Det fascinerende med sorg perioder.

Så idag gikk jeg på butikken for å kjøpe meg et brød og litt nøkkeløst. Kanskje en flaske melk også? På vei inn, eller ut av butikken, så jeg kjentfolk. Hadde ikke snakket med dem på flere år, og de var ikke så interessert i å snakke med meg nå heller. Takk Gud!

I det korte øyeblikket av «hei», på vær vår vei, så så jeg at den ene hadde ikke hår på hodet. Den personen kikket ikke på meg engang i det jeg smilte fra øre til øre. Det var fint vær tross alt og jeg hadde ikke lagt merke til det engang. Jeg var i godt humør. Det har ikke vært så mye sol i år.

Øyeblikket gikk og min dumme hjerne begynte å kjerne. Kreft? Død? Så jeg rett? Var det henne? Burde jeg ringe å si noe? Vil det virke ut som om jeg er bekymret eller nyskjerrig?

Jeg er hva snille mennesker vil si er «følsom», og kyniske mennesker vil kalle «svak». Jeg lener mot «svak» selv, for å være ærlig. Det er mer til bry, enn til glede. Poenget er at jeg tok til tårene mens jeg gjorde klar mat. Ikke hylgrine, men kjente øynene begynte å bli rød og det sve litt. Det var mens jeg fantaserte over hva jeg skulle si hvis jeg tok til mot å tok kontakt. Noe alla «Jeg har alltid likt [vedkommende] og hvis jeg så rett var det veldig trist.» Det var da det begynte å svi litt i øynene.

Så for å distrahere meg selv går jeg på Dagblæh for å lese hva som er viktig…

skjfghdsjgh

«Derfor holdt flere norske medier munn om Marhta og Aris skilsmisse»

Kultur-marxisten og kunst-teoretikeren Bertolt Brecht kalte dette øyeblikket jeg snakker om nå for «verfremdungseffekt»Verfremdungseffekt er «besteht im Kern darin, dem Betrachter vertraute Dinge in einem neuen Licht erscheinen zu lassen und so Widersprüche in der Realität sichtbar zu machen und eine kritischere und bewusstere Wahrnehmung des Gezeigten zu ermöglichen.» Med andre ord at man via kunstens virkemidler observerer hva vi er vant med i et nytt lys. Det vi ser daglig, men ikke tenker tanker om ting rundt, fordi det er der daglig, får oppmerksomhet og fokus på grunn av at vi er fremmedgjort. Vi ser ting på nytt om du vill. Men da gjaldt det primært i kunsten.

Poenget er at når man opplever sorg så kan man se ting på nytt. Ting som vi ikke tenker over blir plutselig betydningsfullt. Jeg stiller meg undrende på: Hvorfor skal jeg gi en halv… KVART faen i at to folk jeg ikke bryr meg noe om skal skilles? 

Et annet eksempel som jeg tror jeg har delt før på Tanker om Ting mens som igjen gjør seg gjeldende nå er Utøya ofrene. Det året Anders gikk bananas, og skjøt en haug med ungdom, var også det året hvor jeg fikk en fysisk kollaps. Hele kroppen sa «Nå gidder jeg ikke mer» og hang seg opp. Måtte på sykehus og få pumpet alle mulige kjemikalier i kroppen for at jeg ikke skulle dø.

Jeg ligger på sykehuset og lider og alt jeg har av distraksjon er TV og alt jeg ser på TV er hvor kjipt Utøya ungdommen har det. Hva gjør vi for dem? Er det ikke trist for dem? Vi må høre mer på dem? Hvordan kan vi dylle med dem?

Og jeg tenker: Hvorfor skal jeg bry meg? Hvorfor er deres tragedie så mye større enn andres? Jeg tror et barn døde i naborommet til meg. Jeg vet ikke, men ei sykepleier gråt og det var hint i lufta. Fikk dessverre ikke dette bekreftet på «God morgen Norge». Det var ingen som snakket om denne jenta der. At hun døde av en sykdom alt for ung. Ikke et ord om henne. For folk dør på sykehus hele tiden. Trageider er på alle rom på sykehuset. Nok til å fylle Dagblæh opp dag for dag.

Men ingen gråt for denne jenta, uten om den sykepleieren. Og ingen gråt for meg, utenom de som brydde seg om meg. Men vi skal gråte for hva media mener vi skal gråte for. Vi skal gråte for Syrere, vi skal gråte for Martha og Ari. Vi skal gråte for Utøya offerene. Vi skal gråte for Stordalens kone. Vi skal gråte for alt mulig rart.

Men vi har disse øyeblikkene i livet, hvor vi blir fremmedgjort og jeg tror ikke jeg er den eneste som da tenker: HVORFOR SKAL JEG BRY MEG?

Øvelsesoppgave:

Skriv om din sorgreaksjon da du hørte at Märtha og Ari skulle skilles.

 

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on august 6, 2016, in ??? and tagged , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: