Ungdommen nå til dags og Norge i kollaps.

«»Har du ikke faret før?« spurgte han.

»Nej. Men som jeg siger Dem, sæt mig til et Arbejde, og jeg skal gøre det.
Jeg er vant til noget af hvert.«
[…]
Så satte han mig til Arbejde . . . .

Ude i Fjorden retted jeg mig op engang, våd af Feber og Mathed, så indad
mod Land og sagde Farvel for denne Gang til Byen, til Kristiania, hvor
Vinduerne lyste så blankt fra alle Hjem.»
-Sult av Hamsun

Sugerøret lager den ekkle surkle lyden som sier «snart tom» ute i sjøen. Kan du høre? Oljeprisen synker (selv om vi har ikke akkurat fått mer av det. Trodde tilbud og etterspørsel dikterte at jo mindre det ble, jo dyrere blir det også. Og vi bruker da vel ikke mindre olje nå enn før?). I Stavanger er det koselig nå. Psykologer tjener nok bra. Samme gjør vel inkasso byråene.

Vi har blitt feite og late og tiltaksløse. Og nå begynner lommeboken å knipe også. Vi må jobbe til vi er 280 år ser det ut til for å få et godt liv etterpå. Norge er i kollaps. Og ungdommen nå til dags?

Håpløse.

Raddiser frir alltid til ungdom. De er de eneste dumme nok til å tro på det tullballet der.

Men la meg være politisk korrekt her. For jeg skal forsvare ungdommen litt. For akkuratt som en gammel raddis (jmf Gatas Parlament) ser jeg fortsatt håp i den gjengen med ungdom som sitter på ræva hele dagen og spiller WOW! Faktisk, ikke bare ser jeg håp i dem, jeg synes synd på dem og kan faktisk sympatisere med deres situasjon.

Jeg er i den alderen hvor jeg er for gammel til å være ung og for ung til å være gammel. Teknisk sett er jeg i oversiktet til generasjonen som nå kaster bort livene sine på drømmer de ikke kan realisere. «Noe med film», som de sier. De kidza som slutter på skolen for å bli rik på å spille Minecraft. Du vet, de VG skriver helte historier om… Når de lykkes.

De fullfører ikke skolegang i et samfunn som krever mer og mer kompetanse bare for å tørke seg i ræva. Snart må man ha en bachelor i film, og master i produkt design for å kunne jobbe på Shell. Men kidza skal bli berømte på å skrive rosablogg, lage læits plæi, film og dataspill. Men vi trenger ikke flere rosablogger. Det markede er mettet av anorektikere. Vi trenger ikke flere opinonerte drittunger som spiller spill. En svenske holder. Og film skal lages av de som er født i filmbransjen. Vi andre skal stå utenfor å kikke inn.

Vi trenger folk til å bli skitne på fingrene. Ut å fryse. Bygge hus, vei og båter. Vaske rompa til demente og servere børsmeglere fin champagne i Tigerstaden. Men ungdommen nå tildags? Nei, de sitter hjemme og lukter sin egen fis isteden for å gjøre drittjobber.

Glad sak?

Men her er en tanke om ting… Er det egentlig jobber til disse ubrukelige døgnikkene skulle de få ånden over seg da? «Utkonkurrerte 585 andre i kamp om Rimi-jobb», leser jeg i aftendassen engang. Noe av det samme leste jeg i lokal avisen min forleden.

Jeg husker jeg var arbeidsledig på andre år. Hadde Bachelor i Drømmefabrikk. Hadde sluttet i en vell betalt men «lavstatus jobb», for å prøve å realisere meg. Søkte på jobb på jobb. Fikk ikke svar. Leste artikkel på artikkel om arvekjendiser som hadde jobbet så hardt for å komme dit de var. Klokken gikk, men livet sto.

Jeg sa nonchalant til en kamerat: «Jeg kan da vel alltids få meg en jobb i butikk». Han spurte: «Kan du det?» og spørsmålet gav ekko i sjelen og angsten resonnerte øre-døvende. For nei, jeg kunne vel egentlig ikke det.

En av ulempene med den fantastiske globalisering og den demokratisk fremførte EØS avtalen er at jobber som krever lite kompetanse går til «nye nordmenn», polakkene og Svensker.

«Vi» (det vil si Frogner fruer, «gode» journalister og «satirikarar» som Are) ler av banan-svensker. Jeg håper de kveler på latteren, for to mørke sannheter ligger bak en slik «vittighet». 1) Det sender veldig feilaktig signaler om at noen jobber er så dårlig at Norsk ungdom kan ikke gjøre den og 2) det faktumet at vi har en haug med 20+ kidz som ikke har kompetanse eller noe på cv’en samtidig som Norge farer rett ut i fjorden den så elsker.

Glad sak?

«Hadde det ikke vært for innvandrere», sier naive PK folk, «så hadde det ikke vært taxier i Oslo». Til det må jeg spørre: Var det ikke drosjer i Oslo på 60 tallet? Kunne man ikke få seg tur på 80 tallet? Saken er at neger-arbeidet i Norge har bokstavelig talt blitt neger arbeid. Hvor moro må det være å være den eneste taxi sjåføren i Oslo som faktisk er etnisk Norsk?

På bygganlegg hører man at de snakker Polsk. Hvis det er noen Norske der er det trolig bare sjefene som passer på at polakkene sier de tjener mer enn de gjør. I restaurant bransjen er det bare svensker. Sykepleiere er også fra østblokkland der de trer sprøyta hard inn i armen min og sier det var min skyld da jeg trakk handen vekk i smerte.

«God politikk», som Grande sier, har skjøvet Norsk ungdom ut på siden. Ikke WOW. Ikke drømmene. De har ikke jobb, ikke fordi de ikke vil ha en jobb, men fordi de ikke kan få en. Og få må de få. Faktisk bør lavstatus jobber kastes etter dem. Kan det være noe mer krenkende enn å få avslag fra en jobb du ikke ville ha uansett?

Noe sier meg at de fleste ungdommer ville ha jobbet bra hadde de bare fått jobben uten frykt for avslag. Hadde jobben vært trygg og hyggelig. Med myk start. Vi blir fortalt direkte og indirekte at enkelte jobber er under vår verdighet. Vi må si at det eneste som er undermåls er å drive dank når du er frisk i kropp. Og da MENER JEG KROPP. For deprisjoner og nevroser kan ikke bare kurreres av piller, men av å komme seg litt ut i arbeid også.

Glad sak?

Det er ikke noe galt i å være drømmer. Drømmere kan få til store og spennende ting, men når alt man gjør er å drømme, så stagnerer mann. «Generasjon drøm» må ut i arbeid. De må bli forklart at de trenger en backøpp plan når de feiler. Greit. Drit i utdanning. Hvis du ikke vil bli ingeniør, lege eller sykepleier trenger ikke Norge ennå en bedreviter med papirer. Vi har nok blåruss og pappa gutter får alke jobbene der å. Ta gjerne et yrkesfag og drit i å studer Hamsuns virkemidler. Mat heller hjernen på fritiden. Lær et handverk. Lær av meg. Det tok meg 5-10 år før jeg innså dette.

Vi må lage et samfunn hvor folk skal få lov å være drømmere, men at vi også gir dem et nett slik at de ikke faller utenfor å blir tapere når drømmen blir sprengt av realiteter. Det er min mening at «ungdommen nå til dags» er ikke mer håpløs enn 68-erene. Faktisk er mange av dem smartere. Men de mangler tiltakslyst. En mangel man må klandre deres foreldre og media for.

«Jommen, jommen, da jeg var ung hadde jeg tre jobber og jeg klaget ikke». Slike tanker hjelper ikke. Å riste på hodet og si at de burde når de ikke gjør er like tiltaksløst som ungdommen selv er. Gi dem en jobb. Skaff den for dem. Gi dem ansvar og skryt når de så følger dette ansvaret. Så kan de spille WOW på fritiden og finne at det er morsommere å spille dataspill når man faktisk gjør andre ting i tillegg.

Øvelsesoppgave:
Søk på 10 lavstatus jobber og se hvor mange du fikk. Tenk deg så at du var en pubertal tennåring som tar seg nær av den minste avslag. Skriv et kåseri på nynorsk i Are Kalvø stil om det etterpå.

PS: Viste du at jeg også har laget Læts plais? Det er sant. Mine er ikke så poppis som Noobworks (hvem nå enn det er) og dennis og prebz (???). Men de er helt sikkert like bra. Sjekk dem ut! Her er en av de siste —>

————————————–

RATE SUBSCRIBE AND COMMENT!

Den er nesten like bra som denne–>