å følge sitt favorittlag, og det er ikke uvanlig å se folk nyte øl og annen underholdning under kampene.
Fotball har blitt den nye arenaen for folkelig engasjement og fellesskap, og stadig flere ser på det som en viktig del av sin hverdag. På samme måte som brød og sirkus ble brukt til å holde folket opptatt og fornøyde i antikkens Roma, kan man si at fotball og øl i dag fungerer som en moderne form for underholdning og avledning som holder massene engasjerte og tilfredse. (Fidjestøl, 2020, s. 463) Effekten på dette kan lett observeres når fotball entusiaster skal uttrykke seg på andre arenaer enn det strengt ball relaterte. Det blir ofte trist å beskue dem uttrykke seg og empatiske mennesker ønsker bare å verne dem mot seg selv. Kort sagt fotballkulturen spiser opp selvstendig tenkning for å «passe inn».
Konklusjon:
Som med all forskning må det presiseres at det trengs ytterligere undersøkelser. Mer data må samles, og det må foretas observasjoner og intervjuer med personer som er rammet av den mentale utfordringen vi inntil videre betegner som «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast«. Det er nødvendig å fastslå omfanget av denne tilstanden og avgjøre om det er en potensiell folkesykdom som krever umiddelbar tiltak. Mulige intervensjoner inkluderer forbud mot fotball, spesielt for barn under 16 år, samt opplysningskampanjer om risikoen ved «heading», og å identifisere fotballproblemer hos venner og famile før det blir for destruktivt.
Som umiddelbare tiltak bør fotballinteresserte personer miste førerkortet og stemmeretten, inntil en medisinsk vurdering er utført. Deres meninger i offentlige debatter, for eksempel på sosiale medier som Twitter, bør møtes med toleranse og forståelse, på samme måte som en person med en funksjonshemming.
Når du kommuniserer med noen du opplever som intellektuelt utfordret, bør du undersøke profilen deres. Dersom det er tydelige referanser til ett eller flere fotballag, gjerne i form av bilder, biografiske opplysninger og omdelinger, kan man trygt anta at man har med en «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast» å gjøre. Ved slike observasjoner, bør det tas kontakt med medisinsk personell umiddelbart mens man fortsetter kommunikasjonen med personen. Vi vet ikke om denne tilstanden kan behandles, men vi kan forhåpentligvis begrense dens utbredelse.
En siste minutts datafortolkning som må slenges med helt på tampen, bare for loggføring, er at det har også blitt observert psykopatisk/naracistisk apati til andres lidelse i dem som er rammet av «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast«. Som sagt, dette er ikke vurder av noen vitenskaplig felleskap, men vi ønsker med data på dette. Mye tyder på at fotball hemmer også empati og sympati i mennesker.
Kilder:
-Riise, John Arne. «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise – en biografi.» Fym, 2017
-Berntsen, Alf Ingve, og Johansen, Ørjan Zazzera. «Fotballprosjektet: flest mulig, lengst mulig, best mulig.» Jæren forlag, 2020
-Fidjestøl, Alfred. «Mine kamper: biografien om Drillo.» Gyldendal, 2020.
Øvelseoppgave:
Kjenner du noen som lider av «arrestert utvikling – subtype fotballentusiast«? Del gjerne din smerte og lidelse her.
Hvorfor slutte?
Hvorfor slutte?
Jeg bryr meg ikke om fotball. Det har jeg aldri gjort.
Men noen ganger er jeg tvunget til å se på fordi andre på død og liv skal. Så hva gjør jeg for å ikke kjede meg ihjel? Jeg må presse ut noe interesse og derfor må jeg velge ut noen å heie på.
Noen ganger er det lett å velge hvem man skal heie på. Når f.eks det er Norge eller lokallaget som løper etter lærballen.
Men når jeg har ingen forkunnskap om hvem som man «egentlig» skal heie på. F.eks hvis Hamkam spilte mot Enga, eller Burnham mot Liverchester. Hva gjør jeg da?
Jeg velger det tapende laget. Det som ligger under når jeg kom inn i kampen. Jeg kaller det Judas komplekset. Jeg har et behov om å heie på taperlaget. Backe opp de svakeste.
Hva har dette med noe å gjøre?
Fordi når kampen er over, og laget som lå under fortsatt tapte, så var jeg ferdig med den kampen. Og egentlig brydde jeg meg ikke. Det var ikke noe ære i å vinne eller fornedrelse i å tape. Ferdig med det og ikke noe mer.
Men jeg har heiet på et tapende lag i mange år nå som ikke ser ut til å ville vinne noen gang. Jeg snakker om høyresiden i politikken. «Koko-høyre», «Qanon», «ytre radikale høyre ekstremister».
Vi er så glad i å tape at vi kan aldri slutte med det. Vi vant engang på 40 år, når Trump vant valget, og vi har levd i en psykotisk rus siden. Særlig amerikanere.
Etter at Trump vant gikk i de inn i en «Hollywood historie» hvor Trump var en form for superhelt, med de edleste av motiver, og han var nær sagt ufeilbarlig med et intellekt som gjorde han til en mester strateg som ville løse alle verdens problemer på 4… og 8 år.
Jeg heiet på Trump selv. Var «MAGA» jeg. Helt til han vant valget. Da begynte jeg å se på han med kritisk blikk. Da skulle jeg se resultater. Så jeg dem? Å være maktkritiisk er å se kritisk på makta OGSÅ når «vårt» lag sitter ved roret. Politikk er ikke LAG SPORT, som jeg har ofte sagt og ingen har lyttet til.
Når Trump først vant valget lo jeg godt i flere dager. Observerte de som gråt og hylte og vrælte. Så komisk deres psykiske sykdom var. Fine tre-fire uker.
Men så satt jeg latteren i halsen etter noen uker med hyling. Det var ikke så morsomt lenger. Det ble slitsomt. Urovekkende. Ingen andre så ut til å ense det. De fortsatte å le. Men jeg klarte ikke lenger å smile.
For ikke bare hylte de, de organiserte seg, de arbeidet så hardt som noen noen gang har jobbet. Var det mulighet for å jukse, jukset de. De startet opptøyer, branner, drepte, voldtok og brøt ned samfunnet på en mer og mer effektiv måte. Mens MAGA folk bare lo og lo og så ble de trøtte og begynnte å sove på post. De skulle «watch the show». Snart skulle Trump gjøre noe stort. Så de lo og sov.
Mens Trump «vant og vant» ifølge «qanon» så jeg beviser på det motsatte. Vi tapte mer og mer.
«Go woke, go broke», sa vi. Men gjorde de det? Gikk de «broke»? For det kom jo nye filmer hele tiden, mer og mer «woke». Den siste er den Barbie filmen. Den så ut til å være en suksess (iallefall i skrivende stund. Håper fortsatt den vil kræsje etter første helgen). Gikk de ikke mer «broke» fordi publikum så mer på TikTok (noe som ofte er 100 ganger verre enn den mest woke filmen fra hollywood).
Amerikanske MAGA folk slappet av. «I am gonna watch this movie», sa de. Gjerne med en GIF hvor noen spiste popcorn. «Release the KRAKEN!», noen som husker den? Og det var utallige rykter om at den og den profilerte politikeren var i husarrest.
Trump tømte sumpen og vi var vitne til et SUPERT EPISK SHOW. Et show som aldri tok slutt. Det tok ikke slutt. Ikke engang etter 6 januar, 2020, hvor høyresiden gikk på en sikkelig smell, trodde høyresiden at slaget var tapt.
Trump selv var lett å se ikke var denne gudesikkelsen vi på høyresiden latet som han var. Han var ofte lite taktisk, stor i kjeften, med en veldig voksen seksuell apetitt. Det var flere bilder av han med Epstein. Noe som ikke så ut til å plage MAGA folk.
Også er det dette med pedofili. Pedofili er noe av det mørkeste av alle maktovergrep. Det er tydelig at verden har et stort pedofili problem, som henger sammen med Pride og mye annet. Det er en saus vanskelig å sortere og bli klar over og temaet er så mørkt at man orker vel ikke å sette seg inn i det uansett grunnet ubehaget.
Epstein var en ting, men det er mye rart i Hollywood også. Amerikanske høyreside står klar til å kjempe imot det pedofilske nettverket. Helt til det kommer til «babys in tiaras». Da er det plutselig stille. «MY GAN, MY FREEDOM, MY LITTLE GIRL DRESSED UP AS HOOKER DANCING FOR MEN». Ikke noe problem med det.
Drag queen story hour? Ja, der hyles det. Men ikke at barn kan gifte seg i mange stater i USA. (NB! Dette er noe jeg har hørt og gjort overfladisk research på. Kort sagt er det mulig for «barn» å gifte seg i USA, men det avhengige nok av hva man definerer som barn. Ser ut til at det ofte er de under 18 som blir definert som barn. Men det er uansett noe som bør diskuteres, det danses elegant over. Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Child_marriage_in_the_United_States).
Det er så mye støy. Det er så mye dissonans.
Jeg lurer på hvor mange «edle anti-pedofili soldater» jeg har sett på twitter som har delt lettkledde pornostjerner i samme feeden. Folk som ser store problemer med at barn blir seksuelt utnyttet, men med engang noen blir 18 kan vi utnytte dem for alt det er verdt.
Vi taper kampen. Det koster oss mye. Og vi vet egentlig ikke helt hva vi kjemper for heller tror jeg.
Frihet? Frihet til hva?
Rettferd?
Hvilken rettferd?
Mening?
Samhold?
En høyere kjærlighet?
Sannhet?
Jeg kjemper for alt dette. Men hva slags resultater har jeg utrettet? Etter 5-8 år som «keyboard kriger» hva er jeg mest stolt av å ha utrettet?
Å bli blokket av Didrik Søderlind og Ranaskrik?
Å ha stresset noen psykisk syke transer?
Gitt plattform til mennesker med interessante perspektiver, som overhode ikke vil bli hørt av noen med noe reel betydning?
Tatt del i en grumsete og uklar meningsutveksling mellom graderinger av høyreside som går fra konservativ til langt borti natta.
Og vi blir alle assosiert med de største avvikene. 22 juli er dagen vi alle skal assosieres med en psykopat uten mål eller mening.
Jeg heier ikke på høyresiden, som jeg heier på fotball. Det er ikke KUN fordi de er på taper siden. Men LITT er det det også. Jeg har alltid hatt en forakt for politikk, men har konservative verdier. Det har ofte gjort meg liberalistisk i politikken (selv om den mest liberale av liberalistiske politiske ideer henger jeg ikke med på), men konservativ i mine ønsker for Norges fremtid. Jeg ønsker ikke masseinnvandring, sint og mannevond feminisme, eller dehumanisterende teknokrati.
Men jeg tror jeg hadde tiet mer, hvis jeg trodde var en rettferdig balanse i kampen. Høyresiden snakker jo stadig om den «stille majoritet«, og den stille majoritet er alltid på deres side. Jeg har en snikende frykt at det overhode ikke stemmer. Noe vi så f.eks med c-vid-19. Når skulle denne stille majoriteten våkne? Den våknet aldri.
Nei, vi taper. Og det er mange grunner til at vi taper. Blant annet fordi vi ofte ser mot «kontrollert opposisjon». Jeg har f.eks sett en del på daily wire det siste året. Var veldig glad i Matt Walsh og jeg har også sett litt på de andre bidragsyterne der også.
Hva er det egentlig Dailt Wire skaper? Eller DocumentDOTno? Eller iNyheter? En EVIG sjokk karusell. «Have you seen the latest freak?», som Shakespear Sisters synger. De eksponerer uendelig mengder med psykisk syke TikTokere til oss på høyresiden. «Se på denne freaken! Nå se på denne freaken. Rate, subscribe and comment».
Mens jeg skriver nå har omtrent ALLE på høyresiden som er på youtube laget video om «NPC experience». Noe «pin-up teaseing» på TikTok hvor noen lettkledde fallende kvinner danser enkle danser for penger. NEI SÅ REVOLUSJONERENDE!!! Kvinner som danser for penger? Aldri hørt om før! Harnisk! Harnisk!
Hvorfor? Hvorfor skal ALLE på høyresiden snakke om dette? Eller den siste Barbie filmen? (Hvis du leser denne teksten 2 uker etter at jeg har publisert den har du sikkert ikke peil på hva jeg snakker om engang. Og det er litt poenget!).
En karusell av «sjokk». Se hvor dypt vi har falt! SE. SE!!! Send oss penger! Så danser vi for deg, om hvor forferdelig det er at andre danser for andre. Kommersielt, forflatet og falskt. Kontrollert opposisjon. Det snakkes MYE om problemene. Ikke noe om eventuelle løsninger.
Vil vi egentlig ha løsninger?
Når jeg skriver dette vurderer jeg sterkt å legge ned TankeKrim prosjektet. Faktisk er jeg ganske sikker på at jeg har lagt det ned. Du vet sikkert ikke hva TankeKrim er engang. Det er likefullt litt trist å legge det ned. Jeg var glad i prosjektet. Jeg så potensiale. Vi prøvde å heve nivået på ting. Ikke bare snakke om «the latest freak». Men det var alltid noe galt med «lyden» (*himmle med øynene*), vi burde bruke video, programleder var for uviten om temaet.
Ting jeg så på som en styrke, var sett på som en svakhet. TankeKrim var ikke «profesjonelt og blankpolert» Daily Wire karusell. Noen ganger visste jeg ingenting om temaet og stilte derfor spørsmål jeg håper faktisk var opplysende for publikum. Forsto ikke jeg det, kanskje ikke andre gjorde det heller?
Men det var ingen reel interesse. Lav interaksjon. Lav deling. Mye av det vi laget ble liggende død i vannet og dyppe. Men NESTE video, den ville løse det. Og neste. Og neste. Helt til jeg fant ut at mange av de jeg faktisk trodde likte det vi laget, faktisk ikke var så fan de heller. De forsto heller ikke TankeKrim. Kjerne publikum fant også TankeKrim dårlig. De ville ha mer Wolfgang Wee (en nær sagt plagiat av han bryteren fra USA… hva heter han? Joe Rogan. En mer tannløs Joe Rogan). Også var det en podcast uten navn. Sikkert også noe folk kunne like.
Ikke som TankeKrim i det hele tatt. TankeKrim var røft, guerilla konsept, med gjester med spennende perspektiver man ikke hørte overalt, hvor det var høyt under taket og alle mulige ideer og tanker kunne luftes og granskes.
Rampen i klassen og på røykehjørnet, om du vill. Ikke klassens idiot, men de kritiske. De egentenkende. Det var visjonen. En visjon jeg trodde den harde kjernen var klar over. Men nei. Til og med den harde kjernen forstrekte Wolfgang Wee.
Og er det verdt det da? Nei.
La da Wolfgang Wee ta over. Jeg gidder ikke å skrike i tomme ganger. Jeg er en vits for de på venstresiden. Og la dem le. Jeg fortjener det kanskje.
Sannheten er at de fleste på høyresiden er en gjeng med tapere. Hørte akkurat at en kar som var kritisk på facebook var blitt lagt inn på psykiatrisk med psykose diagnose. Det var noen andre orginalen som ville mobilisere seg. «Spre det», sa de.
Spre det… og hva så? Hva trodde han ville skje da? Trump lot mange av sine følgere bli arrestert og juridisk forfulgt etter 6 januar. Hva som skjer med Trump selv er uklart, men han gjorde ikke stort for å hindre at 6 januar skulle bli styrt av FBI til å bli… dårlig optikk. Hvor mange sosiale tapere satt i fengsel med «MAGA» capsen sin og ventet på at Trump skulle redde dem.
Tror noen at en systemkritisk person innlagt på psykiatrisk, legitimt eller illegitimt, vil bli frigjort ved at vi «SPRER DET»? De med makt og ressurser tilhører venstresiden. Vi på høyresiden har gått «livets harde skole». Vi liker å si provoserende ting og le av det. Men ingen av oss har fått noe makt. Vi sitter på en bombe og slår oss selv i hodet med en hammer. Vi forventer at noe skal skje, men ingenting vil.
Det er bare dette vi kan gjøre; Prepp, bygg nettverk og behold troen.
Alt annet er nå støy. Det er forseint å snu. Det finnes ikke et demokratisk valg som vil stoppe noe som helst. Beklager. Trump vill ikke redde oss. Ingen småpartier i Norge vil redde oss.
Vi må bare preppe, bygge nettverk og beholde troen.
Fader vår, Du som er i himmelen…
Amen.
Øvelsesoppgave:
Prepp, bygg nettverk og behold troen.
Litt musikk på søndag?
Litt musikk på søndag? Eller når du egentlig leser dette.
Hva med Blue Öyster Cult – Veteran of the Psychic Wars (Live)?
Det er sjeldent jeg går for live versionen av sanger. Oftes liker jeg album versionen, men det er noe ekstra spesielt med denne versionen av låta.
Jeg liker selvfølgelig alle elementene som er fra orginalen. Altså en Sci-Fi sang om en «veteran av de psykiske krigene», som fort kan bli en metafor for livene til oss alle.
Har man levd noen år, har man gjerne hatt noen psykiske strider med død, tap, nedturer og traumer. Så er vi ikke alle veteraner til en psykisk krig? En krig som ikke tar slutt?
«Don’t let these shakes go on» f.eks kan peke imot angst symptomer. De som vet, de vet.
«I can’t say if we’re ever gonna be free«. Jeg tviler selv på det i disse Agenda 2030, WEF og «vanlig folks tur» dystopiske tider.
Men live version gir noe ekstra, og det er guitar soloen i midten. Sangen løser seg opp. Den går fra orden til et intenst lydbilde av guitaren som kjemper i bølger. En psykisk kamp skjer rett foran oss…
Før den PLUTSELIG går tilbake til kjente marsj takter og vi er tilbake til den slitende og kanskje døende soldaten av de psykiske strider.
«Oh, please, don’t let these shakes go on
Don’t let these shakes go on
Don’t let these shakes go on«
Øvelsesoppgave:
Har du en live version av en sang du vil dele? Hva mener du gjør liver versionen bedre enn album varianten?
Hvorfor har vi egentlig demokrati?
Såååå…
Hvorfor har vi demokrati? Jeg mener… Hvorfor har vi egentlig demokrati?
Vi hørte sikkert alle noe om demokrati på barneskolen. Noe om hvor viktig det var, og annet propaganda. Du har kanskje noe vage minner om at lærere sa «Demokrati er ikke perfekt, men det er det beste vi har» eller «ytringsfrihet er hjørnesteinen i et demokrati» eller «stemmer du ikke til valget har du ikke lov å klage».
Mange overfladiske klisjeer kan bli sagt om demokratiet, men hvorfor har vi demokrati? Ja, sånn egentlig?
Når Gahr eller Erna Solberg sitter på kontorene sine på stortinget, hva tror du de tenker om dette demokratiet de er satt til å styre?
La oss være ærlig her; Din, min eller Lektor Franzens mening om demokrati betyr egentlig ikke stort, tross alt. Det er de på stortingets syn på demokrati som egentlig betyr noe.
Jeg har spurt Fredrik Solvang (debatt leder for NRK programmet Debatten fra 2018-) på twitter om han kan spørre våre stortingspolitikere hvordan de tenker om begrepet demokrati. Til dags dato har han ikke gjort det.
Jeg vil hevde det er faktisk viktig, og «go back to basics» noen ganger. Ha debatter og samtaler om begreper vi slenger rundt oss. Så hva er demokrati? Hva er det egentlig? Og hva betyr det for de som skal håndheve dette?
La oss starte med hva folkedypet vil kalle et demokrati. Hva begrepet skal bety for alle som får 6 i standpunkt i samfunnsfag på ungdomskolen.
Etymologisk betyr demokrati:
«styreform der (storparten av) folket har den avgjørende makt, folkestyre; land med demokratisk styrefom. Av gresk demokratia som egentlig betyr «folkets regjering». Førsteledd er demos, «folk, land» av usikker opprinnelse. Andreledd er avledet av kratein «herske», som i sin tur går tilbake til krátos «hard, sterk, mektig»…» (Norsk etymologisk ord bok, s.1016, 2013)
Altså folkestyre. En styreform av folket, for folket.
Historisk var folkestyre et alternativ til andre styreformer, som ofte plasseres i en stor bås titulert «diktatur». Facisme, føydalisme, kommunisme, teokrati var alle noe vi skulle kikke stygt og se på som historisk perverse løsninger vi nå har kommet oss forbi. Vi har demokrati™!
Men har vi egentlig det?
Men før vi tenker for hardt på slike farlige spørsmål, la oss fortsette vår tankerekke om selve demokratiet.
Hva betyr demokrati for en kommunist i rødt? Eller en liberalist i liberalistene? Eller for en globalist i AP og Høyre?
Jeg vil hevde at i tiden jeg skriver dette, så er begrepet demokrati, og hvorfor vi har det, totalt glemt for Gahr, Barth-Eide og Lene Westgaard-Halle. Faktisk for de fleste «Norske» politikere.
Så la meg derfor idag ha et lite repetisjonskurs for alle Norske politikere på hvorfor vi har demokrati. Jeg regner med at PST vil komme innom med noen oppfølgingsspørsmål til meg.
Det startet noen år før den franske rævulusjon…
Den franske revolusjon ble startet av høye skatter…
Mange tror nok at vi har demokrati i Norge fordi staten og dens disipler er snille med oss. Vi har demokrati på nåde. Den kan kun eksistere hvis nok mennesker stemmer sosial-demokratisk og ytrer seg innen for trygge og stramme Overton vindu rammer.
Vi ser at når folket stemmer «uventet». Altså på ikke-globalistisk/ nasjonalistisk, og Gud forby, konservativt, så er demokratiet truet.
Dette fordi «demokrati funker best med bare et parti» (AndyAce83, 2002) er den underliggende idealet til de fleste borgere. Når Trump vinner er det en seier for demokratiet for noen, og for andre slutten på demokratiet. Når Joe Biden vinner er det en seier for demokratiet ofr noen, og for andre slutten. Vi går i sirkel, uten noen tanker om hvorfor vi gjør det. Vinner en har vi et år med byer i brann, vinner en annen har vi revolusjon i hovedstaden. Uansett hvem som vinner, taper vi.
Så hvorfor har vi demokrati? Sånn egentlig
…Fordi det var krig.
Det startet noen år før den franske rævulusjon. Nei, demokrati startet ikke i Hellas for 2000 år siden. Det var den franske rævulusjone som startet det demokratiet vi sikler over nå, og den historien er blodig. La oss starte med årene før.
Årene før den franske rævulusjon var ganske lik Norge nå. Konger, og andre privilegerte bestemte over folket/ undersåttene/ bøndene/ kommenørene. Kongen ønsket å innføre skatteøkninger. En eller annen krig gav behov for mer penger til staten.
Stor Norske Leksikon snakker om høye renter i banker og svært høye brødpriser. Jeg ville nok ikke utelatt at det var en del radikale meninger skrevet på diverse forum i Paris gater også. Farlige og radikale antistatlige ideer om at man måtte få forandring.
Store Norske Leksion skriver «En av de utløsende årsakene til den franske revolusjonen var den kritiske økonomiske situasjonen i Frankrike i 1780-årene.»
Frankrike hadde en konge som ville øke skatter fordi Frankrike var i krig. Det var «en dyp politisk tillitskrise», skriver Store Norske Leksikon som ledet til høye renter i banken.
Det var radikale meninger som ble spred om at «tredjestanden» (hva vi nå trolig kaller «middelklassen») skulle ha politisk representasjon. Det skulle ikke bare være konger, adler og eliten som skulle styre og stelle.
Noe som ledet til at brødet var dyrt.
Store Norske forteller så om «Dårlige avlinger i 1788 førte til svært høye brødpriser» og «Problemene ble forverret av at man hadde inngått en upopulær handelsavtale med England. Fattigdom og matmangel skapte uro og misnøye i befolkningen.»
Det gikk hatske og konspiratorisk ideer i befolkningen spredd av sosiale medier den gang kalt «pamfletter«. Som Store Norske Leksikon skriver: «Den viktigste politiske pamfletten var Emmanuel-Joseph Sieyès’ Hva er tredjestanden?, som fremhevet denne som nasjonens ryggrad og brennemerket de privilegerte som arrogante snyltere.»
Tenk at de beskriver en elite som er arrogante snyltere? De burde hatt FaktiskDOTno, den gangen. FaktiskDOTno ville fakta sjekket om Marie Antoinette faktisk sa «La dem spise kake». Noe de ville sagt var faktisk helt feil. Hun sa ikke det. Og ingen politikker ville være dum nok til å si noe slikt i vår tid.
Så hva er poenget med vår raske og enkle historiske gjennomgang av den franske rævulusjon?
Grunnet politisk usikkerhet ble renten før den Franske revolusjon høy…
Hva har det med det store spørsmålet «Hvorfor har vi egentlig demokrati?». Jo, fordi… Grunnen til at vi har demokrati, og det som jeg vil hevde politikerne på Norsk Storting har glemt, er at grunnen til at vi har demokrati er at alternativet er RÆVULUSJON. Derfor har vi demokrati. Fordi vi lærte at hvis ikke politikere gjør folkets VILJE så vil de bli dratt ut på gaten og kappet hode av.
Yes, da setter jeg på kaffen på til PST kommer innom.
Øvelsesoppgave:
Hva er reglene når man får besøk av PST på døren? Serveres det ved siden av kaffen? Kaker? Smultring?
FaktiskDOTno kan avkrefte at Marie Antoinette sa «La dem spise kake». Ingen elite ville sagt noe så dumt.
Nyttårstale for 2022.
Får vel ikke være dårligere enn kongen og holde en liten nyttårstale selv.
Kjære venner og bekjente. Nyttårsaften er en oppskrytt dag. Mens de fleste andre røde dager har hatt tradisjoner. Julen med ribbe og famile, Påsken med familien. Ro og fred på Himmelspretten osv. Så har nyttårsaften vært veldig mangfoldig. Og som de flest som har lest «Tanke om Ting» vet så mener jeg at mangfold er negativt.
Jeg har aldri visst hva nyttårsaften ville være. Noen ganger var det fyll og moro og kvalme og stress. Andre ganger la jeg meg kl 21 og våknet av rakketene, så jeg snudde meg rundt og sovnet igjen.
En veldig oppskrytt dag, er nyttårsaften, men falske løfter om at nye muligheter kommer. Våren er en mye bedre tid for slike løfter. Ikke mørkeste vinternatten. Lurer på hvor mange nyttårsaftener jeg har gått på hode og ræva inn i også, takket være ungdommlig fyllefjas.
Men det nye året er her, og vi må glede oss over fremtidens mange lyspunkt. Kongen har sikkert noen lyspunkter i sin tale, singnert Billdenberg, World Economic Forum og Davos. Han vil selv være dopet ned og vil til gjengjeld dope ned oss med svada og annet fjas.
Fremtidens mange lyspunkt. Har vi noen? Trolig ikke. La meg fortelle dere hva 2022 kommer til å bli.
«Ka vilj fremtia bring?» – 2022 dommedagsprofetier
Jeg tror de fleste har forstått at slik det har vært i 2 år nå, vil det forbli. Hvis ikke vi lager kvalm og krangler, så vil de neste årene, iallefall frem til 2030, men trolig for alltid, bli som det har vært. Og hvem vil orke å lage kvalm?
Joda, det finnes folk som protesterer aktivt. De har samme menneske type, som de som krever total knefall for panikkdemien. To sider av samme sak. Bedrevitere som stanger hode med hverandre. Jeg er jo seff på opprørenees side, men vi må akseptere at ikke alle, gidder eller orker å krangle.
Hvor ille må det bli? Hvor ille må det bli, tror dere, før noe en så stor del av befolkningen gjør opprør med det teknokratiske samfunnet vi har hatt i to år nå? Ganske ille. Faktisk trolig helt for jævlig. Og så ille blir det aldri. Ikke ordentlig. Det vil bli en gradevis nedoverspiral. Ikke så rask at vi ikke kan «tilpasse» oss. Den uendelig tilpasning. Essensielt fra naturens side at vi gjør. Hvis ikke dør vi. Men denne tilpasningen gjør at vi kan overleve det meste og vil ikke få noe kampvilje før vi er omtrent i små bur i vente av gasskammer.
Dette vet de med makt. Vi er idioter alle mann. Inkludert meg.
Så 2022 vil nok bli som 2021.
Godt nytt år.
Sosialisme uten fordeler (Vanlig folks tur igjen).
Norge 2021... 22... Vi skal ha sosialisme uten fordeler. Ser på God morgen Abort, som andre kaller "God Morgen Norge" fra 22 desember. Ei “anti-vakser” som vaksinehysterikere kaller det har akkurat fortalt at hun vil bestemme sin egen medisinale (medisinelle?) behandling til programleders store sorg og vantro. Han sier derfor til henne (etter minne) “Sykehuset er fullt av uvaksinerte. Sykehusene holder på å knele av dere.” Og DA! OG DA FIKK JEG EN ÅPENBARING! DETTE MÅ BLI BLOGG! For er vi ikke iferd med å skape et sosialistisk dystopi uten NOEN fordeler? Før! Før latet sosialister som om pyramidespillet gikk som følger; Arbeidskar stemte sosialistisk, betalte skatt til stat og stat var glad at snill arbeideklasse-gutt betalte almisse via god skatt og mye moms og mer avgifter, så Staten gav han fordeler som nye veier, sykehus, renovasjon og skole. Ting som aldri kunne eksistert uten stat og kommune. Men med denne nye fantastiske kinasyka har en ny type sosialistisk pyramide spill kommet: Full skatt, masse avgift, men INGEN GODER. Skolene er i 2021 lagt ned grunnet pest. Veier har kanskje blitt litt bedre, men trolig grunnet å få folk fortere fra Schengen. Ellers blir det meste annet blir lagt ned. Sykehusene har stått i fare for å kollapse under panikkdemien i to år [1][2] uten at verken Fru Fleskberg eller Gahr har lagt av noen middler. Vi har hatt to år med krise nå. Krisekrampe har vi alle fått. Nyser noen, hopper vi i taket. Og har du kreft eller tæring eller slag får du komme tilbake til neste år... eller neste år der igjen. For på sykehuset skal man kun behandle vaksinerte syke korona smittede. Ja, du hørte riktig. De skal være vaksinerte! Det har mannen i gata fortalt meg. De uvaksinerte, om de betaler full mynt til staten med avgifts avlat på topp, skal fortsatt ikke ha tilgang til Norske sykehus, Det har de ikke fortjent. Først! Først ved å la Pfizer stikke deg 2, ja 3 og gjerne 4 ganger å, i armen skal du ha tilgang til sykehus. Og hva med strøm? Jo, den skal du ikke få billig lenger. Staten skal ha sitt. Staten er jo nesten et AS nå. Så du skal passe på strømforbruket som ei neurotisk anorektiker passer på kaloriene. Livredd for å la lyset stå på et minutt lenger enn nødvendig. Fryse seg til corona eller flådd av europakåte BI studenter og annet blåruss? Pest eller kinapest? Og søppel? Hva får vi får å betale fødselskatt, livsskatt og dødsskatt i Norge? Jo, gleden av å sortere søpplet vårt selv. Jeg vet ikke hvor mange søppldunker du har i i din kommune. Men her er det tre. En til glass og metall, en til papir og papp, en til assortert søppel, hvor blå pose er plastikk og grønn er mat. Før var det EN SØPPELDUNK! Men nå i mørke fra mitt vindu står det tre der og håner meg. Men vi skal betale og betale. Selv om staten ber oss gjøre alt selv. Fra søppelsortering til strømproduksjon til sykeeleie. Sosialist leg deg selv. NRK forteller oss om Familen Hvitsnipp som tok seg råd og tid til å bygge solpanel på taket. Det er vanlig folks tur å bli flådd... igjen. La oss ikke tvile på at det har alltid vært slik. Men det er jo i grader og dimensjoner. Noen levde i føydalsamfunn, andre i slaveri. Vi er ikke der ennå. Men vi blir sett på som idioter. Vi vanlige. Stemmekveg. Nolldusser med meninger som betyr lite. Skrikende måker i politikere og andre fin folks strand idyll. Samfunnet forandrer seg fra føydal til diktatur til demokrati. Men synet på mennesket er ganske likt i grunn. Fru Fleskberg har gått av og Gahr har tatt tronen. Og selv om Erna er betraktelig feitere enn den blodfattige broileren Gahr,bså er det ikke noe forskjell på maga-målet. Nye sjefen er lik den gamle. Han skal flå oss like hardt, og like mye. Og han andre fjotten.. . Ja, han bare ler og ler i bakgrunnen, og bare bryr seg om bønder kan få sitt. Nei, vi har fått sosialisme uten fordeler i Norge nå. Men er ikke bare dette siste og den endelige fase av sosialisme? Vi bygger bare bedre det perfekte sosialistiske system. Et som tar fra de fattige og gir til de rike, og krever og krever. Det er vanlig folks tur. Det var aldri ikke vår tur. Håper du har koronapasset klart snart. Bøy deg frem, si «ah» . Tenk du er et annet sted. Et sted hvor man er fri. Det kan skje. I det neste liv. Øvelsesoppgave: God Jul. Kanskje det blir flere blogger til neste år. Hvis ikke må du ikke glemme å se på tankekrim.
Spørsmål til nynazister.
Kjære nynazister…
Jeg har drukket litt kaffe og tenkt. Jeg leste i aviser at dere skulle gå i marsj igjen og jeg begynner å undre.
Jeg vet jeg skal hate dere, men jeg klarer ikke å hate dere noe mer enn jeg hater blitz eller andre politiske ekstremister. Jeg forstår at dere sikkert har en grunn til å være den dere er. Den eneste forskjellen mellom dere og Blitzere er at jeg kan forstå at blitzere tror kommunisme er bra fordi delar ikke blitt fortalt kommunismens faenskap på samme måte som vi alle har hørt om nazismens faenskap fra vugge til grav. Ellers tror jeg dere er to dråper vann. Falt på utsiden av diverse grunner og har funnet tilhørighet i en gruppe med andre outsidere. Det er som en Filipping sv krone egentlig. Dere kunne røyket tjall på blitzhuset og snakket om kapitalismens styggpent, men siden det ble mynt ble det ta amfetamin mens dere skravler om jøde konspirasjoner. Den som fanget dere opp først ble deres eiere. Kunne også vært Islam eller scientologi.
Men mens jeg ser dere gå rundt med kort hår og flagg undrer jeg på: vet dere egentlig hva som ville skjedd hvis Hitler vant?
Vet dere hvem som hadde vært statsminister i Norge hvis nazistene vant? Trolig Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg eller noen klin lik dem. Politikere er tomme former man kan fylle inn hvilken som helst ideologi i. Det er kulturelt betinget. Nei, de som styrer nå, ville styrt da.
Men hva med dere? Ville dere vært stolte SS soldater i Hitler, nå Merkels, hær? Nei. Dere er avvik nå og dere ville vært avvik da. Dere ville havnet i arbeid og rehabilitets leire og bygget Norsk jernbane til dere døde.
Hitler var ikke glad i avvik han. Han likte ikke jøder, han likte ikke homofile og han likte ikke urokråker. Dere er i den siste kategorien.
Jeg lurer på om dere er klar over dette mens dere marsjerer i gatene? At dere driter dere ut for en ideologi som trolig ville prøv å kverket deres fort som mulig.
Noe å tenke på.
Hilsen AndyAce83
Øvelsesoppgave:
Hvilken ideologi, som hvis de fikk nok makt ville meise over sine støttespillere er mest dumt å støtte opp under? Kommunisme? Nasjonal Sosialisme? Eller «aksjonærene skal ha sitt» høyre?
AndyAce83´s Tanker om Ting 