Yttringsfriheten under press… a

«Folk kræver ytringsfrihed som kompensation for den tankefrihed, som de sjældent bruger.»

Søren Kierkegaard (1813-1855)

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, har skrevet et interessant refleksjons notat i sin egen blekke titulert: Når debatt blir drapsmotiv. Retardert konsensus tenkning er normen i Norge, og har vært det ei lang stund. Så vær gang jeg finner en tekst i aviser som enten er provokativ eller bare nøytral så er jeg redd jeg skal få apopleksi eller et annet vaskulære problem. Iallefall dette av stolen.

Harald Stanghelle skriver om hvordan vi i Norge opplever mer og mer trussler hvis folk sier noe «upopulært» uten å falle i den vanlige gruven av å peke ut «høyre ekstreme», «islamophober», «kvinnefiender» osv som de slemme synderene. Stanghelle skriver «Felles for dem er imidlertid at de åpenbart kommer fra miljøer som hyller vold som politisk-religiøst virkemiddel» uten å nevne hvilke religion og hvilken politisk akse som forårsaker dette. Dette gir nesten inntrykk av at hat kan være politisk nøytralt. Jeg vet! Kjente jeg ble klam i ansiktet selv.

Fokuset er ofte på slemme religioner (da særlig Islam) som om den eneste måten å oppleve forfølgelse og trussler på er å kritisere religion. 

«Yttringsansvars» kampanjen til Ap var også ganske skummel. Aviser fjerner kommentarer som er skrevet for originalt og ødelegger derfor debatten og mot-debattant mulighet til å blottlegge motstanders ekstremitet eller lite reflekterte holdninger. Feminister blir truet om drap og voldtekt i følge Aftenposten (vi får ikke lov å kommentere under den artikkelen selvfølgelig) osv.Det som har skjedd er at Norge og Norden har blitt polarisert.

Debattene har blitt dikotomisk og skriftlige debattforum fjerner evnen til å bruke humor som ironi for å letne på stemningen. Hvorfor Norge har blitt så polarisert og dikotomisk? Det er mange grunner til dette noen stikkord er politisk korrekthet, fremmedgjorte samfunn og undertrykte masser.

Det folk ser ut til å glemmer at media selv sensurer folk og hindrer uttringsfrihet [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11]

Vet ikke om folk vet det, så jeg sier det nå: Religionskritikk er politisk korrekt. Ingen frekk «fritenker» er hindret i å kritisere religion. Det er en myte. Til og med muslimer ville akkseptert (om ikke tatt til etterrettning) hvis «fritenker» Fred sa han ikke likte kvinnesynet eller sharia lovene. Det som har skjedd er at muslimer opplever Muhammed karakturene som bevist krenkning og hets. De fleste normale mennesker blir forbanna av at andre tror de kan krenke og hetse dem kun fordi de oppfatter verden anderledes.

«Men ANDYACE83! DU FORSVARER JO ISLAM JO!» skriker sikkert du nå. «HATER IKKE DU ISLAM DA!«. Nei, jeg hater ikke Islam. Jeg er ikke fan av islam, men er verken redd dem i sin nåværende form eller hater dem for hva de tror eller praktiserer. Jeg er imot BEDREVITERE av alle slag. Være det sosialister, konservative, kristne, muslimer eller «fritenkere». Jeg er imot nedlatende mennesker som tror de kan håne andre kun fordi de tror på noe de selv ikke tror på.

Faktisk deler jeg mange synspunkter med Islam. Jeg tror at det er en skaper/mening av universet. En kraft som styrer oss og har en større plan av noe slag. Jeg tror det er noe godt i denne verden og at vi burde oppfordre hverandre til å leve godt. Jeg tror på respekt av andre mennesker, deres verdier og synspunkter. Jeg tror at sannheten kan finnes i hellige tekster, ritualer og bønn. Alle disse tingene tror Islam på også. Faktisk har jeg mer tilfelles med en muslim enn jeg har til en «fritenker»*.

Poenget er at Muhammed karikaturene var en bevist provokasjon og derfor er det rart hvis noen ble overrasket over at muslimer ble provosert. Problemet er heller ikke at muslimer blir provosert, men hva de mener er korrekt oppførsel når de blir provosert. Hvis du ikke har fått med deg hva muslimer gjør de de blir sinna, så må du bo i nabohula til Osama.

Som parallell kan vi nevne en «fritenker» kampanje mot Kristendommen som også gikk i kjernen av hva Kristne tror på. «Blasphemy Challenge» gikk ut på å at «fritenkere» skulle si de hatet den Hellige Ånd. I følge «dokumentaren» The God Who Wasn’t There (2005) er den Hellige Ånd det eneste Kristne ikke kan gjøre narr av (noe allah Muhammed for Islam). Det er en utilgivelig synd. Seff var det mange «fritenkere» som syntes dette var moro [1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 6].

Hva gjorde Kristne? De hang med gjeipen og syntes det var trist. Ingen hus ble brent, ingen Nonner ble drept, ingen gevær ble skutt i luften og sinne skreket til luften. Noen laget noen «jeg er uenig»- videoer og blogg innlegg.

Her kommer poenget: «Fritenkere» setter likhetstegn mellom alle religioner (særlig de tre monoteistiske) selv om det negerer all empiri. Reaksjonene når kristne blir krenket og muslimer er radikalt ulike. Likevel kan vi ikke være åpne nok til å si det uten å føle oss (på grunn av en godt indoktrinert kultur-marxisme) slemme, rasistiske, intolerante islamofober.

Nå ble dette blogg innlegget mye om tro, tvil og «fritenkere» igjen selv om planen var å skrive om bare ytringsfrihet. Dette er ikke tilfeldig fordi man snakker mer om hvor «undertrykkende» religion er uten å anerkjenne at livet som menneske er en lang undertrykkelse. Vi blir undertrykt av kultur, normer, verdier, sosiale sanksjoner, stat, kommune, politiet, religion, anti-religioner, diverse -ismer, arv, miljø, tid, rom og gravitasjon vær dag. Derfor burde man gjøre opprør vær dag, inkludert imot anarkisme og seg selv. Man må si til seg selv «Jeg vet ikke bedre enn andre, men jeg har mine verdier, men du skal få gjøre hva du vil, så lenge du ikke krenker meg.»

Denne preken er nå slutt. Gå hjem og gjør alle folkeslag til kristne disipler (fordi det er den beste filosofien og religionen). Eller la vær… bare ikke bitch om det.

Øvelsesoppgave:
Skriv en tekst med lignende tema hvor fokuset er på andre områder enn religion som hindrer vår ytringsfrihet. Eller ta deg en tur i skogen, les en bok, syng en sang, lær en nytt språk, be en bønn, dans en dans, lag noen artige ordspill, lever tilbake sakene du skylder en venn eller eks-venn eller gjør hva du vil så lenge du ikke krenker andre.

(* MEN! Det er så mange menn i vårt liv og det er alltids noen skjær i sjøen. Selv om jeg deler mye av Islams filosofier og verdens oppfattelse så er jeg også fundamentalt uenig i mange andre ting. Konflikten mellom meg og Islam går i 1) at jeg ønsker at Norge skal ha en kristen kulturbakgrunn (legg hva du vil i det) IKKE Islam dominert, 2) jeg finner deres estetiske uttrykk (gull, kalligrafi, arkitektur og bruk av fargen grønn) stygg (denne er en bagatell når Islam er liten, men skulle de dominere vil det bli mye av det), 3) jeg ser at Islam som religiøs ideologi gjør mye skade der Kristendommen (særlig protestantisk) tilbyr konstruktive løsninger og lager trygge, stabile samfunn med bra verdier og lite splittelse, 4) Muslimer ideologisk er veldig nære sosialisme og har en allianse med dem, 5) Islams oppfattelse av hva ytringfrihet er. Pluss mange andre små og store ulikheter)

Den amerikanske våpenlovgivining.

´´Voffo så slemme? Gi klem til hverandre. Alt bli så bra da.´´ Jente (8) eller Audun Lysbakken.

Et interessant spørsmål: Hvorfor er Norske medier så opptatt av USAs våpenlover [1], [2] [3]? Vi her i Norge har strenge våpen lover, USA har liberale lover. Hva med Russland? Hva er lovgivningen der? Afghanistan? Hører aldri om det.

Er det så vanskelig for norske medier å forstå at det er en liberal våpenlovgivning gitt av den amerikanske grunnlov for å verne USAs befolkning mot despoter, være det kjeltringer eller statlige overgripere eller fiender utenlands?

Jeg så Michael Moores film Bowling for Columbine (2002) når jeg var liten. Tro det eller ei var jeg veldig fan av Moores filmer. Jeg likte hans personlige engasjement og som den sosialisten jeg var (de fleste av oss er når vi er unge) trodde jeg selvfølgelig at han talte sannheten. Når man er ung tror man ofte at man sitter inne med sannheten og at anderledes tenkende må være dumme. Sannheten er vel at ikke bare unge tenker slik.

Iallefall, Bowling for Columbine viste oss at Canada var en fredens (og sosialismens) nasjon hvor folk ikke låste dørene sine. Ikke engang i storby. Mens man i USA var alle redde fordi for mange mennesker hadde våpen på grunn av [dumme] høyre folk. Denne kjærlighetsforholdet til Canada sees i mange av Moores filmer. Dette kommer av at Canada er sosialistisk [1] og er et av 2 land som har hatt en stabil sosialistisk politisk styre i flere tiår (gjett hvem det andre landet er). Vi ser Moore berømme Canada i Canadian Bacon* (1995), Bowling for Columbine, Sicko* (2007), trolig fordi Canada har de rette -ismer mens USA (buh!) har feil.

Så jeg som ung naiv sosialist fikk mine «øyne åpnet» av Moores kritikk av denne merkelige kulturen, eller «ukulturen» som vi venstre forvridde kultur relativister kaller det når det gjelder vestlige verdier. Så bakvendt og farlig vane det er. Det var for meg, som det tydeligvis er for Norske medier, vanskelig å forstå hvordan en så barbarisk ting kunne være lovlig. HVORDAN?!?!?!

Som det står i det Second Amendment to the United States Constitution:

«A well regulated militia being necessary to the security of a free state, the right of the people to keep and bear arms shall not be infringed.»

Det ligger altså i grunnloven og derfor også i den amerikanske folkesjelen. Hvorfor kan ikke Thomas Hylland Eriksens venner (altså; kulturelativister) finne det fascinerende? Hvorfor er det alltid negativt og kritikkverdig? Retten til å ha våpen er parallelt med frihet og retten til å ivareta ta frihet i statene.

Men er du venstreforvridd tenker sikkert du: «Jommen, jommen… Folk blir jo drept av våpen i USA. Så og så mange blir drept hver dag og folk er redde og verden ville blitt så mye bedre hvis vi la ned våpen og gav klemmer! Deilige varme klemmer til hverandre. Kos vil verden ha.» Da er du sikkert en vegetarianer (som Hitler!) som ville gitt klemmer til bjørnen i skogen istedet for å skyte den (se illustrasjon ovenfor). En person så «out of touch» med verden at du tror at dine -ismer kan stoppe folk fra å drive overgrep på deg.

Dessverre har verden onde mennesker. Ikke relativt onde mennesker, men folk som er råtne til kjernen. Disse menneskene har sikkert sine grunner (f.eks kommet fra krigsherjet land, har en annen religion, ble slått som liten, er fattig, har rusproblemer, vært for lenge i EKKOKAMMER med HØYREEKSTREME VERDIER og/eller født sånn) til å ønske å volde andre skade (f.eks være det vold, voldtekt, mord, okkupere ditt hus, ditt land, stjele din eiendom, tortur, vansire). De invaderende og hatefulle menneskene har sikkert rasjonalisert seg frem til hvorfor det er greit å gjøre hva de gjør, men DET GJØR DET IKKE GREIT! Ikke engang om Thomas Hylland mener vi må vise mer forståelse og toleranse for det.

«Jommen, jommen. Stat og kommune… Politiet vill jo hjelpe oss», tenker du mens du klemmer bjørnen i skogen. «Det er derfor vi har pålti… for å hjelpe oss mot slemme mennesker.»

Ikke alltid. Ikke alltid kommer politiet i tide. Noen ganger må man redde seg selv. Da er det kjekt med et handvåpen. Jeg har nå lyst til å komme på eksempler fra media om hvordan folk kan oppleve tilfeldig ondskap i Norge, men føler det samtidig smakløst på grunn av min lettfattelighet med evne. Derfor kan du selv legge til eksempler du vet om hvor mennesker invaderer og driver overgrep hvor et våpen hadde kunnet hjulpet offeret og ikke en naiv tro om at politiet er overalt og at det er bedre å bli utsatt for overgrep av en fremmed enn å kunne forsvare seg.

«Men AndyAce… Har du et handvåpen da? Er du som Anders Behring Breivik og sitter med ladd våpen hjemme? Bør jeg frykte deg, du slemme mann som ikke støtter vår fordømming av USA!» KOM UT AV MITT HODE VENSTRE STEMME! Jeg drepte deg! Jeg har ikke hørt på deg på flere år. Hvorfor plager du meg så venstrestemme… Nei, jeg har ikke handvåpen selv. Dette fordi jeg har en kropp som Conan («I, I, I work out…»), så min styrke er mitt våpen. Men hadde jeg vært en svekkling, og ikke den massive glinsende muskeladonisen jeg er, ville jeg nok vurdert å skaffet meg et våpen for å forsvare de jeg er glad i og meg selv.

Øvelsesoppgave:
Hvem er du til å stille spørsmål til andre landskultur? Er du like kritisk til andre lands vaner, eller er det lettere for deg å kritisere USAs vaner enn f.eks Nederland, Pakistan eller Japan? Hvis ja, hva kan være grunnen til det?

(Fasit: -isme feber. Lite reflektert svada du gulper opp fordi du har hørt det sagt mange ganger før. Du har lært at alle kulturer er spennende, men at USA er dumme fordi «blablabla toleranse, blablabla fordomsfri, blablabla etnosentrisk slem men blablabla kulturrelativisme snill og smart» (Hylland Eriksen, s203, i boken; «Dumme USA, spennende Uggabuggah – Et kulturrelativisme reise i fordømming av vesten og dyrking av søkkhull i Bakken» Capplens Norske (men ikke etnosentrisk og slem) forlag, 2012)
………………….
(*Jeg har ikke sett disse filmene, men har hørt at dette er tilfelle. Skulle noen være uenig i dette, føl fri til å si ifra)

Noe å tenke på denne uken.

Problemstilling er: Hvorfor skal NRK svartmale kristenkonservative og hvitmale Islam?

I løpet av de tre siste dagene på NRK.no har jeg lest en artikkel om slem kristenkonservativ som hater homofile (link artikkel), en artikkel om slemme kristenkonservative som vil stoppe abort av syke barn i Irland (artikkel) og en artikkel om hvor vanskelig det er å være muslim i Norge (artikkel: ) og en kronikk som hevder at det er Norsk intoleranse som forårsaker sinna muslimer (artikkel:) samt en artikkel som sier «– Kristendommen kan ikke få all skylden for at synet på homofili endret seg» (artikkel)

Forstår du problemet? Dette kalles propaganda og denne propaganda har en agenda.

Øvelsesoppgave:

Lag noe rundt denne problemstillingen —>

I aksen hetrofil (Norm) -> homofil -> transeksuell -> zoofil -> nekrofil -> pedofil -> diverse fetish; Hvor setter du grensen for hva som er perverst og hva som er riktig? Hvem bør få gifte seg? Hvem bør få adoptere? Hvem bør ha tilrettelagt system for å hindre diskriminering? Hvorfor mener du det bør være slik? Hvis noen på denne listen ikke burde få lov til å gifte seg, eller adoptere eller få til rettelagt ting for å hindre diskriminering, er du da egentlig litt sneversynt selv? Mangler du forståelse hvordan det er ha den type seksuelt lyst og lidelse?

Resultatet skal kalles «Vi i PÆ3 mener at det er en menneskerett å elske dem du vill!«