Del 1) Å forstå narrativ er å forstå hvordan vi forstår verden.

(Her er manuset til del 1 av TankeKrim Video essay, så du kan se hva som ble forandret på og undres over hvorfor ting ikke er akkuratt som det står skrevet!)

Om medias narrativ og falske nyheter (video) – En TankeKrim video essay.

Hei, og velkommen til TankeKrim video essay. Hva vi håper vil bli en serie med litt mer strukturerte tanker rundt temaer som berører oss. Disse vil supplere TankeKrim og TankeKrim live. Ønsker du å bidra med en essay kan du ta kontakt med oss på mange forskjellige plattformer, så lenge vi får lov å være der. Blant annet twitter, discord, youtube og mindsDOTcom.

………………..——————……………—————…………………——————…………..

I første videoessay skal jeg, AndyAce83, snakke om Medias narrativ og så kalte «falske nyheter».

Vi vil bruke, og derfor anbefale, Jostein Gripsruds bok «Mediakultur, Mediasamfunn» for videre utforskning av temaet. Den er faglig skrevet og forklarer mange av begrepene vi skal bruke her, mye mer i dybden enn vi har ønsker i første omgang.

Vi vill også nevne Bill Nicholson og anbefaler også folk å lese litt i hans bøker om dokumentarfilm. Og tilslutt vil vi bruke boken «Makt Myter Media – Det er mye verre enn du tror» (dato) fra Kolofon forlag.

Denne essayen er skrevet av AndyAce83.

Vi vil dele denne essayen opp i 6 deler for å gjøre dette temaet lettere fordøyelig. Selv om TankeKrim aldri har vært laget for folk med ADHD, har vi da lyst til å appellere til flest mulig mennesker.

I del 1 vill vi snakke litt om begrepet narrativ (fortelling) og hvordan et narrativ eller fortelling er oppbygd av tegn, retorikk og hvordan vi som konsumenter av slike tekster mottar dette. Hva et narrativ er og litt overfladisk snakke om de forskjellige delene som bygger opp og er rundt dette dette. Alt for å gi oss grunnleggende, men ikke dyp, forståelse ment til å gi verktøy for analyse av hva som blir fortalt, hvorfor og hvordan. Denne delen er nok den mest abstrakte og filosofiske av delene, men jeg håper det vil bli formidlet på en klar måte.

I del 2 prøver vi å ta disse begrepene og bruke dem litt i praksis ved å se på hvordan en Norsk journalist skriver om Trump. Trump, på godt og vondt, er en veldig splittende person og journalister, særlig i Norge har en tendens til å da være mer avslappet til formidlingen og være partisk.

Del 3 så vi snakke om propaganda og hva det er og hva det var. Det vil bli hevdet at vi blir utsatt for propaganda like mye nå, som før, men at vi er ofte ikke klar over at dette er propaganda.

Del 4 vil gå litt dypere i hva propaganda er. Hva slags virkemidler er typisk for slikt og hvordan vår oppfattelse av verden blir formet av dette.

Del 5) Snakker vi om dokumentarfilm. Igjen vil vi gi en litt overfladisk historieforståelse av hva dokumentar og viser hvordan sannhet i dokumentarer er høyst tvilsomt.

Del 6 er da siste del hvor vi summerer opp litt og reflekterer over begrepet «falske nyheter». Hvis virkeligheten formidles via historier og disse historiene er ladet med fortellers subjektive verdier, hva skiller egentlig «falske nyheter» fra faktiske nyheter?
Prolog

HØR HVOR DET LYVES

Hør hvor det lyves

Hør hvor det lyves i bøker og blader,
hør hvor det knitrer av løgn i papir!

Løgnen skal såes i spalter og rader,
det er et jordbruk som lønner og gir!

Løgnen skal vokse sig fruktbar og frodig
over en verden som skjelver av skrekk.

Herre, min Gud, hvor papir er tålmodig
under sin skjendsel av sverte og blekk!

– Jens Bjørneboe

Del 1) Å forstå narrativ er å forstå hvordan vi forstår verden.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Johannes 1:1

Jens Bjørneboes dikt «Hør hvor det lyves» fra samlingen Den store by (1958) passer tematisk til hva vi skal nå snakke om. Hvordan media lyver til oss. Diktet, som da er fra 1958, viser oss at skepsis til journalistikk er ikke nytt. Noe vi skal returnere til senere. Men først må vi snakke om narrativ og hvordan formidling av nyheter og virkelighet alltid kommer i narrativ form.

Narrativ. Hva er det? Det er et fint ord for fortelling. I denne første delen skal vi snakke om begrepet narrativ. Vi ønsker å gi dere en bevissthet på hvordan hendelsesforløp blir formidlet. Dette kalles narrativ eller fortelling.

Vi assosierer fortelling eller narrativ med fiksjon.
En skrøne, en vits, et eventyr eller en myte.
Men fortelling eller narrativ er så mye mer enn det.

Det er måten vi forstår verden på.

Det jeg nå skal fortelle vill bli veldig filosofisk og veldig abstrakt, men forstår du dette vil du forstå mye.

Verktøyene jeg bruker, har sterke knyttinger til venstreliberale ideer. Likefull har dette sverdet to egg. Selv om de originalt var skapt for å finne patriarker og kapitalisme og bryte ned vår forståelse av godt, ondt, rett, feil, sømmelig og perverst. Så kan vi bruke det til å plukke ut hvordan små og store valg i tekst er med på å manipulere oss daglig.

Vi som mennesker forstår verden og virkeligheten via fortellinger. Hele tiden konverterer vi virkelighetens opplevelser og hendelser til et narrativ, via ord.

Når du gikk på butikken idag, og møtte en gammel venn du ikke hadde snakket med på flere år, og de erfaringer du fikk av det, er en fortelling. Et narrativ. En konvertering av virkeligheten til et perspektiv, da ditt, om hva som faktisk skjedde.

En kaotisk hendelse med mange detaljer blir redusert. Redigert. Forenklet. Historieforteller velger hva som er vesentlig. Var det vesentlig når det skjedde? Hvilket vær det var? Hvor i butikken man var? Hvor mange andre var i butikken? Hvilken butikk var det? Hvilken tid og dag var det? Var det musikk i butikken? Trolig ikke. For mye av dette vil bli sett på som uvesentlig og vil da bli fjernet fra historien, uten at forteller gjør beviste evalueringer på om det er viktig eller ei. Og ofte KAN det være uvesentlig, men ikke alltid.

Når man gjenforteller en hendelse, være det om du mimrer for deg selv, eller gir vitneforklaring til politi eller journalist, eller forteller hva som skjedde i helgen til kompiser, har du konvertert et hendelsesforløp til en historie, narrativ, fortelling.

De fleste av oss kan vel huske en TV-serie eller film hvor en politimann ber et vitne om å forklare hva som skjedde og ikke utelate noen detalj uansett hvor liten og uvesentlig. For politet kan vite hva som er viktig, mer enn vitne selv kan. Djevelen ligger i detaljene, som det sies.

En annen klisje som kan passe å nevne her er hvordan kvinner og menn forteller historier. Menn forteller en klar og kort historie, mens kvinner tar alle mulige svinger før de kommer til poenget. Det er likevel fascinerende å påpeke hvordan historier kan fortelles ulikt og hvordan vi allerede vet dette uten å tenke for mye på hva det faktisk innebærer. Vi må tenke mer på hva en fortelling er og hva det vil si å lage et narrativ.

Et narrativ eller fortelling er, ifølge Jostein Gripsrud, «en fremstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter». (s193)

Så alt av menneskelig formidling av forståelse kommer ifra ord iform av fortelling og fortelling har sine begrensninger.

I tillegg til dette er det ofte slik i historier at man har en god part og en ond part. En protagonist og en antagonist. Ofte er det her man reagerer på narrativet i nyhet og fakta journalistikk.

Vi aksepterer jo når vi er enig i at skurken er en skurk og helten er en helt. Men når vi ikke er enig i dette reagerer vi ofte på dette. Det er da narrativet kommer i fokus.

Hvis helten i historien er Jonas Gahr Støre, da vil de som støtter Jonas Gahr Støre like den fortellingen. Hvis derimot skurken er Jonas Gahr Støre da vil man fort kalle det «falske nyheter».

Er Donald Trump en helt eller en skurk i den daglige nyhets fortellingen? Listhaug? Klimabarna og Greta Tunberg? Folk i kommentarseksjonen på nett?

For at vi skal forstå verden, må man fortelle den via perspektiver og perspektivet dikterer hvem som vi skal heie på og hvem vi skal gå imot. Hvis ikke forstår vi ingenting. Men når journalister er objektive, eller prøver å fremstille seg som objektive må man være mer subtil på denne fremstillingen. Narrativet må dempes og da må vi forstå de enkelte elementene underliggende en fortelling. Ordene og symbolene som blir brukt. Hvem som forteller og på hvilken måte.

La oss ta den banale historien om å møte en kjent på butikken igjen. Å se hva som skjer når vi konverterer hendelsen til en historie.

Så du forteller meg om å møte noen på butikken. Vi kan anta at hendelsen skjedde faktisk. Det kan vi ta forgitt. Hvis ikke du som forteller er en lystløgner. Men vi får et perspektiv. Vi får DITT perspektiv. Vi lærer hendelsen slik DU opplevde den. Vi vet ikke hvordan den andre personen opplevde det. Så alle detaljer du deler i denne fortellingen er dine.

Hvis du sier at den gamle kompisen var glad, kan det være sant. Eller det kan være feil eller løgn. Ord må passe til forholdene. Vi er avhengig av at dine observasjon av den andre personen var rett. For alt vi som lyttere av fortelling vet, kunne personen være i dyp sorg etter tap, vurdere selvmord, osv uten at DU vet dette og kunne legge med den detaljen i fortellingen din.

Så alle fortellinger har et perspektiv. Det er alltid en person som forteller, selv om historien kan oppleves uten. Det er ALLTID noen som forteller om noe til noen. Og hvor nær sannheten historien er, er basert på fortellers ærlighet, intellekt, erfaring, kunnskap og selvinnsikt.

Så selv om en fortelling kan være rent oppspinn som Ringenes Herre og Harry Potter, kan også virkeligheten konverters til fortelling. Og virkeligheten kan KUN forståes og formidles via denne konverteringen. Det finnes ikke noen annen måte å vise hva som skjer på. Det må være en forteller, det må være et perspektiv, noe vil være med og noe vil bli utelatt basert på fortellers valg. Alltid.

Dette kan være nytt eller selvfølgelig for deg, men det dreier seg om å FORSTÅ. At alle nyheter, dokumentarer og daglige berettinger er gjenfortelling av virkeligheten og blir formet av fortelleren.

Vi forstår verden via fortelling. Så enkelt er det og likevel så merkelig å tenke på.

Jeg forteller deg nå om fortelling. Dette er MITT perspektiv. Du lytter, konverterer, lærer eller sperrer ute hva jeg prøver å formidle. Du er enten enig med meg, eller mener jeg forenkler eller gjør det for komplisert. Mangler detaljer, eller har med for mange. Uansett, er det jeg som forteller deg om noe i en historie.

For å forstå hva en historie faktisk er, og hva den faktisk formidler, må man vite litt om mange felt og mye kan bli sagt om alle disse feltene. Men poenget nå, er å gi noen begreper og knagger for å forstå delene.

En historie er bygd opp av ord eller tegn, og tegnlære er et felt som kalles semiotikk.

Semiotikk.

Semiotikk er tegnlære. Hvordan ord og symboler formidler budskap til oss.

Vi tar ofte disse symbolene forgitt. Vi tenker ikke over hvorfor f.eks ordet STEIN gir oss et bilde i hodet av en stein. Dette kalles metakognisjon. Å tenke på hvorfor vi tenker og hva det innebærer. Ordet STEIN gir oss bilder av en stein. Hvis man ikke har Aphantasia, vell og merke. Men det er en detalj som skaper distraksjon i vår historie nå. Fokuset er at ord representerer noe, men det representerer ikke ord.

Ord og tegn har et forhold til virkeligheten, er på en måte en del av virkeligheten, men er likefullt ikke en del av virkeligheten.

Symboler symboliserer. Henviser til, men er ikke.

Et kors representerer kristendommen. Referer til Jesus som dæde på et kors. Peker mot dette. Gir oss assosiasjoner til denne hendelsen.

Humanisme har dette symbolet. Hva representerer det? Hva peker det imot? Det kan tolkes som et menneskeeform og det kan være det. Jeg ser et menneske med et avkappet hode. Det gir meg assosiasjoner til den franske revolusjons drap av mange via guiljotin for idealene «frihet, likhet, brorskap». Men jeg tviler på at det er den egentlige symbolskapers intensjon.

Her kommer da kanskje de viktigste begrepene innenfor semiotikk. Denotasjon og konnotasjon.

Denotativt er den direkte mening. Happy Human symbolet til humanismen er et «glad menneske»

Konnotativ er den sekundære betydning eller våre assoiasjoner med symbolet eller ordet. At den representerer den Humanistiske bevegelse og er deres religiøse symbol. For ateister og bedrevitere representerer dette symbolet mye postivtm for meg er det et avkappet hode.

Noen par andre eksempler på dette så vi har forstått det ordentlig kan være ordet «ungdom».

Dennotativt betyr det unge mennesker.

Konnotativt f.eks i en nyhetsartikkel om «ungdom i masseslagsmål i Oslo» betyr det innvandrere fra 12 – 30 år.

Unge innvandrere kan godt være 40 år, hvis det passer de rette folk.

Så ord og symboler betyr noe. Hvordan vi skal forstå hva de betyr, må vi lære om semiotikk. Det er viktig. Uten ord, ingen mening. Ord er også makt. Ofte vil debatter kunne være om ord og begrepers definisjoner. Ekteskap og homofilt ekteskap f.eks Et det et EKTE-skap? Ord og symboler er viktig. Ikke ta dem forgitt. Lær mer om semiotikk.

Som du kanskje forstår, er det mye å forstå. La oss presse videre, det er mange andre deler av et narrativ.

Et narrativ formidles fra en person til en annen ,og det kalles kommunikasjon.

Kommunikasjon

Kommunikasjon kan man kommunisere mye om. Man starter gjerne med den enkle diagrammet

Sender – Budskap (tegn/symboler) – mottaker (fortolker/hermenutikk).

Men mye kan gå feil i alle de tre leddene der. Missforståelser og ikke minst bevisste missforståelser kan fort oppstå. Sender kan formidle ting dårlig, eller vi kan tolke ting på verst eller best mulig måte.

Når mottaker prøver å forstå det via fortolkning som er hermeneutikk.

Hermeneutikk

Vi kommer tilbake til hermeneutikk etterhvert. Det er verktøyene vi bruker for å forstå og analysere budskap og alle dets kompliserte variasjoner. Symbolene, valgene, måten vi forstår tekster, bilder, kunst og sakprosa på. Hva blir kommunisert og hvordan.

Tilslutt vill ofte en historie ha en agenda i sin videre formidling og da bør man også forstå retorikk.

Retorikk.

Retorikk,kort fortalt er delt opp i 3 typer.

Logos, Pathos og Ethos.

Logos er argumentasjon på logikk. En nær matematisk tilnærming til saker. 2+2=4. «Naturen har bare gitt mennekser to kjønn, ergo er det bare to kjønn», «En stein kan ikke flyte ergo er Mor Lille en stein» Dette vil kanskje noen kalle en maskuling retorikk. Gjerne kald, instrumental, kynisk, «Facts dont care about your feelings.»


Pathos er følelser. «Tenk på Barna!» (sympati) «I want you to panic» (frykt) Bilder av døde barn i strandkanter. Bilder av terrorister som sprenger noe opp. DØD med store bokstaver.

Man ønsker å appellere til folks følelser via bilder, musikk og slagord. Noen vil kanskje hevde dette er en feminin måte å argumentere på. Men det er pootent. Ha ingen illusjoner om noe annet.

«Facts dont care about your feelings»? Prøv «Feelings dont care about your facts.»

Ethos er når argument er basert på kraften i taler. Man opplever dette argumentet ofte når man tar kontrære meninger.

Saken er allerede opplyst og vedtatt av folk som vet bedre enn oss hva som er sannheten. Dette er den elitiske argument.

Forskning sier at du tar feil. De som har levd lenger enn deg vet adu du tar feil. Et bedre menneske enn deg sier at du tar feil. Det er ikke lov. Det er umoralsk. Hvis du ikke er enig vil du få straff.

Alt dette er Ethos argumenter.

Hver dag blir bombadert med historier, som er bygd opp av tegn, valgt av budbringer for å gi et narrativ/fortelling, som trolig vil formidle et perspektiv via retorikk som vi må fortolke med kunnskapen vi har om dette (hermeneutikk).

Og vi tenker sjeldent på det. Ikke før noe i historien skurrer. Ikke før perspektivet og retorikken og valg av ord oppleves rart iforhold til vår forståelse av verden.

Så hva jeg prøver her å fortelle deg, er at å forstå hva jeg prøver å fortelle deg, er ganske komplisert.

Alle de punktene jeg har snakket om fra narrativ til semiotikk til hermeneutikk til retorikk kunne fått egne videoer. Og jeg vil hevde at de med makt har forstått dette for lengst

«Trump er et rasshøl» vil noen nikke enig til og noen vil være uenig. Og de som er enig, vill ikke tenke noe mer på dette. Det er de som er uenig som vill begynne å tenke på hva det er som fortelles og hvorfor. Men vi alle forstår budskapet.

Vi alle forstår budskapet, men i denne serien skal vi gå litt i dybden av hva narrativ er, hva som fortelles, hvordan det fortelles og hva som formidles og hvorfor. Men det viktigste å forstå av del 1 er at en fortelling har mange deler, og jo mer du forstår om hva disse delene er, jo bedre vill du også kunne forstå hva det er.

Dette er en stein. Nei, det er ikke en stein. Det er ord. Det er bilder. Det er representasjoner. Det er perspektiver. Det er komplisert, men det er VIKTIG å forstå det. Fordi det er via narrativet vår virkelighet blir forstått og hvordan vår forståelse av virkeligheten formes.

En hver igjenfortelling av virkeligheten må gjøres via fortelling og fortelling går igjennom et menneskelig prisme som ofte vil forvrenge hendelsesforløp utifra sin ideologiske forståelse av verden.

Den observange vil trolig legge merke til at mye av vertkøyene, begrepene og littraturen denne delen er bygd på er venstrevridd og ironien er ikke oversett.

Faktumet er at venstresiden/progressive er de som har utviklet mest rundt dette, fordi de vet hvor viktig kunst og tekstproduksjon er for opinionsdannelsene.

Høyresiden er veldig stumpet på dette området. De tenker at så lenge «aksjonærer kan få sitt» så betyr det egentlig ikke hva slags brød og sirkus folk får. Det, helt til den dagen de mister hus og hjem fordi de abstrakte narrative har blitt veldig konkret og flokken står på utsiden av huset å uler.

Er du imot homofiles rettigheter? Hvem vil svare nei på det? Fordi spørsmålet og hele den narrative forståelsen RUNDT dette spørsmålet er definert av venstresiden. Svaret er det er IKKE noen homofiles rettigheter, bare menneskerettigheter. Alt annet er homofile særinteresser. Ved å si dette, så bestemmer DU vinkelen. Du tar grep om definisjonene. Du spiller ved dine egne regler, og ikke noen andres.

Narrativet er brutt og du krever at din virkelighet skal bli forstått.

——————………………………———————-…………………..

Ble dette for høytsvevende for bruk? Eller mener du dette var en viktig introduksjon til dette temaet? Har du noe å supplere? Skriv det gjerne under.

Ikke glem å abonner på TankeKrim og del TankeKrim med venner og uvenner, nær og fjern familie.