Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig? (Et forsvar av nasjonalisme og populisme).

Såååå…

Jeg har vært ærlig om at jeg ikke er veldig opptatt av historie før. Har ved flere anledninger påpekt hvor absurd jeg opplever det når folk leser store bøker om historiske hendelser.

Det finnes en bok som heter «Slaget om Stalingrad 1942 – 6. armés desperate kamp». Den er på 110 sider og forklarer «Et av de største og mest brutale slagene under andre verdenskrig skjedde i og rundt den russiske byen Stalingrad sent i 1942 og tidlig i 1943. Utfallet av slaget skulle gi Hitler et så stort nederlag at hans styrker aldri klarte å gjenvinne initiativet på fronten i øst.» Det er nok en bok som IKKE vil ligge under juletreet mitt i år.

Ei heller boken «Under krigen – Bind 1 : Vi må ikke falle«. Ja, de fleste bøker om historie er om annen verdenskrig. Ser ut til at folk bare elsker bøker om det. «Augustus» av John Williams om en av de romerske keiserene er heller ikke noe jeg sikler av å lese.

Jeg blir faktisk fascinert av folk som frivillig leser slikt. Bare å gjøre overfladisk research på disse typer bøker gjør meg søvnig.

Men historie er VIKTIG! Så jeg er glad noen har lidenskap, så kan det hende jeg kan sitte stille å lytte engang på hva de har lest, så slipper jeg å sette meg inn i det.

For det jeg undret meg over idag var: Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig?

I de tusener på tusener av pop-historie bøker folk har lest har noen falt over en folkeavstemming om å gå til krig? Hvis nei, er ikke det fascinerende? Hvis ja, hva ble egentlig utfallet? Er folk villig til å stemme «ja» til krig? Hvilke type kriger? Hvem vil si ja til å ofre sitt liv, sin kjærestes liv, sine barns liv for en krig om hva?

Så idag vil jeg forsvare populisme og jeg vil forsvare nasjonalisme? Hvorfor? Temaet befalt meg på twitter. Jarl Wåge og jeg kom i snakk igjen og det inspirerte. Her er et lite bilde av starten på en lengre tankerekke fra meg til Wåge —>

Ide møter ide og man får ny ide. Hva Hegel kalte tese, antitese, syntese.

Jeg følte jeg lærte litt om noen med en annen politisk oppfattelse enn meg sin psykologi og rasjonalitet for å mene hva han mener og plutselig var jeg langt ned korridoren til tanke om ting igjen.

Fred er konformitet.

Melke EU Kua… for verdensfred 😉

Det ser ut til at mange som vil gi bort frihet og nasjonal selvråderett til de store globale krefter gjør det for «fred».

Og jeg kan forstå at det ligger en hvis logikk bak hvis man forenkler alle kriger til å være mellom land, og ikke mellom land, identitet (politiske, relgiøse eller etniske), økonomiske og makt motiverte grunner. Men da må man glemme konsepter som borgerkriger (krig innenfor lande grenser) og terrorisme.

Egentlig ville det ikke vært kriger i verden hvis man drepte alle som var uenig med en ideologi og en tankesett. Så endemålet for en hver totalitær utopi er jo kanskje fred?

La oss nevne med neste mest favoritt bok her: Brave New World. Det er en totalitær utopisk fremtid i en globalstat alla EU.

EU er jo en «kapitalistisk» globalistisk ideologi. Målet er å fjerne landegrenser og la «aksjonærer få sitt». Og det var vel egentlig hva som hadde skjedd i Brave New World også.

Imotsettning til i 1984 hvor endemålet var en maktovergripende totalitær stat, var Brave New World en fredelig fremtid hvor alle var enig om alt og ingen konflikter herjet og staten var nådig å lot folk tenke og si hva de ville, så lenge de tenkte og villet akkurat det samme.

De fikk sex og dop og jobbe og forbruke helt fritt, så lenge ingen ønsket noe annet enn å knulle, ruse seg, produsere og konsumere. Var det noen som tenkte «Er dette alt?» måtte man ruse seg mer og hjalp ikke det sendte verdensstaten dem til en øy for avvik. Kanskje dette er drømmen til Wåge og andre globalister?

Verdensfred via konformitet?

Verden ville blitt så mye bedre hvis alle sa det samme, tenkte det samme og ønsket det samme. Samfunn, identitet og stabilitet i harmoni. Man har en tendens til å tenkte at den globalistiske totalitære ideologi er lik 1984, men det er nok nyanser av Brave New World her også.

«Everyone belongs to everyone else» eller fokuser på hva du har mellom beina så de som vet best kan styre og stelle som de vill!

«Store Bror ser deg» skulle oppleves truende, men i Brave New World var det ikke noe behov for at Store Bror så deg, fordi du fikk det du skulle ha, og det var mat, ting, sex, jobb og rus. Med disse 5 elementene ville ikke folk gjøre opprør.

Og det er vel til en hvis grad hva vi ser skjer i vesten og Europa. Mange tenker «Er det ikke noe mer?» men de sier det ikke så høyt fordi det kommer nye mobiliser de kan kjøpe seg hvis de produserer litt mer. Kreditt og lån gjør alle millionærer og slaver samtidig. Det er fantastisk.

Produser og konsumer. EUs utopiske drøm.Ha fokuset på dine dyriske drifter så de som vet best kan gjøre hva de vill. Som de sa i «Brave New World» – «Everyone belongs to everyone else»

Men noen vill ha litt mer enn det. De er de egoistiske og grådige. De man kanskje kan kalle populister, eller ennå verre, NASJONALISTER!

De som tror at verden er litt mer enn å produsere, konsumere og spre kroppsvæske.

(Forsvaret av Populisme og Nasjonalisme)

-«When the individual feels, the community reels.»

– Brave New World

Har det som sagt vært folkeavstemming om noen krig? Jeg vil hevde nei, uten at jeg er ekspert på kriger. Populisme er definert veldig forskjellig, men for MEG er det, politikere skal følge folkets vilje.

Populisme, liker folk å kalle kun «en retorikk». Som om ikke ALLE ideologier kan reduseres til det. Populisme er en tanke om at en nasjons gang skal bestemmes av folket som bor i den nasjonen. Noen mener vi i Norge har dette via vårt demokrati, men det tviler jeg sterkt på.

Et nyord om du vill man ofte bruker om hva som skjer i Norge og andre land er «demokratur«. Altså en form for diktatur som later som man har demokrati.

Jeg legger ut noen TankeKrim Live bilder her nå. Litt for at de passer temaet, litt for å minne dere på at det er en TenkeTank prosjekt som heter det og som du burde høre på og dele med andre.

I Demokraturet har vi «fri presse» som skriver kun innenfor strammer rammer fra staten. Vi stemmer vært 4 år, men politikerene gjør hva de vill mens de har makt. Og det de vill, uavhengig av overfladiske forskjeller, er ofte det samme.

Populisme mener at folket skal bestemme. Det vil si at politikerene skal følge hva folket sier, IKKE omvendt. Når f.eks vi har folkeavstemming på EU og vi sier NEI, da skal vi ikke være medlem av EU. EØS er jo da en måte å overkjøre dette på, men «late som» vi fikk viljen vår.

Så populisme er ikke bare en retorikk, det er et ideelt ønske om at folket skal bestemme. Det er ganske så politisk nøytralt. Man har populister på høyresiden og venstre siden. «Tjen folket!» er et populistisk utsagn. Klimabrølet er populistisk også.

En vær folkebevegelse være det imot bompenger, eller oljeboring, er populistisk. Det er når folket sier at politikere skal følge deres vilje, ikke omvendt. De demokratiske løsningene er da direkte demokrati.

Direkte demokrati er når man har avstemming på spørsmål som vil påvirke nasjonen. Ting som burde være vanlig å stemme om er: 1) Grunnlovsendringer, 2) kommune/fylkesammeslåinger, 3) rasisme paragrafer og alle avgjørelser politikere gjør som vil påvirke folket på større måte.

Globalisme er på en måte som hva Ringnes gjorde for noen år siden. De kjøpte opp konkurrerende ølfabrikker også la dem ned. Ressultatet var at mangfoldet i øl ble borte. Mye øl med masse historie forsvant og målet var vel at ALT skulle bli ringnes.

Ved å fjerne grenser mellom land vil man overtid bare bli ringens øl. Alt blir det samme. Så er det det med krig og nasjonalisme. Sovjet ville bli en verdensstat, og vi hadde mye kriger med dem. Men det var kanskje de landa som IKKE ville kue seg sovjet som hadde skyld?

Men det kan stemme at hvis Sovjet vant eller EU vinner og alt blir en globalstat så vill kriger slutte. Og det kan stemme at 300 år etterpå vill alle konflikter slutte også. Når all mangfold er vekk og alt er bare en stor graut.

Men slik det er NÅ og vil være i all min tid her på jorden er at vi vill ha MYE konflikt. Kriminalitet vil øke grunnet manglende følelse av tilhørighet (anomi), folk vil føle seg berettiget, interessekonflikter om hvem og hva som skal dominere vil øke. Vi ser det stadig nå, hvordan minoriteter skriver tekster om majoriteten i Norge, som hadde retorikken vært motsatt ville det UMIDDELBART bli sett på som rasistisk. Og det er mye verre i USA.

Det som før var enkelt, blir nå sårt og betent. Før ble man sosialisert inn i et samfunn, men nå blir man dratt inn i et fragmentert samfunn. Resultatet er økte psykiske problemer. De uønskede tingene vi ser skje nå, vil øke, uten at jeg vil påpeke spesifikke ting.

Øvelsesoppgave:

Er populisme og nasjonalisme det som leder til krig? Bør man lobotomere alle mennesker som er uenig med oss, så vi kan oppleve fred i vår tid?

Kjør debatt!

Når valgflesk blir valgbeskt- Hvor mye løgn må vi bare regne med?

«Vi får de politikerene vi fortjener» sier noen. Så legger de til «Stemmer du ikke kan du ikke klage». De avslutter gjerne med «Jaja, sånn er det bare».

Men er det egentlig bare sånn? La oss tenke noen tanker om ting her.

Såååå….

Politikere lyver. Det vet vi. De lover ting de ikke kan holde. I et demokrati kan vi ikke ha «mikrodiktatur» hvor fordi man har en regjering av en hvis -isme så skal de kunne kjøre på uten at de andre partiene på tinget, med sin prosent støtte av folket, skal kunne si sitt.

Likevel må man kunne regne med noen resultater fra et sittende styre. De kan ikke bli så vingeklippet at de blir bare en symbolsk ting.

Hva jeg mener bør være minste kravet er at ting skal IKKE bli verre, og de skal IKKE iverksette tiltak som går imot hva de sa. Gjør de det, bør det få konsekvenser. Brudd på avtale etter kong Kristian den 5. Norske lov.

Her er et eksempel fra Norge. Når FRP gikk i regjering første gang gikk de til valg på MINDRE bommer. I realiteten har det kommet flere. Vi kan le og flære av dette. Det er jo en «bagatell». Politikere lyver. Valgflesk. Men er det egentlig en bagatell?

Jeg vil si nei. Fordi dette gjør at folket føler seg maktesløse. De mister tilliten til demokratiet og mister man tilliten til demokratiet kan helvete følge.

I løpet av de 5 siste årene, hva har egentlig sittende regjering utført som har skilt dem fra tidligere regjeringer? Skattelette? Kanskje, men med økt moms har ikke jeg kjent noe av det.Billigere børst og tobakk? Hehe. Jeg kan tulle jeg. Mindre formynding? Heller mer vill jeg si. Her har vi en statsminister som synes Angela Merkel er et forbilde. Det gir meg frysninger å tenke på. En av de minst likte politikerene i Europa er forbilde.

Erna Solberg bør gå av. Hun har ikke forstått hva det vil si å være konservativ.

Problemet er altså ikke at de ikke får gjennomslag for sine løfter men altså at resultatene er det MOTSATTE av hva de gikk til valg på. Det er her vi har det demokratiske problem.

Et eksempel til fra Norge var kommunesammenslåing. Man kan mene hva man vill om det. Det er så bra fordi det sentraliserer ting og da blir ting mer effektivt og billig. Vi har jo ikke råd til noe i Norge. Greit nok. Noen kommuner kunne sikkert trengt det fordi deres egen økonomi er ikke bærekraftig.

Men så har man lokalvalg på denne saken. Vil dere sammenslå dere med den og den kommunen. Noen svarer NEI. Niet. Nicht. NO! Og hva skjer? Staten bestemmer og kjører ned sammenslåingen uansett. Dette helt uten å ville innse at dette gjør at folket føler seg maktesløse. Noen (de fleste) føler seg apatiske. De sier «Jaja, sånn er det bare». Men det finnes noen som kanskje ikke vil finne seg i det… Og hva kan de gjøre? La oss ikke tenke noe mer på det. Eller du får tenke på hva det kan bety selv.

La oss se til utlandet. Brexit. Var det et valgresultat som viste folks hudtynne respekt for demokrati var det det valget. Noen sa at man burde ikke engang hatt valget i fra begynnelsen av, mens andre sier at nå som valget er klart bør politikere aktivt jobbe imot det. Og jommen får de ikke ønsket sitt.

Tony Blair bekrefter han jobber imot Brexit. Supert! Er man EU tilhenger ser man absolutt visjonære trekk i Blair her.

Jeg vet ikke, for det har aldri skjedd, men jeg håper at hvis et valgresultat var det motsatte av hva jeg ønsker og politikere da aktivt jobbet imot det, at jeg fortsatt ville protestert mot slike anti-demokratiske handlinger. Hvis Norge stemte ja til EU og politikere da sa «men vi vill ikke bli medlem likevel» ville jeg tatt til motmæle og si «Men dette er det folket ville. Det er dumt, men vi MÅ følge, ellers har vi ikke demokrati.»

Jeg er fundamentalist på to punkter. Demokrati og ytringsfrihet. Selv om jeg egentlig mener de er nær sagt synonymer. Vi har ikke demokrati uten ytringsfrihet og vi har ikke ytringsfrihet uten demokrati.

Min fundamentalisme til demokrati er så sterk at hvis folk stemte «ja til atomkrig» ville jeg støttet det. Det ligger vel en form for idealisme og naivitet bak, hvor jeg tror at folk er så smarte at de faktisk ville stemt «nei» og at skulle folk stemt «ja» burde det vært en sabla god, vell informert og berettighet grunn til det.

Jeg er misantrop og jeg er determinist, likevel lar jeg ingen av disse tankene styre meg i mitt politiske syn. Hvis folk vil at verden skal brenne, la den! Men la meg få advare imot det, og ikke la slike avgjørelser falle på et menneske eller parti eller -isme.

Vårt ansvar er å bruke vår ytringsfrihet til å informere andre om årsaks-virkningsforhold og vill de ikke lytte må det gå som det går. Da har vi gjort vårt.

For hva er alternativet? Alternativet er at noen styrer alt. Hva vi ofte kaller diktatur. Men mange er faktisk i for dette. Så lenge de som styrer med jernhånd styrer i retninger de er enig i. Som vi ser med Brexit.

I deres verden tenkte de følgende: «Jeg har rett, fordi jeg vet best. De som er uenig er ikke smarte og er ikke rett informert». De som ikke forstår hvor bra EU er uvitende og burde ikke bli hørt. Men skal de bli informert? Nei, det er for mye jobb. Bedre da å ha politikere som «tør å utføre upopulære avgjørelser». Med andre ord, diktatur.

Men tilbake til selve politikerene. La meg være PK og kritisere Trump her. Joda, det var artig at han vant. Men nå er festen over og vi må rydde opp litt. Trump sa mye rart under valget, og har ment mye om mye.

Hvor mye har han faktisk gjort? Annet enn å krangle med folk på Twitter, senke skatter og styrke økonomien og øke sysselsetningen i statene… Det var vel egentlig ganske bra det der… MEN! Hva hjelper det hvis han ødelegger noe annet? Jeg snakker om nett nøytralitet. Det er klart jeg støtter en god USA økonomi. Det som er bra for statene er OFTE bra for resten av verden også. Men nå legger han seg opp i nettets nøytralitet.

Det slår ikke feil… De som driver «god politikk» er alltid utrolig blid. Det er moro å styre og stelle i andres liv.

Uten å gå voldsomt inn i dette har han latt en overblid cuck lage lovforslag som vil øke makten Internett distributører får. «Jommen, det er jo bra», tenker uvitende kapitalister. «Fordi markede rår og jeg vil ikke betale for noe jeg ikke bruker». Du betaler ikke for det nå heller.

Akkurat nå er internett en buffé hvor du betaler for å komme inn også kan du spise hva du vill. Trumps kompis Ajit Pai ønsker å gjøre buffén om til en vanlig restaurant hvor du får velge på menyen også må du da betale for dette. Det vil gjøre ting dyrere. Og det er jo bra! Fordi markede rår og storkapitalen skal ha sitt. Vi engster oss ikke nok for om større firmaer tjener nok. Jeg gråter alltid en tåre når jeg tenker på hvor mye penger store firmaer kunne tjent hadde bare stat og kommune lagt til rette for dette.

Som Trump sa selv «Obama’s attack on the internet is another top down power grab. Net neutrality is the Fairness Doctrine. Will target conservative media.» Hans ord, ikke mine.

Men det er greit når HAN gjør det. Problemet kan ofte være politikeres manglende selvinnsikt. De forstår ikke hva slags jobb de har (tjene folket) og hvorfor vi stemte på dem.

Trump vant ikke valget ene og alene fordi han var så engstelig for at rikfolk ikke får sitt. Faktisk vill jeg hevde han vant valget fordi han IKKE var opptatt av dette. Men nå skal nettet bli styrt som et kabelselskap hvor man skal måtte betale ekstra for alt mulig rart.

«Men AndyAce83, dette vil jo ikke påvirke oss!»

Joda, det vill det. Nyser USA får resten av verden forkjølelse og dette vil raskt komme til Norge. Men blir det valg på det? Neppe.

For å sitere Stoltenberg: «Mer demokrati» og mer demokrati er direkte demokrati. Noen saker er så store at ingen -isme alene skal diktere. «Men dette er bra for storkapitalen og aksjonærene» tenker folk med -isme. «Markede rår! Stem med lommeboken». Hva med å stemme med klikk og trafikk isteden. Høres mye lettere ut.

I Australia for litt siden var det valg om homo-«ekteskap». Media slo opp i seriersrus. Det ble homoskap der! Fantastisk! Jeg tenkte «I det minste var det et valg der. I Norge ble det gjennomført etter at ei dame hadde kaffeslabberas med sin homofile sønn».

Direkte Demokrati takk! Og politikere som følger disse avgjørelsene.

Øvelsesoppgave:
EU/EØS, homoekteskap, kriger vi er med i, skatter, moms, avgifter og bompenger. Hvilke saker synes du vil burde ha kunne stemt på før det ble tvunget igjennom og hvorfor?

Det hudtynne elsket til demokratiet.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; Det er ikke lettere å se Norske avisers slagside enn når de skriver om utenrikssaker. Brexit har fått dem til å produsere uendelig med ensidig fjas om at Europa står for fall fordi England har forlatt EU. 

De rapporterer med forakt for folket. Med forakt for demokratiet. Med forakt for ytringsfrihet. Og de kommer unna med det. Gang på gang.

Jeg prøver å holde dem ansvarlig, men ingen hører på meg. Jeg er bare en byorginal. Bor ikke engang i Oslo, så hva skal vel min mening bety? Vel jeg vil si hva jeg mener uansett og jeg sier det nå. Alt for mange mennesker med makt (politikere og journalister) har bare forakt for folk og demokrati. Noe som har vært tydelig etter Brexit.

Her deltar jeg i demokratiet og bruker min ytringsfrihet. Se så givende det var.

Erna Solberg, «konservativ», har gråtet tårer og sagt at hun er «bekymret for kreftene bak Brexit» og gått ut i international presse å sagt at det er helt for jævlig å være statsminister i et land utenfor EU. Hun må jo ta egne valg! Hun må styre landet. GÅ AV ERNA! GÅ AV NÅ! DU HAR IKKE BALLER TIL Å STYRE NORGE! FÅ NOEN ANDRE TIL Å STYRE. DU HAR IKKE NOE JERN I DEG. At jeg stemte på deg! Jeg har nesten like liten tillit til demokratiet som hun selv har. At det går ann. Jeg ble lurt, akkurat som avisene skriver at de som stemte «leave» ved Brexit ble lurt.

Men vår «statsminister» er ikke den eneste som viser forakt for demokratiet. Media har vist det også. Journalister liker verken demokrati eller ytringsfrihet, ennå det hyklerisk nok er deres FORBANNA LEVEBRØD! De har skrevet ensidig og intenst hvor de har svartmalt Brexit være det å drite ut de som stemte «leave» eller krisemaksimere negative konsekvenser av dette valget.

De som stemte «leave» visste  ikke hva de stemte [1], [2], skriver journalistene våre. De som stemte «leave» er rasister [1], [2] skriver journalistene våre. De som stemte leave har ikke noen plan for hva de skal gjøre, skriver journalistene våre. Storbrittania forlater EU leder til et Europa i krise [1], [2] skriver journalistene våre. UK er iferd med å kolapse, skriver journalistene våre. Men det er håp, skriver journalistene våre, fordi politikerene kan jo bare drite i valget!   [2]De som er gamle bør miste sin stemmerett, skriver sosialist pakk.

Det hyles over «høyrepopulisme». Før holdt det å skrive «populisme» og forakten var et faktum. Nå må de legge til «høyre» fordi folk har vel slått opp i ordboken å funnet ut at populisme betyr bare at folket skal bestemme og at det er i essens demokrati.

Populisme er en betegnelse på en ideologi, strategi ellerkommunikasjonsform som appellerer til «folket», som motsetning til «eliten».

– STORE NORSKE LEKSIKON

Men dette er ikke noe nytt. Det er derfor jeg har i min blogg tittel følgende utsagnt «Hva blir det neste? 1984? Xenofobi? Demokrati funker best med bare et parti». Det har alltid stått der. Jeg har alltid visst at for de fleste er demokrati best hvis alle bare stemte hva de mener er korrekt. MEN DET ER IKKE DET SOM ER DEMOKRATI!

Man skal ikke si at ytringsfrihet bare gjelder de som sier korrekt, og man skal ikke bare støtte et demokrati når de stemmer hva du mener er riktig. Jeg kaster ikke demokratiet til vinden fordi om jeg vet at 30% av Norges befolkning vane-stemmer Arbeiderpartiet. Jeg gir ikke eff i demokratiet fordi om jeg vet at alt for mange sauer breker hva de akkurat har lest i Dagblæh eller Aftensdassen.

Men folk må forstå en ting: Demokrati er en 24 timer, 7 dager i uken, type arbeid. Ikke bare noe man gjør vært 2 år. Man må delta i debatten. Bruke ytringsfriheten. Prøve å få folk til å forstå at: Erna Solberg ER FAEN MEG IKKE KONSERVATIV!!! Høyre er et ræva parti. Vi må få et nytt konservativ parti i Norge som ikke er et harry FRP parti.

Whoo! Erru misantrop! Da må du være smart. Gi meg kraft!!! Hva er vel misantropi annet enn kvasi-intellektuell narcissisme? Og dette er en journalist i aftendassen. En med forakt for folket han skal opplyse. Definisjonen på eliten er en person som har forakt for folk.

 

Øvelsesoppgave:

Finn en (1) artikkel om Brexit som skriver enten om positive sider av Brexit eller beskriver de som stemte leave i et positvt lys i enten VG, Dagblæh eller aftensdassen. Alternative aviskilder er IKKE gyldig.

PS: Her kan norske journalister lære litt —> Lauren Southern, ei nebbenose av rang! Jeg tror jeg er forelsket. Tøff, med bein i nesa! Flere miiiiil vekk fra Norsk fjaselastikk.