Bloggarkiv

Yttringsfriheten under press… a

«Folk kræver ytringsfrihed som kompensation for den tankefrihed, som de sjældent bruger.»

Søren Kierkegaard (1813-1855)

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, har skrevet et interessant refleksjons notat i sin egen blekke titulert: Når debatt blir drapsmotiv. Retardert konsensus tenkning er normen i Norge, og har vært det ei lang stund. Så vær gang jeg finner en tekst i aviser som enten er provokativ eller bare nøytral så er jeg redd jeg skal få apopleksi eller et annet vaskulære problem. Iallefall dette av stolen.

HaraldStanghelle Harald Stanghelle skriver om hvordan vi i Norge opplever mer og mer trussler hvis folk sier noe «upopulært» uten å falle i den vanlige gruven av å peke ut «høyre ekstreme», «islamophober», «kvinnefiender» osv som de slemme synderene. Stanghelle skriver «Felles for dem er imidlertid at de åpenbart kommer fra miljøer som hyller vold som politisk-religiøst virkemiddel» uten å nevne hvilke religion og hvilken politisk akse som forårsaker dette. Dette gir nesten inntrykk av at hat kan være politisk nøytralt. Jeg vet! Kjente jeg ble klam i ansiktet selv.

Fokuset er ofte på slemme religioner (da særlig Islam) som om den eneste måten å oppleve forfølgelse og trussler på er å kritisere religion. 

«Yttringsansvars» kampanjen til Ap var også ganske skummel. Aviser fjerner kommentarer som er skrevet for originalt og ødelegger derfor debatten og mot-debattant mulighet til å blottlegge motstanders ekstremitet eller lite reflekterte holdninger. Feminister blir truet om drap og voldtekt i følge Aftenposten (vi får ikke lov å kommentere under den artikkelen selvfølgelig) osv.Det som har skjedd er at Norge og Norden har blitt polarisert.

Debattene har blitt dikotomisk og skriftlige debattforum fjerner evnen til å bruke humor som ironi for å letne på stemningen. Hvorfor Norge har blitt så polarisert og dikotomisk? Det er mange grunner til dette noen stikkord er politisk korrekthet, fremmedgjorte samfunn og undertrykte masser.

Det folk ser ut til å glemmer at media selv sensurer folk og hindrer uttringsfrihet [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11]

Sensur#1000000000000000567

Vet ikke om folk vet det, så jeg sier det nå: Religionskritikk er politisk korrekt. Ingen frekk «fritenker» er hindret i å kritisere religion. Det er en myte. Til og med muslimer ville akkseptert (om ikke tatt til etterrettning) hvis «fritenker» Fred sa han ikke likte kvinnesynet eller sharia lovene. Det som har skjedd er at muslimer opplever Muhammed karakturene som bevist krenkning og hets. De fleste normale mennesker blir forbanna av at andre tror de kan krenke og hetse dem kun fordi de oppfatter verden anderledes.

«Men ANDYACE83! DU FORSVARER JO ISLAM JO!» skriker sikkert du nå. «HATER IKKE DU ISLAM DA!«. Nei, jeg hater ikke Islam. Jeg er ikke fan av islam, men er verken redd dem i sin nåværende form eller hater dem for hva de tror eller praktiserer. Jeg er imot BEDREVITERE av alle slag. Være det sosialister, konservative, kristne, muslimer eller «fritenkere». Jeg er imot nedlatende mennesker som tror de kan håne andre kun fordi de tror på noe de selv ikke tror på.

Faktisk deler jeg mange synspunkter med Islam. Jeg tror at det er en skaper/mening av universet. En kraft som styrer oss og har en større plan av noe slag. Jeg tror det er noe godt i denne verden og at vi burde oppfordre hverandre til å leve godt. Jeg tror på respekt av andre mennesker, deres verdier og synspunkter. Jeg tror at sannheten kan finnes i hellige tekster, ritualer og bønn. Alle disse tingene tror Islam på også. Faktisk har jeg mer tilfelles med en muslim enn jeg har til en «fritenker»*.

Poenget er at Muhammed karikaturene var en bevist provokasjon og derfor er det rart hvis noen ble overrasket over at muslimer ble provosert. Problemet er heller ikke at muslimer blir provosert, men hva de mener er korrekt oppførsel når de blir provosert. Hvis du ikke har fått med deg hva muslimer gjør de de blir sinna, så må du bo i nabohula til Osama.

sinnamulsimer

Som parallell kan vi nevne en «fritenker» kampanje mot Kristendommen som også gikk i kjernen av hva Kristne tror på. «Blasphemy Challenge» gikk ut på å at «fritenkere» skulle si de hatet den Hellige Ånd. I følge «dokumentaren» The God Who Wasn’t There (2005) er den Hellige Ånd det eneste Kristne ikke kan gjøre narr av (noe allah Muhammed for Islam). Det er en utilgivelig synd. Seff var det mange «fritenkere» som syntes dette var moro [1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 6].

Hva gjorde Kristne? De hang med gjeipen og syntes det var trist. Ingen hus ble brent, ingen Nonner ble drept, ingen gevær ble skutt i luften og sinne skreket til luften. Noen laget noen «jeg er uenig»- videoer og blogg innlegg.
sinnakristne
Her kommer poenget: «Fritenkere» setter likhetstegn mellom alle religioner (særlig de tre monoteistiske) selv om det negerer all empiri. Reaksjonene når kristne blir krenket og muslimer er radikalt ulike. Likevel kan vi ikke være åpne nok til å si det uten å føle oss (på grunn av en godt indoktrinert kultur-marxisme) slemme, rasistiske, intolerante islamofober.

Nå ble dette blogg innlegget mye om tro, tvil og «fritenkere» igjen selv om planen var å skrive om bare ytringsfrihet. Dette er ikke tilfeldig fordi man snakker mer om hvor «undertrykkende» religion er uten å anerkjenne at livet som menneske er en lang undertrykkelse. Vi blir undertrykt av kultur, normer, verdier, sosiale sanksjoner, stat, kommune, politiet, religion, anti-religioner, diverse -ismer, arv, miljø, tid, rom og gravitasjon vær dag. Derfor burde man gjøre opprør vær dag, inkludert imot anarkisme og seg selv. Man må si til seg selv «Jeg vet ikke bedre enn andre, men jeg har mine verdier, men du skal få gjøre hva du vil, så lenge du ikke krenker meg.»

Denne preken er nå slutt. Gå hjem og gjør alle folkeslag til kristne disipler (fordi det er den beste filosofien og religionen). Eller la vær… bare ikke bitch om det.

Øvelsesoppgave:
Skriv en tekst med lignende tema hvor fokuset er på andre områder enn religion som hindrer vår ytringsfrihet. Eller ta deg en tur i skogen, les en bok, syng en sang, lær en nytt språk, be en bønn, dans en dans, lag noen artige ordspill, lever tilbake sakene du skylder en venn eller eks-venn eller gjør hva du vil så lenge du ikke krenker andre.

(* MEN! Det er så mange menn i vårt liv og det er alltids noen skjær i sjøen. Selv om jeg deler mye av Islams filosofier og verdens oppfattelse så er jeg også fundamentalt uenig i mange andre ting. Konflikten mellom meg og Islam går i 1) at jeg ønsker at Norge skal ha en kristen kulturbakgrunn (legg hva du vil i det) IKKE Islam dominert, 2) jeg finner deres estetiske uttrykk (gull, kalligrafi, arkitektur og bruk av fargen grønn) stygg (denne er en bagatell når Islam er liten, men skulle de dominere vil det bli mye av det), 3) jeg ser at Islam som religiøs ideologi gjør mye skade der Kristendommen (særlig protestantisk) tilbyr konstruktive løsninger og lager trygge, stabile samfunn med bra verdier og lite splittelse, 4) Muslimer ideologisk er veldig nære sosialisme og har en allianse med dem, 5) Islams oppfattelse av hva ytringfrihet er. Pluss mange andre små og store ulikheter)

Reklamer

Sekulær Moralisering

Sekulær Moralisering er et begrep jeg har ruget en del på. Uttrykket har jeg følt et behov for å bruke i disse sekulære tider. Her skal kristendommen ut av alle rom, bygg og bygder. Likevel er det mange mennesker i verden med kontroll behov, og spørsmålet er da: Hvordan kan man dominere andre uten å referer til biblens tekst? Svar: Sekulær moralisering.

Her er definisjonen:

Sekulæ´r Moral´isering – sekulæ’r a verdslig, og moral~iser´ing (fra fr) ofte neds: preke moral, gi formaninger. «Stoltenberg og Jonas Gahr gav sin sekulære moralisering om global oppvarming og den gode dialogen.»

Før gikk prosten eller kapilanen rundt på gårder og grender å fortalte folk at Jesus ikke likte det og det. «Nei, du» kunne Kapilan Svensen si til Bonde Jakopsen. «Dettu vill ikkje ge veit du. Som Jesus sa til kvinnen «Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.» Johannes 4:13. DU måkkje driv med det, for det er vederstygglig.» Og bonde Jakopsen ville ta av seg luen i respekt og riste Gudsfryktig på hode. Det var tider det.

Nå skal vi ta av oss luen for Jonas Gahr, Eskil Pedersen, Jens Brun og vennene hans. Og for å være ærlig DET TENKER JEG IKKE Å GJØRE! Det er greit! Dere kan fjerne vår Gud (jeg trenger ingen å minne meg om mening), men kom ikke her å moraliser! Hvis det ikke er noen Gud (vi får lov å snakke om) så skal ikke dere prøve å si at det likevel er viktig å resirkulere! Nei, nei. Dere skal ikke fjerne eksistensiell mening og erstatte det med helsfreakeri!

Vet du hvor mye det koster for en halvliter øl på restaurant nå? Jeg har hørt noen betalte 94 kr… NITTIFIRE KRONER. Øl har blitt en luksus vare på grunn av sekulær moralisering iform av politikk.

Jeg er mye mer villig til å høre en muslim moralisere til meg om at jeg ikke burde ete svin, enn Kari Jaqussø (eller hvordan hun skriver det navnet) fortelle meg at jeg burde veie mindre. Mye mer er jeg villig til å høre en kristenkonservativ mørkemann fortelle om at abort er drap enn å høre Jonas Gahr fortelle meg om bærekraftig utvikling. Enten får folk moralisere til meg på grunn av en kraft på utsiden av oss begge, eller så får dere la være. Ikke interessert i å høre hva akademikere har kokt sammen de siste dagene om hva kjønn er og hvordan jenter bør og ikke bør representeres i media.

Øvelsesoppgave:
«Fritenkere» løser oppgave 1) og gudfryktige mennesker løser oppgave 2).

1) Hva betyr det når vi sier at den uforanderlige Stat har inspirert Stoltenberg?

Hvilket at disse utsagn er riktig? Velg en som du tror kan være sann, og se på svaret under den stiplede linjen.

a) Vi sier at State inspirerte Stoltenberg men det er flere Stater og det er ikke alltid disse er enige. Derfor er det at noen gode ord av Stoltenberg som ikke stemmer overens med hverandre.
b) Staten inspirerte hele Stoltenberg og det er bare en allmektig Stat, men av og til ombestemmer Staten seg og noen ganger sier han ting til Stoltenberg som motsier det som Staten har sagt i andre vers.
c) Staten er én og forandres ikke, derfor motsier ikke Stoltenberg seg selv. Alle reformer, løfter og gode ord Stoltberg kommer med er i samsvar med hverandre.
………..

a) Dette er usant fordi det bare finnes én Stat (Verdenstaten).
b) Dette er heller ikke tilfelle for Staten forandrer seg ikke (les Marx).
c) Dette er den eneste sanne løsning.

2) Hva betyr det når vi sier at den uforanderlige Gud har inspirert Bibelen?

Hvilket at disse utsagn er riktig? Velg en som du tror kan være sann, og se på svaret under den stiplede linjen.

a) Vi sier at Gud inspirerte hele Skriften men det er flere Guder og det er ikke alltid disse er enige. Derfor er det at noen vers i Bibelen ikke stemmer overens med hverandre.
b) Gud inspirerte hele Skriften og det er bare en allmektig Gud, men av og til ombestemmer han seg og noen ganger sier han ting i Bibelen som motsier det som han har sagt i andre vers.
c) Gud er én og forandres ikke, derfor motsier ikke Bibelen seg selv. Alle vers i Skriften er i samsvar med hverandre.

……..

a) Dette er usant fordi det bare finnes én Gud.
b) Dette er heller ikke tilfelle for Gud forandrer seg ikke.
c) Dette er den eneste sanne løsning.

Klage #14: Introduksjon til Politiske Positivister og andre folk i tåka!

Compassion is something individual and voluntary. […] Nor let anyone protest: ‘Oh, but when I vote for a party which will “make provision on an unprecedented scale for those in need of help”, it means I too shall have to pay my whack and so I am being compassionate after all.’ Nonsense! The purpose of your vote is not to make yourself subscribe – that you can freely do at any time – but to compel others.

Enoch Powell (1969)

Noen ganger så ser jeg at jeg bringer frykt med meg.

Jeg kan sitte i et fin IKEA hjem og alle som sitter rundt meg rister med kaffe koppen. Lyden av sjingling i porselen og det distanserte blikket av fortrengning.

Det er noe galt med meg for jeg er ikke positiv. Inne i meg er det ingen stemme som sier «Det ordner seg» eller «Det er ikke noe problem før det blir et problem«. På mitt mest positive sier jeg «Livet ender alltid godt» og det er så naiv jeg kan være. Jeg tror ikke på sosial-demokratiet, rose parader eller sosialisters løgn. For meg er ungdommen like mye av en ressurs som uranium, de kan gi energi til mange byer eller forutsake nedsmelting. Multikultur gir oss god og variert mat tilbud, men også høy konflikt, illeluktende blokker og fremmedgjøring.
Det…
Eh…
Det verste med meg er at jeg er ærlig om det.

Jeg mener jeg ikke er hatefull fordi jeg vil at naboen skal dempe musikken litt. Jeg er ikke misogynist fordi jeg ikke liker hijab eller fordi jeg tror at kvinnens plass ikke er overalt. Jeg er ikke rasist fordi jeg ikke digger mangfold. Jeg er ikke homofob fordi jeg ikke liker Eskil Pedersen (faktisk hadde jeg ikke tenkt at han var homofil hadde han ikke sagt det selv). Jeg er ikke deprimert selv om jeg ikke forstår hvorfor man skal smile fra øre til øre hele tiden.

Uten å bli personlig på nett vil jeg si at 2011 var et sant helvete for meg. Året 2010 var ikke mye bedre. 2009, 08, 07… kan egentlig ikke si at ting har gått på skinner i mitt liv noen gang. Har det for noen?

Ja!

Vil ingen andre takke deg? Takk deg selv 🙂 Det årner sei vettu 😉

Positivister skal ha det til at det er en slags rettferdig verden. En form for sekulært karma-system, hvor alle får sin del, alle får sine utfordringer, sin smerte, sin sorg. Det er pisspreik! Det er sant at alle vil oppleve tap, men ikke alle vil miste hele familien i en bil ulykke når de selv bare er barn. Alle vil oppleve makt overgrep, men ikke alle vil bli seksuelt misbrukt av en nær person. Alle vil oppleve svik, men ikke alle vil oppleve at kona er utro med en annen man, noe en finner ut når barnet «sitt» blir født med en annen hudfarge. Alle vil oppleve sykdom, men ikke alle vil oppleve å være nær døden nær flere ganger før fylte 30. Alle har opplevd å feile, men ikke alle har prøvd og møtt veggen hele tiden. Alle har opplevd å være alene, men ikke alle opplever ekte ensomhet. Alle har opplevd å være sulten, men ikke alle dør av sult.

Poenget er: Det er ikke en konkurranse å ha det jævligst, men det er ikke en konkurranse i å ta det best heller. Det hjelper ingen å late som om alt er ok. Det er veien til sammenbrudd. «Det er ikke hvordan du har det, det er hvordan du tar det», sier positivisten selvfornøyd og tror at verdens plusser og minuser nå er lagt i sum. Mye sant i det utsagnet, for all del, men du skal være passe gal når du luller, laller og ler mens verden brenner rundt deg.

Iallefall…

"Det holder´e, sa Gundersen. Dem klarer sæi me det!"

Det finnes mange typer positivister, men de har to hovedtyper; politisk positivister (de som blindt følger en -isme) og psykologisk positivister (folk med «velfungerende forsvarsmekanismer»). Den siste typen er hovedsaklig et kulturelt problem i at den skaper en holdning om at ingenting skal kunne knekke en.

Man ser dem i nyhetene hele tiden. Utøya ofre som ikke ligger syk med post-traume på psyk, men istedet skal kjempe hardere enn noen gang for mer sosial-demokrati. De som tenkte på Birkebeiner løpet mens de var iferd med å blø i hjel av en bombe i «Uggabugga«. De som kan le og flære av at Mor og Bror tok sitt eget liv, fordi det tross alt er ganske absurd og hun fikk en tur til Frankrike. Mennesker som skal finne det morsomme i demensen sin 3 år før de står undrende å pisser på seg selv mens de roper på Mamma. Eller de som skal bli minister (trolig i sosial-demokratiet) når halve kroppen ikke fungerer. Kort sagt, de som ikke vil ense problemene, men bare le og flære. Le og flære og late som at alt er ok.

Mens man selv sitter i mørket. Døende. Skjelvende. Knekt av diverse smerter psykisk og fysisk, skal man måtte se andre la all elendighet prelle av seg som vann på gåsa. For det er jo ikke noe problem, hvis det ikke er noe problem. La oss plystre og gå videre. Gå videre. Ikke noe problem. Gå videre. Gå videre. Gå videre.

Gå.
Videre.

Jeg har ingen problemer med de psykologiske positivistene. Dette er deres mestringsstrategi, og hvem er jeg til å stille spørsmål til det? Hva de egentlig føler og hva de gir uttrykk for fordi de skal virke «sterke» er selvfølgelig to helt forskjellige ting. Jeg stiller spørsmålet om dette er sunt å fokusere på? Bør vi alltid intervjue de som skal le og flære og lage show av elendigheten, eller kanskje vi skal snakke litt om sorgen, ensomheten, mørke, evigheten, endeligheten, eksistensen, godt, vondt, mening og entropi også? Gå litt under flaten for engang skyld? Ikke vise bilder «se så pen [kjendis #X] er» når dama tydelig sliter av anoreksi. Ikke bare skrive bok om datterens selvmord, men stoppe sønnen fra å drive med selv skading.

For engangs skyld prøve å forstå problemet og ikke bare alle de fantastiske løsningene.

Sannheten er, noe de fleste på en måte vet men ikke har innsett, at verden er IKKE rettferdig. «Dah!«, tenker kanskje du? «Snakk om å ligge etter! Seffærn er verden urettferdig. Jæi sårre på NRK nyhetene igår. Derfor er jeg medlem av Amnesty. De redder verden. Hva har du gjort´a?» og jeg bare rister på hode av sånt. For dette leder meg til det reele problemet; politisk positivister.

Empati, Sympati & Apati i Sosial-Diktaturet.

Det er to måter å vite ting på. 1) Man vet det fordi man har hørt det, og 2) man vet det fordi man har erfart/følt det. Forskjellen mellom disse to kunnskaps veiene kommer ofte i forskjellen mellom sympati (observert), empati (erfart) og apati (observert/erfart men er pasifisert). Apati er den Norske folkesykdommen og jeg klandrer Sosial-demokratiet (fra nå av sosial-diktaturet) for det, for de har gitt oss en «La stat og kommune ta seg av det!» innstilling til ALT (og du kan ikke skrive ALT uten LAT!)!

Det finnes uendelig med artikler/kronikker i aviser som bekrefter dette sosial-diktaturiske apatien som i grunn er en naiv politisk postivisme til stat og kommune. Det finnes feminister, sosialister og annet pisspræik folk som skriver side opp og side ned om «De gamlesulter på hjemmet«, «Kvinner/IInnvandrer/Ungdom er diskriminertrt i arbeidslivet» og «Formynd dem, for de vet ikke hva vi gjør!» som essensse er «STAT OG KOMMUNE GJØR NOE!» Hva med OSS? Kan ikke VI gjøre noe?

Solidaritet i praksis.

"Rose Lille, Rose Store, Rose Frihet, Rose Røde. Frels Oss Rosen, Rosen Redd Oss. Amen."

Postivister tror at det løser seg hvis de stemmer Arbeiderpartiet nok engang. De er gode mennesker, ikke for hva de gjør, men hva de stemmer, sier, mener. Jeg, og flere som meg, dømmer folk etter hva de gjør, ikke hva de sier. Noen stiller KRAV TIL FOLK og DA kingler det i kaffekoppene i det gode lag. For meg holder det ikke at «vi alle meler vår egen kake» som unnskyldning for at Jagland slipper å betale skatt [1]!

Du hadde sikkert glemt det du? Jagland er en udugelig løgner, som kommer seg vekk med sitt fjase prat fordi Norge har for mange positivister! For mange «jaja, det ordener seg vel«- mennesker. Folk som ler istedet for å bli sint! Jagland må IKKE HA MAKT, men han får det fordi vi er apatiske mennesker, positive til at sosial-diktaturet vil hjelpe oss til slutt. «MEN DE MELER BARE SIN EGEN KAKE!!!!!» , «Jaja, sånn er det bare«.

Men tilbake til klagebrevene/kronikkene i avisene som gråter over feil og mangler i verden. Positivister skribler sine tunge tanker i sine bløte tårer om at «Vi må bry oss mer» og regner med stående applaus. De tror at løsningene i verden er at hvis folk blir varmere vil alt ordne seg, noe jeg er helt enig i. At om vi prøver å skape julaften hele året så blir ting så fint. Enig igjen. Men det positivister glemmer er at mange jobber med det. De kalles sykepleiere! De kalles snille naboer. Gode Kristne. De som er litt mindre opptatt av å få seg karriere som kvinne, litt mindre opptatt av å få barna i barnehage eller litt mindre opptatt av å sekularisere mer! De som sier at «folk burde bry seg mer» er OFTE DE SOM IKKE GJØR!!!

DE STEMMER ARBEIDER PARTIET DE!
ER DU MED?!?!?!

Hva med litt solidaritet i praksis? Litt mindre, «se så snill jeg er som mener så snille ting» og litt mer å faktisk gjøre noe? Ikke la mora eller bestemora di råtne på et sykehjem alene og faktisk besøke henne? Hva med oppdra ungene dine litt og ikke fokusere så forbaska mye på karrieren din? Hva med å ta opp noen gamle verdier og blåse støv av dem som å reise deg for eldre på bussen, takke for det du får (være det dama i butikken eller konfirmasjonsgaven fra tane Agatha), smile til folk som ser deg i øynene, gi en femmer til kaffen til Narkis-Johnny eller gå bort og prøv å løse opp et mangfolds-problem på byen?

Men neida…

Ingen krav til seg selv. Bare til andre. Bare til stat og kommune!

Tåkeprat = Hykleri, Positivismen = Naivitet

«Men hva med deg da, AndyAce83?«, tenker kanskje du. «Hva gjør har du gjort som er så spesielt?» Alt. Ingenting. Reddet et liv. Sittet på ræva. Det er ikke poenget. Poenget er ikke at jeg har gjort som er så mye mer enn sosial-despoten i fra venstre siden. Poenget er nemlig at jeg går heller ikke rundt og sekulært moraliserer. Alt jeg gjør er å kreve noe av folk. At det er en liten konsekvens mellom hva man sier/skriver og hva man gjør. Vi kan alle gråte over hvor synd det er på innvandrere men til du lar en innvandrer bo hjemme hos deg og betaler personlig for hans opphold til han får jobb så har du ikke så mye du skulle ha sagt.

Det jeg ønsker å si, som jeg nå vil gjøre tydelig, er at jeg tror at verden kan bli bedre enn hva den er. Jeg tror at vi faktisk kan gjøre ting bedre. Men først vi bli kvitt tåkepratet til positivistene. Vi kan ikke lenger høre på breket til sosial-diktaturet og la de diktere hva som er rett og hva som er galt. Vi trenger frelse fra fjas, og se verden for hva den egentlig er. Hva vi mennesker egentlig er. Vi må få lov til å påpeke at mange av verdens problemer ikke er politisk korrekte (at rase, kjønn, seksuell legning, psykiske problemer, kultur, holdninger og alder noen ganger har noe å si) og at ikke alle løsninger er det heller (kaste penger på ting, la en kjendis snakke ut om det, stemme et parti eller synge en sang). Kort sagt: Hvis tro er noe vi gjør i kirken igjen så kanskje religion snart kan få en plass i Norge igjen 😉

En liten konklusjon/oppsummering/slutt tanke

Sååå…

Jeg har klaget nå over positivister av to slag og du tenker kanskje «Jeg liker positive mennesker jeg» mens du smiler fra øre til øre.

«Jeg liker ikke folk som klager hele tiden«, legger du så til, vel viten om at du spytter meg i trynet, for så avslutte med det hovmodige nådestøtet: «Jeg synes synd på folk som er sure hele tiden. De som ikke kan sette pris på det enkle tingene. Hvorfor være lei seg når man kan le, Andy? Hvorfor ikke bare prøve å gjøre det beste ut av det? Skal vi alle gå rundt å sippe hele tiden heller? Hva slags verden ville vi fått da? Tull. Dette er TULL, AndyAce. Du kan da ikke gå rundt å proklamere…»

OK, du sier kanskje ikke «proklamere». Hva med «si»?

«Du kan da ikke gå rundt å [si] at verden hadde blitt bedre hvis folk var grinete! Nei, vi burde smile til hverandre. Det er det vi bør. Bli kvitt den nisselue janteloven, se på Tweet-for-Tweet med Jenny Skavlan og hennes hippster venner og bare le.»

Ok. Det kan hende jeg har spissformulert meg igjen. Vi trenger sikkert positivister i Norge og verden. Vi trenger kanskje mennesker som Jonas Gahr og Thomas Hylland som ler fascinert av andre kulturer og finner andre farger spennende og nytt. Vi trenger nok mennesker som kan finne det lystige med selvmord og overgrep. Hva vet jeg?

Men hvis vi har to typer mennesker, den lystige joviale «Det løsær sei vettu» og den sure kritiske «la oss ta en liten titt til»… hvem ville du skulle fikse flyet ditt?

Øvelsesoppgave:

Finn et problem. Finn ut grunn. Kom med et forslag til løsning. Send den til regjering. Vent på svar. Bli skuffet.

*knegg, knegg* Kall meg kunster. Eller kanskje ikke. Jeg får jo ikke STATS STØTTE! Lurer på hvorfor ikke? Her er iallefall min nye tegneserie ´Sosial-kli-heltene¨ .¨Fylt av kli og andre sunne ting redder Sosial-kli-heltene Norge med sin ideologi!¨. Dette fra utgave #29387561-22-1 ¨Men Frepper-Siv var ikke dø! Del 5 - Riksrevisorens mørke allianse¨

PS: Mange av dere observante lesere (og jeg har vel bare det) vil kanskje tenke «Positivister er da merkbart like hva AndyAce83 kaller den moderate majoritet» og da sier jeg «Ja, helt riktig. Diplom blir sendt i postkassen. Positivister, den moderate majoritet, kvekke-mennesker, technofile osv er akkurat det samme.» Kjært barn har mange navn, så har også apatiske jævler! Kort sagt er positivister alle de som gikk igjennom grunnskolen uten problemer fordi de talte sosial-demokratiets tanker til lærerens store glede. Det var den som sang høyest «Din tanke er fri» etterfulgt av «Barn av regnbuen» uten å tenke på om disse sangen hadde noe mer politisk budskap enn «Bjørnen Sover» og aldri lurte på hvorfor vi ikke sang «Kaja og Maja» som dreier seg om eiendomsrett og «Nei, nei, gutt» som dreide seg om skikk og bruk. Kort sagt alle de som ble advokater, leger, journalister og maktmennesker i Norge (*Bam, Bam, BAAAAAAAM*)