Reaksjonsdannelse,tragedier og roseparader.

Sååå…

Noen ganger er jeg overrasket over at jeg fortsatt har venner. Forleden dag tok jeg opp roseparedene etter terroren i Norge 22 juli 2011. Jeg gneldret om at jeg syntes det var sykt at folk gikk i roseparader. Jeg fortalte med forakt når jeg husker folk sang «En himmel full av stjerner» med lukkede øyne. Føltes ut som om jeg så sektmedlemmer vente på UFOen. 

smiletroughadversaries

Her synger de «Barn av Regnbuen». Jeg syntes jeg så en sektisk tilnærming til det hele.

Det viste seg så at en av mine venner (kanskje begge, jeg spurte bare den ene) hadde vært i roseparade. Obs! Men det stoppet ikke meg. Jeg syntes og synes det var psykisk sykt å ta del i dette. Det er ikke normal reaksjon på en tragedie, mener jeg. Ikke at jeg kan si jeg er kompasset for normalitet, men det er noe ekkelt med å takle motgang for bra.

Dette er ikke første gang jeg tar opp dette i Tanker om Ting. Det er vel en av mine hovedtemaer, hvordan vi skal takle ting så «bra» bestandig. Hvordan vi tar psykisk syk oppførsel og later som om det er greit. Hvordan vi lyver til oss selv og andre til vi får vondt i hode.

Jeg skrev f.eks «Å le og flære mens båten synker«. Et innlegg om hvordan vi skal le og flære bestandig som en måte å bekrefte at vi har rett. «Så langt i 2016…» tar jeg opp hvordan moralister moraliserer uten å se elendigheten rett uti hagen sin. I«Klage #30: Sophie-Elise (Gi meg kraft og styrke).» klager jeg om at vi hører på ei psykisk syk selvskader og later som om hun er normal istedet for å be henne få seg selv innlagt som hun burde. I innlegget «Histrionik, sorg og diktanalyse» skriver jeg om hvordan folk skal takle sorg ved å skrive dikt istedet for å grave seg ned.  Kort sagt: Mange ganger har jeg prøvd å påpeke det psykisk syke i Norsk samfunn. Vi er perverse til tider og jeg blir kvalm. Men dette er ikke bare et Norsk, eller Nordisk problem. Det er Europeisk.

Det var f.eks et terrorangrep i Frankrike hvor en gutt var redd og faren trøstet han ved å si «Ja, de har pistoler, men vi har blomster og lys». En vakker ting å si til sin sønn. Men det er rart når barnet reagerer bedre på en tragedie enn de voksene. Vi skal føle mer. Vi skal ikke føle trøst i blomster og lys alene.

Så dagen etter vi diskuterte heftig (det vil si, jeg diskuterte heftig og de kikket rart på meg) gikk en terrorist bananas og skjøt og drepte 50 homofile. Jeg skrev på facebook:

«Sååå… 50 homofile ble skutt ned i USA. Det viktige spørsmålet blir da: Hvordan skal vi reaksjonsdanne dette? Rose eller regnbue parade? Og skal vi synge «Barn av Regnbuen» eller noe av Elton John? Vi skal jo ikke la hate vinne? Vel en kyniker vill jo si at hatet vant når 50 stykker er døde og vil ikke komme igjen uansett hvor mange parader vi går i. Men jeg er ikke kyniker.»

Til nå har jeg ikke fått noen «likes» på den. Rare greier. 

Til nå har jeg ikke lest noe «god takling» av hendelsen i Florida. Men jeg venter på det. Kanskje ikke i Norge, fordi tragedien er for fjern, men at man i USA gjør, og at Norsk presse skriver om at de gjorde en «lys og blomster» markering med litt «combaja my Lord» tralling.

Jeg har gjort mye narr av homofile i min blogg. Kalt dem skinkeryttere, og hånet deres kamp for å bli «normale». Men når det faktisk skjer noe jævlig med dem, så ser det ut til at det er jeg som reagerer sterkest på uretten. Jeg synes det er helt for jævlig at noen kan gå inn på en homobar og skyte 50 femiklatter med god hygene fordi de ikke liker at de kysser hverandre. Jeg blir forbanna! Jeg føler noe! Ikke redd, fordi jeg ville aldri bli sett levende i en homobar. Det var ikke MEG denne kødden ville drepe. På samme måte som det var ikke MEG Anders Behring Breivik ville drepe. Men jeg blir forbanna på at noen kan finne på å gjøre noe sånt med noen andre.  Og det er greit å bli forbanna!

Her kommer poenget mitt. Det er psykisk sykt å reagere på den måten det ser ut til at folk mener vi skal reagere på slike tragedier. Jeg vil hevde det er reaksjonsdannelse. Hva er reaksjonsdannelse? Vel la meg slå opp i det STORE MEDISINSKE LEKSIKON for deg også finner vi det ut:

«Reaksjonsdannelse, psykologisk forsvarsmekanisme der man erstatter egne følelser og væremåter med stikk motsatt væremåte.»

Er det et problem da? Ja. Det er et problem fordi det er å ikke anerkjenne hva vi faktisk føler. Det er å undertrykke det vi bør føle. Det er løgn og jeg tror de fleste av oss vet at det er løgn. Men hvem tror de at vi lyver til?

Jeg tror at roseparadene i Norge skulle lyve til Anders Behring Breivik. Vi skulle ikke la han skremme «oss». Det han sa og gjorde skulle ikke gå inn på oss. Det «onde», hvis man i PK Norge tillater oss å kalle noe»ondt» lenger, ikke skulle ta over «oss». Men som jeg skrev i mitt facebook innlegg, når 50 mennesker er døde… Eller 77 på 22 juli 2011… Så har kanskje det onde vunnet og vi burde kanskje anerkjenne det?

Mitt hovedproblem med det hele er at vi anerkjenner ikke realitetene. Folk er faktisk døde. Folk har blitt skutt, drept og har lidd. Hendelsen er reel og ingen rose-, regnbue eller hva faen parade vil få disse menneskene tilbake. Det er tapet av menneskeliv jeg vil at folk skal anerkjenne. Mennesker med muligheter, håp og drømmer er døde fordi noen andre hadde en «bedre ide». Jeg vil at folk skal få lov å bli forbanna! Føle sterke negative følelser som hat, sorg og sinne, istedet får vi dette sterile «takle det så bra» veggen av svada.

Det mest sunne reaksjonen på 22. juli var at en kar kastet en sko på Anders Behring Breivik. Alt annet var forstå-seg-på-ing og piss.

«Så hvordan ville du at vi skulle reagere da?», spurte en av vennene mine da vi diskuterte. Jeg husker ikke hva jeg svarte. Kanskje fordi jeg ikke har noe svar. Men jeg tror jeg nevnte ordet «mangfold». Jeg ville at vi skulle ha litt flere følelser enn «Ser ikke lenger monsteret Breivik, men mennesket» og «Jeg nekter å umenneskeliggjøre Behring Breivik. Da følger vi i hans fotspor». Det blir for apatisk, det blir for sterilt. Det blir for fremmedgjort fra virkeligheten.

Jeg ønsker ikke vold. Jeg ønsker ikke at folk skulle lynsje terroristen og henge han fra det høyeste tre. Når løpet var kjørt, fikk vi bestått. Men å kunne si «Fy faen, for et jævla rasshøl! Skulle ønske noen hadde skutt han der og da!» uten å føle skam. At vi som kultur aksepterte at onde gjerninger vil speile negativt også i oss. Fordi jeg vet at vi alle følte dette, selv om det sjeldent ble anerkjent etterpå.

Jeg opplever det usunt og jeg får vondt i hodet av all svadaen etter en tragedie. All moralisering, all fokus på mestring og så lite av de rene og ekte følelser. Vi viste mer hat overfor Morrissey når han sa noe «galt» enn vi viste til den som faktisk forårsaket noe galt. Dette har også et psykologisk begrep projisering. Store STORE MEDISINSKE LEKSIKON definerer projisering som: 

Innen psykologien brukes begrepet om en forsvarsmekanisme hvor en person for å beskytte eget selvbilde tilskriver (projiserer) egne uakseptable følelser eller konflikter (f.eks. aggresjon) til en annen person. Projeksjon er en sentral mekanisme ved paranoid psykose.

Som sagt: Noen ganger er jeg overrasket over at jeg fortsatt har venner. Slik som jeg tenker tanker om ting jeg kanskje ikke burde tenkt. Men jeg opplever det hele kvalmende og falskt. La oss bli sint. Det er sunt.

Øvelsesoppgave:

Er AndyAce83 helt på bærtur her igjen? Vær en lek-psykolog og si hva som feiler AndyAce83 som han var en lek-psykolog her.

 

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on juni 13, 2016, in Kvasi-intellektuell svada. Bookmark the permalink. 7 kommentarer.

  1. Sannheten er jo at LGBT miljøet nå vil gå sammen for å stemme på Hillary slik at de kan ta inn 500 000 til fra midtøsten, for å understreke at terroren hadde ingenting med religionen som ikke har noe å gjøre med seg selv.

  2. Dette er bra. Tenkte å ta en dårlig vits om homofili men lar det passere.

    Et bilde er jo som kjent best.

    http://pbs.twimg.com/media/Ck3NYaGW0AQh94h.jpg:large

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: