Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig? (Et forsvar av nasjonalisme og populisme).

Såååå…

Jeg har vært ærlig om at jeg ikke er veldig opptatt av historie før. Har ved flere anledninger påpekt hvor absurd jeg opplever det når folk leser store bøker om historiske hendelser.

Det finnes en bok som heter «Slaget om Stalingrad 1942 – 6. armés desperate kamp». Den er på 110 sider og forklarer «Et av de største og mest brutale slagene under andre verdenskrig skjedde i og rundt den russiske byen Stalingrad sent i 1942 og tidlig i 1943. Utfallet av slaget skulle gi Hitler et så stort nederlag at hans styrker aldri klarte å gjenvinne initiativet på fronten i øst.» Det er nok en bok som IKKE vil ligge under juletreet mitt i år.

Ei heller boken «Under krigen – Bind 1 : Vi må ikke falle«. Ja, de fleste bøker om historie er om annen verdenskrig. Ser ut til at folk bare elsker bøker om det. «Augustus» av John Williams om en av de romerske keiserene er heller ikke noe jeg sikler av å lese.

Jeg blir faktisk fascinert av folk som frivillig leser slikt. Bare å gjøre overfladisk research på disse typer bøker gjør meg søvnig.

Men historie er VIKTIG! Så jeg er glad noen har lidenskap, så kan det hende jeg kan sitte stille å lytte engang på hva de har lest, så slipper jeg å sette meg inn i det.

For det jeg undret meg over idag var: Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig?

I de tusener på tusener av pop-historie bøker folk har lest har noen falt over en folkeavstemming om å gå til krig? Hvis nei, er ikke det fascinerende? Hvis ja, hva ble egentlig utfallet? Er folk villig til å stemme «ja» til krig? Hvilke type kriger? Hvem vil si ja til å ofre sitt liv, sin kjærestes liv, sine barns liv for en krig om hva?

Så idag vil jeg forsvare populisme og jeg vil forsvare nasjonalisme? Hvorfor? Temaet befalt meg på twitter. Jarl Wåge og jeg kom i snakk igjen og det inspirerte. Her er et lite bilde av starten på en lengre tankerekke fra meg til Wåge —>

Ide møter ide og man får ny ide. Hva Hegel kalte tese, antitese, syntese.

Jeg følte jeg lærte litt om noen med en annen politisk oppfattelse enn meg sin psykologi og rasjonalitet for å mene hva han mener og plutselig var jeg langt ned korridoren til tanke om ting igjen.

Fred er konformitet.

Melke EU Kua… for verdensfred 😉

Det ser ut til at mange som vil gi bort frihet og nasjonal selvråderett til de store globale krefter gjør det for «fred».

Og jeg kan forstå at det ligger en hvis logikk bak hvis man forenkler alle kriger til å være mellom land, og ikke mellom land, identitet (politiske, relgiøse eller etniske), økonomiske og makt motiverte grunner. Men da må man glemme konsepter som borgerkriger (krig innenfor lande grenser) og terrorisme.

Egentlig ville det ikke vært kriger i verden hvis man drepte alle som var uenig med en ideologi og en tankesett. Så endemålet for en hver totalitær utopi er jo kanskje fred?

La oss nevne med neste mest favoritt bok her: Brave New World. Det er en totalitær utopisk fremtid i en globalstat alla EU.

EU er jo en «kapitalistisk» globalistisk ideologi. Målet er å fjerne landegrenser og la «aksjonærer få sitt». Og det var vel egentlig hva som hadde skjedd i Brave New World også.

Imotsettning til i 1984 hvor endemålet var en maktovergripende totalitær stat, var Brave New World en fredelig fremtid hvor alle var enig om alt og ingen konflikter herjet og staten var nådig å lot folk tenke og si hva de ville, så lenge de tenkte og villet akkurat det samme.

De fikk sex og dop og jobbe og forbruke helt fritt, så lenge ingen ønsket noe annet enn å knulle, ruse seg, produsere og konsumere. Var det noen som tenkte «Er dette alt?» måtte man ruse seg mer og hjalp ikke det sendte verdensstaten dem til en øy for avvik. Kanskje dette er drømmen til Wåge og andre globalister?

Verdensfred via konformitet?

Verden ville blitt så mye bedre hvis alle sa det samme, tenkte det samme og ønsket det samme. Samfunn, identitet og stabilitet i harmoni. Man har en tendens til å tenkte at den globalistiske totalitære ideologi er lik 1984, men det er nok nyanser av Brave New World her også.

«Everyone belongs to everyone else» eller fokuser på hva du har mellom beina så de som vet best kan styre og stelle som de vill!

«Store Bror ser deg» skulle oppleves truende, men i Brave New World var det ikke noe behov for at Store Bror så deg, fordi du fikk det du skulle ha, og det var mat, ting, sex, jobb og rus. Med disse 5 elementene ville ikke folk gjøre opprør.

Og det er vel til en hvis grad hva vi ser skjer i vesten og Europa. Mange tenker «Er det ikke noe mer?» men de sier det ikke så høyt fordi det kommer nye mobiliser de kan kjøpe seg hvis de produserer litt mer. Kreditt og lån gjør alle millionærer og slaver samtidig. Det er fantastisk.

Produser og konsumer. EUs utopiske drøm.Ha fokuset på dine dyriske drifter så de som vet best kan gjøre hva de vill. Som de sa i «Brave New World» – «Everyone belongs to everyone else»

Men noen vill ha litt mer enn det. De er de egoistiske og grådige. De man kanskje kan kalle populister, eller ennå verre, NASJONALISTER!

De som tror at verden er litt mer enn å produsere, konsumere og spre kroppsvæske.

(Forsvaret av Populisme og Nasjonalisme)

-«When the individual feels, the community reels.»

– Brave New World

Har det som sagt vært folkeavstemming om noen krig? Jeg vil hevde nei, uten at jeg er ekspert på kriger. Populisme er definert veldig forskjellig, men for MEG er det, politikere skal følge folkets vilje.

Populisme, liker folk å kalle kun «en retorikk». Som om ikke ALLE ideologier kan reduseres til det. Populisme er en tanke om at en nasjons gang skal bestemmes av folket som bor i den nasjonen. Noen mener vi i Norge har dette via vårt demokrati, men det tviler jeg sterkt på.

Et nyord om du vill man ofte bruker om hva som skjer i Norge og andre land er «demokratur«. Altså en form for diktatur som later som man har demokrati.

Jeg legger ut noen TankeKrim Live bilder her nå. Litt for at de passer temaet, litt for å minne dere på at det er en TenkeTank prosjekt som heter det og som du burde høre på og dele med andre.

I Demokraturet har vi «fri presse» som skriver kun innenfor strammer rammer fra staten. Vi stemmer vært 4 år, men politikerene gjør hva de vill mens de har makt. Og det de vill, uavhengig av overfladiske forskjeller, er ofte det samme.

Populisme mener at folket skal bestemme. Det vil si at politikerene skal følge hva folket sier, IKKE omvendt. Når f.eks vi har folkeavstemming på EU og vi sier NEI, da skal vi ikke være medlem av EU. EØS er jo da en måte å overkjøre dette på, men «late som» vi fikk viljen vår.

Så populisme er ikke bare en retorikk, det er et ideelt ønske om at folket skal bestemme. Det er ganske så politisk nøytralt. Man har populister på høyresiden og venstre siden. «Tjen folket!» er et populistisk utsagn. Klimabrølet er populistisk også.

En vær folkebevegelse være det imot bompenger, eller oljeboring, er populistisk. Det er når folket sier at politikere skal følge deres vilje, ikke omvendt. De demokratiske løsningene er da direkte demokrati.

Direkte demokrati er når man har avstemming på spørsmål som vil påvirke nasjonen. Ting som burde være vanlig å stemme om er: 1) Grunnlovsendringer, 2) kommune/fylkesammeslåinger, 3) rasisme paragrafer og alle avgjørelser politikere gjør som vil påvirke folket på større måte.

Globalisme er på en måte som hva Ringnes gjorde for noen år siden. De kjøpte opp konkurrerende ølfabrikker også la dem ned. Ressultatet var at mangfoldet i øl ble borte. Mye øl med masse historie forsvant og målet var vel at ALT skulle bli ringnes.

Ved å fjerne grenser mellom land vil man overtid bare bli ringens øl. Alt blir det samme. Så er det det med krig og nasjonalisme. Sovjet ville bli en verdensstat, og vi hadde mye kriger med dem. Men det var kanskje de landa som IKKE ville kue seg sovjet som hadde skyld?

Men det kan stemme at hvis Sovjet vant eller EU vinner og alt blir en globalstat så vill kriger slutte. Og det kan stemme at 300 år etterpå vill alle konflikter slutte også. Når all mangfold er vekk og alt er bare en stor graut.

Men slik det er NÅ og vil være i all min tid her på jorden er at vi vill ha MYE konflikt. Kriminalitet vil øke grunnet manglende følelse av tilhørighet (anomi), folk vil føle seg berettiget, interessekonflikter om hvem og hva som skal dominere vil øke. Vi ser det stadig nå, hvordan minoriteter skriver tekster om majoriteten i Norge, som hadde retorikken vært motsatt ville det UMIDDELBART bli sett på som rasistisk. Og det er mye verre i USA.

Det som før var enkelt, blir nå sårt og betent. Før ble man sosialisert inn i et samfunn, men nå blir man dratt inn i et fragmentert samfunn. Resultatet er økte psykiske problemer. De uønskede tingene vi ser skje nå, vil øke, uten at jeg vil påpeke spesifikke ting.

Øvelsesoppgave:

Er populisme og nasjonalisme det som leder til krig? Bør man lobotomere alle mennesker som er uenig med oss, så vi kan oppleve fred i vår tid?

Kjør debatt!

Er Nazisme sosialisme? Wåge våger å si nei.

Såååå…

Jarl Wåge er en mann som liker å skrive. Han skriver mangt om meget, og jeg kunne sikkert dedikert mye av bloggen min til å skrive motsvar til hva han sier.

Meeeeen… Jeg er lat.

Men siden det er lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen burde jeg kanskje skrive noen par ord om Wåges siste tekst i Rogalands avis med tittel «Bondepiker på menyen» hvor han tar opp om Nazisme er på høyre siden eller venstre siden i politikken. Et spørsmål jeg selv har undret på flere ganger.

Var Nasjonal Sosialistene sosialister?

Han starter med å erklære at han var historie lærer engang i tiden når han skriver «Då eg pensjonerte meg, rekna eg sjølvsagt med at karrieren min som historielærar var over.»

Selv skal jeg ikke skryte på meg å være noen historie lærer, eller egentlig veldig historie interessert. Synes det ofte er absurd når jeg hører folk sitter å leser tykke bøker om slagene ved Stalingrad f.eks. Eller de som løser sudoku. Kryssord kan jeg forstå, men sudoku?

Men jeg sporer av…

La oss holde fokus.

Iallefall, han sier han var historielærer, og jeg har faktisk en historie om historie lærere og nazisme. Jeg har delt den her før, men en god historie kan ikke fortelles for ofte.

Var det ikke det Hitler også sa?

Nei, det var… «Hvis en løgn repeteres tilstrekkelig mange ganger blir den sann», og det var vist ikke Hitler, det var Göring...

Og det er vel ikke sikkert han sa det en gang.

Oh, der sporet jeg av igjen. Beklager. Selv om denne avsporingen ledet oss i en spennende grøft om usikkerhet rundt vår historieforståelse. Men jeg vil fortelle dere en historie om en historielærer, og meg, og nazismen.

En historie om historielæreren, meg og nazismen.

Da jeg gikk på videregående hadde vi nyere historie. Jeg var ikke veldig intressert i det faget, men jeg var vel heller ikke så veldig intressert i noen fag. Jeg møtte opp på skolen hver dag (skulket ikke), møtte opp i timene, men voldsom lidenskap for noen fag tror jeg ikke jeg hadde.

Vi hadde vel hatt om annen verdenskrig for 12 gang i løpet av min skolegang. 22 juli hadde ikke skjedd ennå, så man hadde bare nazismen til å brunbeise høyresiden med. Jeg kikket blankt ut i rommet, mens historielærer belærte om Hitlers reise til makt. Om utsletting av jøder i Holocaust. Om konsentrasjonsleire. Om Vinterkrigen. Om Hitlers allianse med Sovjet før krigen med sovjet. Om Pear Harbour. osv. osv. osv.

Vi hadde som sagt hatt om andre verdens krig mange ganger før. Flere uker dedikert til den krigen. Første verdenskrig vet jeg betraktlig mindre om.

Må innrømme at jeg tror jeg synes Lene Kongsvik Johansen er en av de morsomste komikerene i Norge.

Vet ikke om dere la merke til det, men i Kongsvik Ungdomsskole (2011) er det en running gag om at alt de lærer om er annen verdenskrig. Hvis du ser den serien igjen, legg merke til det.

Det er vel en sånn ting man ikke legger merke til med engang. Men så plutselig tenker man «annen verdenskrig IGJEN?!» også ler man, for var det ikke slik det egentlig var?  Var det ikke voldsomt mye prat om annen verdenskrig på skolen? Iallefall før 22 juli? Jeg vet ikke hva de underviser i nå, men jeg vil tippe at de har fått litt mer 22 juli fokus, som gjør at man slipper å høre om de 6 millioner jødene som døde, ad nauseam.

Oooog der avsporet jeg igjen.

Sorry.

Poenget er at vi hadde nyere historie og historielærer gikk igjennom annen verdenskrig, og jeg hadde vel hørt det meste før, så jeg kikket blankt ut i luften.

SS! Victoria terrasse. Gutta på skauen. Grini. Blucher. Du vet. Alle de tingene der.

Men så en dag snakker historielærer om Hitler og hans parti NSDAP. Og han spurte klassen «Hva står NSDAP for?»

En av de smarte jentene i klassen, som hadde gjort alle leksene dagen føre og skrevet notater med fargesprakene utvalg av penner, rakk opp handen ca et minutt etter at spørsmålet ble stilt, for å kvele den kleine stillheten når ingen svarte.

«Det sto for Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei eller Nasjonal Sosialistisk Tysk Arbeiderparti», sa hun for hun måtte vise at hun visste hva det het på Tysk også.

«Hva?!» sa jeg med et sjokk som våknet meg opp av skole komaen. Plutselig økte strømmen mellom to nerveceller og synapsene kunne igjen registreres på en scann.

«Står NSDAP for Nasjonal Sosialistisk Tysk Arbeiderparti?!», spurte jeg. Alle i klassen kikket sikkert dumt på meg. Dette burde jeg ha vist hvis jeg hadde lest s 204-217 i historieboken vår, som vi skulle ha gjort hvis AndyAce hadde giddet å gjort leksene sine.

Var Nasjonal Sosialistene sosialister?

«Men hvorfor plasserer vi dem på høyresiden da?», la jeg raskt til. En kriblende eureka følelse steg i meg. Jeg hadde oppdaget noe. Fått en åpenbaring.

Historielæreren kikket nedlatende på meg. Ennå engang hadde jeg vist kverulantiske tendenser. Hvorfor kunne jeg ikke bare tie? Men min historie lærer forklarte meg det på følgende tolmodige og pedagogiske måte «Jeg vet ikke. Det bare er slik.»

«Jeg vet ikke. Det bare er slik.»

Min nye historielærer Wåge gir oss fordypning.

-Og AndyAce83 viser kverulantiske tendenser igjen.

Men Wåge har fått dette spørsmålet litt flere ganger. Litt flere har vist kverulantiske tendenser til han, og nå har han måtte forklare engang for alle hvorfor NSDAP og nazismen er på høyresiden.

Han skriver 

«Ytterst til høgre i det twitterske landskapet, er det eit plantefelt som stadig engasjerer historielæraren i meg sjølv om eg har planlagt å nyte mitt otium og legge peikestokken på hylla. Gong på gong insisterer dei der på at bondepiker er ein ingrediens i desserten Tilslørte bondepiker og at Kim Jong-un sitt Nord Korea er demokratisk fordi The Democratic People`s Republic of Korea (ikkje sugd av eige bryst). Det dei eigentleg hevdar med styrke, er at Hitler var sosialist og Nazismen sosialistisk fordi nasjonalsosialisme. Dette er «a call of the wild» til læraren i meg, og eg ringer inn til time.»

Vi kan her anta raskt at hans hovedargument er at fordi noe kaller seg noe, er det ikke nødvendigvis det.

Det er alltid noen som er ute for å lage KVALM!

Noen med kverulantiske tendenser f.eks har oppdaget at Noras hjemmelaget syltetøy er ikke hjemmelaget. Det er ikke konsernsjefens bestemor som har laget det på sykehjemmet i demensrus.

Dette beviser at selv om noen kaller seg A er de ikke nødvendigvis A.

Veldig bra Wåge. Så nå skal du nok vise oss hvordan Nasjonal Sosialistene IKKE var sosialistiske i praksis.

Wåge skriver

«At fascisme og nazisme er to sider av same sak. At dei er antikommunistiske, antidemokratiske, og at idealstaten deira skal styrast av ein sterk førar med all makt.»

Er kommunisme demokratisk? Er ikke idealstaten til kommunisme at det skal styrkes av en sterk fører/leder (Stalin, Lenin, Malenkov, Pol Pot, kim jong un, Kim Jong-il)?

For meg ser det ut som det er ganske likt ut. Men jeg er ikke historielærer, så hva vet jeg?

Historielæren fortsetter undervisningen:

«Så eg konsentrerer meg om nazismen som Hitler utvikla som ideologi eit par år etter at fascismen blei formulert av Mussoline. Fortel dei at Hitler hata sosialdemokratar og kommunistar. Trekkjer inn Dolkestøtlegenden som gjekk ut på at tyske jødar og sosialdemokratar konspirerte slik at Tyskland tapte 1. verdskrig då dei inngjekk våpenkvile med fienden. Eg spør dei kvifor noko av det fyrste Hitler gjorde då han kom til makta, var å forby det kommunistiske og sosialdemokratiske partiet og ber dei forklare kvifor Hitler kasta sosialistar og kommunistar i konsentrasjonsleirar viss han var ein av dei. Når ikkje det nyttar, utfordrar eg dei på kvifor 22/7-terroristen, som naturleg høyrer heime ytterst i dette plantefeltet, hatar sosialdemokratar så intenst at han prøvde å utrydde AUF.»

Oh, Gud bedre… Jeg får flashback til skolen!!! Hjelp.

Makan til oppramsing av historiske hendelser. Hvor skal jeg starte?

Et homofilt ekteskap jeg tror til og med Wåge ikke liker 😉

Det stemmer at Hitler flørtet med facismen og det stemmer at Hitler flørtet med kommunismen. Hitler og Stalin var allierte en stund. Jeg vet ikke hvem Hitler lekte best med. Om det var Mussolini eller Stalin. Men som man sier «Politics makes strange bedfellows»

Jeg har aldri hørt om «Dolkestøtlegenden» så jeg kan ikke svare på det. Men det høres ut som polariserende retorikk. Noe som er vanlig når man ønsker å skyve motstander ut i kulden.

Som når man kaller alle man er uenig med «ekstreme ytre høyre radikale populister». Splitt og hersk er noe mange sosialister har gjort. De skal spise de rike og de skal rive ned patriarkatet og det er mange fiender de vil kjempe imot. Og noen ganger skal folk taes fordi de er for lite rød eller for mye rød.

Men jeg kan svare på «Eg spør dei kvifor noko av det fyrste Hitler gjorde då han kom til makta, var å forby det kommunistiske og sosialdemokratiske partiet og ber dei forklare kvifor Hitler kasta sosialistar og kommunistar i konsentrasjonsleirar viss han var ein av dei. «

For er Arbeiderpartiet høyreekstreme Wåge? Vet ikke om du husker at Arbeiderpartiet overvåket NKP-ML og andre kommunister i Norge? Hvorfor gjorde de det? Bare høyreekstreme frykter kommunisme og marxisme, sant? For kommunister er jo veldig glad i demokrati? Sant? De vil ikke ha sterke ledere som Hitler. De vil ha myke ledere som Che Guvarra og Fidel-Castro. Hvorfor ville høyreekstreme arbeiderpartiet forfølge dem. Det må være fordi Arbeiderpartiet IKKE er et Arbeiderparti, men et globalisitisk EU parti. De har vell ikke brydd seg om arbeiderenes problemer på flere tiår. Så der Wåge, er vi enig 😉

Men la oss fortsette utforskningen av Nazier kan ikke være sosialister fordi de forfulgte sosialister med andre lignende eksempler. La oss ta IRA og Nord Irland konflikten.

Jeg er ikke en av de dårene som tror at Nord Irland konflikten var om religion. Man må være ateist for å tro på slik forenklet dumhet. Nord Irland konflikten var om geografi og identitet og sikkert andre ting også. Men la oss fordumme konflikten til den ateistiske forståelsen et lite øyeblikk. For akkurat som når Wåge gjør det, så PASSER det meg slik akkurat nå.

Den ateistiske bedrevitende forståelsen av IRA og Nord Irland konflikten var at katolikker og protestantiske kristne hatet hverandre. Det MÅ bety at en av disse to gruppene IKKE var Kristne, sant? Det går jo ikke at to grupper som tror på det samme kan ha en konflikt?

Wåge drar så inn moderne «nazisme» med Vigrid:

«Brunskjortene, SA, nazistane sine paramilitære stormtropper, blir av naziorganisasjonen Vigrid opphøgde til forkjemparar for demokrati og ytringsfridom! «

Jeg vet ikke så mye om Vigrid heller. Tror Wåge leser mer radikale sider enn jeg gjør. Men er det mulig Vigrid er nasjonal sosialister også? Og da mener at denne formen for sosialisme er den beste? Isåfall beviser det ingenting. Da går vi bare i sirkler.

Wåge supplerer med litt dobbeltenkning når han skriver

«Kva vil dei oppnå desse Tor og Odins soldatar og sjølvutnemnde forsvarar av norske, kvite, kristne verdiar i kamp mot sosialistar, antifa, miljøvernarar og Fanden og hans oldemor?»

Man kan ikke både være norrøn og kristen Wåge. Du koker opp en graut her uten like. Enten er Vigrid Norrøne eller så er de kristne. Kan ikke tro både på Tor og Odin og Jesus Kristus. Så mye må du da huske fra den gang du var kristen selv?

Men så, etter å ha gravd i kronikken en stund finner jeg endelig noe Wåge og jeg kan være enig i, i det han nevner kort:

«Venstresida har så visst nok av eigne despotar å stri med. Despotar som ikkje stod tilbake for Hitler når det gjaldt brutalitet og total forakt for menneskeverdet.»

Men jeg er fort uenig igjen når Wåge skriver

«Men eg har aldri sett forsøk på å avkommunistisere Stalin, Mao eller Pol Pot ved å kalle dei nazistar.»

Jeg er enig i at «nykommunister» ikke kaller classic kommunisme for nazisme, men vi ser andre strategier som ligner. Enten så sier de «det var ikke EKTE kommunisme» eller så skriver de «Man må knuse noen egg for å lage en omelett». Så enten later de som om alle feilede sosialistiske former IKKE er sosialsme eller så vil de faktisk forsvare det.

Men nei, de kaller det ikke nazisme. Det gjør de ikke. Men de prøver å skyve det vekk fra seg som de på høyresiden prøver å skyve nazismen vekk fra seg. Og la oss være ærlig her, Historielærer Wåge, nazismen snakkes det om KONSTANT på skolen. Kommunismen nevnes lite. Ofte som «de gjorde en del feil, men ideen var god«. Tror ikke en historielærer hadde fått jobbe lenge på skolen hvis han sa det samme om nazismen.

Da ringer skoleklokken. På tide å pakke ranselen.

Men summen av hele denne debatten om «Er Nazisme sosialisme eller høyreorientert» kan sies å være et spørsmålet om definisjonsmakt. Som min favoritt bok 1984 sier «Who controls the past controls the future.», altså hvem som får være storstyggen i historien, «Who controls the present controls the past.» Eller som man ofte lærer i historietimen. Det er VINNERENE som skriver historien.

Men hvem er da vinneren av annen verdenskrig? Jo, det var sosialistene det. Å da fikk de også definere hva nasjonal sosialisme var og det var høyreekstremt. Og det er en veldig god og effektiv strategi.

Ved at høyresiden ALLTID må forsvare seg mot de verste historiske overgrepene gjør at de alltid må være på defensiven. «Vi er ikke som Hitler», må vi si over og over igjen. Også må vi moderere oss gang på gang. Passe på at vi ikke er for uenig med de som kontrollerer nåtiden.

Kjernen av problemet er at vi snakker hele tiden i skolen om de 10 årene med Nazi f-skap, men skimmer glatt over 74 år med kommunistisk f-skap. Vi skal lytte og lære om konsentrasjonsleirer, men jeg måtte oppdage selv det som het Gulag.

Et kompromiss blir lagt frem på skoleveien hjem.

La meg derfor være diplomatisk å si: Ok. Nazisme er kanskje på høyresiden. Hva vet jeg? Ikke er jeg historielærer og ikke leser jeg tykke bøker om noen historisk hendelse heller.

Så hvis jeg sier «nazismen var høyre ideologisk og din kronikk vekket meg til å se lyset» mr Historielærer Wåge. Kan vi da dandere fokuset på disse stygge ideologiene nazisme og kommunisme i historietimen etter hvor LENGE de fikk holde på og de reele skadene de faktisk gjorde?

Så 74 år med kommunisme skal ha en MYE større bolk i historietimen, enn de 10 årene med nazisme. I fremtiden skal vi høre om Gulag og Holodomor og forfølgelsen av Kristne flere ganger i året, mens nazismen kan vi ha noen par timer om i 10ende klasse.

Eller…? Er det kanskje en dårlig ide?

Historielærer Wåge skriver:

«Dei gidd ikkje svare ein gong. I lunsjpausen står det bondepiker på menyen. Igjen.»

Jeg har prøvd å svare. Håper jeg består prøven?

Øvelsesoppgave:

Tror dere AndyAce83 består historieprøven?