Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig? (Et forsvar av nasjonalisme og populisme).

Såååå…

Jeg har vært ærlig om at jeg ikke er veldig opptatt av historie før. Har ved flere anledninger påpekt hvor absurd jeg opplever det når folk leser store bøker om historiske hendelser.

Det finnes en bok som heter «Slaget om Stalingrad 1942 – 6. armés desperate kamp». Den er på 110 sider og forklarer «Et av de største og mest brutale slagene under andre verdenskrig skjedde i og rundt den russiske byen Stalingrad sent i 1942 og tidlig i 1943. Utfallet av slaget skulle gi Hitler et så stort nederlag at hans styrker aldri klarte å gjenvinne initiativet på fronten i øst.» Det er nok en bok som IKKE vil ligge under juletreet mitt i år.

Ei heller boken «Under krigen – Bind 1 : Vi må ikke falle«. Ja, de fleste bøker om historie er om annen verdenskrig. Ser ut til at folk bare elsker bøker om det. «Augustus» av John Williams om en av de romerske keiserene er heller ikke noe jeg sikler av å lese.

Jeg blir faktisk fascinert av folk som frivillig leser slikt. Bare å gjøre overfladisk research på disse typer bøker gjør meg søvnig.

Men historie er VIKTIG! Så jeg er glad noen har lidenskap, så kan det hende jeg kan sitte stille å lytte engang på hva de har lest, så slipper jeg å sette meg inn i det.

For det jeg undret meg over idag var: Har det noen gang vært folkeavstemming for en krig?

I de tusener på tusener av pop-historie bøker folk har lest har noen falt over en folkeavstemming om å gå til krig? Hvis nei, er ikke det fascinerende? Hvis ja, hva ble egentlig utfallet? Er folk villig til å stemme «ja» til krig? Hvilke type kriger? Hvem vil si ja til å ofre sitt liv, sin kjærestes liv, sine barns liv for en krig om hva?

Så idag vil jeg forsvare populisme og jeg vil forsvare nasjonalisme? Hvorfor? Temaet befalt meg på twitter. Jarl Wåge og jeg kom i snakk igjen og det inspirerte. Her er et lite bilde av starten på en lengre tankerekke fra meg til Wåge —>

Ide møter ide og man får ny ide. Hva Hegel kalte tese, antitese, syntese.

Jeg følte jeg lærte litt om noen med en annen politisk oppfattelse enn meg sin psykologi og rasjonalitet for å mene hva han mener og plutselig var jeg langt ned korridoren til tanke om ting igjen.

Fred er konformitet.

Melke EU Kua… for verdensfred 😉

Det ser ut til at mange som vil gi bort frihet og nasjonal selvråderett til de store globale krefter gjør det for «fred».

Og jeg kan forstå at det ligger en hvis logikk bak hvis man forenkler alle kriger til å være mellom land, og ikke mellom land, identitet (politiske, relgiøse eller etniske), økonomiske og makt motiverte grunner. Men da må man glemme konsepter som borgerkriger (krig innenfor lande grenser) og terrorisme.

Egentlig ville det ikke vært kriger i verden hvis man drepte alle som var uenig med en ideologi og en tankesett. Så endemålet for en hver totalitær utopi er jo kanskje fred?

La oss nevne med neste mest favoritt bok her: Brave New World. Det er en totalitær utopisk fremtid i en globalstat alla EU.

EU er jo en «kapitalistisk» globalistisk ideologi. Målet er å fjerne landegrenser og la «aksjonærer få sitt». Og det var vel egentlig hva som hadde skjedd i Brave New World også.

Imotsettning til i 1984 hvor endemålet var en maktovergripende totalitær stat, var Brave New World en fredelig fremtid hvor alle var enig om alt og ingen konflikter herjet og staten var nådig å lot folk tenke og si hva de ville, så lenge de tenkte og villet akkurat det samme.

De fikk sex og dop og jobbe og forbruke helt fritt, så lenge ingen ønsket noe annet enn å knulle, ruse seg, produsere og konsumere. Var det noen som tenkte «Er dette alt?» måtte man ruse seg mer og hjalp ikke det sendte verdensstaten dem til en øy for avvik. Kanskje dette er drømmen til Wåge og andre globalister?

Verdensfred via konformitet?

Verden ville blitt så mye bedre hvis alle sa det samme, tenkte det samme og ønsket det samme. Samfunn, identitet og stabilitet i harmoni. Man har en tendens til å tenkte at den globalistiske totalitære ideologi er lik 1984, men det er nok nyanser av Brave New World her også.

«Everyone belongs to everyone else» eller fokuser på hva du har mellom beina så de som vet best kan styre og stelle som de vill!

«Store Bror ser deg» skulle oppleves truende, men i Brave New World var det ikke noe behov for at Store Bror så deg, fordi du fikk det du skulle ha, og det var mat, ting, sex, jobb og rus. Med disse 5 elementene ville ikke folk gjøre opprør.

Og det er vel til en hvis grad hva vi ser skjer i vesten og Europa. Mange tenker «Er det ikke noe mer?» men de sier det ikke så høyt fordi det kommer nye mobiliser de kan kjøpe seg hvis de produserer litt mer. Kreditt og lån gjør alle millionærer og slaver samtidig. Det er fantastisk.

Produser og konsumer. EUs utopiske drøm.Ha fokuset på dine dyriske drifter så de som vet best kan gjøre hva de vill. Som de sa i «Brave New World» – «Everyone belongs to everyone else»

Men noen vill ha litt mer enn det. De er de egoistiske og grådige. De man kanskje kan kalle populister, eller ennå verre, NASJONALISTER!

De som tror at verden er litt mer enn å produsere, konsumere og spre kroppsvæske.

(Forsvaret av Populisme og Nasjonalisme)

When the individual feels, the community reels.»

– Brave New World

Har det som sagt vært folkeavstemming om noen krig? Jeg vil hevde nei, uten at jeg er ekspert på kriger. Populisme er definert veldig forskjellig, men for MEG er det, politikere skal følge folkets vilje.

Populisme, liker folk å kalle kun «en retorikk». Som om ikke ALLE ideologier kan reduseres til det. Populisme er en tanke om at en nasjons gang skal bestemmes av folket som bor i den nasjonen. Noen mener vi i Norge har dette via vårt demokrati, men det tviler jeg sterkt på.

Et nyord om du vill man ofte bruker om hva som skjer i Norge og andre land er «demokratur«. Altså en form for diktatur som later som man har demokrati.

Jeg legger ut noen TankeKrim Live bilder her nå. Litt for at de passer temaet, litt for å minne dere på at det er en TenkeTank prosjekt som heter det og som du burde høre på og dele med andre.

I Demokraturet har vi «fri presse» som skriver kun innenfor strammer rammer fra staten. Vi stemmer vært 4 år, men politikerene gjør hva de vill mens de har makt. Og det de vill, uavhengig av overfladiske forskjeller, er ofte det samme.

Populisme mener at folket skal bestemme. Det vil si at politikerene skal følge hva folket sier, IKKE omvendt. Når f.eks vi har folkeavstemming på EU og vi sier NEI, da skal vi ikke være medlem av EU. EØS er jo da en måte å overkjøre dette på, men «late som» vi fikk viljen vår.

Så populisme er ikke bare en retorikk, det er et ideelt ønske om at folket skal bestemme. Det er ganske så politisk nøytralt. Man har populister på høyresiden og venstre siden. «Tjen folket!» er et populistisk utsagn. Klimabrølet er populistisk også.

En vær folkebevegelse være det imot bompenger, eller oljeboring, er populistisk. Det er når folket sier at politikere skal følge deres vilje, ikke omvendt. De demokratiske løsningene er da direkte demokrati.

Direkte demokrati er når man har avstemming på spørsmål som vil påvirke nasjonen. Ting som burde være vanlig å stemme om er: 1) Grunnlovsendringer, 2) kommune/fylkesammeslåinger, 3) rasisme paragrafer og alle avgjørelser politikere gjør som vil påvirke folket på større måte.

Globalisme er på en måte som hva Ringnes gjorde for noen år siden. De kjøpte opp konkurrerende ølfabrikker også la dem ned. Ressultatet var at mangfoldet i øl ble borte. Mye øl med masse historie forsvant og målet var vel at ALT skulle bli ringnes.

Ringnes

Ved å fjerne grenser mellom land vil man overtid bare bli ringens øl. Alt blir det samme. Så er det det med krig og nasjonalisme. Sovjet ville bli en verdensstat, og vi hadde mye kriger med dem. Men det var kanskje de landa som IKKE ville kue seg sovjet som hadde skyld?

Men det kan stemme at hvis Sovjet vant eller EU vinner og alt blir en globalstat så vill kriger slutte. Og det kan stemme at 300 år etterpå vill alle konflikter slutte også. Når all mangfold er vekk og alt er bare en stor graut.

Men slik det er NÅ og vil være i all min tid her på jorden er at vi vill ha MYE konflikt. Kriminalitet vil øke grunnet manglende følelse av tilhørighet (anomi), folk vil føle seg berettiget, interessekonflikter om hvem og hva som skal dominere vil øke. Vi ser det stadig nå, hvordan minoriteter skriver tekster om majoriteten i Norge, som hadde retorikken vært motsatt ville det UMIDDELBART bli sett på som rasistisk. Og det er mye verre i USA.

Det som før var enkelt, blir nå sårt og betent. Før ble man sosialisert inn i et samfunn, men nå blir man dratt inn i et fragmentert samfunn. Resultatet er økte psykiske problemer. De uønskede tingene vi ser skje nå, vil øke, uten at jeg vil påpeke spesifikke ting.

Øvelsesoppgave:

Er populisme og nasjonalisme det som leder til krig? Bør man lobotomere alle mennesker som er uenig med oss, så vi kan oppleve fred i vår tid?

Kjør debatt!

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on desember 13, 2019, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: