Er feminisme et vestlig konsept? – En feministisk oppgave fra AndyAce83 arkivet.

Når man ser på tv, hører på radioen eller leser avisen, står det jevnlig om hvordan land utenfor Europa og USA har det verre enn oss her i vesten. De har ikke demokrati, de har dårlig råd, og de har dårlige kår. Jeg skal i denne oppgaven drøfte om likestilling og kvinnefrigjøring er et vestlig konsept, og svaret der er nei. Hvordan jeg kom fram til dette svaret, skal jeg komme tilbake til, men først bør jeg definere hva kvinnefrigjøring og likestilling er.

Frigjøring har hatt stor betydning i 1700-tallets Frankrike og den franske revolusjonen. Den franske revolusjonen var starten på en ideologisk bevegelse som spredte seg utover i vesten og ledet blant annet til den Amerikanske revolusjon, og har preget vår tid i FN erklæringen. Halsaa hevder i en artikkel at feminismen også fikk sin start i 1700-tallets Frankrike, da de ikke lenger ville finne seg i å være mindreverdige etter triumfen i 1789 (Halsaa, 1996 ,s152)

Likestilling er da målet til en kvinnefrigjøre i at kvinner ikke lenger skal være mindreverdig og diskriminert på grunn av kjønn. At man skal ha likest mulig fordeling av makt, innflytelse og ressurser mellom kvinner og menn (Teigen, 2006, s185).

Vi befinner oss ennå innenfor Europas grenser, så spørsmålet er; Hva kan vi se fra andre verdensdeler, utenfor vesten, hvor likestilling og kvinnefrigjøring er enten et ideal, praksis eller en kamp. I boken «Kjønnforskning» er det et kapittel om antropologiske og etnografiske studier om kjønnidentitet i andre kulturer med særlig vektlegging på undersøkelsene gjort av ei dame med navn Margaret Mead. Hun mente at kjønnsroller var kulturelt bestemte verdier og hun mente at hun fant svarene ved å studere tre stammekulturer på Ny-Guinea. Ved å se på Arapesh stammen mente hun at hun fant eksempler på en helt likestilt stamme. En stamme som ikke gjorde noen forskjell på maskuline og feminine verdier, men heller fokuserte på et felles mål som begge kjønnene tok del i (Lorentzen, 2006, s33-36).

Men i denne sammenhengen er likestilling vært en naturlig utvikling og ikke vært en kvinnefrigjørings del siden det ikke var noen kvinner å frigjøre.  I de fleste land, hvor slik naturlig likestilling ikke har funnet sted har man etter hvert tatt opp kampen om kvinnefrigjøring og likestilling. Problemet er at siden all den nye organiserte feministiske bevegelser utenfor vesten kan spores til den franske og siden vestlige feministiske tanken har mange sett på slike handlinger som vestlige.

Uma Narayan er ei dame fra India, som også har bodd i Uganda og senere USA, som har kjempet for kvinnefrigjøring og likestilling i sitt hjemland og har ofte derfor måtte tåle å høre at hun er imot sin egen kultur og prøver å vestliggjøre den tredje verden med sin feministiske kvinnekamp. Hun hevder likevel at hun ikke driver med en vestorientert feminisme og at hennes kvinnefrigjøringskamp har kommet av helt egne observasjoner fra barndommen. At hennes kompliserte forhold til sin mor og sin kultur har ikke kommet fra hennes opphold i USA, men heller ved å lytte på sin mors problemer og hennes families ønske om å gi henne en utdannelse. Som hun selv sier i sin tekst Contesting Cultures

”[…] for many Third world feminists consciousness is not a hot-house bloom  grown in the arid atmosphere of ”foreign” ideas, but has roots much closer to home.” (Narayan, 1997, s397). “Closer to home” for henne var som hun selv sier “I am arguing that my eventual feminist contestation of my culture have something to do with the cultureal dynamics of the family life that surroundet me as a child. […] [T]hat my mother’s pain too has rustled among the pages of all those books.” (Narayan, 1997, s370-372).

Så slik jeg har forstått Narayan er det vestlige feministiske bøker som har påpekt hvorfor & hvordan hennes hjemland må jobbe med kvinnefrigjøring, men hun følte helt siden hun var liten at problemene var der. Med andre ord, kvinnekampen var ikke et vestlig ideal så mye som den tredje verdensdels store behov.  Likevel møtes hun av mange, kvinner så vell som menn, at hun prøver å prakke vestlige verdier på sitt hjemland.

Hun sier så at hun har observert en tendens i sitt land til at man retorisk skiller mellom hva kulturen ser på som naturlig modernisering og den mer skumle vestliggjøringen. Tv er et utmerket medium for å spre skepsis for den vestlige verden uten frykt for at tven i seg selv er en skummel trussel for Indias kultur og en vestligjørings element (Narayan, 1997,s407).    

Denne misstroen til det vestlige har trolig en historisk sammenheng som strekker seg tilbake til koloniserings og den imperialistiske tiden hvor den hvite mannen hevdet seg over den tredje verden. Som motvekt hevdet Indere at deres kultur var best, men som Narayan sier ”The sound and fury of these ”my culture is better than your culture” conflicts […] often served to obscure the fact that woman were clearly second-class citizens in all these cultural contexts” (Narayan, 1997, s404).

Imperialismen var starten på globalisering, og globalisering har ledet til økt fattigdom blant enkelte kvinner i den tredje verden. Jeg har lest at 70% av alle fattige i verden har blitt kvinner (Kimmel,2001, s21), dette på grunn av at kjønn har blitt en viktig del av organiseringen i motstanden til globaliseringen i form av religiøse, etniske eller nasjonale termer. (Kimmel,2001,s25-26) Det er lite trolig at Narayan og andre feminister i den tredje verden ikke har sett dette og derfor latt seg inspirerer til å organisere. Uten om dette har den tredje verdens del helt andre problemer enn den vestlige når det kommer til kvinners problemer. Dette kommer ofte av at vestlig feminisme kan oppfattes som den hvite middelklasse feminisme.

Ei dame som har påpekt & kritisert den vestlige feminismen som for hvit er Bell Hooks som i sin tekst hevder at vestlig feminisme handler om ”housewifes bored with leisure, with the home, with children, with buying products, who wanted more out of life” og at det er ”white woman who dominate feminist discourse today”  (hooks & watkins, 2000,s1-3). Ønske om å komme vekk fra hus og unger kan virke ut for Hooks som en bagatell i forhold til hva hun som mørkhudet kvinne måtte oppleve som den sosiale gruppen som er ”lengst nede av noen andre grupper” (hooks & watkins, 2000, s16), med andre ord vestlig feminismes feil var at den var for vestlig. Hun følte at den hvite feminisme, som jeg vil hevde er den de fleste assosierer med den vestlige feminismen, var basert på at det var de hvite kvinnene som hadde ”oppfunnet” undertrykkelses begrepet og at de hvite kvinnene ikke kunne forstå at mange kvinner levde daglig i betydelig større undertrykkelse enn dem selve også ofte anskaffet sin egen bevissthet om at de var undertrykte helt uavhengig av disse hvite kvinnene (hooks & watkins, 2000, s11).

Så selv om motstandere av likestilling i den tredje verden og hvite middelklasse kvinner vil hevde at feminisme er et vestlig begrep, så må det ikke glemmes at undertrykkelse var der før teori dukket opp og behovet enkelte steder var og er trolig større enn andre. Når for eksempel Harriet Holter skriver i sin tekst ”Om kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og hersketeknikk” at ”I dag fremtrer både undertrykkelse i sin alminnelighet, og kvinneundertrykkelse ikke minst, mer tilslørt, vanskelig å gripe og forklare” (Holter, 1976, s3) snakker hun om helt andre problemer enn Uma Narayan. Harriet Holter snakker om en bevegelse fra direkte og synlig undertrykkelse til en indirekte og usynlig undertrykkelse i det vestlige system, men Uma Narayan ser ennå direkte undertrykkelse i form av konebrenning og tvangsekteskap (Narayan, 1996, 401) et problem mer typisk for India enn Vesten. Som hun selv sier

Issues that feminist groups in India have politically engaged with include problems of dowery-deaths and dowry related harassment of woman, police rape of woman in costody, issues relating to woman poverty, work and health, and issues of ecology and communalism that affects woman’s life” (Narayan, 1996, 401).

Så for å oppsummere vil jeg si at likestilling og kvinnefrigjøring er ikke vestlig konsepter like lite som konebrenning er Indiske konsepter. Rett er rett, og urettferdighet er urettferdighet uansett hvor i verden man er. Når vi ser at det finnes fullstendig likestilte kulturer i verden som naturlig har utviklet seg i den rettingen kan det ses på som et godt motargument mot at likestilling er rene vestlige konsepter. Når vi så leser teksten til Uma Narayan og ser at det er en retorisk forskjell mellom modernisering og vestliggjøring, og at enkelte undertrykningsformer er så grove og så klare er det lett for de fleste å se at likestilling i den tredje verden ikke er så mye et vestlig ideal, som en livsnødvendighet. Jeg nevnte også at en kritikk angående feminisme var at den ofte tok formen av å representere hovedsakelig den hvite middelklasse kvinnen og nevnte da hvordan feminisme utenfor vesten var dannet delevis på grunn av vestens rolle, men like vel tok sin egen form. Dette på grunn av at den «vestlige feminismen» ofte var rettet mot en hvit middel klasse kvinne og ikke kvinner av alle racer og klasser.

Litteratur liste

Bell, Hooks & Watkins, Gloria, 2000 «Black Women. Shaping Feminist Theory» fra Feminist Theory. From Margin to Center 2000, Bell, Hooks & Watkins, Gloria, Pluto Press

Halsaa, Beatrise, 1996, «Kap.7 Variasjon over et tema. Feminisme som teori», fra Holter, Harriet Hun og han. KJønn i forskning og politikk, pax forlag

Holter, Harriet, 1976, «Om Kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og  hersketeknikker», fra Kvinnekunnskap 0, Thordis, Støren (Red) & Wetlesem, Tone Schou, Gyldendal Norsk Forlag

Lorentzen, Jørgen, 2006 «Etnografiske fortellinger om kjønn», fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

Narayan, Uma, 1997 «Ch.23: Contesting Cultures – «Westernization», Respect for Cultures, and Third-World Feminists», fra The Second Wave. A reader in Feminist Theory, Nicholson, Linda (red.), Routledge

Teigen, Mari, 2006, ”Kjønn og politikk”, fra Kjønnsforskning –en grunnbok, Lorenzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke, Universitetsforlaget

 

Øvelsesoppgave:
Denne teksten var skrevet når jeg studerte feminisme på Blinderen. I hvor stor grad kan du se at AndyAce83 ikke er feminist når han skrev denne oppgaven? Hvis du opplever teksten til å ikke være anti-feministisk kan det da tenkes at det å være objektiv faktisk er mulig?

Reklamer

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on januar 31, 2018, in ??? and tagged , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: