Yttringsfriheten under press… a

«Folk kræver ytringsfrihed som kompensation for den tankefrihed, som de sjældent bruger.»

Søren Kierkegaard (1813-1855)

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, har skrevet et interessant refleksjons notat i sin egen blekke titulert: Når debatt blir drapsmotiv. Retardert konsensus tenkning er normen i Norge, og har vært det ei lang stund. Så vær gang jeg finner en tekst i aviser som enten er provokativ eller bare nøytral så er jeg redd jeg skal få apopleksi eller et annet vaskulære problem. Iallefall dette av stolen.

Harald Stanghelle skriver om hvordan vi i Norge opplever mer og mer trussler hvis folk sier noe «upopulært» uten å falle i den vanlige gruven av å peke ut «høyre ekstreme», «islamophober», «kvinnefiender» osv som de slemme synderene. Stanghelle skriver «Felles for dem er imidlertid at de åpenbart kommer fra miljøer som hyller vold som politisk-religiøst virkemiddel» uten å nevne hvilke religion og hvilken politisk akse som forårsaker dette. Dette gir nesten inntrykk av at hat kan være politisk nøytralt. Jeg vet! Kjente jeg ble klam i ansiktet selv.

Fokuset er ofte på slemme religioner (da særlig Islam) som om den eneste måten å oppleve forfølgelse og trussler på er å kritisere religion. 

«Yttringsansvars» kampanjen til Ap var også ganske skummel. Aviser fjerner kommentarer som er skrevet for originalt og ødelegger derfor debatten og mot-debattant mulighet til å blottlegge motstanders ekstremitet eller lite reflekterte holdninger. Feminister blir truet om drap og voldtekt i følge Aftenposten (vi får ikke lov å kommentere under den artikkelen selvfølgelig) osv.Det som har skjedd er at Norge og Norden har blitt polarisert.

Debattene har blitt dikotomisk og skriftlige debattforum fjerner evnen til å bruke humor som ironi for å letne på stemningen. Hvorfor Norge har blitt så polarisert og dikotomisk? Det er mange grunner til dette noen stikkord er politisk korrekthet, fremmedgjorte samfunn og undertrykte masser.

Det folk ser ut til å glemmer at media selv sensurer folk og hindrer uttringsfrihet [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11]

Vet ikke om folk vet det, så jeg sier det nå: Religionskritikk er politisk korrekt. Ingen frekk «fritenker» er hindret i å kritisere religion. Det er en myte. Til og med muslimer ville akkseptert (om ikke tatt til etterrettning) hvis «fritenker» Fred sa han ikke likte kvinnesynet eller sharia lovene. Det som har skjedd er at muslimer opplever Muhammed karakturene som bevist krenkning og hets. De fleste normale mennesker blir forbanna av at andre tror de kan krenke og hetse dem kun fordi de oppfatter verden anderledes.

«Men ANDYACE83! DU FORSVARER JO ISLAM JO!» skriker sikkert du nå. «HATER IKKE DU ISLAM DA!«. Nei, jeg hater ikke Islam. Jeg er ikke fan av islam, men er verken redd dem i sin nåværende form eller hater dem for hva de tror eller praktiserer. Jeg er imot BEDREVITERE av alle slag. Være det sosialister, konservative, kristne, muslimer eller «fritenkere». Jeg er imot nedlatende mennesker som tror de kan håne andre kun fordi de tror på noe de selv ikke tror på.

Faktisk deler jeg mange synspunkter med Islam. Jeg tror at det er en skaper/mening av universet. En kraft som styrer oss og har en større plan av noe slag. Jeg tror det er noe godt i denne verden og at vi burde oppfordre hverandre til å leve godt. Jeg tror på respekt av andre mennesker, deres verdier og synspunkter. Jeg tror at sannheten kan finnes i hellige tekster, ritualer og bønn. Alle disse tingene tror Islam på også. Faktisk har jeg mer tilfelles med en muslim enn jeg har til en «fritenker»*.

Poenget er at Muhammed karikaturene var en bevist provokasjon og derfor er det rart hvis noen ble overrasket over at muslimer ble provosert. Problemet er heller ikke at muslimer blir provosert, men hva de mener er korrekt oppførsel når de blir provosert. Hvis du ikke har fått med deg hva muslimer gjør de de blir sinna, så må du bo i nabohula til Osama.

Som parallell kan vi nevne en «fritenker» kampanje mot Kristendommen som også gikk i kjernen av hva Kristne tror på. «Blasphemy Challenge» gikk ut på å at «fritenkere» skulle si de hatet den Hellige Ånd. I følge «dokumentaren» The God Who Wasn’t There (2005) er den Hellige Ånd det eneste Kristne ikke kan gjøre narr av (noe allah Muhammed for Islam). Det er en utilgivelig synd. Seff var det mange «fritenkere» som syntes dette var moro [1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 6].

Hva gjorde Kristne? De hang med gjeipen og syntes det var trist. Ingen hus ble brent, ingen Nonner ble drept, ingen gevær ble skutt i luften og sinne skreket til luften. Noen laget noen «jeg er uenig»- videoer og blogg innlegg.

Her kommer poenget: «Fritenkere» setter likhetstegn mellom alle religioner (særlig de tre monoteistiske) selv om det negerer all empiri. Reaksjonene når kristne blir krenket og muslimer er radikalt ulike. Likevel kan vi ikke være åpne nok til å si det uten å føle oss (på grunn av en godt indoktrinert kultur-marxisme) slemme, rasistiske, intolerante islamofober.

Nå ble dette blogg innlegget mye om tro, tvil og «fritenkere» igjen selv om planen var å skrive om bare ytringsfrihet. Dette er ikke tilfeldig fordi man snakker mer om hvor «undertrykkende» religion er uten å anerkjenne at livet som menneske er en lang undertrykkelse. Vi blir undertrykt av kultur, normer, verdier, sosiale sanksjoner, stat, kommune, politiet, religion, anti-religioner, diverse -ismer, arv, miljø, tid, rom og gravitasjon vær dag. Derfor burde man gjøre opprør vær dag, inkludert imot anarkisme og seg selv. Man må si til seg selv «Jeg vet ikke bedre enn andre, men jeg har mine verdier, men du skal få gjøre hva du vil, så lenge du ikke krenker meg.»

Denne preken er nå slutt. Gå hjem og gjør alle folkeslag til kristne disipler (fordi det er den beste filosofien og religionen). Eller la vær… bare ikke bitch om det.

Øvelsesoppgave:
Skriv en tekst med lignende tema hvor fokuset er på andre områder enn religion som hindrer vår ytringsfrihet. Eller ta deg en tur i skogen, les en bok, syng en sang, lær en nytt språk, be en bønn, dans en dans, lag noen artige ordspill, lever tilbake sakene du skylder en venn eller eks-venn eller gjør hva du vil så lenge du ikke krenker andre.

(* MEN! Det er så mange menn i vårt liv og det er alltids noen skjær i sjøen. Selv om jeg deler mye av Islams filosofier og verdens oppfattelse så er jeg også fundamentalt uenig i mange andre ting. Konflikten mellom meg og Islam går i 1) at jeg ønsker at Norge skal ha en kristen kulturbakgrunn (legg hva du vil i det) IKKE Islam dominert, 2) jeg finner deres estetiske uttrykk (gull, kalligrafi, arkitektur og bruk av fargen grønn) stygg (denne er en bagatell når Islam er liten, men skulle de dominere vil det bli mye av det), 3) jeg ser at Islam som religiøs ideologi gjør mye skade der Kristendommen (særlig protestantisk) tilbyr konstruktive løsninger og lager trygge, stabile samfunn med bra verdier og lite splittelse, 4) Muslimer ideologisk er veldig nære sosialisme og har en allianse med dem, 5) Islams oppfattelse av hva ytringfrihet er. Pluss mange andre små og store ulikheter)