La oss snakke om pedofili.

Opinion is like a pendulum and obeys the same law. If it goes past the centre of gravity on one side, it must go a like distance on the other; and it is only after a certain time that it finds the true point at which it can remain at rest.

Arthur Schopenhauer

 

Såååååå….

eh…

Ja…

Hvor skal man starte hen? Pedofili. En av de mest destruktive av menneskelige pervasjoner. I fremtiden vil nok dette utsagnet bli sett på som hatefullt.

Vi kan vel starte med å etablere hva vi alle vet: Vi bor i en syk verden med syke mennesker. Og når man trodde verden ikke kunne bli sykere så faller man ennå lenger ned i kaninhullet.

Internett har gitt meg tilgang til syke menneskers syke tanker og jeg har innsett at vi faktisk må snakke om dette. Fordi det er noe i vinden. Hvis du lytter etter vil du høre det viskes. Noe er på vei. Pedofili skal bli normalisert.

Kristenkonservative mørkemenn har lenge sagt at aksepterer man homofili så vil det før eller siden bli snakk om å akseptere pedofili. Men det er bare paranoid hysteri. Noe Are kan le og flære av. Men igjen… Noe er i vinden. Det kommer og det kommer snart.

Kan du høre det?

Skal man se hvor ting går, må man se til Sverige. Det er landet pervertert til kjernen. Landet så fullt av råte at stanken flyr over til vårt land. Det er bare å frykte det som kommer. Känd pedofilledare invigde Pride kan man lese der. Selvfølgelig. Kjærlighet er kjærlighet og kropp er bare kropp. Og ingenting betyr noe. Det er ikke no rett og galt. Alt er fint. La oss le litt mer med Are. Han tar´e på kornet.

Må innrømmet at jeg ikke leste artikkelen jeg klarer det ikke. Jeg har pedofilofobi. Beklager, men jeg har. Jeg hater pedofili og tanken på det gjør meg forbanna. Når jeg ser på nyhetene og de snakker om «pedoringer» er tatt osv så kjenner jeg blir kvalm. Når disse jævla journalistene skal vise pc skjermer med uklare bilder av barneporno blir jeg forbanna. Bare tanken på hva som skjuler seg bak den det uklare bildet er nok og jeg forstår ikke hvorfor vi i det hele tatt trenger å se uklare bilder. Så ille er det. Ekte, ren pedofilofobi.

Så lytter vi på vinden igjen. Og jeg innser at det er strømninger i tiden. Pedofile vil ha aksept. De vil ha toleranse. De vil kanskje til og med ha frihet til å handle på det? Men det starter med at vi må akspetere dem. Salon.com har skrevet sak om dette: «I’m a pedophile, but not a monster».

Han skriver «I’m attracted to children but unwilling to act on it. Before judging me harshly, would you be willing to listen?»

NEEEEEEEEI! Jeg har pedofilofobi. Jeg ville ikke lytte. Jeg vil at du skal holde kjeft! Søk hjelp. Ferdig! Ikke noe mer om den saken. Dette er IKKE en sak vi skal drøfte fra alle sider! Toleranse må ha grenser. Vi kan ikke utforske dette!

Så kommer del 2: «I’m a pedophile, you’re the monsters: My week inside the vile right-wing hate machine» Ser du hva som skjedde der? Tok ikke lange tiden. Han vil tafse på unger, men de som er konservative er de virkelig slemme. Jeg har sitert før og jeg siterer igjen en av de få rollings stone sangene jeg liker;

Sympathy for the devil: «Just as every cop is a criminal and all the sinners saints.»

Det er slik man starter. Man må snu om på ting. Man må gjøre de slemme snille og de snille slemme. Man må bryte ned verdiene og erklære dem døde. Fra «steinalderen». Det er 2016. Hva betyr det når det er 2017? 2018? Vi må gå fremover! Vi må gå fremover til vi faller ut for klippen.

Vinden blåser og jeg er redd.

La oss derfor definere hva pedofili er først, så det er ingen tvil: Pedofili er voksen person tiltrukket til barn. Jeg vil ikke sette alder på dette. Som en tommelfinger regel er voksen de over 16 år og barn er de under 16 år. Men på det klareste er barn pre-pubertal.

Oh, Herre Gud, tenk at jeg må forklare dette. For det er bare et spørsmål om tid nå. Vi lever i en tid hvor homofili er «normalt», man kan være «født i feil kropp», dop er noe alle burde få tilgang til og kunne bruke, opp er ned og ned er opp. Da skulle det bare mangle at ikke nye pervasjoner vil også opp og frem. Bli akseptert, før normalisert.

Jeg er IKKE den typen som sidesetter homofile med pedofile. Men jeg ser seksualmoral som en akse hvor homofili må være litt tabubelagt for at ennå mer ytterliggående seksuelle drifter skal forbli totalt tabu. Jeg kaller dette min «buffer filosofi». Jeg kan komme tilbake til dette senere.

Jeg har allerede nevnt dette tidligere. Dagblæh har forfektet pedokultur før. I blogginnlegget «Dagblæ, sex og pedokultur» skrev jeg om Dagblæhs ønske om å bryte ned moralske grenser for kun å bryte ned moralske grenser. Lærere har unisex dursjing i skolen. Hvorfor? For å normalisere nakenhet. Det er de som synes dette er rart, som er de rare. Barn blir ikke spurt hva de mener å dusje gutter og jenter sammen. Kun de bedrevitende på topp.

Alt er gråtåke og ut av tåken kommer perversjonene. For hva er egentlig galt med… STOPP!!!!!!! STOP!!!! STOP!

Noen tabuer må vi fortsatt ha. Noen tanker om ting må ikke tenkes.

The pendulum of the mind alternates between sense and nonsense, not between right and wrong.

-Carl Jung (angitt)

 

Øvelsesoppgave:

Lytt på denne sangen og vent i spenning:

 

 

 

 

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on juli 14, 2016, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , . Bookmark the permalink. 2 kommentarer.

  1. Pedofili og homofili er stort sett samme sak. Legg merke til alle homotogene der de perverterte homsene leier små barn, oftest gutter, mens de flirer.

    Media og deres lakeier står og heier på mens homofili/pedofili blir normalisert og snart det eneste aksepterte grunnlaget for å unngå å bli møtt med hat fra venstreradikaliserte feminister.

    Mottoet deres er:»jasså er du en heterofil hvit mann, da kan ikke vi stole på deg»

    • *kremt*

      Den som spør skal få 😉 Da kommenterte du på hva jeg kanskje vil si er min mest kontroversielle innlegg så langt. Takk for det 😉 Et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde gått for langt 😉

      Det sagt…

      Jeg må vel være litt politisk korrekt her og påpeke at iallfall jeg skiller mellom homofili og pedofili. Selv om jeg er enig i at det er mye rart som går under homo-regnbuen, så i seg selv, ser jeg et klart skille mellom tafsing på likekjønnet og tafsing på barn.

      Det sagt, så ser jeg endel på Tumbleristas av Common Filth på Youtube og det er veldig mange mangfoldige perversioner i den homofile subkulturen som burde anerkjennes før man sier «kjærlighet er kjærlighet».

      Mitt poeng med dette innlegget er at prinsippene bak å akseptere homofili er ikke så ulikt og så langt vekk ifra pedofili. Som når han kvalme karen i P3 sier «Me trokje at det har noko å seie kem man elske» (det var under noe homo greier) så tenkte jeg alltid: «Hvor langt er du egentlig villig til å strekke det prinsippet?»

      Mer nylig så leste jeg nebbenose tenkeriet «Hei, Hareide! Var det ikke sånn at Jesus har kjærlighet for alle?«. Der igjen tar noen opp i kommentarseksjonen: «Hva er det egentlig skillet mellom pedofili og homofili når det kommer til aksept?» noe som blir møtt med «Det er jo bare selvfølgelig, du gale mennesker». Noe som ikke svarer på noe.

      Igjen, jeg har egentlig ikke noe imot homofili. Faktisk tror jeg verden hadde vært litt kjedeligere hadde vi ikke hatt dem. Men det er ikke noe å nekte for at homo-losjen har blitt veldig mektige. Nå skal de kunne gifte seg, få barn og leve et «normalt liv» selv om de ikke har «normale» drifter. Jeg var ikke veldig god i naturfag på skolen, men så vidt jeg vet kan ikke homofile få barn uansett hvor mye de holder på. Derfor mener jeg at de ikke skal få adoptere heller. Eller…

      Jeg tror faktisk at det er verre oppvekst miljø i livet enn å vokse opp i en «homofil familie». Barn som vokser opp i et rus miljø vil jeg si er verre. Barn som vokser opp med psykopater. Kanskje det til og med er bedre enn å vokse opp på barnehjem? Jeg vet ikke.

      Det som er kritikk verdig er at, som veldig mange andre ting i Norge, blir dette bare gjennomført fordi «kjærlighet er kjærlighet» og det er bare en «selvfølge». Hva med mangfoldet i den homofile subkulturen? Hva med et barn som blir oppdratt i en famile hvor de ikke vet om pappa er «mamma» imorgen? Eller om Pappa og Pappa skal bytte papper til helgen?

      Det er mye sant når du skriver «jasså er du en heterofil hvit mann, da kan ikke vi stole på deg». Vi er så opptatt av å normalisere det «unormale» at vi nesten viser forakt for det «normale».

      Jeg har aldri deltatt på noe pride greier. Men jeg har sett det på TV og tenkt: Er dette noe for et barn å vokse opp i? Mangfoldet er så ekstremt til tider og så opp i tryne på folk at man må bare rise på hodet.

      TL;DR: Det er en forskjell på å akseptere homofile og la seg rævkjøre av dem som Hareide m.m. vill.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: