Bloggarkiv

Sensur #14: Mer tid kastet bort i eteren.

*Hashtag* FunFact: Aftenposten støttet nazistene under annen verdenskrig.

Hvorfor skriver jeg det? Jeg synes bare det kan være viktig å huske at den nasjonale sosialistiske arbeiderpartiet til tyskerene var populært i den avisen selv når Hitler drepte barn og voksne han mente var feil. Viktig å ikke glemme slik fordi historien har en tendens til å repitere seg selv.

Så, mine kjære elever, hva annet enn massedrap, undertrykkelse, tortour, krig og ødleggelse var den nasjonale sosialistiske arbeiderpartiet til tyskerene kjent for? Ja, du der? Jeg hørte ikke… «sensur«? Sa… sa du «sensur«? Ja? Kjempebra. Svaret var sensur. Men la oss ikke glemme propaganda og mediakontroll også. Men svaret er godkjent. Sensur er jo endel av propaganda apparatet.

SÅ hva måtte man gjøre for å bli sensurert under krigen da? «Si noe feil«? Ja, helt riktig.

Hvis du ikke har forstått det er tema for klassen idag «sensur» igjen. Ja, jeg vet vi hadde det bare for litt siden. Men dette er viktig. Som jeg har skrevet før har vi mye tvilsom «moderering» på nett i de store Oslo avisene. Som jeg har også sagt før er «moderering» en eufemisme eller «nytale» for sensur av folk som mener noe «feil» eller sier noe på «feil» måte. Jeg er fundamentalistisk når det kommer til ytringfrihet og jeg mener ikke bare at ytringsfrihet er at folk skal kunne si hva de mener men at det er en frihet i ytring. Man skal kunne ordlegge seg akkurat som man vill så lenge det ikke er drapstrusler eller oppfordring til vold.

Men i Norge 2013 (eller 2012, 2011… dette har foregått ei stund) har man samtidig med økt internett bruk og muligheter for kreative ytringer også økt kontrollen over hvor man kan si hva. Folk er redd for at andre skal si noe feil. Ytre seg for «ekstremt». Til og med document.no er strenge når det kommer til hva som kan og ikke kan bli kommentert under sine artikkler (selv om det kan komme av at de ikke vil ha en ny Anders Behring Breivik psycho til å si noe dumt før han starter en sjuk slakt igjenom Norge).

Jeg er bannlyst fra Aftenposten. Har jeg fortalt at de støttet nazistene under krigen? Jeg sier ikke at de er nazister eller fascister, men jeg sier de var og at historie kan repitere seg.

Jeg er bannlyst fra Aftenposten. Har jeg fortalt at de støttet nasistene under krigen? Jeg sier ikke at de er nazister eller fascister, men jeg sier de var og at historie kan repitere seg.

Men på document.no blir ALLE forhandsmoderert, mens i Aftenposten blir bare enkelte og, i god Kafka ånd (LES EN BOK HVIS DU IKKE FORSTÅR REFERANSEN!), blir det aldri forklart hvorfor akkurat din kommentar ble fjernet eller aldri postet.

Men nå lurer sikkert dere på hvorfor jeg ennå engang klager over sensuren i Norske aviser. Fordi jeg NOK ENGANG HAR BLITT SENSURERT… eller «forhandmoderert» eller hva fa… søren!

Som mine faste lesere vet har jeg blitt bannet fra aftenposten med min første AndyAce83 konto.

Det hele startet, som vanlig, med at noen kultur-marxister skulle spytte litt på en variasjon av kristendommen. Denne gangen var det katolikkene som ikke var «moderne» nok. «Moderne» her betyr moralsk relativistisk og likegyldig til tradisjoner. I teksten «Kirken som ikke vil bli moderne» skriver Halvor Tjønn «Buh, slemme kristenkonservative mørkemenn!«.

Jeg bestemmer meg nok engang for å ta «fritenkere» i skole og fortelle dem hvor skrifte skapet skal stå *knegg, knegg*. En kar som tror han har peil som kaller seg Zardoch skrev følgende til meg

«Det største skillet mellom Katolsk og Lutheransk kristendom tror jeg, er dogmet om «troen alene.» (Sola Fides). Her har jeg faktisk mer sympati med katolikkene enn med Lutheranerene. Lutheranerne mener at noen kan gjøre omtrent hva f**** de vil så lenge de tror på Jesus og frelsen. Kantolikkene mener at hva man gjør mot andre har en betydning i den store sammenhengen. Dette inkluderer alle mennesker, slik at de kan oppnå «frelse» så lenge de oppfører seg skikkelig, – uavhengig av religion eller ikke… Protestanter er kun opptatt av troen på de mer eller mindre usannsynlige begivenhetene i forbindelse med Jesu død og oppstandelse…. I tillegg lærte Luther at mennesket er grunnleggende og utelukkende ondt pga. arvesynden, og at dersom vi fikk en vag ide om å gjøre noe godt, var det kun en impuls fra «den hellige ånd» som tvang seg igjennom… Den Katolske Kirke har faktisk et mye mer positivt menneskesyn i og med at de tror at mennesket er sammensatt av like deler «godt» og «ondt.» I tillegg til dette kommer denn Lutheranske ideen om at udøpte barn går rett til «HeIvete» hvis de dør.
Jeg forsøker ikke å forsvare den Katolske kirke her, – de har mye på samvittigheten. Jeg prøver bare å sette ting i perspekiv…
«

Jeg skrev dette tilbake:

«Din fortolkning av protestantisk synd forståelse er nok litt feilaktig og enkel. Det er sant at troen er nok. Det er den i katolisismen også. Johannes 3.16 står i begge biblene.

Jeg tror en del av missforståelsen ligger i forholdet mellom statskirken (som er protestantisk) og protestantisk teologi. Statkirken er ikke så mye en kristen kirke men en politisk kirke. Der jobbes det hard med å finne tekster i bibelen som kan støtte Jens Stoltenbergs ord. Syndbegrepet skal ikke snakkes om fordi kirken er «moderne» og det skal være så høyt under taket at kirken strengt tatt ikke har noe tak.

I vanlig protestantisk lære (det som var statskirkens lære for ca 20-40 år siden) er at det er noe som er synd. Det er dødssynder, arvesynder og blasfemiske synder. Dødssynder er dyriske ting man gjør (utroskap, drap, lyst, hedonisme), arvesynd er det onde vi alle har i oss som vi må jobbe imot hver dag (de to første gruppene flyter litt inn i hverandre) og blasfemiske er å banne, håne andre troende, brenne kirker osv. Alle syndene skal være tilgivelig ved anger og tro. Men man må angre og anger er IKKE bare en tanke men en aktiviserende tanke. Hvis man angrer på noe vil man prøve å gjøre det godt igjen. Dette krever den protestantiske troen også, hvis mulig.

Men synden og angeren er protestantens egen. Han må ikke gå til en prest å skrifte. Det er ikke prestens rett «å dømme» synderen fordi det er for protestanten for Gud og Gud alene. Den protestantiske prestens oppgave er å veilede. Ikke å gi bot.

Du skriver: «Dette inkluderer alle mennesker, slik at de kan oppnå «frelse» så lenge de oppfører seg skikkelig, – uavhengig av religion eller ikke» Jeg tror ikke katolikker er så rause som du gir dem kreditt til. Faktisk tror jeg du blander katolikker med protestanter. Protestanter mener at å dømme er for Gud og Gud alene. Vi legger oss ikke opp i hva andre tror og hvorfor. Jeg har ikke hørt en protestant gi uttrykk for at «de som ikke tror det samme som oss går til helvete». Greit nok. Jeg er ikke en kirkevanker, men likevel… Faktisk så tror ikke de fleste protestanter på helvete engang. Vi tror at forskjellig, men de fleste mener at helvete er et liv uten Gud og at et liv uten Gud gir ingen etterliv. Katolikker tror på helvete, skjærsild osv. Protestanter er ikke så opptatt med det. Det er DETTE livet som er viktigst mens vi lever. Hva vi gjør nå. Hva som venter det venter.

Ja, jeg ser du blander når du skriver «Lutheranske ideen om at udøpte barn går rett til «HeIvete» hvis de dør.» Dette er katolisismen igjen. Protestanter tror ikke på limbo* ( http://en.wikipedia.org/wiki/Limbo ).

Håper jeg har hjulpet deg å sette ting i perspektiv ;-)»

Silence there and nothing more…

Min tekst ble aldri postet.

«Forhandmoderert«.

Hvorfor? Jeg vet ikke. Som Josef K (IGJEN; LES EN BOK!) kan jeg spekulere. Kanskje det var mitt bruk av ordet «helvete» som i denne sammenhengen ikke var ment som et banneord men en referanse til et sted som enkelte religioner tror på. Det kan også være at jeg har drevet tankekrim (bok! Les en j@vla BOK!). Det kan også godt hende at min kommentar blir postet senere eller aldri. Dette er opp til den ansiktsløse moderatoren (kunne vært en karakter i en fremtidig dystopisk bok. «Moderatoren»- Opprettholderen av ytringsfriheten ved å hindre yttringer som ikke er riktig. IKKE STJEL IDEEN MIN!)

Det verste er vel all tiden kastet bort i eteren. Når man skriver et innlegg som man jobber med slik jeg gjorde i mitt innlegg også ser jeg alt bare forsvinne uten forklaring. Det stagnerer lysten til å yttre seg. Sensur gjør det. Hvis ikke det er frykten for å bli tatt, er det tafattheten som medfølger hvor inkjevetta det er å skrive noe som tar tid hvis det bare forsvinner ut i intet.

Øvelsesoppgave:
Se denne musikkvideon og svar på spørsmålene under:

a) Burde aftenposten finne en måte å «forhandsmoderer» denne sangen? Burde Norge lage en skammekrok for folk som mener feil på nett? Burde kanskje bli plassert på en leir på en øy ute i Oslo-fjorden? Skriv en kronikk i Aftenposten om dette. Er du kvinne må du klippe håret ditt kort før du sender inn teksten din.
b) Følg oppfordringen til sangen og les en bok. Velg mellom 1984 av Orwell eller Prossessen av Franz Kafka.
c) Skriv et refleksjons notat om hvorfor den naturlige forkortningen til den «konservative» avisen aftenposten blir «AP» i lys av begrepet Apophenia. Det er bare tilfeldig men er det ikke ironisk?

*I den orginale utkastet skrev jeg «purgatory» fordi jeg trodde det var engelsk for «Limbo». Jeg korrikerte det her for her fikk jeg muligheten.

Reklamer

Yttringsfriheten under press… a

«Folk kræver ytringsfrihed som kompensation for den tankefrihed, som de sjældent bruger.»

Søren Kierkegaard (1813-1855)

Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, har skrevet et interessant refleksjons notat i sin egen blekke titulert: Når debatt blir drapsmotiv. Retardert konsensus tenkning er normen i Norge, og har vært det ei lang stund. Så vær gang jeg finner en tekst i aviser som enten er provokativ eller bare nøytral så er jeg redd jeg skal få apopleksi eller et annet vaskulære problem. Iallefall dette av stolen.

HaraldStanghelle Harald Stanghelle skriver om hvordan vi i Norge opplever mer og mer trussler hvis folk sier noe «upopulært» uten å falle i den vanlige gruven av å peke ut «høyre ekstreme», «islamophober», «kvinnefiender» osv som de slemme synderene. Stanghelle skriver «Felles for dem er imidlertid at de åpenbart kommer fra miljøer som hyller vold som politisk-religiøst virkemiddel» uten å nevne hvilke religion og hvilken politisk akse som forårsaker dette. Dette gir nesten inntrykk av at hat kan være politisk nøytralt. Jeg vet! Kjente jeg ble klam i ansiktet selv.

Fokuset er ofte på slemme religioner (da særlig Islam) som om den eneste måten å oppleve forfølgelse og trussler på er å kritisere religion. 

«Yttringsansvars» kampanjen til Ap var også ganske skummel. Aviser fjerner kommentarer som er skrevet for originalt og ødelegger derfor debatten og mot-debattant mulighet til å blottlegge motstanders ekstremitet eller lite reflekterte holdninger. Feminister blir truet om drap og voldtekt i følge Aftenposten (vi får ikke lov å kommentere under den artikkelen selvfølgelig) osv.Det som har skjedd er at Norge og Norden har blitt polarisert.

Debattene har blitt dikotomisk og skriftlige debattforum fjerner evnen til å bruke humor som ironi for å letne på stemningen. Hvorfor Norge har blitt så polarisert og dikotomisk? Det er mange grunner til dette noen stikkord er politisk korrekthet, fremmedgjorte samfunn og undertrykte masser.

Det folk ser ut til å glemmer at media selv sensurer folk og hindrer uttringsfrihet [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11]

Sensur#1000000000000000567

Vet ikke om folk vet det, så jeg sier det nå: Religionskritikk er politisk korrekt. Ingen frekk «fritenker» er hindret i å kritisere religion. Det er en myte. Til og med muslimer ville akkseptert (om ikke tatt til etterrettning) hvis «fritenker» Fred sa han ikke likte kvinnesynet eller sharia lovene. Det som har skjedd er at muslimer opplever Muhammed karakturene som bevist krenkning og hets. De fleste normale mennesker blir forbanna av at andre tror de kan krenke og hetse dem kun fordi de oppfatter verden anderledes.

«Men ANDYACE83! DU FORSVARER JO ISLAM JO!» skriker sikkert du nå. «HATER IKKE DU ISLAM DA!«. Nei, jeg hater ikke Islam. Jeg er ikke fan av islam, men er verken redd dem i sin nåværende form eller hater dem for hva de tror eller praktiserer. Jeg er imot BEDREVITERE av alle slag. Være det sosialister, konservative, kristne, muslimer eller «fritenkere». Jeg er imot nedlatende mennesker som tror de kan håne andre kun fordi de tror på noe de selv ikke tror på.

Faktisk deler jeg mange synspunkter med Islam. Jeg tror at det er en skaper/mening av universet. En kraft som styrer oss og har en større plan av noe slag. Jeg tror det er noe godt i denne verden og at vi burde oppfordre hverandre til å leve godt. Jeg tror på respekt av andre mennesker, deres verdier og synspunkter. Jeg tror at sannheten kan finnes i hellige tekster, ritualer og bønn. Alle disse tingene tror Islam på også. Faktisk har jeg mer tilfelles med en muslim enn jeg har til en «fritenker»*.

Poenget er at Muhammed karikaturene var en bevist provokasjon og derfor er det rart hvis noen ble overrasket over at muslimer ble provosert. Problemet er heller ikke at muslimer blir provosert, men hva de mener er korrekt oppførsel når de blir provosert. Hvis du ikke har fått med deg hva muslimer gjør de de blir sinna, så må du bo i nabohula til Osama.

sinnamulsimer

Som parallell kan vi nevne en «fritenker» kampanje mot Kristendommen som også gikk i kjernen av hva Kristne tror på. «Blasphemy Challenge» gikk ut på å at «fritenkere» skulle si de hatet den Hellige Ånd. I følge «dokumentaren» The God Who Wasn’t There (2005) er den Hellige Ånd det eneste Kristne ikke kan gjøre narr av (noe allah Muhammed for Islam). Det er en utilgivelig synd. Seff var det mange «fritenkere» som syntes dette var moro [1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 6].

Hva gjorde Kristne? De hang med gjeipen og syntes det var trist. Ingen hus ble brent, ingen Nonner ble drept, ingen gevær ble skutt i luften og sinne skreket til luften. Noen laget noen «jeg er uenig»- videoer og blogg innlegg.
sinnakristne
Her kommer poenget: «Fritenkere» setter likhetstegn mellom alle religioner (særlig de tre monoteistiske) selv om det negerer all empiri. Reaksjonene når kristne blir krenket og muslimer er radikalt ulike. Likevel kan vi ikke være åpne nok til å si det uten å føle oss (på grunn av en godt indoktrinert kultur-marxisme) slemme, rasistiske, intolerante islamofober.

Nå ble dette blogg innlegget mye om tro, tvil og «fritenkere» igjen selv om planen var å skrive om bare ytringsfrihet. Dette er ikke tilfeldig fordi man snakker mer om hvor «undertrykkende» religion er uten å anerkjenne at livet som menneske er en lang undertrykkelse. Vi blir undertrykt av kultur, normer, verdier, sosiale sanksjoner, stat, kommune, politiet, religion, anti-religioner, diverse -ismer, arv, miljø, tid, rom og gravitasjon vær dag. Derfor burde man gjøre opprør vær dag, inkludert imot anarkisme og seg selv. Man må si til seg selv «Jeg vet ikke bedre enn andre, men jeg har mine verdier, men du skal få gjøre hva du vil, så lenge du ikke krenker meg.»

Denne preken er nå slutt. Gå hjem og gjør alle folkeslag til kristne disipler (fordi det er den beste filosofien og religionen). Eller la vær… bare ikke bitch om det.

Øvelsesoppgave:
Skriv en tekst med lignende tema hvor fokuset er på andre områder enn religion som hindrer vår ytringsfrihet. Eller ta deg en tur i skogen, les en bok, syng en sang, lær en nytt språk, be en bønn, dans en dans, lag noen artige ordspill, lever tilbake sakene du skylder en venn eller eks-venn eller gjør hva du vil så lenge du ikke krenker andre.

(* MEN! Det er så mange menn i vårt liv og det er alltids noen skjær i sjøen. Selv om jeg deler mye av Islams filosofier og verdens oppfattelse så er jeg også fundamentalt uenig i mange andre ting. Konflikten mellom meg og Islam går i 1) at jeg ønsker at Norge skal ha en kristen kulturbakgrunn (legg hva du vil i det) IKKE Islam dominert, 2) jeg finner deres estetiske uttrykk (gull, kalligrafi, arkitektur og bruk av fargen grønn) stygg (denne er en bagatell når Islam er liten, men skulle de dominere vil det bli mye av det), 3) jeg ser at Islam som religiøs ideologi gjør mye skade der Kristendommen (særlig protestantisk) tilbyr konstruktive løsninger og lager trygge, stabile samfunn med bra verdier og lite splittelse, 4) Muslimer ideologisk er veldig nære sosialisme og har en allianse med dem, 5) Islams oppfattelse av hva ytringfrihet er. Pluss mange andre små og store ulikheter)