Vi kan ikke la terroristen vinne!

«Vi kan ikke la terroristen vinne», sies det. Hvis vi gjør og reagerer slik og slik da vil terroristen vinne. Derfor kan vi ikke gjøre det. Vi kan ikke bli sinna, trist, frustrert, redd. Da vinner terroristen og vi kan ikke la terroristen vinne.

Jeg har noen triste nyheter til deg. Når en terrorist dreper 22 mennesker, mange av dem barn, på en konsert i Manchester. Da har terroristen allerede vunnet. Hva du enn gjør etterpå er uvesentlig. Han har vunnet.

Den eneste gangen jeg kan huske at en terrorist ikke har vunnet var 11 desember 2010 i Stockholm hvor en terrorist sprengte seg selv i luften da mobilen ringte. Ingen ble drept. Da tapte terroristen. Faktisk ble han en latterlig vits.

Men når en terrorist dreper noen har han vunnet. «Nei, nei», sier du sikkert, «Poenget med terror er å skape frykt.» Dette vet du fordi en kjedlig kar på NRK har sagt det gang på gang. Poenget med terror er ikke å skape frykt. Poenget med terror er å skade uskyldige mennesker. Frykt er bare en naturlig følge.

Tror du virkelig at når en kar sprenger seg selv i luften at han bryr seg om vi blir redde etterpå? Han er jo dau! Poenget er å skade oss. Skade de menneskene han ser like før han sprenger seg selv. Kanskje han biter seg selv i underleppen i en form for fryd i det han vet at disse menneskene han nå ser vil lide. Vil dø. Død, lidelse og skade er terrors mål. Det er hat og det er sinne mot mennesker han ikke vet hvem er, men som han hater likefullt.

Men vi skal ikke la terroristen vinne og prisen for dette er vår mennesklighet. Jeg har de siste 24 timene jobbet, men også sett på sosiale medier. Vi går i de samme klisjene. Noen har lagt ut et Manchester hjerte på sin facebook bilde. Jeg var så nære å stryke henne. Jeg orker ikke mer hudtynn tullball. Hvor er de ekte følelsene? Hvor er de?

Jeg har tenkt og jeg har grublet. Følt skam fordi Europa reagerer ikke som de burde. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Det jeg observerer er akkuratt det. 22 menesker er døde. Mange av dem barn. De skulle på konsert. Nå er de døde. Døde og kommer ikke tilbake. Uansett hvor mange Manchester hjerter man har. Hvor er de ekte følelsene? Hvor er hat, sorg og sinne?

De kan vi ikke vise, fordi… Da vinner terroristen. Vi kan ikke la han vinne. Selv om han allerede har vunnet. Jeg vil vise følelser. Jeg er sint! Ikke redd. Jeg er ikke redd fordi jeg føler nok engang at jeg og folk jeg er glad i ikke er i faresonen. Jeg bor ikke i Oslo. Jeg går ikke på konserter hvor mange møter opp. Mine venner gjør det heller ikke. Siste store konserten jeg var på var Bon Jovi. Noe sier meg at han ikke vil få et terror-angrep.

Men jeg er sint! Og tom. Og oppgitt. Og kvalm. Og trøtt… men det gnager. Bilder i hodet av blide mennesker. Far og datter kanskje? Bang! Død. Over. Terroristen vant. Og Europa har mistet sin sjel. Masse død sjokkerer ikke. Alt vi gjør er å le og flære.

Øvelsesoppgave:

Hvordan mener du at vi skal reagere når vi hører at 22 mennesker, den yngte 8 år, har blitt drept?

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on mai 24, 2017, in ???. Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. 1. Få innvandringen ned på 1920-tallsnivå. 2. alle som begår vold utvises.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: