Bloggarkiv

Klage #7 Sensajournalismen og alt annet F-skap i media

Vi har alle lest krasse innlegg i aviser om at «nå går det for langt i media». Vi har selv rynket på nesen av noe sosial-pornografisk på første siden av hva vi trodde var Se og Hør men fant raskt ut var en av vårt lands viktigste aviser. Noen ganger har vi klaget til venner og bekjente om at Norge fordummes hver dag av en underholdning og sensasjonsjournalistikk som har kun ett mål; lavmål.

Men kanskje du sier «Jeg har ikke tenkt det jeg. Jeg liker å lese om Linni Alexanders private ferieparadis.» eller kanskje «Nå overdriver du nå. Det er da ikke så ille at Idol og Skal vi Danse deltagere får to siders spalteplass i alle aviser. Det har de fortjent. Men det må ikke ta spalte plass fra fåttballæen.» Hvis du er typen til å si det må jeg be deg om å slutte å lese bloggen min med engang. Gå et annet sted!

Æsj!

Til dere andre som er som meg: Hva skal vi gjøre med dette?

Her er mitt forslag. Vi må starte få startet en ny journalist pris. La oss kalle den «Smi mens liket er varmt» prisen. Journalisten som vinner denne har fremhevet seg som en kompromissløs journalist uten noe forståelse for hva etiske rammer, privatlivets fred og/eller hva som kan kalles nyhet. Prisen medfølger en statue av… jeg vet ikke… kanskje en kar i en gapestokk og et løfte om at i det neste året vil alle ting denne journalisten gjør bli fulgt av en annen journalist som skriver på en blogg alt han finner ut av at denne journalisten gjør (utroskap, kjøre for fort, krangle med naboen osv). Denne ideen synes jeg er en fin og ikke urimelig grusom straff for denne type nedbrytende fjas.

Så for å oppsummere:
Jeg har klaget og kommet med en løsning. Hva med deg? Hva har lizzom du gjort som er så sabla bra?

En øvelses oppgave til slutt:

Skriv en artikkel om et viktig evne for deg, og gi den til venner og bekjente. Ta en stoppeklokke å se hvor lenge de gidder å lese. Fullfører de artikkelen da… da har jeg ikke ord. Du har min respekt.

Reklamer

Klage #6 Trenger man egentlig å diskutere/debattere noe?

«Dialog«!

Så fint et ord.

«Krangle«!

Ikke fullt så populært.

Det finnes tre typer mennesker i verden (for de av oss som er villig til å sette folk i grupper).

1) Mennesker som er enig med deg,
2) Mennesker som gir faen
og
3) Mennesker som er uenig med deg.

Mennesker som er enig med deg er ikke noe problem. De kan på sitt beste reflektere med deg og på det verste klappe deg på skuldrene til du ikke kan se saken på noen annen måte enn at du har rett.

Gruppe #2 er en uvesentlig gruppe som kun kan være god for noe skulle man vekke deres oppmerksomhet og få dem på din side.

Den tredje gruppen er hovedgrunnen til dette innlegget; De som ikke er enig med deg. I mitt 40 år lange liv har jeg diskutert endel med forskjellige mennesker å har kommet frem til følgende konklusjon: Man kan bare ikke vinne.

*Så en brå overgang*

Det er tre ting som ofte kommer igjen i diskusjoner:

1) Politikk (-isme vs -isme)
2) Religion (Sekularisering/ateisme vs Islam/kristendom/religiøs kulturforståelse)
3) Innvandring (Etnosentrisme vs kulturrelativisme)

Jeg leser en del på interweben, da særlig på debattforumer og finner det fascinerende at man ikke kommer til noen enighet. Part A sier «Argument/hendelse» part B sier «Ditt argument/hendelse er en overdrivelse». Hvem har rett? Idunno.

Her er et trist faktum; Folk vil se hva de vil se. Man kan spille en dokumentar for dem som skal belyse problemene ved deres side og de vil likevel hevde at deres side ble styrket av den videoen. «Ja, dette bare beviser at jeg hadde rett». Hvorfor er det slik? Jeg vet ikke og det kan være skremmende. Noen ganger tenker jeg at disse menneskene må oppleve alvorlig personlige kriser for å kunne skifte mening og hvem vet… Kanskje ikke det engang er nok?

Faktisk er det kun gruppe 2 og en promille av andre mennesker som er villig til å innrømme at de tok feil eller klarer å skifte syn. Hvis gruppe 2 gidder å formulere en mening av noe slag selvfølgelig.

Jeg har ofte sagt «Går man inn i en diskusjon for å vinne, har man allerede tapt». Veldig Zen. Høres veldig fint ut, som noe man kan skrive i dagboken sin for å huske ved en senere anledning? Jeg skulle ønske jeg følger denne reglene selv. Det gjør jeg ikke. Innerst inne hvis de fleste er ærlige går man med et ønske ved å diskutere om en bekreftelse at man ikke er på bærtur. DET kan man notere i dagboken.

En øvelses oppgave til slutt:

Skriv en novelle om to mennesker som ikke klarer å komme til enighet med hverandre. Beskriv med symbolikk hvordan denne uenigheten river dem i filler på innsiden. Tittel velger du selv eventuelt kall den «Majoritetens Tyranni«.

Klage #5 Slutt å digitaliser alt! aka. Analog notepad NÅ!

«Fremtiden er digital», skal bedremediaviteren ha det til og skal da rettferdiggjøre at alt nå skal gå på «web» med en pad av noe slag. For som de sier (med apple og microsoft nikkende bak) «Man lærer så mye bedre med en power point eller en flash animasjon eller en grupperom på nett enn å skrive for hand mens man sitter i en stol og prøver å følge med». Så kidsa får sæ data vettu, med internett greier og whatnot! Dette skarem ha på skolen, alle som en.

Jeg er kanskje gammel (alikavel trolig yngre en noen av de hyppe mediabedreviterene) men jeg husker fortsatt hvordan det var å være «ung». Faktisk, tro det eller ei, var det data i klasserommet når jeg gikk på skolen også. Den var reservert for gutten med lese/skrive/konsentrasjonsvansker i klassen. Den skulle hjelpe han med å få notert ned ting i klassen. Jeg så han spilte mye kabal og glante tomt ut i rommet for det.

«Men fremtiden er DIGITAL», sier herren med slips fra et et «NavnbindestrekNavn AS» firma og hvem kan da være uenig i det? JEG ER UENIG I DET! Til den dagen vi kan laste vår hjerne inn i en data så er verden fortsatt analoge. Kunnskap kan ikke lastes ned som en app, men må gå med modem hastighet inn via øre, øyne og dataen må behandles og lagres i selvlagede kataloguer i hode.

Data er en stor kilde til kunnskap og en like stor distraksjon. Alle vet dette. Barn, som ennå ikke har utviklet impulskontroll, bør ha minst mulig tilgang til uvesentlig stimuli hvis de skal lære. Hvis et barn kan velge i mellom å lese en digital bok om Ibsen eller se den siste traileren til «Teen girl in love with a badass» filmen fra Hollywood hva tror du han/hun vil velge?

Men nå tenker kanskje du «hør på den gammlisen´a. Hakke forstått en dritt ass. Data mårem lære. D sie lizom sæ sjæl. Skarrem væra helt på bærtur iforhold te resten a verden da el? Skarrem bli datards? Du ække merre man. Bli me på utviklinga eller dett etter du lameass motherfucka»

*sukk*


En øvelses oppgave til slutt:

Skriv 3A4 sider for hand å si meg at du ikke har vondt i handleddet av det og at tankene svirret vekk flere ganger før du ble ferdig.

Klage #1: Service. Har vi noen?

NEI! Vi har ikke lenger noen service! Det er tre grunner til at servicen på alle områder i Norge råtner på fot; 1) Blårussen, 2) «First Price» mennesker og 3) «Sånn er det bare/ det tenker jeg ikke på/ Det er ikke noe problem før det er et problem» mennesker.

1) Blårussen. Blårussen vet verdien av en krone, men vet veldig lite om noe annet. Det finnes ikke en liten nok grunn til å ikke kutte litt i budsjettet, og tanken om «hvem tenker på aksjonærene?» holder dem våken vær natt. Disse forferdelige menneskene, som tror at verden ikke ville rotert uten deres kritiske blikk, har forårsaket et dårligere land kulturelt, psykologisk og materielt for alle som ikke er kjøper/selger på papirmøllen (børsen) eller eier en bedrift. Disse sleipe svina er første ledd i nedkutting i servicen vi opplever hver dag. De har studert budsjettet og funnet ut at alt som gir glede til noen må vekk «for vi har aksjonærer å tenke på».

2) «First Price» mennesker tenker «billig, sier du? Ja, takk. Ja, takk.» RyanAir er best! Bedre enn SAS, Braaten og alle andre flyselskap. Hvorfor? Er det servicen, at de alltid er i rute eller trafikk sikkerheten? Nei, RyaAir er best for «First Price» mennesket fordi de er BILLIGST. Her skal man ikke takke ja til noe som vil øke prisen det grann. Hva så om man sitter vondt, maten er vond og flyvertinne er magre og sure? Man sparte 100 kr på å sjekke seg selv inn! «First Price» mennesker med sine lave standarder så lenge det er billig mentalitet har forsaket at vi bare har nettbanker, bare har sure servitører, misnøyde ansatte, høyt sykefravær pga dårlig arbeidsmiljø (husk: blårussen vil ikke ha noe arbeidsmiljø for det er distraherende for produksjon og koster penger) og lange telefonkøer til kundesenteret.

3) «Sånn er det bare/ det tenker jeg ikke på/ Det er ikke noe problem før det er et problem» mennesker. UGH! Hvor skal jeg starte på disse menneskene. VI har alle møtt dem. Går ikke an å tenne dem om man satt i et rom med dynamitt, fylt med propan mens man leker med en lighter. De skifter aldri parti (for de er fornøyd med dem de), stemmer oftes på det partiet alle andre stemmer på (for de er jo fornøyd med dem de) og aksepterer korrupsjon, nye lover som hindrer vår frihet og kulturelle forandringer som reduserer deres egen verdi (de er jo fornøyd de).

En øvelses oppgave til slutt:

Tenk deg at du må ringe til et service senter av ditt valg og må klage på noe de står ansvarlig for. Den på den andre siden er enten dårlig i norsk eller ekstremt lite intressert i hva du har å komme med.

Skriv dette i form av et teaterstykke i 1 akt på ca 20 sider med tittel «Det er ikke noe problem hvis det ikke er et problem«.